Grensesetting Arne Aarrestad & Siri Linnerud Stavanger 2012 Grensesetting Arne Aarrestad og Siri Linnerud, Stavanger 2012 Grensesetting er blitt et viktig begrep for mange i forbindelse med oppdragelse, både av hunder og barn. Det blir sagt at grenser gir trygghet og uten grenser blir hunden utrygg og forvirret fordi den ikke vet hva den har å forholde seg til. Selve begrepet er ganske nytt, og før i tiden gikk det bra selv om ingen hadde hørt om grensesetting. De hadde dog hørt om at noe var lov, mens andre ting ikke var lov. Det er akkurat dette som er grensesetting, at noe ikke er lov. I vårt samfunn vil det alltid være noe som ikke er lov. Vi kan ikke gjøre alt vi har lyst til, verken hunder eller mennesker. Siden grensesetting er en selvfølgelighet og alle må forholde seg til hva som er lov og ikke, hvorfor har begrepet blitt så viktig? Og hvorfor heter det at manglende grenser gir utrygge og redde hunder? Er dette en sannhet eller en myte? Hva kan vi sette grenser i forhold til? Grensesetting betyr at noe ikke er lov. For eksempel at hunden ikke har lov til å gå i sofaen, ligge i sengen din eller stjele mat. Det vil si at det er en del ting som hunden av natur vil ønske å gjøre, men som vi ikke kan tillate den. Kan vi sette grenser for all uønsket atferd? Er det noe den gjør som vi ikke kan forby og om vi prøver, ikke kan forvente at den kan etterleve? Kan man si at hunden ikke får lov til å ligge i sofaen? Ser vi på årsaken til at hunden vil ligge der er det kun for å ha det behagelig, og den har ikke noen problemer med å ligge andre plasser. Motivasjonen for å ligge i sofaen er forholdsvis liten og det er dermed uproblematisk for den å ikke ligge i sofaen. Kan man si at det ikke er lov til å stjele mat? Hunder får den maten de har behov for helt gratis hver dag. I tillegg får mange en god del godbiter gjennom dagen. Det er dermed ikke noe stort problem for hunder å unnvære maten som ligger på kjøkkenbenken. Det viser seg at det er ganske enkelt å lære hunden å ikke stjele mat. Hva så med atferder når de har sin årsak i redsel, for eksempel bjeffing og utagering? Kan vi da si at hunden ikke har lov til å bjeffe og utagere? Da sier vi samtidig at hunden ikke har lov til å være redd. Dette går selvfølgelig ikke. Redsel må bearbeides ved hjelp av desensitiseringstiltak. Dette er eneste mulighet for å fjerne redsel og dermed den uønskede atferden. All atferd har sin årsak og når vi skal forandre en atferd, må vi gjøre noe med årsaken. Dersom vi kun setter inn tiltak mot atferden, vil det bli symptombehandling. Dersom årsaken for eksempel er redsel, vil symptombehandling ikke kunne redusere redselen. Symptombehandling, som å kjefte på en hund som utagerer, kan i mange tilfeller føre til økt redsel og større problemer, både for hund og eier. Det er ikke mulig å kjefte bort redsel. Høyt stressnivå hos hunder kan forårsake en del uønskede atferder, alt fra å være litt urolig til ganske voldsomme frustrasjonshandlinger. Her kan vi selvfølgelig ikke si at hunden ikke har lov til å være stresset. Vi må igjen sette i verk tiltak mot årsaken til at hunden er stresset. Med stressreduserende tiltak vil den uønskete atferden gradvis forsvinne. Igjen er det årsakene som må gjøres noe med. Stor glede kan føre til høyt stressnivå og dermed uønskede atferd, som hopping, bjeffing og vilter atferd. Dette har med forventninger å gjøre og det må settes inn tiltak for å forandre disse. Når årsaken er glede er dette den eneste følelsen som kan fjernes med bruk av ubehag/straff, men hvem ønsker å straffe en hund fordi den er glad? I tillegg har vi hunder som er kronisk stresset og her må årsaken finnes i det generelle hundeholdet og det må settes i verk tiltak mot disse. Konklusjonen blir at grensesetting kan brukes i forhold til atferder som ikke er motivert av hundens følelser og stress. Hvordan sette grenser, fortelle hunden at noe ikke er lov? Når vi skal se på hvordan vi skal sette grenser, kan vi først sette en målsetting for grensesettingen. Målsetting: • • Hunden skal aldri utføre uønsket handling Grensene skal være trygge Vi har to muligheter som må testes mot målsettingen: • • Straffe hunden når den bryter grensen Forhindre hunden i å utføre uønsket atferd Den første er den vanligste, og det er den de fleste av oss har lært gjennom egen oppdragelse. Uønsket atferd må kjeftes på. Kan vi nå våre mål med å bruke straff/ubehag? Er det mulig å få hunden til aldri å utføre uønsket atferd ved å straffe den for å bryte grensen? Muligheten er der, men det er utrolig vanskelig å lære hunden at den kan bli straffet når vi ikke ser den. Dette medfører at de fleste som bruker straff