Genomsekvensering - Fróðskaparsetur Føroya
GENOMUNDERSØKELSER IKKE BARE GODT, OG SLETTES IKKE ENKELT Svein-Ole Mikalsen Náttúruvísindadeildin Megindeildin fyri náttúru- og heilsuvísindi Fróðskaparsetur Føroya Godt Lett Betenkelig Besværlig “...mitt kall er ei at svare...” Henrik Ibsen Den tekniske utvikling og nye problemstillinger Genomsekvensering: - Det tekniske - Forskning og helsevesen - Det kunnskapsmessige - Det følsomme - Det uventede - Det samfunnsmessige - Det juridiske - Det økonomiske - Det “ingen” har tenkt på Genomsekvensering: - Det tekniske Er teknikken god nok? - De nye teknikker er mindre nøyaktige enn “klassisk” sekvensering 1 feil per 1000 til 10 000 “bokstaver” - Dataprogrammene som brukes til sammensetningen av genomene kan gi feil V. Marx (2013) The genomic jigsaw. Nature 501, 263 – 268. Bradnam KR et al (2013) Assemblathon 2: evaluation of de novo methods of genome assembly in three vertebrate species. GigaScience 2:10. Hvilke kvalitetskrav bør stilles til data som knyttes til helsevesenets journalsystem? Genomsekvensering: - Det tekniske - Forskning og helsevesen Genomsekvensering fram til nå • Forskning • Diagnose av noen få individer med livstruende sykdom Genomsekvensering: fremtidig redskap i helsevesenet uavhengig av FarGen Standardredskap om 5 – 10 år? • Diagnostisk sekvensering • Bestemme behandling (farmakogenetikk) • Kreft • Personer med sterke bivirkninger av medisiner FarGen: Det nasjonale genom Sekvensering av nasjon er vesentlig forskjellig fra diagnostisk sekvensering og forskningssekvensering • Friske personer • Hele nasjonen • Skal knyttes opp journalsystem • Skal brukes i helsevesenet ↓ Hver enkelt må ta stilling til genomsekvensering og de konsekvenser det måtte få ↓ Befolkningen må få grundig informasjon om alle sider ved genomsekvensering Informert samtykke og genetisk rådgivning • Informert samtykke (informed consent) - Ikke samme krav i alle land - Et nasjonalt genom er ≠ andre typer populasjonsundersøkelser - Strengere krav til informert samtykke ved et nasjonalt genom? • Høyt kompetent og lett tilgjengelig genetisk rådgivning - Grundig forhåndsinformasjon - Rådgivning, støtte underveis og tolking etterpå - Kunnskapsutvikling og framtidig informasjon Er forhåndsinformasjonen god nok? Er den genetiske rådgivning god nok? Personal Genome Project • Utvalgskriterier • Spørreskjema • Eksamen • Åpent informert samtykke • Offentlighet på alle data • Alle forskere kan utnytte data • Tilbakemelding til givere M.P. Ball et al (2012) PNAS 109, 11920-11927 “Anonymiserte data skal brukes i forskningen” Kan anonymitet garanteres? • Ingenting er mer identifiserende enn DNA • Det er fullt mulig å identifisere anonyme genomdata til navn og adresse! (M. Gymrek et al (2013) Science 339, 321-324) Anonymitet kan ikke garanteres Dataene skal utnyttes i helsevesenet Genomdataene skal utnyttes i helsevesenet ↓ Sekvensdataene må tolkes, og resultatene registreres ↓ Dataene skal ikke utleveres til deg, utenom hva som er relevant for din konsultasjon med din lege ↓ Helsevesenet vet mer om deg enn du vet selv Er det OK at helsevesenet sitter på en mengde informasjon om deg som du ikke kjenner? Genomsekvensering: - Det tekniske - Forskning og helsevesen - Det kunnskapsmessige • Vet vi alt? • Vet vi tilstrekkelig? Usikkerhet ved risikovurdering for sykdom Disease Female A Female B Female C Male D Male E Breast cancer ↑↑ ↑↑ ↓↓ Coeliac disease ↓↓ ↓↓ ↓↓ ↓↓ ↓↓ == == =↓ ↑↑ =↓ Crohn’s disease ↓↑ ↓↑ ↓↓ ↓↓ ↓= Heart attack ↓↓ =↓ =↓ =↓ ↑↑ Lupus ↓↑ ↓↓ ↓↓ ↑= ↑= Macular degeneration ↓↓ ↓↓ ↑= ↓↓ ↓↓ Multiple sclerosis ↑↑ ↓↓ ↓↓ ↓↓ ↑↑ ↓↑ ↓↑ ↑↑ ↓↓ Colon cancer