PSYKISK HELSE Psykisk time Lærer Bjørnar Bjørnstad ser ut over klasse 9B ved Stange ungdomsskole: – Hvordan kan vi gjøre annerledeshet til noe vanlig? Tekst: Håkon F. Høydal Fotograf: Hanne Tharaldsen Joakim Sveen (t.v.), Meta K. Kayser, Ida E. Syverinsen og Kristoffer Utby synes det er spennende å lære om hva som skjer i psyken. 50 B jørn Thore, du er ikke helt som vi vanligvis ser deg. Hvorfor går du i den genseren? spør lærer Bjørnar Bjørnstad. En av gutta bakerst i klassen går opp og stiller seg bak kateteret: – Fordi den er stygg. Fargen er stygg, sier Bjørn Thore Ottershagen. – Hva hadde skjedd om du hadde gått med den til vanlig? spør Bjørnstad. – Da hadde jeg blitt mobba. – Hadde du tatt deg nær av det? – Ja. Jeg ville nok gjort det, sier Bjørn Thore, som forteller at han har fått problemer for klær han har gått i. – Det var en gjeng som sa jeg så ut som en satanist. Og så dro dem til meg. – Hvordan gikk du kledd? – Jeg hadde svarte klær som det sto «Satan» på. Forebygge og mestre – Hvordan kan vi gjøre annerledeshet til noe vanlig, spør lærer Bjørnar Bjørnstad. I de tre neste dagene skal det handle om å være annerledes i klasse 9b ved Stange ungdomsskole. Skolen var en av de første som tok i bruk undervisningspakken «Alle har en psykisk helse». Den lærer ungdomsskoleelever om hva som er psykiske problemer, og hvor man kan søke hjelp. Undervisningsopplegget er laget av Rådet for psykisk helse, og er en del av sosial- og helsedirektoratets satsing på å skolere unge om psykisk helse. – Det er i ungdomsårene vi utvikler de mestringsstrategiene vi bruker resten av livet. Det er da vi lærer å håndtere livets vanskeligheter. Hvis vi klarer å etablere gode strategier i ungdomsårene, kan det forebygge psykiske problemer, og dessuten gjøre at de som får problemer, mestrer dem bedre, sier Hege Johnsen. Hun er rådgiver i Rådet for psykisk helse, og har vært prosjektleder i arbeidet med undervisningspakken. Det er ikke uten grunn at temaet for niende klasse er annerledeshet. – Niendeklassinger strever med en eksistensiell ensomhet. De ønsker både å høre til i en gruppe og å være spesielle, sier hun. Vondt i magen, stive og ømme muskler, hjertebank og panikkfølelse, svimmelhet og vondt i hodet er blant symptomene som beskrives. – Er det ikke en fare for at man sykeliggjør vanlige tilstander? – Dette er smertefulle livshendelser, ikke psykiske lidelser. Vi nevner dem for å vise at mange lidelser er i grenseland. Normal livssmerte skal ikke ses på som psykisk sykdom. Men det er viktig for ungdommene å vite at dette kan være symptomer, særlig hvis de har flere av dem over lengre tid, sier Johnsen. Akkurat som Idol-Kurt For å understreke annerledeshet-temaet ble alle i klasse 9b bedt om å ta på seg noe de ellers ikke ville gått med på skolen. – Dere, hva er Jokke i dag? spør lærer Bjørnstad. – Mora si! – Russer! – Det er mammas. Bestemor har strikket den, sier Joakim Sveeen og smiler. – Jokke er blant dem som tåler å høre litt, er du ikke? Det bør vi alle være. Kan dere ikke gå sånn dere er kledd nå, resten av dagen? foreslår Bjørnstad. Et unisont nei stopper det forslaget. – Men Anders har gått i dressen i hele dag. Er ikke det fint da? – Det ser dumt ut. Han skiller seg ut hvis bare han og ingen andre går i det, sier Adrian Lien Larson. – Jeg synes dressen er fin, jeg. Den er veldig behagelig å gå i, sier Anders Såstad og smiler. Det ringer ut. I friminuttet forteller Bjørnstad hva klassen gjorde før Puls ankom. – Vi snakket om å tore å skille seg ut. Det er jo dem det går best med i verden. Noen nevnte Kurt, for han kom jo nesten ikke videre