REGIONAL INNSATS FOR LOKAL OMSTILLING Kontaktkonferansen 28/8 2014 INNOVASJONS-‐ MILJØER OPPSUMMERING FRA I GÅR v/ Johannes Skaar Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må du kanskje slette bildet og deretter sette det inn på nytt. Fylkeskommunens roller •  BesHller av konsekvensanalyse •  Premissgiver overfor kommunene •  Oppdragsgiver for Innovasjon Norge www.regionaloms2lling.no Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må du kanskje slette bildet og deretter sette det inn på nytt. Konsekvensanalysen er vik2g •  Innholdet må være relevant •  Innholdet må utvikles •  Obligatorisk i omsHllingsprogrammer www.regionaloms2lling.no Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må du kanskje slette bildet og deretter sette det inn på nytt. Prosjekt: utvikling av konsekvensanalyse •  INTRO-‐kurs for fylkeskommuner www.regionaloms2lling.no SHan Ludvigsen Hordaland fylkeskommune Representant for Pandagruppen Bruk av verktøy Hl konsekvensanalysen Verktøy til konsekvensanalysen Stian Skår Ludvigsen, PhD -  Spesialrådgjevar, Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga, Analyse, utgreiing og dokumentasjon -  Fagansvarleg, Pandagruppen Disposisjon •  Oppsummering frå workshopen •  Verktøy: –  Hodet! –  Analyseområde/-nivå og verktøy –  PANDA •  Om PANDA og Pandagruppen •  Kven har tilgang? •  Kostnader •  Modellføresetnader –  Shift & share-analyse –  Framflyt –  Finns ein del andre nyttige løysingar som kan vere komplementære til PANDA-analyse –  Har god tid, tenker å bruke presentasjonen av verktøya som grunnlag for diskusjon om kva (andre) verktøy som passar til kva problem 8 Kva skal vi sjå etter? Oppsummering frå workshopen: Problemstilling Forslag til verktøy 9 Bruk hovudet, augo … og fingrane! 10 11 Er det nokon samanheng her? 200 1800 180 1600 160 1400 140 1200 120 1000 100 800 80 600 60 400 40 200 20 0 1998K4 1999K2 1999K4 2000K2 2000K4 2001K2 2001K4 2002K2 2002K4 2003K2 2003K4 2004K2 2004K4 2005K2 2005K4 2006K2 2006K4 2007K2 2007K4 2008K2 2008K4 2009K2 2009K4 2010K2 2010K4 2011K2 2011K4 2012K2 2012K4 2013K2 2013K4 2000 Ne\oinnﬂy^ng Hl Hordaland Nasjonal ordreHlgangsindeks eksportmarked 0 Kjelder: SSB StaHsHkkbanken 12 0 1998K4 1999K2 1999K4 2000K2 2000K4 2001K2 2001K4 2002K2 2002K4 2003K2 2003K4 2004K2 2004K4 2005K2 2005K4 2006K2 2006K4 2007K2 2007K4 2008K2 2008K4 2009K2 2009K4 2010K2 2010K4 2011K2 2011K4 2012K2 2012K4 2013K2 2013K4 2000 1800 1600 1400 1200 1000 Ne\oinnﬂy^ng Hl Hordaland 800 600 400 200 Kjelder: SSB StaHsHkkbanken 13 0 1998K4 1999K2 1999K4 2000K2 2000K4 2001K2 2001K4 2002K2 2002K4 2003K2 2003K4 2004K2 2004K4 2005K2 2005K4 2006K2 2006K4 2007K2 2007K4 2008K2 2008K4 2009K2 2009K4 2010K2 2010K4 2011K2 2011K4 2012K2 2012K4 2013K2 2013K4 2000 1800 1600 1400 1200 1000 Ne\oinnﬂy^ng Hl Hordaland (gla\et ﬁre kvartal) 800 600 400 200 Kjelder: SSB StaHsHkkbanken (originaldata) Hordaland fylkeskommune (gla^ng) 14 200 1800 180 1600 160 1400 140 1200 120 1000 100 800 80 600 60 400 40 200 20 0 1998K4 1999K2 1999K4 2000K2 2000K4 2001K2 2001K4 2002K2 2002K4 2003K2 2003K4 2004K2 2004K4 2005K2 2005K4 2006K2 2006K4 2007K2 2007K4 2008K2 2008K4 2009K2 2009K4 2010K2 2010K4 2011K2 2011K4 2012K2 2012K4 2013K2 2013K4 2000 Ne\oinnﬂy^ng Hl Hordaland (gla\et ﬁre kvartal) Nasjonal ordreHlgangsindeks eksportmarked 0 Kjelder: SSB StaHsHkkbanken (originaldata) Hordaland fylkeskommune (gla^ng) 15 200 1800 180 1600 160 1400 140 1200 120 1000 100 800 80 600 60 400 40 200 20 0 1998K4 1999K2 1999K4 2000K2 2000K4 2001K2 2001K4 2002K2 2002K4 2003K2 2003K4 2004K2 2004K4 2005K2 2005K4 2006K2 2006K4 2007K2 2007K4 2008K2 2008K4 2009K2 2009K4 2010K2 2010K4 2011K2 2011K4 2012K2 2012K4 2013K2 2013K4 2000 Ne\oinnﬂy^ng Hl Hordaland (gla\et ﬁre kvartal) Nasjonal ordreHlgangsindeks eksportmarked (gla\et ﬁre kvartal) 0 Kjelder: SSB StaHsHkkbanken (originaldata) Hordaland fylkeskommune (gla^ng) 16 200 1800 180 1600 160 1400 140 1200 120 1000 100 800 80 600 60 400 40 200 20 0 1998K4 1999K2 1999K4 2000K2 2000K4 2001K2 2001K4 2002K2 2002K4 2003K2 2003K4 2004K2 2004K4 2005K2 2005K4 2006K2 2006K4 2007K2 2007K4 2008K2 2008K4 2009K2 2009K4 2010K2 2010K4 2011K2 2011K4 2012K2 2012K4 2013K2 2013K4 2000 Ne\oinnﬂy^ng Hl Hordaland (gla\et ﬁre kvartal) Nasjonal ordreHlgangsindeks eksportmarked (gla\et ﬁre kvartal), k-‐1 0 Kjelder: SSB StaHsHkkbanken (originaldata) Hordaland fylkeskommune (gla^ng og skyving) 17 200 1800 180 1600 160 1400 140 1200 120 1000 100 800 80 600 60 400 40 200 20 0 1998K4 1999K2 1999K4 2000K2 2000K4 2001K2 2001K4 2002K2 2002K4 2003K2 2003K4 2004K2 2004K4 2005K2 2005K4 2006K2 2006K4 2007K2 2007K4 2008K2 2008K4 2009K2 2009K4 2010K2 2010K4 2011K2 2011K4 2012K2 2012K4 2013K2 2013K4 2000 Ne\oinnﬂy^ng Hl Hordaland (gla\et ﬁre kvartal) Nasjonal ordreHlgangsindeks eksportmarked (gla\et ﬁre kvartal), k-‐2 0 Kjelder: SSB StaHsHkkbanken (originaldata) Hordaland fylkeskommune (gla^ng og skyving) 18 200 1800 180 1600 160 1400 140 1200 120 1000 100 800 80 600 60 400 40 200 20 0 1998K4 1999K2 1999K4 2000K2 2000K4 2001K2 2001K4 2002K2 2002K4 2003K2 2003K4 2004K2 2004K4 2005K2 2005K4 2006K2 2006K4 2007K2 2007K4 2008K2 2008K4 2009K2 2009K4 2010K2 2010K4 2011K2 2011K4 2012K2 2012K4 2013K2 2013K4 2000 Ne\oinnﬂy^ng Hl Hordaland (gla\et ﬁre kvartal) Nasjonal ordreHlgangsindeks eksportmarked (gla\et ﬁre kvartal), k-‐3 0 Kjelder: SSB StaHsHkkbanken (originaldata) Hordaland fylkeskommune (gla^ng og skyving) 19 200 1800 180 1600 160 1400 140 1200 120 1000 100 800 80 600 60 400 40 200 20 0 1998K4 1999K2 1999K4 2000K2 2000K4 2001K2 2001K4 2002K2 2002K4 2003K2 2003K4 2004K2 2004K4 2005K2 2005K4 2006K2 2006K4 2007K2 2007K4 2008K2 2008K4 2009K2 2009K4 2010K2 2010K4 2011K2 2011K4 2012K2 2012K4 2013K2 2013K4 2000 Ne\oinnﬂy^ng Hl Hordaland (gla\et ﬁre kvartal) Nasjonal ordreHlgangsindeks eksportmarked (gla\et ﬁre kvartal), k-‐4 0 Kjelder: SSB StaHsHkkbanken (originaldata) Hordaland fylkeskommune (gla^ng og skyving) 20 200 1800 180 1600 160 1400 140 1200 120 1000 100 800 80 600 60 400 40 200 20 0 1998K4 1999K2 1999K4 2000K2 2000K4 2001K2 2001K4 2002K2 2002K4 2003K2 2003K4 2004K2 2004K4 2005K2 2005K4 2006K2 2006K4 2007K2 2007K4 2008K2 2008K4 2009K2 2009K4 2010K2 2010K4 2011K2 2011K4 2012K2 2012K4 2013K2 2013K4 2000 Ne\oinnﬂy^ng Hl Hordaland (gla\et ﬁre kvartal) Nasjonal ordreHlgangsindeks eksportmarked (gla\et ﬁre kvartal), k-‐5 0 Kjelder: SSB StaHsHkkbanken (originaldata) Hordaland fylkeskommune (gla^ng og skyving) 21 200 1800 180 1600 160 1400 140 1200 120 1000 100 800 80 600 60 400 40 200 20 0 1998K4 1999K2 1999K4 2000K2 2000K4 2001K2 2001K4 2002K2 2002K4 2003K2 2003K4 2004K2 2004K4 2005K2 2005K4 2006K2 2006K4 2007K2 2007K4 2008K2 2008K4 2009K2 2009K4 2010K2 2010K4 2011K2 2011K4 2012K2 2012K4 2013K2 2013K4 2014K2 2014K4 2015K2 2000 Ne\oinnﬂy^ng Hl Hordaland (gla\et ﬁre kvartal) Nasjonal ordreHlgangsindeks eksportmarked (gla\et ﬁre kvartal), k-‐6 0 Kjelder: SSB StaHsHkkbanken (originaldata) Hordaland fylkeskommune (gla^ng og skyving) 22 = Døme på eksterne drivfaktorar •  Hordaland ekstremt utsatt for internasjonale konjunkturar •  Arbeidsmarknaden for hordalandsbedriftar er global, ikkje lokal •  Globalt utsyn òg i omstillingsarbeidet? 