KLUBBAVISA
Klubbavisa #3 - Desember 2011 Bergen challenge NM i judo Padling på Tenerife Redaktøren har ordet Lederen har ordet Så er endelig den nye klubbavisa i bladstativene igjen! Jeg er den nye redaktøren, og ønsker å hilse til alle på vegne av den nye KA-gjengen. Vi vil skape en ny stemning i avisen, og ønsker at dere skal merke det. Med ungdoms-OL på Lillehammer i 2016 og mulig søknad om Oslo-OL i 2022 er de store idrettsarrangementene virkelig kommet på agendaen i Norge. KA henviser seg først og fremst til NTNUI gruppene og de som trener der, men har alle NTNU sine studenter og ansatte som målgruppe. Vi håper at alle skal bli aktive ved universitetet sine idrettsplasser. I tillegg til idrett, vil dere også finne flere andre temaer i det nye KA, slik som kosthold og helse og miljø. Jeg vil minne dere på at vi stort sett bruker produkter som er «svanemerket», noe som betyr at vi er et miljøvennlig blad. For meg betyr miljøvennlig å skape minst mulig avfall, bruke ressursene på en effektiv og sparsommelig måte, og naturligvis også bruke produkter som ikke skader miljøet. Det betyr å respektere naturen og menneskeheten, rett og slett. Det er allerede midt i desember, og kulden og mørket dominerer hverdagen. Det er vanskelig å unngå stress og depresjon i denne årstiden. Vi i Norge blir ofte overdrevent opptatt av julen allerede i november, alt for å unngå å bli påvirket av den stressende tiden. Julebord og julegaver er veldig spennende, men trenger vi virkelig så mye gaver og mat? Vi ønsker også å jobbe interaktivt med våre lesere, og ønsker gjerne at dere sender oss artikler og kommentarer. God lesning! Deniz Alan Held Redaktør Klubbavisa For å unngå stresset, anbefaler jeg å trene enda mer, da jeg tror at trening gir bedre stemning enn konsumering. Min favoritt treningstype mot stress er yoga. Hva er deres? Vi i Trondheim og NTNUI viser også til stadighet vår kapasitet som arrangør av idrett. En rekke konkurranser, cuper og Studentmesterskap arrangeres av NTNUI årlig. Av virkelig store arrangement samlet vi nærmere 1900 studenter til deltakelse i Studentlekene (SL) i 2010. Dette vellykkede arrangementet motiverte NHHI i Bergen til å være vertskapsforening for SL2011, Bergen Challenge. Bergen Challenge var en suksess som viste kapasiteten studentene har som arrangør av store idrettsbegivenheter. Vi i NTNUI ser det som en selvfølge at dette følges opp og jeg kan med dette gjøre det klart at vi har gått inn for å søke SL i februar 2013! Dette vil bli et stort arrangement som skal samle studenter innen en rekke idretter fra de fleste studiebyer i vårt ganske land. engasjement, idrettsglede og gjennomføringsevne. Nok en gang skal vi bevise at «Vi gjør norsk idrett bedre!». Hu og hei, Simen Vogt-Svendsen Leder NTNUI I tiden fremover søker vi gode kandidater som vil være med og arrangere Studentlekene. Gjennomføring av Studentlekene krever et stort organisasjonsapparat. Det vil derfor være gode muligheter for alle til å engasjere seg i både store og små verv. Jeg håper at alle våre medlemmer samler seg bak dette arrangement og virkelig viser det unike ved Trondheim og NTNU: Innhold 02 03 04 06 08 09 12 Redaktøren har ordet lederen har ordet Hva skjer Månedens ansikter Månedens koie Padling rundt lanzarote NM i judo 16 20 22 23 24 27 30 bergen challenge hu og hei I det siste... Skiinnsamling til tyrkia sweco-sprinten Månedens gruppe Besøk av Lalchand rajput NTNUI Klubbavisa er et månedlig tidsskrift av og for medlemmer av Norges teknisknaturvitenskaplige universitets idrettsforening. Vi holder til på idrettsbygget på Gløshaugen, men nåes lettest på [email protected] Ta gjerne kontakt om du har noen kommentarer om bladet, har tips til noe vi kan skrive om, eller om du kanskje vil bli med oss å utvikle bladet videre. 3. utgave - desember 2011 74. årgang Kontakt [email protected] Ansvarlig redaktør Deniz Alan Held Journalister Martha Rolland Jacobsen Ellen Martine Skjønsfjell Layout Julie Grande Omslag Fra artikkelen “Charterpadling” Foto: Padlegruppa Hva skjer i hovedstyret? Tekst: Ellen Martine Skjønsfjell NTNUI Mosjon er et stort og viktig opplegg som ble satt i system av Hovedstyret for noen år siden og tilbudet har økt stort i takt med deltakelsen. Dette er et flott konsept for deg som ikke vil binde deg til å være med på noe lag eller forplikte deg til treninger på noe vis. Her er det bare å dukke opp når du har tid og lyst til å være med og trene med andre spreke NTNUI-ere. Mosjonstilbudet finner du på timeplaner rundt på Idrettsbyggene, samt på våre hjemmesider. Søndag 23. oktober var Hovedstyret ansvarlig for Berg-området under TV-aksjonen. Omkring 70 frivillige fra NTNUI og UKA fordelte seg på det tildelte området og var med på å sette rekord i innsamling dette året! Hovedstyret stilte med vafler til bøssebærere etter vel utført oppdrag og hadde en takknemlig og hyggelig jobb! Vi i hovedstyret er en gjeng på ti blide og entusiastiske studenter som liker å bruke tiden vår på og i NTNUI! I denne spalten kommer vi til å fortelle litt om hva vi driver med til daglig og hvilke prosjekter vi jobber med. 4 I løpet av sommerferien har dødens dal fått kunstgressbane, basketballbane og nye sandvolleyballbaner. Det ser ganske forskjellig, og veldig mye bedre ut enn det gjorde før sommerferien da et grått grusdekke med slitne fotballmål var å se.Prosjektet Gløshaugen Idrettspark er et samarbeid mellom NTNUI og SiT, og etter en intens periode med planlegging begynte endelig byggingen av idrettsanlegget sommeren 2011. 26. august kunne vi åpne Gløshaugen Idrettspark med snorklipping og oppvisningskamper, og anlegget ble flittig brukt av NTNUI-ere i ukene etter åpningen. Nå som UKA er ferdig gleder vi oss til at kunstgresset igjen skal komme til syne og være treningsmatte for gruppene i NTNUI! I en kjeller på Moholt har det blitt puslet med oppussing hele høsten og snart er en flunkende ny kjeller klar til bruk for NTNUI-ere. NTNUI-kjelleren har ikke vært i bruk på mange år og vi håper den vil bli godt brukt av gruppene når den åpnes igjen. Det vil komme mer informasjon om kjelleren etter hvert som den nærmer seg ferdig, så følg med! Nytt av skoleåret er at NTNUI, i samarbeid med Olympiatoppen og NTNU, har opprettet en trenerutdanning. Utdanningen gir 30 studiepoeng. Trenere i NTNUIgruppene har mulighet til å søke utdanning som går over to år. Mangler du treningstøy anbefaler vi en tur innom vårt eget prøverom på Idrettsbygget Gløshaugen eller vår nettbutikk. Her finner du gode startpakker og tilbud gjennom NTNUI sin samarbeidsavtale med AssistCo (hoveddistributør av Hummel i Norge). Dette var bare et ørlite lite innblikk i hva vi i Hovedstyret driver med til daglig. Andre stikkord til hva vi jobber med er arrangering av Studentleker i 2013, Verdensrekord i stafettløping, jobbing med sponsoravtaler og fordeling av midler til gruppene for å nevne noe. Det vil komme flere oppdateringer om arbeidet vårt i framtidige Klubbaviser. Hvis du synes det høres fristende ut å ha et verv i Hovedstyret, ta gjerne kontakt med oss! Det er valg av nytt styre på generalforsamlingen i februar. 