Salvator - Frelseren
MENIGHETSBLADET Nr. 1 - 2008 64. årgang « - Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser.» Joh 4, 42 Hilsen til menighetene i Brydalen, Tylldalen, Tynset og Kvikne Salvator - Frelseren Foto: G. Gran Fra apostelfrisen på fronten til orgelkjellen i Kvikne kirke A NDAKT Skreddersydd «Ja, med evig kjærlighet har jeg elsket deg. Derfor har jeg latt min miskunnhet mot deg vare ved.» Jeremia 31,3. Egentlig er det vel noe litt eksklusivt ved det; skreddersydd. Passer akkurat. Sitter som et skudd. Dyrt kan det også være; å kjøpe seg noe som er skreddersydd. Da blir navnet og ryktet til designeren viktig. Hvem står bak? Men har du tenkt på at du er skreddersydd? Du passer akkurat. Du er spesialtegnet. Svært så dyrebar og dyrekjøpt. Og designeren er ingen hvem som helst. Mesteren selv. Ingen av hans verk er like. Ikke noe masseproduksjon der i gården… Vær den du er, der du er. Det er bare du som er deg. Og Gud ønsker deg akkurat slik. Ær Gud slik du er, der du er. Da kommer skaperverket til sin rett, og alle ser hvilken Mester som står bak. Du – et Mesterverk! Solborg Hesthaug Karlstad Kirkelig betjening Kirkekontoret: Tynset kirkelige fellesråd: Kontortid: Mandag - fredag KL. 10.00 - 14.00 Leder: Eva Eggen Nestleder: Elisabeth Jæger Rusten Telefon: Ekspedisjon: 62 48 55 60 Telefax: 62 48 55 61 E-post: [email protected] Tynset menighet: Webside: http://www.tynsetkirke.no Leder i m.h.r.: Siri Røe Telefoner: Daglig leder Harald Haugland 62 48 55 62 tlf. priv.: 62 48 11 79 mobil: 918 10 379 Saksbehandler Eli Waagan, 62 48 55 67 tlf. priv.: 62 48 06 95 mobil: 916 24 586 Prost/Sogneprest Øystein Halling 62 48 55 63 tlf. priv.: 62 48 02 43 mobil: 913 46 870 Sogneprest Carsten Schuerhoff: 62 48 55 64 tlf. priv.: 62 48 10 50 mobil: 482 79 062 Prostiprest Børre Rindal: 62 48 55 68 tlf.priv.: 913 88 102 mobil: 995 26 794 Diakon Karen Fure 62 48 55 68 tlf. priv.: 62 46 70 17 mobil: 975 18 916 Menighetspedagog Silke Pahlke 62 48 55 66 tlf. priv.: 62 48 10 50 mobil: 482 24 648 Kantor Jon Baxendale: 62 48 55 65 mobil: 416 01 502 Kantor Hans Jacob Tronshaug: 62 48 55 65 tlf. priv.:62 48 21 62 mobil: 906 24 464 Hege Veiby 62 48 55 60 E-postadresser Harald Haugland: Eli Waagan: Øystein Halling: Carsten Schuerhoff: Karen Fure: Silke Pahlke 2 Vegen nr 1 - 2008 Klokker: Kai Stein Gjelten, Kirketjener: Kjerstin Fremmergård tlf : tlf: tlf. tlf.: kontor tlf.: mobil: 62 48 65 88 62 48 65 47 62 48 15 41 62 48 47 18 62 48 55 70 924 503 91 Tylldalen menighet: Leder i m.h.r.: Reidun S. Kirkbakk Klokker: Anne Grethe Moen Kirketjener: Gerd Moen Røe, tlf. 62 48 61 17 tlf. 62 48 60 94 tlf. 62 48 60 11 mobil: 909 54 762 Kvikne menighet: Leder i m.h.r. :Solveig Schärer Frengstad, Klokker: Solveig Schärer Frengstad, Kirketjener: Sondre Anders Frengstad , tlf. 62 48 40 44 tlf. 62 48 40 44 tlf. 62 48 42 16 mobil: 905 04 083 Brydalen menighet: Leder. i m.h.r.: Inger Elise Næss Kirketjener: Kjerstin Fremmergård [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] -« »- alt.: Gerd Moen Røe Jon Baxendale: Hans Jacob Tronshaug: Børre Rindal: Hege Veiby Fellesrådet: Vegen: tlf.: kontor tlf.: mobil: tlf.: mobil: 62 48 65 55 62 48 55 70 924 503 91 62 48 60 11 909 54 762 [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Olav Løvhaug – en kirketjener Jeg treffer Olav ute, det er snørydding som foregår. Som vanlig blir jeg tatt imot med et smil. Olav setter fra seg snøskuffa, og jeg blir buden inn. Vi benker oss til rette ved bordet i det trivelige kjøkkenet. Kopper kommer fram, kaker likeså, for kaffe må vi ha. Etter litt prat om vær og vind, bærer jeg fram mitt ærende: et lite portrett av Olav i Vegen. Vi begynner å bla i Olavs livsbok, og mange bilder dukker fram. Olav ble født den 19.juli 1920, som nummer fem i en søskenflokk på åtte. Oppveksten var preget av små kår, men vi hadde snille og arbeidsomme foreldre, forteller Olav. Allerede som 12åring var han med sin far i tømmerskogen. Etter folkeskolen bar det ut i arbeidslivet. Det ble skogsarbeid, og under krigen et par år som kølarbeider ved Nøsteregga. Et år på snekkerskolen på Tynset fikk han med seg, et år han har hatt mye nytte og glede av siden. Olav er svært ”hendt”, som vi sier. Sin Sigrid traff han i 1941, og det ble giftermål 2.juledag 1947. De feiret altså diamantbryllup sist jul! Sammen med Sigrid tok Olav over farsgarden ”Flaten”, bygget pene, velflidde hus og utvidet jordveien. Sommerstid var setra Bete stedet. Her hadde folk og dyr gode dager. Sigrid og Olav fikk to døtre, Magni og Kari. Dessverre gikk begge to bort i ung alder. Et hardt slag, men både Sigrid og Olav har taklet dette på en beundringsverdig måte. En stor oppmuntring er de to barnebarna og fem oldebarn. Den som er nøysom og arbeidsglad, tåler hverdagens luner bedre, kanskje? I 1956 sluttet Ola Trøen som kirketjener, og Olav ble forespurt av daværende kirkeverge, Bjarne Grindal, om han kunne tenke seg jobben. Olav tenkte at han kunne da prøve, - og slik ble det. I 44 år kunne vi høre Olavs særegne og vakre ringing fra tårnet på den vesle, vakre kirka i Vestligrenda. For Olav ble dette etter hvert et kall. Det må nevnes at han skjøttet dette vervet på en fremragende måte. Alt med kirken og kirkegården ble holdt i den beste stand. Olav vil også at Sigrid skal ha sin del av æren. Det var godt å ha henne, når det f.eks. skulle ryddes og vaskes. Før i tiden var det en del tungt arbeide i stillingen, sier Olav. Når det skulle graves graver, var det med håndmakt. Vinterstid tok det gjerne et par dager å gjøre den jobben. Ingulf Bakken og Alf Moen var gode å be med seg til dette tungarbeidet. Kirken ble fyrt med ved, så det ble mange vedfanger på’n Olav. Kaldt kunne det være. Olav forteller at nyttårsaften 1978, var det minus 41 grader, men jobben måtte gjøres, og det ble en lang time i det kalde kirketårnet. Åtte prester og mange vikarer har han tjent, og mange organister dertil. Bispevisitaser har det også vært. Det må i den forbindelse nevnes at biskop Hille har vært gjest i Sigrid og Olav sitt hjem. Et veldig trivelig besøk, sier Olav. Lønna var ikke på mer enn tre hundre kroner de første årene, men det ble bedre etter hvert. Selve jobben var dog det viktigste, sier Olav. Med røtter i en kulturarv, og kirkegjenger fra han var smågutt, følte Olav seg sterkt hjemme her. Han sier at han har vært heldig som kunne ha tjent i Herrens hus, og at han i ydmyk glede har gått til det verk som en slik jobb krever. Olav er fortsatt svært aktiv på alle måter. Selvfølgelig stilte han som kandidat til siste menighetsrådsvalg! Ellers kan nevnes at han er styremedlem i husflidslaget og støttemedlem i sanitetsforeningen. Ellers så stiller Olav opp på prosjektet ”Sammen” hver fjerde lørdag på Midtvang, han finner glede og mening i dette. Sitt hverdagsliv tilbringer Olav ofte i snekkerboden ved ”Øvjekanten”. Han er storprodusent til husflidslagets årlige julemesse. Ja, ved siste julemesse dro han det digre lasset med produkter på selvsnekret skikjelke den nesten kilometerlange veien til Midtvang! Olav sier at han er glad for at dugnadsånden fremdeles råder i bygda. Dette gjelder ikke bare kirken, men ellers også. Olav stiller alltid opp når det gjelder dette. Ellers er Olav glad i å farte, enten med egen traktor sommerstid, eller med andre befordringsmidler i året ellers. Det må nevnes at en stort sett årlig tur til Gjøvik er blitt en tradisjon. Det er vel ingen hemmelighet at Olav og Gjøvikprosten, Nils Kaare, har et sterkt vennskap tuftet på gjensidig respekt. For sin på alle måter store innsats, er Olav tildelt Kongens sølv. Vel fortjent! Intervjuet er over, og kaffen er drukket opp, og jeg går til døren, vi sier adjø. 87 åringen har allerede fått lue og votter på, for det skal ryddes mer snø! Rune K. Larsen NMS julemesse 2007 ble avviklet lørdag 24. november i Tynset misjonshus. Fra det lokale julesalget ble det sendt 60.700 kroner til Det Norske Misjonsselskap. I tillegg ble det solgt u-landsvarer for vel 5.000 kroner, som regionsknotoret for Hedmark og Opland sto for. Resultat av loddsalg og varesalg denne gangen, ca 65.700 kroner, ble det nest beste misjonsforeningenes julesalg noen gang har oppnådd målt i kroner og øre. Gunnar Gran (kass.) Vegen nr 1 - 2008 3 Fasteaksjonen 2008 Fra drøm til virkelighet – Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2008 Den 11.