Pluss
25
Lørdag 29. mai 2010
HELGEMAGASIN
Helt på jordet
Jordene til
Hans Ellef Wettre (63)
er gull verdt. Bare ikke
som dyrket mark.
Pluss har pløyd Asker og
Bærum på jakt etter bønder
og fiskere. /28
Ikke bare ball
Bustehuet Erlend Mamelund
Rå idyll på Gullhella
Trendy husmannsplass
Gutten i Stikka på Foodgarage
/37
/35
Foto: karl Braanaas
Kulinarisk P-plass /40
28
pluss
Lørdag 29. mai 2010
• Under én prosent i primærnæringer • Finnes det ingen fisker? • Hva om vi må fø oss selv?
Åker ut
Nesten ingen lever
av naturen lenger.
Gjør det noe?
Elin Reffhaug Craig, Sidsel Hvaal
og Karl Braanaas (foto)
M
ellom Blakstadmarka og Spirabukta, nærmere
Konglungen, ligger ett av de største jordbrukslandskaper som fortsatt er i aktiv bruk i Asker. Her, på
en liten høyde, ligger Søndre Vettre gård.
Hans Ellef Wettre (63) klyver inn i traktoren som står
parkert bak låven. Han skal kjøre bort til det ene jordet for
å harve. Fra slutten av april til uken rundt 17. mai er den
mest hektiske periodene på gården. Det er våronn.
Det brummer kraftig idet motoren starter.
– Akkurat nå driver vi med daglig ettersyn, for nå er
det små marginer som teller. Vi følger med på ugressituasjonen og skadedyr. Prøver å være på forskudd, sier
Wettre.
Dette har han gjort siden 1970-tallet, da han hang i buksebeina på faren sin. Jobben har forandret seg mye siden
den gang. Kornproduksjonen er mye mer intensiv nå enn
da man faktisk tjente gode penger på å dyrke korn.
ERFAREN KORNBONDE: Hans Ellef Wettre (63) overtok gården i 1982 etter faren sin. Da hadde han allerede lang erfaring, og overtok maskinparken på 1970-tallet. Det betydde at
Lørdag 29. mai 2010
pluss
KAFÉEIER: Nes-
– Man tjener ikke gode penger nå?
– Nei, man tjener ikke gode penger nå, slår kornbonden fast.
ten ingen bønder i
Norge kan leve av
bare å være bonde.
På Søndre Vettre
gård åpnet de for
3 år siden kafeen
«Himmelblå» i fjøset.
På den tiden har
de gått fra å ha to
ansatte til 10.
En gang var Asker og Bærum viktige jordbrukskommuner. Tidlig på 1600-tallet fantes 80 gårdsbruk bare i
Asker. På 1700-tallet var det bøndene som overtok gårdene. Tidligere var det borgerne som hadde eid gårdene,
men nå ble stadig flere bønder selveiere. Årsaken var ikke
at bøndene plutselig hadde fått større økonomisk evne til
kjøp av gård. Det var borgerne som ville selge, og det var
forholdsvis velstående leilendinger som nå ble selveiere.
I dag er det ikke mange som kan leve av å være bonde.
Når vi regner ut hvor stor andel av arbeidsstyrken i våre
kommuner som fortsatt jobber i primærnæringene – det
vil si jordbruk, fiske og skogbruk, altså de næringene som
fremstiller råvarer – havner Asker og Bærum nesten helt
nederst på listen.
Av 430 kommuner kommer vi på henholdsvis 415. og
425. plass. I Asker er 0,7 prosent i primærnæringer, i
Bærum 0,5 prosent.
Byen har innhentet oss.
Hans Ellef Wettre står på terrassen ved hovedhuset og skuer utover deler av Konglungen og Oslofjorden.
I 1982 overtok han formelt gården etter faren sin, men
hadde allerede da lang erfaring. Selv om han aldri ble
presset til å ta over gården, var det en enkel beslutning å
fatte. Hans Ellef Wettre er bonde i sjela.
– Dette er et takknemlig yrke: Du kan snu deg hver dag
og se noe bak deg, det har blitt tromla eller harva eller hva
som helst. I motsetning til på kontoret. Der kan jeg sitte
en hel dag uten at jeg klarer å utrette noe synlig.
For Hans Ellef Wettre tilbringer en del tid på kontoret,
og jobber med prosjekter for Norges Bondelag. Svært få
han slapp den investeringen når det ble hans tur til å overta.
29
bønder kan drive jordbruk uten biinntekter. På Søndre
Vettre gård har de kafeen «Himmelblaa». I underetasjen
på låven selges det nå focaccia og stearinlys, caffe latte
og tunikaer.
– Man må rett og slett ha flere bein å stå på, og man må
ta i bruk alle ressurser man har, sier Hans Ellef Wettre.