5 Månedens ansikter Susanne B. Sandberg og Thorbjørn S. Urskog fra NTNUI dans Har du noen gang lurt på hva som må til for å vinne VM, EM og utallige andre konkurranser i dans, samtidig som du tar to studier på en gang? Jeg trodde det ikke var mulig, helt til jeg møtte Susanne og Thorbjørn, danseparet som ble verdensmestre i Boogie Woogie. Når en ser Susanne og Thorbjørn danse, går det så fort og lett, at en nesten skulle tro at hvert eneste steg var innøvd. Derfor var det overraskende å høre at de ikke vet hvilken musikk som blir spilt på forhånd under konkurranser. Susanne B. Sandberg og Thorbjørn S. Urskog begynte å danse Boogie Woogie i 2003, og nå har de vunnet de fleste konkurranser som er å vinne innenfor dansen – 21. august ble de kåret til verdensmestre. Dansen blir dømt ut i fra fire kriterier: fotarbeidet, hvor godt vi improviserer til musikken, hvilke figurer vi bruker og ‘lead and follow’. Det siste handler om hvor godt gutten fører jenten, og hvor flink jenten er til å bli ført, forklarer Thorbjørn. Vi har innøvde figurer fra før, men resten er improvisasjon til musikken, skyter Susanne inn. Det hele startet på hjemstedet Fauske, og da de flyttet til Trondheim, var det for å satse på dansen. De hadde hørt mye bra om NTNUI, og visste at organisasjonen ville hjelpe de til å komme opp og frem. Her er det et godt miljø, god tilrettelegging og vi lærer mye av treneren vår, og av å danse sammen med andre par. Trener en for mye alene uten å få tilbakemeldinger fra andre, blir det lett tunnelsyn. Treneren vår er fra landslaget i dansing, og hjelper oss mye med tilbakemeldinger, så vi kan bli enda bedre. Fakta om Boogie Woogie Boogie Woogie er en swingdans, som er basert på prinsippet ‘lead an follow’. Det konkurreres i både rask og rolig dans. Dansen kalles for en sosial pardans, der en leker og improviserer til musikken. NTNUI har ukentlige treninger for nybegynnere og viderekomne, i tillegg til helgekurs med intensiv læring. 6 Mer info: www.ntnui.no/dans Selv om vi hadde gått inn for å tjene penger på det, ville vi likevel ikke kunne levd et liv i sus og dus. Nå får vi dekket alle reiser og reiseutgifter av Norges Danseforbund, og alt vi eventuelt Thorbjørn, smiler de. Nei, vi har et avslappet forhold til mat. Det viktigste er at den er sunn og variert, sier Susanne. Men lørdag er spisedag, da kan vi spise det vi vil, sier Thorbjørn med et flir. (II) utdanning, som er et samarbeid mellom NTNU og Olympiatoppen. Det er 6 helgesamlinger i året, og da kan vi ha opp til 11 timers Ja, det blir ikke mange forelesninger på oss. Det går mest i selvstudier, og det er derfor vi er så glad i å studere! Det er fint å kunne være så fri, og å fordele tiden slik vi vil. Når de er ferdig med utdanningen, har Susanne og Thorbjørn uendelig mange muligheter videre, med to utdanninger fra NTNU, i tillegg til tittelen som verdensmestre. Vi lever veldig i nuet. Målet vårt er å satse på dans ut neste år, og etter det har vi ikke en bestemt plan. En doktorgrad er jo fristende, sier Thorbjørn. I tillegg til at de har vunnet bortimot alle konkurransene de har deltatt i dette året, ble de også tildelt studentidrettsprisen, en prestasjonspris utdelt av idrettskretsen i Sør-Trøndelag. Den ble utlevert under en galla på Britannia, og det hele var utrolig fint. I tillegg til å trene mye på dansingen, fokuserer paret også mye på styrke og kondis. Det blir omtrent en tredjedel av hver. I tillegg driver vi også litt med ballspill og andre sporter. Det viktigste er at treningen er gøy og allsidig, det må den være, siden vi bruker så mye tid på det. Til sammen utgjør treningen rundt 20 timer i uken. I tillegg til dette, underviser de på kveldskursene NTNUI har i Boogie Woogie. Men da spørsmålet om de tjener penger på dansingen kommer opp, svarer de benektende. Susanne tar en master i kommunikasjonsteknologi og Thorbjørn tar en sivilingeniørgrad i IKT. Ved spørsmålet om de ofte skipper forelesning, smiler Susanne. Vi er veldig stolte over å bli tildelt denne prisen. Det er virkelig en stor ære. Til neste år blir VM arrangert på Fauske. Selvfølgelig ønsker vi å vinne. Det blir jo ekstra spesielt å vinne VM hjemme på Fauske, sier Susanne og smiler. Denne sesongen har vært utrolig bra, og vi håper at neste blir like bra, sier Thorbjørn. tjener går til NTNUI. Det er opplevelsen som er det viktige. Mange idrettsutøvere følger en streng diett, men da jeg stilte spørsmålet til Susanne og Men mange lørdagskvelder hjemme i sofakroken blir det derimot ikke. Nesten hver helg reiser de bort, enten for å konkurrere, eller for å studere. De tar nemlig en toårig Topptrener forelesninger. På disse seminarene deler vi erfaringer med andre, og vi jobber mye med oppgaver. I tillegg til topptrenerstudiet, tar begge to studier på Gløshaugen. Vi i KA kan ikke gjøre annet enn å bøye oss i beundring, og ønske lykke til videre! Av Martha Rolland Jacobsen 7 Månedens koie Foto: Bjørn Erik Aae Tekst: Martha Rolland Jacobsen Flåkoia 8 Foto og tekst: Padlegruppa Har du eit ønske om å dra på koietur, men aldri fått gjort noko med det? Då er Flåkoia den perfekte koia for deg og dine venner! med poteter og grønsaker, men eg vil tru at det er fullt mogeleg å korte ned på denne tida, med meir primus og mindre vedomn. Lett tilgjengelig, behagelig, varm og koselig er nokre få adjektiv som er perfekte for å beskrive denne koia. Om du heller var på jakt etter substantiv, vil badstue, båt, bålplass, hems, vedomn og stort trebord også passe svært godt. Badstua bruker om lag fire timer på å bli varm, og ligg perfekt plassert rett ved sida av vatnet. Etter ei stund i varmen, vert det overraskande fristande med eit raskt bad. Men hugs å ta med deg lykt dersom det er mørkt; badeplassen er full av sleipe steinar, og det er lett å gli. Koia er plassert ved enden av eit lite vatn, der det er mogleg å bade, ro i båt og ta oppvasken i. Koia er av medium størrelse, og har 11 sengeplassar dersom ein liker å ligge tett. Den er også utstyrt med nok kjøkkenutstyr til å lage ein svært god middag til desse 11. Eg og mine venner brukte 5 timar på svineskjøttstrimlar i soppsaus Charterpadling For å komme seg til koia, drar ein til Lundamo, og vidare opp eit par høgdemetre inn i ein dal. Om du tar bussen til Lundamo, vil du kunne nyte ein to timar lang gåtur på fin grusveg gjennom skog og mark. Dersom du har ein bil av den meir robuste typen, vil du kunne køyre nesten heile vegen opp. Dersom du har vanlig bil, kan du køyre eit godt stykke på veg. Nokre greie tips, dersom du har tenkt deg