22 NYHET NYHET LØRDAG 19. JULI 2014 HELGEAVISA! – MÅ TENKE SEG GODT OM Sigve Sandvik (47) tror det er lett å trå feil hvis man ikke setter seg nøye inn i betingelsene. – Selv om jeg er over gjennomsnittlig interessert i pensjon, er det likevel mye som må vurderes før jeg eventuelt bestemmer meg for å gi opp rentegarantien på fripolisene mine. Det gjelder å tenke seg godt om slik at man ikke gjør noe feil, sier han. 47-åringen jobber som løsningsrådgiver for servicedesken i IT-selskapet Evry. Han begynte karrieren i Posten i 1985, der han hadde pensjon fra Statens Pensjonskasse. I 2000 gikk Sandvik over til ErgoGroup, og han fikk med seg en liten fripolise da pensjonen ble konvertert til ytelsespensjon. ErgoGroup og EDB fusjonerte og Evry ble dannet noen år seinere, og ved årsskiftet i 2014 måtte alle ansatte gå over til innskuddspensjon – og Sandvik fikk med seg enda en fripolise. – Jeg har valgt høy risiko på innskuddspensjonen min, så jeg vil vurdere å gjøre det samme med fripolisene. Ved å ta en høyere risiko, kan man jo tjene godt på det, men det kan også gå den andre veien, sier han. Selv om han bare er 47 er det snart for seint å gjøre de grepene som lønner seg for å sikre en bedre pensjon, påpeker Sandvik. – Unge i dag bør ha et bevisst forhold til pensjon. Når du passerer 50 kan det allerede være for seint å foreta de fornuftige valgene, sier han. q – UNGE KAN TAPE TU D PENSJON Nå kan du forvalte fripolisene dine selv. Sjekk hvordan de nye reglene påvirker deg. Tekst: MERETE LANDSEND [email protected] S itter du med én eller flere fripoliser, kan du fra 1. september selv bestemme hvor pensjonskapitalen skal investeres. Før sommeren fastsatte nemlig finansdepartementet forskriftene til de nye reglene om fripoliser – etter at Stortinget for to år siden vedtok å åpne for fritt investeringsvalg. Fripoliser er pensjon du har opparbeidet deg i en ytelsesbasert pensjonsordning hos tidligere arbeidsgivere. I dag bestemmes forvaltningen av fripolisene av pensjonsleverandørene. De har plikt til å tilføre fripolisen din en garantert årlig avkastning (grunnlagsrente). Renta har variert, men snittet på opparbeidede fripoliser ligger på 3,5 prosent. – De som ønsker det, kan få større innflytelse over hvordan pensjonskapitalen skal forvaltes, og dermed også et større ansvar for egen pensjon, sier finansminister Siv Jensen. Misfornøyde ansatte Over halvparten av norske arbeidstakere har fripoliser eller pensjonskapitalbevis fra tid- ligere arbeidsgivere, viser en fersk undersøkelse fagforeninga Nito har gjennomført. Men bare 11 prosent av de spurte er fornøyd med avkastningen de får. Samtidig sier hele 55 prosent at de ikke aner hva de ligger an til å få i pensjon. – Mange mangler kunnskap om hva fripoliser egentlig innebærer. Dermed er det også lett å bli lurt til å godta et tilbud som i utgangspunktet virker lukrativt. Vi er bekymret for at enkelte kan ta et valg litt for raskt, og i verste fall tape på det, sier Trond Markussen, president i Nito. For de fleste oppleves pensjon både sammensatt, komplisert og vanskelig tilgjengelig informasjon, påpeker Alexandra Plahte, pensjonsrådgiver i Steenberg & Plahte. – Det sier seg selv at et valg om å si fra seg en garantert framtidig årlig avkastning krever at den enkelte får objektiv informasjon om positiv og negativ risiko som følger med valget om å konvertere fripolisene fra garantert årlig avkastning til fritt investeringsvalg. At livselskapene er pålagt et slik informasjonsansvar er bra, riktig og viktig. At alle dermed vil føle seg trygge på at informasjonen de får faktisk er objektiv og bare faktabasert er det vel ikke dermed automatikk i, sier hun. Unge taper Slett ikke alle får muligheten til selv å bestemme hvor pensjonspengene skal plasseres – de første åra. Lovforslaget innebærer at fripolisene ikke kan gjøres om til fritt investeringsvalg før de er fullfinansiert. For en god del vil dette først skje i 2020. NYHET NYHET HELGEAVISA! TAR GREP: Sigve Sandvik har flere ting han skal sette seg inn i før han eventuelt gir opp rentegarantien på fripolisene sine. Her i samtale med kollega Jørn Nordli i IT-selskapet Evry. FOTO: BENJAMIN A. WARD LØRDAG 19. JULI 2014 23 Slik unngår du å gå i fella t h Avkastning: Inngår du avtale om såkalt «investeringsvalg», sier du samtidig fra deg det som heter rentegaranti, som betyr at du ikke lenger har krav på den årlige ytelsen ved pensjonsalder som er oppgitt på din fripolise. Til gjengjeld får du bestemme hvordan kapitalen din skal forvaltes, og du får beholde all avkastning. – Det er viktig å være klar over hva en