dyrehospitalet - Bjerke Dyrehospital

Livet på
dyrehospitalet
DEL V
KIROPRAKTIKK
Ikke noe ”ugga-bugga”-medisin
Ellen Margrethe Giving fikk interesse for
hestekiropraktikk etter at hun merket at det
var prestasjonsfremmende for sine egne
hester. Nå er hun én av 30 internasjonalt
godkjente dyrekiropraktorer i Norge.
Av Camilla Aarsrud
Den danske varmblodshoppa Kurpus
TT står pent oppstilt i vaskespiltet i
det veterinær og hestekiropraktoren
Ellen Margrethe Giving (27) kommer
inn døren.
– Hva er det som er problemet
hennes?, spør Ellen.
Eieren til Kurpus TT forklarer at
hesten har vært vanskelig å bøye til
den venstre siden i det siste.
Ellen begynner å ta en full sjekk av
hesten. Med seg har hun en stor
polstret «boks» som hun står på for å
komme bedre til på hesten.
– Først tar jeg en generell sjekk av
hesten, før jeg tar en grundigere sjekk
av hele hesten, inkludert bena, sier
Ellen.
Foto: Camilla Aarsrud
52
Mer vanlig
Ellen ble ansatt som veterinær og
kiropraktor på Bjerke dyrehospital i
januar i år. Hun er utdannet
veterinær i München i Tyskland, og
har tatt etterutdanning i kiropraktikk
for dyr og er autorisert av IVCA International Veterinary chiropractic
assosiation.
– Jeg er veldig interessert i kiropraktikk. Jeg har drevet mye med
sportshester, og synes det har hjulpet
på hestene mine. I Tyskland er det
mye mer vanlig å benytte seg av kiropraktorer på hest, og stort sett alle
veterinærklinikker har en kiropraktor
ansatt hos seg, sier Ellen.
Kiropraktikk er en behandlingsmetode som ser på alle bevegelsesenhetene i hestens kropp. Målet med
en kiropraktisk behandling er å gjenopprette og/eller opprettholde et sunt
nevromuskulært system.
Det gjør man ved å gjenopprette
bevegeligheten i ledd som har mistet
deler av sin naturlige bevegelighet,
>>>
53
Laserbehandling
slik at leddet får tilbake sin opprinnelige bevegelighet. Hvis musklene
arbeider optimal, kan disse stabilisere
leddene i kroppen mer effektivt enn
ligamenter slik at man kan forebygge
skader på ligamenter, sener og ledd,
sier Ellen.
Forebyggende
– Hvilke hester er det som trenger
behandling av en kiropraktor?
– Alle hester kan profitere på
behandlingen. For meg er det viktigste
at behandlingen hjelper, og derfor er
det viktig å være ærlig; kunden og
hesten skal være fornøyde etter en
behandling. Hjelper ikke behandlingen fra kiropraktoren bør man
anbefale kunden å prøve noe annet,
sier Ellen, og legger til:
– Kiropraktikk er et forebyggende
behandlingssystem som bare skal brukes
i tillegg til normal klassisk
veterinærmedisinsk behandling. En
kiropraktisk behandling hjelper godt ved
kroniske muskel- og skjelettproblemer,
akutt stivhet og anspenthet, for å opprettholde bevegeligheten hos eldre
hester og som et tillegg til tradisjonell
behandling ved kroniske haltheter som
spatt, osteoarthritt og seneproblemer.
Mange hesteeiere bruker også kiropraktiske behandlinger for å fremme
prestasjonsevne og for å forebygge
skader.
– Hvor ofte, og hvor mange ganger
bør en hest behandles?
– Generelt trenger hester med
akutte problemer færre behandlinger
enn hester med kroniske problemer.
Dersom bevegelsesmønsteret til hesten
har vært endret over lang tid tar det
tid for nervesystemet og musklene å
tilpasse seg etter behandlingen. Ofte
holder det med to til tre behandlinger
i løpet av seks til åtte uker. Men om
det er ønskelig, er det optimalt med en
undersøkelse omtrent hver tredje
måned, som et forebyggende tiltak og
for å fremme hestens prestasjon, sier
Ellen.
Skepsis
– Det finnes de som er skeptiske til
hestekiropraktikk?
– Det er viktig for meg å påpeke at
kiropraktikk har en vitenskapelig
dokumentert bakgrunn. Det er ikke
noe «ugga bugga»-medisin. Grunnen
til at hestekiropraktikk kan ha fått et
dårlig rykte hos mange er at det ikke er
54
noen beskyttet tittel, sier Ellen, og
påpeker at man, ved å gå inn på
ivca.de, kan sjekke hvem som er godkjente kiropraktorer av IVCA. De som
står på denne listen er enten
veterinærer eller humankiropraktorer
som har videreutdannet seg til
dyrekiropraktorer.
Nedsatt bevegelighet
Tilbake i stallen står Kurpus TT
tålmodig i vaskespiltet mens Ellen
jobber seg rundt på kroppen hennes.
Ellen bruker hendene til å korrigere
stedene hvor hesten har nedsatt
bevegelighet i et ledd, en såkalt «låsning» – et uttrykk Ellen liker dårlig.
– Et ledd vil aldri være låst i den forstand at det ikke finnes noen
bevegelighet i det hele tatt. Derfor er
det et overdrevet uttrykk. På det kiropraktiske fagspråket kalles det for et
vertebralt
subluksasjonskompleks.
