1. No category

FORORD
Takk til alle de mennesker jeg som profesjonell hjelper har møtt i løpet av min yrkeskarriere.
Dere har inspirert meg til opprør mot et system jeg selv er en del av.
Takk til min venn, Massa Etienne som dyttet meg ut av et byråkratisk spor og som viste meg
respekt og vennskap til tross for våre ulike posisjoner i relasjonen1.
Takk til Grethe, min samboer som lappa sammen mine svake sider, og som tålmodig har lurt
på hvorfor jeg egentlig har drevet med dette.
Og ikke minst takk til Berit Berg for veiledning og for å ha oppmuntret meg til å fullføre
studiet.
1
De som bryr om respektabilitet är oftest de som inte anses vara respektabla” (Skeggs, 1997 s.9)
1
UNNTAGELSEN
I det systemet som de har laget
er menneskelighet en unntagelse,
Den som opptrer menneskelig
må derfor selv ta følgene.
Frykt alle, dere som ser vennlige ut!
Hold tilbake den
som vil hjelpe enn annen!
Til høyre er det en som tørster: lukk øynene!
Til venstre er de som stønner: ikke hør!
Bli for all del stående: de roper om hjelp!
Ve den som da glemmer seg! Han
gir et menneske å drikke og
en ulv drikker.
Fra ”Unntak og regel” Bertolt Brecht (1930)
2
Sammendrag :
Å forstyrre for å bevege
”MacDonald syndromet i sosialt arbeid !”– er en kritisk forståelse av sosialt arbeid sett i lys
av NAV reformen”. Den består av to artikler om hvordan sosialarbeidernes rolle har blitt
endret i takt med denne sosialpolitiske reformen, og hvilke implikasjoner sosialarbeideres nye
rolle har fått for utøvelsen av faget sosialt arbeid.
Artiklene er forankret i teori om sosialt arbeid og i sosiologiens kunnskapsgrunnlag , nærmere
avgrenset til radikalt sosialt arbeid og kritisk vitenskapstradisjon. Dette er overordnede
tenkemåter som legger til grunn en forståelse av kategorier som sosiale konstruksjoner, der
betydninger er gjenstand for forhandlinger og diskusjoner – i dynamiske prosesser.
I artikkelens teoridel drøftes overordnede faglige prinsipper i sosialt arbeid og
sosialarbeidernes rolle ved implementering av den nye velferdsforvaltningen. Videre har jeg
valgt å trekke ut og vektlegge noen sosialteoretiske og sosialpolitiske argumenter fra Ritzer `s
(2003) teori; ”The MacDonaldization of society”, og fra Dustin`s (2007) bok; ”The
MacDonaldization of social work”, som jeg har funnet relevante for oppgavens tema.
Med dette som utgangspunkt har jeg valgt teorier2 som intenderer og destabiliserer
betydninger, og forstyrrer det vi tar for gitt. Dette fordi jeg ønsker å utfordre måten kunnskap
om sosiale problemer og sosialt arbeid omdefineres på i dag. Jeg forventer at dette
perspektivet vil ha begreper og tankesett som kan bidra til at sosiale problemer søkes løst på
sosialt arbeid sine premisser; frigjøring gjennom solidaritet, brukermedvirkning og avvisning
av brutalitet.
Artikkelens empiridel består av en kvalitativ undersøkelse av hvordan 15 sosialarbeidere
opplever, forstår og tolker deres rolle og virke i implementeringen av dagens sosiale tjenester.
Samt det diskuteres og reflekteres over hvilke implikasjoner dagens sosiale tjenester har for
”brukere”3
2
Radikalt sosialt arbeid (Bailey & Brake 1979), Social Work in an unjust society (jordan, B. 1990) Att bli respektabel (Skeggs,
B. (1999) og Kritisk sosialt arbeid (Red. Oltedal, S. 2005)
3
I dag anvendes betegnelsen ”bruker” om det som tidligere ble nevnt som ” klient”. I begrepet ”bruker” ligger det en frihet
– en mulighet for protest, mens klientbegrepet signaliserer avhengighet (Salonen ; 1999)
3
Formålet med denne undersøkelsen er å se på hvordan informantene selv opplever
sammenheng mellom sosialfag og sosialpolitikk, sett i lys av de organisatoriske og metodiske
endringer sosiale tjenester har blitt pålagt i forbindelse med samordningsreformen NAV.
Videre vil studien gi en nærmere beskrivelse og forståelse av hvordan styrende elementer i
bedriftsøkonomi som: effektivitet, forutsigbarhet, kalkulerbarhet og kontroll legges til grunn
for utøvelse av faget, og på hvilken måte disse påvirker sosialarbeideres yrkesrolle. Studien
forsøker også å vise hvorvidt sosialarbeidere klarer å: - på den ene siden å realisere de
yrkesetiske verdier om brukermedvirkning og inkludering – og samtidig innfri kravene i
samfunnsmandatet om standardisering, effektivisering og kontroll.
4
ABSTRACT
This article aims to further the debate on the implementation of the reform of the Norwegian
Labour and Welfare Administration, using Social NAV, as a critical background. I argue that
a battle is fought on the field of practice on how to translate the logic, which stems from the
political field, and which is expressed through the political objectives within the area, into
different logics of practice in the front line of social services4.
I argue that logic of bureaucracy could compromise a logic inclusion, which would be
inconsistent with the actual intention of today`s social policy.
I also argue that there is a danger that systematic approach in this context would focus on the
rules and regulations of the new system – rather than focusing on the client.
Social work is a product of modernism in Western states as industrialized economies
developed in the late 19th century. That is, emerged from an idealist belief (Offer, 2006) that
the state could overcome social problems, using science and knowledge to resolve social
problems. In rich western countries like Norway; social work is substantially part of the state:
it is organized public welfare provision.
In the 21 the century, globalizations leads to changes that challenge social work practice, and
the idea of postmodernism challenges the validity of universal knowledge base. Among the
most important consequences of the development of postmodern, globalized social works is
inequality within and across societies.
In this work, I will explore how these issues (efficiency, calculability, predictability and
control) affect the people that social workers work with and how social work can respond.
4
”Social policies both create and constrain the possibilities of any social practice” (Chambers 1986:30)
5
Innholdsfortegnelse
Artikkel I. Mac Donald syndromet i sosialt arbeid – En kritisk forståelse av sosialt arbeid
sett i lys av NAV reformen.
Forord……………………………………………………………………………………........1
Unntagelse………………………………………………………………………………..........2
Sammendrag…………………………………………………………………………...............3
Abstrac…………………………………………………………………………………………5
1. Innledning…………………………………………………………………………...............8
2. Det sosiale i sosialt arbeid…………………………………………………………...............9
2.1 Mellommenneskelig forhold: nettverk, tillit og deltagelse…………………………...........9
2. 2 Sosialt arbeid: sosiale problemer, sosialkapital og solidaritet……………………...........11
2.3 Sosialt arbeid og ”empowerment-paradokset”……………………………………..........12
2.4 Sosialt arbeid fra frigjøring til disiplinering………………………………………...........13
2.5 Sosialarbeidere : mellom altruisme og egennytte…………………………………...........14
3. ”MacDonaldization” av sosialt arbeid som respons til sosialpolitikk og marked…………15
3.1 ”MacDonaldization”; dets prinsipper og konsekvenser……………………………..........16
3.1.1 Effektivitet…………………………………………………………………………….. 17
3.1.2Kalkulerbarhet…………………………………………………………………………..17
3.1.3 Forutsigbarhet…………………………………………………………………………..18
3.1.4 Kontroll ute av kontroll...………………………………………………………………19
3.1.5 ”Dehumanisert” byråkrati……………………………………………………………...20
4. Rasjonalitetens ”ironi”……………………………………………………………………..20
4.1”Tenk bedriftsøkonomi”…………………………………………………………………..21
4.2Få ”bruker” i arbeid………………………………………………………………….........21
4.3 Tankeløshet i byråkrati…………………………………………………………………..22
4.4 Fragmentert helhetssyn …………………………...……………………………………..22
4.5 Å fremheve valg når valgmulighetene er begrenset…..………………………………….22
4.6 Forbedre tjenester i en kontekst av minimumløsninger...………………………………...23
4.7 Effektivitetens ineffektivitet……………………………………………………………...24
5. Rasjonalitetens etikk……………………………………………………………………….24
6. Avsluttende refleksjon……………………………………………………………………..25
7. Sluttord……………………………………………………………………………….........27
8. Litteraturliste……………………………………………………………………………….28
6
Artikkel 2. Hva styrer sosialarbeidernes yrkesrolle ?- En kvalitativ studie om spenning
mellom fag og politikk i sosialt arbeid
Forord
1. Innledning......................................................................................................................33
2. Vitenskapelig utgangspunkt…………………………………………………………...35
2.1. Kunsten å forstå sosialarbeideres hverdag………………………………………….36
2.2. Forforståelse og vegen ute av kaos…………………………………………………36
2.3. Deltakelse, observasjon og innlevelse……………………………………………....36
2.4. Etiske overveielser…………………………………………………………………..37
2.5. Refleksjon og distanse……………………………………………………………....37
3. Design og metode……………………………………………………………………...38
3.1. Kvalitativ tilnærming………………………………………………………………...38
3.2. Intervjuene…………………………………………………………………………....39
3.3. Strategisk utvalg……………………………………………………………………...40
3.4. Data innsamlingen og begrensninger...……………………………………………....40
4. Fra tale til tekst……………………………………………………………………….....40
4.1. Analyseprosessen…………………………………………………………………..…41
5.0. Generalisering, reliabilitet og validitet i min studie…………………………………..42
6. Framstilling og diskusjon av funnene…………………………………………………..45
6.1. Rollen som portvakt…………………………………………………………………..45
6.2. Rollen som byråkrat…………………………………………………………………..48
6.3. Rollen som kontrollør…………………………………………………………………50
6.4. Rollen som hjelper…………………………………………………………………….52
7.. Avsluttende refleksjon……………………………………………………………..…...55
9. Litteraturliste…………………………………………………………………………….56
Vedlegg 1Følgebrev/ Vedlegg 2 Intervjueguide
7
1.
Innledning
«Fins det en tanke som du ikke har tenkt, så tenk den tanken. Koster det penger så ofr ditt
hus. Men tenk, den tanken. Du kan det» (Fra ”Lesebok for byfolk”, Brecht 1919)
Mennesket, mening og perspektiver
I følge sosiologien er perspektiv bare en vinkel på virkeligheten, et bestemt sted fra hvor
individet står mens det ser og forsøker å forstå virkeligheten. En vinkel vil alltid begrense hva
en ser, siden andre vinkler som også kan være presise, ikke kan bli vurdert på samme tid
(Charon, 2001). Dette vil, ut fra en slik en slik definisjon og en slik ramme, si at mitt valgte
perspektiv inneholder grunnleggende forestillinger om virkeligheten, og er en måte og forstå
denne virkeligheten og mennesker på. I den følgende artikkel skal jeg belyse hvordan
sosialpolitikk og sosialt arbeid påvirker hverandre og hvorfor og hvilken betydning denne
påvirkning har for de sosiale tjenester som ”produseres” i dagens velferdssamfunn.
Perspektivet egner seg også, for en som søker å få satt sosiale problemer (arbeidsledighet og
fattigdom) på dagsorden, og for å forstå hvorfor og hvordan motsetningene mellom
yrkesfaglige og etiske prinsipper i sosialt arbeid ikke lar seg forene med den nye
velferdsforvaltningens rasjonalitet.
Svakheten ved perspektivet jeg har valgt er at jeg som praktiker ser og forsøker å forstå
virkeligheten ut ifra en posisjon der kunnskap om sosiale problemer og måten man
organiserer og anvender denne kunnskapen på blir betraktet som moralsk og politisk
konstruert og verdiladet - og derfor ikke blir nøytral 5. Styrken i dette perspektivet er at ikke
all objektivitet forkastes og kunnskapen om sosialt arbeid og sosiale problemer forstås som
situasjons- og kontekst avhengig. Altså kan sees i en historisk, filosofisk, faglig og politisk
sammenheng.
I artikkelen bruker jeg fellesbetegnelsen sosialarbeidere. Dette fordi jeg mener at det er en
konnektiv parallell faglig og yrkesetisk identitet mellom sosionomer, barnevernpedagoger og
vernepleiere.
5
” Communism is considered to be a social problem in light of the values people place on a capitalist economy and on certain types of
personal freedom” (Rubington & Weiberg 2003: 4)
8
2.
Det ”sosiale” i sosialt arbeid
«The world in which social work operates today is a very different world from that in which
most of us took their social work training, and the changes we are facing are taking places
under our very eyes” (W. Lorenz, 2005)
I følge professor Irene Levin lar sosialt arbeid seg vanskelig definere. Videre hevder hun at
sosialt arbeids forståelsesramme bygger på en forestilling om mennesket som unikt og hvor
det formes gjennom sine relasjoner til de nærmeste og den konteksten det befinner seg i. Jeg
er ikke uenig i det og selv om at definisjoner i sosialt arbeid endrer sitt innhold, blant annet
avhengig av hvilken kontekst de inngår i, er også International Federation of Social Workers
definisjon et utgangspunkt for mine refleksjoner:
”Sosialarbeider profesjonen arbeider for sosial endring, problemløsning i forhold mellom
mennesker samt myndiggjøring og frigjøring av mennesker for å forbedre deres velferd.
Sosialt arbeid benytter seg av teorier om menneskelig atferd og sosiale systemer for å
intervenere på de punkter hvor mennesker samhandler med sine miljøer. Menneskerettighets
– prinsipper og prinsipper om sosial rettferdighet er fundamentale i sosialt arbeid”.
(www.ifsw.org/p38000410.html?print=true)
At sosialt arbeid som fagfelt i tillegg har uklare grenser med andre samfunnsvitenskaper som
sosiologi og psykologi, og tettere koblinger til politikken ( Skog Hansen, 2010), og at «Sosialt
arbeid fremtrer og blir til gjennom det en gjør mer enn hva det er» (Levin, 2004), vil jeg i det
følgende redegjøre for min forståelse av hva sosialt arbeid egentlig dreier seg om.
2.1
Mellommenneskelige forhold; nettverk, tillit og deltagelse
Først og fremst handler sosialt arbeid om menneskelige og mellommenneskelige relasjoner.
Sosialt arbeid handler også om sosiale problemer, sosial forandring og problemløsning.
Forståelsen av samspillet mellom individet og omgivelsene står sentralt. Likeså bruk av denne
forståelsen for å intervenere i forhold til sosiale problemer. Sosialarbeider profesjonen skal
også arbeide for sosial endring, myndiggjøring og frigjøring for å bedre folks velferd.
9
I følge Egelund og Hillgaard (1993) er ressurser, relasjoner og nettverk tre hovedkomponenter
i sosialt arbeid. Disse definisjonene av sosialt arbeid har mye til felles med sosial kapital6 slik
begrepet blir definert i sosiologien. Sosial kapital er en forutsetning for å realisere det
rettferdige samfunnet. Fordelingen av sosial kapital er ulik selv i det beste land å bo i. Dette
bidrar til de betydelige forskjellene i hvilke muligheter til utfoldelse og deltagelse den enkelte
av oss har; og dette helt uavhengig av den enkeltes forutsetninger for deltagelsen.
Putman (1993) skulle ha sagt at denne definisjonen kan dekonstrueres i tre komponenter;
nettverk, tillit og deltagelse (Wollebæk 2000). Tillit eksisterer i flere former; men fokus i
denne oppgaven er til den type tillit som kalles for generalisert eller ”tynn” tillit. Generalisert
tillit er tilbøyeligheten til å stole på andre mennesker, selv om de ikke er del av ens
umiddelbare krets av nære venner eller familie, og uavhengig av sosial gruppetilhørighet. I og
med at postmoderne samfunn som overskrider en viss størrelse er for store til at alle kan
kjenne hverandre personlig, er det denne formen for generalisert tillit som er av virkelig
avgjørende betydning for at det inkluderende samfunnet skal realiseres.
Sosiale nettverk er verdifulle for å oppnå mål av både personlig og samfunnsmessig karakter.
Putman (1993) fokuserer på hvordan nettverk genererer andre typer sosial kapital, nemlig tillit
og sivilt engasjement, gjennom direkte deltagelse (kulturell, sosial, økonomisk).
Sivilt engasjement; et samfunn kan ha tillitsfulle borgere i overflod, og et ubegrenset antall
sosiale nettverk som binder det sammen. Likevel er disse ressursene av liten verdi for et
demokrati hvis ikke disse individene viser solidaritet med hverandre.
