Byåsen Skole Et universelt utformet uteanlegg Av Solveig Dale, spesialrådgiver i Universell Utforming, Asplan Viak A/S. Byåsen skole ”En inkluderende skole hvor det skal være godt å være og godt å lære” (Skolens visjon) Byåsen skole i Trondheim ble grunnlagt i 1863 og var i mange år den største barneskolen i Norge. I dag har skolen i overkant av 600 elever i alderen 6-13 år. Hovedanlegget fra 1950-tallet ble med tiden utdatert, og det ble i 2004 bestemt at mesteparten av den gamle skolen skulle rives. Kun aulabygget med svømmehall og to eldre bygninger ble bevart. Et nytt hovedbygg på skolen ble prosjektert og stod ferdig i 2008. I siste byggetrinn fikk skoleanlegget nytt idrettsbygg/flerbrukshall for bydelen. Skolen har dermed en variert sammensetning av bygg med ulike funksjoner. Uteanlegget ved Byåsen skole binder de ulike bygningene sammen på en god og helhetlig måte. Skoleanlegget fremstår som et av landets mest komplette og er en klar ressurs for nærmiljøet. Skolegårdsarealet er riktignok lite i forhold til veiledende normer og antall elever. Uteanlegget er derfor nøye gjennomtenkt med hensyn til arealutnyttelse. Området gir mulighet for lek, samvær, læring og varierte utfordringer til alle årstider. Landskapsarkitektene har planlagt området med skille mellom rolige og aktive soner og med områder mer tilpasset de yngste og eldste elevene ut fra aldersgruppenes behov. Implementering av universell utforming Universell utforming Ved å ta hensyn til personer med nedsatt bevegelse, syn, hørsel, orienteringsevne og til personer med astma og allergi, vil omgivelsene også bli bedre for alle. Hovedløsningen som planlegges skal kunne brukes av alle. Det bør utvikles gode generelle løsninger slik at enkeltgrupper i befolkningen ikke trenger å benytte spesielle tekniske innretninger eller særløsninger. Temarapport Universell utforming- begrepsavklaring, Miljøverndepartementet 2007 Universell utforming må implementeres tidlig i planprosessen. Ved Byåsen skole har temaet vært i fokus gjennom hele prosjekteringsprosessen. Underveis i anleggsperioden ble det gjennomført befaringer med fokus på universell utforming. Innspill herfra ble tatt hensyn til og anlegget fremstår med gode resultater av universell utforming. Uteanlegget inkluderer alle elever i den samme hovedløsningen. Materialbruk, farger og planter Ulike materialtyper og farger er konsekvent og bevisst brukt i utformingen med hensyn til mulighet for orientering og fremkommelighet i anlegget. Som underlag er valgt asfalt, ”armert gress” og gressområder som jevnlig klippes. Studier av elevenes utelek viser at de ”armerte gress-gangveiene” over gressområder blir brukt som snarveier i skoleanlegget. Som fallunderlag er valgt gummimatter under alle lekeapparater. Til tross for at ikke alle kan leke med de samme lekeapparatene, legger dekket til rette for at elever som bruker rullestol eller ganghjelpemidler kan nå fram. Alle lekeapparat har fallunderlag som gir fremkommelighet også ved bruk av rullestol og gir mulighet for deltakelse for alle på samme arena. Orienteringselementer Det er to hovedatkomster samt tre biatkomster til skolegården. Portstolper med lys og ulik utforming og farge markerer atkomstene, gir dem identitet og gjør dem gjenkjennbare. Dette letter orienteringen i anlegget. Høyden på portstolpene viser gradering av de ulike atkomstene. Plantegningen viser de to hovedatkomstene til skoleanlegget, fra vest og fra nord. Ved hovedatkomstene er det montert et større skilt med en enkel illustrasjon over anlegget. Skiltet har ”Du står her”- merke. Langs gangveiene har anlegget lys smågatestein som markering av overgangen mellom asfalt og gress. Dette tydeliggjør gangsonen og gir gode orienteringsmuligheter. Løsningene fungerer som naturlige ledelinjer i