Et hestehode foran «Hestejenter» sier vi, men det kan være starten på en lederkarrière. J 38 68 enterom tapetsert med hesteplakater, gråt og tenners gnissel for å få gå på ridekurs og trøstemedlemskap i hestebokklubben Pennyklubben. Et relativt vanlig scenario for foreldre som er velsignet med én eller flere døtre. Men det skjer mer på rideskolen enn trav og galopp. En rapport viser at hestegærne jenter ofte har et fortrinn når de skal ut i arbeidslivet, med gode lederegenskaper utviklet nettopp i stallen. Den svenske sosiologen Lena Forsberg arbeidet i tre år med rapporten Att utveckla handlingskraft – om flickors identitetsskapande processer i stallet. Hun konkluderer med at jentene gjennom møtet med hesten utvikler egenskaper som er svært relevante i moderne lederstillinger. Rapporten forteller om et stallmiljø fritt for utdatert kjønnsrolletenkning, men heller som et sted der jentenes handlekraft er i fokus. Over 80 prosent av A-MAGASINET 3. AUGUST 2012 medlemmene i Norges Rytterforbund er jenter, så fortellingen om jenter med hestedilla er fremdeles sann. I stallen trener jentene på å håndtere risiko, de posisjonerer seg som ledere og tar kommandoen. De må vise omtanke, være konsekvente og legge ned mange arbeidstimer – samtidig som de må utfordre sin egen redsel overfor et viljesterkt dyr på 600 kilo, være tydelige og løse kritiske situasjoner. Mannen som stiftet McDonald’s i Norge, Theo Holm, uttalte i sin tid at han svært gjerne ville ha jenter med hestebakgrunn som ansatte: De møter opp i tide, skulker ikke, og er samvittighetsfulle. Kommunikasjonsdirektør i McDonald’s Norge AS, Margaret Brusletto, støtter utsagnet. Hun beskriver hestejenter som konsekvente, modne og bevisste på egne arbeidsoppgaver. I tillegg har de gjerne fått viktig sosial trening gjennom felles stell av hester og sosiale rideturer. jentesport 80 prosent av medlemmene i Norges Rytterforbund er jenter/kvinner. TEKST: KAJA SVARVA DENSTAD FOTO: TOM A. KOLSTAD 39 68 Jeg tror det er flere paralleller mellom å lede en hest og lede andre mennesker. Marit Krogh Owren A-MAGASINET 3. AUGUST 2012 FOTO: PRIVAT Marit Krohg Owren ersonlig rådgiver for konsernsjef P Rune Bjerke i DNB 40 68 A-MAGASINET 3. AUGUST 2012 men tilegnet meg metoder for å håndtere det. Nervøsitet kan brukes til noe positivt, til 100 prosent konsentrasjon og fokus på oppgavene du skal gjennomføre. Å ri feltritt er ytterst på nervøsitetsskalaen min, så når jeg har håndtert det, kan jeg takle det meste! Men det er klart at da jeg gikk i bakken og satt der på rumpa med bare ett hinder igjen i EM, så var skuffelsen enorm, hele verden raste sammen. Dette var årets store høydepunkt, og jeg hadde lagt ned utallige treningstimer. Hadde det vært en sykkel, kunne jeg slengt den fra meg og sparket i veggen. Men en hest må stelles etterpå, uansett hvor skuffet man er. Å lære seg å håndtere motgang er viktig, og i samarbeid med en hest er du nødt til å legge nedturene raskt bak deg. Da jeg søkte jobb etter endt utdanning, fikk jeg god respons på rytterbakgrunnen min; for resultatene jeg hadde oppnådd, men også mengden med tid jeg hadde lagt ned, telte positivt. 20–30 timer i uken i mange år parallelt med skole og studier ga sannsynligvis en indikasjon på stor arbeidskapasitet, samt at jeg er målbevisst og tør å ta i et tak. Å ha hest innebærer et stort ansvar utover treningstimene. I motsetning til skiene eller sykkelen, som du kan sette i garasjen, har du et ansvar for at hesten skal få mat, stell og mosjon 365 dager i året. Jeg føler likevel ikke at jeg har ofret så mye annet, selv om jeg ikke rakk å henge på Rimi på fredagskveldene for å se etter gutter. Det ble nok færre fester og kaféturer, og hverdagen min hadde nok et noe strammere tidsskjema enn de fleste medstudentenes, i og med at jeg var i stallen 3–5 timer hver dag. Du står opp litt tidligere, du er litt mer effektiv. De vanene har jeg nok tatt med meg inn i arbeidslivet. Fra stallen har jeg med meg evnen til å jobbe målrettet og disiplinert. Marit Krogh Owren hesteliv: Jenter og hest blir nok romantisert tidlig på barneskolen, men det er mye hardt arbeid, sier Marit Krohg