Argumentert på denne måte forklares det at samfunnet består av et nettverk av både individer
og sosiale og institusjonelle relasjoner, og at disse relasjoner kjennetegnes av tillit, både til
hverandre og den måten samfunnet organiseres på og godene fordeles. Videre er kollektive
handlinger og deltagelse viktige for å realisere det anstendige og inkluderende samfunnet.
6
”Social capital is the aggregate of the actual or potential resources which are linked to possession of a durable network of
more or less institutionalized relationships of mutual acquaintance and recognition (… ) which provides each of its menbers
with the backing of the collectivity – owned capital, ”a credential” which entitles them to credit, in the various sense of the
word”. (Bourdieu 1986:248 – 249)
10
2.2
Sosialt arbeid: sosiale problemer, sosial kapital og solidaritet
Videre handler sosialt arbeid om solidaritet gjennom rehabilitering og inkludering.
Sosiale problemer har per definisjon blitt sosialarbeidernes arbeidsfelt og fagfelt.
Det som er spesielt med å forstå og forklare sosiale problemer er at sosiale problem kan
komme til syne som enkeltmenneskers spesielle livssituasjon på individnivå, mens en ut ifra
sosialfaglig perspektiv også kan forstå sosiale problemer på samfunnsnivå.
Framstilt på denne måten oppstår en dynamisk sammenheng og relasjon mellom sosiale
problem og sosialt arbeid der en har som mål å ”reparere” det misforhold eller misforståelse
som har oppstått mellom et enkelt individ og samfunnet.
Hvordan blir det så med solidariteten? Og hvordan blir det med sosialarbeideres faglige
engasjement og lojalitet til de svake i samfunnet i en tid der sosiale tjenester i økende grad
tvinges til å fokusere på effektivitet, kontroll, standardisering og rasjonalisering?
Slik faget sosialt arbeid framstår i dag bærer det preg av motsetninger mellom sosialpolitiske
mål og intensjoner om et inkluderende samfunn der ”alle er med”- og lite hensiktsmessige
behovskartlegginger, aktiviseringsprogrammer og kontrollsystem som ikke hindrer
stigmatisering og eksklusjon.
Både ut fra egne erfaringer og med henvisninger til andres arbeid er det grunn til å stille
spørsmål ved hvorvidt nye måter å organisere og tildele velferdsytelser på kommuniserer
mistillit og respektløshet (Rønning 2005). Adekvate arbeidsmodeller som tilpasses
sosialpolitikken står etter mine refleksjoner i kontrast til behov og interesser til de som har
behov for hjelp, og for sosialarbeidere blir det vanskelig å realisere grunnleggende prinsipper
i sosialt arbeid som; ”brukermedvirkning, avvisning av tvang og brutalitet og frigjøring
gjennom solidaritet ”7.
7
FO`s Yrkesetiske grunnlagsdokument for sosialarbeidere, 2002.
11
2.3
Sosialt arbeid og ”empowerment – paradokset”
Som praktiker innen faget sosialt arbeid kan en nå høre at begrepet empowerment blir
benyttet. Empowerment kan defineres som: ” The process of giving power to clients in
whatever ways possible - resources, education, political and self-awareness and so on”
(Thompson 1993, side 32). Empowerment er et viktig og interessant begrep i sosialt arbeid,
men vi sosialarbeidere har ikke helt bestemt oss for hva begrepet egentlig betyr for oss;
myndiggjøring, brukermedvirkning eller selvbestemmelse? Og ikke minst for hvordan
begrepet skal omsettes og anvendes i praktisk sosialt arbeid.
På mange måter har jeg i min praksis erfart at begrepet anvendes mer som honnørord i
offentlige dokumenter, rapporter, på kurs og konferanser, enn som verktøy for å realisere
frigjørende dialog i sosialt arbeid.
”Det opprettes riktignok brukerforum, men det er mest ord. Nav spør de samme kildene om
igjen og om igjen, og løsningen er som regel mer av det samme”. (Johannesen, Fontene nr 12011).
Gjennom egen praksis registrerer jeg ellers en tendens til å redusere empowerment til en
terapeutisk tilnærming eller individuell psykologisk bevisstgjøringsprosess omkring den
enkeltes ansvar og ressurser.
Jeg vil i det følgende avsnitt redegjøre for tre elementer i min forståelse av empowerment:
For det første vil jeg understreke nødvendigheten av å erkjenne begrepets politiske dimensjon
og ikke tilsløre den. ”Å gi fra seg makt” har et radikalt og samfunnskritisk utgangspunkt. Det
innebærer at vi som sosialarbeidere bør være kritisk reflekterende til vår maktposisjon i
relasjonen med brukere, og ikke minst til holdninger og handlinger som fører til maktesløshet.
For det andre vil en slik tilnærming stimulere en type kreativitet, praksis og refleksjon som
fører til at sosialarbeidere bør forlate sin profesjonelle makt til fordel for å gi mennesker i
klientsituasjon rom for deltagelse, innflytelse og kontroll over eget liv. Slik kan man bidra til
å støtte deres ”makttilegnelse” (Skau, 2003) – og samtidig fremme utadvendthet og åpenhet
overfor personer og grupper som søker sosialhjelp.
12
For det tredje vil en slik tilnærming stimulere begge parter til kritisk nysgjerrighet som kan
utløse tillit, trygghet og mer fleksibilitet i problemløsning og tiltaksutforming.
2.4
Sosialt arbeid fra frigjøring til disiplinering
Sosialt arbeid handler i stor grad om å forstå og forklare individuelle og sosiale problemer for
å kunne bidra til løsninger av disse – herunder bidrag til utforming og implementering av
sosialpolitikken i det praktiske sosiale arbeidet. Setter man fokus på blant annet
fordelingspolitikk og håndtering av arbeidsledighet og fattigdom, profilerer faget seg som en
politisk orientert aktivitet med sosial kontroll som en av sine uttalte funksjoner – og hvor det
kan være vanskelig være nøytral til spørsmål om hjelp gjennom frigjøring og disiplinering
gjennom kontroll ( Levin 2004).
Med lang fartstid i feltet sosialt arbeid og med min marxistiske samfunnsforståelse som arv
fra pedagogikkstudie på 1970- tallet8 , har det vært naturlig for meg å bevisst sikte til en
frigjørende dialog9 i min praksis. Derfor synes jeg det er interessant å se nærmere på hvorvidt
en slik dialog er mulig, og eventuelt hvor grensene går mellom frigjørende sosialt arbeid og
disiplinerende sosialpolitikk. Sosialarbeidere i praksisfeltet er nødt til å være bevisst på de
nye rammebetingelsene og det faktum at vi blir satt til å realisere politiske vedtak med pålagt
rasjonell bruk av ressursene10.
”Sosiale tjenester organiseres og bemannes slik at vi skal kunne betjene brukere i tråd med
sosialpolitikken ut fra det til enhver tid gjeldende lovverket ” (Zahl 2000 ). Denne
bevisstheten er viktig for å avsløre de motsetningene som oppstår mellom de frigjørende
yrkesetiske verdier i sosialt arbeid (solidaritet, respekt og likeverdighet) - kontra de mer
disiplinerende prinsipper (effektivisering , standardisering og kontroll) som ligger til grunn i
de sosialpolitiske rammebetingelser for sosiale tjenester i NAV11
8
Jeg tok pedagogikk grunnfag i Chile 1972, der ”frigjørende pedagogikk” utgjorde en vesentlig del av pensum.
9
Freire, Paulo (1972) : ”Det finnes ikke noe virkelig ord som ikke samtidig er praksis”
10
Zahl, A. Mari (2000) : ”Sosialt arbeid i sosialpolitiske rammer” ( Doktor polit – avhandling 2000); Røysum, Anita: Sosialt
arbeid i nye kontekster ( Doktorgradprosjekt 2009)
11
Wergeland, Eva (2009) : Arbeid eller brød – historien bak NAV – reformen. www.marxisme.no
13
Dette betyr at oppmerksomheten i faget sosialt arbeid, i større grad bør rette seg mot
sosialpolitikken og dens konsekvenser for praktisk ”frigjørende” sosialt arbeid12
Sosialarbeidere i spenningsfelt mellom fag og politikk?
Politikk og sosialt arbeid hører historisk sammen og refererer til fredelige former for
samfunnsmessig organisering av velferdssamfunnet. ”Dette plasserer fagfeltet i noen
spenningsfelt som henger sammen med den samfunnsmessige arenaen fagfeltet er plassert i
”( Levin 2004: 11). Og for sosialarbeidere betyr dette:
•
å forstå hvordan samfunnsmessige strukturer og prosesser skaper og vedlikeholder
sosiale problem
•
å virke som premissleverandør overfor politiske myndigheter
•
å ivareta og implementere hovedmål og virkemidler i sosialpolitikken og vurdere
disse kritisk
•
å synliggjøre og fremme enkeltmenneskers rettigheter og interesser i samarbeid med
de det gjelder og deres pårørende13
Det betyr også at hvis sosialarbeidere for eksempel velger å gripe fatt i arbeidsledighet og
fattigdomsproblematikk, vil den største utfordringen være å gjøre opplevelsen av ulikhet i
levekår og deltakelse og deres konsekvenser gyldige ved å bringe dem inn i det offentlige rom
for å skape grunnlag for engasjement og politisk handling. Til syvende og sist innebærer det å
være politisk aktør også å kjempe for å forandre forholdene i samfunnet, som hindrer
frigjøring gjennom solidaritet og gjør sosialarbeidere til disiplinerende byråkrater.
2.5
Sosialt arbeid mellom altruisme og egen nytte
Og helt til slutt, men ikke minst, handler sosialt arbeid om å være til nytte og hjelpe andre og
egennytte (Dæhlen og Abrahamsen, 2008). Å være til nytte og å hjelpe andre blir gjerne
trukket fram som et viktig kjennetegn ved sosialarbeiderne som en del av velferdsstatens
profesjoner. Sosialarbeidernes samfunnsmandat er å ivareta brukeres allmenne interesser, og
12
Baardseth, Kari : NAV - Fra krenkelse til anerkjennelse? (Velferd 6/2010)
13
”FO skal være en aktiv helse – og sosialpolitisk aktør” . Prinsipprogram og vedtekter for FO 2010.2015/
14
å sikre at utøverne kombinerer en høy faglig kompetanse med et altruistisk verdigrunnlag14
Dette er en forutsetning for å opprettholde kontrakten mellom profesjonelle hjelpere og
samfunnet.
Det kan tenkes at dagens sosialarbeidere vektlegger altruisme og egennytte like sterk; kanskje
altruisme og egennytte like gjerne er to sider av samme sak.
I et system som bidrar til at faget sosialt arbeid lett kan bli vurdert som tvetydig og vagt og
der sosialarbeidere sakte men sikkert har mistet monopol på kunnskap om sosiale problemer
og mennesket, og ikke minst mistet monopol på brukeren, kan metaforen: Homo ad juventum
paratus - er egentlig mennesket beredt til å hjelpe andre? - komme til anvendelse.
3.
“MacDonaldization” av sosialt arbeid som respons til sosialpolitikk og marked
Det teoretiske perspektivet i min oppgave er valgt på grunnlag av to oppdagelser jeg gjorde i
løpet av masterstudiet som jeg ikke har lyst til å slippe taket i. Den ene oppdagelsen gjorde
jeg da jeg søkte å begripe de komplekse sammenhengene i sosialarbeidernes nye hverdag.
Dette førte til et nærmere bekjentskap med den amerikanske sosiologen George Ritzer og
hans tese om ”The MacDonaldization of society” (Ritzer, 2004), og med den engelske
sosialarbeideren Donna Dustin og hennes sosial teori om ”The MacDonaldization of social
work” (Dustin 2007).
Begge avhandlingene har vært til hjelp underveis i min studie, til å orientere meg, til
forklaring og forståelse av hvilken rolle sosialt arbeid og sosialarbeidere spiller i den nye
velferdsforvaltningen (NAV). Begge perspektivene understreker hvordan biter av komplekse
prinsipper i sosialt arbeid og i sosial politikk veves inn i hverandre og legger føringer for
dominans og underordning mellom mennesker. Den andre oppdagelsen jeg gjorde gjennom å
lese disse avhandlinger, var at det ble tydeligere for meg at sosialt arbeid hadde blitt
”formålsrasjonalisert” på samme måte som andre private og offentlige tjenester i samfunnet. I
tillegg oppdaget jeg at jeg ikke var alene om å streve med denne forståelsen. Gjennom
refleksjoner over egen og andres praksis (under forskningsarbeidet) fikk jeg øynene opp for
hvordan og hvorfor yrkespraksis i sosialt arbeid har sammenheng med de til enhver gjeldende
sosialpolitiske antagelser og resonnementer om hvordan sosiale problemer skal løses.
14
Villadsen, Kaspar (2005): Filantropi og neo –filantropi i det sociale arbejde i Nordisk sosialt arbeid Nr.3 /2005
15
Jeg har ikke hatt intensjon om å gi en fullstendig oversikt over disse to teorier, men har valgt
ut og vektlag de bidragene jeg har funnet mest relevante for denne oppgavens tema, og som
på best mulig måte ivaretar kravet om å tilføre praksisfeltet annerledes kunnskap.
3.1
”MacDonaldization”; prinsipper og dets konsekvenser
Ritzer definerer “MacDonaldization” som følger: ”The process by which the principles on the
fast-food restaurant are coming to dominate more and more sectors of American society as
well as of the rest of the world” (Ritzer 2011:1). Han kaller denne prossessen for
”McDonaldization” fordi den spiller på suksessen og populariteten til McDonaldskjeden.
Ritzer henter hovedsakelig inspirasjon fra Max Webers teori om formålsrasjonalitet og bruker
den på den økonomiske utviklingen som leder oss inn i det tjueførste århundret.
Han definerer formålsrasjonalitet som: ”folks søken etter de optimale midlene til et gitt mål”;
som er formet av regler, regulering, og større sosiale strukturer” (Ritzer, 1993:19). Den
sosiale mekanismen som denne formålsrasjonaliteten blir båret frem av, er byråkratiet.
Hvorfor har McDonalds’ modell vist seg så uimotståelig?
Kort fortalt har McDonalds gjort det bra fordi den tilbyr konsumenter, arbeidere og managere
effektivitet, kalkulerbarhet, prediktabilitet og kontroll. Ritzer peker bestemt på at
”McDonaldization” ikke skjedde i et historisk vakuum, men at det har foregått en kontinuerlig
utvidelse av markedets kostnadseffektivitet og konkurranseskjerping.
Det kan se ut som om selve rasjonaliseringens essens er paradoksal av natur. Rasjonalitet for
rasjonalitetens skyld er a priori en forutsetning for økt effektivitet, prediktabilitet og
kalkulerbarhet. For mennesket betyr det en økt evne til å manipulere miljøet rundt seg, til å
tilpasse seg, og å erobre de kaotiske delene av livet så det kan oppnå en bedre livskvalitet enn
før. Det er den empirisk-økonomiske innsikten av ideen om at: ”sosial forandring er
‘normalt’” (cf. p. 6). Det er en anstrengelse for å øke levestandarden til borgere av den sosiale
klasse som villig kapitulerer til institusjonaliserte rasjonelle systemer. Elementene effektivitet,
prediktabilitet og kalkulerbarhet er nøkkelkonsepter i diskusjonen av
rasjonaliseringsprosessene.
16
3.1.1 Effektivitet
La oss først begynne med å definere effektivitet. Effektivitet er en operasjon som måles ved å
sammenlikne produkt med produksjonskostnadene (som i energi, tid og penger). Dette
begrepet blir stadig vekk spydd ut av selskaper i sine reklamer. Men ideen om effektivitet er
kun spesifikke for selskapenes egeninteresse, til tross for reklamene.
Effektivitet er den optimale metoden for å nå et mål15; og blir brukt i den forstand for å måle
hvordan sosialfaglige metoder og intervensjon fører til mindre bruk av tid og penger.
Sosialarbeidere blir målt på hvor mange ganger saker vurderes innenfor den tilmålte tid. Det
er mange (politikere, forskere, byråkrater) som har blikket rettet mot at tjenester blir mer
effektive, mens sosialarbeiderne ser at de har mistet kontakt med brukere under
implementering av for eksempel NAV-reformen. ”Det legges ikke lenger vekt på kjennskap til
brukeren gjennom en ansikt - til –ansikt kontakt” (Baardseth i Velferd 6/2010). Effektivitet er
det som gjør at mennesker kan få det de trenger raskere med minimal egeninnsats. Effektive
ansatte gjør jobben sin på en rask og enkel måte. Baksiden ved denne effektiviseringen er
blant annet en ”dehumanisering ”16 av sosialarbeidere.
