Kap 05

Kurs i prosjektering og
bygging av passivhus
Tema: Ventilasjon
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus
Tema: Ventilasjon
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus
2
Innhold
• Krav til ventilasjonsanlegget
• Norske passivhus standarder
• Varmegjenvinner
• SFP-faktor
• Ventilasjon av boliger
• Varmegjenvinner typer
• Balansert ventilasjon og
kjøkkenventilator
• Forvarming av inntaksluft
• Behovsstyring av ventilasjon
• Sentral eller desentral ventilasjon
i leilighetsbygg
• Litteratur
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus
3
Krav til ventilasjonsanlegget
Ventilasjonsanlegget skal sørge for at
nødvendig friskluftmengde tilføres
bygget uten at luftkvaliteten reduseres
som en følge av at bygningskroppen
blir mere lufttett.
Kravene til energieffektivitet for
passivhus vil lettest tilfredsstilles med
balansert ventilasjon.
Dette kurset vil hovedsakelig basere
seg på problemstillinger knyttet til
balansert ventilasjon.
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus
4
Komponenter
Passivhus standardene NS 3700 og
NS 3701 stiller strengere krav enn
Byggteknisk forskrift (TEK10), når
det gjelder ventilasjonsanleggets
komponenter Dette gjelder både
virkningsgrad for varmegjenvinner
og viftenes effektivitet (SFP-faktor).
Byggforskserien Byggdetaljer 2 – 2006 552.303
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus
5
Luftmengde
Det stilles ikke strengere krav til
luftmengde for passivhus enn for boliger
bygget etter dagens regelverk . Kravene
til spesifikk luftmengde er de samme i
teknisk forskrift (TEK10) som i passivhus
etter standardene NS3700 og NS3701.
Byggforskserien 552.303
Balansert ventilasjon i småhus
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus
Byggteknisk forskrift, TEK10 angir minste
gjennomsnittlige luftmengde til å være 1,2
m3/(h·m2) når boligen er i bruk, men med
muligheter for reduksjon av luftmengdene
ned til 0,7 m3/(h·m2) når boligen eller
rommene ikke er i bruk.
6
Norske passivhus standarder:
NS 3700:2013 Kriterier for passivhus og lavenergibygning, bolighus
Krav:
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus
•
Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad
skal være minst 80 %. Denne virkningsgraden
skal beregnes etter normativt tillegg H i
NS3031.
•
SFP-faktoren under normal drift skal ikke
være større enn 1,5 kW/(m3/h)
7
NS3701: 2012 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger
Yrkesbygninger
•
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus
Kravene til varmegjenvinner
virkningsgrad og SFP-faktor gitt
i NS3702 er de samme som
kravene gitt i NS3701
8
Varmegjenvinner :
Effektiv varmegjenvinning fra
ventilasjonsluften en viktig
forutsetning for å klare de strenge
kravene til romoppvarming for
passivhus
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus
•
Temperaturvirkningsgraden for
varmegjenvinner skal ta hensyn til
eventuelt energibehov for frostsikring
•
Dersom temperaturvirkningsgraden
måles for hele aggregatet og ikke for
varmeveksleren alene, skal en
korrigere for tilført varme fra
ventilasjonsviftene
•
De fleste leverandørene av
boligventilasjon oppgir
temperaturvirkningsgraden for selve
varmeveksleren, i henhold til
Norsk Standard NS-EN 308
9
SFP - faktor
Passivhus, Vessøya ved Grimstad
Balansert ventilasjon (P. Child, Sintef)
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus
Effekt og energibehov for drift av
vifter er også en viktig post på
energibudsjettet, spesielt for
yrkesbygninger. Lavt energi og
effektbehov til vifter kan oppnås
blant annet ved riktig utforming
av kanalnett og riktig valg av
komponenter. Aggregat og
kanaler bør dessuten plasseres
innenfor klimaskjermen fordi
dette reduserer varmetapene og
minsker utfordringen med
vindtetting.
10
SFP - faktoren
SFP – faktoren er en funksjon av
det totale trykkfallet gjennom
aggregat og kanalnett, samt
effektiviteten til vifter og
viftemotorer.
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus
Komponenter som genererer trykktap og
derved energitap:
• ventiler
• lydfelle/lyddemper
• varmegjenvinner,
• varmebatteri
• og filtre
• Kanalbend
• rette kanalstrekk
• avgreininger
• Etc
11
Ventilasjon i boliger
http://www.osloboligventilasjon.no/
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus
•
Behovsstyring av ventilasjon kan gjøres
enkelt også for boliger, Enkle løsninger
kan spare mye energi
•
Krav til varmegjenvinning fra
ventilasjonsluften betyr i praksis at
passivhus må ha en form for mekanisk
ventilasjon.