Butikken og kafeen på Søndre Vettre har eksistert i tre
år, og utvides stadig. Et yrende liv og fulle kafébord, tyder
på at tilbudet er populært for askerbøringene.
– Dette blir vår måte å overleve på, jeg ser ikke noen
annen mulighet. Men det skal gå seg til litt, det gjør seg
ikke selv, innrømmer Wettre om «Himmelblaa».
Mens andre bønder lever godt av å skille ut tomter, er ikke
dette et alternativ for Hans Ellef Wettre.
«Den dagen vi selger tomter har vi et psykisk problem,»
sa han til Budstikka for ni år siden. Det synet har ikke
endret seg med årene. Kornbonden peker nedover skråningen mot husene som ligger lengst ned mot fjorden. Disse
solgte bestefaren hans for mange år siden til feriegjester.
Nå er de helårsboliger, verdt enorme summer.

pluss
30

Lørdag 29. mai 2010
Åker ut
Bærum kun på traktortoppen
■■ 28.214 personer er sysselsatt i Asker kommune. Av disse er 198 (0,7 prosent) sysselsatt i
jordbruk, skogbruk eller fiske.
■■ 57.680 personer er sysselsatt i Bærum kommune. Av disse er 288 (0,5 prosent) sysselsatt i
jordbruk, skogbruk eller fiske.
■■ Det er mindre enn landsgjennomsnittet. 3,1
prosent av befolkningen i Norge sysselsettes i
jordbruk, skogbruk eller fiske.
■■ Kommunen med aller høyest andel primærnæring (39 prosent) er Leka kommune i
Nord-Trøndelag. Det vil si 117 av totalt 297
arbeidende innbyggere.
■■ I år 1900 arbeidet henholdsvis 43,5 og 31,6
prosent av de yrkesaktive i Asker og Bærum
innenfor primærnæringene. I løpet av de påfølgende tiårene falt denne andelen raskt – i
Bærum har denne gruppen mer enn halvert seg
fra 1900 til 1920.
■■ I dag er Asker og Bærum er blant kommunene
som driver desidert minst jordbruk, skogbruk
og fiske i forhold til vår store befolkning. Blant
totalt 430 kommuner havner Asker på 415.
plass og Bærum på 425. plass. JSF er altså en
lettvekter sett innad i våre kommuner.
■■ Men fordi kommunene våre er så folkerike, er
det faktisk ganske mange bønder i Asker og
Bærum. 364 norske kommuner har faktisk færre
bønder, fiskere og skogbrukere enn Bærum!
286 kommuner har færre bønder, fiskere og
skogbrukere enn Asker.
■■ De nedadgående trendene er de samme når vi
ser hele Norge under ett. Ifølge statistikk frigitt
denne uken er fiskerflåten i Norge redusert fra
vel 40.000 til knapt 7.000 båter over de siste
førti årene.
■■ Ifølge en ny undersøkelse foretatt av Nationen,
vil det være 16.000 færre bønder om 20 år.
– Å tro at nedgangen kan stoppe, er som å tro
på julenissen, sier landbruksminister Lars Peder
Brekk (Sp).
■■ For øvrig er Bærum den kommunen i Norge
med flest registrerte traktorer. Men årsaken er
rett og slett at leasingfirmaet SG Finans holder
til på Lysaker.
Kilde: SSB
” Jorda her i området er
20 ganger mer verdt enn for
matprodusentene ute i distriktene.
Og det er denne jorda vi er
kåtest på å bygge ned.
Hans Ellef Wettre
GLEDE I BONDESJELA: Hans Ellef Wettre elsker å være bonde. – Når kornåkrene kommer er det vanvittig flott å
se, det er en glede for bondesjela. Ingenting kan sammenlignes med det.
Primærnæringer
– Jeg kunne ønsket at bestefar ikke hadde solgt. Han fikk
neppe mye for dem, sier Wettre og skynder seg å legge til
at naboene er landbrukets beste forsvarere.
■■ Betegnelse på næringer som produserer råvarer, for eksempel jordbruk, skogbruk, fiske og
fangst.
I dag er det fjordutsikten som gjør landet på
Sekundærnæringer
■■ Næringer der varer produseres ved bearbeiding
av råvarer, som industri, kraft- og vannforsyning, bygge- og anleggsvirksomhet, treforedling
og oljevirksomhet.
Tertiærnæringer
■■ Tjenesteytende næringer, servicenæringer.