23 Kriteria for statleg ekstrainnsats i omstillingsområde •  reduksjonen i den direkte sysselsettingen i hjørnesteinsbedriften/næringen bør være meget betydelig over en 3-års periode og reduksjonen bør som hovedregel utgjøre minst 15 pst. av den totale sysselsettingen i kommunen •  i absolutte tall bør nedleggelsen som et minimum ligge på 150 personer •  i helt særskilte tilfeller bør det imidlertid vurderes om en kan gå noe lavere på små og isolerte steder I en totalvurdering av situasjonen i området skal det imidlertid også legges vekt på reduksjonen i den indirekte sysselsettingen, den generelle arbeidsledigheten og mulighetene for pendling innenfor den aktuelle bo- og arbeidsmarkedsregionen. I tillegg kan det også være aktuelt å ta i betraktning trygdebudsjettets størrelse, andel yrkesaktive i kommunen og kommuneøkonomi for å få et mest mulig komplett bilde av tilstanden i lokalsamfunnet. (kjelde: St.prp. nr. 1 (2006-2007)) 24 Globalt eller lokalt? Nivå Verktøy Global google.com/publicdata (Verdsbanken, Eurostat, …) Nasjonal SSB (statistikkbanken, konjunkturrapportar, KOSTRA) Regional PANDA Konsulentselskaper/forskningsinstitutts egne regionaløkonomiske modellverktøy Regionale statistikkbankar (t.d. statistikk.ivest.no, Telemarksbarometeret) Regionale næringsbarometre, attraktivitetsbarometre, sårbarheitsanalysar… Nedbryting av nasjonale data (PANDA, Excel) Aggregering av kommunale data (PANDA, regionale statistikkbankar, Excel) Kommunal SSB Statistikkbanken PANDA KOMPAS Framflyt Regionale statistikkbankar Nedbryting av regionale data (PANDA, Excel) Aggregering av lokale data (PANDA, KOMPAS, Excel) Lokal KOMPAS BusinessAnalyst GIS-analysar Nedbryting av kommunale data (KOMPAS, Excel) Aggregering av individdata (Excel) Mikro Bedriftsregister (t.d. RavnInfo) Spørjeskjema (SurveyXact/Questback/Easyquest/SurveyMonkey/Google forms) Intervju med einskilde bedriftsleiar Nedbryting av lokale data (Excel) 25 Identifisér område! •  Identifisér påverka lokalområde (grend, krins, kommune) –  Kvar bur dei råka sysselsette (kvar går dei råka sysselsette sitt konsum av varer og tenester)? •  Identifisér ringpåverka lokal verksemd –  Kven leverer varer og tenester til det direkte råka føretaket? •  Identifisér/definér påverka region (BA, økonomisk, kulturell/politisk, fylke) 26 Etter modellkjøringa I •  Test modellen mot kjente/venta effektar! •  Utan kjente mikrodata vil det vere vanskeleg å vite om dei standard føresetnadene passar eller ikkje: –  Gir modellkjøringa venta/logiske resultat? –  Påverkar modellkjøringa næringar som ein «veit» ikkje skal vere råka (i særleg grad)? •  Som default er modellen kjørt på «lånte» data frå nedbryting av nasjonale data og fylkesfordelt nasjonalrekneskap. Det kan vere krysskoplingar mellom næringar nasjonalt eller på fylkesnivå som ikkje gjeld det aktuelle området/tilfellet. •  Kjør evt. modellen på nytt med ulogiske koplingar «skrudd av» 27 Etter modellkjøringa II •  Bryt ned effektane til kjente lokalområde. –  Er dette perifere eller sentrale delar av kommunen/BAregionen? 