Beite 2014

Kraftfôrvalg til beite
Ved valg av kraftfôr til beite bør man ta hensyn til beitekvalitet og mengde kraftfôr per tildeling. Utover i
sesongen justeres fôringa etter tankbillappen og for å unngå dropp i fettprosenten bør man passe på vommiljøet. Kusignal kan brukes som verktøy i forebygging av sykdom og forbedring av produksjonsresultat.
Av Ola Stene
Bruk 90-blandingene i starten av
beitesesongen
Først på sesongen, når graset
er proteinrikt og inneholder lite
fiber, vil FORMEL 90-blandinger
med låg PBV og høgere fiberandel passe godt. Samtlige FORMEL 90-blandinger ligger på -20
gram PBV/FEm. For mange vil
FORMEL Elite 90 være et godt
kraftfôr å starte beitesesongen
med. FORMEL Elite 90 vil passe
de fleste situasjoner og stimulere
til høgt tørrstoff-innhold i mjølka.
Hvis en har høg avdrått og ikke
får gitt kraftfôr mer enn to ganger
om dagen kan FORMEL Energi
Premium 90 være veldig aktuell.
Den inneholder mer vombestandig
stivelse, og vil gi fastere gjødselkonsistens i situasjoner der en må
gi relativt mye kraftfôr per tildeling.
FORMEL Favør 90 passer først og
fremst på moderat ytelse der det
er relativt låge kraftfôrmengder.
FORMEL ProFet er en kraftfôrsort
som mange har hatt god erfaring
med i vinter. Dette vil også være
en meget god beiteblanding. Høgt
innhold av fordøyelig fiber, moderat
innhold av stivelse og tilsatt bufferstoff vil sørge for at det er lettere
å holde fettprosenten høgere på
beite.
Kg mjølk
Svært godt beite
Svært høgt fôropptak
PBV-nivå
over 50 g per kg TS
15 kg
14
Justèr fôringa etter
tankbillappen utover i sesongen
Utover sesongen forandrer kvaliteten på beitegraset seg relativt
mye. Det blir høgere andel fiber og
innholdet av protein avtar. Dette
fordi andelen bladmasse av graset
blir mindre. Det gjør ofte at en må
bytte til kraftfôr med høgere PBV.
Hvis en starter sesongen med ei
90-blanding kan det være lurt å
bytte til ei 80-blanding når ureainnholdet i mjølka kommer under
4 mmol per liter. En må også være
oppmerksom på at energikonsentrasjonen i beitegraset avtar, så det
er viktig å kompensere for dette
ved å øke kraftfôrtildelingen utover
sommeren. Se forslag i tabellen
under.
Beitegras og store
kraftfôrmengder gir lågere
fettprosent
I gjennomsnitt går fettprosenten
ned med 0,2 prosentenheter om
sommeren. Dette er gjennomsnittet for alle bruk i Norge. De som
driver intensiv beitedrift har gjerne
større nedgang. Det er flere årsaker
til at beite ofte gir lågere fettinnhold i mjølka enn om kyrne går
på god innefôring. Lite struktur i
beitegraset gir mindre fibertilførsel
til vomma, som igjen gir lågere
fettproduksjon i juret. Beitegraset
inneholder mye umetta fett som
har vist seg å gi lite mjølkefett. I
tillegg inneholder det mye raskt
nedbrytbare karbohydrater som
øker passasjehastigheten gjennom
vomma og reduserer fibernedbrytingen. Det er for mange ikke praktisk å gi kraftfôr mer enn to ganger
om dagen, noe som gir høgere
vombelastning og surere vom enn
om en har flere tildelinger.
Fôring for godt vommiljø gir
høgere fettprosent
For å prøve å holde fettprosenten
oppe på beite er godt vommiljø
et nøkkelord. Suppler beitegraset
med strukturfôr inne. Helst høy
eller godt grassurfôr. Det vil ofte
også gi et høgere fôropptak totalt.