Effektivitet er den dimensjonen av ”MacDonaldization” som oftest blir knyttet til det stadig
økende tempoet i dagliglivet. Alt handler om her – og–nå produksjon, raskere service,
strømlinjeformet produksjon, tette timeplaner. I den formålsrasjonaliserte organisasjon har
mennesker en tendens til å den velge veien til målet som tidligere er oppdaget og
institusjonalisert. Dette vil bety at man tar i bruk standardiserte løsninger som har utviklet seg
og på denne måten øker effektiviteten - og produktiviteten. Dette kan føre færre
intervensjoner, færre ansatte og mindre tid og rom for sosialfaglig arbeid.
3.1.2 Kalkulerbarhet
”MacDonaldization” handler ikke bare om effektivitet, det handler også om mulighet for
beregning” (Ritzer 2004 s.79). Man må kunne måle standarden for både prosesser og resultat.
15
” Fokuset på effektivitet, definert som å spare penger, de rutinebaserte prosedyrene som skal følges, mangelen på diskresjon,
vanskelighetene med å tenke utenom de kravene diktert av prosedyrene, er all relevante tid både McDonald’s arbeidere og sosialarbeidere”
16
Byråkratisering ; manglende engasjement og synliggjøring av brukerens situasjon. Rønning (2005 i Nordisk sosialt Arbeid 2/2005)
17
Denne beregningen har mange positive konsekvenser - den viktigste er at man kan produsere
mange ting rask.
”Kalkulerbarhet er tiden det tar å få tak i produktet” (Ritzer 2004: 80). Det er en vektlegging
av de kvantitative egenskaper ved gitte produserte tjenester. I ”McDonaldization”- systemer
har kvantitet blitt kvalitet. Mye av noe, eller hurtig levering av noe, må jo være bra. Folk kan
kvantifisere disse tingene og føler at de får mye mat for det som virker som en hyggelig pris.
Denne utregningen mangler imidlertid en viktig informasjonskilde; fastfoodkjedenes høye
resultatmarginer indikerer at eierne, ikke konsumentene, gjør den beste handelen. Også
overfor sosialarbeidere innenfor sosiale tjenester stilles det krav om å vektlegge de
kvantitative, ikke kvalitative, aspektene ved arbeidet deres. Siden kvaliteten ikke gis rom,
fokuserer arbeiderne i stedet for på hvor raskt de kan utføre oppgavene. Muligheten til
beregning gjør at man kan måle effektivitet. Man kan ta tiden på prosesser og velge den
måten som er raskest. Det at man kan bruke datamaskiner til å beregne, gjør at det blir mer
raskt og effektivt.
Å fokusere på kvantitet er viktig for de fleste private og offentlige tjenester. Dette fokuset har
imidlertid en tendens til å gå ut over kvaliteten på både prosessen og resultatet på produktet.
Sosialarbeidere blir vurdert ut fra hvor mye ”aktivitet” (kartlegging, saksbehandling,
samtaler) de kan gjøre og hvor raskt de utfører arbeidet. For brukere betyr det at tjenesten ofte
oppleves som middelmådig, og sosialarbeideren får lite mening ut av aktiviteten og
relasjonen. Altså, dette går ut over de som søker hjelp, og brukerne får som en følge av dette
”moderate” forventinger til servicen man får.
3.1.3 Forutsigbarhet
Den tredje dimensjonen i ”MacDonaldization” er forutsigbarhet. Mennesker foretrekker å vite
hva de kan forvente. De vil ikke bli overrasket. For at vi skal få denne forutsigbarheten, må
det finnes disiplin, orden, system, rutiner, metoder. Forutsigbarheten er imidlertid ikke bare
positiv. Det hender at like tilfeller ikke behandles likt. Forutsigbarhet kan også føre til at
skranken, informasjon, veiledning og saksbehandling og rett og slett hele driften av tjenesten
18
blir til ”tankeløse” rutiner. De ansatte i en slik drevet tjeneste får en type manus for hva de
skal si til, og spørre brukere om. Dette kan ikke være fordelaktig for noen17
Som en del av prosessen brukes prosedyrer og instrukser aktivt for å forbedre
forutsigbarheten. Standardiserte kartleggings- og evalueringsverktøy og tidsplaner synes å ha
blitt introdusert av de fleste lokale myndigheter for å veilede vurderingen av behovet slik at
det tilpasses til systemets forslagsbatteri. Sosialarbeidere bruker nå rutinemessig et
standardisert arbeidsevnevurderingsskjema til å både kartlegge, og vurdere behov i form av en
meny med regisserte spørsmål og svar18 Arbeidet med å innføre forutsigbarhet i
hjelpeprosessen kan sees i den økte standardiseringen av sosialarbeidernes aktiviteter; for
eksempel standardiserte vurderingsformer og standard tidsgrense for saksbehandling og
igangsetting av tiltak .
3.1.4 Kontroll ute av kontroll?
Sosialarbeidere må nå som tidligere forholde seg til strenge normative ordninger
som arbeid for sosialhjelp og aktiviseringstiltak i arbeidslinja. Dette gir dem enda større makt
og myndighet enn tidligere, og forsterker rollen som kontrollør, og setter brukeren i en
underlegen posisjon. På samme måte som medarbeiderne i ”MacDonaldization ” –systemer
blir sosialarbeidere kontrollert ved at skjønnsutøvelsen blir innskrenket. Sosialarbeidernes
virkelighet har alltid hatt en dualisme i seg – trengt som de er mellom barken og veden, som
”kontrollør” for tildeling av velferd på den ene siden og som ”støttespiller” for rehabilitering
og inkludering på den andre.
I følge George Ritzer blir medarbeidere i høy grad kontrollert, ofte mer eksplisitt og direkte
enn brukere. Denne kontrollen blir forsterket av den teknologien organisasjonene bruker
(Ritzer 2003). Tidligere studier om sosialt arbeid i NAV;
”Krav- kontroll modellen” (Pedersen 2007), ”Portvakter til systemet” (Nielsen 2010) og
”Veilederens kontrollørfunksjon” (Aasbak 2011), viser til at ”veiledere” er trent opp til å
utføre en begrenset mengde oppgaver på nøyaktig den måten de blir lært opp til.
17
Er NAV tydelig nok overfor brukerne når det gjelder hva vi forventer av oss? (MEMU Nr 4/10)
18
www.nav.no/ressurser.
19
Uansett hvor god kontrolliveren er, med fokus på måleparametrene av kontroll og styring av
standarder eller organisert bedrageri, er kontrollrutinene i NAV ut av kontroll19
3.1.5 ”Dehumanisert” byråkrati
Sosialarbeidere blir sosialisert til å bry seg eller yte omsorg, som noe som finner sted i
familier mellom familiemedlemmer, som ikke bare utgjør handlinger som viser at de bryr seg,
men som også har en følelsesmessig investering i deres eldre eller funksjonsnedsatte
medlemmer. Slik omsorg gitt av familier eller samfunnsgrupper basert på en felles identitet
(Barnes 1999), er mer sannsynlig å være ekte omsorg.
Sosialt arbeid er ganske langt unna dette konseptet for omsorg og kan derfor bli sett på som et
simulacrum av ”å bry seg”. Det er en kopi av det å bry seg, men det er ikke ekte omsorg.
Det er organisert som en byråkratisk, ansiktløs20 øvelse på en standardisert og rutinebasert
måte. Mennesker som gir omsorg under disse omstendighetene må se ut som om de bryr seg,
selv om de ærlig talt ikke kjenner de personene de ”bryr seg om”. Omsorgsgivere i dette
systemet som bryr seg om de personene de yter tjenester overfor er knapt i stand til å
kommunisere deres medmenneskelige omsorg på grunn av den fastfood-/fabrikkorienteringen
som presser dem mot ”performativitet” [sosiologisk begrep for ”prestasjon” – eller simpelthen
et utrykk for ‘ytelse’.], (Rosenau 1992, xiii). Meningsfull kommunikasjon tar tid, men disse
systemene er nå bygd for effektivitet, og ikke for menneskelig omsorg tradisjonelt sett.
Det at sosialarbeidere opprettholder en profesjonalitet overfor dem de yter tjenester til ”som
om” de bryr seg – er i realiteten bare å gi upersonlige byråkratiserte tjenester og ikke reell
omsorg. (Ritzer 2003: 154 -155)
4. Rasjonalitetens ”ironi” i sosialt arbeid
Det mest åpenbare negative aspektet av ”MacDonaldization” er; ”irrasjonalitet av rasjonalitet”
som ble innført gjennom en omfattende bedriftsøkonomisk tilpasning av sosiale tjenester
(Dustin, 2007). Sosialarbeidere må i denne konteksten innta en kritisk refleksiv holdning,
19
Dette rapporteres både i MEMU nr 2/2007 og www.nrk.no/nyheter/norge/1.83227346/1.10840476/1.0980784/
20
”Det legges ikke lenger vekt på kjennskap til brukeren gjennom en ansikt til- ansikt - kontakt” (Baardseth 2010)
20
basert på yrkesetikk, sosial rettferdighet og menneskerettigheter for å sikre at behovene til
brukerne av tjenestene ligger i forkant av praksis og for å unngå å bli overveldet av snevre
byråkratiske tiltak for å sikre effektivitet og kostnadskontroll.
Videre hevder sosiologen Ritzer at: ”MacDonaldization” kan bringe ”utilsiktede irrasjonelle
konsekvenser” til rasjonelle byråkratier. Slike organisasjoner er preget av hierarki, prosedyrer
og regler der kreativitet og ekte følelser ikke er verdsatt. For sosialarbeidere kan dette
relateres til deres oppfatning av at de har begrensede muligheter for å utøve faglig skjønn og
til å engasjere seg i frigjørende dialog med brukerne. (Ritzer, 2003). I en sosiologisk kontekst
betyr dette simpelten at et rasjonelt system kan resultere i hendelser eller resultat som hverken
var forutsett eller ønsket, og kan faktisk være ”irrasjonelle”.
4.1.
Tenk bedriftsøkonomi
En av de politiske intensjoner bak implementering av den sosialpolitiske reformen NAV var å
gjøre sosiale tjenester mest mulig rasjonelle og effektive. Av den grunn ble det bestemt at
sosiale tjenester skulle tilpasses bedriftsøkonomiske prinsipper som å øke effektivitet,
kontroll, forutsigbarhet og fokus på kvantitet. Dette medførte også at disse prinsippene ble
implementert i praktisk sosial arbeid. Dette på bekostning av tradisjonelt sosialfaglig arbeid
som for eksempel; relasjonsarbeid, samarbeid, medvirkning, megling, forhandling, kontroll
og inkludering på sosialt arbeids premisser.
Sosialarbeidernes rolle i NAV har blitt vesentlig påvirket av MacDonalds`
bedriftsøkonomiske prinsipper, og uansett hvilke tilpasninger som ligger til grunn har de
vanskeligheter med å kvitte seg med det byråkratiske stemplet den nye organiseringens
styringsform og metoder innebærer.
4.2.
Få brukeren i arbeid
Måten vi i dag tenker omkring sosiale tjenester, ser ut til å nærme seg et paradigmeskifte med
fokus på; ny organisasjonsstruktur, nye yrkesroller, nye styringssystemer og nye rutiner. Dette
innebærer i følge Ritzer også å ta et skritt mot å fokusere på en ny type bruker21 (Ritzer
2003). På samme måte som konsumenten i restaurantbransjen ender brukere av sosiale
21
”prosumer”: betegnelse på en person som er produsent og komsument samtidig (fritt oversatt).
21
tjenester ofte opp med å gjøre arbeid som tidligere ville bli gjort for dem. Brukere i dagens
sosiale tjenester ender opp med og å bruke mer tid, bli tvunget til å lære ny teknologi, huske
flere gjøremål for at sosiale tjenester skal opprettholde en høyere produksjon.
4.3.
Tankeløshet i det rasjonelle byråkrati
”MacDonaldization” oppfordrer til tankeløshet hos sine arbeidere (Miles, 2001), for eksempel
i vektleggingen av at man må utføre robotaktige og lite responsive prosedyrer til tross for at
de ikke alltid gir mening 22. Det blir ikke forventet at de skal bruke kunnskap, kompetanse og
erfaringen sin, de skal følge rutiner. Konformitet og lojalitet til systemet fasiliteres i en
organisasjon basert på MacDonalds`prinsipper. Det forventes av arbeiderne at de kun yter, og
prestasjon er verdsatt over kreativitet.
Det er ironisk at opplysningstidens prosjekt, basert på rasjonalitet, har skapt rasjonelle
organisasjoner hvor arbeiderne ikke er oppmuntret til å tenke selv.
4.4
Fragmentert helhetssyn
Alle oppgaver fragmenteres ned til de minst mulige bestanddeler. De blir så rasjonalisert for å
finne den ene, mest effektive, metoden for å fullføre hver oppgave. Alle andre mulige
metoder blir ansett som ineffektive og dermed forkastet.
Resultatet er en effektiv og logisk sekvens av metoder som kan gjøres på samme måte hver
gang en tjeneste skal produseres. Produktet er predikabelt. Alle deler av produksjonen er
kontrollerte. Alt dette høres vel og bra ut. Å være mer effektiv og forutsigbar er jo en god
ting. Kontrollerte, konsistente og målbare resultat er vel heller ikke å fordra. Så, hva er
problemet?23
4.5
Å fremheve valg når valgmulighetene er begrensede
Forhåndsbestemte behov baseres på standardiserte løsninger som promoterer behovsledete
tjenester. Å begrense definisjonen av behov etter hva som er vedtatt i en
22
Nordnes , Merethe (2011): Hvem fatter egentlig vedtaket? (leser innlegg i MEMU 02-2011)
23
”En effekt av organisering ser ut til å være at jo større hjelpebehov en bruker har, jo flere hjelpere må han forholde seg til” (Nielsen
2010:81)
22
behovsavklaringsprotokoll vil ikke nødvendigvis være til brukerens fordel. Hvis en bruker
kommer med et behov som ikke er definert av organisasjonen som en del av dens
ansvarsområde, og som myndighetene ikke har etablert målemetoder for, vil sosialarbeidere
ha vanskelig for å møte dette behovet. Dette betyr i praksis at retorikken; ”vi gir mennesker
muligheter”, i realiteten innebærer at det gis sterkt begrensede valgmuligheter.
Det kan argumenteres for at når en ikke møter behovene hos brukeren, og problemer ikke
løses, kan det komme til å koste mer ved en senere anledning. I tillegg forårsaker dette uro og
sosiale konsekvenser for brukeren (Chappell 2007). Det er derfor lite hensiktsmessig å
begrense behovsanalyse til standardiserte løsninger. Det blir meningsløst å avvise fattige eller
arbeidsledige med begrunnelsen at de ikke fyller vilkår for å få hjelp, og at de kan komme
tilbake når kriteriene er oppfylt. Dette er uhensiktsmessig fordi prisen for å hjelpe preventivt
vil være mindre enn kostnadene når de kommer tilbake med flere, og mer sammensatte behov.
Fravær av hjelp og mangel på støtte kan akselerere forverringen (Jones 2001).
4.6
Forbedrede tjenester i en kontekst av minimumsløsninger
Retorikken i sosialt arbeid er med på å skjule den rasjonaliseringen av offentlige midler som
også er en del av det sosiale arbeidet. ”Residualiserte”23, målrettede tjenester tjener et fåtall
personer bedre, men i praksis resulterer denne prosessen i stigmatisering av de som trenger
mest hjelp. Sosialt arbeid gir forbedrede tjenester, men til færre, noe som er konsistent med en
målrettet, selektiv modell for tjenesteytelse. ”Endringer har ikke vært gode for
”flerbrukeren” spesielt for en stor andel sosialhjelpsmottakere med behov for et koordinert
og helhetlig tilbud” (Nielsen 2010 :73)
Sosialt arbeid i en residualisert24 tjeneste, kan bidra til å skape kløfter i samfunnet:”(…)når
man tenker på konsekvensene av en forlengelse av rasjonaliseringsprosesser, spesielt
økonomisk rasjonalisering av offentlige tjenester, og særlig utvidelsen av det som kalles det
frie markedets prinsipper til utdanning, helse og velferd, er det klart at resultatet ikke har gått
i retning av mindre forskjell i behandling, men heller en markert økning i kvalitetsforskjellene
mellom de som er avhengige av offentlig støtte og de som har råd til private alternativ”
(Smart 1999, 15). Det må stilles spørsmål ved hvem denne rasjonaliseringen er bra for?