ein tur til koia • Les om koia på nettet, så du veit kva du treng å ha med deg. • Ta med detaljert vegbeskriving, inkludert kart. • Ta med radio, god stemning • Ta med mykje drikkevatn, ein blir lett dehydrert av badstua. • Dersom det er stjerneklart; gå tur om kvelden/natta og sjå på den fantastiske stjernehimmelen. • Husk å skrive i hytteboka! Åtvaringar • Pass hovudet inne i koia, det er låge dørkarmar. GOD TUR! 9 Første dagen i det nye året, reiste 5 dedikerte padlere fra NTNUI på et chartereventyr de aldri ville glemme! Bleike og dvaske som vi var etter julematen, med telt og primus i kofferten og kribling i magen, ankom vi steikende sol på ferieparadiset Lanzarote. Jørgen derimot som aldri hadde vært på mer eksotiske kanter enn Størens bakeri, lot seg friste av strandpromenadene og ville utforske livet på land. Med det enkle, men fortsatt krevende mål å runde hele den vulkanske øya på fem og en halv dag. Planen var spikret og øyas 165km lange kystlinje var nøye studert via satellittbilder på internett. Værmeldingen var upåklagelig bra og vår danske kajakkutleier Bjarke, hadde funnet frem sine 5 beste kajakker fra flåten. Det ble en tung første dag av ekspedisjonen. Sure badevakter forviste oss fra stranda i hovedstaden, Astrid hadde hodepine og vinden blåste opp en god motsjø mot slutten av dagen. På tross av grov reflekssjø fra klippene føltes de tunglasta kajakkene meget stødige, noe som gav oss den tryggheten vi trengte på slutten av en lang dag. Vår meget erfarne friluftsmann, vossingen Terje, var sjeleglad for å komme seg ut på havet, bort fra charterlivets dåvenskap og jåleri. 10 Den spanske kanariøya Lanzarote, har i prinsippet ikke allemannsrett, men politiet så heldigvis ingen problem med vår telting. Hver natt kom vi altså til ei nydelig lita sandstrand mellom lavaklipper hvor vi kunne dra opp kajakkene og sove under åpen himmel. Ene natta sov vi til og med midt i havna i en liten fiskerlandsby på vestsiden av øya. Spanjolene og turistene vi møtte var utrolig hjelpsomme og nysgjerrige på vår spesielle charterferie. Den kanskje flotteste plassen vi kom til var øya La Grasiosa, rett utenfor nordspissen av Lanzarote. Her sto tiden stille i det lille samfunnet av 700 innbyggere og livsnytere på teltcamping. Vår utnevnte ernæringsfysiolog, Jørgen, sin største bekymring var å få i seg nok mat til å orke de 30km lange dagsetappene i kajakken. Humøret hans ble derfor ganske ampert da vi fikk servert en knøttliten porsjon entrecôte på restauranten etter dagens kaloriforbrenning. Han så seg rett og slett nødt til å stå opp midt på natta og fylle på lagrene med kald gammel pasta! Vestsiden av øya var den store skrekken før ekspedisjonen. Lange strekk med lavaklipper, spisse steiner og Atlanterhavet rett inn gjorde at flere av strekkene var betraktelig mer eksponert enn våre ukentlige padleturer til Ladehammeren i Trondheimsfjorden. Utrolig nok, var det havblikk første dagen ned langs vestsiden av øya, kun lange dønninger som rolig løftet kajakkene opp og ned. Padleformen tok seg opp og med høy åreføring og marsjfart på 7km/h kunne vi unne oss tre timers pause i solsteiken med kaffeslabberas og plukking av lavastein. Geologistudent Audun var henrykt over de svarte lavasteinene og grønne olivinmineralene. Ikke like henrykt var Anders som ikke fant en eneste palme til slakklina, i det karrige landskapet. Den femte dagen på tur, våknet vi på stranda i El Golfo til heftig bølgesus. Den rolige sjøen vi hadde kvelden før, da vi landet på stranda, var forvandlet til et inferno av brytende bølger. Hvordan skulle vi komme oss ut fra stranda og gjennom brenningene? Stemningen var svært fokusert rundt morgenkaffen. Vi ble enige om å time bølgene og padle på alt vi hadde når det gjaldt. Etter at førstemann ut, Jørgen, ble kastet bakover av ei svær bølge, ble Astrid mer og mer nervøs.På neste forsøk greide Jørgen, Anders og Terje å slå seg gjennom bølga med kajakkene, mens Astrid ble veltet og liggende midt i bølgebrytningen. Et tappert redningsforsøk fra Audun, som kom padlende ut fra stranda endte dessverre med knekt tommel for Astrid, som fikk redningslina surra rundt den i det Auduns kajakk skjøt fart på surf inn mot stranda. Astrid måtte tilbringe siste dagen på sykehus og hotell, mens resten av gjengen fullførte siste etappe rundt sørspissen av øya i det som senere ble omtalt som ”skikkelig kødden sjø!”. På tross uhellet ble det en minneverdig og erfaringsrik tur for Anders, Jørgen, Terje, Astrid og Audun fra padlegruppa og vi tar samme turen igjen neste år! 11 NM i Judo Belter, medaljer og sportstape Årets største judo-hendelse, NM i Judo, ble dette året avholdt i Trønderhallen i Levanger. I løpet av to dager har 239 deltakere (med over 20% jenter) kommet ut på matta med et mål om å bli Norgesmestere. NTNUI ble representert med 10 medlemmer som gikk mange lange kamper. Anna Knutsen som begynte sist høstsemester tok to medaljer, sølv i Senior Damer -57kg og bronse i Senior Damer Åpen. Nord-Trøndelag Det er svært sjeldent en kan glede seg til å stå opp klokken 05:30 på en søndagsmorgen, men denne gangen var det klart for Norgesmesterskap i Judo, noe en absolutt må få med seg, enten som utøver eller som tilskuer. Klokken 06:30 møter jeg de andre på parkeringsplassen utenfor Idrettsbygget på Gløshaugen og vi kjører til Levanger, som ligger bare litt over en time unna Trondheim. Årets NM i Judo foregår i Trønderhallen. Ungdomklassene, hvor NTNUI ble representert av Simon Karlsen som kom på 4. plass i U20 -90kg, har gått dagen før og i dag er det tur for senior. Under innmarsjen er NTNUI den klart best representerte klubben i både antall medlemmer og ulike beltefarger. Når andre klubber stiller opp kun med erfarne svartbelter som har konkurrert i mange år, stiller NTNUI med både de drevne judoka og de helt ferske, som har begynt med Judo for knapt ett semester siden. Blant andre deltakere ser man også flere tidligere NTNUI medlemmer, og noen som trener hos oss, men av ulike årsaker representerer sine gamle klubber. Kort etter innmarsjen, nasjonalsangen og 12 ett minutts stillhet for Japan, begynner kampene fordelt på tre mattearealer. Jeg finner min plass blant publikum sammen med flere andre fra NTNUI som er her for å støtte de som skal gå kamp, enten med praktiske tips, eller bare for å heie. Tøff i pyjamas En judokamp varer mellom bare noen få sekunder og over fem minutter. Begge motstandere kommer ut på matta ikledd en blå eller en hvit drakt for å kunne skille mellom dem. De stiller seg opp på hver sin side av et 6x6 meter stor kampområde, bukker til hverandre, og kampen begynner med en kort “Hajime!”, som betyr “Start”. Judo kombinerer blant annet kondisjon, eksplosiv styrke, balanse, teknikk, taktikk, utholdenhet, reaksjonshurtighet og kroppsbeherskelse.At noen har “en fin Judo” betyr