1. No category

Til Tylldalen med stor totakter
Tekst og foto: Geir Andreassen
Totaktstreffet i Tylldaldalen 2010
skulle bli spesielt på mange måter.
For det første hadde Kåre Wetten
fra tigerstaden tenkt å kjøre de
35 milene til vakre Tvitjønnbotnsletta på østsiden av Tronfjellet
tur-retur. Så skulle det ikke bli,
for hans moder som bor i Bekkelaget utenfor Hamar hadde
nemlig sett i Stangeavisa at en
gjeng fra Åsvang skulle leie et
veterantog til Tynset. Javel tenkte
jeg, da skal de vel på totaktertreffet i Tylldalen den 13.-15.
august da?
Det diesel-elektriske lokomotivet
gikk under NSB-terminologi som
NOHAB (Nyström og Holm AB).
Loket er en totakter på 16 sylindere i V-form og totalt ca. 15.000
kubikk. Et diesel-elektrisk lok
fungerer slik at dieselmotoren
driver et agregat som lager strøm
til de 12 banemotorene.
Lokomotivet har vært en av
sliterne på NSB i over 40 år. Gjett
om Kåre (sønn av en pensjonert
lokfører i NSB og har en bror som
er lokfører samme sted) gledet seg
til fredag den 13. august.
Både yr.no og storm.no ble jevnlig
sjekket i dagene før. Det viste seg
at værutsiktene for fredagen ikke
var de aller beste. Helgen derimot
skulle bli veldig bra med sol og
gode temperaturer i Tylldalen.
På grunn av regnvarslet valgte
Kåre W. derfor å kjøre de 125
kilometerne til Hamar allerede om
natta torsdag 12. august rett etter
at han hadde vært på jobb fra 1724, ikke noe dumt valgt skulle det
vise seg.
Det viste seg at det var
Blårøykens Venner som hadde
hyret et diesel-lokomotiv med
passasjervogn og godsvogn til
turen. Derfor tok jeg kontakt med
Tore Skoglund (nei, ikke han fra
Rorbua) og lurte på på de hadde
plass til flere – jada ikke noe problem, vi har plass til et par til.
Skyssen som skulle brukes var
et Di3-lok som Norsk Jernbanemuseum på Hamar har. Det
skulle trekke en teakvogn fra 1923
og en gammel tømmervogn hvor
syklene skulle settes.
Ut på tur aldri sur!
Taifunen viste seg i godlune og
gikk godt oppover E6 og med
godt pakket sykkel brukte han i
underkant av to timer inkludert et
lite kafferast!
Fredag morgen tok jeg med det
gamle husteltet fra 1968 og resten
av bagasjen og lastet opp Taifunen
og satte turen til Løten. Det var
tidlig oppmøte for man visste ikke
helt hvor lang tid det tok å laste
Tempoene ombord på godsvogna.
Tempoposten
Tempopostennr.1/2011
1/201122
22.årgang
årgang
253
Kl. 14.00 startet Nohaben med de
nærmere 1800 hestekreftene turen
til Tynset. Tempopraten gikk lett
i de seks kupeene i toget, og kl.
17.30 rullet toget inn på stasjonen.
Flere Tempovenner hadde tatt
turen fra Tylldalen og både Mads
og Rune (i arrangementskomiteen) møtte oss – kanskje med en
liten tåre i øyekroken?
Så bar det oppover de 18 kilometerne til Tylldalen. Stangefolket
valgte seg en plass innerst på
sletta, mens Taifunen og Kåre W.
slo seg ned ikke langt unna.
Senere ble jeg fortalt at plassen
han fant også ble brukt under
tidligere Tylldals-treff av Taifunens forrige eier. Ikke helt tilfeldighet tror nå jeg at Taifunen fant
akkurat den plassen!!
Utover kvelden dukket det opp
flere og flere Tempoer i dalen.
Det samme gjorde regnet. Men det
viste seg å være oppholdsskura
slik at vi slapp unna særlig mer
regn på årets treff.
4 Tempoposten
26
Tempopostennr.
1/2011
1/20112222.