24
Valg av ” minimumsløsninger ” i sosiale tjenester og som forhindrer nødvendig og tilpassede hjelp etter brukerens behov
23
4.7 Effektivitetens ineffektivitet
Ironisk nok har arbeidet med å forbedre effektivitet i produksjon av sosiale tjenester resultert i
ineffektivitet; lang saksbehandling og intervensjonstid. Dette bør også ses i forhold til
hvordan NAV - reformens overveldende effektivitets mål, byråkratisering og
rapporteringsarbeid har resultert i grov ineffektivitet. Det er ironisk at rasjonalisering ble
introdusert for å skape effektivitet, men så skapes det et byråkrati som er enormt ineffektivt
(Foster 2002).
For noen brukere kan imidlertid dette være en fordel. De vet de får raskere og enklere service
og det minimerer kravet til interaksjon. For brukere som har sammensatte behov kan derimot
denne dimensjonen føre til fremmedgjøring og en opplevelse av institusjonell respektløshet.
Vi må spørre oss; for hvem er all denne effektiviteten effektiv? Disse systemene er effektive
kun for de som forvalter de ytelser og tjenester som brukere blir gitt.
En av det største motsetningene ved å vektlegge effektivitet i produksjon av velferd, er at tid
måles i form av rask saksbehandling og at hjelperen blir mer opptatt av kvantifisering og form
enn kvalitet og innhold i den hjelpen som gis. Så lenge sosiale problemer ikke fører til profitt,
blir det irrasjonelt å bruke kvantitet som kriterium for effektivitet.
5.
Rasjonaliteten, den har ingen etikk
Rasjonalisering er også en uetisk tilnærming i den forstand at byråkratiet dømmer mennesker
til å utholde lidelse uten hjelp når hjelpen er tilgjengelig. Men det er jo dette som er problemet
med rasjonaliteten, den har ingen etikk. Det er opp til de som opererer innenfor et byråkrati å
gi rasjonaliteten en etikk. Det blir opp til sosialarbeidere å gjøre dette hvis ingen andre gjør
det (James, 2004). Å balansere etikk mot kostnader er vanskelig i et byråkrati.
Når det gjelder rasjonell økonomi ville det vært rasjonelt å si til personen at de skal gå sin vei
og dø, fordi det ville spart byråkratiet en god del penger. Det ville vært veldig besparende å
ikke gi hjelp i det hele tatt. Men dette ville selvfølgelig ikke vært etisk. Derfor må sosiale
tjenester som en del av velferdens byråkrati balansere rasjonalitet med etikk.
Valg mellom behov og ressurser er et kontinuerlig problem i sosialt arbeid. Sosialarbeiderne
skal kunne ”gi mennesker muligheter” og øke valgfrihet. Det kan debatteres hvorvidt dette har
24
blitt oppnådd, men poenget her er at valg fortsatt er begrenset og menyen av tjenester som er
tilgjengelige er behovsprøvende.
Det blir ikke rett å si at sosialarbeidere er behovsledet, når sosialt arbeid er (og i grunnen
alltid har vært) systemledet.
Det virker også uetisk å gjøre en arbeidsevnevurdering av en bruker når man vet at budsjettet
er oppbrukt og det verken er tiltak eller jobb å få. Prosedyrer dikterer likevel at en evaluering
må bli gjort, og derfor gjøres den. Brukerens behov og forventninger vil bli høynet kun for å
legitimere at ingenting kan bli gjort. Brukere har ikke muligheten til å boikotte sosiale
tjenesters uvirksomme kompensatoriske ytelser og sanksjoner. De kan bare velge mellom de
tiltakene som ikke finnes: tillit, respekt og anerkjennelse.
6.
Avsluttende refleksjon
I artikkelen er søkelyset rettet mot sosialarbeidernes yrkesrolle, deres holdninger, vurderinger
og handlinger, men det er viktig å presisere at dagens sosiale tjenester i og utenfor NAV er
politisk vedtatt og politisk villet. Styremaktene har skapt en organisering av sosiale tjenester
og sanksjonert det sosialfaglige arbeidet i tråd med hvordan de antar at intensjonen; flere i
arbeid og aktivitet, færre på stønad, best kan realiseres.
Det er i denne sammenhengen vi må forstå både mennesket og systemets begrensinger og
nødvendigheter - og ikke minst dets muligheter. Overdriver vi samfunnets gode betingelser og
rammevilkår er det naiv optimisme, men en desto større feil begås i det å forfalle til en
pessimistisk determinisme og ikke ha tro på menneskets iboende ressurser og til å bygge opp
eller fornye sosial kapital.
For å nå målet om et anstendig, solidarisk og rettferdig samfunn, bør sosialarbeidere ta tilbake
sosialt arbeid og skape engasjement for våre holdninger og handlingsalternativer25:
•
Det dreier seg om å regulere implementering av en rettferdig fordeling av samfunnets
sosiale kapital
•
Det dreier seg om hvordan sosialt arbeid kan bidra til å begrense konsekvenser av
arbeidsledighet og fattigdom
25
Follet, Heidi (2013):”Dumskapens system .”http://www.nrk.no/ytring/dumskapens - system -1.0998630
25
•
Det dreier seg om makt og innflytelse over økonomiske og faglige ressurser som tas i
bruk for å bekjempe sosiale problemer
•
Det dreier seg om hvordan dette arbeidet skal gjøres; på de sosialpolitiske eller på
sosialt arbeid sine premisser
•
Det dreier seg til syvende og sist om å bryte tausheten, være ”ulydig” på fagets og
ikke minst på brukernes vegne26
26
Aamodt, Lailai Fontene 5/13. ”: ”Nå må sosialarbeidere bryte tausheten og gjøre opprør mot styringsformen i offentlig sektor”
26
”En bønn de fleste kan be”
Herre, du vet bedre enn jeg selv at jeg blir eldre og at en vakker dag er jeg blitt gammel.
Fri meg fra den ulykksalige uvanen å tro at jeg for enhver pris må uttale meg ved enhver
anledning og om ethvert emne. Frigjør meg fra trangen til å ordne opp i andres saker. Gjør
meg omtenksom, men ikke lunefull, - hjelpsom, men ikke påtrengende.
Jeg synes det er synd å la være å dele min uhyre visdom med andre, men du vet , Herre, at jeg
gjerne vil beholde noen få venner. Frigjør meg fra trangen til å komme med endeløse
utredninger, gi min tanke vinger slik at jeg komme til saken. Forsegl mine leber om alle mine
plager og skavanker. De øker stadig, og det gjør også gleden ved å berette om den til andre.
Jeg tør ikke be om så stor nåde at jeg skulle kunne finne oppbyggelse i å høre på andres
lidelseshistorier, men gi meg i hvert fall tålmodighet til å utholde dem. Heller ikke tør jeg be
om en bedre hukommelse, men gjør meg mer ydmyk og mindre skråsikker når min
hukommelse kommer i konflikt med andres. Gi meg den uvurderlige innsikt at det kan tenkes
at jeg av og til tar feil.
La meg få være forholdsvis omgjengelig. Ikke så at jeg ønsker å være noen helgen – de
helgener jeg kjenner er temmelig vanskelig å omgås – men sure gamle mennesker er et av
djevelens mesterstykker. Gi meg evnen til å se gode ting på uventende steder og begavelse hos
uventende mennesker. Og gi meg, Herre den nådegave å kunne fortelle dem det.
Amen
Tillagt en 1700 – talls nonne24
27
Ukjent kilde henvisning
27
7. Litteraturliste:
Appell Nissenn, Maria & Harder, Margit ( 2008): Forandringer i det sociale velfærdsarbejde
– om opplevelsen af styring og socialrådgiveres strategier. Nordisk Sosialt arbeid Nr 3. 2008
s. 233-246
Dustin, Donna (2007): The MacDonaldization of social work. Ashgate Publishing Limited,
England
Bailey, Roy & Brake M. (1979): Radikalt sosialt arbeid. PAX FORLAG AS, Oslo
Bundesen, Peter (2008): Fra velfærdsstat til social investeringsstat. Nordisk Sosialt Arbeid
Nr.2/2008 s.121-134.
Bundesen, Peter (1997):Det universelle velfærdssystem under ideologisk press. I Nordisk
Sosialt Arbeid Nr 3.1997 side 130 – 135
Bourdieu, Pierre (1990): A reply to some objections. I ”In others words” (kap.7). Polity Press
side 106 – 119
Corrigan, Paul & Leonard Peter (1981): Kritisk syn på sosialt arbeid – en marxistisk
tilnærming. Universitetsforlaget, Oslo
Christensen, Tom (2008): «En felles etat»- en analyse av prosessen som ledet frem til
opprettelse av ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV). Institutt for statsvitenskap,
Universitetet i Oslo og Rokkansenteret, Universitet i Bergen. Rapport 1 fra modul 1 under
NAV - evaluering (75 s)
Doksheim, Marius (2010) : Den norske modellen og de som faller utenfor. Samtiden –
Tidskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål 2/10
Dæhlen , Marianne &Abrahamsen, Bente (2008): Velferdsstatens profesjoner: mellom
altruisme og egennytte. Tidskrift for velferdsforskning, Vol.11, No 3 2008 side 150- 165
Edvantage group (2007): DVD. NAV. Basiskompetanse, Del 1 2007
Eilertsen, Roar (1996): Hvordan forsvarer velferdsstaten? I Velferdsstaten etter 2000 – har vi
råd til den? De Facto side 69 -72
Embla (2000): Ny definisjon av sosialt arbeid. Nr 7 s.11-13.
Eriksen, O. Erik (2001): Tillitsvikt og tillitsreparasjon i profesjonell praksis, kap 3 i
”Demoktatiets sorte hull”, Abstrakt forlag 2001 side 75 – 111
Eriksen, O Erik (2001): Offentlig sektor i globaliseringens tidsalder. Forelesnings notat
(2001) side 1 -15
Evjen, Tomas 2009: DVD Sosionomer og Sosialt Arbeid i NAV. FO produsert av News On
Request 2009.
28
Freire, Paulo (1974): De Undertryktes pedagogikk. Gyldendal, Oslo.
Gjedrem, Jorum (RED) 2010: Sosialt arbeid 2007-2007- Hvem var v i- hvem er vi - hvem blir
vi. Å bygge en profesjon. FO Seksjonsrådet for sosionomer
Grønningsæter, Arne (2007): Rett eller galt – eller noe midt imellom?. Et studiehefte om
yrkesetikk fra Fellesorganisasjonen (FO).
Grønningsæter, Arne (RED) 2009 : Sosialt arbeid – tilbakeblikk- utfordringer -visjoner
Jubileumsskrift 50 år Norsk sosionomforbund.
HUSK (2009): DVD - Samvirkelaget - Om samarbeid i ansvarsgrupper og individuell plan.
Sanden Media
Hutchinson, Gunn Strand (2001). Er sosiale problemer slik det fremstilles i sosialt
arbeidslitteratur på grunnutdanningene, knyttet til samfunnsmessige forhold?. Elektronisk
publisert paper, Ålesund ,august 2001.
Hutchinson, Gunn Strand 2004: Samfunnsarbeid – undervurdert som arbeidsmåte?. Nordisk
Sosialt Arbeid Nr 3/2004 s.223-234.
Hutchinson, Gunn Strand (RED) 2006: Barnevernpedagog, sosionom og vernepleier.
Utvalgte temaer. Universitetsforlaget.
Høilund, Peter & Søren, Juul ( 2005): Anerkendelse og dømmekrafti socialt arbejde. Hans
Reitzels Forlag, København
Håndbok for innføring av innhold i NAV - kontor (2007).
http://www.nav.no=binary/805322829/file?download=true
ISSW : Standards in Social Work Practice meeting Human Rights. International Federation of
social workers European Region. www.ifsw.org/europe
Jakobsen T. I & Storløkken J.(2008): DVD. Kvalifiseringsprogrammet – Det rause
programmet; NAV Lier, 2008
Jordan, Bill 1990. Social work and their clients. I Social work in an unjust society. Harvester
Wheatsheaf, 1990 side 157 - 165
KS, NAV, Shdir: Kompetanse i NAV – kontoret - Overordnede prinsipper og føringer.
Versjon2.0 / 2007.
Kildal, Nanna 2006: Universalisme versus målretting: - de evig tilbakevendende argumenter.
Nordisk Sosialt Arbeid Nr 1/2006 s. 2-13.
Krogstrup, Hanne Kathrine (1997): Brugerindragelse og organisatorisk læring i den sociale
sektor, Systime.
Krogstrup, Hanne Kathrine 2002: Når socialt arbejde bliver ”standardvare”.Nordisk Sosialt
Arbeid nr 3. 2002 s. 122-130.
Kroken, Randi 2006: Nye perspektiver på sosialarbeideres samfunnsoppdrag. Nordisk Sosialt
Arbeid Nr 4/2006 s. 306 – 316.
29
Kildal, Nanna 2006: Universalisme versus målretting: - de evig tilbakevendende argumenter.
Nordisk Sosialt Arbeid Nr 1/2006 s. 2-13.
Krogstrup, Hanne Kathrine (1997): Brugerindragelse og organisatorisk læring i den sociale
sektor, Systime.
Krogstrup, Hanne Kathrine 2002: Når socialt arbejde bliver ”standardvare”.Nordisk Sosialt
Arbeid nr 3. 2002 s. 122-130.
Kroken, Randi (2006): Nye perspektiver på sosialarbeideres samfunnsoppdrag. Nordisk
Sosialt Arbeid Nr 4/2006 s. 306 – 316.
Langeng, Per Inge (2001): Hva bør det forskes på i sosialetjenesten? I Marthinsen, Edgar
2001: Forsa-semiraret 200. Nye arbeidsformer på sosialkontor- et møte mellom forskning og
praksis. Sosialt arbeids rapportserie nr 32. Institutt for sosialt arbeid, NTNU.
Larsen, E. Jørgen & Mortensen, Nils (red) (2009): Udenfor eller Idenfor – Sociale
marginaliseringsprocessers mangfoldldighed. Hans Reitzels Forlag, København
Lavin : ” Sosialt arbeids rapportserie” NTNU, Institutt for sosialt arbeid, 2000
Lingås, G. Lars (1998): Legg ned sosialkontorene! Kommuneforlaget AS, Oslo
Loseke, Donileen R. (1999): “ How to succesfully construct a social problem, 1999”, I
Margalit, Amishai (1996): The Decent sosciety, Harvard University Press, Cambridge.
Marthinsen, Edgar (2003): Sosialt arbeid og symbolsk kapital i et senmoderne
barnevernet.Rapport nr 9. Barnevernets utviklingssenter i Midt- Norge.
Marthinsen, Edgar (2003). Sosialt arbeid – et fag i det sosiales grense. Rapport nr. 9 i
skriftserien til Barnevernets utviklingssenter i Midt – Norge 2003 side 53 – 86
Marthinsen, Edgar (2004): ”Evidensbasert” – praksis og ideologi. Nordisk Sosialt Arbeid
Nr4/2004 s.290-302.
Marthinsen, Edgar (2004): A mind for learning- merging education, practice and research in
Social Work. In Social Work and & Social Sciencies Review 11 (2) 2004* pp. 54-67
( 13s) Marthinsen, Edgar 2010: Det sosiale i sosialt arbeid.
Marthinsen, E. (2004). “Evidensbasert” – ideologi eller praksis. Nordisk sosialt arbeid, nr 4,
s. 290-302.
Marthinsen, Edgar (2007) : ”Tiltaksarbeid og sosialt arbeid” I Marthinsen E og Skjefstad N.
”Tiltaksarbeid i sosial tjeneste og NAV -tett på” Universitetsforlaget.
Marthinsen, Edgar ( 2011): Social work practice and social sciencie history: i Social Work &
Social Sciencies – An international Journal of Applied Research. Volume 15(1) 2011
Molander, B. 1996. Kunskap i handling. Göteborg: Daidalos. Kap. 2, 3, 5, 6, 7, 10.
Moseng, Bente 2009: Viljen til å arbeide avgjør – Verdig eller uverdig trengende. NHSF 2009
s. 36- 41
Munthe, Preben 1985: Produksjon og velferd – Innføring i sosialøkonomi.
Universitetsforlaget, Oslo 1985.
30
Oltedal, Siv 1996. Klient – sosialarbeidarrelasjonen: Form og innhald i Artikkel ”Et møte
mellom forskning og praksis” side 4 – 8
Oltedal, Siv (red) (2005): Kritisk sosialt arbeid – Å analysere i lys av teori og
erfaringer.Gyldendal Norsk Forlag AS.
Parton, N. 2000. Some thoughts on the relationship between theory and practice in and for
social work. British Journal of Social Work, nr. 4, vol. 30, pp. 449-463. Oxford University
Press, 2003
Payne, Malcolm & Askeland A. Guri (2008): Globalization and Social Work - Postmodern
Change and Challenge. ASHGATE, England
NAV 2008: NYE ØYNE – et rollespill, NAV 2008
NOU 2004:13: En ny arbeids- og velferdsforvaltning. Om samordning av A-etats,
trygdeetatens og sosialtjenestens oppgaver.