Årsakene til en slik nedsatt
bevegelighet i et ledd kan være
mange. Blant annet kan det komme av
hard trening, tidligere skader, traumer,
manglende stell av høver, feil skoing,
transport, skjevheter hos rytteren og
medfødte misdannelser.
– Ved første behandling får jeg ofte
rytteren til å ri hesten sin slik at jeg
kan se hvordan den går under rytter,
og hvordan hesten blir ridd. Jeg har
selv ridd i mange år, og ved å se hest og
rytter sammen kan jeg ofte se i hvilken
del av hesten det stopper opp, eller om
rytteren sitter skjevt på hesten, sier
Ellen.
Som eieren til Kurpus TT fortalte,
fant Ellen nedsatt bevegelighet i to av
leddene i halsen til den tålmodige
hoppa.
– Måten jeg finner det på er å
sammenligne bevegeligheten i leddene
på begge sidene til hesten.
Ellen får hjelp av assistenten sin til å
behandle halsen til Kurpus. Mens
assistenten stabiliserer en del av
leddet, bruker Ellen en svært rask
impuls fra overkroppen og hendene for
å gjenopprette bevegligheten i leddet.
Det er viktig å være svært rask og
bruke riktig korrekturretning. Med ett
ser man tydelig at Kurpus nå har mye
lettere å bøye halsen sin til venstre, og
hun ser riktig fornøyd ut. Nå skal
Kurpus ta det med ro i to dager, før de
igjen kan begynne å trene, mens Ellen
må haste videre til neste hest som
trenger behandling.
Ellen Margrethe Giving bruker en bærbar
medisinsk/terapeutisklaser til å behandle
hester, og andre dyr som måtte trenge en
laserbehandling.
3
4
1
1. God klem: Hele kroppen skal gjennomgås, og
hodet er intet unntak. Alle foto: Camilla Aarsrud
2. – Jeg har drevet mye med sportshester, og synes
kiropraktikk har hjulpet på hestene mine. Det var en
av grunnene til at jeg valgte jeg å ta en utdannelse
innenfor kiropraktikk, sier Ellen.
3. Laser: Laserbehandling med terapeutisk laser kan
være efffektivt på blant annet sårskader, muskelømheter og hevelser.
4. Ellen bruker en svært rask impuls fra overkroppen og hendene for å gjenopprette bevegligheten i
leddet til Kurpus TT.
5. Ellen bruker hendene til å kjenne seg frem til
såkalte låsninger (vertebralt subluksasjonskomplekser). Hun finner dem ved å sammenlikne
bevegeligheten i leddene til hesten.
Laseren hun bruker, tilhører Bjerke dyrehospital og blir
mye brukt på pasientene der.
– Laserbehandling har vist seg å være et bra komplement til andre behandlinger innenfor tradisjonell
veterinærmedisin, og forkorter rekonvalesenstiden ved
skader, sier Ellen.
Laser er et energifylt infrarødt lys på en bestemt
bølgelengde. Med en tradisjonell laser, som opererer med
milliwatt, trenger en sene en behandlingstid på fire og en
halv time for å ha noen effekt. Men med de nye
terapeutiske laserne som opererer med watt, trenger en
sene kun fire til fem minutter behandling. Denne typen
lasere er det bare godkjente aktører og dyrehelsepersonell som får bruke.
– En korrekt utført laserbehandling er ikke skadelig for
hesten, og kan godt brukes jevnlig til behandling av friske hester som går aktiv i løp og konkurranser for å
behandle stive muskler. Dette hjelper både på prestasjonen og gjør hesten mer holdbar.
Laseren brukes til å minske betennelser, hevelser og
smerte, og stimulerer den fysiologiske helingsprosessen.
Den kan også brukes til å behandle muskelømheter,
leddfyllinger og galler, og såre ledd. Særlig vellykket har
behandlingen vært på sårskader.
– Varmen som oppstår ved behandlingen stimulerer
blodtilførselen og øker konsentrasjonen av oksygen i
behandlet vev. I tillegg oppfattes varmen som behagelig
for de fleste hester. Men det er viktig å diskutere forventningene til laserbehandlingen på forhånd med eieren.
Ikke alle type skader responderer like bra på laserbehandling, sier Ellen.
2
5
Ellen Margrethe Giving (27):
Uteksaminert veterinær fra München i 2011.
Etterutdannet innenfor hestekiropraktikk,
og er autorisert av IVCA - International
Veterinary chiropractic assosiation.
Ble ansatt som veterinær og kiropraktor på
Bjerke dyrehospital i januar 2012, og interesserer seg spesiellt for hester med øyesykdommer, ortopedi og intensivpasientene på
Bjerke.
Har drevet med hest hele livet, og blant annet deltatt i EM som
Young Rider i dressur, og har ridd NM i dressur fem ganger. Hun har
også bodd og jobbet hos trener og berider Hartmut Lammers.
Ellen har hatt mye praksis i Tyskland på store og små hesteklinikker.
Hun er den eneste kiropraktoren som er ansatt på hesteavdelingen til Bjerke dyrehospital.
Hver torsdag kjører hun ut til kunder i Oslo og Akershus. Hun tar
også imot hester til behandling på dyrehospitalet.
55