Smarte systemer som får blomstene til å trives MESTER GRØNN
TEMA NY DIREKTØR PROSJEKT Påvirker energikravene arkitekturen? Lone Møller Sørensen i GK Danmark satser på suksess Ombygging av Strand Galleria – i julerushet INNEKLIMA 1/2012 FOR ET BEDRE MILJØ MESTER GRØNN: Smarte systemer som får blomstene til å trives www.gk.no www.gk.se www. gk.dk GK PROFILEN INNHOLD En finger med i alt GK har hatt litt frie tøyler, og vi er veldig fornøyde med resultatet TEMA FAG HVORDAN VIRKER DEBATTEN ENERGIDOKTOR’N INTERVJUET FOTOREPORTASJE PROSJEKTER GK NYTT SAMARBEIDSPARTNER Arkitektur vs energibruk Belysning i passivhus Behovsstyrt ventilasjon Guro Nereng og Olav Karstad Isachsen Bråker ventilasjonsanlegget? Lone Møller Sørensen Miljøhuset GK Strand Galleria, Sykehuset i Østfold, Hamar Stadion Mester Grønn Foto: Bellona Prosjektet Hamar stadion er kanskje det største byggeprosjektet i Hedmark og Oppland siden OL på Lillehammer i 1994. Da er det ikke rart at GKs prosjektsjef Svein Høiby har mye å gjøre. 4 8 9 10 11 12 14 19 24 26 TEKST MARTIN HINSCH FOTO LARS MARTIN BØE Arkitektur vs energibruk 4 Kravene til bygningers energibruk blir stadig strengere, og om få år er passivhus standarden. Blir arkitekturen kjedeligere? Prosjektleder Svein Høiby har hendene fulle med det største TTE-prosjektet i GKs historie. M ens Bjørn Dæhlie herjet på Birkebeineren langrennsstadion for 18 år siden, er det i 2012 en mann, med oversikt over alt og alle, som har kontrollen i Hamar. Da er det kanskje ikke så rart at det tok Inneklima noe mer tid enn det Dæhlie brukte på femmila å få tak han som skal ha oversikt over GK Norges største totaltekniske entreprise (TTE) noensinne. – Her er det virkelig fullt kjør, så beklager det tok litt tid. Men dette er jo et utrolig interessant prosjekt å jobbe med, sier en meget entusiastisk Svein Høiby. Enormt prosjekt. For her er det ikke snakk om noe barneski- 2 renn. Sannsynligvis er Hamar stadion det største privateide prosjektet som noen gang er gjort i Hamar. Og i hovedsak skal all prosjektering være på plass til en søknad om igangsettelse om under en måned. – Dette er jo en kjempe utfordring! Både når det gjelder størrelse og kompleksitet. Men det er jo det som trigger oss som har vært i bransjen noen år. Å få være med på dette er utrolig inspirerende, fortsetter en like energisk Høiby. frem som det aller viktigste, så er det teamet. Dette er virkelig teamarbeid på høyt nivå. Vi må få de aller beste med på dette prosjektet, og det er min jobb å koordinere dette, sier Høiby. Og med de beste på plass, er det ikke plass for feiltak eller knekte staver. Det største TTE prosjektet i GKs historie, er et prestisjeprosjekt. – Målet er null feil, null personskader, og økonomiske resultater som planlagt. Det HVEM Svein Høiby HVA Prosjektsjef GK eneste som gjelder er å fullføre jobben som planlagt 100 prosent. Da blir vi førstevalget til våre kunder, avslutter Høiby. Teambuilding. Han har hovedansvaret for den totaltekniske entreprisen (TTE). Rør, ventilasjon, kulde og byggautomasjon. Men ikke tro Høiby ser på det som et «one man show». – Er det noe jeg må trekke Hamar stadion er en kjempe utfordring! Både når det gjelder størrelse og kompleksitet. Fotoreportasjen Mester Grønn er grønn 8 11 Norges mest energi effektive næringsbygg presentert i bilder, og med tekster som forklarer hvilke grep som er gjort for å oppnå beregnet bruk på 67 kWh per m2 per år. Nye målinger viser imidlertid at tallet kan være enda lavere. INNEKLIMA Utgiver: GK Konsern AS Besøksadresse: Miljøhuset GK, Ryenstubben 12, 0679 Oslo Blomsterkjeden bruker minst mulig energi på sitt hovedlager der potteplanter skal stå varmt og snittblomster kaldt. Svaret ligger i smarte og fleksible systemer, som også bidrar til Mester Grønns lønnsomhet. Det er Ola K. Ølstad tilfreds med. Ansvarlig redaktør: Anne Dahl Øiseth Redaktør: Heidi Øvergaard Design: Anne-Marie K. Stokke, Redink Prosjektleder: Sissel Fornes, Redink Forsidefoto: Jan Lillehamre Trykk: Grøset Opplag: 7200 Les mer på side 22 3 TEMA ARKITEKTUR VS E NERGIBRUK Bellonahuset er passivhus og tilfredsstiller med god margin kravet til A-merke i energi merkeordningen både for kontordelen og forretnings delen. Behovet for levert energi er på henholdsvis 67 og 104 104 kWh/m2 per år. Foto: Bellona Karakteristisk for Bellona huset er den sagtannformede sørfasaden, der glasspartiene vender nedover og skjermes mot overoppvarming ved hjelp av solfangerpaneler som danner en brem på oversiden. Slik bidrar arkitekturen til å utnytte solvarmen på en kontrollert måte, samtidig som solbelastningen på vinduspartiene blir begrenset til tross for de store sørvendte glassflatene. Foto: Bellona ARKITEKTUR SOM STØTTER MILJØET Det går mot stadig mer energieffektive bygg, og om få år skal passivhus være standarden. Hva gjør byggekravene med arkitekturen? TEKST SISSEL FORNES 4 U -verdier. Krav til tetthet, kuldebroer, komponenter og utstyr. Co2-utslipp og andel fornybar energi. Krav til maksimum varmetap, reduserte luftmengder og totalt energibehov, for å nevne noe. Å oppføre et passivhus utfordrer byggeskikkene våre, fører til innovasjon innen produkter, utstyr og systemer – men hva gjør det med arkitekturen? Nye uttrykk. – Selv om det er utfordrende å bygge etter strenge krav til energibruk, trenger det ikke bli kjedeligere arkitektur. Men arkitektene må integrere nye premisser i designprosessen og gjerne tenke form og geometri på nye måter, sier prosjektleder Stein Stoknes i FutureBuilt, som er et tiårig program med en visjon om å vise at det er mulig å realisere klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet. Programmet er et partnerskap mellom Oslo kommune, Drammen kommune, Bærum kommune, Husbanken, Enova, Grønn Byggallianse, Miljøverndepartementet, Direktoratet for Byggkvalitet, Transnova og Norske arkitekters landsforbund. Futurebuilt fokuserer både på byutvikling og arkitektur og har blant annet som mål å stimulere til tverrfaglige arbeidsmåter og integrert design. Stoknes mener kravene til lavere energibruk innebærer muligheter til nye uttrykk i arkitekturen. – Jeg mener dette handler om å omstille seg, legge bort gammel arbeidsmetodikk, og styre designprosessen etter energi og klima. Nye føringer krever nye estetiske idealer, sier han. Han mener Bellonahuset med sine integrerte solfangere er et godt eksempel på nyskapende arkitektur. Anerkjennelse kommer også fra flere hold; LPO Arkitekter ble i fjor hedret med Narud-Stokke-Wiigs Jubileumspris for miljø- og energibevisst arkitektur for nettopp dette bygget. – Det er fullt mulig å gi passivhus spennende arkitektur! Arkitektur vil i fremtiden handle om å integrere energi, slik dette bygget er et eksempel på. Mer kompakt. Stein Stoknes tror imidlertid at kravene til passivhus vil påvirke arkitekturen. – Vi