Nysæther, Lars A. 2004: Kan begrepet sosialkapital anvendes i sosialt arbeid?. Nordisk
Sosialt Arbeid Nr1/2004 s. 63-76.
Nysæther, Lars A.2001: Noen rammebetingelser for sosialt arbeid i kommunal forvaltning.
Tidvise Skrifter, Høgskolen i Stavanger.
Rissanen, Sari & Sinkkonen, Sirkka 2005: Private Social Services in Finland - the Effects on
Social Work. Nordisk Sosialt Arbeid Nr 4/2005 s.312-324
Ritzer, George 2011: The MacDoanldization of society 6. SAGE Publications Ltd. Pine
Forge. Washington DC.
Rubington, Earl og Martin S. Weinberg: “The study of social problems: Seven perspectives”.
Oxford University Press, 2003.
Rønning, Rolf 2005: Den institusjonelle ydmykingen. Nordisk Sosialt Arbeid Nr.2/2005
s.111-121.
Røysum, Anita 2005: Om markedsorientering og privatisering i sosialt arbeid. Nordisk Sosialt
Arbeid Nr. 4/2005 s.290-299.
Røysum, Anita (RED) 2006: Sosialt arbeid – Refleksjoner om kunnskap og praksis. FO 2006
Skeggs, Beverly 1997 (Dis)identifikation med klass:om att inte vara arbetarklass. I ”Att bli
respektabel” Daidalos 1997 side 119 – 155
Skjefstad, Nina 2007: Respekt og anerkjennelse ((kapittel 3), s58-106 i Marthinsen, Edgar og
Skjefstad, Nina 2007:Tiltaksarbeid i sosialtjenesten og NAV. Tett på! Universitetsforlaget.
Skog Hansen, I. Lise & Grønningsæter B. Arne (2010) Nye velferdssignaler – En analyse av
stortingsmeldinger og offentlige utredninger om velferdspolitikken. Fafo – rapport 2010:40
31
Seip, Anne – Lise (1994)Sosialhjelpsstaten blir til Norsk sosialpolitikk 1740 – 1920, Oslo,
Gyldendal Norsk Forlag.
Stepney, Paul 2006: The paradox of reshaping social work as ”tough love” in the Nordic
welfare states. Nordisk Sosialt Arbeid Nr.4/2006 s. 293-305.
Stjernø, Steinar 2009: Velferdsstatens framvekst- Fra Sverdrup til Stoltenberg. Norsk Helse –
og Sosialforum. NHSF
Taylor, C. & S. White. 2000. Practising reflexivity in health and Welfare – making
knowledge. UK: open University Press. Kap. 2
2009 s. 24-30.
Terum, Lars Inge 2003): Portvakt i velferdsstaten. Om skjønn og beslutninger i sosialt arbeid.
Kommuneforlaget .Oslo.
Villadsen, Kaspar 2005: Filantropi og ”neo – filantropi” i det sociale arbejde. Nordisk sosialt
Arbeid Nr3. S.207 -219.
Wallin Weihe, Hans – Jørgen 2005: Refleksjoner om offentlighet, tjenesteyting og marked.
Nordisk Sosialt Arbeid Nr4/2005 s. 300-311.
Westin , Steinar 2005 :Amerikanisert velferd, Dagbladet, 5 sept., s.26
Wilkinson, Richard & Pickett Kate (2012): Ulikheten pris – Hovrfor likere fordeling er bedre
for alle. RES PUBLICA www.respublica.no
Zhal, Mari – Anne 2000. Sosialpolitikken som problemets arnested. I innledning til Sosialt
arbeid i sosialpolitiske rammer. Dr polit avhandling 2000 side 6 – 15
Øvrelid, Bjarne 2007: Etikk og brukerretting: - frihet og styringsteknikk ? Nordisk Sosialt
Arbeid Nr 3/2007 s. 170-181
32
Artikkel II.
Hva styrer sosialarbeidernes yrkesrolle?
En kvalitativ studie om spenningen mellom fag og politikk i sosialt arbeid
33
1.
Innledning:
Hva styrer sosialarbeidernes yrkesrolle ?
”Dette forandrer ikke verden…Hvem bestemmer at det finns undertrykkelse? Det er vi!.
Hvem bestemmer om den skal slutte? Også vi ”. (Brecht 1928).
Som sosialarbeider er jeg vant til å forholde meg til uventede hendelser i min praksis. I
kontakten med brukere opplever jeg ikke sjelden at ”løsningsprosesser” kan ta overraskende
vendinger. Erickson (1986) påpeker at når man tar i bruk en fortolkende tilnærming til
sosialarbeideres hverdagsliv slik det utspiller seg i daglige samhandlingssituasjoner, får man
belyst noe som i utgangspunktet er så dagligdags at det er usynlig for deltakerne selv.
Sett i lys av sosial teori, sosialfaglig kritisk reflekterende litteratur, samt forskning og praksis;
blir det kjente og dagligdagse fremmet i den betydning at en kan betrakte hendelser og
holdninger på avstand og dermed få økt forståelse av hvilken mening og sammenheng disse
hendelser og holdninger har for sosialarbeidere. Og ikke minst hvilke konsekvenser det har
for brukere. Denne øvelsen krever imidlertid en sensitiv forsker som både kan observere og
reflektere over sine omgivelser i det daglige, og i forskningsøyemed. Som forsker må jeg
samtidig kunne sammenholde den observerte og den samlede informasjon med den teoretiske
tilnærming jeg har valgt (Gudmundsdottir 1990).
Det metodologiske ideal er å skape en indre konsistens mellom nivåene (Søndergaard 2006).
Jeg har prøvd å holde en rød tråd gjennom valg av metateoretisk perspektiv1; tema,
metodologi, teori og metode, slik at disse elementene inngår i en helhet som kan
kommunisere med hverandre. Jeg har valgt å analysere det komplekse ved å betrakte med et
mange-fasettert blikk som fra ett standpunkt sprer fokus i mange og uventede retninger. Med
utgangspunkt i kvalitativ tilnærming søker jeg å forstå virkeligheten basert på hvordan mine
informanter forstår deres hverdag. Informantenes egne fortellinger utgjør det empiriske
grunnlaget og er utgangspunkt for videre analyse. Denne studien forsøker å vise hvordan
1
Med metateoretisk perspektiv mener Søndergaard en grunnleggende oppfatning av individ , samfunn ,kultur , samt interaktive prosesser
disse størrelse imellom (Søndergaard 2006:52).
34
sosialarbeidernes roller henger sammen med sosialpolitiske bestemmelser. Videre hvordan
disse bestemmelsene ikke kan sies å være i samsvar med yrkesfaglige og etiske premisser i
sosialt arbeid.
Studien gir også en nærmere beskrivelse og forståelse av hvordan informantene forstår og
tolker sin yrkesrolle når styrende elementer som; kalkulerbarhet, kontroll, effektivitet og
forutsigbarhet legges til grunn for utøvelse av faget. Etter lang fartstid innenfor sosiale
tjenester, ser jeg behov for å stille noen spørsmål som griper over og igjennom ulike typer
handlingsmønstre, holdninger og forestillinger. Jeg håper dette vil bidra til refleksjon på en
måte som ”rister løs” på vante forestillinger og det vi tar for gitt – for så å komme videre.
Spørsmålene som stilles inviterer til undring. Det handler både om å få øye på forholdet
mellom bruker og hjelper, og de organisatoriske strukturer de møtes i. I tillegg har jeg sett på
tidligere, tilgjengelig forskningsarbeid2 og litteratur om temaet.
2.
Vitenskapelig utgangspunkt
Fenomenologisk – hermeneutisk tilnærming
Å ta en titt på noen av prinsippene i fenomenologisk og hermeneutisk metode kan hjelpe oss
til å kjenne igjen de samme mønstre i bevegelsen mot forståelse, enten det gjelder
hverdagssituasjoner, kvalitativ eller kvantitativ forskning. Fenomenologi er læren om ting
eller begivenheter slik det viser seg for oss, slik det umiddelbart oppfattes av sansene.
(Johannessenm.fl. 2006). Fenomenologien bygger på en underliggende antagelse om at
realitetene er slik mennesket oppfatter den (Kvale 1997). Den tar utgangspunkt i den
subjektive opplevelsen og søker å oppnå en forståelse av den dypere mening i den enkelte
personens erfaringer. Fenomenologisk reduksjon innebærer at interessen sentreres rundt
fenomenverden slik informanten opplever den, mens den ytre verden kommer i bakgrunnen3.
Å forstå fenomener på grunnlag av informantenes perspektiv og beskrive omverdenen slik de
erfarer den er sentralt. Dette representerer en forståelsesform der menneskers subjektive
erfaringer regnes som gyldig kunnskap. Forskningen kan på denne måten bidra til at
kunnskap som er basert på informantenes erfaringer, blir mer synlig og eksplisitt (Malterud
2003).
2
3
Skjefstad, N.(2007), Pedersen, H. (2007), Nielsen, E. (2010), Aasback, A.(2011)
”Hvis mennesker definerer situasjoner som virkelige, så blir de virkelige i sine konsekvenser” (Thomas -teoremet 1928)
35
Kunsten å forstå sosialarbeideres hverdag
”Kunsten å forstå” kalles gjerne hermeneutikk4. Den har en filosofisk og en praktisk side.
Den filosofiske siden tar for seg spørsmål om hva forståelse og tolkning egentlig er og det
mysterium at forståelse overhode er mulig. Å forstå er også en praktisk ferdighet. Vi kan ikke
bare lese oss til den, men må lære ved å praktisere, akkurat som vi må sette oss på sykkelen
for å lære å sykle. Det å beherske forståelsens kunst betyr ikke å kunne legge ut om forståelse
på en eksamen, men om å være i stand til å bruke sin evne til å forstå i praktisk
forskningsarbeid. Den praktiske siden handler om hvordan vi helt konkret kan gå fram for å
oppnå forståelse, altså en tolkningslære. Når vi snakker om hermeneutikk og forståelse i
vitenskapelig sammenheng er det i prinsippet de samme prosessene som foregår.
Forforståelse og vegen ut av kaos
Er det mulig å møte en situasjon uten noen form for forforståelse? Forforståelsen er den
forståelsen (kunnskap, holdninger, erfaringer) vi bringer med oss utenfra i det vi møter
virkeligheten. Essensen i forståelsens kunst er å la forforståelsen endres i tråd med den
virkelighet vi vil forstå. I praktisk forskningsarbeid kommer vi altså til enhver
forståelsessituasjon med en eller annen forforståelse. Denne handler ikke bare om hva vi tror
vi kommer til å erfare. Den omfatter også ideer om hvordan vi tror det vil lønne seg å gå fram
for å forstå. Poenget er at forforståelsen ikke er en enkel sak men består av en mengde
forestillinger, vaner og tilbøyeligheter. Det er ikke alltid nok bare å være åpen og lyttende i
forskningsfeltet, noen ganger må vi reflektere dypere for å bevisstgjøre vår forforståelse.
2.2
Deltakelse, observasjon og innlevelse
Vi befinner oss alltid i en helhet av forståelse og kunsten er å la denne helheten bevege seg
mot den sannheten vi søker. Hvordan vet vi egentlig om vi nærmer oss en forståelse? Hva er
det som gjør at vi ikke famler i blinde, men faktisk forstår omgivelsene og hverandre?
Stikkordet er innlevelse. Som mennesker har vi evnen til å leve oss inn i andre menneskers
følelser. Vi bruker den samme typen evner når vi lever oss inn i fag, juss eller politikk. Når vi
4
Hermeneutikken bygger på prinsippet om at mening bare kan forstås i lys av den sammenheng det vi studerer er en del av. Det vil si vi
forstår delene i lys av helheten (Thagaard 2003)
36
forstår hverandre er det fordi vi er i stand til å leve oss inn hverandres situasjon. Vi kan
analysere en fortelling eller en situasjon til vi blir blå, men vi vil ikke forstå den før vi har
levd oss inn i den. Slik er det også med forståelse i forskning, vi forstår fordi vi lever oss inn.
Dette er essensielt i kvalitativ forskning og er også helt opplagt når det gjelder forskning om
mennesker. Da kan vi se virkeligheten fra den andres perspektiv. Utfordringen er å finne dette
perspektivet (Kierkegaard 1859).
2.3
Etiske overveielser
Ut over mine betenkeligheter om nøytralitet og frihet som forsker, vil jeg si noe om etiske
utfordringer i min studie. Jeg har for det første hatt flere runder for å forsikre meg om at det
ikke er min egen forståelse og forutinntatthet som kommer fram; men informantenes egne
erfaringer og følelser som blir belyst og diskutert. Videre har jeg opplyst informantene om
konfidensialitet og målet med min undersøkelse, (Jfr. Forespørselsbrev, vedlegg nr 1).
Det var en vanskelig øvelse å forske i eget fagmiljø, og spesiell utfordrende var det å skille
mellom rollene kollega og informant. I dette ligger å være ekstra oppmerksom på at jeg som
forsker skal tenke gjennom, behandle og tolke datamaterialet, slik at anonymitet og respekt
for menneskeverdet er ivaretatt. Forskeren utfordres også til å hindre at opplysninger som
kommer frem blir bruk på en måte som fører til negative konsekvenser for informantene.
2.4
Refleksjon og distanse
Ordet refleksjon viser til noe et speil gjør, det reflekterer. Når vi speiler oss lar speilet oss
betrakte oss selv utenfra. Slik er det også med erfaringene våre, ved å skrive dem ned kan vi
betrakte dem utenfra. Gjennom refleksjon vil vi kunne se nye sider ved det vi driver med.
Distanse er i denne sammenheng også viktig. Vi må kunne tre tilbake og se helhetlig på
situasjonen utenfra og reflektere. Dette betyr at jeg også må vurdere mine funn med
distansens nøkternhet. Refleksjon må ofte til for å få klarhet i det vi har opplevd og for å
manifestere det som er diffust foldet inn i vår erfaring. Refleksjon og distanse er altså en like
viktig del av prosessen som deltagelse og nærhet, men det er essensielt at det vi reflekterer
over er basert på virkelig nærhet.
37
Skriving er i denne sammenheng en form for refleksjon. Det er et kraftfullt verktøy og det
handler om mer enn refleksjon. I forskning handler det også om teksten og formidlingen. Når
det gjelder formidling er det viktig å ha et klart bilde av hva vi vil formidle og til hvem teksten
er skrevet. Når jeg skrev denne teksten har jeg sett for meg en bestemt lesergruppe;
sosialarbeidere som kan tenkes å være interessert i å reflektere kritisk over sin egen yrkesrolle
i den nye velferdsforvaltningen.
3.
Design og metode
I det følgende skal jeg redegjøre for mitt valg av forskningsdesign og metode. Et
forskningsdesign er den logikken som knytter datamaterialet sammen med de spørsmålene
som ligger til grunn for studien. Designet er også en handlingsplan for å komme seg fra et
sted til et annet, der utgangspunktet er spørsmålene vi vil besvare, mens endestasjonen er
konklusjonene omkring problemstillingen. Både Hellevik (1993) og Yin (1994) påpeker at
forskningsdesignet bør bestemmes av problemstillingen. Videre vil jeg legge til at et godt
forskningsopplegg ikke bare avhenger av metodisk tilnærming, men bør styres av ontologi og
epistemologi5
3.1
Kvalitativ tilnærming
Jeg har valgt en kvalitativ tilnærming for å kunne gå i dybden på fenomenet; spenningen
mellom fag og politikk i sosialt arbeid. Det er viktig for meg å søke mer detaljkunnskap om
hvordan det er å drive sosialt arbeid på de premissene som eksister i dagens
velferdsforvaltning. En kvalitativ tilnærming innebærer utforskning av et mindre antall
enheter og et stort antall variabler. Sagt på en annen måte; kvalitative metoder gir dybde
framfor bredde, og søker en helhetlig forståelse av spesifikke forhold. Et annet kjennetegn
ved kvalitativ forskninger at en er opptatt av informantenes egen virkelighetsforståelse, deres
motiver og tankemåter. En bør ta også hensyn til informantenes subjektive oppfatninger i
motsetning til objektivt observerbar atferd. Ved at vi går i dybden på fenomener har vi
muligheten til å få en annen detaljkunnskap om et fenomen, vi kan se enheten i et
5
Ontologi = tingenes natur og epistemologi= det som er (forelesningsnotater HSL 3001/2011).
38
helhetsperspektiv og vi kan lettere sette opplysningene i sammenheng (Hellevik 1993). I dette
tilfellet; forholdet mellom fag og politikk i sosialt arbeid.
