1. No category

0STTYSKE INNTRYKK
."
FREDRIK A. SCHIOTZ
Dr. Sci/jolt' iUlllrykk Ira silt besph i (lht Tyskland og den mIs/omsitunsjoll kirken i dag be/inner seg i der. forstt1s {ullt lit /prsl lid,. vi
betcnHer de kirkelige for//Old i DDR. Mens de evallgeliske krisillc i
Vest Tyskltllld Illgjf'r halvdelell ilV befolkningefl} tltgjf'r de i ¢st
Tyskl(l/l(l over 80 % (IV bejolk"tngen. Gjennom delillge" av Tysklalld i ell vestlig og en pstlig sial er den lutliershe kirke Mitt langt
sternae rammel ell" de andre kirkesamfwHI. Sachstm, Thiiri'lgen.
MecklculJllTg og Pommertl har aile crellC_ /ulhf!Tske hiTher (sam aile
er /lied/em mer av Del lllllu:rske verdells/orbundj, men del limits like
mUllge [lltherallere j clllliollskirkelle. (dvs. lutllersk/refor1llcde ki,.ker) som eksisterer side om side tiled de -retle" lutlierske kirker.
Ndr del gjeldcr del stalistiske bilde kirkelle i ~sl Tysklalld frembyr~ l~r Tliuringe'ls liltherske kirke utere gamke illilstrerelide. Denne
kirke, som har 1~ mill. d~pte medletlll1ler, har 7JJ prester (med e,l
gjellllol1lS11ittsalder ptl 45 tlr), dvs. at av samtlige preslestiffillger er
{Nne ca. )5 lIUesatl. 1 1965 var del 72000 bani som toft dd i kirkells
kfisfe"domsundeIlJ;sning, og 25 000 tinge gikk til kOllfirmasjollsforberedelse (LJIIF hlfomllliiou 1966 lIr. 24). - Red.
Professor Myklebust har bedt meg om A skrive en artikkel til
Norsk Tidsskrift for Misjon. Siden jeg mA skrive mens jeg er borte
fra kontoret, skal jeg besvare anmodningen med a gi noen inn·
Irykk [ra en reise jeg nylig [oretok Iii de 14 medlemskirker Det
lutherske verdensforbund har i Tyskland.
La meg begrense meg til bes¢ket i 0st Tyskland. N i dager i
mars ble tilbrakt blant de fire medlemskirker i ¢st. For meg ble
dette en opplevelse av den st¢rste pedagogiske verdi. De av oss
som bor i de vestlige land, har lett [or A tro at de kirkelige forhold er ens i aile kommunistiske land.
NAr man betrakter kirkene i de kommunistiske land, kan man
gA ut fra den forntsetning at aile marxistiske regjeringer i prinsippet er innstilt pA A bekjempe aile former for religion. Men det
169
kan vrere stare farskjeller mellam det sam hevdes i tearien,
ag det sam praktiseres, fra det ene land til det andre, ag praksis
kan variere fra amrade til amrade i ett ag samme land.
Ingen abjektiv vurdering kan gi sam resultat at det ikke settes
grenser far kirkens virksamhet i 0st Tyskland, men det er mer
frihet der enn jeg hadde antatt. Kirkes!!Skningen er sannsynligvis
st!!Srre enn i de hie land i Vest Eurapa. Generalsekretrer Andre
Appel (i Det lutherske verdensfarbllnd) ag jeg prekte en s!!Sndag
fanniddag til en menighet pa I 500 mennesker. Et annet sted
satt I 200 l1lennesker en tirsdag kveld i en kald kirke pa et l1l~te
som varte i to timer, Og menighcten fulgte like vakent med i de
siste fem minlltter sam i begynnelsen av m~tet.
Det er i en viss lItstrekning anledning til a utf!!Sre sasialt arbeid,
men farhaldene er i denne henseende farskjellig i de farskjellige
deler av landet. Et sted ikke langt [ra den baltiske kyst, finnes
en barmhjenighets.institusjan. Regjeringen ydet ~kanamisk st~tte
til appf~ringen av de beskjedne bygninger, men kirken driver
institusjanen ved et persanale bestaende av diakaner ag diaka·
nisser. Den er blitt et helbredelsens ag trygghetens sted far Ii·
dende mennesker av mange slags.