for å sette grenser får fotoboks syndromet; vi slakker på gassen foran fotoboksen og gir gass på baksiden. Arne og hans kone var på besøk hos noen som hadde to hunder. De ble servert boller og et stort fat ble satt på bordet. Hun som eide hundene skulle en tur på kjøkkenet og straks hun forsvant, forsvant også to boller fra fatet (og det var ikke Arne og hans kone som tok dem). Bruk av straff/ubehag er uegnet til å lære hunder grenser. Når folk blir gjort oppmerksomme på dette, vet alle at grensene kun fungerer når de (straffen) er tilstede. Kan vi bruke straff/ubehag for å sette trygge grenser? Vil straff gi trygghet? Selvfølgelig ikke. Straff fungerer fordi det er ubehagelig og fordi hundene vil jobbe for å unngå det. Årsaken til dette er at de blir redde for konsekvensen (straffen). Straff kan ikke brukes til å lage trygge grenser. Det vil være farlig å bryte dem. Da har vi alternativ nummer to; å forhindre at hunden får utført uønsket handling. Den erfaring vi har med dette er at voksne hunder raskt forstår at ting ikke fungerer dersom de blir stoppet før de får utført handlingen. Det har vist seg at det kun skal maks tre ganger til før atferden er stoppet og grensen er på plass. Betingelsene ser ut til å være følgende: • • • Hunden må være tilstrekkelig mentalt utviklet fordi den må kunne se sammenhenger. Erfaringsmessig er det en gang mellom et og to år. Hunden må stoppes to til tre ganger etter hverandre, og det er mulig at det må være forholdsvis nært i tid. Hunden må være positiv trent og helst ha en innarbeidet kontaktlyd. Det må ikke brukes noen form for ubehag når hunden stoppes. Vi må unngå de negative effektene av bruk av ubehag. I praksis betyr det at hunden stoppes, før den for eksempel skal opp i sofaen, ved hjelp av en positivt innlært kontaktlyd (les mer i boka «100% Positiv Hverdagslydighet»). Den belønnes for å være lydig; å komme til deg. Den kan også stoppes fysisk om du står slik til at du kan holde den pent og pyntelig tilbake med hånden. Hånden skal kun være en sperre og ikke noe ubehag. Det er en fordel å ikke si noe hvis du stopper hunden fysisk, da følelser lett kommer fram i ordene. Når det gjelder yngre hunder og valper, vil det være litt annerledes. Valper og barn gir seg ikke med en gang, de vil prøve igjen og igjen fordi de ikke er ferdig mentalt utviklet til å forstå sammenhenger. De forstår ikke like enkelt at ting ikke fungerer. Derfor må man stoppe valper før de får gjort noe galt, så godt det lar seg gjøre, eller mens de gjør det som ikke er lov. Før eller siden vil de forstå at dette ikke fungerer og grensen er satt. Husk at det er viktig at det å stoppe uønsket atferd må være positiv for å unngå fotobokseffekten Det vil være helt umulig å være på vakt hele tiden for å hindre at valpen gjør noe galt. Det gjør ingen ting om valpen får gjøre noe ulovlig. Så lenge du har en godt innarbeidet kontaktlyd kan du lett stoppe den uønskede atferden så fort du oppdager det. Da er første målsetting oppnådd og vi må se på om dette gir trygge grenser. Når hunden ikke har opplevd noe ubehag i forbindelse med grensesettingen, vil den heller ikke kunne assosiere noe ubehag med dem. Vi har da trygge grenser. Dette betyr at dersom vi skal ha trygge grenser som også fungerer når vi ikke er tilstede, må hunden stoppes før den får utført uønsket handling og det må ikke brukes noen form for ubehag for at grensen skal være trygg. Har begrepet ”grensesetting” samme betydning for alle? Begrepet grensesetting har helt klart fått betydning langt ut over det som ligger i begrepet. Vi hører mange forskjellige utsagn, noe som viser at folk legger forskjellige meninger i begrepet. Vår klare oppfatning er at begrepet brukes i hovedsak av de som driver med symptombehandling og bruker ubehag/straff for å fjerne uønsket atferd. Vi skal ta for oss tre vanlige utsagn: • • • • Grenser fører til trygge hunder og en hund som ikke har grenser blir utrygg fordi den ikke vet hva den har å forholde seg til. Dersom du ikke har grenser, driver du med fri barneoppdragelse. En hund med uønsket atferd har ikke grenser og de manglende grensene er årsaken til den uønskete atferden. Gir grenser trygge hunder og manglende grenser utrygge hunder? Grenser betyr at noe ikke er lov og om hunden skulle bli trygg av grenser vil det være en forutsettning at grensene ikke oppfattes som noe negativt. Er det et instinkt hos hunden som sier at noe ikke er lov, men ikke hva? Er det slik at dersom hunden ikke får lært seg dette, vil den bli forvirret og usikker? Det vil i så fall være interessant å vite hvilke grenser en må ha for at hunden skal bli trygg. Er det tilstrekkelig med en grense