-13. januar var jeg på Sundvolden hotell – sammen med nesten 150 andre mennesker. Målet med samlingen var å bli informert om årets fasteaksjon, å trenge dypere inn i bakgrunnen og menneskenes livssituasjon i skyggen av krig og terror verden over. Og den røde tråden var selvsagt Kirkens Nødhjelps visjon: Sammen for en rettferdig verden. Årets aksjon går av Er drømmene annerledes enn norske stabelen tirsdag 11. K RIG OG TERROR STJELER barns og ungdommers mars. I år er altså MENNESKERS DRØMMER . overskriften: Fra drømmer? Konfirmantene som har reist med drøm til virkelighet. S AMMEN KAN VI T A Kirkens Nødhjelp til Hva er en drøm? DRØMMENE TILBAKE . Hva drømmer vi Etiopia i fjor høst for å lage årets inspirasjonsom? Drømmer vi om E R DU MED ? film, har også sine det samme? Kirkens Nødhjelp har samlet drømmer. De vil bli skuepå drømmer og gir oss muligheten til å spiller, advokat eller lys- og lydtekniker. Kan hende at det er et annet fokus på bli kjent med noens drømmer. - Jeg vet at det jeg gjør er galt. Men jeg drømmene. Forskjellen ligger nok i muhar ingen alternativer. Vi trenger pen- lighetene som en får i livet. Men vi ger til det daglige brød, sier Abdullah drømmer alle, vi drømmer om et godt (16 år) fra Somalia som forsørger seg liv, et liv som er verdt å leve. og sine søsken ved å presse penger fra Aristoteles har en gang sagt: forbipasserende. Foreldrene er døde. ”Håpet er våken drøm.” Er drøm et vå-Drømmen min er å bli leder i samfun- kent håp? Drøm og håp henger sammen. net. Ikke en krigsherre, men en velut- Drømmene har vi alle for oss selv, drømdannet, valgt leder. mene kan ikke knuses, men de kan beAya (10 år) bor i Bagdad i Irak. Daglig graves, og de kan gjemmes bort. La oss hører hun bomber falle utenfor leilighe- gi håpet tilbake, håpet som er en våken ten. Det gjør henne redd. drøm. Sammen for en rettferdig verden! - Jeg drømmer om å kunne leke trygt i ER DU MED? gatene. Jeg drømmer om fred. Carsten Schuerhoff POLITISK KAMPANJE: INGEN KULER PÅ AVVEIE – NORSKE KULER MÅ MERKES! Mennesker som lever i skyggen av krig og terror lever hver dag med frykten for at kuler og ammunisjon kan ramme dem selv eller familien deres. Norge er en av verdens største produsenter og eksportører av slike kuler. I seg selv trenger ikke dette å være noe problem, men siden vi ikke vet hvor kulene ender opp tilslutt, kan det bli et problem – for de menneskene som lever i skyggen av krig og terror. Mange kuler skifter daglig eiere og går fra det lovlige til det ulovlige markedet. For å hindre at norske kuler ender opp i våpen der de ikke burde vært, foreslår Kirkens Nødhjelp at Norge merker kulene vi produserer med informasjon om produsent og kjøper (det landet som kjøper kulene av Norge), for slik å hindre at ammunisjonen kommer på avveie på det ulovlige markedet, dermed kan vi hindre at enda flere må leve med frykten for disse kulene hver dag. TronSing - et godt ungdomsarbeid i menigheten TronSing, gospelkoret som rekrutterer fra ungdomsskole og videregående skole i Tynset. Årets store prosjekt er en gospelkonsert i samarbeid med StorElvdal Gospelkor og med Calvin Bridges på sentral gjesteplass. Denne konserten er 4. april i Tynset kirke. (se side 8) Her opptrer de på adventsfest på misjonshuset sist desember. Voksenledere, ser vi (?), er med på like linje med de unge. Festen holdt TronSing og Normisjon i fellesskap. 4 Vegen nr 1 - 2008 Menighetsråd og Fellesråd – Kakebaking eller ansvarsfullt utvalgsarbeid? Nå har vi gjennomgått valg til nye menighetsråd, og med dette vil også fellesrådet få ei ny sammensetning. Men hva er det egentlig rådene driver med? Mange sitter nok med en opplevelse av at menighetsrådene har sin hovedoppgave i kakebaking til forskjellige anledninger og i å skaffe juletrær til kirkene. Jeg skal overhodet ikke utelukke at noen av de nye medlemmer får seg en (gledelig) overraskelse når de ser oppgavemangfoldet og ikke minst det store ansvaret rådene har å ivareta. Skal en beskrive oppgavene til lesråd: rådene, så kommer en ikke utenom et a) utgifter til bygging, drift og neddykk i lovtekster, her, i all hovedvedlikehold av kirker, sak, Kirkeloven. Den gir en beskrivelse b) utgifter til anlegg og drift av av oppgavene og sier også noe om kirkegårder, kommunens ansvar for å få gjennomc) utgifter til stillinger for kirkeført disse. tjener, klokker og organist/ § 2 i Kirkeloven slår uttrykkelig kantor ved hver kirke, og til fast: ”Soknet er den grunnleggende daglig leder av kirkelig fellesråd, enhet i Den norske kirke og kan ikke d) driftsutgifter for fellesråd og løses fra denne.” Dette kan ikke sies menighetsråd, herunder utgifter høyt nok, vi har ei kirke som bygger til administrasjon og kontorhold, seg nedenfra og opp. Menigheten er e) utgifter til lokaler, utstyr og grunnpilaren i kirka – alt som skal skje, materiell til konfirmasjonsstyres av denne og dens valgte organ, opplæring, menighetsrådet. Oppgavene til menigf) utgifter til kontorhold for prester. hetsrådet er ramset opp i § 9 i Kirkeloven. Det skal jeg komme tilbake til. Ved siden av fire menighetsråd i Fellesrådets budsjettforslag skal også Tynset finnes det også fellesrådet. Sam- omfatte utgifter til kirkelig undervismensetningen er definert i § 12 i Kirke- ning, diakoni, kirkemusikk og andre kirloven, og det viktigste er at alle kelige tiltak i soknene. menighetsrådene, kommunen og pre- Utgiftsdekningen skal gi grunnlag for stene er representert i rådet. De spesi- at det i soknene kan holdes de gudstjeelle oppgavene er beskrevet i § 15 i nester biskopen forordner, at nødvenKirkeloven. Også det skal jeg komme dige kirkelige tjenester kan ytes, at artilbake til. Husk: Kommunen er repre- beidsforholdene for de kirkelig tilsatte sentert i fellesrådet for å sikre god kom- er tilfredsstillende og at menighetsråd munikasjon mellom rådet og kommu- og fellesråd har tilstrekkelig adminisnen og for å sikre at kommunestyret får trativ hjelp.“ Dette er viktig å ha i mente, for denne et godt bilde av kirkas virke. Det siste har sin grunn i at Kirke- lista samsvarer i stor grad med Kirkeloven i § 15 beskriver nøye kommu- lovens forventning til menighetsrådene nens økonomiske forpliktelser overfor og fellesrådene. Satt på spissen: Det er fellesrådet – dette er så avgjørende at til en stor grad avhengig av kommunens bevilgninger om rådene driver med jeg tar med ordlyden: ”Kommunen utreder følgende utskrif- kakebaking eller utvalgsarbeid. Uten ter etter budsjettforslag fra kirkelig fel- midler intet arbeid. I en skjematisk oversikt kan oppgavefordeling mellom menighetsrådene og fellesrådet se slik ut: Menighetsrådet · · · · · · Vekke og nære Tenke strategi Organisere aktiviteter Innarbeide undervisning, diakoni og kirkemusikk Vedta ofringer Leie ut kirken Fellesrådet · · · · · Sørge for rammebetingelser for menighetene Styre planprosesser Ivareta arbeidsgiveransvaret Forvalte kirkebygg og kirkegårder Samordne soknenes kontakt med kommunen Menighetene – Soknene Menighetsrådene har med dette en hel del ansvarsfulle oppgaver og områder de i følge Kirkeloven skal uttale seg om. Også gudstjenesteboken for Den norske kirke, vedtatt ved kongelig resolusjon i Statsråd, overlater myndighet til menighetsrådene. Her er det ikke plass til å gå inn i alle detaljene, men det er fire store områder menighetsrådene i nærmeste framtid må beskjeftige seg med: * Trosopplæring for barn og unge * Gudstjenestereform * Diakoni * Kirkemusikk Det er igangsatt mange store reformer i Den norske kirke. Den største – og mange mener den viktigste – er trosopplæringsreformen. Hver menighet må finne ut hvilke tilbud den skal gi til barn og unge mellom 0 og 18 år. Styringsgruppen for trosopplæringsprosjektet i menighetene i Tynset har begynt arbeidet med å komme fram til en helhetlig trosopplæringsplan for alle menigheter i Tynset. De nye