skoleanlegget. Tydelig markering i ytterkant av gangveiene ved bruk av ulike materialer og farger gir god orientering mot byggets hovedinngang. Til tross for store høydeforskjeller i anlegget er stigningen på atkomstvegene i henhold til krav i tekniske forskrifter. Alle innganger er trinnfrie. Hovedatkomstene er tydelig markert, men hovedinngangsdøra er vanskelig å se. Atkomstveien slutter i et større asfaltert område nær skolebygningen. En kunstig ledelinje frem til inngangsdøren, samt mer kontrast i farge mellom dør og fasade, vil fremme orienteringsmulighetene til hovedinngangsdøra. På kveldstid derimot, når inngangspartiet er opplyst, fremstår hovedinngangen tydelig i kontrast til fasaden. Hovedinngangsdør vises godt på kveldstid. Hvert klassetrinn har fått sin egen uteplass i nærheten av inngangsdøren. Dette basearealet har benker og bord i trinnets farge, og døren har også fått den samme fargen som møblene. Bruk av forskjellige farger hos de ulike klassetrinnene gjør orientering enklere. Vannrenna er også et orienteringselement i seg selv. Denne viser vei rundt skolebygningen og frem til dammen og en møteplass. Vannrenna fungerer derfor som en naturlig ledelinje. Lyd Som lydelementer er drikkefontenen et godt kjennemerke også for elever med nedsatt syn. Vann fra fontenen sammen med overflatevann fra skolegården fraktes via vannrennene ut i bassenget bak skolen. Lydsansen oppleves ofte forsterket ved nedsatt syn og lydelementer kan være en fordel med hensyn til orientering. Drikkefontene med fleksibel drikkehøyde. Fontenen står i kontrast til bakgrunnen og blir synlig for svaksynte. Det er sikret god fremkommelighet frem til drikkefontenen. I anlegget vil ulike områder med rolige aktiviteter og områder med mer støy oppleves som forskjellige. Spesielt gjelder dette når mange elever er tilstede. Det stille området foran de eldste bygningene har klare avgrensninger med ulik materialbruk som fremmer orientering. Det rolige området er også avgrenset med en delvis ”transparent” vegg som skiller kunstgressbaneområdet fra det stille området. Den transparente synligheten gir en dimensjon med hensyn til orientering av områdets størrelse og aktivitetsareal. Det er anlagt et høydedrag fra det stille området frem mot den transparente veggen. Sammen danner de en god avgrensning mot det støyende området. I det stille området er anlagt bord og benker i skifer. Personer som bruker rullestol kan komme helt inntil bord og delta sammen med de øvrige elever rundt bordet. ”Transparent” vegg som støyisolering mellom kunstgressbanen og det ”stille området”. Den transparente veggen gir mulighet for å se anleggets størrelse og aktivitetsareal og gir en form for orientering. ”Tarzanjungelen” med bildekk og slengtau, samt sklia på kortenden av det nye skolebygget, er områder med mer støy. Sklia er bratt og omkranset av bildekk. Det er mulig å ta seg opp til øverste nivå ved å klatre på bildekkene og ved å holde seg i et tykt hamptau. Dette gir mulighet også for elever med nedsatt balanse og styrke til å ta seg opp til øverste nivå. Videre trer sklia frem med tydelig fargekontrast til omliggende farger også synlig for elever med nedsatt syn. Teleslynge En sammenhengende flate av asfalt nærmest det nye skolebygget gir aktivitetsmuligheter som inkluderer alle i leken. Denne indre skolegården ligger på to nivåer og mellom disse er det bygget et amfi. Atkomst til øverste nivå skjer via gangvei eller trapp ved siden av amfiet. Teleslynge var dessverre ikke i fokus på tidspunktet amfiet ble prosjektert. Dette er i senere tid, med godt resultat, prøvd ut i ulike uteanlegg, f.eks Rådhusamfiet i Porsgrunn og Øya stadion i Trondheim. Ved montering av teleslynge legges en kabel i betongen over armeringen og føres frem til et uttak for mikrofon og