12
Ventilasjon av boliger
Kontrollert luftutskiftning ved hjelp av
mekanisk ventilasjon er en forutsetning
for å sikre godt inneklima. Dette er
spesielt viktig for passivhus, siden et
PH har minimalt med utilsiktet
lufttilførsel gjennom utettheter i
klimaskallet.
En god fagmessig utførelse er viktig og
må også vektlegges.
Blant annet et lekkasjefritt kanalnett
med riktig termisk isolering
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus
13
Varmegjenvinner typer
Gjenvinning av varme fra
avtrekksluften, samt lufttett
klimaskall, er de mest
kostnadseffektive tiltakene for å
redusere oppvarmingsbehovet i
bygg. Med mekanisk ventilasjon
ligger forholdene godt til rette for
effektiv varmegjenvinning. Det
finnes flere ulike typer
varmegjenvinnere, de mest aktuelle
passivhus er:
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus
1. Roterende varmegjenvinner
2. Motstrømsvarmeveksler
3. Kammergjenvinner
4. (Avtrekksvarmepumpe)
14
Roterende varmegjenvinner
Motstrøms varmeveksler
Kammer gjenvinner
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus
15
Roterende varmegjenvinner
Arbeidsprinsipp:
Rotoren varmes opp og kjøles av vekselvis
av henholdsvis avtrekksluften og den kalde
inntaksluften (friskluften). På denne måten
overføres varme fra den ene luftstrømmen til
den andre. Rotasjonshastigheten kan
reguleres og derved påvirkes også
virkningsgraden.
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus
16
Roterende varmegjenvinner har flere gode
egenskaper:
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus
•
Den har høy og stabil
temperaturvirkningsgrad, selv i de kaldeste
periodene av året
•
Det er ikke behov for avriming eller
kondensavløp til sluk
•
Den har høy virkningsgrad som gjør det
mulig å sløyfe varmebatteri
•
Tillufttemperatur kan reguleres ved å
endre rotasjonshastigheten. Ved
sommerdrift stanses varmegjenvinner helt
17
Roterende varmegjenvinner og
fuktegenskaper
•
•
varmegjenvinner med hygroskopisk
rotor, dvs. av materiale som tar opp
fuktighet i damp- og væskeform,
vanligvis med overflate av porøs
aluminiumoksid
Hygroskopisk rotor benyttes for å spare
befuktning i bygninger der det er fare
for tørr luft om vinteren eller der det er
viktig å holde høy relativ fuktighet, som i
trykkerier, spesiell industri osv.
Normalt er det liten fare for gjenfrysing
om vinteren.
varmegjenvinner med ikkehygroskopisk rotor. Denne typen kan
bare overføre fuktighet og
kondenseringsvarme dersom
vanndampen i avtrekksluften
kondenserer.
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus
18
Roterende varmegjenvinner
•
Det er viktig å plassere viftene slik at
eventuell lekkasjeluft går fra tilluft til
avtrekksluft. Uten renblåsingssone vil
minst 2–4 % av avtrekksluften bli
overført. Bruk av renblåsingssone kan
redusere overføringen til under 1 %.
•
Overføring av lukt og helsefarlige
stoffer avhenger av stoffets
diffusjonskoeffisient og overflatens
absorberingsevne.
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus
• Renblåsing av rotoren. skjer ved at
rotoren utsettes for luftstrømmer i
vekselvis to retninger. For
ytterligere å hindre at smuss og
forurensinger legger seg på
rotoren kan varmegjenvinneren
utstyres med renblåsingssone
(vanlig for større anlegg/)
• Faren for at rotoren blir tilsmusset
ved stillstand medfører at
varmegjenvinneren bør være
periodisk i drift også sommerstid.
19
Boligventilasjon
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus
Roterende varmegjenvinner har også
mindre gunstige egenskaper :
• Ventilasjonsanlegget kan overføre
lukt fra avtrekk til tilluft.
• Nødvendig Luftmengde for
renblåsing av rotor kan utgjøre 1–4
% av tilluften, dette reduserer
virkningsgraden.
• De små kanalene i varmevekslerrotoren kan være utsatt for
gjengroing og tiltetting dersom ikke
luften filtreres godt nok, eller hvis
renhold og vedlikehold er for dårlig.
