Hvem er dere? Først litt om egen bakgrunn,- personlig & yrkesmessig... Deretter skal jeg prøve å si noe fornuftig om det gode samspill mellom voksne og barn... 1 Noenlunde slik har jeg tenkt meg gangen i det hele... Vanskelig å spå hvor jeg lander i forhold til tid, men Del 2 er for meg kanskje den viktigste delen... Jeg har legt mest vekt på de yngste barna, dvs de som er under tre år. Det er fordi at det er denne aldersgruppen som har fosset inn i barnehagene de siste årene og disse minste fortjener høy grad av oppmerksomhet... 2 Jeg er så heldig at jeg har hatt en far som gjennom hele oppveksten var en nær og tydelig person som jeg beundret og følte meg elsket av... Han hadde svært gode relasjonelle egenskaper,- jeg følte meg SETT og FORSTÅTT... Han var en far som viste omsorg og forstod seg på barn (mennesker). 3 Min far var spilte bestandig trekkspill og han hadde en utrolig varm og vakker sangstemme... Hans musikkinteresse smittet også over på oss barna... 4 Disse to er uten tvil de beste og mest ekte musikkformidlere for barn i alle fall jeg har opplevd... Kouame sier noe veldig riktig og viktig : ”Det jeg har lært av improvisasjon, har jeg lært i musikalske møter med barn. De gir umiddelbar respons. Og de vil ha kvalitet. Hvis de ikke får noe ut av det du gjør, viser de det med en gang. De gidder ikke å være med lenger. Som musiker må du være veldig oppmerksom og være klar til å legge om straks du merker at de kjeder seg. Samtidig er responsen varm og overveldende når det går bra. Det er sterkt og veldig utviklende.” Terje Isungset sier: ” Alle kan lage musikk...Ja, selvsagt kan ikke alle spille sonater fra 17. århundre på filoin, men alle kan klare å skape sin egen musikk eller klangverden om du vil”. På spørsmål fra meg om hvordan han greier å skape slik god kontakt med små barn uten tidligere erfaring, svarer han; ”Ja. Du veit. Det gjeld berre å finna detta punktet...” og om improvisasjon;- eg forbereder meg aldri til ein konsert... (mer om samarbeidet med ham senere under MAGISKE musikkstunder...) (SANGEN er dog det viktigste musikalske uttrykket for de mindre barna!.-og da gjerne helst moren sin stemme... Likevel er klangutforsking ikke å forakte...) 5 Vel, vel... En liten overdrivelse, kanskje... Ser dere det store bildet av meg og det lille bildet av Keith Richard fra The Rolling Stones i et skandaleoppslag fra en engelsk avis sommeren 1967? Ja, jeg spilte altså Tuba i skolemusikken... (Nå spiller jeg Tuba for småbarna i barnehagen) Siden ble det mest gitar, fløyter, djembe & korsang... Men kun på et brukbart amatørnivå! Drømte imidlertid om å bli musiker, musikkpedagog eller musikkterapeut... Det ble jeg da aldri, men har alltid brukt mye musikk i barnehagen opp gjennom årene. Gikk forøvrig på musikklinje ved Folkehøyskolen Akademiet i Rauland i ungdommen og hadde musikk som halvårs- enhet på Eik lærerhøyskole. 6 Lang erfaringsbasert kunnskap fra praksisfeltet mao... Mange veier til kunnskap... Spørsmålet er om man evner å fornye seg og reflektere over det man driver med over så lang tid...? 7 Mest erfaring med de over 3 år, men etterhvert også med de minste... (Åpen barnehage for fedre + 90 småbarn i Ytrebygda barnehage og musikkstunder der...) 8 Tja? Hvorfor?? Jo, det vet jeg da godt! Jeg ble bare forhekset og dypt fascinert av alt det magiske som omgir det enkelte barn i form av humor, livsglede, Åpenhet.ærlighet, undring. rart nyskapende språk og filosofiske utsagn... Arbeidet gir meg fortsatt mye energi og dyp glede! Jeg oppdaget at dess mer jeg gav av det som var ”meg sjøl”, dess mer fikk jeg tilbake i form av hengivenhet og vennlighet fra barna! Og dessuten fikk jeg gjennom årene bli kjent med en rekke flotte og kreative voksne mennesker blant barnehagefolk! (Hval gård i 16 år) Indremotivert personlighet som liker ”å gi jernet”... Og så gikk bare årene... 9 Som nevnt tidlegere: Mye av fokuset mitt kommer til å ligge på de yngste barna i barnehagen ettersom det er denne aldersgruppen som fosser inn i barnehagene for tiden... (nytt og dristig eksperiment...) Føler meg ubekvem med begge disse ytterpunktene i synet på barn... (”tomt kar” VS ”Kompetente”) Og vedrørende moteordet ”barns medvirkning”; En god pedagog har vel alltid latt barn medvirke, tenker jeg da... Barns medvirkning kan lett mistolkes i retning total frihet til å velge og ”liksomdemokrati” som gjør barnet utrygt... 