går nok i større grad bort fra sammensatte, komplekse volum. Bygningskroppene vil bli enklere og mer kompakte, og så vil man i stedet kanskje addere utenpåliggende, uklimatiserte elementer som beriker arkitekturen og skaper variasjon, sier han. Kompakt arkitektur vil kunne gjøre seg gjeldende på flere måter, tror Stoknes. – Vi bør i større grad diskutere arealforbruk, altså færre kvadratmeter per person, med tanke på lavere utslipp per person. Skulle jeg tenke fritt og radikalt, mener jeg det kunne være en idé å etablere progressive energikrav, sette en grense på 30 – 40 kvadratmeter per person når det bygges nye boliger, og stille økende krav ved økt arealforbruk, sier han. Bruken av glass i fasader er et annet område der arkitekturen vil endre seg som følge av energikravene. – Utvilsomt et spennende materiale, på grunn av at det er transparent, men jeg synes det er bra at man nå går bort fra ukritisk glassbruk, hvor det meste av fasaden gjerne er glass, og må jobbe mer bevisst med fasadene og samspill mellom åpne og lukkede partier, konstaterer Stoknes. Nye byggemetoder. Sivilarkitekt Marianne Lommerud i SJ Arkitekter står bak Miljøhuset GK. Hun er enig med Stein Stoknes. Kompakthet og mindre vindusflater er de to mest synlige endringene i kjølvannet av kravene til lavere energibruk og passivhusstandard. 5 TEMA ARKITEKTUR VS E NERGIBRUK Tekniske krav vs. funksjonskrav – Tiden for de store glassfasadene er forbi. I næringsbygg vil det kunne merkes ved at vindusarealer prioriteres der hvor folk faktisk jobber, og ikke i for eksempel trappe rom, påpeker hun. Lommerud understreker at kravene ikke minst påvirker måten vi gjennomfører prosjektene på. Energikravene krever et tett samarbeid mellom bygningsmessige og tekniske fag. De Prosjektleder Stein Stoknes i tiltakene som skal sikre energieffekFutureBuilt tive bygg krever god koordinering mellom fagene. – For oss som tegner, er det én ting å forholde seg til kravene til tetthet. Men det er de som bygger som må sikre at veggene ikke lekker, forklarer hun. Under utviklingen av Miljøhuset GK var det en del av oppdraget å tegne en enkel klimavegg, som var enkel å gjennomføre. – Å bygge etter passivhuskravene eller byggeforskrifter med strenge energikrav er nytt for veldig mange. Ved å velge en enkel klimavegg minimaliseres risikoen for at det gjøres feil, utdyper Lommerud. – Dette vil påvirke arkitekturen, men ikke nødvendigvis negativt. Arkitektene er kjent med å jobbe etter gitte rammer og vil finne virkemidler som utvikler arkitekturen. Innovasjon. Strengere miljøkrav har også ført til innovasjon i byggebransjen og hos produsenter og leverandører. Et eksempel er kravet til økt isolasjon, som førte til at veggene ble tykkere. Det betød at innvendig areal ble mindre, og det var en uønsket utvikling. Og hvordan skulle veggene holde tetthetskravene, når det fortsatt er nødvendig med gjennomføringer? – I kjølvannet av strengere byggekrav og en utvikling mot passivhusstandard har det kommet mange nye produkter på markedet, som trestendere med kuldebrobryter og mansjetter for presise gjennomføringer i klimavegg. Produsentene sover definitivt ikke i timen, fastslår sivilarkitekten. En utvikling som ikke er å komme forbi, er at husene stadig blir mer intelligente. – Behovsstyrt ventilasjon, lysstyring, persiennestyring…det blir bare mer av det. Det gjør det ekstra viktig at brukerne faktisk forstår hvordan huset skal brukes, poengterer hun. Mer innovasjon. Stein Stoknes i Futurebuilt tror bare vi har sett begynnelsen når det gjelder intelligente systemer. Han venter på desentraliserte og forenklede ventilasjonssystemer som gjør at man reduserer antall løpemeter rør og areal og volumforbruket knyttet til tekniske installasjoner. Det bidrar også til lavere materialforbruk og dermed også ressursbruk. – Mindre arealforbruk og mindre materialforbruk reduserer også energibruken. I Futurebuilt ser vi på hele klimaavtrykket, forklarer Stoknes som også nevner lavkarbonbetong, trebaserte løsninger og hybridprodukter som spennende nye produkter på markedet. Men frem til passivhus er gjeldende standard, er det altså ikke arkitektoniske utfordringer, produkter eller tekniske systemer det skal stå på. Å velge grønt – frivillig – er å velge å bygge dyrere. – Et offentlig ønske om å spare energi har en kostnad som det i første rekke er husbyggerne som må påta seg, påpeker Marianne Lommerud. – Vi må forvente at dette spares inn over tid og at vi møter framtiden med bygg som er tilpasset energitilgang og energiformer. 6 Funksjonskrav fungerer best med tanke på oppnå bærekraftig arkitektur på lang sikt, mener arkitekt og miljøkonsulent Marja Lundgren. A Papirbredden 2 i Drammen er en kunnskapspark med kontorer og undervisningsrom. Bygget er et passivhus, med et netto beregnet energibehov på 70 kWh/m2 per år. Foto: Entra Tiden for rene glassfasader er forbi, men det er stadig rom for gode vindusarealer som gir mye naturlig lys der hvor folk faktisk jobber. Her fra Papirbredden 2. Foto Entra rkitekt Marja Lundgren er miljøkonsulent og forskningskoordinator hos svenske White arkitekter. I de siste tolv årene har hun engasjert seg i forholdet mellom uforming og energi, og er nå i gang med doktorgradsavhandling ved Kungliga Tekniska högskolan om nullenergiarkitektur og tektonikk*. – Doktorgradsarbeidet handler om hvordan regelverket, som er ment å skulle være nøytralt i forhold til utforming, styrer og påvirker arkitekturen, forklarer hun. Lundgren mener det er klart at regelverket allerede i dag påvirker utformingen. Dette gjelder i enda større grad om det er tekniske krav som angis, for eksempel U-verdi for bygningskledningen, enn om det er funksjonskrav, som går på byggets energibruk. – Når det stilles tekniske krav, er risikoen stor for suboptimeringer. Dette skyldes at ulike bygningstyper ofte underlegges de samme reglene samtidig som det er vanskelig å stille tekniske krav som fungerer godt for så ulike kategorier som sykehus og kontorer, sier hun. Lundgren mener derfor at funksjonskrav alltid er å fortrekke for å oppnå arkitektur som er bærekraftig på lang sikt. – Hensynet til en god helhet vil i de fleste tilfeller innebære ulike avveininger for forskjellige bygninger, sier Lundgren som mener en viktig årsak til at et bygg bør veie funksjonskra- vene nøye opp mot hverandre, er at en bygning skal stå lenge og kunne møte krav til endring. – Dertil kommer det faktum at en bygnings klimapåvirkning ikke bare utgjøres av den årlige energibruken, men også av store punktutslipp av CO2-ekvivalenter under byggingen og til selve materialet, poengterer hun. Arkitekten understreker at det er viktig at kvalitative og kvantitative krav er balansert på lik linje, for å unngå suboptimeringer. – Det har stor betydning at utformingen vurderes ut fra et