eller må man ha mange? Er ikke dette ganske absurd? Vil hunder bli usikre og redde dersom de får gjøre som de vil? Dersom det skulle være nødvendig med grenser for at de skulle bli trygge burde det selvfølgelig også være nødvendig å lære dem disse grensene uten bruk av ubehag/straff. Bruk av ubehag fungerer fordi hunden blir redd for konsekvensene og det kan ikke gi trygghet. Det rare er at det i hovedsak er de som bruker ubehag som påstår at hunden må ha grenser for å bli trygg. Kan det være at dette er fremkommet fordi det høres ganske negativt ut å si at du må straffe hunden for all uønsket atferd, mens det å sette grenser høres meget bra ut? Grensesetting er så innarbeidet i dagens samfunn at de fleste ikke tenker over hva det innebærer. Grensesetting Arne Aarrestad & Siri Linnerud Stavanger 2012 Grensesetting Arne Aarrestad & Siri Linnerud Stavanger 2012 Å påstå at hunden trenger grenser for å bli trygg samtidig som man anbefaler bruk av ubehag er like riktig som at opp er ned, at jorda er flat og at to pluss to er syv. Virkeligheten er at hunden ikke trenger grenser. Den blir ikke utrygg om den får lov til å stjele mat, men vi må ha grenser for hunden for at den skal fungere tilfredsstillende i samfunnet. Dersom vi ønsker trygge grenser, må vi bruke positive virkemidler. "Ingen grenser er fri oppdragelse" Det er vanlig å si at hunder og barn som ikke irrettesettes med en eller annen form for ubehag har fri barneoppdragelse. De har ikke grenser. Med andre ord må hunden straffes for å ikke få fri oppdragelse. Dette kan da ikke være riktig, men hva er så fri oppdragelse? Fri oppdragelse betyr at hunden får gjøre som den vil, uten at den får lære hvordan den skal oppføre seg. Oppdragelse går ut på å lære valpen hvordan den skal oppføre seg; hva den kan gjøre, hvordan den skal gjøre det og hva den ikke kan gjøre. Man driver ikke med fri oppdragelse bare fordi man ikke bruker straff. Alt som inngår i oppdragelsen kan gjøres ved hjelp av positive virkemidler, noe som også gir trygghet. Begrepet ”fri barneoppdragelse” blir etter vår mening misbrukt for å rettferdiggjøre bruk av ubehag. "Uønsket atferd er mangel på grenser" Det er vanlig å høre folk si at hunder som har en eller annen form for uønsket atferd har denne fordi den mangler grenser. Dette sies av folk som hevder at hunder må korrigeres (ubehag/straff) for å sette grenser. Det som faktisk sies er at de som ikke straffer hunden sin ikke har grenser, og da får man uønsket atferd (problematferd). Det vil igjen si at all uønsket atferd og problematferd skyldes at hunden ikke korrigeres (ubehag/straff). Er det mulig å tro på dette?! Vi lever faktisk i 2012 og det er tilgjengelig utrolig mye kunnskaper om alle problemene som straff kan forårsake. Et virkemiddel som fungerer fordi hunden blir redd for konsekvensene skal liksom fjerne alle problemer. Virkeligheten er vel ganske motsatt. Dersom vi hadde fjernet all bruk av straff og erstattet denne med positive virkemidler, ville uønsket atferd og problematferd bli redusert dramatisk. Oppsummering Grensesetting handler kun om å lære hunden hva som ikke er lov. Det kan ikke brukes når årsaken til en atferd er redsel og/eller stress. Grensesetting ved hjelp av ubehag er nesten umulig å gjennomføre. Alle metoder må gjennomføres korrekt for å få resultater, og selv om det er enkelt å sette grenser med positive virkemidler, kan noen mislykkes. Dersom du ikke får til å sette grenser ved hjelp av positive virkemidler, vil du fremdeles kunne stoppe uønsket atferd når du er tilstede. Dette fordi hunden hører på deg (kontaktlyd). Forskjellen på dette og bruk av ubehag blir da de negative bivirkningene som følger med bruk av ubehag. Begrepet grensesetting har for mange fått en utvidet betydning. De aller fleste som bruker begrepet bruker også straff. Grensesetting betyr i disse settinger at dette er helt nødvendig for å få en lydig og trygg hund. De samme setter også likhetstegn mellom grensesetting og å bruke straff på uønsket atferd. Dette er helt feil bruk av begrepet, da grenser også kan settes uten bruk av ubehag. Dette vil fungere mye bedre enn den gammeldagse kjeftingen. Det er også umulig å oppnå trygghet ved bruk av kjefting (straff). I dagens samfunn må det være noe som ikke er lov for hunden og dette kan læres uten bruk av ubehag og med bedre resultater. Begrepet grensesetting sier ingenting om hvilke metoder som benyttes, kun at noe ikke er lov. Du bestemmer hvordan du skal sette grenser for din hund og du bestemmer også hvilke grenser du vil ha. Husk at grensesetting er en LITEN del av oppdragelsen! Grensesetting Arne Aarrestad & Siri Linnerud Stavanger 2012