høytaleranlegg. Personer med høreapparat vil kunne stille dette på T (Teleslynge) og vil kunne høre lyd fra mikrofonen og høytaleranlegget svært godt mens øvrig omgivelseslyd vil begrenses. Montering av teleslynge vil være tiltak som inkluderer alle i hovedløsningen. Ved eventuell montering er det svært viktig å skilte med forklarende piktogram. Astma og allergi Store, flotte bjørketrær utgjør viktige elementer i skoleanlegget. Selv om bjørk skal unngås med hensyn til personer med astma og allergi, ble det valgt å bevare enkelte gamle bjørketrær. Samtidig ble det gjort bevisst valgt ved nyplanting av vekster og trær som ikke var allergifremkallende eller giftige. Hvorvidt slike eksisterende, potensielt allergifremkallende trær skal bevares bør være en avveining i det enkelte uteanlegg. Kunst og universell utforming Skolens uteområde er rikt utsmykket. Kunsten her er ”sanselig”; den kan sittes på, tas på, gås på og drikkes av. Dette er viktig med hensyn til universell utforming. Ved å tilrettelegge for bruk av ulike sanser åpnes muligheten for å oppleve kunsten på ulike måter selv med nedsatt syn, orienteringsevne og bevegelsesevne. Det er tilrettelagt for god fremkommelighet til alle kunstelementene. Skulpturen ”Drømmebærer” er satt sammen av keramikkfliser elevene selv har laget. Flisene gir en overflatestruktur som er taktil, følbar. ”Drømmebæreren” - en sitteskulptur med taktil Sitteskulpturen har god kontrast til overflate, kan kjennes på og oppleves av en omgivelsene som gjør den godt synlig person som er blind. Sitteskulpturen har også for svaksynte. ”Drømmebæreren” kontrastfarge til bakgrunnsfargen. er funksjonell som sitte-element med 45 cm høyde. Det er enkelt å reise seg opp fra den også for en person med nedsatt kraft. ”Drømmebærereren” er et populært samlingssted for elevene. Et annet kunstelement er drikkefontenen. Denne danner midtpunktet i skoleanlegget. Fontenen har fremkommelighet helt frem til vannstrålene. Drikkemulighetene er tilpasset barn i ulike høyder og har stor grad av fleksibilitet. Fontenen fremstår i god kontrast til bakgrunnsfarge og er synlig for alle. Skoleanlegget har et stort amfi som i seg selv er et kunstverk, og som binder de to ulike nivåene i skolegården sammen. Dette består i stor grad av ulike nivåforskjeller som danner ulike ”rom”. Amfiet har plass til alle skolens elever og er et viktig samlingspunkt for informasjon, taler og musikkarrangemenert i tillegg til å være et spennende lekeareal. Amfiet gir plass for alle skolens 600 elever ved store arrangement. Amfiet bør ha teleslynge slik at også elever som bruker høreapparat kan høre hva som blir sagt i mikrofon over høyttaleranlegg. Underveis i prosjekteringsfasen ble det diskutert hvorvidt det var mulig å markere de ulike nivåforskjeller i amfiet for å gi tydelighet også for svaksynte. En slik markering ville for øvrig gi et utrykk som ikke ville være godt med hensyn til kunstens utforming. Dette ble derfor ikke utført. Øverste nivå av amfiet var uttrygt med mulighet for fallulykker. Av sikkerhetsmessige årsaker ble amfiet derfor bygd videre et stykke inn på platået over. Dette ga et godt resultat med økt sikkerhet. Ved siden av amfiet er det bygget en vanlig trapp med håndløper midt i trappeløpet. Hvert trappetrinn har markert ”trappenese” i hele trappetrinnets bredde, med fargekontrast til trinnet Vannrennen føres frem til dammen med hoppesteiner. Atkomst for rullestol rundt dammen – universell utforming tilrettelagt i hovedløsningen. Det er anlagt en vannrenne rundt hovedbygget. Denne starter i området i bunnen av amfiet og snirkler seg rundt bygget og frem til en dam på baksiden. Underveis er det montert inn keramikksteiner i kontrastfarger til steinene i rennen. Disse elementene gjør vannrennen noe mer synlig. Rennen har