Prostate cancer Psoriasis ↓↑ Restless leg syndrome =↓ ↑↑ ↓= ↓↑ ↑↑ Rheumatoid arthritis ↑↑ ↑↑ ↓↓ ↓↓ ↑↑ Type 2 diabetes ↓↓ =↓ ↓↓ ↓↑ =↓ Modified from Ng et al (2009) Nature, 461, 724. Mange gener kan samvirke ved sykdommer og egenskaper Fenotype Antall GWAS loci (~ antall gener) Del av arvelighet forklart (%) Type 1 diabetes 41 ~60 Føtalt hemoglobin nivå 3 ~50 Macula degenering 3 ~50 Type 2 diabetes 39 20-25 Crohn’s sykdom 71 20-25 LDL og HDL nivå 95 20-25 Høyde 180 ~12 E Lander (2011) Nature 470, 187-197 Ikke trekk konklusjoner på for enkelt grunnlag Forskningsresultater kan være motstridende Schwab et al (2013) Schizophr Res. 147: 46-52. Association of rs1344706 in the ZNF804A gene with schizophrenia in a case/control sample from Indonesia. Li et al. (2013) PLoS One 8: e65780 Meta-analysis indicates that the European GWAS-identified risk SNP rs1344706 within ZNF804A is not associated with schizophrenia in Han Chinese population. Ikke trekk konklusjoner på for enkelt grunnlag Genomsekvensering: - Det tekniske - Forskning og helsevesen - Det kunnskapsmessige - Det følsomme Av interesse for arbeidsgiver, forsikringsselskap, partner? Evol Hum Behav 2009, 85-92 PLoS ONE 2010, 5, e14162 Blasi et al (2013) Am J Psychiatry. 170: 868-76. Association of GSK-3β genetic variation with GSK-3β expression, prefrontal cortical thickness, prefrontal physiology, and schizophrenia. Er du villig til å gi genetisk informasjon til ditt forsikringsselskap, bank eller ved jobbsøknad? Hvordan forholde seg til at noen i en familie ønsker informasjon, andre ikke? Genomsekvensering: - Det tekniske - Forskning og helsevesen - Det kunnskapsmessige - Det følsomme - Det uventede “Tilfeldige” funn VIL komme: Watsons genetiske sykdommer som han ikke har hatt Wheeler et al (2008) Nature 452, 872-876 Genetiske data er vanskelig å skjule Genomsekvensering: - Det tekniske - Forskning og helsevesen - Det kunnskapsmessige - Det følsomme - Det uventede - Det samfunnsmessige Hvilken tilgang skal statsautoritetene (politi, toll, helsevesenet utenom fastlege) ha til disse dataene? Hva skjer når en sekvensert færøysk statsborger flytter til et land hvor lover og regler setter andre begrensninger? Genomsekvensering: - Det tekniske - Forskning og helsevesen - Det kunnskapsmessige - Det følsomme - Det uventede - Det samfunnsmessige - Det juridiske Den færøyske genlov – Ílegulógin (I) §10 Royndir, ið kunnu ávara um arvaligar sjúkur, ella sum antin kunnu eyðmerkja ein persón sum berara av eini arvaeind, ið er orsøkin til eina sjúku .... mugu bert fremjast av heilsuávum ella i sambandi við heilsulig endamál og við hóskandi arvafrøðiligari ráðgeving sum fyritreyt. Hvem bestemmer når en genetisk undersøkelse og registrering kan gjøres, og er til fordel for individets helse? Den færøyske genlov – Ílegulógin (II) § 6. Vevnaðar-, Diagnosu- og Ættarbandsskráirnir skulu leggjast soleiðis til rættis, at innsavning, goymsla, handfaring og nýtsla av skráunum eru fullvæl tryggjaðar og bert verða brúktar til lóglig endamál. • Sekvensene skal kobles mot journaler og diagnoser • Lokale forskere og helsevesen har kjennskap til familieforhold og diagnoser ↓ Trygt og anonymt? Den færøyske genlov – Ílegulógin (II) § 6. Vevnaðar-, Diagnosu- og Ættarbandsskráirnir skulu leggjast soleiðis til rættis, at innsavning, goymsla, handfaring og nýtsla av skráunum eru fullvæl tryggjaðar og bert verða brúktar til lóglig endamál. • Internett-tilkoblede data kan ikke garanteres fullstendig sikkerhet ↓ Fullstendig trygt? Fullstendig trygghet kan ikke garanteres i alle sammenhenger Fullstendig anonymitet kan ikke garanteres i alle sammenhenger