Ved hjel.p av en rekke [argelysbilder sam ble vist ass i en annen
av [alkekirkene (Landeskirchen), hadde vi anledning til a se hjem
[ar gam Ie, hvilehjem [ar m~dre ag leirsteder far bibelstudium
far lInge, aile eiet ag drevet av kirken. I nak en falkekirke m!!Stte
vi en gruppe pa 250 lInge. Ikke nae an net sted hal' jeg sett en mer
vaken ag interessen ungdamsflakk enn den jeg sta averfar her.
Sam kjent har staten bestrebet seg pa a erstatte kirkens kan·
firmasjon med en spesiell seremoni hvo1' de unge «innvies» til
tjeneste i det sasialistiske samfllnn. Det sasiale press sam !!Sves pa
de lInge [ar a fa dem til a ta del i denne .innvielse», er nesten
uimotstaelig. De unge blir undervist i marxismen/leninismens
ateistiske livssyn. Men man farlanger ikke av dem at de farmelt
skal gi sin tilsilltning til den kammllnistiske idealagi eller at de
skal avsi den kristne tro.• Ungdal1ls·innvielsen. er et kl~ktig
uttenkt fars~k pa indirekte a kal1lme undervisningen i ag stad·
[estelsen av den kristne tra til livs.
170
De lutherske biskoper har m¢tt dette Cremst¢t fra statens side
gjennom en felles front. Prestene far det dd at de ikke skal
konfirmere unge mennesker f¢r ett ar etter «ungdoms·innvielsen».
De kan da motta undervisning og fa anledning til a bekjenne
Jesus Kristus som Frelser og Herre. Da jeg spurte biskopene om
hvor mange unge som gar til konfirmasjansfarberedelse, ble jeg
fartalt at fra 30 til 50 % del tar, alt etter hvilket amrade det er
tale am. Og prosentsatsen viser ingen tendens til a synke. Flere
av biskopene mente at en mindre ¢kning har funnet sted.
Jeg farlat 0st Tyskland med det inntrykk at i [Jere henseender
gj¢r kirkene der bedre bruk av sine muligheter enn man kan
si at vllre kirker i det rike vesten gj¢r.
Ellenhift
Etter at denne karte beretning om bes¢ket has Det lutherske
verdensfarbunds medlemskirker i Tyskland var skrevet, har Ver.
densfarbundets sentralstyre v<ert samlet til m¢te i lleagrad, Juga·
slavia. Mens vi var der (17.-23. juli), mattak vi et skriv fra den
¢sttyske regjering IlVar den trakk til bake den tHlatelse den hadde
gitt ass til a hal de var neste generalfarsamling i Weimar i 1969.
Til unnskyldning ble anf¢rt «visse palitiske lIrsaken>, ting sam
hadde hendt i Vest Tyskland. Men disse «arsaker» var vel kjent
lenge f¢r regjeringen ga sin affisielle tillatelse 16. mars 1966.
I sitt svar uttrykte sentralstyret sin dype beklagelse aver at
regjeringen hadde trukket sin tillatelse til bake ag pa denne mhe
ber¢vet Verdensfarbundet en anledning til a yde et bidrag til
internasjanal farstaelse. Det nytter lite a spekulere pa hvorfor
den ¢sttyske regjering gikk til dette skritt. Man vet aldri hva den
virkelige grunn er nar man har med et autorit<ert styre a gj¢re.
Enkelte har hevdet at Det lutherske verdensfarbund viste liten
farstaelse far realitetene nar det kunne averveie a hal de den neste
generalforsamling i 0st Tyskland. Enhver ma ha rett til a ha sin
egen meniug, men ikke pa nae tidspunkt var Verdensfarbundets
ledelse uappmerksam pa at det sam har hendt, var en virkelig
mulighet. Vi var villige til a ta denne risika, fordi det var ass
171
maktp~liggende ~ vise v~re brpdre som lever under kommunistisk
styre, at vi f~ler med dem, og at politiske grenser aldri m~ skille
dem som er bundet sammen i Kristus.
Etter at sentralstyret hadde mottatt den ~sttyske regjerings tilbakekallelse, ga erkebiskop Simojoki, Verdensforbundets fprste
visepresident, uttrykk for hele styrets overbevisning i dette spprsm~1 da han uttalte: «Jeg tror at det var Guds vilje at vi skulle
treffe den avgjprelse vi gjorde. V~r handling ble for v~re brpdre
i !/lst Tyskland et konkret vidnesbyrd om at vi st~r sammen med
demo Villigheten til ~ ta risikoen, viI, mente vi, i seg selv v:cre
en stor oppmuntring for dem.»
(Oversalt av O. G. M.)
172