1. No category

30
FORSKNING
LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID
SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN
VERN OM DEN GODE DIALOGEN
VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER
FORSKERENS
FORMEL
Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av
den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.
TEKST OG FOTO: Ole Martin Mortvedt
H
oel, som er førsteamanuensis og
forsker ved Politihøgskolen (PHS)
i Bodø, mener det er for lite oppmerksomhet mot politiets egne
praksiserfaringer. I fjor kom hun
med boken «Politiarbeid i praksis»,
skrevet på grunnlag av hennes forskning på
politifolks praksis.
Hensikten var å få bedre innsikt i hva politiarbeid handler om, og hva politibetjenten selv
erfarer som godt politiarbeid.
– Handler det kun om rett lovforståelse, om
å kjøre blått, om effektive pågripelser og om
oppklaring av straffesaker, eller ligger det mer
i begrepet «godt politiarbeid»? Mitt inntrykk var
at politifolkene jeg intervjuet, satte pris på at
det ble forsket på politifolks praksiserfaringer,
som blant annet handler om at det de gjorde
som politifolk, var viktig for andre mennesker,
sier Hoel til Politiforum.
Hun mener at det både i og utenfor politiet er
for lite oppmerksomhet mot praksis i seg selv.
– Fra akademisk hold tenker man på erfarin-
ger som bedragerske og upålitelige. Erfaringer
kan være både tilfeldige og basert på ubegrunnede antakelser, men gjennom fortellingene til
politifolkene jeg møtte, fikk jeg en unik innsikt
i hvordan erfaringer kan være en kilde til troverdig praksiskunnskap. Og hvordan de utførte
praksis med hensyn til å leve med, og ikke mot
innbyggerne de møtte på deres vei.
LØFT FRAM PRAKSISEN
Mange har meninger om, og stiller spørsmål
ved, hva politiet driver med og hva som kan
gjøres for å få et bedre politi. I samtalene med
politifolkene opplevde Hoel at de selv reflekterte
over hvordan ting burde være.
– Jeg synes at man bør løfte frem, også på
politisk nivå, en oppmerksomhet til hvordan
politiarbeidet og praksisen utøves. Spørsmålet er
om erfaring kan være en like god kilde til innsikt
for å forbedre praksis, som det teori er, sier Hoel.
Hun er kritisk til politiets måltall, og hvordan
måltallene styrer politibetjentenes handlinger,
og viser til politianalysens anbefalinger.
– Selvfølgelig er rammefaktorene viktig. Men
31
PRAKTISK TILNÆRMING:
PHS-forsker Linda Hoel
mener det er for lite oppmerksomhet mot praksis i
seg selv i politiet.
32
FORSKNING
DEN NÆRE TILSTEDEVÆRELSEN: Hoel er redd for at å fjerne nærpolitiet vil fjerne muligheten til den viktige dialogen med befolkningen.
det er et veldig ensidig fokus mot organisatoriske rammer. Forskningen viser at
operative politifolk er opptatt av å gjøre
en jobb som er til nytte for innbyggerne
og er meningsfull for politifolkene. De vil
gjøre en forskjell for folk som trenger deres
innsats. På den måten kan de uttrykke
verdiene de står for, blant annet om å møte
folk på en god måte, og se og forstå menneskene i den situasjonen de er kommet i.
Forskningen min viser at de vil at folk skal
føle seg likeverdige, og ikke underlegne,
sier Hoel.
Dette er en stor utfordring i et yrke der
man har mye makt.
– En slik tilnærming til politijobben
krever mye, og i større grad enn i dag burde politiet legge vekt på den erfaringen
politifolk har. Vi kan lære mye av gode
eksempler. Hvis man lar praktikeren forbedre praksis ut fra sin egen erfaring, kan
man oppdage nye betydningsfulle sider
ved praksis. Politiet kan vinne mye på å
legge til rette for erfaringslæring som ikke
tilsidesetter politibetjenten selv.
BEREDSKAPSTROPPEN ER GODE
Hoel viser til at det er praktikeren som
vet hvor skoen trykker, og at politiet er
et praktisk yrke som stiller store krav til
Skal erfaringslæring ha
betydning, må hvert enkelt
tjenestested gripe tak i dette
lokalt.
både situasjonsforståelse, improvisasjon
og menneskebehandling. Utfordringen er
å løfte egen erfaring opp på et nivå slik at
flere kan ta del i den.