Av samme årsak kan en ikke ha
kjøkkenavtrekk via varmegjenvinner.
20
Motstrømsvarmeveksler
Motstrømsvarmeveksler fører
luftstrømmene fra avtrekk og tilluft
gjennom parallelle kanaler, fysisk adskilt
med metallplater. Derfor er det ingen
fare for lekkasje fra avtrekk til tilluft.
Temperaturvirkningsgraden
(øyeblikksverdien) kan bli opp mot 90 %.
Årsvirkningsgraden vil i praksis være
betydelig lavere, gjerne ned mot 75–80
%, fordi varmeveksleren må avrimes i
kalde perioder.
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus
21
Ulemper med
motstrømsvarmeveksler:
I kalde perioder og med stor
fuktproduksjon i bygget, kan det
dannes rim på varmevekslerflaten.
Derfor må denne type varmeveksler
utstyres med automatisk avriming.
Avriming reduserer virkningsgraden
med 10–20 %.
Motstrømsvarmeveksler vil kunne gi
uønsket høy tillufttemperatur ved
sommerdrift og må derfor utstyres
med bypass arrangement, eller
lignende.
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus
Fordeler med
motstrømsvarmeveksler:
•
Den har høy virkningsgrad under
normale driftsforhold.
•
Det overføres ikke lukt mellom
luftstrømmene.
•
Konstruksjonen er robust og enkel
(det er ingen bevegelige
komponenter).
22
Kammergjenvinner
Kammervarmegjenvinnere består av to
separate kassetter og et spjeldhus (se
figur). Hver kassett består av mange små
kanaler som luften strømmer gjennom.
Kanalveggene vil da vekselvis avgi
varme til tilluften og oppta varme fra
avtrekksluften. Vekslingen skjer ved hjelp
av et spjeld som styres av et koblingsur.
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus
23
Fordeler med kammergjenvinner:
•
høy temperaturvirkningsgrad.
•
trenger ikke å avrimes.
•
høy virkningsgrad gjør at en kan greie
seg uten varmebatteri, men ved særlig
lave utetemperaturer kan det allikevel
bli nødvendig med tiltak (som for
roterende varmegjenvinner).
•
noen kammergjenvinnere består av
hygroskopisk materiale og kan derfor
overføre fuktighet mellom avtrekksluft
og tilluft.
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus
Ulemper med kammergjenvinner:
•
de kan overføre lukt fra avtrekk til
tilluft.
•
det er få leverandører og mangelfull
dokumentasjon.
•
Kammergjenvinner er lite brukt i
Norge, trolig på grunn av bevegelige
deler og slitasje
På grunn av veksling av luftretning er
rimdannelse i friskluftkanalen vanligvis
ikke noe stort problem.
Kammervarmegjenvinner kan være
egnet til passivhus siden den den kan
oppnå temperaturvirkningsgrad opp
mot 85 %.
24
Avtrekksvarmepumpe, Nibe
Varmepumpegjenvinner
•
Varmepumpegjenvinner skiller seg noe
fra de andre typer varmegjenvinnere.
Varmepumpen henter varme fra
avtrekksluften og overføre denne
varmen alternativt til varmebatteri i
tilluftkanalen, til romoppvarming eller
til oppvarming av varmtvann. I henhold
til NS-EN ISO 13790 er det kun varmen
som tilføres tilluften, som kan betraktes
som ventilasjonsvarmegjenvinning.
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus
25
NS3031, tillegg N skiller
mellom varmegjenvinning og
energiforsyning. Senkes
avkasttemperaturen under
utetemperaturen, kan denne
varmen renes som
energiforsyning i følge NS 3700
og TEK10 § 14-7.
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus
Varmepumpegjenvinner og avtrekksventilasjon
NS 3700 stiller minstekrav til årsgjennomsnittlig
temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner.
Rene avtrekksvarmepumper for boligoppvarming
overfører ikke varme til tilluften og vil derfor
ikke tilfredsstille det formelle minstekravet til
temperaturvirkningsgrad i henhold til NS 3700.
Uten varmegjenvinning kan en oppleve tilluften
som kald trekk ved lav utetemperatur. Dette vil
igjen bidra til dårligere dårligere termisk
komfort. Løsningen med avtrekksventilasjon gjør
det også vanskelig å styre friskluftmengden til
det ulike rom på en tilfredsstillende måte.
26
Balansert ventilasjon og
kjøkkenventilator.
