Myter oM seng og Madrass

Myter om seng
og madrass
Det er mange ”myter” når det gjelder seng og
madrass. Her forsøker vi å oppklare noen av disse.
Brukervekt
Myte: ”Det er lurt å velge en seng
med høy brukervekt, for da passer
sengen til ”alle”.
•En bruker som veier 180 kg vil ikke få
plass i en seng som er 90x200 cm,
selv om sengen har en brukervekt
på 200 kg.
•Det er viktig å huske at selv om
brukeren kanskje får plass i ryggleie,
er sideleie en svært vanlig sovestilling.
I tillegg trenger man ekstra plass når
brukeren skal snus i sengen.
•Senger med høy brukervekt krever
gjerne en kraftigere konstruksjon
med sterkere motorer. En slik seng
blir dyrere og man betaler for egenskaper som en ofte ikke trenger.
•Anbefalt mål på seng til tyngre brukere er 105/120x200 cm.
Myte: ”Det er lurt å velge en seng med høy brukervekt fordi brukeren
har mange pårørende som sitter på sengekanten”.
•Når pårørende eller pleiere sitter på sengekanten for å hjelpe brukeren, så
skjer det oftest når sengen står i en fast høyde. Sengen blir ikke kjørt opp eller ned og vektbelastningen blir statisk.
•En sertifisert seng skal tåle en statisk vektbelastning på minst 400 kg i
1 time. Dette har med andre ord ikke noe med brukervekt å gjøre.
2
Myte: ”En seng med SWL på 200 kg kan ha en brukervekt på 190 kg”
•Safe Working Load (SWL) er et mål på den vekten en seng kan løfte, holde og senke sikkert.
•I henhold til den europeiske standarden for pleiesenger, EN60601-2-52, skal en pleieseng ha en minimum SWL på 170 kg. Av dette trekkes det fra en fast vekt på 35 kg (madrass og utstyr). Det betyr at en seng med SWL på 170 kg har en brukervekt på 135 kg. Tilsvarende vil en seng med SWL på 200 kg alltid ha en brukervekt på 165 kg.
Motorer
Myte: ”En seng med flere motorer er bedre enn en seng med færre
motorer.”
•Det som er viktig er hvilke funksjoner man har behov for og hva sengen kan gjøre, ikke hvor mange motorer den har.
•Kan en seng med tre motorer utføre samme funksjoner som en seng med fire motorer, vil det kunne gi flere fordeler.
•Færre motorer gir færre knapper på håndkontrollen som brukeren må
forholde seg til.
•Flere motorer betyr også mer utstyr som behøver service og som potensielt kan gå i stykker.
3
Sengebunn
Myte: ”En sengebunn med stål/aluminiumspiler er bedre enn en med
trespiler”
•Metall og tre har ulike egenskaper og fordeler. Metall er solid og går sjelden i stykker, tre er et levende materiale som kan gå i stykker ved uforsiktig bruk.
•Stål og aluminium er ”døde” materialer som gir lite avlastning. Fjærende trespiler minsker trykket mot kroppen, gir god liggekomfort, trykkavlastning og reduserer slitasjen på madrassens underside.
•Trespiler har en dokumentert trykkreduserende egenskap på 15-20%
sammenliknet med aluminium.
•Sett bort fra madrassen, er sengebunnen den viktigste enkeltfaktoren til god liggekomfort. Med tanke på at brukeren tilbringer alt fra 6-7 timer til hele døgnet i sengen, er det viktig at brukeren ligger godt.
•Man må med andre ord finne ut hvor høyt man rangerer god liggekomfort i forhold til andre faktorer.
4
Madrass
Myte: ”Det er kjekt med en madrass som har høy egenvekt i kg/m3 fordi
den har bedre liggekomfort”.
•Vekten på skummet er nødvendigvis ikke noen målestokk for om madrassen
har god liggekomfort. To skumtyper med lik egenvekt kan ha svært
forskjellig hardhet ved sammentrykk.
•En madrass med høy skumvekt kan bli svært kompakt og gi liten sirkulasjon av luft rundt brukeren. Dette kan medføre at noen vil oppleve madrassen hard, mens andre vil oppleve at man blir varm og svett.