årgang
årgang
Sol fra skyfri himmel
Lørdag morgen rant med sol
nærmest fra skyfri himmel etter at morgentåken hadde lettet.
Morgentåke på de trakter akkurat
som ellers i landet tyder på bra
vær og det stemte. Kåre Wetten
fikk faktisk mer farge på kroppen
her enn han fikk etter 14 dager på
Kreta. Nå skal sies at solfaktoren
på solkremen han ikke hadde med
seg heller ikke var så høy denne
gangen.
Etter litt naturlig venting til ca.
12.00 så bar det ned for laining
foran Domus i Tynset. Aldri før
i moderne tid har det vært flere
Tempoer der. Arrangementledelsen noterte at hele 76 ekvipasjer hadde tatt turen til årets
treff. Etter oppstillingen så bar det
ut på tur og oppover Aundalen –
som vanlig er på et Tylldals-treff.
“Det er ikke rom for overraskelser
når man skal kose seg på en fjelltur med Tempoen” er visst
arrangørens motto. En del av ekvipasjene måtte dessverre returnere
til Tylldalen en annen vei, men
andre fikk en uforglemmelig
tur på en skikkelig flott gruslagt
fjellvei. Ekvipasjene fikk virkelig
kjørt seg!
Etter å ha returnert til treffplassen i sånn
uten noen uhell
av noe slag så
var det som vanlig preimering
til samtlige etter
at konkurransen
var unna gjort.
Konkurransen
denne gangen
handlet mye om
tekniske ting om
Tempoen og spesielt hvor mye de
forskjellige tankene inneholdt i
liter.
Så skulle vi tippe vår egen
kjørevekt inkludert utstyr. Ikke
bestandig så lett å tenke på hvor
mye du drasser med deg og noen
gikk fem på. Til slutt var det testing av fingerferdighetene ved å
finne riktig mutter til riktig bolt!
dieselsot som den
store totakteren
hadde spydd ut.
Det faktum samtidig som at søndagen rant med flott
vær bestemte
Kåre W. å kjøre
på to hjul tilbake
til “Tigerstaden”.
Han fikk heldigvis følge med
de drevne Tempogutta fra Næroset Rolf og Frode. De hadde valgt
å kjøre over Birkebeinerveien fra
Østerdalen til Gudbrandsdalen.
Den hadde Kåre aldri tidligere
kjørt. Siste gang han forsøkte var
i 1966 som seks åring, men da
kom han bare halvveis fordi veien
var stengt pga snøvær. Veiens
høyeste punkt var 1090 meter og
man kunne se både Østerdalen og
Gudbrandsdalen. Vi fortsatte der
Birkebeinersyklistene kommer inn
på veien og kjørte den fryktede
Rosin-bakken. Den tok Kåre og
Taifunen på fjerde gir!
I Næroset var turen over for de
andre og Kåre fortsatt turen videre
på egenhånd. Han tok veier han
bare hadde hørt Prøysen skrive
om, men aldri kjørt. Turen gikk
over Veldre og ned til Brumunddal før det hele ble avsluttet med
en liten stopp i Bekkelaget i
barndomshjemmet. Taifunen ble
kvitt en del pargas før turen gikk
tilbake til Tigerstaden. Kåre valgte
også denne gangen og mest kjøre
på E6, men da firefelten begynte
etter Dal tok han av på Mogreina
og kjørte gamleveien derfra og
inn.
Da måtte han innrømme at rompa
begynte å bli ganske matt etter
nærmere sju timer på motorsykkelsetet – uansett så ble det en
minnerik tur og et flott treff for
Kåre og Taifunen!
Det viste seg at det var lensmannen fra Skotterud som denne
gangen gikk av gårde med vandrepokalen. Etter endt premiering
og auksjon ble det veldig mye
Tempodrøs både i teltene og i
klubbhuset hvor de gitarkyndige
som vanlig fikk boltre seg med
sang og spill.
Turen hjem
Ettersom Taifunen og de 22 andre
Tempoene som hadde stått på den
åpne godsvogna oppover
Østerdalen var den dekket av
Tempoposten
Tempopostennr.1/2011
1/201122
22.årgang
årgang
275