Hvor godt er individet beskyttet? Hvor sterk er selvbestemmelsesretten? Genomsekvensering: - Det tekniske - Forskning og helsevesen - Det kunnskapsmessige - Det følsomme - Det uventede - Det samfunnsmessige - Det juridiske - Det økonomiske Vil det nasjonale genom gi et bedre og billigere helsevesen? • Gentester brukes i helsevesenet • Genomsekvens kan gi diagnoser hvor klassiske lege-metoder svikter • Genomisk informasjon kan forebygge sykdom → tilbakemelding! • Genomisk informasjon muliggjør personlig medisinering • Hvor stort helsemessig fremskritt vil disse tingene være? • Økonomiske analyser for bruk av genomikk i helsevesenet? Genomsekvensering: - Det tekniske - Forskning og helsevesen - Det kunnskapsmessige - Det følsomme - Det uventede - Det samfunnsmessige - Det juridiske - Det økonomiske - Det “ingen” har tenkt på Er mitt DNA alltid mitt DNA? • Trenger ikke biobank, blodprøver, etc. for å sekvensere en person • Fullt mulig å samle og få analysert DNA fra en annen person • Hvem eier “tilfeldig” DNA? • En benmargstransplantert person bærer genomet til en annen person • Hvem bestemmer om blodprøven kan sekvenseres? En slags oppsummering Det nasjonale genom er “uenkelt”, fordi: • Det er nytt og vanskelig å forstå • Andre kontrollerer hva som skjer med ditt DNA og dets informasjon • Det ligger så mye personlig informasjon i dataene • Informasjonen kan ha få utilsiktede personlige konsekvenser • De samfunnsmessige konsekvenser, inkl. økonomi, er ukjente Genomsekvensering og etikk er “uenkelt”, fordi: Svar på etiske spørsmål kan variere • kultur • tradisjon • religion og livssyn • kunnskap • utdannelse • andre sosiale forhold • personlighet og holdninger • vil ofte forandre seg med tiden... • Hva er meningen med livet ? • Hva slags menneske er jeg? • Hva er sant? Hva er rett? Hva er galt? • Vil jeg få et godt liv? ... og været på seilasen inn i den genomiske fremtid? • Tekniske kvalitetskrav for journalbruk i helsevesenet • Kunnskapsmessige kvalitetskrav for journalbruk i helsevesenet • Informert samtykke, samfunnsamtykke, genetisk rådgivning • Anonymitet kan ikke garanteres • Helsevesenet har personlig informasjon du ikke kjenner • Mange data vil være meget følsomme • Tilfeldige funn og tilbakemelding • Statsautoriters tilgang til dataene • Ulike lover i forskjellige land • Små, tette og sårbare poulasjoner • Lovmessig beskyttelse av enkeltindividet • Enkeltindividets selvbestemmelsesrett • Helsevesenets og sammfunnsmessige kostnader • Eierskap til ukontrollert DNA • Beinmargstransplanterte • Mikrobiomet: Våre bakterier identifiserer oss som individer Gener og oppførsel Weber et al (2013) Nature 493, 402-405 Jeg er selv ansvarlig for mine valg uavhengig av mine genvarianter Interesse for arbeidsgiver eller forsikringsselskap?(III PubMed (søk 29-10-2013): 14645 artikler “schizophrenia genetics” 5491 artikler “bipolar disorder genetics” 5681 artikler “major depressive disorder genetics” 11 artikler “sexual promiscuity genetics” Vet mye, men ikke alt – og noe er galt! Levy et al (2007) PLOS Biology 5, 2113-2144 Interesse for arbeidsgiver eller forsikringsselskap?(II) Blasi et al (2013) Am J Psychiatry. 170: 868-76. Association of GSK-3β genetic variation with GSK-3β expression, prefrontal cortical thickness, prefrontal physiology, and schizophrenia. Liu et al (2013) Psychiatry Res. 209: 431-438. Association study of polymorphisms in the alpha 7 nicotinic acetylcholine receptor subunit and catechol-o-methyl transferase genes with sensory gating in first-episode schizophrenia. Schwab et al (2013) Schizophr Res. 147: 46-52. Association of rs1344706 in the ZNF804A gene with schizophrenia in a case/control sample from Indonesia. Craig Venters fenotype som han ikke “skal” ha Levy et al (2007) PLOS Biology 5, 2113-2144 Tilfeldige funn VIL komme • 1 - 5% av alle barn har enn annen far enn den erklærte far • Du kan gener for en uhelbredelig og dødelig sykdom • Du har gener en dødelig sykdom som kan behandles Skal – skal ikke rapportere tilfeldige funn tilbake?