•
•
Verken NS 3031 eller NS 3700 stiller
krav om at energiberegningene skal ta
hensyn til kjøkkenventilator og den
ekstra luftmengde som trekkes ut over
komfyr. Virkningen av komfyravtrekk
inngår ikke i det normerte
energibehovet.
Å tilføre tilstrekkelig tilluft for å
balansere luftmengden som trekkes
gjennom avtrekkshetta over komfyren,
er en stor utfordring for et passivhus
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus
•
Hensikten med avtrekkshetta er å
fjerne damp og lukt fra matlaging.
Med gunstig utforming vil det kreves
minst 250 m3/h for å oppnå en
tilfredsstillende funksjon (fjerning av
matos, lukt, damp, etc.) En dårlig
utformet avtrekkshette krever betydelig
større luftmengder.
•
For at komfyravtrekk skal fungere i
passivhus uten at en må åpne vinduer
og dører, må en velge velfungerende
kjøkkenventilator som effektivt fanger
opp damp fra komfyr og samtidig
kunne regulere ventilasjonsanlegget i
forhold til kjøkkenventilatoren.
27
Balansert ventilasjon og
kjøkkenventilator, forts.
Når kjøkkenventilatoren startes, reduseres
hastigheten på avtrekkavtrekksviften i
ventilasjonsaggregatet automatisk,
samtidig som hastigheten på tilluftsviften
økes. Ubalanse mellom tilluft og avtrekk i
ventilasjonsanlegget vil kunne kompenserer
for avtrekket over komfyren.
http://thermex.no/Hoods
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus
De fleste ventilasjonsleverandørene tilbyr
slike løsninger.
28
Forvarming av inntaksluft
Passiv forvarming av friskluften før denne
tilføres ventilasjonsanlegget, vil redusere
varmebehovet på grunn av ventilasjon Passiv
forvarming av friskluft kan for eksempel skje
ved at uteluft forvarmes i et atrium eller i en
rørkollektor i bakken før luften tilføres
bygget.
Såkalte «earth‐tube collectors» varmeveksler friskluften mot
grunnen/bakken. Kollektoren plasseres gjerne under eller
rundt bygget. Denne løsningen er mye brukt for passivhus i
Tyskland og Østerrike.
En rørkollektor vil også gi lavere tillufttemperatur ved
sommerforhold. og derved være gunstig for inneklima.
En utfordring er naturlig nok kondens og mulig muggvekst i
kollektor rørene
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus
29
Earth tube collector
Hans Bøck, Eimshorn, Tyskland
Foto: M.Våge
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus
30
Behovsstyring av ventilasjon
Behovsstyring av ventilasjonen kan være
en effektivt metode for å redusere
energibruken, dette gjelder også for
boliger. Men det er viktig å være
oppmerksom på at rikelig med luft er en
forutsetning for godt innemiljø. Ved
behovsstyring kan en styre luftmengden
der det er behov
Aktiv tilluftsventil
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus
31
Behovsstyring av ventilasjon
Teknisk forskrift (§ 13‐2) angir at en
boenhet skal ha ventilasjon som sikrer en
gjennomsnittlig tilførsel av frisk luft på
minimum 1,2 m³ per m² BRA når
rommene eller boenheten er i bruk. Når
boenheten ikke er i bruk, er kravet en
gjennomsnittlig luftmengde på 0,7 m³ per
m² BRA. Dette betyr at vi kan senke
luftmengden når rommene eller huset ikke
er i bruk. En enkel og kostnadseffektiv
løsning for å redusere energibruken kan
være en enkel bryter som sette boligen i
hvilemodus når huset forlates.
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus
Sentral eller desentral ventilasjon i
leilighetsbygg
I leilighetsbygg har vi som regel
valget mellom:
•
sentralt plassert ventilasjonsanlegg
med tilluft- og avtrekkskanaler til
hver enkel leilighet
•
separat ventilasjonsanlegg for
hver leilighet
32
Passivhusleiligheter, Løvåshagen, Bergen
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus
33
Sentralt ventilasjonsanlegg
Sentralt plassert ventilasjonsanlegg er
egnet for bygg der det er vanskelig å
arrangere friskluftinntak og avkast via
fasaden. Sentralt ventilasjonsaggregat
plasseres vanligvis på tak eller i kjeller
og kanalene blir føres i vertikal sjakt til
de ulike etasjene.
Fordeler med sentralt
ventilasjonsanlegg
Det er kun ett luftinntak, noe som
betyr at det er lettere å finne en
optimal plassering for
ventilasjonsaggregatet.
