smakav psykologi
smakspsykologi
Skikk og bruk i et multikulturelt Norge:
Bruk måltidet
som brobygger
Psykologiprofessor Fanny Duckert har venner fra
mange verdenshjørner. Det beste hun vet er å
samle dem rundt spisebordet sitt. – Gleden over
et godt måltid går på tvers av kulturforskjeller og
etnisk opprinnelse, sier den rutinerte vertinnen
som også har gitt ut en kokebok om gjester, mat
og vertskap i en multikulturell verden.
Av Tone Solberg Foto: Inger Marie Grini og Jan Unneberg
I
den store kretsen av venner, kolleger og
bekjente er Fanny Duckert kjent for sin gjestfrihet og sine gode måltider. Også på kontoret
i Forskningsparken har psykologiprofessoren
skapt ”hjemmehygge” med gjestesofa og afrikansk kunst på veggene. Selv er hun sommerlig fresh i hvite jeans og korallrød jakke. Hun
byr på kaffe, og trenger knapt å bli oppfordret
til å snakke om noen av de temaene hun virkelig brenner for. Ett av dem er å senke terskelen
for omgang med mennesker fra andre kulturer.
For svært mange nordmenn byr nærmiljøet på
– Gleden over et godt måltid
går på tvers av kulturforskjeller
og etnisk opprinnelse
▲
116
tara smak
Som professor vet Fanny Duckert at
kunnskap generelt kan endre perspektiver og
skape mer forståelse. Som pasjonert hobbykokk vet hun at maten og måltidet kanskje er
den viktigste brobyggeren mellom mennesker
fra ulike kulturer.
– Å dele et måltid er den beste måten å
ønske mennesker velkommen på, fastslår hun,
og fortsetter: I vinter lanserte Antirasistisk Senter kampanjen ”Drikk te med en muslim”. Utvilsomt et bra tiltak, men hvorfor ikke invitere
muslimen hjem til deg selv?
Gjennom hele livet har Fanny Duckert vært
opptatt av de impulsene man kan få både ved
å reise og omgås mennesker fra andre kulturer. I jobben som psykolog og forsker, og etter
hvert professor, har hun lagt vekt på internasjonalt samarbeid. Hun har oppmuntret egne
studenter til å ta studieopphold i utlandet. På
universitetet har hun vært faglig vertskap for
en rekke internasjonale studenter. Da apartheid-regimet i Sør-Afrika endelig ble avskaffet,
deltok hun i prosjekter for å øke den akademiske kompetansen ved svarte universiteter.
Til sammen ble det flere års opphold i SørAfrika. Fortsatt eier familien et hus i det naturtara smak
▲
Navn: Fanny Duckert Alder: 63 år Bor: Oslo
Yrke: Professor i psykologi ved Universitetet
i Oslo Familie: Gift med Arild, stedatteren
Cecilie (37), datteren Helene (22) og adoptivdatteren Nompilo (14)
gode muligheter til å bli kjent med nye landsmenn. Det handler mest om å våge, og om å
ville.
– Norge er blitt et multikulturelt samfunn,
uten at vi nordmenn helt har tatt det inn over
oss, sier Duckert med beklagelse i stemmen.
– Den generelle skepsisen til innvandrere, tror
jeg mest skyldes usikkerhet. Denne formen for
rasisme er ikke åpen og uttrykt, men har form
som en stillferdig utestenging av dem som har
en annen bakgrunn enn oss selv. Usikkerhet
fører til en unødvendig isolasjon av dem som
kommer langveisfra.
117
smakspsykologi
vakre, spennende landet. De bor der i lange
perioder av gangen. Datteren Nompilo ble
adoptert som baby fra Sør-Afrika. Nylig fylte
hun fjorten år.
Fanny Duckert smiler: – Jeg har mye praktisk erfaring både med arbeid og sosiale sammenkomster på tvers av kulturer. Det er denne
kompetansen jeg ønsker å dele i kokeboken
”Velkommen hjem til oss!”. Gjennom boken
håper jeg å redusere angsten for å inkludere
søtt punktum
fremmede. Selv om vi kommer fra ulike kulturer, har mennesker grunnleggende behov og
ønsker til felles. Er det noe du tviler på i forhold
til dine nye gjester, er det ikke farlig å spørre.