helhetsperspektiv, og at kompetente arkitekter er med i prosessen med å utvikle nye byggenormer som skal føre til at vi klarer 20/20/20-kravene, fastslår hun. Kravet er fra Direktivet om nær nullenergibygninger, om bygningers energiprestasjoner (2010/31/ EU). Marja Lundgren påpeker at det er ulike måter å utforme regelverket på når kravene skal skjerpes. – Det store spørsmålet er om klimapåvirkning eller energikravene skal gjelde, det vil si om det skal komme krav til innebygd energi i materialene eller om energikravene kun skal gjelde byggets energibruk. Når det gjelder byggets energibruk, varierer kravene i forskjellige land. I Sverige er det krav knyttet til levert energi, mens strøm til husholdning og drift ikke er med i beregning. – Der ser jeg behov for forandring, konstaterer Marja Lundgren. «Når det stilles tekniske krav, er risikoen stor for suboptimeringer.» Arkitekt Marja Lundgren, miljøkonsulent og forsknings koordinator hos White arkitekter. * Tektonikk er innen arkitektur læren om behandlingen av forskjellig slags materiale til bygninger og bruksgjenstander og om bruken av det i konstruksjon og kunstnerisk utforming. 7 GK FAG HVORDAN VIRKER HVORDAN VIRKER DEN? Med behovsstyrt belysning sparer vi rundt 150 000 kWh per år. Behovsstyrt ventilasjon Belysningen i passivhus må prosjekteres med utgangspunkt i kravene til energibruk. Her fra Miljøhuset GK. – Kjennskap til kravene til belysning i den nye standarden er viktig for helhetsbildet, sier Espen Aronsen, fagsjef energi i GK Norge. BELYSNING I PASSIVHUS: Perfekt lys – minimalt energibruk For å tilfredsstille kriteriene for passivhus må belysningen bare bruke halvparten så mye energi som belysningen i et hus i energi-klasse C. I den nye offentlige standarden for passivhus er kravene spesifisert og innebærer også kvalitetskrav. TEKST SISSEL FORNES FOTO JAN LILLEHAMRE D a den offentlige standarden for passivhus; NS 3701, ble utgitt i Norge i høst, var det med spesifikke krav til hvor mye energi som brukes til belysning. – Belysning er ikke en estetisk oppgave som interiørarkitekten kan løse ved å kjøpe noen lamper når prosjektet er på oppløpssiden. Det må gjøres en overordnet prosjektering, med utgangspunkt i kravene til energibruk, sier Espen Aronsen, fagsjef energi i GK Norge. LENI-faktor. Kravene til høyeste beregnede netto energibruk til 8 belysning beregnes i et såkalt LENI-tall, som står for Light Electric Numeric Indicator. LENI- tallet angir hvor mange kilowatt timer belysningen bruker per kvadratmeter per år. I standarden for passivhus angir en tabell hva LENI-tallet er for 13 forskjellige bygningskategorier – for kontorbygg er tallet satt til 12,5. Til sammenligning vil energibruken til belysningen i et bygg som oppføres etter byggeforskriftenes minimumskrav og som oppnår energimerke C, bruke 25 kWh/m² per år. Altså akkurat dobbelt så mye. – Et konkret eksempel er Miljøhuset GK, som er et pas- sivhus. Med behovsstyrt belysning sparer vi rundt 150 000 kWh per år i forhold til et bygg oppført etter gjeldende byggeforskrifter, opplyser Aronsen. Krav til dokumentasjon. Han understreker at belysningen er blitt en viktig post for det totale energibehovet i lavenergihus og passivhus fordi den totale energibruken er så lav. For en bygning som bruker 170 kWh/ m² i året, er ikke 25 et så høyt tall. Men prosentadelen blir veldig høy for et kontorbygg med passivhusstandard, som Miljøhuset GK, der den totale energibruken foreløpig er kalkulert til 67 kWh/m² i året. – For å oppnå passivhus- standard må den totale energien som går til belysning kunne dokumenteres, understreker han. Standarden er basert på gitte kriterier, blant annet til hvor mange lyssoner det er i etasjen, og hvor lang driftstid bygningskategorien i snitt har i døgnet. Det er med andre ord forskjellige krav til sykehjem, skoler, kontorbygg og idrettsanlegg, for å nevne noen eksempler. Behovsstyrt belysning. Aronsen poengterer betydningen av at belysningen er dimensjonert for dem som skal bruke bygningen, at det gir godt arbeidslys til de oppgavene som skal løses. Den skal dimensjoneres på flere måter, det skal være nok lys, riktig lys, riktig farge og ha riktig lysstyrke (lux). Det handler om både effektivitet og trivsel på en arbeidsplass. – Du skal ha verdens beste lys når du er der, og så skal lyset være av når det ikke er folk i rommet eller bygget, fastslår han. Det siste løses via behovsstyrt belysning, ved at en sensor sørger for at lyset er på når det folk i rommet og av når det er tomt. I Miljøhuset GK styres lys og ventilasjon av samme sensor. – Det går mot mer automatikk, og slike løsninger som den vi har, påvirker LENI-tallet i riktig retning, sier Aronsen. Han tilføyer at LENI-tallet for øvrig også avhenger av hvilken lengdeog breddegrad huset befinner seg på. Teknologiske muligheter. Det finnes ifølge Aronsen i dag også intelligente, tekniske løsninger, der lyset dimmes når det er mye naturlig lys i rommet, mens det forsterkes når dagslyset forsvinner – og i takt med årstidene. 12,5% Maks antall kWh/m2 per år på belysning i passivhus. For bygg med energimerke C , byggeforskriftenes minimumskrav, er tallet 25 kWh/m2 per år. – I dag koster disse løsningene for mye. De må bli enkle, robuste og rimeligere for at de skal bli utbredt, sier Aronsen som tror intelligente løsninger vil bli vanligere i fremtiden. – Myndighetens stadig strengere energikrav gjør at etterspørselen etter slike produkter vil stige. Når volumet blir interessant og flere fabrikanter har løsninger på markedet, vil prisen synke slik at de mest energieffektive løsningene kan bli valgt, sier Aronsen som forteller at GK nå er i ferd med skaffe seg betydelig kompetanse innen belysning. – Det er ikke et fag eller produkt vi selger direkte, men som energirådgivere og energientreprenører er belysning – kjennskap til kravene i standarden – blitt viktig for helhetsbildet, fastslår han. Lindinvent består av aktive ventiler som styrer både tilførsel av friskluft og temperatur i bygningen. Hver ventil har et lite kretskort, og ser i praksis ut som en liten PC. Ventilen har en bevegelsessensor som registrerer om det er mennesker i lokalene. Står et rom tomt reduseres tilførselen av luft til et minimum. Systemet er følsomt, er det for eksempel liten eller ingen aktivitet i bygget og varmeog CO2-nivåer ikke påvirkes, tilføres det en lav minimumsluftmengde i henhold til byggeforskriftene, såkalt «nattdrift». Er det fem eller flere til-luftventiler som registrerer aktivitet i lokalene, kjører systemet på «dagdrift» og øker etter hvert luftmengden etter som flere ansatte kommer på jobb og luftmengdebehovet øker. Fordi kontorer og møterom ofte står tomme i 60-70 prosent av tiden, er det svært viktig at energibruken reduseres til et minimum den tiden de er tomme. Lindinvent-løsningen er en garantist både for godt inneklima og reduserte kostnader. 