at vedkommende har en god kombinasjon av disse. Den første oppgaven for en judoka i en kamp er å få et solid grep på motstanderen, og samtidig hindre motstanderen i å få et grep selv. Når man først har fått kontroll, kommer det et balansebrudd. Som regel skaper man en reaksjon hos motstanderen, enten ved å ta et kort angrep, finte eller styre motstanderen med grepet sitt. Når balansen først er brutt, kommer selve kastet. Ved de fleste kast prøver den som kaster å komme under tyngdepunktet til den som blir kastet, og bruker hofte, skulder, ankel, fotsålen, hender eller en helkombinasjon av disse til å utføre kastet. Til tross for at det trengs så mange ord for å forklare, skjer det hele på mindre enn ett sekund. “Ta-ka-ta, whoosh, splat!!!!” - motstanderen havner flatt på ryggen og den som har utført kastet er vinneren. Av og til går ikke kastet helt som det skal og begge judoka fortsetter nede på bakken. Da er det tur for armbend, holdegrep og kvelinger for å avgjøre hvem som vinner. Så lenge en av utøverne angriper aktivt og begge holder seg innenfor kampområdet, vil kampen fortsette på bakken. Eventuelt kan den bli avbrutt, og begge må reise seg opp og begynne fra starten igjen. Det er mange måter å ende en kamp på, og det er strengt tatt ikke uvanlig at en kan bli kastet rett på ryggen kun etter noen få sekunder. Noen kamper kan derimot strekke seg lengre enn fem minutter. Dersom ingen av motstandere har skåret noen poeng, er det tur for “Golden Score” - den som skårer første poeng vinner da kampen. Medaljer og sportstape På grunn av stor deltakelse på årets NM går de fleste vektklasser organisert som turnering. Ulempen med dette er at dersom man taper en kamp helt i starten, får man ikke gå flere kamper, med mindre motstanderen vinner sin neste kamp. Allikevel klarer NTNUI medlemmene å gå mange lange kamper, på tross av at de har drevet med Judo mye kortere tid enn de fleste motstanderne. Anna Knutsen som begynte hos oss i høst ender opp med en sølvmedalje i sin vektklasse og bronse i åpen klasse. Et meget imponerende resultat, spesielt med tanke på at det er hennes første judostevne! Tidligere NTNUI Judo leder Linda Mari Aasbø og NTNUI medlem 13 Klubbavisa Vi søker ;Kasserer ;Fotografer ;Journalister ;Layoutansvarlige Georg Brantzæg tar tilsvarende 4. og 5. plass i hver sin klasse. Tidligere NTNUI medlem Torbjørn Engebretsen som representerer BK-judo tar to bronser i både sin egen klasse og i åpen klasse. NTNUI medlem Benjamin Rajabi som representerer Levanger Judoklubb tok 5. plass i sin klasse. For øvrig mye bra Judo ble demonstrert av de andre NTNUI medlemmene, Anders Sætersmoen, Harald Lund, Helene Hauge, Christian Haugan Toldnes, Alexander Sigurdsson og Jon Brage Svenning, som stilte opp i både sine egne vektklasser og i åpen klasse. Mer moro Etter at alle medaljene og kongepokalene var blitt utdelt og alle skrubbsår bandasjert, ble årets 14 største judo-hendelse avsluttet. Men allerede 7. mai kommer turen for Åpent Trøndersk Mesterskap i Levanger. ÅTM er et Norgescupstevne i Judo, hvor man både kan møte de samme judoka som man kunne ha gått mot under NM og flere gjestedeltakere fra Sverige. I tillegg til det arrangerer NTNUI Regionale Randori Samlinger hver 2. og 4. mandag i måned, der man kan gå kamp mot utøvere som trener hos andre klubber i Trøndelag og lære mer teknikk. De ordinære treningene er fordelt over fire dager hver uke og to partier, hvor nybegynnerpartiet har oppstart hver høst og vinter med planlagt gradering mot slutten av semesteret. Blant NTNUImedlemmer finner man både de som har drevet med Judo i over 20 år og har gått mange stevner både nasjonalt og internasjonalt, og de som har begynt med Judo for bare ett semester siden. Det strekker seg fra de som trener hardt for å konkurrere og vinne, og de som anser det som en utfordrende form for mosjon og spennende avbrekk i studenthverdagen. Med både de første og de siste, og alle andre inkludert, er NTNUI en sosial og trivelig judoklubb hvor alle har det kjekt både under treninger, høstens gjørmebryting, Åre-turen, hytteturer og mange andre aktiviteter. Når det er sagt, så er det bare den gode gamle “Sees på matta!” Som medarbeider i Klubbavisa får du: • Arbeide med Norges største idrettsforenings avis! • Over 50 aktive grupper som kan gi deg inspirasjon til dine artikler. • Kontakt med utallige aktive og blide NTNUI’ere som ønsker å komme i avisa. • Spennende fotograferingsoppgaver om det du interesserer deg for. • Erfaring med mediearbeid. • Mye morro! -Soré mate! Tekst og foto: Simon Jonassen 15 Bergen Challenge 2011 Studentlekene Bergen Challenge gikk av stabelen 12.-16. oktober. Studentidrettslag fra hele Norge konkurrerte her om å bli best innenfor deres idrettsgrener, samt knytte sosiale bånd. Det ble konkurrert i til sammen omtrent 30 ulike idretter, som futsal, håndball, basketball, lacrosse, innebandy, svømming, tennis m.m, samt noen individuelle grener. Av de nesten 1200 deltakerne i studentmesterskapet var NTNUI representert i flere av idrettene. Noen av NTNUIerne har delt sine opplevelser under studentmesterskapet med Klubbavisa. Squash Tekst: Gunhild Røraas Vi var tre stykker som reiste til Bergen for å spille squash. Vidar og Lars Erik trener vanligvis på 3T Sluppen, med ‘kremen av kremen’. Det kvinnelige innslaget trener på NTNUI, i noe mindre seriøse former. Til tross rotete organisering i forkant av arrangementet viste gjennomføringen seg å være veldig bra. Spillerne var fordelt på tre tidsrom, med start ca 8, 11 og 14 på torsdag. Medbragt stereoanlegg sørget for god stemning. Racketer og treningsutstyr dekket gulvet, og publikum bestod av squashspillere, kjærester og utøvere fra andre idretter. Lars Erik. Til tross bytte av både t-skjorte og bedre racket måtte Vidar se seg slått, og Lars Erik gikk videre til finalen. NHHs Anders Løe, tidligere juniormester, dro en knepen seier i land. Det stod 2-2 da Løe måtte ty til ‘jeg må knyte skolissene’ for å få kontroll på pulsen. Siste sett ble vunnet med kun to poeng, og et målløst publikum. Badminton Tekst: Marius H. Røed NTNUI Badminton deltok med 11 spillere under BC2011. Da dette utgjorde over halvparten av den totale deltakelsen, skulle NTNUI ha gode forutsetninger for å kunne få medalje. Det ble spilt mange kamper de to dagene turneringen varte, og tilslutt stod NTNUI igjen med 7 av 12 plasser i fredagens finaler. I doublefinalen stod det tilslutt 2 NTNUI par. Her vant tilslutt Eirik Brevik og Jon Inge Tilset mot Sebastian Bøe og Marius Røed i 2 sett, og kunne kalle seg studentmestre. Eirik Brevik vant også bronse i singel. Dermed kunne NTNUI ta med seg en gull-, en sølv- og en bronsemedalje tilbake til Trondheim. Det ble noen slitsomme dager i Bergen, og mange måtte spille opp mot 10 kamper i mesterskapet. Når flere av spillerne også deltok i U23 NM fredag og lørdag etter SM, kjente nok de fleste det på kroppen søndags kveld. Mesterskapet ble en suksess både i gjennomføring, og resultatmessig. Golf Tekst: Cato O. Strand NTNUI Golf stilte mannsterke opp med èn person, nemlig undertegnede. Jeg ankom Bergen med frykt for sideregn og oppovervind, men ble møtt med skyfri himmel og sol. Torsdag skulle vi ha innspill på Fana GK for å bli kjent med banen og allerede da innså jeg at det bare var å holde fast på ordtaket, ”det viktigste er ikke å vinne, men å delta”. Nivået var jevnt over relativt høyt, men ettersom torsdagen skred frem spilte de beste seg videre til sluttspillet. På fredag hadde samtlige deltakere møtt opp for å se sluttspill og finaler. Ettersom timene gikk ble nivået høyere og høyere. 