28 PANDA •  Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked •  Teknisk drifta av SINTEF Teknologi og samfunn •  Eigd av Pandagruppen –  Sjølveigande foreining, med fylkeskommunane og KMD som medlemmer –  Andre regionale offentlege institusjonar, departement og direktorat kan bli medlemmer –  Medlemskap gir tilgang til heile systemet og alle data –  Andre kan leige systemet. Årsleige gir tale- og forslagsrett på årsmøtet •  Statistikkmodul •  Befolkningsprognosemodul (REGBEF) •  Regionaløkonomisk modul (REGNA) 29 Pandagruppen: medlemmar •  Østfold Kjell Rennesund Torodd Hauger •  Akershus Jorunn Lajord Cathrine Bergjordet Ingrid Falkflaug Misund Outi Torvinen Eva Rueslåtten •  •  •  •  •  Hedmark Jorunn Fossen Espen Køhn Siri H. Venstad Lonkemoen Oppland Wibeke Gropen Terje Kind Dag Arne Henriksen Christen Ness Trond Carlson Guri Oldertrøen Buskerud Espen Karstensen Amarjit Singh •  Vest-Agder Espen Moseidjord Frode Amundsen Kenneth Andresen Manuel Birnbrich •  Rogaland Zeljko Jaric Kari Jøsendal John Jastrey Torbjørn Rathe Victoria J Hartland Gramstad •  •  Sogn og Fjordane Jo Tore Kristoffersen Svein Arne Skuggen Hoff Hanne Brekken Oppedal Torbjørn Årethun •  Møre og Romsdal Kristian Hole Fløtre Anne-Merete Halpern Trygve Grydeland Sigrunn Myklebust Vestfold Per Jørgen Olafsen Lars Ove Gidske Aust-Agder Ola Olsbu Gunnar Ogwyn Lindaas Bent Sørensen Hordaland Kristin Iversen Stian Skår Ludvigsen Lasse Kolbjørn Anke Hansen Kathrin Jakobsen Hans-Christian Engum •  Sør-Trøndelag Karen Havdal •  Nord-Trøndelag Robert Ottem Anne Caroline Haugan Arild Egge Jens Kristian Hvalgård Sissel Holien •  Nordland Dag Bastholm Magne Haukås Lena Thorgersen Tim Christian Moseng Torbjørn Trane Jensen Terje Gustavsen Greta Johansen Karin Kristensen Hanne Mari Myrvik •  Troms Øystein Olav Miland Stein Berntzen Ian Jawahir Raimo Valle Steffen Ahlquist Håkon Dahlmo Kristine Østrem Nordal Camilla Bjørn •  Finnmark: Stian Sørensen •  KMD Hans Henrik Bull Tore Vabø Grethe Lunde Mads Munkejord Axel Rød Vidar Jensen 30 Feilregistreringar? •  Send e-post til sekretariatet: [email protected] 31 PANDA må brukast for å kjennast! •  Brukarseminar Rica Nidelven 13.-14. november •  Kurs 12. november •  Tema: verdiskaping og næringsanalysar 32 Registrere seg? 33 Pandagruppen: leigetakarar •  Asplan Viak •  NIBR •  Nordlandsforskning •  Norut •  Østlandsforskning •  (SINTEF Teknologi og samfunn) Leigetakarane kan ikkje ta på seg oppdrag for Oslo og Telemark fylkeskommune utan godkjenning frå styret. 34 Kostnader Oﬀentlige ins2tusjoner Ved avtaleinngåelse blir selvstendige oﬀentlige insHtusjoner normalt oppta\ som medlemmer i Pandagruppen. For fylkeskommuner og andre regionale oﬀentlige insHtusjoner er den totale årsavgifen avhengig av størrelsen på folkemengden i regionen. For øvrige oﬀentlige insHtusjoner (departementer, direktorater) vil årsavgifen være kr 96300,-‐ per insHtusjon. For fylkeskommuner som ikke er medlemmer av Pandagruppen inngås det avtale om leie av Pandasystemet kny\et Hl enkeltstående prosjekter. Leieprisen vil i slike Hlfeller Hlsvare medlemsavgifen. Konsulenter/forskningss2=elser Konsulenter og forskningssHfelser vil kunne leie Panda for kr 82400,-‐ per år (e\ kontorsted) eller kr 96300 (ﬂere