menighetsrådene er bare nødt til å dra dette lasset videre. Noe av det samme gjelder gudstjenestereformen. Gudstjenesteboken for Den norske kirke skal fornyes, og de lokale råd får overlatt mye mer ansvar for utforming av gudstjenesten. Det vil si kviknedølene vil ha mye mer innflytelse på utformingen av gudstjenestene i Kvikne kirke enn hittil. Kirkemøtet har vedtatt nye rammeplaner for diakoni og kirkemusikk. Det finnes både diakoni- og kirkemusikkplan i menighetene i Tynset. Diakoniplanen må nok opp til revurdering etter Kirkemøtets vedtak. Kirkemusikkplanen må innarbeides. Også det er de nye råds oppgave. Det sier seg sjøl at dette er fjernt fra kakebaking, sjøl om det til tider kan være den mest påtrengende oppgaven. Er det grunn til fortvilelse? Nei, i alle fall ikke det. Bak det store ansvaret ligger det uante muligheter til å bringe kirka videre, til å utvikle kirka til menneskenes beste. Det første skritt er allerede tatt: klarlegging av de nye oppgavene. Så gjenstår det andre skrittet: Fellesrådet må greie å overbevise kommunestyret om at lovpålagte økonomiske forpliktelser er nettopp det: lovpålagte økonomiske forpliktelser, altså ikke noe en kan velge bort. Skal dette lykkes, må de ledende ansatte på kirkekontoret vise veien. Carsten Schuerhoff For alle som vil lese Kirkeloven i sin helthet se: http://www.lovdata.no/all/hl-19960607031.html Andre nyttige lenker viser til ”Håndbok for menighetsråd” og ”Håndbok for kirkelig fellesråd”, se: http://www.kirken.no/ ?event=doLink&famID=6924 Vegen nr 1 - 2008 5 HERR JUST TYRHOLM WESSEL (1760-1792) Vi har allerede nevnt Herr Ole Bergs etterfølger i Tynset. Det var Herr Just Tyrholm Wessel. Vi fortalte nemlig om denne nye tynsetpresten i forbindelse med at han skulle passe på at Herr Oles drikkfeldighet ikke skulle skade den avsatte prests store og uskyldige familie. Just Eilerssøn Tyrholm Wessel tilhørte Wessel- eller Wetzel-slekta, som ankom som bergmenn fra Freiberg i Sachsen til Røros i 1680-åra. David Wetzel var stiger på Bergstaden. Familienavnet kommer trulig fra Wetzelrode i Sachsen. Familien holdt senere til i Trondheim. Herr Just kunne skryte av at hans kjødelige onkel var sjølveste salig admiral og krigshelt Peter Wessel Tordenskjold. Det sies at Tordenskjold gikk i forbønn hos kong Frederik 4. for broren sin for å skaffe denne et bedre embete. Far Eiler var ellers den femte av de mange sønnene til rådmann Johan Wessel i Trondheim. Eiler residerte som sogneprest til Ørlandet og prost i Fosen. Mora til Herr Just het Marie Meyer. Ho var datter til sogneprest Edvard Meyer i Orkdalen. Marie Wessel fikk Just på Ørlandet i 1719. Sønnen fulgte som seg hør og bør i sin lærde faders fotspor. Han studerte derfor teologi i kongens København. 20. september 1740 ble Just kun 21 år gammel kalt til personlig kapellan hos Herr Tarald Ross i Orkdalen. Der forble han sytten år. Og forelska seg så i frøken Gisken Sofie Lund (1726-1799). Ho skulle bli hans trufaste og forstandige prestefrue på Tynset. Ikke minst holde husbonden i tømme. Ho var nemlig oppdratt militært som datter av kaptein Mads Lund på Neervik. . Ekteparet flytta til Tynset i 1760 etter at Just hadde tatt to studieturer til universitetet i København for å finpusse teologien eller avlegge flere eksamener. De fikk kanskje ikke en varm velkomst, men i alle fall en våt en. For nettopp anno domini 1760 var det litt tå en storflom. Vi får håpe at gamle Neby bru holdt for de vårlige vannmasser, slik at nypresten kom seg tørrskodd over når han skulle til Tylldalen for å refse for alskens synder og misgjerninger. Herr Just skikka seg bra og ble i 1764 prost i Østerdalen. Strie tynsetinger. Det var ei gammel fjellbygd med staute og strie bønder Herr Just og familien flytta til. Det måtte komme til konflikter. Nitti prosent av de byrge bøndene var 6 Vegen nr 1 - 2008 nemlig blitt sjøleiende odelsbønder et- Slik tenker Einar Skancke seg godseier og løytnant Anders Lossius på Fåset sammen med en god granne. ter at salig Anders Lossius’ enke på Lossgarden på Fåset, Madam Anna Catarine Carstens Lossius hadde latt 55 leilendinger kjøpe gardene for en svært så billig penge. Det kalles ei kristelig gjerning. Derfor var de fleste bondemenn blitt småkonger. Men fra før var det slett ikke alltid bygdefolk vek unna eller tok av seg lua for presten. Som regel forsvant visst nok nevene langt nedi bukselommene, mens lua ble trekt langt nedover øra. Det var videre et prestegjeld i sterk vekst Herr Just tok over. For det første fullstendige manntall som ble holdt i landet i 1769 viste at Vetlelvdalen anneks med nedre Folldal talte 1210 personer, Tylldalen 475 og Tynset 1228 innbyggere, med smått og stort. Konflikter fans det for øvrig nok av fra før i fjellheimen. For da som nå klarte ikke folk helt å skille sak og person. Mye usemje skyldes også den intense gruvedrifta. Men nypresten slapp kanskje ikke å være meglingsmann mellom stiger Olaf Røst og brannvålsingene om Strålsjøåsen nettopp da han ankom. Striden gjaldt om sætereiendommene skulle brukes for arbeidsfolk ved Rødalsgruva eller som sætrer for Brannvålsgrenda. Røst med bergverka i ryggen var veldig vond å få has på, og hadde tøyd saka bevisst i mange år. Til slutt vart Brannvålsingene så ”fortærandes” arge over alle prokuratorknepa at de gjorde sitt fornødne i mjølkedunkene hans - og strøk for godt fra Strålsjøen. Dessuten tynga skattene ”fattige” fjellbygder. Det var jo i prestens lodd å forkynne disse hersens utgiftene, som i stedet for å brukes lokalt, gikk til unyttige saker som kriging og ekstravaganser i kongens hoff. Nei, det var sannelig ikke lett å tale vakkert og vent om kongens lover fra prekestolen. Særlig var ekstraskatten til soldatene i Holstein et irritasjonsmoment av rang. På Røros var det tilmed på tale å inndrive den forhatte ”Holsteinskatten” med rene militære midler. Også folldølene var motvillige. Alle folldøler erklærte seg nemlig for ”fattig folk å være” og nekta plent å betale frivillig. Det var et lurt mottrekk. Embret T. Østby i Tynset betalte for øvrig skatten med falsk pengeseddel i 1764. Det var muligens lite lurt. Vi får håpe at han vred seg behendig unna i tingstua? Og at Wessel tilgav synderen? ADØ Vaffeltreff Et åpent og sosialt møtested for alle. Det serveres kaffe og nystekte vafler. Kaffe og vafler er gratis, men det er anledning til å gi noen "kaffepenger”. Eventuelt overskudd går til Sjømannsmisjonen. Vaffeltreff i Tynset Det blir vaffeltreff på menighetshuset hver torsdag fram til juli. Tidspunkt for samlingen er fra 11.30- 13.30 Vaffeltreff i Tylldalen v 2008 I Kjerkestua fra kl. 12.00 – 14.00 Mandag 7. januar Mandag 4. februar Mandag 3. mars Mandag 7. april Mandag 5. mai Mandag 2. juni Vaffeltreff er et uformelt møtested der ALLE er hjertelig velkomne! 12 rette i Bibel-spørsmål? 1) Kvifor blei Abram rekna rettferdig 2) Kvar var Hagar, mor til Ismael, i frå? 3) Korleis døydde Rakel, ei av konene til Jakob? 4) Kven blei Esau, eldste bror til Jakob ,ættefar til? 5) Moses sette opp eit møtetelt utanfor leiren. Kven var det som heldt til i teltet? 6) Kven var det i Egypt som kjøpte Josef? 7) Kven er det som veit kven Faderen er? 8) Kva var det Jesus kalla surdeigen til farisearane? 9) Kva var Peters konklusjon etter at han møtte Kornelius og forstod korleis Gud hadde ført dei saman? 10) Kven var mellom dei fyrste som tok til å forkynna evangeliet for andre enn jødar, og kvar starta dei? 11) Kven vidareførde arbeidet i Antiokia? 