9 ENERGIDOKTOR’N DEBATTEN Energimerking: Hvor godt virker ordningen? GKs Energidoktor hjelper deg å redusere energibruken i ditt bygg! Energidoktor’n Bråker ventilasjonsanlegget? HVEM Guro Nereng HVA Rådgiver innen energieffektivisering, Bellona HVORFOR Mener energimerkeordningen har ført til økt oppmerksomhet rundt bygningers energibruk, men at det er for lite trøkk på tiltakene som reduserer energibruken. De fleste bygg er utstyrt med remdrevne sentrifugalvifter, og støy og vibrasjoner er et vanlig problem. Er det tilfellet, er det sannsynlig at også energibruken er unødig høy. Løsningen er å bytte til stillegående kammervifter. Dette er direktedrevne sentrifugalvifter, som gir jevn spredning av luften, med lav lufthastighet ut fra viften. Dette gir et betydelig lavere trykktap som medfører en lavere omdreiningshastighet på viften. Dermed blir energibruken lavere og slitasjen mindre, samtidig som både støy og vibrasjoner reduseres. Kammerviften er utstyrt med frekvensomformere som gjør det enkelt å behovsstyre ventilasjonsanlegget. Kammerviften er enkel å montere, den kan eventuelt fraktes inn i deler og sammenkobles på stedet, ofte i eksisterende viftekammer. Fordelene er: KOSTNADER OVER TID 5% Kost 10% Sparing 85% n Investering n Vedlikehold n Energiforbruk 10 DEBATTEN HVEM Olav Karstad Isachsen HVA Seniorrådgiver, Energiavdelingen, NVE HVORFOR Mener vi er i mål med energimerkeordningen når en god karakter blir etterspurt i markedet. • Betydelig lavere lydnivå • Mindre vibrasjoner • Opptil 50 prosent energibesparelse på viftemotoren • Enklere vedlikehold Tid «Ideen har vært at bygningseieren skal gjennomføre de tiltakene som fører til lavere energibruk, men vår erfaring er at det skjer i for liten grad. » «Der vi ser at den virker, er for nye yrkesbygg der byggeiere er ute etter absolutt beste kvalitet og bestiller et A-bygg.» Hvor godt fungerer energi merkeordningen i dag? Olav Karstad Isachsen: Vi er veldig godt fornøyd med hvordan ordningen er tatt i bruk ved boligsalg. For yrkesbygg har takten vært mye tregere, og det er ganske enkelt alt for få bygninger som er blitt energimerket. Vi er heller ikke i mål med ordningen før karakteren er etterspurt i markedet. Det er jo ikke det å få laget attesten som er poenget, men at karakteren i energimerket tas med i vurderingen når boliger og bygningers verdi blir vurdert. Energimerket består av både en energikarakter som er A-G, og en oppvarmingskarakter som rangerer bygget etter hvilket oppvarmingssystem som er installert. Guro Nereng: Det er kjempe flott at vi har en energimerke ordning, og innenfor visse segmenter fungerer den også fint. I Oslo for eksempel, er det med et energimerke på yrkeseller næringsbygget nå lettere å kommunisere om man sikter høyt eller relativt høyt når det gjelder byggets energibruk. Ordningen har to intensjoner, å øke oppmerksomheten rundt bygningers energibruk, og å stimulere til å redusere energibehovet. Når det gjelder det første, har nok ordningen innfridd. Når det gjelder det andre – ikke godt nok. Hva er svakheten? Guro Nereng: At den andre intensjonen ikke blir innfridd. Ideen har vært at bygningseieren skal gjennomføre de tiltakene som fører til lavere energibruk, men vår erfaring er at det skjer i for liten grad. Det er fristende å konkludere med at målsettingen for ordningen er for slapp. Olav Karstad Isachsen: Det er foreløpig liten etterspørsel etter merket i markedet. Der vi ser at den virker, er for nye yrkesbygg der byggeiere er ute etter absolutt beste kvalitet og bestiller et A-bygg eller B-bygg. Vi vil gjerne se den effekten i flere typer byg- ninger, og at det fungerer også lenger ned på skalaen. Hva skal til for at energimerke ordningen får større effekt? Olav Karstad Isachsen: Vi er i gang med å lage en veileder for dem skal gjennomføre energimerking på yrkesbygg og vurdering av tekniske anlegg. Her tar vi blant annet for oss hvordan ulike skjønnsspørsmål kan håndteres for dem som er ute felten. Vi håper denne vil være til hjelp og at den også vil bidra til mer lik praksis. Den svarer også på en del tekniske spørsmål. Guro Nereng: Vi er spent på å se hva veilederen inneholder og hva som kommer ut av den, om den vil bidra til å gjøre utføringen mer strømlinjeformet. Vi mener at det også burde lages en veileder for de som skal kjøpe energimerking. I dag sier regelverket at det i markedsføringen av en bygning for salg eller utleie skal fremkomme hvilket energimerke bygningen har. Vi mener at man burde være pålagt å bruke det grafiske merket i all markedsføring. Det er lett gjenkjennelig, og karakteren blir ikke skjult i prosa. Hva er skal til for å lykkes? Guro Nereng: NVE har gjort det de skal innenfor dagens lovgivning. Det blir spennende å se hva som kommer ut av veilederen. NVE har også anledning til å foreta kontroller og gi forelegg. Så vidt jeg vet, skjer det i liten grad. Skal de lykkes med det, og også med å få ut mer informasjon, må de ha mer ressurser. Olav Karstad Isachsen: Vi har allerede startet med tilsyn, og denne aktiviteten vil bli trappet opp. Vi kommer med en anbudsinvitasjon til kontrakt på kontrollvirksomhet. Det vil også komme reaksjoner, men det er foreløpig ikke fastsatt størrelse og lignende på gebyrer. For øvrig fortsetter vi arbeidet med informasjon og videre utvikling av energimerkesystemet. 11 INTERVJUET TEKST BERIT ANDERSEN FOTO TORBEN NIELSEN K «At arbejde med byggeri, energi og indeklima giver rigtig god mening for mig, fordi det er vigtige parametre for alle i samfundet» LONE MØLLER SØRENSEN 12 Lone Møller Sørensen, GK Danmarks nye direktør, ser et stort potentiale for virksom heden til at blive en langt større spiller på markedet. Men først skal økonomien rettes op – et trin ad gangen for at give plads til de små succeser. risen har kostet GK Danmark dyrt. Men ikke kun på grund af samfundsøkonomien. For en ting er tre års røde tal på bundlinjen – og mange fyrede medarbejdere. Noget andet er, at kvaliteten af virksomhedens arbejde nogle steder dalede drastisk med store ekstraomkostninger som konsekvens. Alt dette skal der nu vendes op og ned på. Medarbejderne skal have lysten til arbejdet tilbage. Og kunderne skal ikke kunne sætte en finger på virksomhedens indsats. Processen er allerede godt i gang. For fra sin første dag i huset gik den nye topchef, Lone Møller Sørensen, systematisk til værks for at vende skuden. Helt på samme måde, som hun før har gjort det i andre virksomheder – med stor succes. ”Det kommer selvfølgelig ikke af sig selv. Men med en dansk marked, som har fundet sit niveau efter krisen, ser jeg gode muligheder for GK Danmark. Især fordi bygninger i dag rummer stadig mere teknik. Men også fordi der er kommet så meget fokus på energirenovering, hvilket