i Idol. Nå er han verdensidolet. Hver enkelt må ta vare på sin særegenhet og tore å gå sin egen vei. Men en ting er å si det, noe annet å gjøre det, sier læreren. – Er det ikke en fare for at dere gjør annerledeshet til en sykdom ? – Det er jo det, men vi understreker at det er viktig å la folk få være annerledes. Hvis ikke blir det farlig. Han sukker litt: – Jeg burde hatt på meg noen sære klær, jeg også. Jeg prøvde å finne noe i går, men klarte det ikke. – Da bruker du den samme unnskyldningen som elevene. – Jeg gjør nok det. Hender i været Det ringer inn. Bjørnstad streker opp tre kolonner på tavlen: Vanlige tilstander, gråsoner, psykisk lidelse. 1 1. – Spiseforstyrrelser, er det sånn at du spiser til du kaster opp, spør Anders Såstad (t.h.). Joakim Sveen har lånt mors bestemorstrikkede lue til annerledesdagen. 2. Bjørn Thore Ottershagen er ikke helt som vanlig i dag. 2 Anders rekker en hånd i været. – Depresjon, er det psykisk lidelse? spør han. – Det er det, men ofte sier vi at vi er «deppa», og det er jo ikke det samme, sier Bjørnstad. – Nei, du tar ikke livet av deg for det, sier Sindre Bråten fra hjørnet sitt. – Hva kan vi gjøre med depresjon? spør læreren. Noen få hender i været: Familieråd, nevner en. Snakke med venner. Må man til lege? Nei, svarer de. – Jo, her må man til lege. Mange må også ta medisiner Hva med angst? Det er ikke det samme som å grue seg. – ADHD, sier Bjørnstad og skriver bokstavene i kolonnen for psykisk lidelse. – Da kan man bli fryktelig sint, og man må behandles med medikamenter og samtaler. Det er mer vanlig enn vi tror. Og vi kan gjøre mye for å lette hverdagen deres. Det gjelder å være gode kamerater. Schizofreni er verken enkelt å stave eller forstå. Først når læreren begynner å skrive i kolonnen for gråsonetilstander, blir elevene med. Fra å tulle og prate seg imellom, snakker de med ett åpent om problemene til seg og sine. 51 En følsom fase U 1 2 3 4 1. – Jeg har mange guttevenner som spør meg hvordan jeg har det. Jeg tror ikke det er noen stor forskjell på gutter og jenter, sier Meta Kristine Kayser. 2. Det er ikke trist alt som er psykisk, synes Sindre Bråten og Kristoffer Utby. 3. Joakim Sveen og Adrian Lien Larson følger godt med. 4. – Jeg er ikke så veldig nervøs av meg. Jeg har aldri gruet meg til framføringer, for jeg spiller trommer i et band, sier Kristoffer Utby. – Dårlig selvtillit! Har noen av dere hatt det? spør Bjørnstad. En finger i været midt i klassen. – Jeg har dårlig selvtillit. Jeg klarer ikke bestille mat på McDonald's. Jeg må alltid få andre til å bestille for meg. Jeg gruer meg til å prate med ukjente folk, sier Thomas Hals. Pause. – Hvordan kan vi hjelpe deg med det? spør Bjørnstad. – Nei… Det er vel noe jeg må jobbe – Folk kaller meg dum hele tiden, sier Silje Kjernli fra bakerste rad. – Men hva har jeg sagt til deg, Silje? sier Bjørnstad og lener seg på pulten hennes. Nicolas Sander ved siden av klapper Silje på ryggen. – Han sier at du er skikkelig intelligent! sier han. – Tror du de mener at du er virkelig dum? spør Bjørnstad. – Det fins mange ulike typer dum, da, vet du, dumma, sier Sindre fra hjørnet. «Vi er oppmerksom på at mye kan komme opp i løpet av disse timene, og vi er tilgjengelig hele tiden.» Tar det alvorlig – Vi er oppmerksom på at mye kan komme opp i løpet av disse timene, og vi er tilgjengelig hele tiden. Dersom vi trenger hjelp utenfra, har KJERSTI ANDERSEN, SOSIALLÆRER VED STANGE UNGDOMSSKOLE. vi helsesøster, Pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT) eller Barne- og ungdomsmed selv, svarer Thomas. psykiatrisk poliklinikk (BUP), sier – Vi