12) Korleis døydde apostelen Jakob, bror til Johannes? Svar finnes annet sted i bladet. Tynset Normisjon Vårsemesteret 2008 Møtedatoer: Tirsdag 26. februar Tirsdag 11. mars Tirsdag 1. april. Tirsdag 22. april Søndag 4. mai kl 17.00 Lørdag 17. mai Fest på Evangeliehuset Tirsdag 3. juni Møtene holdes i Tynset misjonshus kl 19.30 der ikke annet er oppgitt. Følg med på plakat som settes opp på veggen til misjonshuset. Ta med kopp! Vær med og be for møtene og arbeidet vårt Hilsen styret for Tynset Normisjon Montecassino Hva er det for krefter som får mennesker til å ville utrydde sin egen slekt? Slik tenkte vi da vi besøkte klosteret på Montecassino. Klosteret ligger i den sørlige delen av Italia, nordvest for Napoli. Under siste krig ble det utkjempet blodige slag der oppe på høyden. Men før jeg går videre, vil jeg si noen ord om Benedikt som grunnla klosteret. Benedikt ble født i år 480 i Nursia, en liten by i Midt-Italia. Faren var av adelsslekt og kunne gi Benedikt en god utdannelse. Men tidene var urolige, det vestromerske riket hadde gått til grunne, og samfunnet var preget av oppløsning og moralsk forfall. Benedikt så med sorg på strømningene i tiden, derfor forlot han sin trygge tilværelse og bosatte seg i en klippehule for å leve i bønn og askese. Under og jærtegn skjedde der han gikk, han ble holdt for å være en hellig mann. Flere sluttet seg til ham, noe som ble sett på med mistro av prestene. Det endte med at Benedikt måtte flykte sørover mot Napoli hvor han grunnla et kloster på Montecassino hvor det tidligere hadde stått et Apollon-tempel. (år 529) Benedikt var en glimrende administrator, noe som gjorde ham til en foregangsskikkelse for Europas senere kloster- og kristenliv. Munkene forpliktet seg til et liv i lydighet, bønn og arbeid (ora et labora), uro og støy var forbudt, det var ikke lov å gifte seg, ikke lov å eie noe. Klosteret ble etter hvert et kraftsentrum også i ytre prakt, smykket med det ypperste av tidens kunst. Tidene skiftet med krig og fred. Tre ganger ble klosteret ødelagt av jordskjelv, enda flere ganger av krig og blodsutgydelser. Men det blodigste av alle slag sto i vår tid, den 15.februar 1944, da de allierte møtte fienden ved havnebyen Anzio. De allierte trodde tyskerne gjemte seg i klosteret, noe som viste seg å være en misforståelse, for tyskerne skjulte seg i grotter nedenfor området. Klosteret ble lagt i grus denne februarnatten, det eneste som sto igjen uskadd var gravstedet til Benedikt. Kampene fortsatte utover våren, området ble fullstendig ødelagt av bomber, og mange tusen døde på slagmarken. Korsene står i endeløse rekker langs fjellsidene. Tyskere, polakker, engelskmenn og amerikanere. Unge, sterke menn som aldri skulle møte sin sommer. Da vi mange år senere besøkte Monte Cassino, var klosteret bygget opp igjen. Hvert kunstverk var rekonstruert, hver søyle på sin gamle plass, og i klosterhagen raget statuen av Benedikt demonstrativt mellom rosentrær og snøhvite duer. Bare et fåtall munker bor der nå. Klosteret er blitt museum, et minnested over de mange døde. La oss tro de har funnet fred, de som hviler i jorden. De unge mennene som hadde en mor som ventet hjemme, som drømte om piken de var glad i, som planla en fremtid i bakeriet, ved universitetet... på bondegården. Navnene deres lyser på hvite kors. Johnny, Pieter, Alberto, Heinrich, Frans... sendt ut for å drepe! Gutter som kunne vært venner, som kunne gått på bar sammen, som kunne spilt fotball sammen, som kunne ledd sammen. Men våren kom ikke til dem, sommeren kom ikke til dem, og vi undres: Hva døde de for... hvem kan si hvorfor de døde! Men over klosterporten lyser ordet ”PAX”. Fred! Og i klosterhagen står Benedikt som et vitnesbyrd i stein, urokkelig i troen på lysets seier over mørket. I 1964 ble Benedikt utropt av pave Paul VI til Europas vernehelgen. Bokstavene CSSML uttrykker hans enkle tro. ”Crux Sacra Sit Mihi Lux”. Det hellige kors er lys for meg! GAN. Vegen nr 1 - 2008 7 D IAKONENS SPALTE Denne gangen skal jeg fortelle om et helt nytt diakonalt tilbud. I den lokale diakoniplan som ble vedtatt i 2007, var det 2 nye tiltak som det skulle jobbes videre med. Det ene var etablering av sorggrupper for barn i samarbeid med helsestasjonene i Nord-Østerdal. Det andre tiltaket var «minne-grupper». Etterhvert vil også de som bor andre steder i Tynset, få tilbudet. I november -07 startet vi en «minnegruppe» på Furumoen og en gruppe i omsorgsboligene på Tjønnmosenteret. Det var 4 deltagere i hver gruppe. Magnhild Simensen og jeg var gruppeledere. (Magnhild jobber nå som diakonimedarbeider i 20 % stilling) Møte for besøksvenner Ei minnegruppe er ei samtalegruppe der det gis mulighet til å finne fram egne minner og dele dem med andre. Vi tok med gamle bilder og gjenstander som det knyttet seg mange minner til. Ellers fikk deltagerne i gruppa fortelle om blant annet opplevelser fra barndomshjemmet, om forholdet til besteforeldre, skoletida, lek og arbeid som barn. Når en person først begynte å fortelle, vekte det ofte gjenkjennelse fra de andre. Flere fikk lyst til å dele sine minner. Vi opplevde mye humor og glede i gruppa. Det var tydelig at det gjorde godt å finne fram barndomsminner. Som gruppeledere merket vi oss også at gruppen ble et godt felleskap der det var hyggelig å være. Vi ble kjent med hverandre på en dypere måte, og vi fikk større respekt for hverandre. Noen tror kanskje at minnegrupper bare passer for dem som har god hukommelse, men det er ikke riktig. Minnegrupper passer både for dem som glemmer mye og den som husker mye fra fortida. Nå får alle som bor i Alfarheim og Nytrøa også tilbud om å være med i «minne-gruppe». Dersom noen ikke har fått brev med invitasjon i postkassa, så kan de kontakte meg. Vi skal møtes på menighetshuset på Tynset. Det blir ordnet med skyss. Vi håper å starte minnegruppene i løpet av februar. Dersom du er litt interessert, men kanskje usikker på om dette er noe for deg, så kommer jeg gjerne innom for å fortelle mer om «minnegrupper». Håper mange griper denne muligheten! Kontaktperson: Karen Fure tlf. 97 51 89 16 Mandag 28.april 2008 kl. 12.00 – 14.00 på menighetshuset. Rannveig Ødegård informerer om hjemmetjenesten. Den internasjonale bønnedagen 2008 Den internasjonale bønnedagen for kvinner 2008 er 7.mars. I år er det kvinner fra Guyana som har hatt ansvar for opplegget, dvs. forslag til bibeltekster, sanger og bønner. På Tynset arrangeres bønnedagen som et samarbeid mellom Normisjon, Kirka og pinsemenigheten. Det inviteres til åpent møte på den internasjonale bønnedagen fredag den 07.mars kl. 19.00 på menighetshuset på Tynset. Alle er hjertelig velkomne! Gospelkonsert i Tynset kirke Fredag 4. april 2008 kl 20.00 Sammen med sangeren, dirigenten og predikanten fra Chicago, Calvin Bridges, deltar Stor-Elvdal Gospelkor og et forsterket TronSing. Entre er 150 kr for voksne og 60 kr for ungdom. Hvem er Calvin Bridges? “…..Chosen to do a work for the Master” Slik starter en av de sanger Calvin Bridges har skrevet. Helt siden han ble uteksaminert predikant i 1982 har Calvin reist verden rundt med sine sanger og sitt talent når det gjelder å dirigere kor og som vokalist. Artisten lever og virker først og fremst i Chicago, bla som musikk pastor i Faith Tabernacle Baptist Church. Men turnelivet som inkluderer USA, Afrika og Europa er Calvins viktigste kall. I Norge er han mest kjent for sine opptredener i Oslo Spektrum sammen med Oslo Gospel Kor. Calvin har skrevet en 8 Vegen nr 1 - 2008 rekke sanger med Tore Aas, og disse er bla. å finne på korets CD’er ”Live in Chicago” og ” Power” Calvin har også jobbet mye med norske kor. Han liker å lære nordmenn å synge gospel. Artisten har deltatt flere ganger på større masschoir samlinger i Norge samt et utall konserter sammen med menighets og ungdomskor. Han har også deltatt på Skjærgårdsgospel og større sommerstevner med sitt eget kor; Chicago Praise Ensemble. Calvin Bridges trives svært godt i Norge fordi han kan delta sammen med lokale kor. Dette er en svært viktig del av konserten, og korene vil øve inn stoffet på forhånd. Korene har fått et sett med noter og har hatt mange og lange øvelser før konsertdagen.Pianisten vil før konsertstart øve inn den siste finpussen, og så starter konserten som like gjerne kunne vært holdt i en kirke i Chicago. SALMEN Kristin Fagerli leder av barnegospelkoret MED JESUS SOM FORBILDE Helga Ingebrigtsen har skrevet en sang som jeg synes sier så mye om hvordan jeg gjerne vil leve – men ikke alltid klarer å leve…: Gå omkring i Jesu navn Hjelpe, trøste, stille savn Vise medynk, tørre tårer Lege alt som hjertet sårer Virke sådan i det stille Det var det jeg gjerne ville! Kjærlighet oppfinnsom gjør Gud vil åpne meg en dør