jo betyder rigtig meget for os som teknik-entreprenør og som servicepartner.” Gode muligheder. Markedet giver altså nogle gode muligheder, set med den nye direktørs øjne. Og med en organisation, der er tilpasset og klar til udfordringerne, bliver den næste udfordring at få GK Danmark til at udnytte mulighederne. Hertil kræves der skarphed og gode kunderelationer, så nye projekter kan komme i hus. Og står det til Lone Møller Sørensen skal GK Danmark også tilbage til sin basis med fokus på fagligheden og på sikkerhed for, at tingene bliver gjort til rette tid. I denne proces ser hun tre overordnede mål: ”For det første skal vi arbejde med at få bedre styring på de projekter, vi har i hus – med sikkerhed for, at de bliver projekteret ordentligt fra starten og med mere fokus på opfølgning. For det andet skal vi gå efter mere målrettet salg, så vi ikke skyder på alt, hvad der rører sig, men beslutter præcis, hvad vi vil gå efter. Og for det tredje skal vi satse på mere transparens og vidensdeling.” For stor en mundfuld. Afgørende for at bære den nye succes frem er selvfølgelig medarbejderne. For som Lone Møller Sørensen siger, er det sjoveste i hendes job ’at skabe gode resultater og udvikle sammen med andre mennesker’: ”Jeg gør rigtig meget for at involvere folk, men forventer til gengæld også, at de engagerer sig og bidrager. Min basale opfattelse er, at alle synes, det er dejligt med spændende opgaver – men vi skal også gerne have succes med og anerkendelse for dem.” Med forandring som speciale. Når Lone Møller Sørensen taler om vejen fra nedtur til ny optur, ved hun, hvad hun snakker om. For forandringsprocesser er blevet hendes speciale, og noget som hun både i tilfældet Rambøll og Statens Byggeforskningsinstitut har vist, at hun mestrer. ”Jeg synes, det er sjovt at arbejde med at få klargjort en virksomheds udfordringer og finde løsninger på, hvordan man bedst bearbejder dem og derefter realiserer dem,” siger hun. Succeserne hermed er noget af det, hun engang gerne vil huskes for. Noget andet er at HVEM Lone Møller Sørensen HVA Ny adm. direktør for GK Danmark have været med til at skabe ting, der betyder noget for andre mennesker. ”At arbejde med byggeri, energi og indeklima giver rigtig god mening for mig, fordi det er vigtige parametre for alle i samfundet. Og så betyder det også meget for mig at gøre det på en god måde og med positive værdier som ledetråde, så jeg kan stå inde for resultaterne. ”Det må gerne være hårdt. Men jeg vil lykkes med tingene, så der undervejs er en god stemning,” siger Lone Møller Sørensen. Kvinde i mandefag. Og det sidste uundgåelige spørgsmål til den nye topchef i GK Danmark er naturligvis, hvordan hun som kvinde er havnet i et udpræget mandefag. Svaret er meget enkelt, forsikrer hun. For det med det tekniske har altid ligget til hende. Derfor blev hun matematisk-fysisk student og siden ingeniør. Og lige fra starten har hun trivedes i fagets miljøer, uden at gå op i om der har været flest mænd eller kvinder til stede. ”Hjemmefra har jeg altid fået at vide, at man kan, hvad man vil. At man ikke skal lade sig begrænse af fordomme, og slet ikke på grund af kønnet. Hvis du har lysten og modet, så kast dig ud i det, sagde mine forældre. Og det er nok derfor, jeg sidder her i dag,” siger Lone Møller Sørensen. 13 FOTOREPORTASJE MILJØHUSET GK GODT MILJØ Miljøhuset GK ble før åpningen klassifisert som Norges mest energieffektive næringsbygg. Foreløpige målinger bekrefter statusen. TEKST ARILD GILDE FOTO JAN LILLEHAMRE Etter kriteriene for energimerking ble Miljøhuset GK beregnet til å bruke 67 kWh per m2 i året, 1 kWh mindre enn Bellonahuset. GKs egne teoretiske beregninger viste imidlertid at den reelle energibruken vil ligge på cirka 54 kWh per m2 i året. Disse foreløpige energimålingene støtter også opp om de økonomiske beregningene som viser at de ekstra investeringene på fire millioner i passivhusstandard vil være nedbetalt i løpet av 4-5 år. Deretter vil det være cirka 900.000 kroner årlig i sparte energiutgifter sammenlignet med et C-merket hus. 14 FOTOREPORTASJE 1 4 3 MILJØHUSET GK Minus 200 biler 2 1 | Reduserte CO2-utslipp fra Miljøhuset GK tilsvarer årlige utslipp fra 200 biler. Regnestykket er ganske enkelt: Fordi Miljøhuset GK bruker 1,1 GWh mindre enn en C-merket bygning i året og 1 kWh elektrisitet beregnes til å gi et utslipp på 395 gram CO2, vil den årlige reduksjonen være på 434,5 tonn CO2. En norsk bil går gjennomsnittlig 13.800 km i året og slipper ut cirka 2,2 tonn. Miljøhusets reduserte utslipp på 434,5 tonn tilsvarer dermed utslipp fra cirka 200 biler – hvert eneste år. 4 Hjernen i bygget 2 | SD-anlegget styrer, regulerer og overvåker de tekniske installasjonene i Miljøhuset GK og er dermed det viktigste verktøyet for effektiv drift. Anlegget gir full kontroll over ventilasjon, varme, kjøling og elektrotekniske systemer. Ved driftsforstyrrelser sier anlegget automatisk i fra. For å oppnå optimal energibruk er det installert et energioppfølgingssystem som kontinuerlig overvåker energibruken. Dette er et verdifullt verktøy i det daglige arbeidet for å finjustere driften av de elektriske anleggene. Et tett bygg 3 | At bygget er tett er en viktig forutsetning for å nå passivhusstandarden. Det er ikke noen absolutte krav til tykkelsen på veggene eller tak, men kravet i forhold til luftlekkasje er at det ikke må overstige 0,6 luftutvekslinger per time. Med luftutveksling på 0,23 er Miljøhuset GK godt under halvparten av kravet. I et passivhus er det viktig å minimere kuldebroer, tette gjennomføringene, ha effektive damp- og vindsperrer og at vinduene har et så lavt varmetap som mulig. Trives i åpne landskap 4 | Da GK flyttet inn i Miljøhuset GK ble alle ansatte, inkludert ledelsen, plassert i såkalte lommelandskap. Hensikten var å forbedre interaksjonen og erfaringsoverføringen i prosjektene. – Jeg mener å registrere en stor grad av erfaringsutveksling og samhandling. Man sitter tett på kollegaer, og det er lett å ta en diskusjon om utfordringene. Samtidig har vi en vei å gå med tanke på å redusere ulempene rundt støy. Bruken av møte- og stillerom må opp, men dette er trolig en tilvenningsfase. Erfaringene så langt er veldig positive, sier John-Erik Karlsen, Konserndirektør personal. 