Et hestehode foran - EKT Rideskole og Husdyrpark

Et hestehode
foran
«Hestejenter» sier vi, men det kan
være starten på en lederkarrière.
J
38
68
enterom tapetsert
med hesteplakater, gråt og tenners gnissel for å
få gå på ridekurs og trøstemedlemskap i hestebokklubben Pennyklubben. Et
relativt vanlig scenario for
foreldre som er velsignet
med én eller flere døtre.
Men det skjer mer på rideskolen enn trav og galopp. En rapport viser at
hestegærne jenter ofte har
et fortrinn når de skal ut
i arbeidslivet, med gode
lederegenskaper utviklet
nettopp i stallen.
Den svenske sosiologen
Lena Forsberg arbeidet i
tre år med rapporten Att
utveckla handlingskraft –
om flickors identitetsskapande processer i stallet.
Hun konkluderer med
at jentene gjennom møtet med hesten utvikler
egenskaper som er svært
relevante i moderne lederstillinger. Rapporten
forteller om et stallmiljø
fritt for utdatert kjønnsrolletenkning, men heller
som et sted der jentenes
handlekraft er i fokus.
Over 80 prosent av
A-MAGASINET 3. AUGUST 2012
medlemmene i Norges
Rytterforbund er jenter,
så fortellingen om jenter
med hestedilla er fremdeles sann. I stallen trener
jentene på å håndtere risiko, de posisjonerer seg
som ledere og tar kommandoen. De må vise omtanke, være konsekvente
og legge ned mange arbeidstimer – samtidig
som de må utfordre sin
egen redsel overfor et viljesterkt dyr på 600 kilo,
være tydelige og løse kritiske situasjoner.
Mannen som stiftet
McDonald’s i Norge, Theo
Holm, uttalte i sin tid at
han svært gjerne ville ha
jenter med hestebakgrunn
som ansatte: De møter
opp i tide, skulker ikke,
og er samvittighetsfulle.
Kommunikasjonsdirektør
i McDonald’s Norge AS,
Margaret Brusletto, støtter
utsagnet. Hun beskriver
hestejenter som konsekvente, modne og bevisste
på egne arbeidsoppgaver.
I tillegg har de gjerne fått
viktig sosial trening gjennom felles stell av hester
og sosiale rideturer.
jentesport
80 prosent av
medlemmene
i Norges Rytterforbund er
jenter/kvinner.
TEKST: KAJA
SVARVA
DENSTAD
FOTO: TOM
A. KOLSTAD
39
68
Jeg tror det er flere paralleller
mellom å lede en hest og lede
and­re mennesker. Marit Krogh Owren
A-MAGASINET 3. AUGUST 2012
FOTO: PRIVAT
Marit Krohg Owren
ersonlig rådgiver for konsernsjef
P
Rune Bjerke i DNB
40
68
A-MAGASINET 3. AUGUST 2012
men tilegnet meg metoder for å
håndtere det. Nervøsitet kan brukes til noe positivt, til 100 prosent
konsentrasjon og fokus på oppgavene du skal gjennomføre. Å ri
feltritt er ytterst på nervøsitetsskalaen min, så når jeg har håndtert
det, kan jeg takle det meste!
Men det er klart at da jeg gikk i
bakken og satt der på rumpa med
bare ett hinder igjen i EM, så var
skuffelsen enorm, hele verden
raste sammen. Dette var årets
store høydepunkt, og jeg hadde
lagt ned utallige treningstimer.
Hadde det vært en sykkel, kunne
jeg slengt den fra meg og sparket i
veggen. Men en hest må stelles etterpå, uansett hvor skuffet man er.
Å lære seg å håndtere motgang er
viktig, og i samarbeid med en hest
er du nødt til å legge nedturene
raskt bak deg.
Da jeg søkte jobb etter endt utdanning, fikk jeg god respons på
rytterbakgrunnen min; for resultatene jeg hadde oppnådd, men også
mengden med tid jeg hadde lagt
ned, telte positivt. 20–30 timer i
uken i mange år parallelt med skole
og studier ga sannsynligvis en indikasjon på stor arbeidskapasitet,
samt at jeg er målbevisst og tør å
ta i et tak.
Å ha hest innebærer et stort
ansvar utover treningstimene. I
motsetning til skiene eller sykkelen, som du kan sette i garasjen,
har du et ansvar for at hesten skal
få mat, stell og mosjon 365 dager i
året. Jeg føler likevel ikke at jeg har
ofret så mye annet, selv om jeg ikke
rakk å henge på Rimi på fredagskveldene for å se etter gutter. Det
ble nok færre fester og kaféturer,
og hverdagen min hadde nok et
noe strammere tidsskjema enn de
fleste medstudentenes, i og med
at jeg var i stallen 3–5 timer hver
dag. Du står opp litt tidligere, du er
litt mer effektiv. De vanene har jeg
nok tatt med meg inn i arbeidslivet.
Fra stallen
har jeg
med meg
evnen til
å jobbe
målrettet
og disiplinert.