kan oppmuntre deg, sier Kathrine Kjersti Andersen, sosiallærer ved Frenning Eliassen, og fortsetter: Stange ungdomsskole. Hun synes det – Jeg fikk bedre selvtillit da jeg begynte er positivt dersom undervisningen å spille fotball på barneskolen. i psykisk helse kan få flere ungdommer – Andre som har opplevd å ha dårlig til å søke hjelp raskere. selvtillit? – Hva hvis elevene avslører egne eller andres problemer som klassekameratene ikke vet fra før? – Jeg tror de fleste elevene tar dette seriøst. Det har ennå ikke skjedd at noen har brukt slike opplysninger mot hverandre, sier hun. Det samme mener Hege Johnsen i Rådet for psykisk helse. – Elevene forlanger at lærerne tar dem på alvor. Men det er viktig at det er klare spilleregler for samtalene, sier hun. Bortsett fra det som står i permen, er det foreløpig ikke et organisert kurstilbud for lærere som ønsker å bruke undervisningspakken. – På sikt skal det bli det. Hvis noen ønsker det, forsøker vi å hjelpe til med kursdager, men min erfaring er at det er lett for lærerne å ta materiellet i bruk på egen hånd. Evaluering viser at det er viktig for elevene at de får undervisning av en lærer de kjenner. Det er et personlig tema, og elevene føler seg tryggest når det formidles av en de er sammen med til daglig. – Er det meningen at elevene skal åpne seg og avsløre sine potensielle problemer i løpet av timene? – Vil normalisere sykdom Helen Christie, psykolog og direktør for Regionsenter for barne- og ungdomspsykiatri i Oslo, synes det er positivt å la elevene få lære om og snakke sammen om psykiske problemer. – Det er viktig at de har fora de føler de kan snakke åpent i, og det kan klassen være. Hvis det kommer opp her, er det sikkert også noe mange allerede vet. Men det er klart at lærerne må skoleres, slik at de vet hvordan de skal håndtere slike ting, ta det imot og normalisere det. De må vite hva de skal svare eleven 52 der og da, og etter timen, sier hun. – Undervisningspakken utføres av lærere som ikke har utdannelse i psykologi, er det trygt? – Jeg synes det. Vi er for redd for å snakke med unge om psykiske problemer, derfor hilser jeg tiltak som dette velkommen. Vi er så redd for å pirke borti ting, for at noe farlig skal skje. Man må ikke være spesialist for å snakke med ungdom. – Er det en fare for å sykeliggjøre vanlige opplevelser i puberteten med en slik undervisningspakke? – Det kan hende. Men det kan også være at man normaliserer psykiske problemer. Det er ålreit at man skjønner at psykiske lidelser er normale reaksjoner som er kommet ut av proporsjoner. Alle kan være deppa i perioder eller være på vakt i forhold til hva som blir sagt om seg, men man er ikke nødvendigvis deprimert eller paranoid av den grunn. Når du gjenkjenner reaksjonene i deg selv, kan det være med på å normalisere de syke, sier Christie. 5 6 7 5. – Folk kaller meg dum hele tiden, forteller Silje Kjernli når de snakker om dårlig selvtillit. 6. – Å være «deppa» er ikke det samme som depresjon, sier lærern. 7. – Soper! roper Anders Såstad til Joakim Sveen i det selvlagde stykket om en som ble mobbet fordi han var annerledes. – Nei. Alle som får undervisningspermen av oss blir innstendig anbefalt å gjøre dette til et samarbeid mellom helsesøster og lærere, for man må være forberedt på at slike ting kan komme opp. Det kan komme fram ting som ikke er psykisk sykdom, men som er alvorlig for eleven likevel. Når det gjør det i klasserommet, kommer det sjelden i en setting der det kan følges opp. Derfor må det fanges opp etterpå, sier Johnsen. Snakke om det, kanskje? Elevene i klasse 9b er godt fornøyd med å få bruke