Owren. Nederst til høyre rir hun Ixion. – Han var en utrolig følsom hest, så han var like nedfor som meg når det gikk dårlig med oss i et ritt, forteller hun. Som bildet på forrige side viser, rir Owren fortsatt. Her er hun på tur med hesten Ani Starlet i Bærum. FOTO: PRIVAT E n hest veier 600 kg, så det sier seg selv at et menneske ikke kan styre den med kun makt. Sitter du på en hest og er anspent, nervøs eller sint, så kjenner den det med en gang. Ridning handler ikke bare om å ta kontroll, men om gjensidig respekt og tillit. Jeg begynte å ri da jeg var 9 år, som den første i min familie. Da jeg var 13 år, fikk jeg min første ponni. Pappa satte én betingelse: Den skulle ikke ta noe av hans fritid. Det ble ikke helt som han hadde tenkt, for dette ble starten på et drøyt tiår med mye tid i stallen og på stevner i inn- og utland for hele familien. Faren min er faktisk fortsatt aktiv i hestemiljøet, og er nå president i Norges Rytterforbund. Jeg tror det er flere paralleller mellom å lede en hest og lede and re mennesker. Hester er ekstremt følsomme overfor sinnsstemningen din, så hvis du har hatt en dårlig dag, må du bare legge det vekk. Du må skjerpe deg, men samtidig blir stallen et fristed, for du får tømt hodet for alt annet. For å få hesten til å prestere må du bygge tillit og være konsekvent. Skal du få til en ordentlig økt, nytter det ikke å gnage på gammelt gruff fra tidligere på dagen. Det funker hverken med tvangsledelse, ubesluttsomhet eller full frihet. Fra stallen har jeg tatt med meg evnen til å jobbe målrettet og disiplinert. Det å ha en drøm om et europamesterskap 12 måneder frem i tid gjorde at treningsøktene aldri var et ork, enten det var i stummende høstmørke, i øsende regnvær eller i 20 minus om vinteren. Jeg drev med feltritt, også kalt ridesportens Formel 1. Det består av tre øvelser, der den mest krevende og risikofylte er å ri hinder i terrenget. På de store stevnene opplevde jeg ofte at hindrene virket nesten uoverkommelige ved første banebesiktigelse. Jeg var alltid veldig nervøs før viktige konkurranser, A-MAGASINET 3. AUGUST 2012 41 68 FOTO: PRIVAT Kristin Krohn Devold eneralsekretær i Den Norske Turistforening G Tidligere lederstillinger: kommunalråd, leder av justiskomiteen, forsvarsminister S 42 68 kal du holde tøylene på en hest, må du holde dem akkurat passe stramt. Er de for slakke, gjør hesten som den vil, og er de for stramme, blir det ubehagelig for begge to. Sånn er det med det meste i livet, enten det gjelder egne barn eller de du jobber med. De skal ha frie nok tøyler til at det er gøy, men stramme nok til at de vet at det er jeg som er sjefen. Da jeg var ti år, startet en gjeng med ivrige ålesundere Ålesund rideskole, og mormoren min var en av dem. I noen ungdomsår dreide alt seg om å skaffe småjobber for å få nok penger til å ri. Mormor var veldig snill. Jeg jobbet som vaskehjelp og sølvpusser en gang i uken hos henne. Noe jeg har tatt med meg inn i arbeidslivet, er at du skal ikke nødvendigvis være redd den som er større enn deg. Første gangen jeg skulle ri, syntes jeg hesten var helt enorm. Men så kom kicket da jeg klarte å holde meg oppå, både i trav og galopp, det ga en enorm lykkefølelse. Hester er dyr det står respekt av. De er mye større og sterkere enn deg, og ganske smarte også. Selv om du er en liten jente på ti år, så må du overvinne redselen og ta kontroll. Men jeg har også lært at når du har med levende vesener å gjøre, så skjer det uforutsette ting. Jeg, som de fleste ryttere, er blitt kastet av hesteryggen foran et hinder. Det er en del av spenningen, og et nederlag som man bare må takle. Enkelte dager er dårlige dager, og det må du finne deg i. Å ha vennskap og samspill med et levende vesen samtidig som du er nødt til å vise hvem som er sjefen, er utfordrende. Tar du ikke kontrollen, kommer du ikke av flekken. Å ta styringen over noe som er større enn deg selv, tror jeg ungdommene i stallen lærer mye av. Mange voksne kvier seg for å ta en lederjobb hvis det er mange i bedriften som har jobbet lenger enn dem, er eldre eller har mer erfaring. Jeg tror at menn like mye som kvinner har mye å lære av nærkontakt med