16 Fotograf: Joakim Bratlie. Semifinalen stod mellom Vidar og 17 Fredag kom og været holdt seg likt som dagen før. Desverre NTNUI Golfs ferdigheter likeså. Det endte mange over par. Svært mange. Sluttspillet ble avholdt på lørdag og for å gjøre historien kort, NTNUI Golf deltok og hadde det gøy! Lacrosse Tekst: Svein Christian Wedum Det ble torsdag kveld og fyrverkerirøyken etter onsdagens åpningssermoni hadde rukket å legge seg før de 21 gutta fra NTNUI-lacrosse ankom Bergen by. Det var da klart for to lange og intensive dager med med mange kamper.. Fredagen var satt av til kamper i gruppespillet for de 13 lagene som deltok. Lagene var fordelt i to grupper, der NTNUI stilte med ett lag i hver. Førstelaget møtte uventet stor motstand i nykomlingene GSI Grizzlies fra 18 Grimstad i sin åpningskamp, det er mulig at NTNUI tok litt lett på det, men det skal også sies at GSI hadde rikelig med guts og ga alt. Heldigvis klarte NTNUI å dra i land seieren med 4-2. Det ble også seier i de to neste kampene, før det ble et knepent 7-5-tap mot BI Lions fra Oslo. Andrelaget hadde en noe tyngre dag, men klarte en uavgjort mot BI Bergen 2. Gutta jobbet likevel godt, og viste mye innsatsvilje, det viste seg at mange av de nye gutta hadde kommet seg utrolig fort. Lørdagens siste og eneste kamp for deres del ble forøvrig et 3-1 tap mot BI Lions 2, en kamp som kunne bikket begge veier. På lørdagen gjensto det to gruppespillkamper for førstelaget, det ble seier også i disse. Turen var da kommet til semifinale mot arrangørklubben NHHI, kamprop med «HU OG HEI!» ble skreket så det nærmest ga ekko i veggene før kampstart, og NTNUI kjente lukten av finale. Motstanden ble rikignok et hakk for stor mot norges eldste lacrosseklubb, og det endte til slutt med tap. Det var nå mange slitne, støle, og tildels mørbanka kropper, som på en måte var glad for at det sportslige ved helga var over, selv om det var litt surt med tap i semifinalen. Studentlekene Bergen Challenge hadde likevel mer å by på. Banketten sto for tur, og det viste seg at det fremdels fantes krefter. Det ble meldt om god stemning, og laget bet godt fra seg i den interne beer-flip-konkurransen mot GSI Grizzlies, NTNUI-lacrosse ble også den uoffisielle vinneren av høyeste ølglasstårn. 19 Løypa for herrene består av to runder på til sammen ca. 30 km, mens dameklassa løper den første runden på ca. 18 km. Det må nevnes at avstandene er målt i luftlinje og GPSen til en vi traff i målområdet viste at han hadde løpt ikke mindre enn 41 km. Ambisjonen vår var klar; Vi skulle ha det gøy, hver post vi greide var en bonus og det var uaktuelt å gå inn for å løpe begge rundene. Etter 5 vel løpte minutter følte jeg meg i storform og uttrykte "Jeg er så glad vi gjorde dette her". De andre var helt enige og med en sol som enda skinte og sko som enda var tørre og bein som enda var spreke og raske var vi klare for å motbevise alt vi hadde hørt om at Hu og Hei var særdeles, ubehagelig, langt og hardt. Hu og hei Foto og tekst: Ellen Martine Skjønsfjell Høstens tøffeste utfordring Det er over 50 år siden studentene fra Trondheim arrangerte orienteringsløpet ”Hu og Hei” for første gang. Året var 1960 og Bymarkas skoger var dekket av et tynt teppe nysnø. Lufta var høstfrisk, myrene bløte, og kartet grovt og detaljfattig. Det har skjedd mye innenfor orienteringsidretten de siste 50 årene; med sprintdistanser, detaljerte kart, elektronisk tidtaking og gps-tracking. Men hver høst, den flotteste oktoberdagen uansett vær og forhold, skrur studentene fra Trondheim tiden 50 år tilbake. 8. oktober stod 239 løpere klare for høstens tøffeste utfordring. Blant deltakerne var det både uerfarne og erfarne løpere og 20 mange som prøvde seg for første gang. Jeg og tre medløpere var fire av disse førstegangsløperne. Dette er en vanlig NTNUIers opplevelse av det beinharde orienteringsløpet Hu og Hei. Det var en vakker start på dagen i bymarka med rimete gress og solstråler som varmet i fjeset. Området rundt Studenterhytta var fylt av mange grønnkledde og mange spente løpere. Vi fikk på oss startnummer og sto klare med nyinnkjøpt og laminert kart og kompass. Hu og Hei er et gammeldags orienteringsløp hvor det benyttes turkart i målestokk 1:25 000, og postene tegnes inn en etter en underveis. lærte på samme strekningen at det ikke er noen god ide å kaste kartet over den litt for brede bekken jeg skal til å hoppe over. Kartet havnet selvfølgelig i bekken og fløt noen meter nedover før det heldigvis ble fisket det opp igjen. Omtrent halvveis mellom tredje og fjerde post peste jeg; ”Jeg vet ikke om dette går jeg…” Jeg fikk bare et lite stønn til svar bakfra og konkluderte med at jeg ikke var den eneste som var litt sliten og skeptisk. Men i et noe roligere tempo opp mot Elgsethytta og oppmuntrende ord fra resten av gjengen jogget vi oss stadig nærmere neste post. På veien fikk vi både sol og regn og snø, noe vi var veldig fornøyde med ettersom vi følte at dette bare økte den røffe Hu og Hei følelsen. Jeg vil påstå at orienteringen vår var tilnærmet upåklagelig, i hvert fall med tanke på at vi var mer eller mindre amatører alle sammen. Det hjalp selvfølgelig noe at vi traff på flere andre løpere når vi nærmet oss postene og at selve posten var et 70 x 70 cm stort rødt og hvitt flagg. Men det ga likevel en veldig god følelse hver gang vi tok av fra stien og kavet oss gjennom skogen for å få øye på en ny post. Og stemningen ble desto bedre av at det var lagt ut rosiner og sjokolade på alle postene. Det var selvfølgelig rom for forbedringer også. For eksempel lærte vi at de to kilometer vi valgte å ta etter post nummer tre gjennom skog og myr sannsynligvis tok mye lenger tid enn den doble avstanden ville gjort på sti. Og jeg På post fire ble vi møtt av bål, mer rosiner og sjokolade og flere oppmuntrende ord. Etter å ha slukt noen store biter sjokolade og tegnet inn femte og siste post på kartet steg både motivasjonen og formen merkbart. Siste post var lagt litt nordøst for Gråkallen og mens vi slepte oss opp bakken under skiheisen opp til