tre skoledager til å snakke om psyken. – Det er fint å få vite litt, og ikke bare om ting som er skumle. Psykisk helse dreier seg jo ikke bare om mobbing og sånn, men også selvtillit, sier Ida Ellinor Syverinsen. Hun mener media har mye av skylden for at mange tror psykiske problemer er noe farlig. – Hva gjør dere hvis dere føler dere deppa eller redde? – Da ringer jeg til ei venninne. Det hjelper, ikke bare fordi vi snakker om problemet, men fordi det å snakke om noe annet får tankene vekk fra det negative, sier Ida. – Det er nok en jenteting. Hadde en kompis sagt at han hadde psykiske problemer eller spiseforstyrrelser, hadde jeg nok gitt blanke. Det er ikke et sånt forhold du har til en kompis. Vi sparker fotball, vi, og driter i om han er smellfeit eller tynn, sier Kristoffer Utby. – Er det å snakke med hverandre en jentegreie? – Nei, jeg har mange guttevenner som spør meg hvordan jeg har det. Jeg tror ikke det er noen stor forskjell, sier Meta Kristine Kayser. Tilbake i klassen snakker de om søvnløshet. Det har mange opplevd. – Jeg så «Forbannelsen» på kino. Den ga meg søvnproblemer, sier Anders. Silje får ikke sove dagen før hun skal framføre noe for klassen. – Hvordan kan vi hjelpe henne med det? Stille, før en jente rekker opp hånden: – Si at hun kommer til å greie det? Ungdom og psykisk helse l Angst, depresjoner og spiseforstyrrelser er de vanligste psykiske lidelsene blant ungdom. l Gutter får oftere lidelser som opptrer tidlig (ADHD, adferdsforstyrrelser), mens jenters lidelser debuterer oftere i ungdomsårene (spiseforstyrrelser, depresjon). l Sosial- og helsedepar- tementet anslår at cirka 20 prosent av barn og unge får en lettere eller tyngre psykisk sykdom i løpet av oppveksten. l Mellom tre og fem prosent av guttene og åtte–ti prosent av jentene har søkt hjelp for psykiske plager det siste året, viser Folkehelsas ungdomsundersøkelser blant 15–16-åringer. l Helsedepartementet ba i fjor Folkehelseinstituttet å prioritere forskning omkring barn og unges psykiske helse. ngdomstiden er en tid med sterke følelser. Det er mye liv og glede, men også vonde og vanskelige dager. Alle som har vært unge, husker en tid med sterke og vanskelige følelser, og at det ofte var vanskelig å snakke om det. For de som sliter over tid, blir det ofte enda vanskeligere å si fra. Følelsen av å være alene og annerledes kommer raskt. Jeg har møtt mange ungdommer som ikke har klart å si fra at de har det vanskelig. Årsakene er mange – de har tatt hensyn til foreldrene sine, de tror de skal ha det slik og at det er en straff fordi de ikke er gode nok. Å ha det vanskelig over tid, kan dessverre bli til vedvarende psykiske plager, som spiseforstyrrelser, selvmordstanker, eller rusmisbruk. Derfor er det så viktig at ungdom lærer hva psykiske plager er, og hva som er faresignaler, slik at man kan snakke med noen eller søke hjelp. Ungdom vil ikke ha råd fra foreldrene sine. Derfor må andre være klar til å ta imot dem. Skolen er ett sted, men det bør skje på mange måter. Ungdom henter informasjon fra forskjellige steder, og har ulik tillit til hvem de vil snakke med. De unge er framtiden. Det sier seg selv at tidlig behandling gir bedre resultater enn om man venter for lenge. Derfor kjære, unge mennesker: Ikke nøl med å snakke med noen om det du sliter med, uansett hvor teit du synes det er. Bare det kan være nok til at det blir bedre. Og du som har en venn som sliter: Ikke vær redd for å ta det opp med ham eller henne. Ann Ferden, Psykiater (KILDER: HELEN CHRISTIE, NASJONALT FOLKEHELSEINSTITUTT, HELSE- OG SOSIALDEPARTEMENTET, RÅDET FOR PSYKISK HELSE.) A