Frank Egeland og Roar Aaseruds «Kast

Roar Aaserud og Frank Egeland
2.1.6 Levere ball / Kast
Stå mens du kaster ballen med :
a) begge hender
b) høyre hånd
c) venstre hånd
Fig.2.6 Tohåndskast. To varianter.
INSTRUKSJONSMOMENTER:
Nedenfor er listet opp de vanligste kastvarianter m.h.t. armens stilling. Disse
variantene benyttes ved pasninger og ved skudd, ved kast fra bakken og fra
lufta. En må trene på alle disse variantene, gjerne med en plan for når en
skal trene på hva.
Vanlig overarmskast dvs. vannrett overarm og loddrett underarm.
Kast med loddrett overarm. (høy arm)
Kast med vannrett arm. (jfr. kantskudd)
Kast med overarm pekende nedover og vannrett underarm.
"Halvkringlekast" NB! Høy arm.
Kast med over- og underarm pekende nedover (underarmskast)
Hardest kast får en normalt når en benytter lang akselerasjonsvei; når armen
føres langt bak som innledning på kastet. Men det vil oppstå mange
situasjoner i løpet av håndballkampen da det kreves en rask kastavvikling,
f.eks. for å utnytte en åpning i forsvaret. En må altså trene på å kaste både
med lang og med kort akselerasjonsvei ("lang arm" og "kort arm").
Som trener må en oftest passe på at utøverne også trener på å kaste med
"lang arm".
Nybegynnere velger gjerne "kort arm" i kastbevegelsen. Det kan være på
grunn av dårlig grep på ballen (for stor eller for glatt ball), eller det kan være
på grunn av at ballen føles tung for den unge utøveren. Men hvis bare "kort
arm" i kastbevegelsen automatiseres, kan det være vanskelig å få rettet på
dette seinere.
Kast er "normalt" en diagonalbevegelse; en høyrehendt spiller setter venstre
fot foran når han kaster. Dette gir god balanse og et gunstig rotasjonspunkt
for et hardt kast.
En del unge spillere vil gjøre de første kastene som en parallellbevegelse
(med høyre fot foran når han kaster med høyre hånd). Dette er ikke feil, og
vil kunne utvikle seg til et såkalt "stegskudd", men en skal passe på at de
unge utøverne øver på begge varianter m.h.t. hvilken fot som brukes som
stemfot.
Balanse er viktig for gode kast. Vurdér om spilleren har kroppskontroll etter
ballavlevering. Er beina samlet ved ballavlevering, vil støtteflaten være liten
og balansen kan da være dårlig. Spilleren må kunne stå støtt etter at ballen
er avlevert.
©
side 27
Roar Aaserud og Frank Egeland
2.1.7 Kast ved bevegelse.
Gå/løp mens du kaster ballen med:
a) høyre hånd
b) venstre hånd
Dette er bevegelser som etter hvert vil
kunne utvikle seg til et godt pådragsspill.
Fig.2.7 Høy og halvhøy arm.
INSTRUKSJONSMOMENTER:
Nedenfor er listet opp de vanligste kastvarianter m.h.t. armens stilling. Disse
variantene benyttes ved pasninger og ved skudd, ved kast fra bakken og fra
lufta. En må trene på alle disse variantene, med en plan for når en skal trene
på hva.
Vanlig overarmskast dvs. vannrett overarm og loddrett underarm.
Kast med loddrett overarm. (høy arm)
Kast med vannrett arm. (jfr. kantskudd)
Kast med overarm pekende nedover og vannrett underarm.
"Halvkringlekast" NB! Høy arm.
Kast med over- og under-arm pekende nedover (underarmskast).
Ofte vil det være behov for å avlevere ballen med ”høy arm”. Dette må også
trenes på. Pass da på at utøveren ”presser” ballen ned med
håndleddsbevegelsen før ballen forlater hånda.
Balanse er viktig for gode kast. Vurder om spilleren har kroppskontroll etter
ballavlevering. Er beina samlet ved ballavlevering, vil støtteflaten være liten
og balansen kan da være dårlig.