dyr, fordi du ikke kan spille skuespill. De lukter om du er redd eller sint, så du må tilta deg en naturlig autoritet, og den må være ekte. De samme spillereglene gjelder i en moderne lederjobb. A-MAGASINET 3. AUGUST 2012 Tøylene skal være stramme nok til at de vet at det er jeg som er sjefen. Kristin Krohn Devold 43 68 tenåringsforelskelse: I seilerstøvler! Anne Kristin Sydnes inn rømmer at hun av sikkerhetsgrunner burde vært iført ridesko med hæler. Anne Kristin Sydnes tyreleder i Hest og helse S Tidligere lederstillinger: direktør og spesialrådgiver i Statoil, utviklingsminister, utenlandssjef i Kirkens Nødhjelp H esten jeg red som ungdom, kastet meg av mange ganger. I svingen før hinderet brukte han alltid å ta et lite bukk, for han ville helst hoppe over hinderet uten rytter på ryggen. Jeg fikk hest på netthinnen alt som veldig liten, for det gikk hester på tur forbi der jeg bodde hver eneste dag. Da jeg var 10 år, fikk jeg ri en gang i uken på rideskole. Det var min store ungdomshobby og forelskelse å holde på med disse hestene, og jeg har tatt det opp igjen som voksen. Jeg elsket å jobbe i stallen. Kjøre møkk i trillebår, skrape hover, strigle hestene og gjøre dem klare før ridningen. Mange tenker på ridning som noe stivt og formelt, men det er egentlig veldig uformelt. I Norge gjør man all jobben med hestene selv, spesielt på rideskolene, der er ungjentene i stallen hele tiden. Noe av det viktigste jeg lærte der, som jeg har hatt bruk for i arbeidslivet, er at alle individer er forskjellige, enten det gjelder dyr eller mennesker. Man må finne litt ut av hverandre og ha respekt for hverandres forskjeller. Mennesker er heller ikke alltid så lette å ha med å gjøre hvis de blir redde, og en leder har ansvar for å skape forutsigbarhet, trygge rammer og klare mål for arbeidet. Dyr trenger også disse tingene, i tillegg til omtanke og omsorg. En av mine kjepphester er at folk har godt av noen utfordringer. Hesten er et uforutsigbart og stort dyr, mange kilo med dyr, som kan finne på litt av hvert. Den har et sterkt fluktinstinkt, og blir den redd, kan den løpe ut. Du må være veldig oppmerksom, konsentrert og fokusert når du er sammen med en hest. Det gjør også at det blir en skikkelig avkobling, man kan ikke tenke på noe annet der og da. Jeg husker jeg var redd mange gan- Det hesten bryr seg om, er at du oppfører deg ordentlig. Anne Kristin Sydnes terapi: Hesten kan ha en terapeutisk effekt – både forebyggende og når det røyner på, sier Sydnes. ger. Da jeg begynte med sprangridning, ble jeg ofte kastet av, og jeg var ikke særlig høy i hatten da jeg lå der med sagflis og annen dritt i munnen. Jeg har alltid hatt stor respekt for hester. Noen har dårlige erfaringer og er ikke så glad i mennesker, noen er stødigere og tryggere. Å ta seg tid å bli kjent med individet du skal forholde deg til, er en fin egenskap uansett om det er en hest eller et menneske du skal lede. Å eie en hest er kostbart, men det er ikke så dyrt å ta ridetimer på en rideskole. Mange jobber i stallen for å få ri gratis, og noen staller er som åpne ungdomshus, et sted man kan bruke fritiden sin på en positiv måte. Jeg vet at mange familier som ikke har så god råd, prioriterer hest på bekostning av mye annet. Hest binder folk sammen på tvers av sosial bakgrunn. Det viktigste i forholdet mellom hest og menneske er at den overhodet ikke bryr seg om hva foreldrene dine tjener, hva slags hus du bor i, hva slags klær du har, eller hvordan du ser ut. Det hesten bryr seg om, er at du oppfører deg ordentlig. Du har altså et svært individ som møter deg helt strippet for de sosiale kodene som mennesker dessverre ofte er opphengt i. Nå skal ikke jeg si at menn ikke har erfaringer som kan kompensere for erfaringene jentene får i stallen, men hest er utvilsomt lærerikt – det er uforutsigbarhet, du får deg noen slag i trynet når du blir kastet av, og du kan ikke bli for kjepphøy. Du får påminnelser når du gjør feil, og du må være på alerten. Man blir ydmyk av å holde på med disse store dyrene, og den ydmykheten tror jeg man tar med seg inn i forholdet til andre mennesker. [email protected] A-MAGASINET 3. AUGUST 2012