Æresmedlem i Løten Historielag 2015.
Løten historielag skal i kveld oppnevne et æresmedlem i laget.
Det kommer ikke som noen overraskelse på noen her at styret har
funnet deg, Åse Krogsrud, verdig til dette.
Begrunnelsen er din store innsats for Løten og Løtens historie.
Gjennom forskning, grundig arbeid med kildemateriale av mer eller
mindre sparsom karakter, klarer du å få den nesten glemte eller den
godt skjulte historien til mennesker og virksomheter levende for oss
igjen. Du har en spesiell evne til å formidle historie i skrift og i ord.
Det startet vel med hovedoppgaven i historie i 1981. Du valgte å
skrive om et lokalhistorisk emne: ”Industri i bondebygd. Aadals Brug
– en arbeiderkoloni på Oplandene 1840-1890”. Det var en
dokumentasjon av en av Norges eldste industribedrifter med fokus på
overgangen fra bondesamfunn til industrisamfunn.
Du sier i et intervju i Løtenposten:
- Det var et hasardiøst og utrygt valg, for det fantes ikke noe
bedriftsarkiv, men arbeidet var desto mer spennende. Jeg måtte ta i
bruk til dels utradisjonelle kilder, som eksempelvis gamle
fraktoppgaver fra jernbanens arkiver. Ved hjelp av dem var det mulig
å få et bilde av produksjonen. De gav meg opplysninger om de
vareslag som ble fraktet ut fra Ådalsbruk stasjon,
bestemmelsesstedene og hvordan omfanget varierte fra år til år. Andre
lister fortalte meg om tilførselen av råstoffer.
- Denne erfaringen har lært meg at det går an å skrive historie om
temaer som ellers ville ha vært vanskelig tilgjengelige.
- Den ene historien leder til den andre, sa du videre, og det stemmer
nok godt for et lokalsamfunn som Løten.
Da Norske Sivilingeniørers Forening, teknologihistorisk gruppe, ba
Åse gå videre med kartleggingen av Aadals Brugs historie, med
hovedvekt på ingeniørene, kunne hun fortsette der hvor hennes
hovedoppgave tok slutt. Hun fikk fullføre historien fra 1890 og frem
til brannen i 1928.
- Det resulterte i en temabok og en utstilling som het ”Det var en gang
et industrisamfunn” utgitt i 2003. Utstillingen ble vist på Norsk
Teknisk Museum i Oslo og senere ble den også vist på
Hedmarkmuseet. Og historielaget arrangerte en fin kulturkveld i
Samfunnet 75 år etter brannen.
Det førte til fornyet interesse for Aadals Brug og at til at Klevfos
lagde ”Industristien” langs Svartelva.
Senere fikk du mulighet til å fordype deg i en annen industrihistorie,
nemlig historien til Løiten Brænderi. Løten historielag, Åse og jeg, tok
kontakt med Løten kommune i 2004. Vi hadde i tankene å få til et
bind 4 av Løtenboka, et kulturbind. Det viste seg at det var større
interesse for 150-årsjubileet til Løiten Brænderi i 2005.
Så da fikk du en skikkelig utfordring, Åse, det var overraskende lite
arkivmateriake bevart, men bok ble det, både om sprit og saft og boka
Løiten Brænderi 150 år. Hva lå bak suksessen for Løiten Brænderi i
inn og utland? Hvordan kunne et bondesamvirke på Oplandene makte
å skape et verdensprodukt som akevitten?
Du har også skrevet beretningen om Løten Bondelag 1896-2006:
Landbruk og landmenn i Løten. Vi følger laget gjennom de enorme
endringer landbruket har gjennomgått i disse årene, og som har stilt
menneskene i landbruksnæringen overfor store utfordringer, faglig,
økonomisk, politisk og sosialt.
Vi må også nevne boka Løten Historielag ga ut ved 150-årsjubileet for
”stasjon” i 2012: Åse tok på seg oppdraget i en for henne meget travel
periode. Boka kalte du Banen og bygda, Løtenbyen vokser fram.
Berg stasjon som senere fikk navnet Løten stasjon, ble anlagt i en
ødslig og myrlendt havnehage i 1862. Stasjonen ble magneten som
skapte den livskraftige Løtenbyen, og etter hvert kom butikker, meieri,
bank og forsamlingshus. Og bak i boka finner vi en lang litteraturliste
som forteller at det ligger mye arbeid bak alle faktaopplysninger i ei
slik bok.
Til slutt må vi ta med det siste store arbeidet ditt om Edvard Munch:
Munchs første strek, barne- og ungdomsår på ”Engelhaug” utgitt i
2012, klar til jubileumsåret for Edvard Munchs fødsel i Løten.
Forlaget Orfeus skriver om boka: Dette er den første boken om
Edvard Munchs fødested. Forfatteren Åse Krogsrud går grundig til
verks og gjennom mange sitater fra brev innen familien bringer hun
nytt stoff frem i lyset.Du har vært med i styret for Løten Historielag fra år 2000 og til 2009.
og i redaksjonen for Lautin fra 2001.
Du har gitt uttrykk for at det er viktig å få fram kvinners historie. Vi
kan nevne Karen Reistad, Lina Fleicher, Martha Åset, Lina Fløtholen
og kvinner rundt Ivar Mortensson Egnund.
Jeg har valgt å ikke nevne alle dine artikler i Lautin, det blir ei stor
bok hvis vi utgir alle dem! Men i et intervju i Løtenposten i
forbindelse med at du fikk kulturprisen i 2007 sier du:
Min største glede er når det melder seg nye skribenter til artikler i
Lautin. Hvis mine bidrag i Lautin, fører til at også andre får lyst til å
prøve seg, er jeg fornøyd. Vi som er i redaksjonen i Lautin, er opptatt
av at årboka skal ha en bred profil. Jo bredere, jo bedre!
Da kan du komme fram og motta beviset på at vi har oppnevnt deg til
æresmedlem i Løten Historielag.
Vigdis Vingelsgaard