Kast med loddrett overarm (høy arm) er det viktig å ta tak i. Ofte vil det være
fordelaktig å skyte over en forsvarer.
Da kan en benytte:
- spensten sin
- høy arm (loddrett over- og underarm; pekende oppover)
- en kombinasjon av de to strekpunktene over
Utøverne forstår at det er lurt å lære seg å kaste med "høy arm". Det krever
mer anstrengelse å forbedre spensten med 20 -30 cm!
©
side 28
Roar Aaserud og Frank Egeland
Mange utøvere benytter en pendelbevegelse med kastarmen (armen føres ned,
bak og opp). Dette tar tid, og er ikke fordelaktig når det kreves en rask
skuddavlevering. Men det kan være gunstig for å skjule ballens plassering
(vanskelig for målvakt og forsvarer). Men også her gjelder det at håndballspillet
er mangfoldig; lite er galt, men en må velge rett teknikk i situasjonen, f.eks:
Det kan ofte være hensiktsmessig å bruke pendelbevegelse når unge spillere skal
øves opp til å løfte armen ved pasninger og skudd. Da vil pendelfarten utjevne
manglende styrke i armen.
pendelbevegelse
- liten pendel og kort arm
- stor pendel og lang arm
Fig.2.8 Kast etter pendelbevegelse med kastarmen.
ikke pendelbevegelse
- lang arm
- høy arm
- lav arm / kort arm
Fig.2.9 Kast uten å føre armen nedover først.
©
side 29
Roar Aaserud og Frank Egeland
2.1.8 Kast fra lufta.
Fig.2.10 Vannrett arm.
Dette er bevegelser som etter hvert vil kunne
utvikle seg til et godt pådragsspill.
Ved et godt froskepådrag (skudd fra lufta), vil
en kunne engasjere to forsvarsspillere. Å
engasjere to forsvarsspillere er avgjørende for
et vellykket pådragsspill/opprullingsspill.
INSTRUKSJONSMOMENTER:
Nedenfor er listet opp de vanligste kastvarianter fra lufta m.h.t. armens
stilling. En må trene på alle disse variantene, med en plan for når en skal
trene på hva, og hvordan.
Vanlig overarmskast dvs. vannrett overarm og loddrett underarm (pekende
oppover).
Kast med loddrett overarm og loddrett underarm (høy arm).
Kast med vannrett arm. (jfr. kantskudd)
Kast med overarm pekende nedover og vannrett underarm.
Kast med loddrett overarm (høy arm) er det viktig å ta tak i. Ofte vil det være
fordelaktig å skyte over en forsvarer. Da kan en benytte:
-spensten sin
-høy arm
-en kombinasjon av de to strekpunktene over
Utøverne forstår at det er lurt å lære seg å kaste med "høy arm". Det krever
mer anstrengelse å forbedre spensten med 20 -30 cm!
Det er liten forskjell på en avlevering i en pasning og et skudd. Teknikken er
den samme, hensikten er forskjellig. Ofte vil et skudd være hardere enn en
avlevering i en pasning, men dette er ikke alltid tilfelle.
Skudd fra lufta (hoppskudd) kan deles i to:
-etter innhopp over målfeltet (fra kantspillerposisjon og linjespillerposisjon)
-fra distansespillerposisjon.
Svevbanen vil ved hoppskudd avhenge av stemmet. En kan stemme slik at
hoppet blir nesten loddrett, eller en kan stemme slik at en svever framover
eller til siden.
Det er viktig at utøverne får følelse av stemmet, og at utøverne etter hvert
skaffer seg kraft i beinas strekkapparat slik at de kan utføre et kraftig stem.
Det kreves stor kraft for å avbøye den horisontale kraften fra tilløpet til en
kraft som virker vertikalt ved f.eks. froskeskudd fra distansespillerposisjon.
For å vinne håndballkamper, må en skåre flere mål enn motstanderen.
Skuddtrening blir derfor veldig sentralt i håndballtreninga.
En trenger:
-et godt skuddrepertoar
-god skuddkraft
Skuddtrening med høy kvalitet vil trene begge disse faktorene.
©
side 30