eventuell overgang til investeringsvalg innebærer. Ikke minst er det viktig om du tror du oppnår en avkastning som gjør at det lønner seg å gi slipp på rentegarantien du allerede har på fripolisen din, sier Alexandra Plahte i Steenberg & Plahte. du skal ta høy eller lav risiko på innskuddspensjonen. Har du lenge igjen til pensjonsalder, kan du ta større risiko enn om du har få år igjen i arbeidslivet. Er du 55+ bør du uansett forvalte pensjonskapitalen din med forsiktighet, sier Birger Myhr. FAKTA FRIPOLISER h Høy eller lav risiko: Hvis fripolisene utgjør en stor del av pensjonen din, bør du være forsiktig med å forvalte pengene selv. – Det er ikke farlig å risikere et lite beløp. Men dersom fripolisene utgjør en betydelig del av pensjonsmidlene dine, er det større grunn til å være forsiktig. For de aller fleste vil fripolisene utgjøre en liten del av totalpensjonen, det er ofte krydderet på toppen. Hvis du er 45 i dag og ser at du får en fripolise på 50 000 i året fra du går av med pensjon, høres det kanskje mye ut, men det er bare en liten del av pensjonen du vil få, sier Birger Myhr i Pensjonseksperten. h Alderen teller. Nærmer du deg pensjonsalder, vil det ikke lønne seg å forvalte pensjonsmidlene selv. – Men er du 40–45 år og fripolisen utgjør en totalverdi på 100 000 kroner, kan du med fordel oppheve rentegarantien. Du kan sammenlikne dette med om h Pensjonsleverandørene (livsforsikringsselskapene og pensjonskassene) forvalter i dag i underkant av én million fripoliser til en samlet verdi av om lag 180 milliarder kroner. h En fripolise er et bevis for opptjente pensjonsrettigheter i et arbeidsforhold i privat sektor, og utstedes blant annet når en arbeidstaker slutter i foretak med ytelsesbasert tjenestepensjonsordning. h Stortinget vedtok i 2012 lovendringer som åpnet for at fripoliseinnehavere frivillig kan gå over til fripoliser med investeringsvalg. En slik overgang vil innebære at fripoliseinnehaveren sier fra seg rentegarantien som ligger i vanlige fripoliser, og dermed ikke lenger vil ha krav på en bestemt årlig ytelse ved pensjonsalder. Til gjengjeld får fripoliseinnehaveren bestemme hvordan kapitalen skal forvaltes, og får beholde all avkastning. h De vedtatte lovendringene er ikke blitt satt i kraft tidligere fordi det har vært behov for å avklare en del viktige spørsmål, blant annet om oppreservering av fripoliser, utjevning av pensjonsutbetalinger og krav til informasjon og rådgivning. KILDE: FINANSDEPARTEMENTET SENER PÅ NYE REGLER Fripoliser er underfinansiert i den forstand at livsforsikringsselskapene ikke har avsatt tilstrekkelig kapital til å betjene sine forpliktelser knyttet til framtidig utbetaling. Den viktigste grunnen til dette er at fripoliser (vanligvis, men ikke alltid) gir livslang utbetaling, og at levealderen øker for hvert år. – Mange yngre – som kan ha mest å vinne på å forvalte fripolisene selv – vil måtte vente. Det kan de tape tusenvis av kroner på, sier Birger Myhr, daglig leder i Pensjonseksperten. Er du i 40-åra i dag og har jobbet i en bedrift i 10–15 år, kan du ha opptjent en fripolise som totalt er verdt 3,5 millioner kroner. Overtar du ansvaret for avkastningen selv og forvalter fripolisen som om den var innskuddspensjon med høy risiko «MANGE MANGLER KUNNSKAP OM HVA FRIPOLISER EGENTLIG INNEBÆRER.» TROND MARKUSSEN, president i Nito fram til du er 57 år, og deretter trapper ned risikoen, betyr det 17 år ekstra med høy avkastning for pengene. Må du dermed vente i sju år til, får du bare ti år med høy avkastning på pensjonspengene. – Den som bare blir sittende uten å gjøre noe med fripolisen, vil få lik avkastning på pensjonspengene sine som forsikringsselskapene har garantert – 3-3,5 prosent. Hadde du forvaltet pengene selv, ville du kunne få minst 7–8 prosent. Tar vi utgangspunkt i en fripolise som er verdt en halv million kroner, utgjør 3 prosent avkastning 15 000 kroner, mens 7 prosent avkastning utgjør 35 000. Det innebærer 20 000 kroner mer i året, i tillegg til renters rente. Slikt blir det fort mye penger av, sier Myhr. ! KRAV TIL INFORMASJON: Vurderer du å gå over til investeringsvalg, må pensjonsleverandøren kartlegge ditt behov og ønske om risiko, opplyse om eventuelle forhold som tilsier at overgang til investeringsvalg ikke vil være i sin interesse – og gi råd om sammensetningen av investeringsporteføljen. Finansdepartementet har fastsatt i forskrift at pensjonsleverandørene også skal gi enkeltpersoner skriftlige, realistiske eksempler. De skal vise hvor stor årlig avkastning en gitt investeringsportefølje må ha for å oppnå bestemte pensjonsytelser.