Gråkallen synes jeg det var godt å kunne tenke på at vi var på vei mot siste posten, og etterpå var det bare nedover til Studenterhytta og mål. På vei inn til målområdet kan jeg med hånda på hjertet si at jeg husker ikke sist jeg hadde like tunge bein. "Jeg håper ikke vi må opp på haugen der vi startet" hørte jeg fra siden. Dette ville kanskje resultere i to ekstra høydemetere i tillegg til de x antall vi allerede hadde tilbakelagt, med andre ord et svært ubetydelig tillegg. Det hadde likevel vært godt å slippe dem. Men vi måtte opp på haugen for å komme i mål. Der ble vi registrert inn, omtrent 5,5 timer etter at vi la så lystig i vei mot første post. Deretter var det fire fornøyde jenter som ramlet ned i teltet ved mål og fikk suppe, saft og banan, og en benk å sitte på. Da gjorde det ingenting at flere av gutta som hadde løpt begge rundene kom i mål omtrent samtidig Det gjorde ikke en gang noe at pinsen vi var lovet for gjennomført løp var blitt forsinket i Kina. Vi var jo framme! Oppsummeringen blir at jeg er veldig glad for at vi meldte oss på! Det ga en utrolig god følelse å gjennomføre. Vi fikk også oppleve at Hu og Hei var så hardt og langt som vi hadde hørt. Kommer vi til å gjøre det igjen? Det er i skrivende stund noe usikkert, men ikke utelukket! Det gjenstår å se om lysten på en pins er stor nok og minnene om sliten kropp er blitt fjerne nok. På hjemmsiden til Hu og Hei kunne vi lese i etterkant at; "[...] var det tunge løyper, særlig på grunn av de våte myrene, noe som gjorde dagen til en skikkelig utfordring for de fleste. Gratulerer til alle vinnere, alle fullførende, de som fikk flyttet noen grenser og arrangørene." Av dette tar jeg til meg at løypene VAR særdeles tunge og våte! At jeg er gratulert som fullførende og grenseflyttende. Og jeg henger meg på gratulasjonen til arrangørene for flott gjennomføring av det 52. Hu og Hei. 21 Kronikk Ved siden av trening… Skiinnsamling for tyrkia Har dere noen gang lest innholdet til ferdigmaten du kjøper? Den lange listen med tall og bokstaver? Vet dere hva det som er i maten egentlig er? Har dere hørt om E330, E999, E1520, smaksforsterkere, aromastoffer og fargestoffer osv. Hvor mye ekte råvarer (f.eks. kjøtt, bær, sopp) inneholder egentlig produktet, tror du? Har du gammelt sportsutstyr du ikke trenger lenger? En friluftslivklubb for barn og unge i Tyrkia tar gladelig imot dem! Tyrkia er ikke bare sol og strand. Ikke alle vet det, men det finnes også veldig fine steder for friluftsaktiviteter i Tyrkia. Det finnes høye fjell med masse snø og skisentere, ville elver for rafting, høye klipper for paragliding og vakkert undervannsliv for dykking. Særlig østlige byer er perfekte for vinteraktiviteter. Det er ingen som vet hvilken effekt det har å spise tilsetningsstoffer hver dag, gjennom et helt liv, men kostholdrelaterte sykdommer øker fort i hele verden. Konserveringsmidlene som skremmer meg mest er alt E stoffer. Trenger vi så mye E-er? Jeg leser alltid innholdet på mat og hvis jeg ser mange E stoffer, legger jeg produktet tilbake på hylla med en gang. Cola, brus, hamburger, godteri, potetgull osv. De smaker så godt at jeg ikke kan stoppe, og jeg føler meg aldri mett av å spise det. Men er det normalt? Gir ren mat slik følelse? Jeg er ikke ekspert, men jeg er mor til to gutter, og jeg vil at de skal leve sunne og friske hele livet. Det er nesten uunngåelig å ikke spise kunstige stoffer, men jeg prøver å gi barna mine så lite gift som mulig. Jeg vet at det er komplisert å finne den beste maten. Det finnes merker for økologisk, bærekraftig, biologisk, egg fra frittgående høner, melk fra glade kuer. Jo mer kompliserte, jo dyrere blir det ofte. Men lønner det seg ikke å ta kostholdet på alvor? Kvalitet koster. Kan vi ikke redusere andre kostnader? Vi kan vel overleve med lite klær, men blir syke hvis vi ikke spiser ren og god mat. Prisen for billige egg eller svinekjøtt blir betalt av dyra. Billig gulrot inneholder kjemiske midler for å ta knekken på ugress. Er det ikke synd? Er jeg patetisk? Kanskje. Men jeg var ikke slik før jeg ble mor. Man blir vanligvis mer nysgjerrig rundt sunt kosthold allerede ved graviditeten og prøver å finne ut hva som er best for barna. Jeg er bare en typisk kvinne. Når kjøpte du sist en pølsemeny på en bensinstasjon? Hvor ofte drikker du brus? Hva med lørdagsgodteri? Vi trener vel for vår helse, for å være friske. La oss gjør det på riktig måte og få oss gode matvaner. Deniz Alan Held 22 Tekst:Stian Rakke, leder i NTNUI Fotball A-laget reddet plassen! NTNUI-Fotball sitt A-lag har slitt i bunnen av tabellen denne sesongen, og det så lenge ut som et nedrykk ikke kunne forhindres. Men på tross av det så bekmørkt ut, stod gutta på til siste slutt! Med 4-1-seier mot Alvdal i nest siste kamp var det fortsatt en teoretisk sjanse for å kunne redde plassen, men det måtte en storseier til, i tillegg til at vi var avhengig av resultater i andre kamper. De grønne og gule varter opp med storspill i siste kamp og vinner hele 4-0, hvor siste skåring kommer på overtid! Når Strindheim 2 i tillegg taper 3-1 i sin kamp, er NTNUI fortsatt 3. div-lag til neste år. Man får det ikke jevnere, vi redder plassen med flere skåra mål! til å bruke skisentrene, men de er avhengige av eventuelle klubber i området. Erzincan Doga Sporlari Klubu (Erzincan Friluftsidrett Klubb) er en klubb i øst Tyrkia som organiserer gratis kurs for lokale barn og ungdommer i byen Erzincan. Klubben har begrensede muligheter til å skaffe seg utstyr, men har veldig ivrige og dyktige medlemmer som gjerne vil holde på med disse utfordrende idrettene. De har ikke råd til utstyret selv. Klubben Kiwanis Trondheim ønsker å gi dem muligheten til å drive med disse aktivitetene likevel. Å få gammelt utstyr fra andre utøvere, for eksempel i Norge, er den eneste sjansen de har til å få prøve idrettene som krever slikt utstyr. En annen ting om Tyrkia er at fleste ikke har råd til å kjøpe friluftsutstyret de trenger, siden det ikke produseres i Tyrkia og derfor er ganske dyrt. Derfor er skisentrene fulle av turister eller rike tyrkiske folk mens flesteparten av den lokale befolkningen ikke er kjent med disse idrettsdisipliner. CKI (Circle Kiwanis International) Det finnes noen lokale barn og er en humanitær studentklubb ved ungdommer som har anledning NTNU og et av deres prosjekter er å samle brukt og gammelt utstyr og idrettsredskap og levere dette til Klubben i Erzincan. Medlemmene av CKI Klubben henter utstyret etter avtale og organiserer minst to leveringer per år til Tyrkia. CKI samler all slags friluftsutstyr. Både ski- og snowboard-, klatre- og elvesportsutstyr står på ønskelista, men på grunn av landskapet i Tyrkia er slalåm og annen alpint de mest utøvde skidisipliner i Erzincan. Friluftsklubben trenger spesielt alpintski framfor langrenn. Også skiklær, telt