10 Dette siste er meget alvorlig! 11 Forskjell på barns selvfølelse og selvtillit!!! Det er altså forskjell på Selvbilde og selvtillit!!! Selvbilde er grunnmuren. Den bør ha færrest mulig løse steiner... Opplevd egenverdi er kanskje et bedre uttrykk enn selvbilde... God selvtillit kan man ha på noen områder, men dårlig selvtillit på andre... Selvfølelsen derimot, er mer bastant mot ytre forandringer og grunnlegges i den tidlige barndom... (Vel, det er selvsagt mulig å bruke litt tyntflytende mørtel for å få på plass løse steiner som aldri har ligget fast eller har løsnet underveis etter års forvitring,-men grunnmurer bør bygges grundig og mest mulig solid fra starten...) 12 Viktig å svare på barnets initiativ til nonverbal turtaking som lek og ”forøvelse” til den gode språklige dialogen (som en PING PONG LEK før språket er på plass...) Viktig å gi respons på lek & samhandling generelt... 13 • ORION-kriteriene for god kommunikasjon (Rye 1993): 14 Det finnes nemlig en hel haug av unyttig taus kunnskap også... (manglende refleksjonsevne/kontakt med seg selv) 15 Det siste er bare så utrolig viktig!!! Derfor er det ikke nok å bare være ”en barnehage som alle andre”, men tvertimot stå for noe, være profilert og forankret i noe... (ha et ståsted) På den måten,- altså ved å være profilert,. Tiltrekker man seg også interessant og dyktig personale som har indre verdier, mål og visjoner virkelig vil oppnå noe! 16 En må noen ganger kaste seg ut på ”70 favners dyp” foran barn og personale! En er nødt til å ta sjanser for å kunne skape ekte nærvær og oppnå høy kvalitet i samspillet! 17 Det siste må man gjøre når man jobber med små barn... En blir uansett avslørt! Av hvem? Av barna!!! Falskhet og uegentlig tilstedeværelse skader dessuten deres utvikling!!! 18 Dette siste står øyensynlig i konflikt med budet om å tørre å ta noen sjanser, men trygge personer med en del fartstid og mange triks på ”harddiscen”, våger fordi summen av tidlige seire er litt større enn summen av nederlag & fiasko- følelser.. 19 Emosjonell utrygghet preger ofte nybegynneren som da velger å kjøre ”safe” (pedantisk pedagogikk). Etterhvert er det mulig å utvikle seg og ta egne ekte følelser på alvor i rollen som pedagog... 20 Det høyeste nivå er det kanskje få som når, fordi de slutter for tidlig eller samler på nederlag isteden for seire fra nivåene før... Først på nivå 5 er man HEL og i kontakt med alle lagene i seg, emosjonelt og intuitivt såvel som reflekssonsmessig... Jeg tenker at dere som skal ut å veilede barnehagepersonale innen musikkfaget, bør være ærlig observant i forhold til hvem dere skal veilede og hvilket ”nivå” de befinner seg på! Det første som er påkrevd av dere er en viss evne til lydhørhet og interesse for å lodde hvor den enkelte i personalet dere skal veilede befinner seg! Sagt på en annen måte: Det er ikke siikkert nybegynneren starter på nivå 1,- og det er slettes ikke sikkert at den som har jobbet i flere titalls år har forlatt nivå 1... 21 Dette er subtilt og vanskelig å ”sette på formel”... 22 Viktig å bruke mye humor, leke og tøyse på surrealistisk vis! Barn liker at man noen ganger snur ting og fenomener 180 grader rundt! Og det er sundt for hjernen å vri på ting som fornuften sier er fastlåst! Men, barn (som voksne) trenger også seriøst alvor iblant! 23 Det er også tabu at en ler ”over hodet på dem” ...(voksne som er seg selv nok og har det gøy med hverandre uten å involvere barna...) 24 Barna er viktigst og har førsteretten til oppmerksomhet, men voksne er også små barn inni seg og liker å bli sett og tatt på alvor! Gi passende ansvarsoppgaver i forhold til evner og vilje, men sørg alltid for at det er noe å strekke seg etter... Alle ønsker dypest sett å utvikle seg både faglig og personlig! 25 Gjentagelser med passe grad av variasjon: Men barn søker også stadig nye utfordringer og opplevelser. Selv om gjentagelser vekker glede, må det også være en utvikling eller endring som gir opplevelsen nye dimensjoner. (s. 61 i: Leif Hernes, Ellen Os, Ivar Selmer- Olsen. (Cappelen ,Akademisk forlag, 2010: Med kjærlighet til publikum - kunst for barn under tre år) 26 Der voksne er hjertelig og ekte tilstede oppstår slike følelsesuttrykk barna imellom rett som det er!!! 27