Jeg meg med en glad vil glede Med en sorgfull vil jeg grete Virke sådan i det stille Det var det jeg gjerne ville! Lokke smil av tårer frem For en hjemløs skape hjem Dele noens savn og smerte Tenne håp i motløst hjerte Virke sådan i det stille Det var det jeg gjerne ville! Vise vei til Himmelhavn Til Gud Faders åpne favn Til det gledens vell, det rike Som på jord ei har sin like Virke sådan i det stille Det var det jeg gjerne ville! Særlig andre verset i denne sangen, er et vers som har fulgt meg helt siden jeg som lita jente sang denne sangen for første gang – ved morgenandakten hjemme på Svorkmo. Jeg lærte meg verset utenat, og det dukker stadig opp i hodet mitt. Det skrev jeg i dagboka mi da jeg jobba blant barnehjemsbarn og syke i Bolivia. Det ba jeg som ei bønn før jeg, i jobben som sykepleier, møtte foreldrene til en gutt som var hardt skadet etter ei ulykke. Det hjalp meg i sam- talen med ei god venninne som hadde det tungt. Jeg ønsker at dette verset og denne sangen kan få være min daglige bønn. – At det ikke skal komme et ”men” etter ”Det var det jeg gjerne ville!” Jesus ga oss en gang en leveregel: ”Alt du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem!” (Matt.7.12) Tenk om vi alle hadde klart å leve etter et slikt motto, da! Jeg ber; Sett meg så jeg ser deg, Jesus La meg kjenne at du er nær – la meg gå i dine fotspor og bruk meg som ditt vitne Gi meg ny energi og godt humør å møte hverdagen med! Takk for at jeg er heldig og får ha det så bra! Amen Notebildet er hentet fra "Sangboken" Lunde Forlag 1983 Økonomien i Vegen 2007 For første gang på lenge kan vi presentere et årsregnskap for Vegen. 2007 ble et år med underskudd, men regnskapet viser at mange (561 innenbygds og 131 utenbygds) synes bladet er verd sine bladpenger. Det tar vi som en anerkjennelse og fortsetter arbeidet med stor glede. Men – vi øker nå prisene både for annonser og abonnement for å komme ut med balanse i regnskapet. (Sist vi økte disse prisene var for 9 år siden, i 1999.) Nå må utenbygds abonnenter betale 150 kroner, mens det frivillige abonnementet for innenbygds boende lesere settes til 125 kroner. Giro Dere som bor i kommunen, får en generell giro vedlagt i bladet her. Abonnenter andre steder i verden får tilsendt egen personlig giro. Inntekter: Frivillig abonnement innenbygds Abonnement utenbygds Annonser Gaver Kreditrenter 2007 Muligheten for å øke blad- Sum inntekter: pengene med en gave, er fortsatt i behold. Bruken dere gjorde av denne muligheten ga like mye Utgifter: i inntekter som det annonsene Kontorutgifter innbrakte, vel 28.000 kroner. Det Utgifter til foto: Porto var flott! Trykking Km og kostgodtgjøring Nytt bankgironummer Abonnement I denne sammenhengen passer Bankgebyr det å si at vi har nytt gironummer, Sum utgifter: dette fordi vi har lagt oss inn under Fellesrådets regnskapelige paraply. Bankgironummeret er: 6170.05.24042 Det gamle nummeret vil vi beholde en stund. Inntekter 2007: Utgifter 2007: Underskudd 2007 kr kr kr kr kr kr 56.100,00 13.100.00 28.600,00 28.399,00 396,00 126.595,00 kr kr kr kr kr kr kr kr 2.662,80 460.00 36.238,11 88.975,60 330,00 975,00 32,00 129.673,51 kr kr kr 126.595,00 129.673,51 3.078,51 Vegen nr 1 - 2008 9 Menighetsrådet i Tylldalen Når jeg spør det nye menighetsrådet i Tylldalen om hva de setter mest pris på med å være med i menighetsrådet, er det blant annet at de føler seg som en sammensveiset gjeng som trives med å jobbe sammen. Og de liker at det har vært kontinuitet. Og det kan man virkelig si, siden det var bare en som gikk ut, og en ny som kom inn (og han hadde sittet som vara siste perioden). 3 av medlemmene stod over fra forrige periode, og to stilte til gjenvalg og ble valgt inn igjen. Så det er en stabil gjeng… I perioden som ligger bak, har menighetsrådet jobba for å få messehakelen i boks (bokstavelig talt), de var med i prosessen om å velge ny biskop og de har vært med og utarbeida en del planer, blant annet trosopplæringsplan, diakoniplan og kirkemusikalsk plan. Og nå ønsker de å gå videre med disse og sette dem ut i livet. Ønsket er at det skal være en åpen og inkluderende kirke, med godt fellesskap og godt samarbeid med andre lag og organisasjoner. De framhever alle verdien av å sitte i et menighetsråd der dette samarbeidet fungerer så bra, og der alle er med og gjør sin innsats for bygda og bygdesamholdet. Bygdesamfunnet er avhengig av at mange brikker fungerer og at mange bidrar. Og alle begrunner de det at de har sagt ja til å sitte i menighetsrådet, blant annet med dette at de mener det er viktig å yte sitt bidrag for bygda. De synes det er spennende å bli kjent med organisasjonen fra innsida og å få være med å påvirke arbeidet. Av aktiviteter som går under menighetsrådets ansvarsfelt, kan nevnes blant annet barne- og juniorklubben, vaffeltreff, samtalegrupper og konfirmasjon. De er også med å påvirke innholdet i gudstjenestene og har en del ansvar for praktiske ting i tilknytning til disse. Og det blir mange praktiske oppgaver ellers også, for eksempel rydding og oppussing i og utenfor kirkestua. Mye er gjort allerede. Men her vil det bli mer å gjøre framover, så de inviterer alle som vil og kan til å stille med hender og malerkoster når den tid kommer. Gjennom hele samtalen kommer de stadig tilbake til hvor stor pris de setter på at folk er med og stiller opp og bidrar både praktisk og økonomisk. Svært mye av arbeidet bygger på frivillig innsats, og det er veldig viktig og motiverende 10 Vegen nr 1 - 2008 når folk gir, både tid og penger. Den 13.april blir det årsmøte. Alle er velkomne til å komme med innspill i forbindelse med det. Men menighetsrådet presiserer at de ønsker innspill, forslag og meninger ellers også. Det er bare å ta kontakt er oppfordringen. Og alle møtene er åpne for alle, hvis noen ønsker å delta. SHK Bak fra venstre:Knut Røe (vara), Inger Marie Negård (vara), Gerd Olsberg (vara), Eva Eggen, Carsten Schuerhoff, Ole Edvin Hokstad, Alfred Røe Foran fra venstre:Hilde Akre Hansen, Reidun S. Kirkbakk, Tove Fjerdingby Det nye menighetsrådet i Kvikne Fra venstre: Kirsten Elverhøi Støen, Ella Dalsegg, Solveig Schärer Frengstad, Tor Granvold, Kari Hylen Balstad, Jorun Schärer Rønning og Per Ryen P ROSTINYTT Prestekrisen Prestekrisen begynner å bli mer synlig. Stadig flere prestestillinger står ubesatte. Distriktene er mest utsatt, men nå har også prestemangelen blitt en realitet i mer sentrale strøk av vårt land. Nylig kunne vi lese i avisen Vårt Land at krisen vil bli verre. Spådommen om at det vil oppstå en prestemangel i Den Norske Kirke har slått til. Rektoren ved det største teologiske fakultet, Leif Haanes, mener at situasjonen er alvorlig. I år 2020 kan mer enn 200 av landets 1300 menigheter stå uten prest dersom utviklingen fortsetter. I mer enn ti år har man snakket om en forestående prestekrise i Den Norske kirke. Nå begynner vi å ane konsekvensene. At det er vanskelig å besette prestestillinger har vi allerede erfart i vårt eget bispedømme, og Nord-Østerdal prosti er et av prostiene som er hardest rammet. Prestestillingen i Tolga er lyst ut for annen gang, fordi det ikke meldte seg noen søkere ved første gangs utlysning. Menigheten har stått uten prest siden oktober i 2007 da Siv Rindal startet i ny prestestilling i Trøndelag. Det har heller ikke vært mulig å få vikar til den vakante stillingen. Dette medfører et press på de øvrige prestene i prostiet som må dekke opp for de mest nødvendige handlinger i prestegjeldet. Nå er vi svært spent på hva som vil skje når soknepreststillingen i Rendalen snart blir lyst ledig. Asbjørn Haugen går av med pensjon til høsten. Som prost og ansvarlig for prestetjenesten i Nord-Østerdal, må jeg si at jeg er uro- lig. Vil vi merke prestemangelen med enda større styrke i vårt distrikt? Hva er så årsaken til den etter hvert akutte situasjonen? Det er ikke et enkelt svar på det. Men det er vesentlig at de store prestekullene nå nærmer seg pensjon. For tiden blir det ikke utdannet nok prester til å dekke opp for behovene som vil melde seg. Dernest er en viktig årsak at flere teologer velger seg annet arbeid