16 17 FOTOREPORTASJE MILJØHUSET GK GK PROSJEKTER HAMAR STADION SYKEHUSET I ØSTFOLD Største prosjektet siden OL på Lillehammer Teknisk entreprise på det mest moderne sykehuset i Europa NYTT PROJEKT Strand Galleria – ”ett förtroendeuppdrag” Allt började med ett ramavtal 2001. Sedan dess har GK och fastighetsbolaget Norrporten haft ett nära samarbete. TEKST LINA SKANDEVALL FOTO PER PETTERSSON Leverer all energi til kjøling og oppvarming Sentralt i de energieffektive løsningene er luft til vann-varmepumpene. Det er varmepumper som gir cirka tre ganger så mye energi som de tilføres. Samme maskin står for avkjøling og oppvarming. Ikke bare spares miljøet for produksjon av én maskin, men vedlikeholdskostnadene reduseres også. 18 N u arbetar de med ombyggnaden av Strand Galleria i Luleå – ett omfattande projekt med flera utmaningar. Ombyggnation i julruschen, ett avancerat styrsystem som ska kunna styras via webben är några av utmaningarna som GK nu löser. Med galans. – Vi är mycket nöjda med samarbetet. Arbetet blir utfört på utsatt tid och de kan starta på kort varsel, säger Michael Öhgren, som är fastighetsför- valtare på Norrportens marknadsområde i Luleå. Just nu samarbetar man med Strand Galleria i Luleå, som står inför en omfattande ombyggnation. Samtidigt installeras ett styrsystem som ska anslutas till webben för att kunna styras och övervakas – oavsett var i världen du befinner dig. Arbetet med Strand Galleria i Luleå påbörjades med en första ombyggnad redan 2004 på uppdrag av Norrporten, vilket gör att GK känner till fastigheten väl. Efter invigningen 2005 har gallerian haft flera butiker som flyttat in, flyttat ut eller bytt lokaler. Men nu står man alltså inför den största utmaningen hittills; en ny och omfattande ombyggnad. – Gallerior kräver ständig förnyelse. Vissa butiker har specifika önskemål och krav som vi måste följa, säger Stig Andersson, avdelningschef på GK Entreprenad. u 19 GK PROSJEKTER Strand Galleria ligger i en fastighet från början av 1970talet, och med tanke på husets ålder har energiförbrukningen varit hög. Därför behövs energioptimering. I energiprojektet utför GK luftbehandlings- samt styr- och övervakningsentreprenaden. Energiprojektet har pågått i ett drygt halvår med strategi, åtgärdsförslag samt slutlig projektering. – Vi har precis påbörjat själva om- och tillbyggnaden. Det är allt från att använda modernare aggregat, titta på olika alternativ av belysningar, installera kyla i butiker kombinerat med värmeåtervinning på kondensorsidan, berättar Stig. Avancerat styrsystem. Styrövervakningssystemet är avancerat. Regleringen av värme och kyla ska numer ske automatiskt på butiksnivå. Norrporten har tagit fram ett totalprojekt för energibesparing i fastigheten och gör en stor investering för att minska framtida driftskostnader. – Systemet ska vara överordnat och styras via webben. Det gör att det kan styras från hela världen. Man ska kunna koppla 20 upp sig och se över systemet vart man än befinner sig, berättar Erik Vidgren, som ansvarar för styrövervakningssystemet. Han konstaterar att styrövervakning är av extra stor betydelse för dagens gallerior. – Det är inte många fastighetsägare som vet hur man ska minska kostnaderna gällande energi, men genom att energioptimera blir det billigare att driva fastigheten. Vid sidan av energiprojektet pågår alltså även en rejäl ombyggnation av gallerian. Att handeln pågår under tiden som projektet genomförs gör situationen komplex. – Men det är vårt uppdrag att se till att den tredje parten blir nöjd. Vid löning i november är det många av butikerna som har halva årets omsättning fram till nyår. Det är väldigt viktigt att visa respekt för dem, säger Stig Andersson. Patrik Olovsson, projekt ledare på GK, håller med. – Det gäller att synas så lite som möjligt. De flesta butikerna är ju i drift och då handlar det om att vara smidig. Ibland får man börja tidigt eller jobba sent på kvällen. Man måste lyssna till verksamheten och stämma av med dem. Patrik Olovsson beskriver uppdraget som ”ett förtroendeuppdrag” och menar att GK har visat vad man kan – och att Norrporten i sin tur litar på sin kund. – Vi har tidigare gjort några liknade projekt i andra hus de har och det har funkat bra. Stig Andersson är inne på samma tankespår. – Vi har under alla dessa år funnit varandra vad gäller den höga nivån som Norrporten eftersträvar, och har på så vis kunnat föreslå åtgärder vid ombyggnader som passar ”som handen i handsken”. Samma språk. Från Norrportens sida är det självklart att GK får fortsatt förtroende. – Vi talar samma språk, de besitter god kompetens och har en bra redovisning på nedlagd tid och resurser. Vi har många exempel på där det har gått bra. De är initiativrika helt enkelt. Michael Öhgren ser fram emot ett framtida samarbete. Fakta/Strand Galleria I gallerian finns i dagsläget 21 butiker med allt från produkter för hemmet som kaffe, spel och choklad. I samband med gallerians ombyggnad flyttas entrén från Storgatan en bit till höger, och gångstråket byggs om för att skapa bättre överblick och attraktivare butikslägen. Norrporten, som äger Strand Galleria, investerar 55 miljoner kronor. Norrporten inriktar sig främst på kommersiella lokaler. Det gör även Stig Andersson. – Att vi under alla dessa år har fått förmånen att jobba med Norrporten är en ynnest. Det sätt vi jobbar på tillsammans får alltid ett gott utfall både i utförande och ekonomiskt. l Man måste lyssna till verksamheten och stämma av med dem. 21 GK PROSJEKTER TOTALENTREPRISE GK er totalteknisk entreprenør for det nye sykehuset i Østfold S ykehuset blir et av de mest moderne i Europa. GKs oppdrag er en totalentreprise med detaljprosjektering og utførelse av komplett luftbehandlingsanlegg inklusive alle spesialventilasjonssystemer til det nye sykehuset, som vil bli på ca 85 000 kvm brutto. Den generelle ventilasjonen vil være på ca 1,0 millioner kubikkmeter pr time Ifølge regionsdirektør Torgeir Moe er det ikke bare et veldig stort prosjekt, det er også teknisk komplisert. – Vi skal levere 85 balanserte systemer pluss diverse avtrekkssystemer, og også en del avanserte renromsløsninger og spesielle systemer for laboratorier, forteller han. Det nye Sykehuset i Østfold skal stå klart i 2016. 22 Fakta/Sykehuset i Østfold Sykehuset i Østfold skal betjene hele fylket og erstatte flere av dagens lokale sykehus. Ferdigstillelse i 2016. Sykehuset vil bli på ca 85 000 kvm brutto. Samlet kostnadsramme er på 5.271 MNOK. NYTT PROSJEKT I tillegg har GK fått en utvidet rolle som renromskoordinator. – Vi tar ansvaret for koordinering og grensesnitt mot alle leveransene som skal inn i de rommene, rørtekniske så vel som byggtekniske. For å kunne påta seg et slikt ansvar, må man ha renromssertifikat og kunne dokumentere erfaring. – Vi har skrudd sammen et toppteam til dette prosjektet, sier Torgeir Moe. Vi tar ansvaret for koordinering og grensesnitt mot alle leveransene. Hamar stadion – totaltekniske fordeler H amar stadion er beviset på visjonen som ble til virkelighet. Ideen om GK som teknisk totalleverandør har ført til en unik posisjon i dagens marked. Sommeren 2011 kjøpte GK Jørstad Drift, som ble til GK Rør. Halvannet år har gått, og GK er med storprosjektet på Hamar i ferd med å posisjonere seg. – Byggherrer søker tekniske entreprenører med fagbredde og kompetanse og ikke en