Salt spiser opp garasjeanlegg
SIDE / 10 BOLIG & MILJØ / NR. 06 / 2006 BOLIG & MILJØ / NR. 06 / 2006 SIDE / 11 TEMA; REHABILITERING / Betong SALT SPISER OPP GARASJEANLEGG Vegsalt er i ferd med å gjøre mange garasjeanlegg i Norge til tikkende bomber. TEKST: FRODE AGA FOTO: THOMAS BJØRNFLATEN / NYEBILDER.NO Vegsaltet trekker inn i betong, angriper armeringsjernet og gjør garasjeanleggene til livsfarlige feller for brukerne. Nå roper fagansvarlig Bjørn Hansen i OBOS Prosjekt (OPAS) varsku. – Vi har sett garasjeanlegg i USA og England kollapse. Det har ennå ikke skjedd i Norge, men før eller siden vil det skje her også, tror Hansen, som råder boligselskaper til å få gjennomført en tilstandsvurdering av både garasjeanlegg og andre betongkonstruksjoner. – Uten en grundig vurdering er det lett å velge feil behandlingsmetode, og dermed ende opp med å kaste store summer penger rett ut av vinduet, sier han. SPIST OPP AV RUST Det finnes flere årsaker til skader på betongkonstruksjoner. Ikke overraskende er vegsalt en versting i klassen. En annen fiende kan være bygd inn i selve betongen. Helt fram til tidlig RUST: I flere parkeringsanlegg spiser vegsalt seg inn i betongen, og angriper armeringsjern med rust. V LOKK OVER PROBLEMET Det var Sundenga boligsameie på Rælingen nær ved å få merke på kroppen. De hadde betydelige skader i betongdekket i det to etasjer høye garasjeanlegget. Prislappen på reparasjonene kom på voksne 2,2 millioner kroner. Men det kunne blitt mye dyrere dersom sameiet hadde gått for sin opprinnelige plan, nemlig å asfaltere betongdekket. – Det ville bokstavelig talt vært å legge lokk over problemet. Skaden i armeringen ville vært der fortsatt, og de hundretusenene de hadde brukt på asfaltering ville vært bortkastet, sier Hansen. – Vi skjønte ikke hva som var i ferd med å skje før vi fikk tilstandsrapporten fra OPAS. Hadde vi ikke fått skadene vurdert, ville vi fortsatt hatt et stort problem med anlegget vårt, sier styreleder Anne Ma Meiningen, som anbefaler andre boligselskaper å få sjekket garasjeanleggene sine. – Vi fikk selvsagt et sjokk da vi fikk vite hvor mye det ville koste, men alternativet var å kaste bort en masse penger på asfaltering og falsk trygghet. Nå er beboerne veldig fornøyde med det vi har gjort. Det har blitt så fint at de nesten ikke tør å parkere bilene sine her lenger, smiler Meiningen. De mest vanlige behandlingsmetodene: BEGRENSET MEKANISK REPARASJON Den mest vanlige metoden for betongreparasjon. Utbedrer alle synlige betongskader, påføring av spesialmaling på vegger, tak og tett belegg på gulv. Meget god effekt, som imidlertid avtar jo lengre tid man venter. MEKANISK REPARASJON Denne metoden er lik metoden over, men her må all betong som er karbonatisert (det vil si at CO2 fra luften har trengt seg inn og forsuret betongen) og som omslutter armerin- gen fjernes, uavhengig av om det har oppstått skader eller ei. I tillegg må det overflatebehandles etterpå. vil denne kunne beskytte både overkant- og underkantsarmeringen fra en side. Metoden vil gi en høyere engangskostnad, men lengre vedlikeholdsintervaller. KATODISK BESKYTTELSE Innebærer bruk av lav likestrøm for å beskytte armeringen mot korrosjon. Metoden krever også overflatebehandling. Der konstruksjonene inneholder klorider (salter) er denne metoden mest benyttet. Kostnadene er relativt høye, men metoden gir størst sikkerhet mot utvikling av nye skader. I et dekke PREVENTIVT VEDLIKEHOLD Innebærer overflatebehandling av all betong for å beskytte mot nedbrytning i form av inntrengning av sure gasser i lufta og fuktbelastning. En CO2-beskyttende maling kan gi svært god effekt ved bruk på et tidlig stadium. HADDE SKADER: Sundenga Boligsameie hadde betydelige skader i betongdekket i det to etasjer høye garasjeanlegget sitt. Her har OPAS reparert ved hjelp av katodisk beskyttelse. – Vi var i ferd med å hente inn anbud på asfaltering. Det ville vært å legge lokk på problemene, og bare gitt oss falsk trygghet, sier styreleder Anne Ma Meiningen. SIDE / 12 BOLIG & MILJØ / NR. 06 / 2006 9LQWHUHQNRPPHU LnURJVn TEMA; REHABILITERING / Betong FASADETEKNIKK A/S .M¡SNDVVHUQn MILJØVENNLIG: Knut Hvidsten og Odd Einar Reseland satser for fullt på et miljøvennlig alternativ til vegsaltet. 