– Man starter gjerne konkret med bakgrunn i sin egen erfaring, for å få en dypere
forståelse av den. Denne innsikten vil ha
relevans for andre situasjoner betjenten
senere vil oppleve. Det er en kollektiv utfordring å formidle egen kunnskap til andre
kolleger. Men fordi det er vanskelig, betyr
det ikke at man ikke bør se nærmere på
dette. Flere av politifolkene jeg har snakket med, etterlyser nettopp arenaer for å
trekke lærdom av erfaringer.
Hun viser til at Beredskapstroppen trolig er den enheten i politiet som har satt
erfaringslæring mest i system.
– Der er ledelsen i større grad engasjert
i treninger og evalueringene i etterkant av
oppdragene. De ansatte opplever at lederne
anerkjenner jobben, og at de er genuint interessert i å utvikle og forbedre praksisen.
Men hvis ledelse ute i politidistriktene kun
handler om administrative forhold blir det
vanskelig å ivareta erfaringslæring. Det
må være et system i både politidistriktene
og på nasjonalt nivå som ivaretar dette,
sier Hoel.
Hun utfordrer PHS til å utvikle et etterutdanningstilbud som tar utgangspunkt
i politibetjentenes egen erfaring og hvor
erfaringen blir tyngdepunktet.
– Kunnskapen den enkelte har, og hvordan den kan ha betydning for andre, mener
jeg er viktig å anerkjenne i politiet, sier
Hoel.
Samfunnet ønsker reflekterte politifolk.
Hun mener dette bør være et lederansvar
på alle nivå.
– Skal erfaringslæring ha betydning, må
hvert enkelt tjenestested gripe tak i dette
lokalt, mens PHS og særorganene må gripe
tak i dette på deres nivå. Her mener jeg PHS
i Bodø bidrar gjennom konferansen om
politipraksis og praksisforskning, som vi
gjennomfører i Bodø i november.
DIALOGEN ER VIKTIG
Forskeren stiller spørsmål om hva som
skal til for at politiarbeid skal være godt.
33
DEN VIKTIGE PRATEN: – Politiyrket handler om å møte folk i kritiske situasjoner, men også noe mer. Dialogen er viktig, sier Hoel.
– Dette knytter seg til sosial-moralsk
forståelse. Møtet med mennesker i mange
ulike typer livskriser, handler om langt
mer enn hva man kan lese seg til eller
tekniske ferdigheter, sier Hoel.
I sin bok viser hun til hvordan refleksjonene politifolkene tilkjennega, begrunner
dette.
– De er oppmerksomme på hvordan
oppdraget skal løses til beste for den som
trenger hjelpen. Men for ofte opplever
politifolkene at de ikke har nok tid til å
hjelpe folk, slik at de må haste videre til
neste oppdrag som venter. Blir det godt
politiarbeid av å ha det slik?
Hoel mener det er viktig å forske mer på
hva godt politiarbeid egentlig er.
– Jakten på måltall og statistikker er
konkret og lett å forholde seg til. Men selv
om moralske begreper og etisk jobbutførelse er abstrakt, er kunnskap om dette
viktig for opplevelsen av hva som er godt
politiarbeid.
For eksempel blir ikke nødvendigvis et
avhør vellykket selv om det teknisk sett
gjennomføres helt korrekt, hvis ikke den
som avhører har både moral og etikk som
er forenlig med situasjonen. Det er heller
ikke sikkert at en nidkjær lovforfølgelse er
riktig løsning i alle situasjoner.
Forsvinner dialogen i politiet,
faller bunnen ut av det gode
politiarbeidet.
– Å håndtere politiyrket krever langt
mer enn kun tekniske ferdigheter, mener
Hoel.
– Betjentenes erfaringer viser at det
også krever velvilje, engasjement, et kyndig blikk og sensitivitet med situasjonen
man møter. Ikke minst krever det evne til
å se helheten eller sammenhengen som
utgjør praksisfeltet.
Politifolkene hun intervjuet, understreket verdien av at de hadde betydd noe for
folkene de hjalp.
– Politiyrket handler om å møte folk i
kritiske situasjoner, men også noe mer.
Dialogen er viktig.
VERN OM NÆRPOLITIET
En polititjenestemann hun snakket med,
fortalte henne om en hendelse med en
mann i en selvdrapssituasjon. Han var nær
ved å gjøre det slutt da politimannen an-
kom stedet. Han snakket til ham og med
ham på en slik måte at han oppga planen
om selvmord.
Etterpå spurte han politimannen: «Lærer
dere å snakke slik på Politiskolen?»