Unngå og gi mer enn 3 kg kraftfôr
om gangen. Står kyrne inne deler
av døgnet gir det også mulighet
for flere tildelinger. Vurder nøye
mengden kraftfôr som tildeles. På
godt beite vil en ofte ha lite igjen
for å gi mer enn 6-7 kg kraftfôr
da det lett gir sur vom og nedsatt
fettprosent. Velg kraftfôr til beite
som inneholder mye fettdannende
næringsstoff. FORMEL ProFet
er en spesialblanding nettopp til
Godt beite
Høgt fôropptak
PBV-nivå
30-50 g per kg TS
Middels godt beite
Moderat fôropptak
PBV-nivå
5-30 g per kg TS
Ugjødsla beite/utmark
Lågt fôropptak
PBV-nivå
under 5 g per kg TS
1 kg FORMEL Elite 80
1 kg FORMEL Elite 80
3 kg FORMEL Elite 70
20 kg
1 kg FORMEL Elite 90
2 kg FORMEL Elite 80
3 kg FORMEL Elite 80
5 kg FORMEL Elite 70
25 kg
3 kg FORMEL Elite 90
4 kg FORMEL Elite 80
5 kg FORMEL Elite 80
7 kg FORMEL Elite 70
30 kg
5 kg FORMEL Elite 90
6 kg FORMEL Elite 80
7 kg FORMEL Elite 80
8 kg FORMEL Elite 70
35 kg
6 kg FORMEL Elite 90
7 kg FORMEL Elite 80
8 kg FORMEL Elite 80
9 kg FORMEL Elite 70
40 kg
7 kg FORMEL Elite 90
8 kg FORMEL Elite 80
9 kg FORMEL Elite 80
dette formålet. FORMEL Elite er
også kraftfôr som normalt gir høgt
fettinnhold i mjølka.
Kusignaler på beite
Kua gir oss mange signaler på
beite som det er viktig at en legger
merke til for å øke produksjonsresultatet og forebygge sykdom.
Legg merke til rangordningen og
følg spesielt med på kyr som er
lågt på rangstigen. Dette er risikokyrne som det oftest blir problemer med. Se etter om de lågt
rangerte får stå i fred ved drikkekaret. Kanskje det trengs flere drikkepunkt? Vatn er meget viktig for
mjølkesyntesen og fordøyelsen av
fôret. Sørg også for at alle dyr har
tilgang til et område med skygge
for å unngå oppheting.
Vær oppmerksom på kyr som
går med senket hode og krum
rygg. Det er tegn på begynnende
halting. Beinproblemer gir risikokyr
med lågere fôropptak
og nedsatt produksjon. Finn årsaken til
beinproblemene og sett
inn tiltak raskt. Bruk
sykebingen aktivt og la
risikokyr heller stå inne i
perioder.
Følg med på vomfyllinga. Dårlig vomfylling tyder på at fôringa
ikke fungerer. Det vil gi
dropp i ytelse og lågere
fettprosent. Tiltak kan
være å justere kraftfôrmengder eller la kua
stå inne et par dager på
godt strukturfôr. Det kan
også være lurt med systematisk holdvurdering
om sommeren. Det er
trolig den beste måten å
regulere fôrstyrken på i
forhold til kvalitetsutviklingen på beitene.
Foto: Petter Nyeng
Beiting og mjølkerobot
Beiting er positivt for omdømmet til norsk mjølkeproduksjon, og det kan ha en rekke fordeler for dyrevelferden. Samtidig kan det gi enkelte utfordringer i et robotfjøs. Hvilke tiltak gir en optimal løsning i fjøs med
mjølkerobot?
Av Kim Viggo Weiby
Fra 1. januar 2014 ble mosjonskravet i forskrift om hold av storfe
også gjort gjeldende for storfe
i løsdriftsfjøs. Mange starter nå
jobben med å forberede årets
beiteslipp, også i løsdriftsfjøs med
mjølkerobot.
Storfe er flokkdyr
Storfe foretrekker å gå sammen
med flokken sin enten dette er ut
på beite eller inn for å ete eller bli
mjølket. Ute på beite kan man ofte
se at mange av disse instinktene
blir enda sterkere enn inne i fjøset.