(II) Forskning Klinisk-diagnostiske undersøkelser Nei, fordi: • Forskeren er ikke kliniker • Forskning er generering av kunnskap for fremtiden • Forskning har ikke satt av ressurser til genetisk veiledning • Deltakerne har ikke søkt lege for denne diagnosen. Kan bidra til å sykeliggjøre deltakeren. • Ingen tilbakemelding holder deltakerne i samme situasjon som om de ikke hadde deltatt i prosjektet • Fremdeles usikkerhet om betydningen av mange genomdata på individnivå, forskningskonklusjoner vanligvis på gruppenivå. • Forskningsdata er ikke kvalitetssikret etter diagnostiske krav Skal – skal ikke rapportere tilfeldige funn tilbake?(III) Forskning Klinisk-diagnostiske undersøkelser Ja, fordi: • Hvis deltakeren ønsker tilbakemelding • Vi har en plikt til å hjelpe, forhindre alvorlig sykdom og redde liv • Deltakeren bidrar med sin prøve; samfunnet bør gi noe tilbake til deltakeren • Jo hurtigere ny informasjon kan tas i bruk, jo bedre • Større åpenhet rundt forskning • Deltakeren kan ta ansvar for sin fremtid Skal – skal ikke rapportere tilfeldige funn tilbake?(IV) Forskning Klinisk-diagnostiske undersøkelser FarGen: Både forskning og bruk av sekvensdata i helsevesenet 1913 eller 2013? Legen og forskeren bestemte Individ med selvbestemmelsesrett Paternalske holdninger Individ med innsynsrett Autoritære holdninger Individ som selvstendig deltaker Tilbakeholding av informasjon Individ med kunnskap Individ med forståelse Individ med ansvar Åpent samfunn 1913 eller 2013? Tilfeldige funn også ved andre medisinske undersøkelser. Hvordan behandles slike funn? Er det prinsippiell forskjell mellom genomiske funn og andre funn? 1913 eller 2013? Tilbakemelding: Hvem bør treffe beslutning om - hvor mye informasjon - hva slags informasjon - tidspunkt for informasjon folk skal motta fra en genomsekvensering ? Færøyene: En liten og sårbar befolkning? - “The 1000 Genomes Project will not include samples from populations or communities that are determined to be particularly vulnerable. For example, small, isolated populations may make participants vulnerable to identification, stigmatization, or invasion of privacy.” (www.1000genomes.org) - Sekvensering av en gammel hårprøve fra australsk innfødt (aboriginer) E. Callaway (2011) Nature 477, 522-2 - Samfunnssamtykke (“community consent”) er brukt i små og sårbare populasjoner (J.L. McGregor (2007) J Law Med Ethics, 356-370) Færøyene: En liten og sårbar befolkning? - “The 1000 Genomes Project will not include samples from populations or communities that are determined to be particularly vulnerable. For example, small, isolated populations may make participants vulnerable to identification, stigmatization, or invasion of privacy.” (www.1000genomes.org) - Samfunnssamtykke (“community consent”) er brukt i små og sårbare populasjoner (J.L. McGregor (2007) J Law Med Ethics, 356-370) Den færøyske genlov – Ílegulógin (II) § 6. Vevnaðar-, Diagnosu- og Ættarbandsskráirnir skulu leggjast soleiðis til rættis, at innsavning, goymsla, handfaring og nýtsla av skráunum eru fullvæl tryggjaðar og bert verða brúktar til lóglig endamál. • Sannsynligvis mulig å konstruere alle familietrær uten tilgang til slektsregisteret ↓ Trygt og anonymt?
© Copyright 2024