kontorsteder). Ved avtaleinngåelse gis leietakere Hlgang Hl årsmøtet i Pandagruppen med tale-‐ og forslagsre\. Konsulenter/forskningssHfelser har ikke anledning Hl å ugøre oppdrag for fylkeskommuner som ikke er medlemmer av Pandagruppen uten at styret i Pandagruppen har godkjent de\e. Undervisningsins2tusjoner UndervisningsinsHtusjoner vil kunne inngå leieavtale med Pandagruppen for bruk av Panda i undervisning. Ved avtaleinngåelse gis undervisningsinsHtusjoner Hlgang Hl årsmøtet i Pandagruppen med tale-‐ og forslagsre\. BeHngelser for undervisningsformål avtales særskilt. Generelle be2ngelser Årsavgifen for medlemmer og årsleie for konsulenter/forskningssHﬂelser gir Hlgang Hl data for alle fylker. Prisene er oppgi\ ekskl. mva. De oppgi\e prisene gjelder for 2014. Det tas forbehold om prisendringer. 35 PANDAs statistikkbase •  Modellane i PANDA er lasta med data •  Mykje av dette finns i ein eigen statistikkmodul •  PANDA derfor godt verktøy òg til å hente ut kommunale og regionale data om næring, sysselsetting, pendling, befolkning 36 REGNA – Regional næringsanalysemodell •  Næringsmodulen i PANDA •  Spesielt godt egna til konsekvensberekningar, t.d. berekning av regionaløkonomiske konsekvensar av nyetableringar eller nedlegging av økonomisk aktivitet. •  Modellen er innretta på å berekne ringverknader på den næringsvise utviklinga i årsverk, sysselsetting og produksjon som følgje av ytre endringar i etterspørsel. •  Modellen gir resultat som gjeld for heile regionen samla. •  Krysslaupsmodell 37 Data- og berekningsgrunnlag •  Utvikling i forskjellige typar etterspørsel, produksjon, produksjonsverdi, inntekt, årsverk og sysselsetting er berekna for næringar i heile regionen. Sysselsettingstala blir berekna for kvar kommune i regionen. •  Modellen bereknar sjølv andre typar etterspørsel, som produktinnsats, vedlikehaldsinvesteringar på bygg og anlegg, og yrkesinntekter og privat konsum. •  Datagrunnlaget er i stor grad basert på fylkesfordelt nasjonalrekneskap •  Berekningane er styrt av utviklinga i ytre etterspørsel som offentleg konsum, investeringar, eksport (til andre regionar og til utlandet). –  Normalt henta frå regionale nedbrytingar av den nasjonale utviklinga i regjeringas langtidsprogram (LTP) –  Kan bli fôra inn av brukaren –  Spesielle hendingar som større utbyggingar, nyetableringar og nedleggingar kan òg leggjast inn 38 Regionaløkonomiske samanhengar •  Multiplikatormodell med todeling av verksemda –  verksemd som dannar den økonomiske basis for inntekt og produksjon i regionen –  verksemd som er avleia av denne basisproduksjonen •  Bestemt av [SINTEF sin] forståing av korleis den regionale økonomien fungerer –  all økonomisk aktivitet gir grunnlag for verdiskaping –  basisproduksjon er all produksjon som ikkje direkte kan bli forklart ut frå høve i regionen (som eksport, investeringar og offentleg aktivitet) –  ikkje-basisproduksjon er den aktivitet som er avhengig av anna aktivitet og inntekt i regionen (som produktinnsats og privat konsum) –  skillet går på tvers av næringar: det er bruken av dei produserte varene og tenestene som avgjør om produksjonen er av basis eller ikkje-basis type 39 Krysslaupsrekneskap •  Krysslaupsrekneskap nyttast for å skildre alle samanhengar i den regionale økonomien, og denne rekneskapen blir stilt opp slik at det blir skilt mellom basis- og ikkje-basis produksjon