aktør som bare leverer materiell og timer. Med GKs flerfaglighet er vi unike og i god posisjon til å levere disse tjenester, sier administrerende direktør i GK Rør, Geir Bjørke. For det er ikke mange som tilbyr disse tjenester. Rør, ventilasjon, byggautomasjon, kulde og energi er samlet under ett og samme tak. Flerfaglighet er stikkordet, og responsen fra markedet er god. Totaltekniske entrepriser, eller TTE– løsninger, hvor alle de tekniske elementene seiler under samme flagg, er fremtiden. Noe som merkes på etterspørselen, med ukentlige henvendelser. – Dette omfatter alt fra mindre oppdrag og opp mot tresifrete millionbeløp, forteller Bjørke. Storslått på Hamar. Prosjektet Hamar stadion er i så måte helt klart i den siste kategorien. Foreløpig det største TTE- prosjektet i GK. Men slike prosjekt dukker ikke opp over natten. Oppkjøpet av Jørstad Drift var kun det første skrittet på veien, selv om tanken om flerfaglighet har ligget i GK konsernet lenge. – Det er nødvendig med tilpasninger når man overtar en så stor organisasjon som Jørstad Drift, og dermed blir det nødvendigvis også endringer. Vi vil ha fokus på kompetanse i prosjektutvikling, prosjektgjennomføring og service. I våre medarbeidere har vi et utmerket utgangspunkt for å lykkes, avslutter Bjørke. Fakta/Hamar stadion Kjøpesenter, kontorer, boliger og park anlegg på taket av kjøpesenteret. Prosjektet består av ca 65.000 m2 nybygg og har en prisramme på én milliard kroner. Åpning 2014. 23 GK NYTT Ny regionsinndeling i Norge Ny Regionsdirektør i GK Oslo Veksten i Region Nord er meget god, i løpet av høsten er det besluttet å dele den langstrakte regionen i to nye: Region Midt-Norge består av Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene, med regionsdirektør Dag Rune Stensaas som leder. Han har ledet region Nord frem til dagens størrelse. Nye Region Nord vil bestå av Nordland, Troms og Finnmark, inklusive Svalbard, og ha med Børge Lund som leder. Han har hatt stillingen som distriktssjef i GK siden 2003 og har tidligere vært avdelingsleder i Entrepriseavdelingen i GK Bodø. Regionskontoret i Region Nord vil ligge i Bodø. Stian Garberg (36) har utdannelse fra BI og INSEAD og har gjennom de 10 siste årene hatt ulike stillinger i AF Gruppen. – Det var mange godt kvalifiserte søkere til stillingen, sier administrerende direktør i GK Norge, Tore Moger. – Stian kommer fra et selskap som kan vise til god utvikling og gode resultater, og vi mener han kan ha mye å bidra med inn i GKs organisasjon. Garberg begynte hos GK Norge AS 1. september 2012. FRASPARK Ny toppsjef i GK Norge Tore Moger (44) er ansatt som ny administrerende direktør i GK Norge AS. Han kommer fra stillingen som Regionsdirektør i GK region Oslo. Moger ble ansatt som forretningsutvikler for GK Energi i 2009. Han kom da fra AF Gruppen, der han gjennom årene hadde en rekke ledende stillinger. Han har ledet ulike forretningsområder samt hatt ansvar for ulike støttefunksjoner som innkjøp, forbedringsprosesser, risikostyring og teknisk kompetansesenter. Moger har sivilingeniørutdannelse fra Glasgow og bedriftsøkonomi fra BI, og har i tillegg tatt flere internasjonale lederkurs i regi av INSEAD. Övertar Johnson Controls Konsernsjef Jon Valen-Sendstad delte ut GKs Miljøstipend til masterstudent Yidan Jia fra NTNU. – Jeg er veldig takknemlig for dette stipendet, som gjør det mulig å oppsøke flere lokalprosjekter innen nær nullenergi og lære av det, sier Yidan Jia. Fikk GKs Miljøstipend på 100.000 kr Masterstudent Yidan Jia ved NTNU var den første til å motta GKs nyetablerte Miljøstipend. Hun mottok prisen under åpningen av Miljøhuset GK i august. Y idan Jia ble tildelt prisen for sin diplomoppgave på temaet «nearly zero energy neighborhoods», som fokuserer på energieffektiv rehabilitering av eksisterende boligblokker. Hun er student ved masterprogrammet i bærekraftig arkitektur ved NTNU. Yidan Jia har fremragende karakterer og er kjent for å være en hardtarbeidende student med god teknologikunnskap. GKs Miljøstipend er på 100.000 kroner og deles ut årlig til en masterstudent som jobber med et prosjekt innenfor bygg med fokus på fremtids- 24 rettede, miljøvennlige løsninger. – Som en ledende aktør i Norden er det viktig for GK å bidra til faglig utvikling innen energieffektivisering og inspirere så mange som mulig til å arbeide for et bedre miljø. Yidan Jia har levert inn en veldig sterk søknad på et veldig spennende tema. Vi gratulerer og gleder oss til å følge arbeidet hennes videre, uttaler Konsernsjef Jon Valen-Sendstad. Ideen bak GKs Miljøstipend er å stimulere ingeniørstudenter til å ta en mastergrad. GK legger flere kriterier til grunn for tildelingen, ved siden av temaet for selve masteroppgaven vektlegges også gode resultater og utvikling på bachelorstudiet, samt ha oppnådd en god karakter på prosjektoppgaven. I tillegg veier personlige egenskaper som engasjement, kreativitet, ansvar og evne til å fullføre. Søknadsfristen for GKs Miljøstipend 2013 er våren 2013. For mer informasjon, se www.gk.no og www.miljohuset-gk.no. Gunnar Karlsen Sverige AB overtok 1 maj 2012 Johnson Controls samtliga anställda inom entreprenad och service i region Öst. Verksamhetsförändringen innebär att Gunnar Karlsen Sverige AB kommer att stärka och utveckla sin organisation inom totaltekniska entreprenader och serviceåtaganden. – Vi ser det här som ett utmärkt tillfälle att ge våra kunder konkurrenskraftiga helhetslösningar inom entreprenad och service. Vi vet att ett mer integrerat samspel med byggautomation skapar just de här fördelarna, säger Göran Krafve, VD på Gunnar Karlsen Sverige AB. Johnson Controls ser fram emot det nya samarbetet. – Samarbetet är en gyllen möjlighet för oss att stärka vår position i Sverige och därmed öka våra marknadsandelar som produktleverantör, säger Jorid Aune, Regional Director på Johnson Controls. En kasse god vin er i spill… til den som tenker langsiktig GK tok utfordringen fra Frederic Hauge i Bellona om å bygge et enda bedre passiv hus enn deres nye hovedkontor. Vi slo dem og startet dermed en konkurranse om å bygge et enda bedre hus enn Miljøhuset GK. N Følg Miljøhuset GK på nett I forbindelse åpningen av Norges første passivhus for privat næringsliv, lanserte GK en egen web der man kan lese og lære om Miljøhuset GK og byggets løsninger. Enda mer spennende, her er interessante live målinger det er verdt å kikke på ; en nedtelling av hvor lang tid det tar før ekstrakostnadene knyttet til passivhusstandard er inntjent og hvor mange kroner som er spart ved å velge denne standarden fremfor bygg energimerket C. Per slutten av november er estimert tid til investeringen er inntjent 4 år og 187 dager, mens kroner spart nå viser 440 068 kroner og 40 øre! En siste måling går på CO2-utslipp og viser at Miljøhuset GKs utslipp er