3.2
Intervjuene
Jeg har valgt å benytte dybdeintervju i denne studien. Metodisk kjennetegnes dybdeintervju
av kvalitative metoder som åpenhet, fleksibilitet og ønsket om å sette seg inn i
intervjupersonens situasjon. Mer konkret kan vi si at formålet med dybdeintervjuet er å
innhente kvalitative beskrivelser av informantenes livsverden, og å tolke meningen med disse
(Kvale 1997). Kvale, og Mac Cracken (1988) mener dybdeintervjuet er en glimrende metode
for å sette seg inn i intervjupersonenes mentale verden, og gir oss muligheten til å se og
oppleve verden som intervjupersonene selv gjør det.
Kvalitative intervju, eller dybdeintervju er egentlig mer en samtale enn et intervju. Vi bruker
også andre evner. For å følge opp tema som dukker opp underveis må vi være forberedt på å
improvisere og bruke vår fantasi. Det blir da mindre formelt og lettere å slippe seg løs. Når vi
i tillegg legger vekt på det å være tilstede i samtalen vil vi se at intervjuet nærmer seg en
annen metode; nemlig deltakende observasjon. Ved slik tilstedeværelse får vi med oss
utrolige mengder av nyanser i intervjusituasjonen.
3.3
Strategisk utvalg
I motsetning til i kvantitative undersøkelser, er representativitet i utvalget noe en sjelden
etterstreber i kvalitative undersøkelser. Vanligere er det å foreta en strategisk utvelging. Det
er det jeg har gjort her. Mitt utvalg er avgrenset på grunnlag av følgende kriterier:
informantene skulle være sosialarbeidere med minst fem års praksis og arbeidserfaring fra
ulike posisjoner innen sosiale tjenester6. Blant informantene er det sosialarbeidere som har
lang erfaring som praktikere, forskere, lærere og byråkrater innen sosiale tjenester før og nå.
De ble ikke valgt ut i fra hvorvidt de er spesielt kritisk til den eksisterende velferdsmodellen
eller ei. Jeg har fulgt Malteruds (2003) anbefaling om å ikke misbruke informantenes tillit ved
å framstille deres betraktninger i et negativt lys.
6
Bakgrunn til det var at studien ville fange data om oppfatninger og holdninger i lys av profesjonell orientering og sosialfaglige og sosial
politiske forståelse.
39
3.4
Datainnsamlingen og begrensninger
I perioden mars – april 2012 foretok jeg 15 dybdeintervju med: 4 veiledere, 1 leder, 2
tillitsvalgte, 1 høgskolelektor,1 forsker, 1 fagleder i kommunal helse-og velferdstjeneste, 1
prosjektmedarbeider, 1 rådgiver, 1 fagkoordinator i barnevern og 2 tiltakskonsulenter i
kommunal oppfølgingstjeneste. Dybdeintervjuene i denne studien kan ses på ”snapshots” av
erfaringer, holdninger og handlingsmønstre som kjennetegner sosialarbeidernes yrkesrolle i
dag. De viser ulike meninger om hva som karakteriserer den nye implementeringen, og ikke
minst om hva som kan defineres som kvalitativt godt sosialt arbeid. I dette materialet ligger
det imidlertid noen begrensninger da den enkelte informant utelukkende følger sin egen og
helt subjektive forståelse.
I tillegg til dybdeintervjuene og den systematiske datainnsamlingen, har jeg deltatt på ulike
seminarer og konferanser som er relevante for studiet, i regi av NAV (2008) og HUSK
(2009), og FO`s 5. Kongress (2010). Særlig verdt å nevne er formidlingsseminarene:
”Framtidsverksted for kvalitet i sosiale tjenester” og ”Faglig dialog om sosialt arbeid i og
utenfor NAV”. Videre har jeg bevisst fulgt utviklingen av faget på nært hold gjennom
rapporter, presseklipp og skriftserier7.
4.
Fra tale til tekst
I utarbeidelsen av intervjueguiden la jeg først og fremst vekt på å stille spørsmål som gikk
direkte på hvorvidt informantenes praksis hadde blitt affektert av den nye NAV-reformen.
Ut fra det ble det naturlig å rette fokus på: 1.Tilbakeblikk, 2. Organisasjon, 3. Sosialpolitikk,
4. Metode/verktøy, 5. Holdninger og forestillinger og 6. Fremtid, (vedlegg nr 2). Dette fordi
jeg antok at informantene hadde et bevisst og reflektert forhold til de endringene som hadde
funnet sted, og hvordan disse endringene påvirker deres tanker og yrkesrolle i dag og i
framtiden. Som forsker har jeg også vært observatør i min egen kultur og praksis, og delte
mange av informantenes erfaringer. Det hendte ofte at vi havnet i interessante refleksjoner
rundt nye spørsmål som viste seg å være relevante for denne studien.
7
Fontene 4/12, 6/10, 10/10, 4/11, 2/12 og 5/13./ Adresseavisen .2010-03-05 s.31,2013-03-18 s. 12, Aftenposten 2011-10-12 s.5; 2011-0503.s.4; Klassekampen 2010-09-17 s.6; 2012-10-05; Dagens Næringsliv 2010-06-09 s.4; Dagsavisen 2010-06-22 s.4
40
4.1
Analyseprosessen
Til bearbeidelse av materialet valgte jeg analysemetoden; Systematisk Tekst Kondensering8
(Malterud 2003). Metoden egner seg for denne studien som viser virkelighetsoppfatninger fra
15 ulike informanter. Formålet med analysen er å nærme meg en forståelse av deres erfaringer
innenfor forskjellige praksisarenaer i sosialt arbeid. Jeg søker etter det essensielle i
premissene for å drive sosialfaglig profesjonelt arbeid, og har forsøkt å legge mine egne
holdninger og forestillinger til side. Dette har ikke vart noe lett øvelse, og det er jeg meg
bevisst.
I de følgende avsnitt skal jeg presentere Malteruds versjon av Systematisk Tekst
Kondensering, som jeg tok i bruk i min analyse:
•
Første trinn i analysen er : Å få et helhetsinntrykk
Denne fasen har som formål å bli kjent med materialet. Her er det helheten som teller framfor
detaljene. Her skal en aktivt arbeide for å legge sin forforståelse og teoretiske referanseramme
til side. Dette er en forutsetning for at en kan stille seg åpen for de inntrykkene materialet kan
formidle. Med andre ord at en skal høre informantens stemme. I denne fasen er det viktig å
ikke systematisere det en leser, men når man har lest alt kan en oppsummere de inntrykk en
har fått. Man stiller seg spørsmål om hvilke temaer en kan se i materialet. Man setter opp en
liste over de tema en har funnet interessante og gir de hvert sitt navn. I denne fasen
representerer ikke resultater eller kategorier noe annet enn en første intuitiv organisering av
datamaterialet (Ibid).
Etter at jeg hadde lyttet til lydopptakene og transkribert intervjuene gjennomførte jeg første
trinn i analysen. Det var særlig 4 interessante tema fra informantenes beskrivelser av deres
yrkesrolle som ”trådte frem” fra materialet. Disse ble navngitt som; Rollen som portvakt9,
Rollen som byråkrat, Rollen som kontrollør og Rollen som hjelper.
•
Andre trinnet i analysen er: Å identifisere meningsbærende enheter
Dette går ut på å organisere den delen av materialet som en skal studere videre. En skal skille
relevant fra irrelevant tekst og sortere den delen av teksten som kan tenkes å belyse
8
9
(engelsk:Systematic Text Condensation – STC)
”Porvaktens oppgave er å bestemme hvem som skal avvises og hvem som skal slippe inn” (Terum2003:17)
41
problemstillingen. En anser ikke hele teksten som meningsbærende men velger ut tekst som
på en eller annen måte bærer med seg kunnskap om de utvalgte tema fra første trinn.
Jeg gjennomgikk materialet for å finne de meningsbærende enhetene. Så klassifiserte jeg alle
enhetene som hadde sammenheng med de 4 utvalgte tema. Dette ble organisert i en matrise
med tilsvarende koding. Matrisen ble brukt for å lette tilgangen til de ulike beskrivelser,
utsagn og metaforer fra informantene.
•
Tredje trinn i analysen er: Å abstrahere innholdet fra de meningsbærende
enhetene
Her skal en systematisk hente ut mening ved å kondensere innholdet i de meningsbærende
enhetene som i forrige analysetrinn ble identifisert og klassifisert. Under dette arbeidet legger
man til side det materialet som ikke ble kodet. Under denne fasen kan en oppdage at en sitter
igjen med et redusert materiale. Teksten dekontekstualiseres (tas ut av sin opprinnelige
kontekst), og settes i en sammenheng eller ordnes inn i mer abstrakte kategorier (Malterud
2003).
•
Fjerde trinn i analysen er: Å sammenfatte bitene igjen
I denne delen skal en arbeide med å sette sammen delene igjen, altså med å rekontekstualisere
(teksten settes inn i ny kontekst) mot helheten i materialet. Dette skjer ved at en sammenfatter
det en har funnet i form av gjenfortellinger som kan legge grunnlag for nye begreper eller
beskrivelser som kan deles med andre i form av ny kunnskap eller forståelse. Mens en i de tre
forrige trinn har jobbet med de løsrevne tekstdelene, skal en her vurdere hvorvidt resultatene
fortsatt gir en gyldig beskrivelse av den sammenheng hvor den opprinnelig var hentet fra.
Dette ble gjort med bakgrunn i de kondenserte tekstene og et utvalg av sitater og metaforer.
Forhåpentligvis ble dette formidlet med høy grad av lojalitet til informantenes beskrivelser,
slik at det vil gi leseren innsikt i ny kunnskap.
5.
Generalisering, reliabilitet og validitet i min studie
42
I studien søker jeg eksplisitt troverdighet og overførbarhet for de refleksjoner og tolkninger
jeg gjør rundt forskningsspørsmål. Reliabiliteten er søkt sikret gjennom nøyaktig
transkribering, og validiteten ivaretas gjennom analyse av flere ”like” svar (utsagn og
metaforer), før jeg forsøker å abstrahere funnene.
Koplingen teori – empiri er alltid et kritisk punkt i kvalitative studier. Det finnes nærmest
ingen grenser for hvor mange teoretiske perspektiver en kan bruke til å belyse empirien. Jeg
har hatt en eklektisk10 tilnærming, og benyttet flere teorier og forklaringsmodeller for å belyse
funnene i denne studien.
5.1
Generalisering
Det er en utbredt oppfatning at det kun er innenfor kvantitative studier, der en benytter
statistiske metoder, en kan si noe om sannsynligheten for at resultatene en finner innen
utvalget gjelder for hele populasjonen. Kvale (1997) drøfter imidlertid flere former for
generalisering, blant annet analytisk generalisering. En slik form for generalisering innebærer
en begrunnet vurdering av i hvilken grad funnene i en studie kan brukes som rettledning for
hva som kan komme til å skje i en annen situasjon, og er basert på en analyse av likhetene og
forskjellene mellom de to ulike situasjoner. Kvale (1997:16).
Hvorvidt funnene i min studie er generaliserbare kommer altså an på hvordan vi definerer
generalisering. En måte jeg viser til generaliserbarhet i denne studien er at jeg kombinerer
observasjoner fra forskning og praksis, slik at vi får observasjoner på metanivå. På denne
måten viser jeg at min interesse ikke er avgrenset til enkeltobservasjoner, men fellestrekk
mellom disse og observasjoner på et mer generelt nivå. I tillegg støtter jeg meg til tidligere
forskning som også viser at spenningen mellom fag og politikk i sosialt arbeid ikke er et unikt
fenomen, men tvert imot er et kjent fenomen i mange kontekster.
10
Med eklektisk menes her utvelgende
43
5.2 Reliabilitet
Reliabilitet har med hvordan vi metodisk har kommet fram til funnene våre, og hvor nøyaktig
vi har vært under disse ulike operasjonene (Hellevik 1993). Det har også med funnenes
konsistens å gjøre, og reliabilitet er ønskelig for å motvirke en vilkårlig subjektivitet i
tolkningen av funnene (Kvale 1997).
Som tidligere nevnt, er det en vanlig antakelse at kvalitative studier vanskelig kan gi reliable
funn. Kvale (1997) mener derimot at dybdeintervjuet på flere måter er særlig velegnet for å gi
høy reliabilitet. Han drøfter reliabilitet opp mot intervjustadiet, transkripsjonsstadiet og
analysestadiet. Jeg vil framheve et viktig poeng fra Kvale når det gjelder ledende
spørsmålsformuleringer i intervjuet. Han mener at ved å anvende ledende spørsmål kan en
gjennomgående sjekke intervjusvarenes reliabilitet, samt verifisere intervjuers tolkninger.
Dermed er det ikke alltid slik at ledende spørsmål svekker intervjuets reliabilitet, men kan
snarere styrke den, hevder han.
5.3
Validitet
Med validitet kan vi forstå datas relevans for problemstillingen (Hellevik 1993), eller i
hvilken grad en metode undersøker det den er ment å undersøke. Å oppnå valide resultater i
kvalitativ forskning oppfattes ikke som like problematisk som å oppnå høy reliabilitet eller
generaliserbare resultater. En måte å oppnå validitet i kvalitativ forskning, er å analysere flere
”like” observasjonsenheter som eksempler på samme fenomen. Den høynede validiteten
oppnås gjennom å kombinere funnene og abstrahere11 dem. Kvale (1997) ser tre
hovedmomenter i validering; å ha et kritisk syn på sine tolkninger, å spille djevelens advokat
overfor sine egne funn, og å bidra til kontroll av resultater. Til sist påpeker han at å validere
er å teoretisere. En forfølging av validitetens metodologiske sider genererer også teoretiske
spørsmål om de undersøkte fenomenenes natur. Når en skal avgjøre om en metode undersøker
det den er ment å undersøke, må en også ha en teoretisk oppfatning om det som skal
undersøkes. På den måten har validering både aspekter av teori og metode i seg.
11
I kvalitativ forskning oppnås høy validitet gjennom abstraksjon.
44
6.
Framstilling og diskusjon av funnene
Jeg skal i det følgende presentere og diskutere hovedfunnene i min undersøkelse.
Hovedhensikten med framstillingen er å vise hvordan 15 sosialarbeidere opplever vesentlige
forandringer i organiseringen og styringen av sosiale tjenester – og dets konsekvenser for
deres yrkesrolle. I analyseprosessen har jeg identifisert fire hovedmomenter som bidrar til å
prege sosialarbeideres praksislogikk, og som viser til at sosialt arbeid alltid utøves i
spenningsfeltet mellom individ og samfunn. Underveis blir det også viktig for meg å
identifisere hvilke politiske faktorer føyer som seg inn i dette spenningsfeltet. (Hutchinson og
Oltedal 2003; Levin 2004; Kokkin 2005).
Jeg søker å belyse hvordan det kan forstås at sosialarbeidere kan leve med en praksis (jfr. som
i teoridelen i min studie), viser seg å ikke være i tråd med deres faglige preferanser.
I min tolkningsanalyse legges det vekt på nyanser i det relasjonelle aspektet ved å se på
hjelper – bruker i forskjellige prosesser. Relasjonen sosialarbeider – bruker blir presentert i
lys av 4 oppdragsdefinerte relasjonsformer for møtet mellom dem. Relasjon er et
grunnleggende element i faget sosialt arbeid og relasjonens innhold, kvalitet og varighet har
betydning for å kunne stimulere og understøtte en tillitsfull og frigjørende dialog og
intervensjon som bidrar til endring.
I denne delen av oppgaven gjengis informantenes meninger, utsagn og metaforer i kursiv.
Mine eventuelle avklarende tilføyelser gis i parentes.
6.1
Rollen som portvakt og den patologiserende praksislogikken
Portvaktens rolle kjennetegnes som en profesjonell hjelper som står ved skranken til sosiale
tjenester, og slipper inn, eller stenger ut brukeren på grunnlag av gjeldende regler og
instrukser, (Terum 2003). Det er mange skjær i sjøen når politiske visjoner som: ”en dør til en
effektiv, samordnet og helhetlig arbeids–og velferdsforvaltning” skal omformes til ny praksis
i sosialt arbeid;
- ”Hele intensjonen i NAV reformen og omorganisering av sosiale tjenester det var at
”flerbruker” (bruker med sammensatte behov) skulle ha ei felles dør og møte en samlet
tjeneste. Men er det det som har skjedd?”