Marit Krogh
Owren
hesteliv: Jenter og hest
blir nok romantisert tidlig på
barneskolen,
men det er mye
hardt arbeid,
sier Marit Krohg
Owren. Nederst
til høyre rir hun
Ixion. – Han var
en utrolig følsom
hest, så han var
like nedfor som
meg når det gikk
dårlig med oss i
et ritt, forteller
hun. Som bildet
på forrige side
viser, rir Owren
fortsatt. Her er
hun på tur med
hesten Ani Starlet i Bærum.
FOTO: PRIVAT
E
n hest veier 600 kg, så det
sier seg selv at et menneske
ikke kan styre den med kun
makt. Sitter du på en hest og er
anspent, nervøs eller sint, så kjenner den det med en gang. Ridning
handler ikke bare om å ta kontroll,
men om gjensidig respekt og tillit.
Jeg begynte å ri da jeg var 9 år,
som den første i min familie. Da jeg
var 13 år, fikk jeg min første ponni.
Pappa satte én betingelse: Den
skulle ikke ta noe av hans fritid. Det
ble ikke helt som han hadde tenkt,
for dette ble starten på et drøyt tiår
med mye tid i stallen og på stevner
i inn- og utland for hele familien.
Faren min er faktisk fortsatt aktiv
i hestemiljøet, og er nå president i
Norges Rytterforbund.
Jeg tror det er flere paralleller
mellom å lede en hest og lede and­
re mennesker. Hester er ekstremt
følsomme overfor sinnsstemningen din, så hvis du har hatt en dårlig dag, må du bare legge det vekk.
Du må skjerpe deg, men samtidig
blir stallen et fristed, for du får
tømt hodet for alt annet. For å få
hesten til å prestere må du bygge
tillit og være konsekvent. Skal du få
til en ordentlig økt, nytter det ikke
å gnage på gammelt gruff fra tidligere på dagen. Det funker hverken
med tvangsledelse, ubesluttsomhet eller full frihet.
Fra stallen har jeg tatt med meg
evnen til å jobbe målrettet og disiplinert. Det å ha en drøm om et europamesterskap 12 måneder frem
i tid gjorde at treningsøktene aldri
var et ork, enten det var i stummende høstmørke, i øsende regnvær eller i 20 minus om vinteren.
Jeg drev med feltritt, også kalt ridesportens Formel 1. Det består av
tre øvelser, der den mest krevende
og risikofylte er å ri hinder i terrenget. På de store stevnene opplevde
jeg ofte at hindrene virket nesten
uoverkommelige ved første banebesiktigelse. Jeg var alltid veldig
nervøs før viktige konkurranser,
A-MAGASINET 3. AUGUST 2012
41
68
FOTO: PRIVAT
Kristin Krohn Devold
eneralsekretær i Den Norske Turistforening
G
Tidligere lederstillinger: kommunalråd, leder av
justiskomiteen, forsvarsminister
S
42
68
kal du holde tøylene på en hest, må du holde dem
akkurat passe stramt. Er de for slakke, gjør hesten
som den vil, og er de for stramme, blir det ubehagelig for begge to. Sånn er det med det meste i livet, enten
det gjelder egne barn eller de du jobber med. De skal ha
frie nok tøyler til at det er gøy, men stramme nok til at de
vet at det er jeg som er sjefen.
Da jeg var ti år, startet en gjeng med ivrige ålesundere
Ålesund rideskole, og mormoren min var en av dem. I
noen ungdomsår dreide alt seg om å skaffe småjobber for
å få nok penger til å ri. Mormor var veldig snill. Jeg jobbet
som vaskehjelp og sølvpusser en gang i uken hos henne.
Noe jeg har tatt med meg inn i arbeidslivet, er at du
skal ikke nødvendigvis være redd den som er større enn
deg. Første gangen jeg skulle ri, syntes jeg hesten var helt
enorm. Men så kom kicket da jeg klarte å holde meg oppå,
både i trav og galopp, det ga en enorm lykkefølelse. Hester
er dyr det står respekt av. De er mye større og sterkere
enn deg, og ganske smarte også. Selv om du er en liten
jente på ti år, så må du overvinne redselen og ta kontroll.
Men jeg har også lært at når du har med levende vesener å gjøre, så skjer det uforutsette ting. Jeg, som de fleste
ryttere, er blitt kastet av hesteryggen foran et hinder. Det
er en del av spenningen, og et nederlag som man bare
må takle. Enkelte dager er dårlige dager, og det må du
finne deg i.
Å ha vennskap og samspill med et levende vesen samtidig som du er nødt til å vise hvem som er sjefen, er
utfordrende. Tar du ikke kontrollen, kommer du ikke av
flekken. Å ta styringen over noe som er større enn deg
selv, tror jeg ungdommene i stallen lærer mye av. Mange
voksne kvier seg for å ta en lederjobb hvis det er mange
i bedriften som har jobbet lenger enn dem, er eldre eller
har mer erfaring.