Kilde: Caplex
Andel av yrkesaktiv befolkning
som jobber innen jordbruk, fiske
eller skogbruk, 1900-2008:
43,5%
40%
Asker
Bærum
30%
20%
31,6%
Asker:
0,7%
10%
Bærum:
0,5%
0
1900
1920
1950
1970
1980
1990
2001
2008
MASKINER: Særlig etter andre verdenskrig blir primærnæringene jordbruk, skogbruk og fiske mindre
viktige i Asker og Bærum. Blant årsakene er maskinenes
ankomst og økte muligheter for import fra andre deler
av verden.
sin egen befolkning først. Det er strategisk viktig for en
nasjon å sikre mat og energi, fordi dette i sin tur sikrer vår
uavhengighet, sier Flaten.
I dag utgjør maten vi produserer i Norge omrent halvparten av det vi spiser. Ifølge NILFs beregninger vil vi imidlertid være i stand til å bli selvforsynte i en nødssituasjon.
– I en krisesituasjon vil vi måtte spise kornet istedenfor
å lage kraftfôr til kjøttproduksjon, og spise mer fisk, blant
annet. Da er vi sånn cirka selvberget. Men desto mer man
bygger ned, jo mer sårbare blir vi.
Dessuten er det synd hvis vi blir fremmede for naturen,
synes Flaten, som selv sender «Sauelamming, borte i hele
mai» i automatisk e-postsvar i disse dager.
– Jeg synes det er viktig at folk også nær byene får se
hvordan dyr ser ut, slik at de ikke begynner å tro at melken
kommer fra meieriet.
Konglungen så spesielt attraktivt. Det er også havet bonde
Hans Ellef Wettre bør takke for at slekten hans har kunnet
leve av jorden de eier. Flere av gårdene i Asker og Bærum
ligger på gammel havbunn. Det er varmekjært og det er
god morenejord. Men det gode grunnlaget forsvinner når
bøndene blir færre og jorda solgt som tomter. Det opprører Wettre.
– Jorda her i området er 20 ganger mer verdt enn for
matprodusentene ute i distriktene. Og det er denne jorda
vi er kåtest på å bygge ned, sier han.
63-åringen mener situasjonen er problemfylt: Bøndene
er dømt til å drive landbruk med dårlig inntjening. Når det
offentlige kommer for å be om jord til å bygge en skole
Hans Ellef Torillsønn Wettre (34) har
eller kirke, får bonden betaling basert på avkastningen
drukket melk rett fra kua. Bondesønnen husker også at
av det han driver med, være seg korn, grønnsaker eller
han løp og gjemte seg bak trappen da grisen skulle slaktes
Andel av yrkesaktiv befolkning
noe annet.
til jul. som jobber innen jordbruk,
eller skogbruk, 1900-2008
– Jeg mener at jorda skal betales ut frafiske
tomteverdien.
– Jeg har vært med på alle prosesser. Fra vi satte kornet
Det hele er absurd og urimelig, sier han.
i jorda, til vi spiste ferdig brød, sier han.
Hans Ellef Wettre syns det er merkelig at politikere ikke
Til nyttår overtar han gården på Søndre Vettre. Han kan
er mer opptatt av matsikkerhet.
allerede kjenne nervøsiteten og ansvaret det innebærer.
– Det er ikke sikkert at vi nødvendigvis får tilgang til
– Det er litt skummelt, for jeg vet jo hva det krever av
matfatet, spår han.
jobb for å holde ting ved like. Det gjelder å finne seg noe
slik at vi kan fornye gården. Den er ikke stor nok til å drive
For selv ikke i det relative paradiset Norge kan krig og
den som heltidsgeskjeft.
kriser utelukkes, advarer forsker ved Norsk institutt for
Han håper nordmenn får øynene opp for hvor gode norlandbruksforskning, Ola Flaten.
ske produkter er. Også han er bekymret for en eventuell
– I likhet med alt annet areal i Norge er også områdene
matkrise.
rundt bynære strøk viktig for matforsyningen. Asker og
– Nordmenn må sette foten ned og gidde å betale mer
Bærum har godt klima og mye produktiv jordbruksmark å
for egne produkter. I Asker og Bærum tror jeg man er mer
ta vare på. Jorden er særlig god sammenlignet med resten
modne for å bruke penger for å vite hvor maten kommer
av landet. Husk at hvis det blir krise eller krig, er det godt
fra. Jeg tror faktisk at man her er moden for torghandel
å ha egen matproduksjon. Den ble viktig under andre verigjen. Man må begynne lokalt, så kunne folk gå på torget i
denskrig, men det trenger ikke være krig for at vi har behov
Asker og kjøpe lokale produkter, sier Hans Ellef Torillsønn
for å produsere mer mat her i Norge. Et enormt vulkanutWettre. n
brudd med påfølgende askesky vil kunne ramme [email protected]
duksjon i verden. Da vil de fleste nasjoner ønske å brødfø
[email protected]