ulike overganger og kan krysses ved bruk av rullestol, rullator eller andre trillende element. Disse overgangene er utført i stål med barrikadesteindekke som sklisikring. Over dammen er det lagt hoppesteiner i ulike sterke farger; kunstelementer som også er synlige for svaksynte. Ned til hoppesteinene er det bratt og ikke fremkommelig ved bruk av rullestol. Det er derimot anlagt en trillbar gangvei rundt dammen. Dette er en god løsning som gir utfordring for og inkluderer alle i hovedløsningen. Landskapsarkitekten for skolegårdsanlegget, Marit Solum, har koordinert arbeidet mot de to kunstnerne Eirik Gjedrem og Solfrid Mortensen. Eirik Gjedrem har stått for utsmykning av sitteskulptur, drikkefontenen, atkomstporter, keramikksteiner og kulper i vannrennen og hoppesteiner i dammen og Solfrid Mortensen har utformet amfi, paviljong og bidratt med innspill til helheten i anlegget. Universell utforming av uteanlegget Ved bevisst bruk av materialer og farger og innlemming av sanselig kunst gir dette svært gode kvaliteter i uteanlegget. Løsningene viser god estetikk og samtidig god funksjonalitet. Det fysiske miljøet er planlagt med bevisst og konsekvent bruk av ulike materialer, farger, belysning og skilt for å fremme omgivelser som tar hensyn til universell utforming. Videre er det ved nyplanting tatt hensyn til ikke allergene planter. Skoleanlegget har ulike nivå med utfordringer for alle, og dette gir et spennende uteareal tilpasset ulike behov. De ulike høydesprangene kan brukes til å sitte på, ligge på, krype inntil, balansere på, løpe eller skli ned av. Fremkommelighet til øverste nivå er stort sett ivaretatt med hensyn til bruk av rullestol. Uteanlegget ved Byåsen skole fremstår som svært godt og robust. Vinterstid anlegges samling av snø midt i skolegården nær fontenen. Dette skaper lekemuligheter med sklie og andre vinteraktiviteter. Byggeskikkpris i 2008 Byåsen skole fikk Trondheim kommunes byggeskikkpris i 2008. Juryens beskrivelse var følgende: ”Prisen er en heder til landskapsarkitekt, arkitekt, ansatte ved skolen og elevene fordi de sammen har skapt en moderne skole og et mangfoldig nærmiljøanlegg som hele byen kan være stolt av.” Juryen har særlig trukket fram uteområdene og landskapsarkitekturen. I bedømmelsen heter det: ”Skolegården har blitt imponerende mangfoldig og åpner for både stille, intime soner og store, felles opplevelser. Anlegget innbyr til fysisk utfoldelse, lek og spill, refleksjon og kontakt med naturen. Det gir en rik opplevelse av historie, kunst og kultur.” I tillegg er det framhevet at anlegget tilfredsstiller alle krav til miljøvennlige løsninger og universell utforming. Et godt uteanlegg trer frem i et godt samspill med brukere av anlegget. Det fysiske miljø påvirker mennesket. Universell utforming handler om å prosjektere anlegget slik at det gir orienterbarhet, har løsninger som inkluderer alle i den samme utformingen, har bevisste valg av ulikt materialer, farger og belysning som er med på å gjøre utformingen enkel og lett å forstå og fremmer bevegelsesmulighet for alle. Uformingen av uteanlegget ved Byåsen skole spiller på lag med kunst og estetikk. Anlegget innbyr til kreativitet og utfordrende aktivitet for alle, og er et godt bidrag til å oppnå skolens visjon om å være ”En inkluderende skole hvor det skal være godt å være og godt å lære”. Prosjektfakta. Beliggenhet: Byåsen, Trondheim kommune, Norge. Byggherre: Trondheim kommune, Trondheim Eiendom Areal/Størrelse: 15 daa skolegård, totalt 30 daa for hele skolen Prosjektperiode: 2005-2008 Byggeår: 2007-2009 Totalentreprenør: Teknobygg AS Landskapsarkitekt: Asplan Viak AS v/Marit Solum Rådgivere: Madsø og Sveen Sivilarkitekter AS (ARK), Harboe og Leganger (RIB) og NTE AS (RIE og RIV) Anleggsgartner: Hageanlegg AS Foto: www.synlig.no