•Definer behovet i forhold til antall timer i sengen pr. dag og be om en
kvalitet som passer til dette.
Myte: ”Det er lurt å be om en madrass som har antistatisk skum.
•Antistatisk skum brukes ikke i madrasser, men i emballasje til elektronikk. Trekkene til madrassene er ikke definert antistatiske, det anbefales derfor å skylle med antistatisk vaskemiddel.
Myte: ”Det er lurt å velge en madrass med høy brukervekt fordi den kan
brukes av alle”
•Madrasser med høy brukervekt er laget slik at de både skal bære vekten av brukeren, vare lenge, samt være god å ligge i, selv om brukeren veier opp mot 200 kg.
•God liggekomfort avhenger av at man ligger ”ned i” madrassen. En lett
bruker vil ligge svært ubehagelig på en slik madrass, da den vil være alt
for hard.
Myte: ”Det er smart å velge en tykk madrass fordi den kan brukes på
begge sider og vare dobbelt så lenge”
•Dersom skummet på den ene siden er lagt ned, er den trykkavlastende
effekten redusert også på den andre siden, selv om den ser slett og fin ut.
•Trykkavlastende skummadrasser har ofte forskjellig skum og struktur på hver side. Dette gjør at det ikke er hensiktsmessig å snu madrassen.
5
Sjokkleie/Tredelenburg leie
Myte: ”Det er kjekt å velge en seng med sjokkleie (Trendelenburg leie)
for da er er det lettere å forflytte en bruker høyere opp i sengen”.
•Senger med sjokkleie (Trendelenburg) skal kun brukes til diagnostisering, behandling eller overvåkning under medisinsk oppsyn
(ref. EN 60601-2-52).
•Dette betyr at man ikke skal benytte denne funksjonen for å få brukeren høyere i sengen da det kan få medisinske konsekvenser for brukeren.
6
Standarder
Myte: “Det er greit å kjøpe en seng som er produsert i henhold til standardene EN 1970 og EN 60601-2-38”.
Fra 1. april 2013 skal alle senger til helsevesenet produseres i henhold til
den nye standarden EN 60601-2-52. Denne standarden erstatter de tidligere
standardene EN 60601-2-38 (safety in electronically operated hospital beds)
og EN 1970 (adjustable beds for disabled people).
Senger som er produsert før denne datoen (og som møter kravet i EN 606012-38 og EN 1970), kan fortsatt benyttes uten modifikasjoner. Den nye standarden ble publisert i 2009 og ratifisert i 2010, med en 36 måneders overgangsperiode. Det betyr at alle nye senger som blir introdusert til markedet etter
1. april, må være produsert i henhold til standarden EN 60601-2-52.
Generelle råd
Velg funksjoner – ikke egenskaper
Beskriv hvilke behov som skal dekkes og hvilke funksjoner produktet skal ha.
Dersom man unngår å beskrive egenskaper vil man få flere produkter å velge
på uten at det behøver å gå på bekostning av funksjonene. La leverandørene
beskrive hvordan de har løst det slik at produktet har de funksjonene som er
ønsket.
Unngå tanken om at ”One size fits all”
Velger man å standardisere produktene på et nivå slik at de kan benyttes av
”alle”, er sannsynligheten stor for at de ikke passer ”normalbrukeren” og at det
blir dyrere enn nødvendig.
Velg riktig produkt til riktig formål
Har man brukere med en vekt på over 160 kg, bør man ha tilgang til en seng
som tåler denne brukervekten. Den bør være større i bredden, 105/120x200
cm, slik at brukeren enkelt kan snus og stelles i sengen.
Driver man aktiv medisinsk behandling kan man ha behov for noen spesialsenger med Trendelenburg.
Har man ingen av disse behovene, er en standard seng mer enn godt nok.
Har du spørsmål er du velkommen til å ta kontakt med vår lokale representant eller vårt kundesenter på tlf. 03250.
7
Handicare jobber hele tiden for å tilby forbedrede og oppgraderte produkter. De kan derfor til enhver tid avvike i spesifikasjoner, design, materiale eller dimensjoner uten at dette er meldt på forhånd. 11-2013
Telefon 03250
www.handicare.no