Jeg tror at menn like mye som kvinner har mye å lære
av nærkontakt med dyr, fordi du ikke kan spille skuespill.
De lukter om du er redd eller sint, så du må tilta deg
en naturlig autoritet, og den må være ekte. De samme
spillereglene gjelder i en moderne lederjobb.
A-MAGASINET 3. AUGUST 2012
Tøylene
skal være
stramme
nok til at
de vet at
det er jeg
som er
sjefen.
Kristin Krohn
Devold
43
68
tenåringsforelskelse: I seilerstøvler! Anne Kristin Sydnes inn rømmer at hun av sikkerhetsgrunner burde vært iført ridesko med hæler.
Anne Kristin Sydnes
tyreleder i Hest og helse
S
Tidligere lederstillinger: direktør og spesialrådgiver i Statoil, utviklingsminister, utenlandssjef
i Kirkens Nødhjelp
H
esten jeg red som ungdom, kastet meg av mange
ganger. I svingen før hinderet brukte han alltid
å ta et lite bukk, for han ville helst hoppe over
hinderet uten rytter på ryggen.
Jeg fikk hest på netthinnen alt som veldig liten, for det
gikk hester på tur forbi der jeg bodde hver eneste dag. Da
jeg var 10 år, fikk jeg ri en gang i uken på rideskole. Det var
min store ungdomshobby og forelskelse å holde på med
disse hestene, og jeg har tatt det opp igjen som voksen.
Jeg elsket å jobbe i stallen. Kjøre møkk i trillebår, skrape
hover, strigle hestene og gjøre dem klare før ridningen.
Mange tenker på ridning som noe stivt og formelt, men
det er egentlig veldig uformelt. I Norge gjør man all jobben
med hestene selv, spesielt på rideskolene, der er ungjentene i stallen hele tiden.
Noe av det viktigste jeg lærte der, som jeg har hatt bruk
for i arbeidslivet, er at alle individer er forskjellige, enten
det gjelder dyr eller mennesker. Man
må finne litt ut av hverandre og ha respekt for hverandres forskjeller. Mennesker er heller ikke alltid så lette å
ha med å gjøre hvis de blir redde, og
en leder har ansvar for å skape forutsigbarhet, trygge rammer og klare
mål for arbeidet. Dyr trenger også
disse tingene, i tillegg til omtanke og
omsorg.
En av mine kjepphester er at folk
har godt av noen utfordringer. Hesten er et uforutsigbart og stort dyr,
mange kilo med dyr, som kan finne på
litt av hvert. Den har et sterkt fluktinstinkt, og blir den redd, kan den løpe
ut. Du må være veldig oppmerksom,
konsentrert og fokusert når du er
sammen med en hest. Det gjør også
at det blir en skikkelig avkobling, man
kan ikke tenke på noe annet der og
da.
Jeg husker jeg var redd mange gan-
Det hesten
bryr seg
om, er at
du oppfører deg
ordentlig.
Anne Kristin
Sydnes
terapi: Hesten kan ha en terapeutisk effekt – både forebyggende
og når det røyner på, sier Sydnes.
ger. Da jeg begynte med sprangridning, ble jeg ofte kastet av, og jeg var
ikke særlig høy i hatten da jeg lå der
med sagflis og annen dritt i munnen.
Jeg har alltid hatt stor respekt for hester. Noen har dårlige erfaringer og er
ikke så glad i mennesker, noen er stødigere og tryggere. Å ta seg tid å bli
kjent med individet du skal forholde
deg til, er en fin egenskap uansett om
det er en hest eller et menneske du
skal lede.
Å eie en hest er kostbart, men det
er ikke så dyrt å ta ridetimer på en
rideskole. Mange jobber i stallen for
å få ri gratis, og noen staller er som
åpne ungdomshus, et sted man kan
bruke fritiden sin på en positiv måte.
Jeg vet at mange familier som ikke har
så god råd, prioriterer hest på bekostning av mye annet. Hest binder folk
sammen på tvers av sosial bakgrunn.
Det viktigste i forholdet mellom
hest og menneske er at den overhodet ikke bryr seg om hva foreldrene
dine tjener, hva slags hus du bor i,
hva slags klær du har, eller hvordan
du ser ut. Det hesten bryr seg om, er
at du oppfører deg ordentlig. Du har
altså et svært individ som møter deg
helt strippet for de sosiale kodene
som mennesker dessverre ofte er
opphengt i.
Nå skal ikke jeg si at menn ikke
har erfaringer som kan kompensere
for erfaringene jentene får i stallen,
men hest er utvilsomt lærerikt – det er
uforutsigbarhet, du får deg noen slag i
trynet når du blir kastet av, og du kan
ikke bli for kjepphøy. Du får påminnelser når du gjør feil, og du må være
på alerten. Man blir ydmyk av å holde
på med disse store dyrene, og den ydmykheten tror jeg man tar med seg
inn i forholdet til andre mennesker.
[email protected]
A-MAGASINET 3. AUGUST 2012