Ettersom bruk av mjølkerobot ofte
forutsetter en relativt jamn utnyttelse og bruk av roboten igjennom
døgnet kan man på mange måter si at man kjemper mot dyras
naturlige flokkatferd. En viktig
oppgave blir dermed å få dyra ut
av fjøset så fort som mulig etter
at de er mjølket, samtidig som vi
må gjøre det attraktivt for kyrne å
komme inn i fjøset for å bli mjølket
igjen. På denne måten kan man
opprettholde besøksfrekvensen og
motvirke store dropp i ytelsen ved
beiteslipp.
Vanntilgang på beite gir høgere
beiteaktivitet
Et forsøk utført av Spörndly og
Wredle på Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) i Sverige (2001 og
2003) sammenlignet mjølkeytelse,
vanninntak og atferd når vann ble
tilbudt både inne og ute eller kun
inne i fjøset. Forsøket konkluderer
med at det er anbefalt å tilby vann
på beite i tillegg til inne i fjøset.
Forsøket viser at kua tar opp over
halvparten av totalt vanninntak på
beite og bruker mer tid på beiting
når vann blir tilbudt både inne og
ute. Ettersom såpass stor andel av
vannet faktisk ble tatt opp ute på
beite viser dette at dyra hadde et
reelt behov for vann ute. Man kunne riktignok ikke finne signifikante
forskjeller i mjølkeytelse, mjølkefrekvens eller sammensetning av
mjølka mellom de to gruppene.
Men da avstanden fra beite til fjøs
var kun opp til 300 meter i forsøket
kan man godt tenke seg at man vil
kunne se denne effekten dersom
avstanden øker. Samme forskere
har også undersøkt hvilken effekt
avstanden til beite har på mjølkeytelse og atferd. Ikke overraskende
fant de at med kun 50 meter fra
fjøs til beite økte mjølkeytelsen
med 4 kg EKM sammenlignet med
en avstand på 260 meter. Også
15
mjølkefrekvensen økte med 0,2
mjølkinger per dag når avstanden
var kun 50 meter.
Surfôr og kraftfôr som
lokkemiddel
Tilleggsfôring med surfôr inne i fjøset kan være et greit lokkemiddel
for å få dyra inn i fjøset til mjølking
igjen. Det surfôret som tilbys inne
i fjøset bør ha et normalt fiberinnhold (over 500 gram/kg TS), men
like viktig er det at fôret er smakelig slik at dyra eter mye av det.
Her er det viktig at fôret ikke er for
kraftig gjæret slik at det går utover
smakeligheten. Husk å bruk ensileringsmiddel til sommeren! Dersom
dyra eter bra med surfôr inne vil
dette forebygge problemer med sur
vom og lav fettprosent som av og
til oppstår på beite. Kraftfôret som
tilbys inne i fjøset vil være med å
lokke dyra inn. FORMEL sortimentet legges om til sommerblandinger
før beiteslipp, med blant annet mer
mineraler som er viktig når dyra
står på lave kraftfôrmengder. Blandingene inneholder både melasse
og CRINA som begge er med på å
gi en god smak og lukt på kraftfôret.
Økt liggetid forutsetter gode
liggebåser
Kyr kan bruke så mye som 14
timer per dag til å ligge og hvile.
Foto: Petter Nyeng
Når de hviler tygger de gjerne drøv,
noe som er viktig for både fordøyelse av fôr og vommiljø. Dersom
liggebåsene er for trange eller
underlaget er for hardt vil dette gå
utover liggetiden. Man vil ofte se at
dyra bruker lang tid på å legge seg
ned (2-3 minutter), og disse dyrene
vil ofte sees stående i liggebåsene.
Det er ikke uvanlig å se skader på
hasene eller på rygg/nakke dersom liggebåsene ikke er godt nok
tilpasset dyra. Når liggebåsene i
fjøset ikke er fristende blir heller
kua liggende ute på beite, noe som
raskt vil merkes på besøksfrekvensen på roboten. Fjøset skal gi dyra
ro, hvile, trygghet og ikke minst ly
fra sol og vind.
Beiteporter for styring av
kutrafikken
Et greit tiltak for å opprettholde
mjølkefrekvensen er å sette inn
beiteporter (smartgate). Sammen
med en enveisport inn i fjøset vil
disse sørge for at dyr som skal
mjølkes ikke slipper ut på beite før
de har vært innom roboten. Dette
vil kunne jevne ut trafikken igjennom døgnet spesielt i store fjøs
med maks kapasitet på roboten.