og soveposer mottas med stor takk. Lett ødelagt utstyr kan repareres og brukes igjen. Vi vil bare minne dere på at dere kan gjøre noe godt med deres gamle og ubrukte utstyr. For mer info eller levering kontakt [email protected]. Lyst til å skrive for Klubbavisa? Send mail til [email protected] Doruk, Abdullah, Sila, Mehmet, Erturk, Eda og Haktan fra Erzincan takker til Keiran, Denis Kaan, Martin Can og Camilla for deres gaver. Foto og tekst: Deniz Alan Held 23 Rulleskirenn på NTNU med internasjonal klasse Tekst: Lars Fjærvold Foto: Jan Erik Tangen Trønderværet er ikke kjent for å være spesielt stabilt og yr.no hadde på forhand meldt opp i mot 5 mm nedbør i timen. Også løvet som faller på høsten kan by på problemer for rulleskigåere. Været er det umulig å gjøre noe med, men kun lett regn falt mens enkelte av heatene ble unnagjort, løvet fikk arrangøren bort fra traseen kun minutter før start. Men selv med løvet fjernet var det en usedvanlig glatt og sleip trase som bød på dramatikk i mange trange nittigraderssvinger. Prologen ble gjennomført uten dramatikk, men allerede i kvartfinalene var det duket for spektakulære fall og kniving om posisjoner. Sprinten ble gjennomført med et opp- og nedrykksystem som førte til at det ble kniving om alle plassene i hvert heat. Utslagssystemet førte til at forhandsfavoritt Andreas Myran Steen ble litt for ivrig på oppløpet og gikk rett i bakken på oppløpssiden og rykket ned fra den øverste puljen. Team Trøndelagløperen klarte med en god prestasjon i semifinalen og ta seg til finalen selv med det uheldige fallet i kvartfinalen. Philip Furrer virket solid gjennom kvartog semifinalen og seilte opp som favoritt i finalen. Prologvinner Magnus Frohdal, som virket som den eneste som kunne tukte Furrer, røk ut i semifinalen etter å ha gått en runde uten trinse. Junioren Magnus Moholt, som har bronse fra U23-VM i vinter i klassisk sprint, tok seg så vidt videre fra kvart- og semifinalen med to tredjeplasser i hver delfinale. NTNUI-Langrenn og Sweco inviterte til rulleskisprintfest på NTNU, Gløshaugen. Til start stilte flere løpere som har starter i diverse verdenscuprenn. Mest kjent var nok Celine Brun-Lie og Kristin Stemland. I herreklassen stilte den Sveitsiske skiløperen Philip Furrer, rulleskilandslagsløper Magnus Frodal, i tillegg til flere unge løpere som kjemper om å få gå verdenscup for Norge i vinter. Det var dermed duket for tette og tøffe heat allerede fra kvartfinalene. 24 Damene hadde også dramatikk i sine kvartfinaler. Marte Monrad Hansen, lå sammen med Marianne Madsen godt an i feltet da de hektet inne på stadion og gikk rett i bakken begge to. Verst gikk det ut over Monrad Hansen som fikk litt hjelp fra førstehjelpen før hun kom seg på beina og fullførte kvartfinalen, men uten sjanse til å komme til finalen. Celine BrunLie virket og ha og kontroll i både kvart- og semifinalen og de fremmøtte publikummerne mente hun så sterk ut og at det bare var å dele ut førsteplassen før finalen. Kristin Stemland og Synnøve Bruland tok seg også greit til finalen uten større problemer. I finalen skulle de tre få med seg Eva Svensson som representerer IFK Mora SK, klubben som er med å arrangere Vasaloppet. I herrefinalen var det lenge Jørgen Bråten som var oppe og dro på feltet med Furrer på hjul. Bråten som til daglig studerer Industriell økonomi på NTNU hadde enkelt tatt seg til finalen og virket sterk i finalens førsterunde. Ut på andre og siste runde viste Magnus Moholt hva som bor i han. Med ett kjemperykk avanserte han fra en tredjeplass til førsteplass og fikk luke på de andre. Bråten forsøkte og tette luka, men var ikke i nærheten av å oppnå kontakt. Myran Steen fulgte bak Bråten, men heller ikke han var i stand til å hamle opp med unggutten. Furrer som hadde virket så sterk i kvarten og semin hadde heller ingen ting og stille med i finalen. – Jeg hadde nok svidd av for mye krefter i de innledende heatene og hadde rett og slett ingen ting og stille opp med når det rykkes sånn på sisterunden, sa en tydelig imponert Furrer etter målgang og ser bort på Moholt. Moholt holdt helt inn og vant med solid luke ned til Bråten og Myran Steen som fulgte på de neste plassene. Mellom Myran Steen og Furrer klarte Øyvind Moen Fjell og snike seg inn. Moen Fjell klarte å komme seg til finalen uten å imponere nevneverdig i semifinalen. Magnus Moholt er nok for mange et ukjent navn. Men denne karen er det bare å se opp for i vinter. At det fort kan bli verdenscup 25 på gutten, som studerer idrett og bevegelsesvitenskap i Meråker, er det ingen tvil om. – Jeg har som mål å gå verdenscup i vinter, da må jeg vinne skirenn som dette. Også sparte jeg krefter, for jeg skjønte at det var unødvendig og svi av for mye krutt i de innledende heatene, sa Moholt da han da han kom i mål. Dette viser at gutten er taktisk smart i tillegg til å gå fort på ski. I damefinalen skulle Team NTNU løper, Synnøve Bruland, yppe seg mot den mer etablerte landslagsløperen Brun-Lie. De to var i en egen klasse i finalen. BrunLie dro hele veien mens Brudal lå kun millimeter fra bakskien til BrunLie og så ut til å bruke minimalt med krefter. Men når oppløpet kom viste Brun-Lie at hun hadde kontroll og Bruland måtte nøye seg med en fin andreplass. Kristin Stemland spurtslo Svensson og sikret seg dermed den siste pallplassen. – Dette var en fin gjennomkjøring og det er gøy å se at det er nye unge løpere som viser seg frem, uttalte Brun-Lie etter løpet og sikter til Bruland. Jeg prøvde å rykke hele veien men hun slapp ikke en meter, jeg er meget imponert, eller kanskje jeg har en jobb og gjøre med rykket sa Brun-Lie med ett glimt i øyet. Bruland var selv veldig fornøyd med rennet men ønsker ikke å heve forventningene til seg selv med det første. På spørsmål om verdenscup er et naturlig mål etter den flotte prestasjonen svarer hun litt unnvikende. - Jeg skal fokusere på de rennene som er jeg har planlagt å gå, i verdenscupen er det veldig høyt nivå og jeg vil bare gjøre det så bra som mulig i de rennene jeg stiller opp i, sier Bruland. Etter ett vellykket arrangement konkluderte rennledelsen med at dette ikke ble siste gang Sweco og NTNUI-Langrenn kommer til å invitere til rulleskisprint på Gløshaugen. Rennleder Bjørn Bergholt syntes det er spesielt artig at det er så mange gode studenter som også gjør det sterkt på ski. – Alle som gikk i dag kombinerer høyere utdanning og satsing på ski. Det viser at de har det i hodet og ikke bare i armer og bein. Noen av deltagerne er allerede på landslag og de sender en viktig signaleffekt til yngre løpere, om at det fint lar seg gjøre å kombinere studier med skisatsing. Bergholt fikk også skryt av flere av deltakerne etter løpet og var tydelig fornøyd. Han presiserer at det er enkelte ting som kan gjøres enda bedre og at potensialet i Swecosprinten er meget