og leveranse. •  Basis reknast som eksogent •  Ikkje-basis (be)reknast som endogent •  Endogene variablar blir bestemt som ein funksjon av dei eksogene variablane •  Brukaren kan sjølv bestemme kva eksogene verdiar som skal leggjast til grunn, eller «låne» føresetnader frå nasjonale berekningar (default i PANDA) 40 Modular i REGNA •  Sluttleveringsmodul •  Multiplikatormodul •  Inntektsmodul •  Produksjons-/sysselsettingsmodul •  Aktivitetsmodul 41 Sluttleveringsmodul •  Dei eksogent gjevne sluttleveransane som styrer resten av REGNA-modellen •  Brukaren kan sjølv bestemme utviklinga i desse leveransane •  Eksogene sluttleveransar omfattar –  Eksport til utlandet –  Eksport til resten av landet –  Private og offentlege investeringar –  Offentleg konsum (splitta på stat og kommune) 42 Multiplikatormodul •  Bereknar dei endogene (modellbestemte) leveransane •  Endogene leveransar (ringverknader) omfattar –  produktinnsats (kryssleveransar) –  privat konsum –  erstatningsinvesteringar 43 (regionaløkonomisk utvikling multiplikatorsamanhengar) •  Multiplikatoren for ei næring er lik forholdet mellom den totale verknad i form av produksjon som næringa gir opphav til (eksogent og endogent), og næringa sin eksogene produksjon. •  Det er som default i REGNA bestemt kva som er eksogent og endogent, men det er mogleg å styre modellen og forandre på samanhengane. •  Fordi modellen er mogleg å styre, vil eg tilrå at de ved bestilling av konsekvensanalyse får skildra korleis konsulent evt. har tenkt å styre modellen! 44 (regionaløkonomisk utvikling, multiplikatorsamanhengar) •  Multiplikatoren for ei næring er lik forholdet mellom den totale verknad i form av produksjon som næringa gir opphav til (eksogent og endogent), og næringa sin eksogene produksjon. •  Det er som default i REGNA bestemt kva som er eksogent og endogent, men det er mogleg å styre modellen og forandre på samanhengane. •  Den regionalt leverte produktinsatsen blir bestemt endogent i modellen som faste deler av produksjonen (grunnleggjande føresetnad i alle krysslaupsmodellar) •  Sluttleveransar til privat konsum er føreset å vere (delvis) bestemt via produksjonsgenererte inntekter. Det inneberer at dei regionalt leverte konsumleveransane blir endogent bestemt som ein funksjon av inntekt, som igjen er ein funksjon av produksjonen •  Dei deler av investeringane som omfattar erstatningsinvesteringar i bygg og anlegg er òg endogent bestemt. Det inneberer at sluttleveransar til kapitalinvesteringar frå bygg og anlegg er ein funksjon av produksjonsverdiane i andre sektorar •  Desse relasjonane bestemmer dei endogene leveransane i modellen, og bestemmer derfor òg skiljet mellom eksogent og endogent gjevne leveransar (basis og ikkje-basis). 45 Inntektsmodul •  Omfattar både yrkesinntekter og personoverføringar •  Yrkesinntektene blir endogent bestemt av produksjonsutviklinga •  Personoverføringar er eksogene når REGNA blir nytta åleine, ved felleskjøring med REGBEF blir dei bestemt av utviklinga i spesifikke aldersgrupper i befolkninga, samt av utviklinga på arbeidsmarknaden (ledigheitstrygd og pendlarinntekter) •  Inntektsutviklinga bestemmer utviklinga i det private konsumet •  Endringar i det private konsumet blir i inntektsmodulen kopla mot produksjonsutvikling, befolkningsutvikling og endringar i arbeidsmarknaden 46 Produksjons-/ sysselsettingsmodul •  Summerer alle bidraga til produksjonsverdiane frå sluttleveringsmodulen og multiplikatormodulen •  Bereknar utviklinga i årsverk og sysselsetting 47 Aktivitetsmodul •  I utgangspunktet tom •  Aktivitetar kan vere: –  etablering –  utbygging/utviding –  nedlegging 48 Felleskjøring av REGNA og REGBEF •  Det er mogleg å kople den økonomiske utviklinga til befolkningsutviklinga i ei felleskjøring av REGNA og REGBEF. •  Da blir den økonomiske utviklinga kopla til befolkningsutviklinga via personoverføringar mellom modellane, og til arbeidsmarknadsutviklinga via ledigheitstrygd. •  I tillegg blir det berekna ein inntektskorreksjon knytt til pendlarar 49 Shift & share-analyse •  Ettermodell til PANDA •  Innarbeiding av lokal informasjon i prognosane på kommunenivå •  Fordeling av ringverknader –  Marknadshøva kan t.d. vere ulikt fordelt mellom sentrum og periferi •  Trinn 1: Proporsjonal nedbryting (share) –  Sysselsettingstal proporsjonale med kommunanes andeler i basisåret –  Automatisk i PANDA •  Trinn 2: Vriding mellom kommunar (shift) –  Leggje inn skift i fordelinga som gir vridingar i utviklinga mellom kommunar i ein region. Summen for regionen blir den same –  Må gjerast manuelt 50 Framflyt •  Excelbasert regresjonsverktøy for testing av effekt på - og framskriving av - flytting •  Finns på http://pandagruppen.no/Fylkesprognoser •  Dagens versjon kan handtere –  innflytting, utflytting, nettoflytting, innvandring, utvandring og nettoinnvandring –  inntil tre uavhengige variablar –  ei rekkje måtar å framskrive desse på •  Er fôra med data om arbeidsløyse og bustadbygging –  desse dataa kan bli erstatta av andre variablar –  t.d. ordreindeksen, arbeidsplassdekning, endring i tal arbeidsplassar, … 51 Kva skal vi sjå etter? Oppsummering frå workshopen: 3 + enter 52 Meir dokumentasjon •  PANDA (og Shift & Share): –  http://pandagruppen.no/Om-Panda •  Framflyt: –  Forklaring i eiga fane i excelarket 53 Johannes Skaar Spesialrådgiver, Innovasjon Norge Virkemiddelet Regional omsHlling – Når virker det? VIRKEMIDDELET REGIONAL OMSTILLING – Når virker det? Johannes Skaar, spesialrådgiver, Innovasjon Norge INNOVASJONS-‐ MILJØER Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må du kanskje slette bildet og deretter sette det inn på nytt. Regional oms2lling som virkemiddel •  Hovedmål •  ﬂere lønnsomme arbeidsplasser •  mer robust og variert næringsstruktur •  styrket næringsutviklingsevne www.regionaloms2lling.no Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må du kanskje slette bildet og deretter sette det inn på nytt. Regional oms2lling som virkemiddel •  Oxford Research: Synteserapport (2014) •  Skiller mellom to typer omsHllingskommuner •  Kommuner med eksisterende næringsgrunnlag •  Næringssvake kommuner www.regionaloms2lling.no Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må du kanskje slette bildet og deretter sette det inn på nytt. Regional oms2lling som virkemiddel •  Flere små, næringssvake kommuner i omsHlling •  Disse utgjør i dag hovedtyngden av omsHllingskommunene •  Dreining mot "lre&eleggende Hltak (ikke bedrifsre\ede) www.regionaloms2lling.no Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må du kanskje slette bildet og deretter sette det inn på nytt. Virker, virker ikke … ”Hvis hovedmålet er arbeidsplasser, så viser forskningen at måloppnåelsen er svak i næringssvake