som følge av en krevende og ustrukturert arbeidssituasjon. For noen er også begynnerlønnen som prest dårlig etter mange års studier. Boplikten er dessuten plagsom for en del, fordi enkelte av presteboligene er svært dårlig vedlikeholdt samtidig med at det er dårlig økonomi at prestene ikke kan investere i egen bolig. I tillegg kan vi også risikere at flere konservative prester velger et annet arbeid fordi Nytt menighetsråd i Brydalen. Et smilende og opplagt menighetsråd, benket til bords hos Elisabeth. Vi ønsker dem lykke til. Rune K.Larsen kirken for dem har blitt for radikal i etiske spørsmål. Historisk sett er ikke dette første gang vi opplever prestekrise. Så langt tilbake som i 1850-årene snakket man om prestekrise. Det samme skjedde rundt forrige århundreskifte, og senest på 1950 tallet. Men så kom den såkalte Jesus vekkelsen på 60-70 tallet, og antallet studenter økte igjen. Hvordan skal vi nå igjen snu den negative trenden? Mye vil bero på kirkens barne- og ungdomsarbeid. Det er ikke tvil om at ungdomsarbeidet er den viktigste rekrutteringsarena. Nå har kirkens engasjement på dette området vært noe redusert de siste 15-20 årene, bl.a som følge av at mange andre gode aktiviteter har fanget ungdommens interesse. På 60-70-80 tallet var Ten-sing bevegelsen svært omfattende, ved siden av at kirkens ungdomsklubber var viktige møteplasser for ungdommen. Nå må kirken på alvor tenke gjennom strategier som kan snu den negative trenden når det gjelder rekrutteringen til presteyrket. Vi har vært passive alt for lenge, med det resultat at vi ikke har tatt den kommende prestemangel på alvor. Generelt kan vi for øvrig håpe at signalene om prestemangelen kan inspirere og kalle flere av teologene inn i prestetjenesten. Samtidig med at teologistudiet må bli et mer aktuelt studium for flere ungdommer. Ø.H. Svar på Bibelspørsmål. 1) 2) 3) 4) 5) 6) 7) 8) 9) 10) 11) 12) Fra venstre, Elisabeth Jæger Rusten, sekretær, Bjørn Tangen, kasserer, Carsten, som overvåker det hele, Ingleif Løvhaug, styremedlem, Inger Elise Næss, leder. Abram trudde Herren. Hagar var frå Egypt. Rakel døydde i barselseng. Esau blei ættefar til edomittane . Ungguten Josva Nunsson, tenaren til Moses. Potifar, som var hoffmann hos farao og hovding over livvakta hans, kjøpte Josef av midjanittane. Sonen veit kven Faderen er, og dei som Sonen vil openberra det for. ( Luk. 10.22.) hyklarskapen til farisearane . «Nå skjønar eg i sanning at Gud ikkje gjer skil på folk.» Nokre menn frå Kypros og Kyrene. Dei starta i Antiokia Barnabas og Paulus. ( Ap.11. 19 26.) Kong Herodes tok til å forfylja dei kristne, og apostelen Jakob blei drepen med sverd. Vegen nr 1 - 2008 11 S.H.K. Jesus helbreder en blind mann Tre på rad (Bondesjakk) Markus 8, 22-25 Deretter kom Jesus til Betsaida. Og de førte til ham en blind mann, og de tryglet ham om å røre ved ham. Så tok han den blinde i hånden og ledet ham ut av byen. Og da han hadde spyttet inn på øynene hans og lagt hendene sine på ham, spurte han om han så noe. Og han så opp og sa: ”Jeg ser mennesker gå omkring, de ligner trær.” Så la han hendene sine på øynene hans igjen og fikk ham til å se opp. Og han ble helbredet og kunne se alt klart. Smil Teodor var ikke blant de som hadde fått utdelt mest håndbagasje fra Vårherre, og på skolen klarte Teodor å komme med mange pussige svar. Som da engelsklæreren ville vite hva det engelske ordet for bonde er. - Det er ”farmer”, svarte Teodor, og både læreren og elevene ble svært forundret. - Og lærer, fortsatte Teodor da han skjønte at han hadde imponert, - bonden er farmer og kona er farmor! I en norsktime snakket læreren om hvordan ord forandrer betydning og blir negative når en ”u” settes foran. Han ga elevene eksempler som: hell blir til uhell, lykke til ulykke, sunt blir til usunt og fred blir ufred. Så ville han vite om elevene hadde noen spørsmål om dette. - Lærer, sa Anders, - hva da med u…ndervisning? 12 Vegen nr 1 - 2008 2 spillere Du trenger penn, papir, evt noen knapper Tegn opp et kvadrat med 3x3 ruter.Annenhver gang legger dere en brikke eller setter et x eller en o i en rute. Du må forsøke å få dine tre på rad, men hele tiden passe på at den andre ikke får sine tre brikker/tegn på rad. Enten rett ned, rett bort eller på skrå. Sjokoladeegg Du trenger: Egg, nål, sjokolade, vannbad, 1 ts fløte pr 50 g sjokolade, en liten trakt Lag et hull i bunnen av egget, ca ½ cm stort. Prikk ut hullet forsiktig med en nål. Bruk en lang nål til å stikke hull på plomma slik at det går an å helle ut egget uten å ødelegge skallet. Skyll egge-skallene forsiktig i kaldt vann og sett dem med hullet opp i eggekartongen. Fyll eventuelt litt snop i egget først, før du heller i sjokoladeblandingen i (sjokolade og fløte smeltet i vannbad). Sett dem i kjøleskapet for å stivne. Server dem med skallet på, eller skrell dem og rull dem i kanel, melis, nøtter, tutti frutti eller kokos (eller noe annet godt…). Kontinuerlige tilbud til barn i menighetene (Datoene: Se på plakattavla på side 17.) Vel møtt! Karnevalsgudstjeneste i Tylldalen Lurer du på noe, så bare ta kontakt med kirkekontoret , tlf.: 62 48 55 60 Se også på våre nettsider: www.tynsetkirke.no Silke Pahlke De fleste barn liker å kle seg ut, så en karnevalsgudstjeneste må jo være helt topp. Øystein Halling fortalte om karnevalstradisjonene i sin preken i Tylldalen kirke den 3. februar. Og han delte noen av sine opplevelser med karnevalsfeiringen fra sine år i New Orleans. (Og det var nok mer liv over karnevalet der Kirkebok til 4-åringene i Tylldalen enn i Tylldalen…). Karneval markerer inngangen til fastetida, og både små og store fikk være med på ei Det var en spent gjeng med 4-åringer som møtte på familie- reise ”fra drøm til virkelighet”, som var tema for årets gudstjenesten første søndagen i advent. Da fikk de nemlig fasteaksjon. utdelt kirkeboka. Får tro den blir flittig brukt rundt om i hjemSHK mene til de små. Bakerst fra venstre: Petter Godtland Røe, Morten Røe, Ole Aleksander Hokstad og Nora Nystuen. Fremst fra venstre: Jon Erik Heggeriset, Adrian Røe og Erik Her ser du Kristine Moen, Åsmund Moen, Rut Karlstad Storrøsten og Rakel Karlstad. Vegen nr 1 - 2008 13 B OK ANBEFALES Jakten på den virkelige Jesus Da jeg var ungdom, sa presten hjemme til meg: ”Kirkens, prestenes, største feilgrep er at de tror at folk ikke tåler å høre om teologisk kunnskap. Vi tør ikke fortelle det vi har lært, fordi vi liker å tro at noen blir støtt.” Jeg tror framleis at hun har rett i det. Men nå kom det ei bok som kan bøte på skaden. PER-BJARNE RAVNÅ har skrevet boka Jakten på den virkelige Jesus, og han inviterer oss til å være med på etterforskninga av Jesu død. Jesus døde, men hva var han anklaget for? Hva førte til henrettelsen? Siden alt dette ligger langt tilbake i tid, så går det ikke an å bruke kriminaltekniske metoder, men historiske metoder går fint an å bruke. Til å begynne med belyser RAVNÅ noen enkle bakgrunnsspørsmål, blant andre: Er det sant at Jesus ble født i Betlehem? Hvordan var det å vokse opp i Nasaret? Alt ved det første spørsmålet introduserer R AVNÅ et viktig skille, nemlig forskjellen mellom religiøs sannhet og historisk usannhet. Jesus ble ikke født i Betlehem, men religiøst sett er det sjølsagt sant. Profetene hadde forutsagt det slik: Messias skulle fødes i Betlehem. Da måtte det bli slik. Likeledes forholder det seg med mange andre detaljer. Evangelistene kan forsvare historiske usannheter, siden de er med på å understreke de religiøse sannheter. Om både Jesus og Aleksander den store fortelles det samme: deres mødre var jomfruer. Religiøst sett sant, historisk sett likegyldig. Fokuset ligger på barna, Aleksander og Jesus. Det spesielle ved dem understrekes av det spesielle ved deres mødre. RAVNÅ byr på mye sosialhistorisk viten når han gir et overblikk over forholdene i Galilea til Jesu tid og følger Jesus på veien fra barndomshjemmet til å ha blitt en forkynner som står på egne bein og viser hvordan Jesus måtte forholde seg til makthaverne og til religiøse forventninger. Han kommer også inn på kildespørsmålet og viser hvordan