45
- ”Det stemmer ikke med en dør, jeg er bare ”en geleider” og brukere må selv gå veien”
- ”Du tar imot, vurderer intervensjon – og sender brukeren videre til det store sluket. Du
gjør ikke hele jobben”
Den nye organiseringen har blant annet medført at sosialarbeidere opplever å i større grad
opptre som portvakter i møte med de som trenger hjelp. Portvakten sender brukeren videre til
neste dør;
- ”Men relasjonen med bruker er forsvunnet. Fordi brukeren har mange personer å forholde
seg til”
- ”For meg betyr det ”å gi mennesker muligheter” at man får mer enn en sjanse”
Flere av informantene påpeker imidlertid at rollen som portvakt begrenser mulighetene for å
imøtekomme brukernes behov for hjelp. Dette handler blant annet om at det benyttes
standardiserte behovsanalyser, som blir brukt til å tilpasse behov til tiltak – og ikke omvendt.
Informantene i min studie viser til en rutinemessig meny med standardiserte spørsmål for å
vurdere behov. Bruk av vurderingsformer er laget slik at de kan bli sett både som en
innskrenking av profesjonell skjønnsutøvelse og som en slags skranke for å vurdere og
verdsette behov. Brukerne blir etter denne vurderingen sortert inn i kategorier ettersom hva
problemet er, og den velferdspolitiske innsatsen som er forhåndsbestemt. Dette utrykkes blant
annet slik:
- ”Kanskje mange får litt hjelp, men ikke til alt ”(ikke til alt de har behov for)
- ”Det har blitt en fokusdreining (i den nye organiseringen), sosialfaglig arbeid har blitt sakte
med sikkert borte”
- ”Sosialfaglige sinn blir sett på som en kuriositet”
- ”Når, jeg ser behov til brukere, ser også behov for sosialfaglig arbeid; men det er vanskelig
å se at dette arbeid skal ligge til NAV”
46
Relasjonen mellom portvakt og bruker blir av kort varighet, oppstykket/fragmentert og
avhengig av graden av hjelp en kan gi. Portvakten avgjør hva som blir brukerens veg videre i
systemet:
•
Skranken og levering av problemstilling
•
Kartlegging og vurdering av behov
•
Saksbehandling av eventuell rett til økonomiske ytelser
•
Henvisning til utførende instans
•
Samtale om motivasjon og aktiviseringstiltak
•
Kontroll om at alle andre løsninger er prøvd
•
Registrering og vurdering av utfallet i hvert trinn
Flere av mine informanter rapporterer at arbeidsmengden og tidspress gjør at de føler at deres
arbeid blir for overfladisk og fragmentert – og at de ikke kan tilby den helhetlige tilnærming
de hadde ønsket å tilby:
- ”En ting er den politiske satsingen for å bekjempe fattigdom.. og andre ting er at vi gir
brukere muligheter så lenger de ”passer” eller tilpasser seg de tilbudene vi har. De skal
oppfylle visse, enkelte kriterier”
- ”Jo flere spesialister det kobles på, jo flere må jobbe med sin lille del av oppgaven, jo mer
fragmentert blir tjenestene”
Sosialarbeidere kan i denne rollen oppfattes som mektige profesjonelle, som er lite
tilgjengelige for brukerne, og som har myndighet til å definere hvorvidt brukerens
problemstilling er verdt en innsats eller ei. Informantene uttrykker at for de mest ”sårbare”
brukerne er det store spenninger mellom deres behov for hjelp og det systemet har å tilby. Og
da blir spørsmålet om hvorvidt den ”diagnostiserte” brukeren har mulighet for å ta i bruk
selvbestemmelse som forhandlingskort.
Den praksislogikken som legges til grunn i rollen som portvakt kalles ”patologiserende
praksislogikk”12 (Caswell & Innjord 2011: 43). Innenfor denne logikken forstås sosiale
problemer som noe som knyttes til brukerens individuelle svakheter, og fokus vil være ”sosial
12
”Fokus er på sosial diagnose og avklaring av den lediges problemkompleks” (Caswell & Innjord 2011)
47
diagnose” og mangel på innsatsen legitimeres ofte i brukerens mangel på vilje eller
motivasjon.
6.2
Rollen som byråkrat og den byråkratiske praksislogikken
Mål- og resultatstyring er institusjonalisert standard i dagens sosiale tjenester. At det er
institusjonalisert vil si at det er en legitim oppskrift på hvordan man bør utforme deler eller
elementer av en organisasjon: mottak, veiledning, tiltak, utbetaling og kontroll. Arbeidet med
å innføre forutsigbarhet i hjelpeprosessen kan sees ved økt standardisering av
sosialarbeidernes aktiviteter, for eksempel standardiserte vurderingsformer og standard
tidsgrense for vurdering.
I rollen som byråkrat bruker sosialarbeidere en ”byråkratisk praksislogikk”13 (ibid). Her blir
perspektivet i sosialt arbeid preget av et fokus på regler og administrative logikker. En av
informantene uttrykker det slik;
- ”Vi leder (brukere) i stedet for å veilede”
Fokuset på arbeid og aktivitet framfor aktiv brukermedvirkning og omsorg gjenkjennes i den
politiske retorikken14 og på hvordan helhetsorienteringen i sosialt arbeid praktiseres når den
byråkratiske praksislogikk blir dominerende. Dette kommer blant annet til uttrykk slik:
- ”I utgangspunktet skal alle ut i arbeid”
- ”Spørsmålet er hvilket politisk ståsted som legges til grunn”.”NAV har i og for seg ikke
arbeidsplasser; det er næringslivet som har det”
Innstasen sett ut fra en byråkratisk praksislogikk handler om å få ”sakene” kjørt gjennom
systemet med færrest mulig feil så kravene til saksbehandling er oppfylt. Flere av mine
informanter sa at målstyring og presset for å produsere reviderbare resultater, resulterte i
overfladisk arbeid fordi de ikke erkjenner den immaterielle kunnskap og kompetanse som er
nødvendig for å produsere håndfaste resultater: motivasjon og rehabiliterings arbeid. Dette
utrykkes slik av mine informanter:
13
14
”Fokus på regler og administrasjon” (Caswell & Innjord 2011)
”Flere i arbeid , færre på trygd” (www.nav.no)
48
- ”Mye blir regelstyrt og byråkratisk, og man mister mye av den sosialfaglige metode og
tankegangen”
- ”Det sosialfaglige arbeid lider under disse krav, og man har ikke på seg de sosialfaglige
briller”
- ”Dagens ordning er mye mer byråkratisk tungrodd, i forhold til måten man søker på”
- ”Hva kan man kreve av sosiale tjenester i NAV, når så mye blir regelstyrt og byråkratisk”
- ”Menneskesynet har forandret seg. Jeg var ikke klar over før at vi sitter med så stort
statsbyråkrati, som har et negativt menneskesyn”
- ”Vi sosialarbeidere har en tendens til å tro at engasjement i form av protest blir sett på som
negativ. Man sier ja eller nei, men mener det motsatte”. ”Uredde stemmer” for eksempel, blir
sett på som et bak-mål-prosjekt i stedet for en positiv motpol til byråkratiet”
Innenfor en byråkratisk praksislogikk vil aktivisering ofte basere seg på forhåndsbasert
”tiltaksmeny” der innsatsen15 defineres etter brukerkategorier. Dette uten å ta hensyn verken
til den enkeltes behov eller forutsetninger. Informantene i min studie viser til at
byråkratimodellen fører til en nøytral holdning til brukere og deres behov for hjelp og i verste
fall at hele relasjonen avvikles via saksbehandling og uten dialog;
- ”Sosialarbeidere framstilles ofte som byråkratisk og kontrollerende”
- ”Systemet endrer ikke seg etter bruker, men det er bruker som skal tilpasse seg systemet.
Dette er politisk styrt, tenker jeg…”
Informantene opplever at saksbehandling, journalføring og rapportering, som sikrer
grunnlagsmateriale til revisjon tar mye av tiden som man burde bruke til råd og veiledning,
motivasjons– og myndiggjøringsarbeid. Samtidig sier noen av informantene at :
- ”Saksbehandlingen har antageligvis blitt mer effektivt og mye bedre”
- ”Vi henger ikke opp gardiner lenger”
Flere informanter med erfaring i en mer tradisjonell måte å utøve faget på, føler frustrasjon
over mengden papirarbeid den mekanistiske tilnærmingen fører til, og stiller seg spørrende til
effektivitetsgevinsten:
15
Brukeren tilpasses tilbud og ikke omvendt.
49
- ”For hvem har effektiviteten blitt bedre?
- ”Arbeidshverdagen til sosialarbeidere er nokså annerledes, i den forstand at arbeidet er
mer standardisert og handlingsrommet har blitt mindre”
- ”Vi sier i dag at antall sosiale klienter har gått ned, det betyr at gode tiltak er i gang”
Samtidig som byråkraten skal forvalte denne praksislogikken skal en også ha fokus på likhet i
fordelingsprinsipp, og på å sikre rettigheter til den enkelte bruker (Terum 2003). Dette kan i
praksis vise seg å være vanskelig å forene;
- ”Vi måtte ha gitt slipp på mye, for å tilfredsstille systemet”
6.3
Rollen som ”kontrollør” og den disiplinerende praksislogikken16
Sosialt arbeid har utviklet seg innenfor byråkratier av velferdsstaten, og sosialarbeidere blir
nødt til å følge rutinehåndboken. Rutiner og prosedyrer har blitt mer foreskrivende i dagens
modell for levering av sosiale tjenester. Kontroll over prosessen med vurdering er oppnådd
gjennom skjemavelde og regisserte vurderingsformer som kan overvåkes. Informantene i min
studie bekrefter spenningsfeltet mellom hjelp og kontroll i sosialt arbeid og dette utrykkes
blant annet i følgende utsagn:
- ”Kontrollaspektet har blitt bedre generelt i forhold til bruker. Men vi veiledere blir også
kontrollert. Det kan være mange som kontrollerer”
En av de viktigste aspektene ved ledelsesrollen er å kontrollere budsjettene, slik at de har
oversikt og kontroll over inn- og utganger som kan beregnes; tid, varer, tjenester, mennesker
og penger. Dette betyr at prestasjonsløsning og resultatkontroll er sentrale
omdreiningspunkter i utførelsen av både sosialarbeideres og brukeres innsats;
- ”Brukeren har plikt til arbeid, men ikke rett til arbeid..”
- ”Å gjøre et stykke arbeid, det er lønnsomt for landet og lønnsomt for brukeren”
- ”Det betyr også at man kan glemme vilkårssettings rehabiliterende element; noe som er
grunnleggende i sosialt arbeid”
16
”Denne logikken lener seg til en ”work first” – tankegang ,hvor det primært målet er å få brukeren ut av offentlig forsørgelse så fort som
mulig” (Caswell & Innjord 2011)
50
Den ultimate kontroll utøves med fokus på kontroll over kostnader hvorav det viktigste er å
vurdere behovet for å gi/kjøpe tjenester, overvåke tjenesteyting, tjenesteytere og brukere;
- ”Noen styrer, noen styrer penger, noen styrer tiltak og noen bare styrer…”
Makten ligger til dels i å kontrollere, men også til å tilpasse eller styre brukerens holdninger
og handlingsmønster i den retning systemet mener er formålstjenlig. Dette er ikke
nødvendigvis i tråd med brukerens behov. Denne praksislogikken lener seg til ”work-first”
tankegangen der det primære målet er ”flere i arbeid, færre på trygd”. Og for å nå målet skal
økonomiske sanksjoner tas i bruk; noe som ikke passer i sosialt arbeids praksislogikk17.
Denne kontrollformen har også redusert bruken av faglig skjønn som er en av viktigste
elementer i sosialarbeidernes yrkesrolle;
- ”I så henseende vil sosialt arbeid alltid være i et dilemma mellom enkeltpersoners behov og
det offentliges behov for å telle og regulere bruk av skattebetalernes penger”
- ”Man må bruke disse tiltak slik at brukeren ikke opplever dem som ”undertrykkende”
Et motsetningsforhold i modellen er at politikere og administrativ ledelse forsvarer modellen
med argumentasjonen at en slik handlemåte sikrer en mer rettferdig og likeverdig praksis.
Noen av informantene sier imidlertid;
- ”Brukeren bestemmer over sitt eget liv, hjelperen blir mer en som følger og kontrollerer”
- ”Målgruppen sosiale klienter bidrar ikke til måloppnåelse (flere i arbeid/aktivitet) og da blir
målgruppen ikke prioritert, får ikke hjelp. Akkurat på samme vis som tidligere, på A-etat
- ”Nå er det mer byråkrati og straffetiltak; man har mistet litt dette med individuell
tilpasning”
Dette resulterer i et strammere overvåkings- og revisjonssystem av både av sosialarbeidernes
aktiviteter og brukere, og her tar sosialarbeidere i bruk en ”sanksjonsorientert praksislogikk”.
Fokus er primært på den motytelsen brukeren skal levere for å få motta økonomisk
sosialhjelp;
- ”Kontrollaspektet har blitt bedre, dette i forhold til brukeren (også saksbehandlere). Det kan
være mange som kontrollerer, men man er ikke sikker på at alt er under kontroll”.
17
I sosialt arbeid er fokus på : dialog , prosessveiledning og inklusjon.
51
6.
Rollen som ”hjelper og den inklusjonsorienterende praksislogikken
I denne studien blir relasjonen hjelper - bruker forstått i lys av et flerdobbelt18 perspektiv på
møtet mellom dem. Forskjellige spesifikke oppgaver og hjelpestandarder forutsetter mer eller
mindre klar støtte og innsats fra hjelpernes side, og at brukere har evne og vilje til å tolke
dette som behovsdekkende. Dette fører til en pressende, konfliktfylt og spenningsfull
hverdag:
•
Spenning mellom individ -samfunn
Arbeidet med å innføre forutsigbarhet til hjelpeprosessen kan sees i økt standardisering av
sosialarbeidernes aktiviteter, for eksempel standardiserte vurderingsformer og standard
tidsgrense for vurdering. Da blir det relasjonens innhold og varighet som avgjør kvaliteten i
hjelpen man gir.
- ”Samfunnsansvar. Det betyr ikke at den enkelte ikke har ansvar for sitt eget liv, lykke. Men
på en måte handler ikke sosiale problemer om at folk er lat, dum, ikke vil, eller er vanskelig.
Sosiale problemer er et samfunnsanliggende”
- ”Arbeid for sosialhjelp og arbeidslinja - er ikke det bare en utfordrende måte å si det på ?
Å bruke disse begrepene, å si ordene, er bare en politisert konservativ overskrift!”
•
Spenning mellom makt og hjelp
I denne dikotomien reises det spørsmål om hvorvidt sosialt arbeid har blitt mer lik NAVintensjonen (byråkratisk, regelstyrt, kontrollerende) - eller hvorvidt NAV har blitt mer lik
sosialt arbeid (relasjonell, dialogbasert og inkluderende). Sosialt arbeid som fag forutsetter at
man har tro på mennesket. Det baserer seg på tanken om at mennesket faktisk vil sitt eget
beste. Man leter hele tiden etter brukers egne ressurser og egne meninger om livet sitt – og
man tror at det er samfunnsbetingelsene som gjør at folk ikke klarer å realisere sine ressurser;
- ”Dette står ofte i strid til den her pisk-tankegangen som arbeidslinja bygger på; hvor man
hele tiden skal være mest mulig restriktiv fordi man forutsetter at hvis man gir for mye hjelp,
kommer det til å undergrave folks arbeidsmoral”
- ”Har vi tilstrekkelig rom og tid til det (å hjelpe) ?”
- ”Ulike hjelpere har ulike mål”
18
Med flerdobbelthet menes her: individ –samfunn , hjelp – kontroll, rettferdig – urettferdig og makt – uavmakt relasjon, valg - vilkår
52
•
Spenning mellom makt og avmakt
Forestillingen om at sosialarbeidere enten er ”systemets” eller ”brukeres” tjenere (Lingås
1996) er både stressende og konfliktskapende19. Dette er en indikasjon på mangel på tillit fra
systemet til fagpersoner, og fra brukere til hjelper.