kommuner” André Flatnes Oxford Research (2014) www.regionaloms2lling.no Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må du kanskje slette bildet og deretter sette det inn på nytt. Feil medisin? Påstand: Regional omsHlling fungerer ikke godt nok i områder uten et vekstkrafig næringsliv! à Er det rikHg? www.regionaloms2lling.no Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må du kanskje slette bildet og deretter sette det inn på nytt. Erfaringer (1 av 2) •  Suksesshistorien Vestre Toten www.regionaloms2lling.no Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må du kanskje slette bildet og deretter sette det inn på nytt. Erfaringer (2 av 2) •  Nabokommunen Søndre Land ¢ www.regionaloms2lling.no Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må du kanskje slette bildet og deretter sette det inn på nytt. Søndre Land: bakgrunn •  Nedgang i sysselse^ngen •  NegaHv befolkningsvekst •  Passivitet •  NegaHve medieoppslag www.regionaloms2lling.no Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må du kanskje slette bildet og deretter sette det inn på nytt. Søndre Land: mål •  Styrke næringsgrunnlaget •  A\rakHv bo-‐kommune •  100 nye arbeidsplasser •  100 ﬂere innbyggere •  KollekHv stolthet og opHmisme www.regionaloms2lling.no Innen 2015 Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må du kanskje slette bildet og deretter sette det inn på nytt. Søndre Land: status •  Langt fra måloppnåelse •  Krevende å mobilisere et skrint næringsliv www.regionaloms2lling.no Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må du kanskje slette bildet og deretter sette det inn på nytt. Søndre Land: reﬂeksjoner •  Omdeﬁnerer målene underveis ”… de tallfestede størrelsene er mer en indikasjon på en visjon” Rune Selj, styreleder Opptur Søndre Land www.regionaloms2lling.no Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må du kanskje slette bildet og deretter sette det inn på nytt. Vi deler erfaringer •  Lyder de\e kjent? •  Har dere lignende erfaringer? •  Noen mot-‐eksempler? – Hva virker i næringssvake kommuner? www.regionaloms2lling.no Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må du kanskje slette bildet og deretter sette det inn på nytt. Tilgrensende virkemidler •  Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) •  Småkommuneprogrammet www.regionaloms2lling.no Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må du kanskje slette bildet og deretter sette det inn på nytt. 1. Bør vi rendyrke Regional oms2lling? •  Oxford Research reiser spørsmålet i sin rapport: ”Bør virkemiddelet Regional oms2lling forbeholdes områder hvor det ﬁnnes et næringsgrunnlag?” www.regionaloms2lling.no Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må du kanskje slette bildet og deretter sette det inn på nytt. 1. Bør vi rendyrke Regional oms2lling? •  Vi må se Regional omsHlling i sammenheng med hele virkemiddel-‐apparatet •  Blir Regional omsHlling et enda bedre virkemiddel om vi rendyrker det? www.regionaloms2lling.no Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må du kanskje slette bildet og deretter sette det inn på nytt. 2. Rik2g verktøy er halve jobben •  Må vi jobbe annerledes? •  Trenger vi andre verktøy? www.regionaloms2lling.no Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må du kanskje slette bildet og deretter sette det inn på nytt. Ordet er friW! www.regionaloms2lling.no