Kontakt gjerne Felleskjøpets I-mek
avdeling på telefon 481 69 100
dersom du har spørsmål om innendørsmekanisering i fjøset.
Foto: Petter Nyeng
16
Dyra trenger ekstra mineraler på beite
Beitegraset alene dekker ikke dyras behov for alle mineraler. Det er særlig selen, kobolt, kopper og
natrium et kan bli underdekning på. Ved beiteslipp er dyra særlig utsatt for magnesiummangel.
Mineraler sikrer trivsel, tilvekst
og ytelse på beite
Mineraler og vitaminer inngår i, og
styrer, livsviktige funksjoner i kroppen som stoffskifte, reproduksjon
og bevegelse. Mangel på disse kan
i verste tilfeller gi alvorlige produksjonssykdommer som melkefeber
og graskrampe, eller gi mindre
og mer diffuse utslag som tapt
tilvekst, redusert ytelse, dårligere
immunforsvar og generelt svekket
helse. Ved å sørge for at mineralog vitaminbehovet er dekket også
på beite, vil man oppnå god trivsel,
maksimal tilvekst og produksjon
hos dyra. Av makromineraler er
kalsium, fosfor og magnesium
viktige for å sikre god beinbygning
og muskelfunksjon. Kobber, kobolt,
sink og selen vil være med på å
sikre ett godt immunforsvar og høy
tilvekst i beitesesongen. Forsøk har
vist inntil 30 % bedre tilvekst på
kviger som fikk mineral- og vita-
mintilskudd på beite sammenlignet
med kviger som ikke fikk tilskudd.
Forebygging
Melkeku har økt risiko for å utvikle
magnesiummangel/ graskrampe
i forbindelse med overgangen til
vårbeite. For lite magnesium øker
også risikoen for melkefeber/
kalsiummangel. Ekstra tilskudd av
magnesium, vil kunne forebygge
disse sykdommene.
Fri tilgang
Fri tilgang er en fin måte å gi dyra
tilskuddsfôr på. Det anbefales å gi
dyra tilskuddsfôr i egnet fôringsbeholder, som f.eks microfeeder
eller basisfeeder. Dersom dyra eter
mer eller mindre enn anbefalt på
pakningen, bør en vurdere plasseringen av tilskuddet. Dyra vil spise
mer dersom tilskuddet står nærmere vannkilden. Saltslikkestein i
kombinasjon med tilskudd gitt etter
appetitt, reduserer opptaket.
Foto: Petter Nyeng
Sortimentet til Beite
Produkt
Beskrivelse
Bruk
Dosering
per dyr og dag*
Pluss Storfe VM- Blokk
Allsidig tilskuddsfôr,
Mineral- og vitaminstein i bøtte
Ved mindre enn 5 kg kraftfôr
Fri tilgang (20-150g)
Pluss Storfe Appetitt
Allsidig tilskuddsfôr,
Pulverform
Ved mindre enn 5 kg kraftfôr
Fri tilgang (20-150g)
Pluss Mg-rik
Allsidig magnesiumrikt
tilskuddsfôr,
Pellets- eller pulver form
Ved ekstra behov for Mg,
forebygging av graskrampe
Pellets: 40-300g
Pulver: 20-150g
Pluss Sinku
Allsidig tilskuddsfôr,
Pelletsform
Fra sinlegging fram til kalving
200g
Pluss Ammeku
Allsidig tilskuddsfôr,
Pulverform
Ammekyr,
ved mindre enn ca. 5kg kraftfôr
Fri tilgang (20-150g)
Pluss Saltslikkestein Grå
Saltslikkestein med
mikromineraler.
Godkjent til økologisk bruk
Til storfe. Inneholder 2000 mg
kopper pr. kg.
Fri tilgang (ca. 20g)
Pluss Saltslikkestein Rød
Saltslikkestein med
mikromineraler.
Godkjent til økologisk bruk
Til storfe og sau.
Inneholder 300 mg kopper pr. kg.
Fri tilgang (ca. 20g)
*Les på sekk/etikett for mer detaljert bruksanvisning og anbefalt dosering.
17