– Noen tror åpenbart at politibetjenter ikke kan vise forståelse og ha en meningsfull samtale. Denne hendelsen er
et eksempel på en politibetjent som ikke
var observatør til situasjonen. Han var
deltaker og engasjert. Studien viser at å
gi seg selv tid, er å gi seg mulighet til å
delta på en meningsfull måte i sin egen
praksis. Når politibetjenten deltar slik,
handler det om at han er fortrolig med
denne praksisen. Erfarne politifolk har
i rollen gang på gang fått lov til å bruke
fortrolighet til å oppnå kontakt med folk i
vanskelige situasjoner. Det er krevende, og
det tar tid, men betjenter forteller at det
kommer med praktisering. Slike samtaler
er de samtalene som virkelig betyr noe for
begge parter, sier Hoel.
Hun er redd for at å fjerne nærpolitiet,
vil være å fjerne muligheten til å praktisere dialogen som er så viktig i forhold til
oppgaveløsningen. Både for den personen
politiet snakker med, men også for polititjenestemannen selv.
– Forsvinner dialogen i politiet, faller
34
FORSKNING
DET GODE MØTET: Politifolk må by på seg selv og ta med seg følelsene inn i møtet med mennesker, mener Hoel.
bunnen ut av det gode politiarbeidet. Politiarbeid handler på ingen måte om ren
samlebåndsproduksjon. Det handler om
kritiske situasjoner, og det kan handle om
møter med mennesker i deres aller vanskeligste situasjon. Studien viser at hvis
betjenter blir forhindret fra denne dialogen, opplever de at de ikke får gjort jobben
på en skikkelig måte, sier Hoel.
Ved kun å aksjonere, uten å snakke med
dem det gjelder, kjenner de at det er noe
som mangler i oppgaveløsningen.
– Jeg mener det er viktig at politifolkene
utvikler følsomhet for situasjonen. Men det
er fort gjort å stenge av dette. Da står man
i fare for å utvikle et avstumpet politi. Det
ønsker vi ikke å ha.
å ta med seg følelsene inn i situasjonen
for å forstå hva personen har behov for.
– Jeg har en fornemmelse at man i politiet ikke liker å snakke om følelser. Det
er lite oppmerksomhet om hvilken plass
følelser har hos politifolk. Erfaringer er
praktiske, intellektuelle og emosjonelle.
Man gjør ikke erfaringer uten at følelsen
er der. Operativ situasjonstrening preger
dagens oppmerksomhet nå som politiet
skal effektiviseres, sier Hoel, og fortsetter:
– Effektivitet og følelser passer kanskje
ikke så godt sammen, men politibetjenter
jeg intervjuet fortalte nettopp at følelsen
har betydning for effektiviteten i oppdraget.
Å engasjere seg i dialogen med menneskene som politifolk møter, handler også om
– PF MÅ BIDRA MER
å vedlikeholde sin egen moralske integritet.
Å møte folk på en god måte, innebærer å
– Jeg mener det er dette det handler
by på seg selv, mener hun. Det handler om om. For å unngå at man blir avstumpet,
sier Hoel.
Forskeren advarer mot
en for instrumentell tilnærming til politiarbeidet. I dag
må politifolk selv finne ut
av hvordan de skal møte og
kommunisere med folk som
ikke ønsker å møte deg som
politi, uten noen organisert
Bodø – Tromsø – Trondheim – Ålesund erfaringsoverføring.
– Dette normative aspektet
ved politiets praksis mener
jeg Politiets Fellesforbund
(PF) bør bidra til å løfte fram.
PF har lett for å fokusere for
mye på ressurser. Da bidrar
PF til at også medlemmene
lett tenker at politiyrket kun
TOLKING & OVERSETTING
PF har lett for å fokusere for
mye på ressurser.
handler om ressurs, beredskap og tekniske
løsninger. Jeg mener PF har et selvstendig
ansvar for å se på hvordan politioppgavene
gjøres, og hva godt politiarbeid egentlig er.
PF bør satse på å bygge opp politiet som
en god profesjon, sier Hoel.
Hun er kritisk til at PF har fokusert på
negative aspekter ved jobben i sin lønnskamp.
– Under politikonflikten leste jeg at
noen av PFs medlemmer syntes det var helt
greit at samfunnet mister respekten for
politifolk i kampen for mer lønn. Men hvis
publikum mister tilliten, kan dialogen bli
vanskelig og folk føler seg fremmedgjort.
Da har politiet gått feil vei, understreker
Hoel.
Hun sier PF ikke må glemme at politiet
er en meningsfull virksomhet i seg selv.
– Husk at studenter begynner i politiet
fordi at de ønsker å gjøre en forskjell. For
mange er det et fremdeles et kall å skulle
hjelpe folk i vanskelige situasjoner.
tlf. 815 35 500
www.noricom.no
Les omtalen
av Hoels bok
på side 45