evangelistene har brukt hverandres evangelier som kilde for egne framstillinger, hvordan de har samlet stoff andre steder, hele tida drevet av ønsket om å forkynne Jesus. Heller ikke de vanskelige spørsmål rundt miraklene lar R AVNÅ ligge. Han avviser dem ikke i og for seg, men minner om skillet mellom religiøs sannhet og historisk usannhet enda en gang. Hva vil tekstene som religiøs sanne tekster si? Kan hende at dette er et av de mest avgjørende spørsmål. Høydepunktet i boka er – som i Jesu liv – kapitlene om påsken i Jerusalem, henrettelsen og oppstandelsen. Hvorfor ville Pilatus drepe Jesus? Flott skrevet blir en revet med i jakten på indisier og bevis, antakelser og fornemmelser. Pilatus ryddet den som ble proklamert som Israels konge ut av veien og sørget slik for ro og orden, trodde han, for rett etter henrettelsen kom oppstandelsen. Og den er i alle fall en religiøs sannhet. To teologer, tre meninger. Jeg er uenig med RAVNÅ i flere av detaljene, hadde vektlagt flere ting annerledes. Illustrasjonene stiller jeg meg helt uforstående til; jeg synes de er stygge og lite sakssvarende. Men likevel. Dette er ei flott bok, ei bok jeg absolutt kan anbefale til lesning. Her presenteres mye teologisk kunnskap i overkommelig mengde. Og jeg tror at andre enn målgruppa, ungdommer, vil ha glede av å gå på jakt etter den virkelige Jesus. Carsten Schuerhoff 14 Vegen nr 1 - 2008 Ravnå, Per-Bjarne, Jakten på den virkelige Jesus, Bergen 2007, ISBN 978-82-91948-51-5, 122 sider, ca. kr. 248,-. STUDIETUR I LUTHERS FOTSPOR 20.-27. april 2008 I løpet av åtte dager skal vi gjennom de viktigste stasjonene i Martin Luthers liv og virke! Dag 1 – Nord-Østerdal-Oslo-Kiel (Color line) Dag 2 – Kiel -Celle-Eisenach m/Wartburg Et kortere opphold i Celle skal gi mersmak på middelalderen, byen er grunnlagt 1292. Dag 3 – Eisenach-Gotha-Erfurt I Eisenach var Luther elev og korgutt, og på Wartburg oversatte han Det nye testamente! Dag 4 – Erfurt-Wittenberg Erfurt er studiestedet til Luther, og her ble han munk. Erfurt er ellers en kulturhistorisk viktig by med domkirke og mye mer. Dag 5 – Wittenberg 95 teser, slottskirke med Luthers grav, og også kunstneren Lucas Cranach virket her. I Wittenberg finnes det største reformasjonshistoriske museum i verden. Dag 6 – Wittenberg-Eisleben-Braunschweig Eisleben – her ble Luther født og døpt, her døde han. I Braunschweig, en sjarmerende by, tilbringes kvelden. Dag 7 – Braunschweig-Lübeck-Kiel-Gøteborg (Stena Line) Med et kortere opphold i marsipanens by! Dag 8 – Gøteborg-Nord-Østerdal Reiseinformasjon og innhold 7 overnattinger (2 på ferjer) 7 frokoster 3 lunsj 7 middager Buss med reiseleder (Carsten Schuerhoff) fra Grandes turbusser. Pris per person kr. 7.590,Tillegg singel rom kr. 1.000,Tillegg singel lugar kr. 900,Mer informasjon og påmelding: Tynset kirkekontor Carsten Schuerhoff 2500 Tynset tlf.: 62 48 55 60 e-post: [email protected] MENIGHETSPEDAGOGENS Fra Kvikne menighet Barnebibel Ingeborg Svergja har gitt en stor, illustrert barnebibel til Lørdagsklubben. Menighetsrådet takker for gaven. Lappeteppe En vegg i Kjerkstuggu har lenge skreket etter noe å pynte seg med. Lilli Ann Granvold hørte det og komponerte og sydde et lappeteppe. Nå er teppet på plass og menighetsrådet takker varmt. (Se bildet på baksiden av bladet.) SPALTE Vi ønsker ALLE barn velkomne! En grunnleggende tanke for den kristne tro er alle menneskers likeverd. At mennesket er skapt i Guds bilde er noe av det første vi leser i Bibelen. FNs konvensjon om barnets rettigheter tar dette opp: ”ALLE barn har rett til tanke- og religionsfrihet.” (§ 14) og ”Rettighetene i Barnekonvensjonen gjelder ALLE barn, uten unntak.” (§ 2). En selvfølge kunne en tro, men i praksis ser det dessverre ofte annerledes ut. Det vet alle som har spesielle behov eller som har barn med spesielle behov. Det ønsker vi å gjøre noe med. At vi alltid ønsker ALLE barn velkommen skal være en grunnleggende holding i alt vi gjør. Hver gang vi inviterer barn i våre menigheter, skriver vi ”I tilfelle barnet har spesielle behov, så prøver vi å tilrettelegge, bare ta kontakt!”. Og det mener vi! Spesielle behov kan LEDERENS være så mye og mangt: en matallergi, ulike adferdsvansker, angst, en fysisk eller psykisk utviklingshemning … Viktig er at vi får informasjon, så vi kan ta hensyn til eventuelle behov og/eller sammen med de foresatte diskutere den nødvendige tilretteleggingen. Vi er forpliktet til å ivareta barnas rettigheter, gi dem mulighet til deltakelse, til religionsutøvelse, til å være en del av menigheten. Vi ønsker ALLE barn velkomne! Silke Pahlke SPALTE Kvikne kirke jula 2007 Ring direkte til ansatte ved kirkekontoret 20. desember om dagen var det skolegudstjeneste i kirka. Også i år bidro skolebarna med sang og opplesning, et kjært innslag i førejulstria. Om kvelden samme dag: ”Vi spiller og synger inn jula”. Som vanlig stilte hornmusikken og songlaget, og de vartet opp med kjente og kjære toner og julesalmer. En trivelig kveld. Det var offer til inntekt for utebelysningen på kirka. Takk til alle som gav penger til dette. Stor takk til hornmusikken og sangkoret for at de stilte opp denne kvelden. Julaften var det gudstjeneste i kirka klokka tolv. Mye folk var møtt fram for å oppleve den trivelige stemningen som dette medbringer. Sogneprest Schuerhoff og organist Tronshaug samt Kvikne Skolemusikk var med og gjorde dette til en fin innledning for julehøgtida. Takk til dere alle for dette. Andre juledag var det høgtidsgudstjeneste. P. R. Vi på kirkekontoret er begynt å forberede oss på at Gerd Røe skal gå av som pensjonist til sommeren. Dette innebærer at det etter ferien ikke vil være Gerds blide stemme som svarer i telefonen. Vi må i fellesskap forsøke å gi publikum den service de forventer. Etter at vi flyttet til Egga har vi i hvert nummer av Vegen ført opp direkte telefonnummer til hver enkelt ansatt på kirkekontoret, både kontortelefon og mobilnummer. Dersom den du søker sitter på plass og er ledig, kan du nå vedkommende direkte. Er telefonen opptatt vil andre svare. Parkeringsproblemer ved Tynset kirke Ved store handlinger i Tynset kirke opplever vi at parkeringsforholdene ikke er gode nok. På tross av at det om vinteren brøytes opp tilgjengelige arealer, opplever vi at biler står parkert helt ned til riksveien på Neby. De fleste parkerer så langt ut at annen trafikk kan passere, men ikke alle. Veien inn til barnehagen må også være åpen for allmenn ferdsel. Her skal barn leveres og hentes til ulike tider. Dersom det skulle være nødvendig å tilkalle ambulanse eller andre utrykningskjøretøyer, må disse være sikret fri atkomst opp til kirka, samt til barnhagen eller andre beboere på Egga. Om flere kunne kjøre sammen, vil det bli lettere å finne parkeringsplasser som ikke hindrer trafikken. Vi håper en slik anmodning i Vegen vil åpne veien og sikre atkomsten for alle som har gjøremål på Kirkeegga. Tynset 3. 2.2008 Harald H. Arkiv Vegen nr 1 - 2008 15 Gi hverandre deres hjerter – F RA Våren som tid for planlegging I disse dager er det nok noen som har det ekstra travelt. Å planlegge livets store dag og bryllup er ikke bare bare, og mange har klare forestillinger om hvordan dagen skal se ut og hvordan dagen skal feires. Det er flott! I løpet av planleggingen vil en utvilsomt støte på spørsmålet ”Hvor?”