redusert med 212 tonn og 457 kg sammenlignet med et bygg med energimerke C. miljohuset-gk.no å, seks måneder etter innflytting, er ennå ingen opponent verdig til å få vinkasse utlevert av GK. Ingen har oppnådd de samme resultater, men mange forsøker og snart blir vi slått. Og her ligger hele poenget. Konkurransen om å bygge det beste passivhuset og vinne en kasse Bellona-vin er bare en ytre ramme rundt det som virkelig betyr noe. Nemlig at byggingen av energigjerrige bygg i Norge tar fart, og at vi klarer å bevise at vi som næring er ansvarsbevisste og tar initiativ og endog har innovative evner. Vi håper at noen snart skal slå oss med et enda energiriktigere bygg og at de har tatt i bruk bygningsmessige og tekniske metoder som igjen kan komme til nytte i nye prosjekter. I GK er vi forpliktet av vår misjon ; « …for et bedre miljø», til stadig å strebe etter bedre energiløsninger. Vi har noen av Norges beste ingeniører blant oss og utvikler stadig bedre tekniske løsninger med hensyn på inneklima og energibruk. Dessverre er det slik at disse løsningene oftest betaler seg i byggets livssyklus i form av lavere energiregninger og mer produktivt personale. Vi må derfor tvinge byggherren på banen slik at de kan stille krav til produktivitetsfremmende innemiljø og energigjerrige passivhus. Uten slike krav vil vi alltid bygge til gjeldende forskrifts minimumskrav, men som bransje kan vi, og er vi, bedre enn det. Jon Valen-Sendstad 25 SAMRABEIDSPARTNER – I fjor vinter da det var 20 minusgrader sørget denne løsningen for at Mester Grønn sparte 80 000 kilowatt timer på én måned. Og da kostet strømmen rundt 1 krone per kilowatt time, forklarer han. Ola K. Ølstad (t.v.) i Mester Grønn har sans for regnestykkene til prosjektleder Jan Andreassen i GK Asker. Grønne Mester Grønn – bruker så lite strøm som mulig På hovedlageret til Mester Grønn sørger smarte og fleksible systemer for å gjenbruke varme og spare energi. Det er god butikk for den blomstrende kjeden. TEKST SISSEL FORNES FOTO JAN LILLEHAMRE S nittblomster som skal lagres kaldt. Potte planter som skal ha det enten kjølig eller varmt uten at luften kondenseres. Store mengder røde roser til morsdag og valentine, julestjerner til jul… Mester Grønns hovedlager på Liertoppen har et stort behov for både kjøling og oppvarming. På det meste skal 2500 kvm kontorareal og 6000 kvm omlastingsareal varmes opp eller kjøles, noe som tidligere 26 ble løst ved hjelp av vifter. I fjor ble imidlertid et nytt klima styringsanlegg installert, og en vann- til-vann varmepumpe som henter varme fra grunnvannet i fjellgrunnen. Løsningen sparer mye energi idet varmepumpen trekker 17 kwt for å avgi 62 kwt. – Vi har redusert strømbruket betydelig, særlig i den kalde årstiden, sier Ola K. Ølstad, en av de to brødrene som eier kjeden. Smart system. Varmepumpen er på 200 kwt og henter var- men fra grunnvannet via 20 borehull. Til sammen er det lagt nærmere 9 km rør i bakken. Vannet holder 7 grader og varmepumpen dekker rundt 85 prosent av varmebehovet, resten sørger en elementkjele for. Varmen blir distribuert av varmerør rundt om i bygget. Om sommeren blir det kalde vannet i borehullene brukt til å kjøle ned kontorene via ventilasjonsaggregatet. Anlegget er styrt av et SD-anlegg som overvåker systemet og sikrer optimal drift. Om sommeren lader man på denne måten brønnene med varme som hentes opp igjen om vinteren Det er GK Asker som har designet og levert anlegget, og prosjektleder Jan Andreassen fjernovervåker hele systemet via internett som en del av serviceavtalen. Han påpeker at det ikke er noe spesielt verken med varmepumpen eller de andre anleggene. – Det er sammenkoblingen av anlegg i én energisentral som gjør dette så smart, sier Andreassen som forteller at det er mye penger å spare ved å fornye den energien som allerede finnes. Fleksibelt og presist. Ved at anleggene er koblet sammen, kan varmeoverskuddet fra kjølingen brukes til oppvarming. – Vi flytter energien og gjenbruker varmen flere steder i bygget. Og den overskytende varmen går ned i varmebrønner for senere bruk, forteller Ølstad, som er svært tilfreds med det at anlegget er så fleksibelt. Det er nemlig mulig å bruke anleggene til å produsere både varme og kulde, og dermed kan han rokere på hvilke haller som skal ha høy og lav temperatur. Det er særlig nyttig i høysesongene, som når for eksempel store mengder julestjerner fyller opp de varme sonene, eller før morsdag og Valentine når snittblomstene gjør sitt inntog og trenger sval oppbevaring. I tillegg er anlegget prisverdig presist: – Vi har ømfintlige varer og må ha stor grad av nøyaktighet på kjøling, varme og fuktighet. Blomster – og særlig friske blomster – er ekstrem ferskvare. For at kvaliteten på det kunden kjøper skal være perfekt, er det prekært at både temperatur og ventilasjon er helt presis, sier Ola K. Ølstad. Lønnsomt i lengden. Investeringene i nye anlegg ved hovedlageret på Liertoppen er betydelige, men lønnsomme. – Merkostnaden ved å velge et system som kunne gjenbruke varmen var på ca 500 000 kroner. Men så sparer vi mellom 350 000 og 400 000 kWt per år, avhengig av utetemperaturen, fastslår Jan Tore Fuglevik, innkjøpssjef hos Mester Grønn. Fuglevik og Ola Ølstad er tydelige på at Jan Andreassen i GK er hjernen bak anlegget, som er noe helt annet enn det de først hadde sett for seg. Han har presentert regnestykker de har hatt sans for og som har vist seg å stemme i ettertid. – GK har hatt litt frie tøyler, og vi er veldig fornøyde med resultatet, sier Fuglevik. Fremtidsrettet. Det er nettopp de frie tøylene som er nøkkelen til suksess, mener Jan Andreassen i GK. – Det har vært tilfredsstillende å levere dette anlegget hos Mester Grønn. Det er uvanlig å få lov til å gjøre jobben så ordentlig som dette i eksisterende bygningsmasse. Som oftest leveres slikt bare når det prosjekteres nye bygg, forklarer Andreassen som understreker betydningen av at kunden skjønte verdien av planlegging og merinvestering. Nå er det nemlig også boret energibrønner som vil tas i bruk i neste byggetrinn, når Mester Grønn skal realisere en planlagt utvidelse på 3000 kvm. – I et åpent anbud ville nok mange oppdragsgivere vært tilbøyelige til å velge billigste løsning, tror Andreassen. Ola K. Ølstad vedgår at regnestykket ble ekstra enkelt ved at energiprisene var høye da de var i beslutningsfasen, men hevder at det alene ikke var utslagsgivende. – Ved å velge løsninger som bruker mindre energi, kan vi også leve opp til navnet vårt, sier Ølstad. HVEM Mester Grønn HVOR MYE Forventet bruttoomsetning 2012 er over 1 milliard. 102 butikker Ca 1200 ansatte avhengig av sesong hvorav 89 % kvinner. Stor andel på deltid. Selger over 30 mill. Fairtradeproduserte roser fra Øst Afrika. 27 Returadresse: GK Norge AS, PB. 70 Bryn, 0611 Oslo
© Copyright 2024