Som den aller enkleste måten å starte på,
fremhever Fanny Duckert barnas bursdag. De
gir mulighet til å bli kjent med både barn og
foreldre. Barn er mer eller mindre fargeblinde
for etniske ulikheter, og omgås naturlig både i
barnehage og skole. Den gjensidige skepsisen
Norske matvaner i en multikulturell verden
Norske matvaner kan virke forvirrende på
mennesker fra andre kulturer. Alle skjønner
at det å servere særegenheter som lutet
torsk, rakørret og karamellisert geitost til
utlendinger, kan være risikosport. Derimot
er det få som tenker over at vår favorittmat
om sommeren, nemlig ferske reker med
brød og majones, kan være en utfordring for
gjester fra andre kulturer. For uinnvidde kan
de rosa, små dyrene virke nokså skrekkinngytende der de ligger med sine harde skall
og blanke knappenålsøyne. Utenfor Skandinavia er det ytterst få som aner hvordan
man piller reker. Med reker som hovedrett,
er det mulig at
118
tara smak
noen av de utenlandske gjestene vil gå hjem
både sultne og frustrerte.
At fiskeboller i hvit saus er hverdagsmat, er
ifølge Duckert en lykke for utlendinger som
inviteres til norske hjem. Også fiskepudding
og fiskekaker i den samme hvite sausen
skårer høyt på listen over norsk mat som
utlendinger omtaler med avsky.
”Typisk norsk mat” som fårikål, lapskaus,
kjøttkaker og stek er derimot mat med internasjonale aner, og som finnes som lokale
varianter i en rekke land.
ligger hos foreldrene. I boken har hun en rekke
forslag til mat som også barn fra andre kulturer
kan spise. Et eget kapittel tar for seg grunntrekk ved de store verdensreligionene. Der får
du kunnskap om hvilken mat som er tabu og
hvilke skikker som gjelder.
– Det er lenge siden en barnebursdag var
ensbetydende med pølser og lompe, sier hun.
– Det finnes mye barnevennlig mat som ikke
inneholder svinekjøtt. Alt som kan lages av kylling, er bare én av mulighetene.
For dem som ikke har barn, er jobben en
annen mulighet til å bli kjent med mennesker
fra andre kulturer. I stedet for ”fredagspilsen”
som de fleste muslimer er avskåret fra å delta i,
er det et alternativ å invitere noen kolleger til et
enkelt måltid. En god suppe med brød til er det
eneste som skal til for å skape god stemning
og følelse av fellesskap.
Andre muligheter til å bli kjent med nye
landsmenn, er arrangementer som Mela-festivalen, Bollywood-uken og de ulike befolkningsgruppers nasjonal- og festdager, fortsetter
Duckert. – Det multikulturelle Norge burde
være en kilde til berikelse, ikke forvirring og
fremmedfrykt.
bidra med. Etter et liv på reisefot har hun også
selv tråkket i salaten i forhold til andre kulturers
skikker. – Som gjest i et land er det viktig å tilpasse seg vertslandets normer, mener hun.
Det betyr ikke at kvinner trenger å dekke til
hodet i muslimske land, men bære overdeler
som dekker skuldrene, og skjørt som går nedenfor knærne.
– Å gå i badeshorts på sightseeing virker
provoserende i de fleste land utenom Skandinavia, sier hun. – Det handler om å respektere
andre kulturer. Vi nordmenn forlanger at utlen-
dinger som kommer til oss, skal innrette seg
etter våre normer.
”Nysgjerrighet og respekt” er ifølge Fanny
Duckert den viktigste bagasjen å ta med seg
på reise i fremmede land. Høflige spørsmål gir
en unik mulighet til å få vite mer om det landet
og den kulturen man beveger seg i.
– Vitsen med å reise er å oppleve – og lære,
konstaterer hun. – Den tiden er forbi da man
reiste sørover for å slikke sol og ellers leve på
brunost og norske kjøttkaker.
Les og lær mer
Fanny Duckerts bok ”Velkommen hjem
til oss! Gjester, mat og vertskap i en
multikulturell verden” kan kjøpes gjennom forlaget Seriti. Prisen er kr 368.
Slik får du gjestene
til å føle seg
velkommen
Et av mange råd i ”Velkommen hjem til
oss!” handler om velkomsttalen. Ikke bare
er det hyggelig, men også lurt, å si noen
ord når alle har satt seg ned rundt bordet.
Er det gjester som er hos deg for første
gang, kan en liten tale benyttes til å presentere gjestene for hverandre. Noen
vennlige ord får gjestene til å føle seg velkomne. Litt informasjon om hva slags mat
som blir servert, og hvordan måltidet
gjennomføres i praksis, gjør situasjonen
avslappet og mer oversiktlig for gjestene.
Unngå: Morsomme historier
– Humor er ofte vanskelig å formidle på
tvers av språk og kulturer. Det kan lett
oppstå misforståelser, som igjen fører til
forlegenhet, sier Fanny Duckert.
Les mer på www.fannyduckert.no
”Skikk og bruk på reise” er også et
område hvor psykologiprofessoren har mye å
tara smak
119