stort. NTNUI-Langrenn arrangerer også Marka Rundt som er det største turrennet nord for Dovrefjell i februar og sitter inne med mye kompetanse på hvordan det er å arrangere skirenn. Månedens Gruppe Dykkergruppa Har du en liten dykker i magen, og har lyst til å utvikle denne siden ved deg? Eller liker du rugby, under vann? Eller har du dykket mye før du kom til Trondheim, men bare aldri kommet i gang med hobbyen her? Uansett foreslår jeg at du fortsetter å lese. Det som virkelig gjelder for undervannsrugby er at det er vanvittig gøy, alle kan være med og en stålform er ikke påkrevd. Det er jo hele poenget med treningene – å trene seg opp. Du bor i den byen som tilfeldigvis har en av Norges største og mest aktive studentdykkerklubber. Klubben har ansvar for tre ulike undervannsaktiviteter: Dykking, undervannsrugby og sosialt samvær. Hver torsdag møtes medlemmer fra gruppen på Dypet, en kjeller på Moholt. Her blir ulike saker og ting tatt opp og diskutert og turer blir planlagt, alt under nytelse av kald drikke fra baren. I tillegg er det en badstue der, noe som i seg selv er grunn nok til å ta seg en tur. Dykking Klubben arrangerer ofte kurs og turer, dette betyr at dersom du er helt ny, litt ny eller viderekommen, kan du få god opplæring tilpasset deg. I tillegg kan du låne utstyr til en billig penge, så du slipper å tenke på dette i begynnelsen. Undervannsrugby Du kan møte opp på Pirbadet tre ganger uken for å trene. Utstyret består av dykkermaske, snorkel, svømmeføtter og hette for beskyttelse av hodet. 26 Sosialt samvær Klubben består av en herlig miks av studenter fra NTNU, studenter fra andre studiesteder og gamle studenter som har slått seg til ro i Trondheim by. Så du kan vel lett se at dette er en klubb der du møter mange ulike mennesker, og kan lære svært mye av erfarne dykkere. Syns du noe av dette høres spennende ut? Gå inn på www.ntnui.no/dykking, eller ta turen til kjelleren på Moholt en torsdagskveld. Tekst: Martha Rolland Jacobsen Foto: Dykkergruppa.no 27 28 29 ‘Kan Skottland klare det, kan Norge også!’ Lalchand Rajput Dette var ordene til tidligere ”test cricket”-spiller Lalchand Rajput fra India da han besøkte NTNU 5. oktober 2011. Veien frem og opp vil naturligvis være lang og vanskelig, men det finnes ingen annen måte. Det mest oppmuntrende er at det finnes noen man kan etterligne som har gått veien tidligere, som Skottland. Cricket er nærmest religion i mange deler av verden. Fotball har kanskje fått overtaket på cricket i England, men i Vestindia, India og Pakistan er det cricket som råder grunnen. Kunnskap om regelverk og hva som rører seg innenfor dette spillet er ofte sett på som tegn på en dannet oppdragelse (dog feilaktig). Det finnes entusiaster og kjennere…og de fortsetter å strømme til sporten. Cricket er fortsatt en gåte, et nettverk av mysterier. Det er et forlokkende spill, en beskjeftigelse uten like (fotballfans vil nok være uenige). Å forstå cricket er en tverrfaglig øvelse. Historie, geografi, fysikk, pedologi, statistikk, materiallære, psykologi, etikk og moral, ja hva har man ikke i cricket? Lalchand Rajput, tidligere indisk “test cricket”-spiller på midten på 80-tallet, æresmedlem av Mumbai Cricket Association, trener for Indias U-19 lag, manager for Indias suksessfulle kampanje ved ICC World Twenty20 i SørAfrika og trener for Mumbais lag ved innvielsen av Indian Premier League-turneringen, besøkte Trondheim 5. oktober i år i regi av India Week 2011 ved NTNU. Til tross for et lite publikum i Hovedbygningens auditorium H3 forhindret det ikke Lalchand i å snakke lidenskapelig om idretten han har vært en del av i mer enn tre tiår. Med åpningsreplikken ”Cricket er religion i India” gikk 30 han i gang med en interessant og fengslende forelesning med et mål om ikke bare å glorifisere indisk cricket, men også diskutere mulighetene for å gjøre cricket like stort som fotball i Norge. Da noen blant publikum viste til Norges ufordelaktige klima og vær som gjør det vanskelig å spille cricket på jevnlig basis, pekte han på Skottland som står overfor lignende utfordringer, men understreket at for Skottland var viljen avgjørende for at de sakte men sikkert har beveget seg oppover og til og med kvalifisert seg for ICC World Cup i 2011. Selv i India har man lignende problemer, hvor monsunen gjør livet surt for cricketspillere i 3-4 måneder. Det er her innendørs fasiliteter åpner muligheter. Også norsk cricket har hatt nytt godt av innendørsbaner. Spillet kan fortsette selv om værgudene byr på hagl, vind, snø eller regn. Verdensmesterskapet i England i 1983 var vendepunktet for indisk cricket, som aldri har vært større enn det er i dag. Fra å være mer av et storbyfenomen ble cricket promotert selv i de mest avsidesliggende delene av landet, med positive følger for rekrutteringen som har produsert gode talenter fra små byer og landsbyer. Selv om det er land-hockey som er Indias nasjonalsport nyter cricket mye større privilegier og, for å sitere Rajput, dyrkes spillerne som halvguder. De har sine egne, av og til fanatiske, fanskarer på samme måte som Bollywood-stjerner. Media spiller sin rolle overfor publikum og både skaper og ødelgger karrierer. Som Rajput understreket er dette en av grunnene til at en cricket-spiller må være mentalt sterk, en tøff nøtt å knekke, seig og stoisk, med evne til å tape og vinne med verdighet, pågående og filosofiske. Cricket gjenspeiler livet ifølge Rajput. I denne verden følger sorg og nederlag i kjølvannet av jakten på lykke og suksess, men den målrettede fortsetter ufortrødent. ’Alle menn er ikke like. Hver og en må forstås og behandles på sin måte.’ Dette representerer kjernen av utfordringene som kommer med kapteinsansvar så vel som for lagledelse. Å få mest mulig ut av alle vi omgås, være konstruktiv og inspirere venner og kolleger er hva vi alle skulle etterstrebe, enten vi er cricket-spillere eller ikke. Rajput mintes tiden han tilbrakte i Skottland hvor han var med på å utvikle idretten fra bunnen av – på skolenivå. Han undret seg om dette ikke kunne gjøres også i norske skoler. Man vet aldri hvem som vil være interessert og villige til å bruke tid og krefter på å lære sporten og utvikle sine egne ferdigheter innenfor den. Publikum var positivt overrasket over å høre at land man nok ikke først og fremst forbinder med cricket, som Brasil og Argentina, også har begynt å vise interesse for idretten. Kina har også begynt å vise interesse for cricket, og snart vil hardtarbeidende kinesere gjenskape Skottlands suksess og kvalifisere seg for verdensmesterskapet. Tiden er inne for å ta cricket på mer alvor i Norge og introdusere idretten i skoler over hele landet. Cricket må utvikle seg til noe mer enn å være en ”innvandreridrett” i Norge. Tekst og foto: G Venkatesh med hjelp av Håvard Bergsdal 31 32 Foto: Dykkergruppa.no
© Copyright 2024