- ”Arbeidshverdagen til sosialarbeidere er nokså annerledes i den forstand at arbeidet er mer
standardisert og handlingsrommet har blitt mindre”
- ”Man blir avhengig av at andre hjelpere gjør jobben sin”
- ”Vi må forhandle hele tiden med andre hjelpere” ”Vi må bruke mye tid for å få andre til å
forstå brukers sin situasjon”
- ”Den tapende part er brukeren. Det er vanskelig for brukere å ha oversikt over hvem som
skal hjelpe dem med hva, og det er vanskelig for veiledere og utførere å gi hjelp”
•
Spenning mellom vilkår og valg
Den ny-liberalistiske måten å tenke på gjør det vanskelig for sosialarbeidere å unngå å bli sett
på som en autoritet som ikke gir valgmuligheter, og som kanskje setter vilkår som brukere
ikke har forutsetninger for å innfri. Dette utrykkes slik av noen av mine informanter;
- ” Dialogen i møte med brukeren er viktig, men den vanskeliggjøres når den baserer seg på
regelforståelse, prosedyrer og prinsipper”
- ”Min rolle er arbeid og aktivitet. Jeg er ikke hele NAV, jeg skal heller ikke kunne hele NAV;
mitt arbeid mot en bruker blir jobb-fokus”
- ”Man har ikke tid til hele mennesket, effektiviteten gir seg utslag slik at man kan hjelpe
mange med en liten bit – men ikke med brukeres behov i sin helhet”
- ”Det vil jeg si at det er ganske mange likheter (med ”sosialen”), da stilte man også arbeid
som vilkår for tildeling av økonomisk sosialhjelp”
Hjelperes helhetssyn
Mange har kritisert sosialarbeidere for å ikke klare å ta NAV-reformen inn over seg. Det
handler nok om at sosialarbeidere tradisjonelt har stilt seg på linje med brukeren og er
brukernes advokater. De tror på at brukerne selv ønsker seg en bedre livssituasjon. Det
19
http://www.nrk.no /ytring/dumskapens – system-1-10998630
53
handler om at man bør hjelpe brukere med de forutsetninger som ligger i brukeren selv og i
samfunnet rundt. Og ikke minst at man i sosialt arbeid ikke er opptatt av å tvinge, kontrollere
og ta makt over mennesker. Dette blikk for en helhetlig tilnærming til mennesker og sosiale
problemer kommer til utrykk i følgende utsagn:
- ”Jeg ser ikke rom for sosialfaglig arbeid i NAV. Det er lite fokus på fagutvikling og
refleksjon. Sosialt arbeid er ikke anerkjent”
- ” Sosialt arbeid som begrep har blitt et skjellsord ! Man får heller ikke faglig
anerkjennelse20”
- ”Noen aktiviteter kan ikke telles/ regnes. Dette er tilfelle i det sosialfaglige arbeid med
mennesker”
”Men i dagens samfunn, hvis en enhet, en aktivitet, en holdning ikke kan kalkuleres - da er
det ikke eksisterende”
20
Sosialfaglige praksislogikken : dialog og omsorg kommer i skyggen av bedriftsøkonomisk praksis der produksjon av tjenester,
resultatkrav og resultat mål blir viktigere enn relasjonell prosess veiledning.
54
8. Avsluttende refleksjon
”Menneske, legg ikke vekk boken hvor du leser dette! Noen mennesker har nå plass på
herberget.(…)Men dette forandrer ikke verden. Dette forbedrer ikke forholdene mellom
menneskene. Dette forkorter ikke utbyttingens tidsalder” (Brecht 1928)
I studien ble oppmerksomheten vendt mot en praksishverdag hvor sosialarbeidere reflekterer
over spørsmål om hvordan de kan bli oppfattet både som naive og dumsnille, og som rigide
og blottet for innlevelse og lojalitetsfølelse med brukeren.21
I NAV - reformens forstand, er sosiale problemer ikke lenger bare sosialarbeidernes
arbeidsfelt. Derfor blir en hovedkonklusjon at den spesielle sammenheng mellom måten man
forstår behovsanalyse på, og hvordan behovet og sosiale problem foreslås løst, har blitt til et
eksplisitt politisert kunnskapsfelt.
En annen konklusjon er at velferdssamfunnet, sosialarbeiderne og brukerne vil få vanskelige
kår i årene fremover. Dels på grunn av den politiske og økonomiske orden og dels på grunn
av den måten sosiale problemer organiseres løst. Denne måten vil ikke nødvendigvis sikre
brukere en rettferdig behandling og heller ikke sikre mot ydmykelser og urettferdighet.
Jeg har hatt følelsen av å snuble rundt i blinde fordi jeg ennå ikke har funnet ut hva mitt
prosjekt egentlig handler om. Jeg vet at mange sitter inne med erfaringer som de vil forsvare
og som ikke stemmer med mine observasjoner og påstander. Men gjennom mine mange år
som praktiker innen sosiale tjenester vet jeg også, dels som kontrollør, dels som byråkrat, dels
som brukeres ”advokat”, at noen må tørre å si at dagens modell ikke nødvendigvis endrer
vilkårene som forårsaker sosiale problemer.
”Seremonimestere”, politikere, byråkrater og andre som har vært med å svartmale
velferdsmodellen og vært med å pynte på visjonen om modernitetens krav om effektivitet
forutsigbarhet, kalkulerbarhet og kontroll; må tåle å høre noen ærlige og avslørende
sannhetsord. Informantene i min studie sier at de:” har tro på mennesker”, ”har tro på sosialt
arbeid på sosialt arbeids premisser” og ” har tro på velferdssamfunnets framtid”. Og ikke
minst de har tro på at ”et rettferdig samfunn også kan være et anstendig samfunn som ikke
ydmyker mennesker.”
21
Aamodt, Laila (2013) I: Fontene 6/13 ,side 16
55
6.- Litteraturliste
Bakhtin, M. (1981): The Dialogic Imagination. M. Holquist (red.), Austin TX: University of
Texas Press.
Bakhtin, M. (1986): Speech Genres & Other Late Essays. C. Emerson & M. Holquist (red.),
Austin: University of Texas Press.
Bank, Helena (2011): Ta tjenestene tilbake. For velferdstaten. www.velferdsstaten.no
Bryman, A. (2004). Social Research Methods.Oxford: Oxford University Press.
Caswell, Dorte & Innjord, Kirsten (2011). Inklusjonsorientert NAV – praksis? I Tidsskrift for
samfunnsforskning,vol. 14. nr.1, side 38-50
Creswell, W. John (2007):Qualitative Inquiry and Research: Choosing Among Five
Aproaches. Sage Publications. Second Edition, Thousands Oaks, London, USA.
Dilthey, W. (1969): Hermeneutics as Foundation.I R.E. Palmer (red.). Hermeneutics.
Interpretation Theory in Schleiermacher, Dilthey, Heidegger, and Gadamer. Evanston:
Northwestern University Press.
(Erickson, F (1986): Qualitative Methods in Research on Teaching.I.M.C. Wittrock (red.),
Forskningsetiske retningslinjer for samfunnskunnskap, humanoria, juss og teologi: NESH,
ISBN: 82 – 7682 – 049 – 2
For velferdsstaten (2009): For velferdsstaten skriftserie – Når tall blir politikk: 8/2009
For velferdsstaten (2010): For velferdsstaten skriftserie – Private sugerør i felleskapets
kasser: 9/2010
Forelesningsnotater fra HLS 3004 (2009) og HLS 3002 (2010)
Fyhn, Håkon (PhD stipendiat, NTNU): Kunsten å forstå (bok kap utkast)
Gilje, Nils & Grimen Harald (1993): Samfunns –vitenskapenes forutsetninger – innføring i
samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi. Oslo: Universitetsforlaget.
Grimen, Harald (2009): Hva er tillit. Universitetsforlaget.
Gullvåg , Ingemund (1987): Rasjonalitet, forståelse og forklaring. Tapir Forlag; Oslo
Hellevik, Ottar (1993): Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap. Universitets Forlag
Jakobsen, Dag Ingvar (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser? Høyskoleforlaget
Kvale, Steinar & Brinkmann, Svend (2009): Det kvalitative forskningsintervju. Oslo:
Gyldendal
56
Kierkegaard, Søren(1994): Synspunkter for min Forfatter -Virksomhed. I: Kierkegaard
Samlede værker. Bd18. København: Gyldendal, 1994.
Kittelsaa M. Anna (ISH;NTNU og NAKU): Å forske på andres innenfraperspektiv, ( K.
Kristiansen m.fl. red.)
Lies, Sissel (1995): Fri som foten, om å skrive fagtekster, Gyldendal akademisk 1995.
Malterud, Kirsti(2003): Kvalitative metoder i medisinsk forskning. Universitetsforlaget, 2
utgave, 2008
Moustakas, C. (1994): Phenomenological research methods. Thousand Oaks. SAGE
Patton, M.Q (2002): Qualitative Research & Evaluation Methods. Thousand Oaks, CA: Sage
Pedersen, Heidi (2007): På vei mot NAV – En analyse av sosialt arbeid I mottak ved ofentlige
kontor. Masteroppgave. NTNU: Trondheim
Postholm, M.B. (2004). Kvalitativ forskning på praksis: I Norsk Pedagogisk Tidsskrift : 3/11
Ricoeur, Paul (1992): Fra text till handling, en antologi om hermeneutikk, i oversettelse av
Kemp,Peter& Bengt Kristensson (red.), Stockholm; Brutus Ôsterlings Forlag.
Skjefstad, S. Nina (2007): ”Du kommer ikke for å få noe, men for å finne noe” –
Tiltaksarbeid i sosialtjenesten. Masteroppgave i sosialt arbeid. NTNU: Trondheim
Strauss, A. & Corbin, J. (1998). Basics of Qualitative Research: Techniques and Procedures
for Developing Grounded Theory. Thousand Oaks, CA: Sage Publications, Inc.
Thagaard, T. (2003). Systematikk og innlevelse. Bergen: Fagbokforlaget.
Aasback, W. Anne (2011): Makt til medvirkning? - Brukermedvirkning i
arbeidsevnevurderingen. Masteroppgave i sosialt arbeid. NTNU: Trondheim
Aasen, Kristin (2009):Managementprosjektet – Styringsredskaper i helse – og velferd,
oppfølgingstjenesten i Trondheim kommune. Delrapport I: Kvalitetssikring og
vitenskapeliggjøring av praksis. NTNU: Samfunnsforskning AS
Aasen, K. Marthinsen; E. og Vist Gunnhild (2010): Tett og individuell helhetlig oppfølging i
NAV. Rapport uten vedlegg. 2.utgave. HUSK Midt Norge. NTNU Samfunnsforskning.
Aasen, K,, Solstad V.Gry, Kaspersen R. Inger og Vågen E. Elisabeth (2010):
Sosialkontortjenester i overgangen til NAV – et landskap i kontinuerlig endring. HUSK arbeidsrapport nr. 2/2010 ISSN 1890 - 7644
57
58
Vedlegg nr 1
Til
Sosialarbeidere, forskere, praktikere og i administrative stillinger i NAV.
Forespørsel om deltakelse i fokusgruppe/individuelt intervjuet om sosialarbeidernes
rolle i den sosialtjeneste i NAV.
I de senere år har det oppstått en ny debatt om hvorvidt Norge har råd til velferdsstaten /
velferdstjenester. Det er tatt til orde både for nedleggelse e og styrke velferdstilbudet.
Samtidig som den største sosialpolitiske reform NAV er implementert.
Hva har blitt av sosialt arbeid og hva er egentlig sosialarbeidernes rolle i den nye reformen, er
tema i denne undersøkelsen.
Hensikten med undersøkelsen er å finne hvordan faget og yrkesetiske verdier realiseres /ikke
realiseres under NAV – reformens rammebetingelser. Undersøkelsen blir utfør av Hugo
Sandoval under veiledning av Professor ved Institutt for sosialt arbeid - og helsevitenskap
Berit Berg.
Jeg henvender meg nå til dere som er sosialarbeidere og som direkte eller indirekte; er
forskere, praktikere eller har administrative /leder stillinger under implementering av NAV
sosial.
All informasjon jeg får i forbindelse med fokusgruppe/individuell intervjuene, får vil bli
fortrolig behandlet og anonymisert slik at det ikke er mulig å kjenne igjen den enkelte.
I intervjuene (i gruppe og individuell) vil jeg ta opp tema med betydning for utførelse av faget
sosialt arbeid og tjenestene i NAV; slik som organisering av tjenester, arbeidsmetoder,
holdninger, mulighet for medbestemmelse, mangler ved tjenester og lignende. Deltakelse i
undersøkelse er frivillig, og det er dere som bestemmer om jeg får foreta intervjuene. Det er
fint at dere svarer så snart som mulig (innen to uker) fra dere mottar denne forespørselen.
Med vennlig hilsen
Hugo Sandoval,
Trondheim, desember 2012
59
Vedlegg 2. Spørreskjema for intervjuet
Innledning
«Jeg ønsker å forstå verden ut fra ditt synspunkt. Jeg ønsker å vite hva du vet på den måte du
vet. Jeg ønsker å forstå betydningen av dine opplevelser, være i dine sko, føle ting slik du
føler den, forklare ting slik du forklarer den. Vil du være min lærer og hjelpe meg med å
forstå?» ( Spradley, 1979s.34)
___________________________________________________________________________
Tema 1: Historisk tilbakeblikk
1.-Ser du likheter eller forskjeller mellom tiltaksforsøket; « arbeid for sosialhjelp « og
«aktivitetskrav» i arbeidslinja?
2.- Er det vanskeligere nå enn før, å forene krav fra ulike aktører (politikere, myndigheter,
klienter, samfunnet).
Hvorfor?
3.- Hvordan vil du beskrive forskjellen mellom tidligere sosiale tjenester og sosiale tjenester i
NAV?
Tema 2: Organisasjon
1.-Hvilke erfaringer har du fra den tidligere organiseringen av sosiale tjenester?
2.- Hva er den største forskjellen med den nye organisasjonsmodellen:
2.1.-generalist – spesialist
2.2.-bestiller - utfører
2.3.-forvaltning – tiltak
3.- Hvordan har den nye organiseringen påvirket kvaliteten på ytelses- saksbehandling?
4.- Hvordan har organiseringen påvirket effektiviteten i veiledning – og oppfølgingstjenester?
___________________________________________________________________________
Tema 3: Sosialpolitikk
1.-NAV er en sosialpolitisk reform; og handler dermed om å mobilisere flest mulig i
yrkesaktiv alder til aktivitet og arbeid, og lette presset på offentlig utgifter. Hvordan mener du
at politiske målsettinger og verdier kan forenes med fagets yrkesetiske verdier?
60
(Hvorfor)
2.- Hvordan opplever du at det personlige og politiske engasjementet for sosiale spørsmål er
hos sosialarbeiderne som jobber i NAV i dag? Hvordan kommer dette til uttrykk?
3.- Hva betyr det konkret for deg som sosialarbeider at « NAV gir menneske muligheter»?
Hvordan gjør man det?
4.-I hvilken grad betrakter du sosiale problemer selvforskyldt; der motivasjons – og
endringsarbeid er løsningen? Eller som samfunnets anliggende/ansvar; der kollektive
løsninger og endringer på samfunnsnivå er nødvendige?
___________________________________________________________________________
Tema 4: metode/verktøy
1.- Arbeidsevnevurdering som metodisk verktøy er standardisert. Hvordan kommer
brukermedvirkning og omsorg til utrykk ved eventuell uenighet mellom veileder og bruker?
2.-Hvordan vil du karakterisere praksislogikken på ditt kontor: helhets / inklusjonsorientert
eller byråkratisk/sanksjonsorientert? (Hvorfor)
3.- Hvilken sosialfaglig metode kommer til anvendelse i praksislogikken til
Kvalifiseringsprogrammet? (Hvordan kommer den til uttrykk?)
Tema 5: Holdninger og forestillinger
1.-Hvordan er relasjonen mellom yrkesetiske verdier i sosialt arbeid (teori) og praktisk sosialt
arbeid i NAV i dag? (Er det gap ….eller samsvar….)(Hvorfor?)
2.- Har ditt menneskesyn forandret seg siden du begynte å arbeide i NAV?(På hvilken måte?)
3.- Ser du noen betenkeligheter ved at mange blir sysselsatt gjennom «arbeidslinja» og
liknende tiltak? (Hvilke – Hvorfor)
4.- Synes du at de som «selv er årsaken til sine problem» (f. eks gjennom misbruk og
selvforskyldt atferd) burde få mere eller mindre bistand enn i dag. ( Hvorfor?)
61
___________________________________________________________________________
Tema 6: Framtid
Ut ifra den beskrevne situasjonen – hvordan vil du beskrive sosialt arbeid og
sosialarbeidernes rolle i den fremtidige organiseringen av velferdssamfunnet?
1.-Arbeidsmarkedet burde reguleres ut i fra prinsippet «Arbeid til alle». En grunninntekt
(minstelønn) for alle burde innføres for å minske behovet for sosialtjenestens innsats.
(Hvorfor)
2.-Ansvaret for det sosialfaglige arbeid burde tilbakeføres til kommunen. (Hvorfor)
3.- Sosialarbeidernes kunnskap og kompetanse burde i større grad tilpasses
samfunnets/markeds behov. (Hvorfor)
________________________________________________________________
Takk for din deltagelse!
Sqh/2012
62