Det er også enklere å legge til rette
for vedlikehold og etablere
serviceavtaler
Kjøkkenavtrekk har alltid separat
kanalstrekk
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus
34
Fordeler med sentralt
ventilasjonsanlegg
•
•
Aggregatet er bedre tilgjengelig for
vedlikehold, noe som er spesielt gunstig
i bygg med utleieleiligheter.
Aggregatet kan vedlikeholdes uten at
det må koordineres med beboerne.
•
Denne løsningen gjør det mulig å
ventilere fellesareal som
trappeoppganger, kjeller og boder fra
samme aggregat
•
Enklere å etablere til fjernovervåkning
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus
•
Ulemper med sentrale anlegg :
•
Behovet for teknisk rom og plass til
kanalsjakter.
•
Fare for sjenerende støy selv om
anlegget tilfredsstiller aktuelle
standarder
•
Fare for overføring av lyd og lukt
mellom leilighetene (luktoverføring
avhenger av varmeveksler type)
35
Ulemper med sentrale anlegg :
•
•
Det er behov for samlet
innregulering av alle leiligheter som
er tilkoblet samme aggregat
Både luftmengde og
tillufttemperatur styres sentralt
(mindre fleksibelt enn en desentral
løsning der det er mulighet for
individuell justering)
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus
En god løsning med felles
ventilasjonsanlegg for flere leiligheter
vil innebære:
•
Gunstig plassert luftinntak i forhold til
solbelastning og luftkvalitet
•
Plass til installasjon av ekstra filter i
friskluftinntak
•
Varmeisolasjon for deler av
kanalstrekket
36
En god løsning med felles
ventilasjonsanlegg for flere leiligheter vil
innebære:
•
Lyddemper ut fra aggregat og lydfelle
mellom leilighetene
•
Trykkstyrt regulering av luftmengder
•
Nok kapasitet til å dekke maksimal samtidig
forsert luftmengde for flere leiligheter
•
Tilgjengelige reguleringsspjeld for hver
leilighet
•
Separat avtrekk fra kjøkkenhette for hver
leilighet
•
Spiro kanalsystem med god tetthetsklasse
og lite trykktap
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus
Individuelle anlegg for hver
leilighet har disse fordeler:
•
De krever mindre sjaktareal enn
sentralt anlegg
•
Det er ikke nødvendig med felles
teknisk rom.
•
Luftmengde for hver enkelt
leilighet påvirkes ikke av de
andre leilighetene.
37
•
Individuelle anlegg for hver
leilighet har disse fordeler:
•
Luftmengden kan reguleres
individuelt.
•
Ingen overføring av lukt eller
lyd mellom leiligheter.
•
Innregulering kan gjøres for
hver leilighet separat.
•
Tillufttemperatur kan styres
individuelt for hver leilighet
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus
Ulemper med desentrale ventilasjonsanlegg:
•
Dersom gode løsninger for luftinntak i
fasaden ikke er mulig, krevers det lange
føringsveier for avkast- og tilluftkanaler
•
De krever plass til kanalføringer for
luftinntak, tilluft og avtrekk til selve
aggregatet for hver enkelt leilighet
•
Aggregatet kan medføre støy og vibrasjoner
•
Aggregatet kan være vanskelig tilgjengelig,
spesielt om eksterne firma skal utføre
service
•
De kan oppstå kondens-problem i
luftinntakskanaler
38
Forenkling av vedlikehold
•
Riktig tilrettelagt for vedlikehold
innebærer eksempelvis at beboerne selv
kan bytte filter og utføre enklere
vedlikehold
•
Både aggregat og kanalføringer må
plasseres innenfor klimaskjermen, da
dette gir mindre varmetap og forenkler
inspeksjon og rengjøring av
kanalsystem
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus
Planlegging av kanalsystem
Godt planlagte kanalsystemer kan ha
mindre enn 0,1 meter kanal per
kvadratmeter oppvarmet gulvflate (0,1
m/m²), mens konvensjonelle anlegg
typisk har 0,3 m/m². For passivhus bør
vi etterstrebe å komme under 0,2 m/m²,
og helst ned mot 0,1 m/m².
39
Litteratur:
•
SINTEF/Rambøll på oppdrag fra Lavenergiprogrammet (2013). Prosjektering
av passivhus. Kompendium
•
Michael Klinski et. Al (2012) Systematisering av erfaringer med passivhus
SINTEF Prosjektrapport 90
•
NS 3700: 2013 Kriterier for passivhus og lavenergihus, Boligbygninger
•
NS 3701: 2012 Kriterier for passivhus og lavenergihus, Yrkesbygninger
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus
40