. Skal vi gifte oss i hjembygda, i ”din” eller ”min” kirke? Ofte er det mange følelser knyttet opp til dette. Og noen ganger, om ikke veldig ofte, har det kommet opp spørsmål om en kan gifte seg andre steder enn i kirka også. Dette er en større diskusjon med mange meninger. Veldig mange ønsker å knytte vigselen til kirkerommet, mens andre ser åpning for andre steder enn kirkerommet også. Jeg vil si det så enkelt som følger: Kan vi døpe barn under en setermesse om sommeren, så må det gå an å la folk inngå ekteskap på en seter også. Ut fra vår kirkes bekjennelser står dåpen så mye høyere enn ekteskapet (som med Martin Luther nettopp er en ”verdslig ting”), så da kan ikke det by på problemer. Her vil selvsagt alltid personlige forhold spille inn og som en er nødt til å snakke om. Barndommens seter, fjelldalen hvor kjærligheten begynte å blomstre er en sak, telefonkiosken på torget og fallskjermhoppet over Tronden en annen. I Tynset kommune er det dessuten andre steder en kan tenke på: Tylldalen bygdetun eller Vollan gård er to gode eksempler i så måte. Verdigheten er kan hende det avgjørende spørsmål når det gjelder valg av sted. Tilbudet til samtale rundt dette er gitt! Som forventet utløste Kirkemøtets vedtak i ”homofilisaken” store diskusjoner. Det en kunne samles om, var en realitetsbeskrivelse: det finnnes to syn i kirka. Det medfører dog ikke at prester i Den norske kirke nå har rett til å la noen inngå partnerskap. Hamar biskop har skrevet brev til prostene i Hamar bispedømme, og her presiserer hun at det er den enkelte prests overbevisning som er styrende når det gjelder forespørsel om velsignelse av inngått partnerskap. I klartekst: kommer det et homofilt par til kirkekontoret og spør om en velsignelses- eller forbønnshandling siden de har inngått partnerskap, så er det opp til hver prest å avgjøre om han/hun vil gjøre det. Alt jeg har å si: hjertelig velkommen! Carsten Schuerhoff http://www.kirkens-sos.no/ REDAKSJONEN Kirkens SOS har døgnåpen telefon: Ring 815 33 300 Ansv. red.: Bjørg Skjøtskift Gunnar Gran (red.sekr.) Carsten Schuerhoff Gunvor Andbo Nygaard, Solborg Hesthaug Karlstad, Tylldalen Rune K. Larsen, Brydalen Per Ryen, Kvikne Arne Dag Østigård, Tynset E-post: [email protected] Bankgironr. 6170.05.24042 Sats og montering: Vegen Trykk: Arbeidets Rett 16 Vegen nr 1 - 2008 Innleveringsfrist for stoff til Vegen Nr 2 - 2008: 14.03 Kommer ut i uke 17/18 BAKERSTE BENK Men eders tale skal være ja, ja, nei, nei Matt 5 Han sa så, Jesus. Men det måtte bli taust og kjedelig om vi ikke henga oss til å bruke flere ord. Noe må vi jo eventuelt si ja eller nei til, ellers ble det en underlig mumling blant oss. Vi får ta det til etterretning at praten går livlig, og at ja og nei bare er små deler av vokabularet som er i bruk blant oss. Pludringen oss imellom vil ofte være av det enkle og ikke altfor betydningsfulle slaget. Men enkelte ganger kan kommunikasjonen ta en noe hetere vending. Et innspill kan sette den indre mikseren i gang slik at følelser av ymse slag blir hvirvlet opp. Reaksjonen som da følger, kan skape dønninger som varer lenge. Jeg kan komme til å svare i muntlig og kroppslig språkdrakt som mer enn godt avspeiler skarpe kanter og sterk motvilje. Ved å trekke pusten og koble inn hjernen og hjertet, kan jeg kanskje gi en fullgod reaksjon, men i dempet uttrykk. Da kan det hende at klimaet forblir godt og fruktbart. Hensikten med å ta med seg hodet inn i en konfrontasjon, kan være ideen om at motparten og jeg tross alt skal fortsette i et forhold som er - eller er på tur til å bli - etablert. Det kan være i jobb, i hjemmet, i ekteskapet, i vennekretsen, i butikken eller hvor som helst ellers. Det er synd om første følte ubetenkte innfall får bli bæreraketten som kaster oss videre (Selv om det kan føles godt å virkelig få sagt sin hjertens mening en gang i blant.) Vær ikke for snar med munnen, og la ikke hjertet forhaste seg når du vil tale et ord for Guds ansikt. Forkynneren 5 G.G. PLAKATTAVLA Kirkeskyss Tylldalen i Kvikne 2008 01.03. Fasteaksjon 29.03. Korset 12.04. Kirka vår 24.05. Fest kL 11.00 - 12.30 Sammen Et åpent møtested hver tredje uke på Midtvang 12.01. Et nytt år 16.02. Hobbyaktiviteter 08.03. Fasteaksjon 05.04. Nasjonaldrakter 14.06. Sommerfest KL 11.00 - 13.00 Søndagsskolen Tynset kirke Ta kontakt med Berit Myhre tlf 62 48 61 07 eller 413 25 141 11. mai 15. juni Tylldalen barneklubb 4.mars 1.april 15.april 29.april 13.mai Juniorklubben i Tylldalen 8.mars 5.april Kl. 18.00 - 19.00 i Kjerkestua Kl.11.00 - 13.00 Oppmøte: Se oppslag Tynset Barnegospel 2008: 12.03., 26.03. 09.04. 23.04., hver annen uke. kl. 17.30-18.30 Vi ønsker interesserte barn alltid velkommen! Trosopplæringsprosjektet Tynsetinger utenbygds - Menighetsbladet er en hilsen til menighetene i Tynset. Det kan også være en hilsen til tynsetinger som har flyttet ut, og som vil ha glede av den kontakten sm Vegen kan formidle. I starten på 2008 sender vi Vegen til omlag 230 abonnenter. En del av disse har tinget bladet selv. Andre får det fordi noen synes de skal ha det og har påtatt seg abonnentmentet for dem. Et abonnement på VEGEN koster kr 150,- for året. Kan det være en ide for deg eller noen av dine? Menighetene i Tynset er forsøksmenigheter i trosopplæringsprosjektet! Følg med på vår hjemmeside www.tynsetkirke.no! Jeg tinger menighetsbladet Vegen Bladet sendes til:................................................................ Adresse:................................................................ Postadressse:................................................................ Giro sendes til:................................................................ Adresse:................................................................ Postadressse:................................................................ Sendes:Vegen Kirkekontoret 2500 Tysnet La oss be for... ... TronSing ... Kirkens Nødhjelps fasteaksjon ... Fellesrådet ... konfirmantene og deres familier (--Hva eller Hvem vil du be for - - - ) Vegen nr 1 - 2008 17 W AAGANS B AKERI A/S 18 Vegen nr 1 - 2008 G UDSTJENESTER SLEKTERS GANG Døpte 02.mar 4. s. i faste. Joh 6,24-36 Fåset skole kl 11.00. Schuerhoff. 09.mar Maria budskaps dag. Luk 1,46-55 Kvikne kirke kl 11.00. Rindal N. Årsmøte 16.mar Palmesøndag. Joh 12,12-24 Solvang grendehus kl 19.30 Schuerhoff 20.mar Skjærtorsdag. Joh 13,1-15 Tynset kirke kl 19.30 Schuerhoff og Fure. N. Kveldsmåltid kl 18.00. Tylldalen kirke kl 19.30 Halling. N. 21.mar Langfredag. Joh 18,1-19,30 Savalen kl 11.00 Halling Kvikne kirke kl 11.00 Schuerhoff. Tynset kirke kl 19.30 Requiem 22.mar Påskeaften. Luk 24,1-12 Tynset kirke kl 23.00 Schuerhoff 23.mar Påskedag. Joh 20,1-10 Tynset kirke kl 11.00 Halling. Eggleting. Kvikne kirke kl 11.00 Rindal 24.mar 2. Påskedag. Joh 20,11-18 Tylldalen kirke kl 11.00 Rindal Brydalen kirke kl 11.00 Schuerhoff 30.mar 1. s. e. påske. Joh 21,1-14 Lonåsen grendehus kl 11.00 Schuerhoff 03.apr Torsdag. Brydalen kirke kl 19.30 Konsert. Hans Jacob Tronshaug 06.apr 2. s. e..påske. Sal 23 Tynset kirke kl 19.30 Halling. Jazz-gudstjeneste. 13.apr 3. s. e. påske. Joh 14,1-11 Tylldalen kirke kl 11.00 Schuerhoff. N Samtalegudstjeneste. Årsmøte. 20.apr 4. s. e. påske. Joh 15,10-17 Kvikne kirke kl 11.00 Halling. Samtalegudstjeneste. 27.apr 5. s. e. påske. Matt 6,6-13 Tynset kirke kl 11.00 Halling.N BUV Noahs ark. Årsmøte. 01.mai Kristi himmelfartsdag. Hebr2,5-9 Tynset 02.09 Oline Hansæl 06.10 Johanne Linnea Pahlke (Døpt i Haan, Tyskland) 09.12 ” 23.12 31.12 Helena Ås Nordsveen Haavard Brændvang Skogstad Synne Kvittum Nytrøen Hannah Utgard Kverneggen Tylldalen 02.12 Said Modjtaba 26.12 Eirik Barth-Heyerdal Brydalen 25.12 Johan Løvhaug Kvikne 27.01 Caspar Stai Tynset kirke kl 11.00 Schuerhoff. N. Samtalegudstjeneste 1 04.mai 6. s. e. påske. Joh 17,9-17 Kvikne kirke kl 11.00 Rindal. N. 11.mai Pinsedag. Joh 14,15-21 Tynset kirke kl 11.00 Schuerhoff. N. Samtalegudstjeneste 2 Søndagsskole. Tylldalen kirke kl 11.00 Halling. 12.mai Mandag. Brydalen kirke kl 11.00 Schuerhoff. N. Samtalegudstjeneste. 17.mai Grunnlovsdagen. Joh 12,35-36 Tynset kirke kl 10.00 Halling Tylldalen kirke kl 11.00. Schuerhoff Kvikne kirke kl 12.00 Halling Gudstjeneste for barn, unge og voksne betegnes med BUV Nattverd betegnes med N. Menighetens døde Tynset 27.11 Hans O, Røst 06.12 Grete Næverrøsten 09.12 Odd Erik Sæbø 14.12 Pål Magne Lunås 27.12 Erik Fiskvik 29.12 Magne Oddvar Moen 03.01 Arvid Hornseth 08.01 Liva Lorentzen 08.01 Joveig Tørring 12.01 Ingeborg Stinessen 27.01 Anna Bråthen 31.01 Olav Vang Tylldalen 31.10 Målfrid Negård 04.01 Olav Rønningen 08.01 Lars Eggen Brydalen 17.11 Anders Sandmæl 30.12 Edel Solvår Bjørnstad Kvikne 20.12 Kristine Iversdatter Sannum 02.01 Jostein Helge Bjørshol Vegen nr 1 - 2008 19 Alteret i Brydalen kirke Det nye Lappeteppet i Kjerkstuggu på Kvikne Veggteppet i Tynset menighetshus
© Copyright 2024