0DUNHGHWV EHVWH PREVENTIVT VEDLIKEHOLD: I Øvre Haugen borettslag var de utvendige betongkonstruksjonene og balkongene lite skadet. Fagansvarlig Bjørn Hansen i OBOS Prosjekt er i ferd med å avslutte byggeledelsen av det preventive vedlikeholdet på flere av blokkene. V på 80-tallet var det nemlig lovlig å bruke innstøpte kloridholdige salter i betong. – Formålet var at betongen skulle herdes raskere. Men nå viser altså bivirkningene seg. Armeringen blir rett og slett spist opp av rust. En annen årsak til betongskader er karbondioksid i luften som trenger seg inn og forsurer betongen slik at den mister sin beskyttende egenskap, sier Hansen, som også ber boligselskaper i nybygg være på vakt. For selv i nye garasjeanlegg der betongdekkene har blitt impregnert med beskyttende stoff, har OPAS målt svært høye kloridnivåer som på sikt vil kunne gi store skader. – Når saltet først har kommet inn i betongen og jobber seg mot armeringen er det ingen lettvint løsning å forebygge skadeutviklingen. Likevel kan det ta tiår før skadene blir synlige. Poenget må være å få på et tett belegg og oppkanter som hindrer saltet å trenge inn i betongen fra dag en, sier Hansen. FASADER OG BALKONGER Det er garasjeanlegg som er aller mest utsatt, og det er betongdekkene og nedre del av søyler og veggskiver som er hardest rammet av betongskader. Men OPAS har også gjennomført en rekke rehabiliteringsarbeider på fasader og balkonger. – De siste 6-7 årene har vi opparbeidet veldig god kunnskap om betongsskader, og vi samarbeider med landets beste konsulenter på området. Vi gjør alt fra a til å, enten det gjelder preventive tiltak eller rehabilitering av større skader, sier Hansen. O ! ! TLF/.: 22719400 / 22715841 E-MAIL: – Et miljøvennlig alternativ Det finnes alternativ til vegsalt som ikke går løs på stål og betong. TEKST: FRODE AGA FOTO: ARASH NEJAD, NYEBILDER.NO – Cryotech CMA Deicer skader verken betong, stål, kjøretøy eller natur. Stoffet inneholder ikke klorider, og er et miljøvennlig alternativ til vegsalt, sier Knut Hvidsten og Odd Einar Reseland hos CMA-importøren MK Trading AS. Det kjemiske stoffet CMA virker annerledes enn vegsalt. Stoffet smelter ikke is og snø på samme måte som salt, men det hindrer snøkrystallene i å binde seg sammen. – Snøen blir lett som mel. Den klistrer seg heller ikke til asfalten under og du unngår isdannelse og holke. Har det alt lagt seg is, vil CMA løse den fra underlaget slik at du kort tid etterpå enkelt kan måke det bort, forklarer Reseland. BRUKT SIDEN 70-TALLET Stoffet ble på slutten av 70-tallet utviklet på oppdrag av amerikanske myndigheter, som ønsket et miljøvennlig alternativ til vegsalt. I USA og Canada har CMA vært brukt på vegene i en årrekke. Flyplasser over hele verden er også storforbrukere. – Vi er i dialog med flere offentlige etater, eiendomsselskaper, kjøpesentrer, gårdeiere, borettslag og private huseiere som ønsker å gå bort fra saltbruk om vinteren, sier Reseland. DYRERE I INNKJØP Allerede i 1995 utarbeidet Statens Vegvesen en rapport om bruk av det kloridfrie stoffet langs norske veger. – Konklusjonen var at CMA ikke bare var like effektivt som salt, men også hadde bedre virkninger på mange områder. Det var bare en ting som stoppet bruken av CMA, nemlig pris. CMA er dyrere i innkjøp enn salt, men ser man på rehabiliteringskostnader og de miljømessige skadene ved bruk av salt, vil CMA lønne seg i lengden, mener Knut Hvidsten. O Fakta CMA Cryotech CMA er granulert kalsium magnesium acetat, et patentert kjemisk produkt basert på dolomitt og eddiksyre. Brukes vanligvis i fast form og strøs som vanlig salt eller andre kjemikalier benyttet i vintervedlikeholdet. Når CMA blandes med snø brytes snøkrystallenes evne til å binde seg til hverandre og til underlaget.
© Copyright 2024