1. No category

ANTON JÆGER TANGEN
Anton ble født 23 mars 1880 i Kolvereid. Døpt i Kolvereid kirke 6 mai samme år, hvor han ble
innskrevet som uægte. Anton ble konfirmert 7 juli 1895 samme sted, men da med Hansen som
etternavn. (faren hette Hans). Og bopel var da Eidshaug. Antons kristendomskunnskap ved
konfirmasjonen ble beskrevet som «neppe godt».
Etternavnet Tangen tok han forøvrig etter Tangen gård som morens foreldre eide og hvor man
må anta at han bodde i alle fall de første årene av sitt liv.
I folketellinga for 1900 er han å finne som tjenestegutt på Ramberg gård i Bø i Vesterålen som
også driver fiskeri. Anton er der i arbeid med jordbruk og ved fiskeriet. Fortsatt med etternavnet
Hansen.
Ved samme tellinga var Tella i arbeid som budeie ved Tekseth gård i Beitstaden herad.
25 mai 1907 gifter Anton Jæger og Tella Serianna seg i Solberg kirke.
Han kaller seg fortsatt Hansen og er da oppført som dagarbeider med adresse Sotberg gård.
Ved folketellinga 1910 er de bosatt på Jaadaaren på egen gård (Hagen) og har nå tatt Tangen
som etternavn.
Hagen gård ble bygget 1909, først i en etasje og andre etasje ble påbegynt i 1943.
Deres to første, Asbjørn, født 2 september 1907, og Anna, født 23 april 1909, er i 1910
registrert som husstandsmedlemmer.
Tella var før giftemålet mor til Einar Olav, Berg gård, født 15 mai 1904 og død 25 juli 1984, og
hans far var skrevet inn som ungkar/løsarbeider Peter Olsen, Kjenstad, født 15 august 1883.
Anton Jæger hadde fire barn utenom ekteskap.
1: Egil Friele, født 3 september 1901. Hans mor var Helmine Kristensen fra Bø i Vesterålen, født
9 oktober 1874. Helmine emigrerte til Amerika i 1903 og Egil reiste over i 1922.
2: Lars Anton Tangen, født 6 februar 1904, og hans mor var Anna Kristine Pedersdatter fra
Kolvereid. Jeg har laget egne avsnitt om far til Einar Olav og mor til Lars Anton som vedlegg til
dette heftet.
3: Magne Peder Berg, født 4 mai 1911. Hans mor var Anna Justine Kolberg fra Beitstad.
4: Målfrid Oliva Stamnes, Rostad, født 1 november 1912. Hennes mor var Inga Johansdtr.
Stamnes,Rostad, født 1878.
Søren overtok drift av gården i 1938.
Anton Jæger levde resten av sitt liv sammen med Tella på Hagen gård (Håggån) hvor han i sin
kårtilværelse bla puslet med litt skomakerarbeid.
Han skadet ene foten ved et uhell i slutten av 30-åra og var siden avhengig av å bruke stav.
Det bør også nevnes at han deltok i vaktholdet mot grensen til Sverige og fikk deltagermedalje.
Han døde 23 mars 1959.
Tella var fysisk aktiv til det siste og var nærmere hundre år da hun døde 15 oktober 1977.
Anton Jæger og Tella Serianna på sine eldre dager
Håggån gård
Da skal jeg prøve å følge Antons foreldre og deres aner.
Slektstreet for Anton og forfedre har jeg lagt nederst i skrivet.
Først tar jeg for meg morsiden.
Antons mor:
Anna Bergitte Baardsdatter, Tangen, var født 4 mai 1854 og døpt 9 juli i Kolvereid kirke. Hun
ble konfirmert samme sted 9 juli 1871. Hun voks opp på Tangen gård eid av foreldrene. Og hun
ble altså mor til Anton Jæger 23 mars 1880. Far til Anton var ungkar/fisker Hans Magnus
Petersen, født 7 februar 1854. 4 juni 1886 giftet Anna Bergitte seg i Kolvereid kirke med Ole
Johansen Løvaas som var født 3 november 1841 i Støren sokn. Døpt 12 desember samme sted.
Han ble konfirmert 25 september 1859 i Solberg kirke. Samme år som de giftet seg, meldte han
innflytting til Kolvereid. Ved 1900-tellinga bor de på Lømo (plads). Ole døde i 1908 og Anna
døde av kreft på Namsos sykehus 20 mars 1912. Hun ble gravlagt 26 mars 1912. De hadde en
sønn sammen, Olav Løvaas, som var født i 1896. Han var med andre ord halvbror til Anton
Jæger.
Antons mormor og morfar:
Birthe Anne Benjaminsdatter, Gravig i Kolvereid, født 11 juli 1827, døpt 29 juli. Konfirmert
16 juli 1843. Nyttårsaften 1847 inngår hun ekteskap med Baard Berthel Hansen i Kolvereid
kirke. Han er født 16 september 1821 i Snåsa, men sto til konfirmasjon 29 juli 1838 i Kolvereid.
I 1865 bor de på Tangen gård hvor han er husmann med jord. De har etter hvert blitt foreldre til
fem barn: Henrik Baardsen, født 1851. Anna Baardsdatter, født 1854. Pauline Baardsdatter,
født 1857. Magnus Baardsen, født 1861 og Maria Baardsdatter, født1864.
Antons oldeforeldre på morsiden er:
Birthe Anne`s foreldre:
1: Benjamin Hansen, Gravig, født og døpt 1797 ved Brønnøe prestegjeld, Nordland.
16 juli, 1827, bare ei lita uke etter at Birthe Anne var født, så dør Benjamin. Dødsårsaken er ikke
nevnt men han var bare 30 år.
Benjamins foreldre var Hans Jacob Hansen og Christiana Andersdtr. Ved 1801-tellinga var
de registrert på egen gård, Kierstad i Solstad sokn. Han som postbonde og gaardbeboer. Foruten
Benjamin hadde de to barn, Hans og Karen.
2: Johanna Hansdatter, født og døpt 1795 i Brønnøe prestegjeld, Nordland. Ved 1801-tellinga
var hun registrert boende sammen med sin mor, Karen Jonsdtr. som var 38 år og ugift ? tiener
ved Sørhorsfiord gård i Solstad sokn. Far til Johanna er oppgitt å være Hans Michelsen, som
1801 er sønn av et ektepar boende på samme gård. Han er på det tidspunkt 28 år, ugift og soldat.
25 april 1857 dør Johanna som fattiglem ifølge Kolvereids ministerialbok.
Baard Berthels foreldre
3: Hans Iversen. I kirkeboka står det at » faderen til Baard oppgives at være ungdom Hans
Iversen, Grogn af Overhalden efter morfaderens opgivende. Hans var født 11 august 1811 og
ble konfirmert 10 september 1826 i Kolvereid kirke, tilhørende Leka sogn. Bosted hjemme hos
foreldrene på Opdahl gård. I 1865-tellinga bor han på egen gård, Vibstadøen, i Ranum sokn i
Overhalla sammen med kona Helena Pedersdatter som var født 1809 i Overhalla. Hun døde 22
januar 1873. I 1875-tellinga er han oppført som enkemand på samme gård. Han har som
attåtnæring å sy skinfelde. Han var kårmand på Vibstadøen da han døde 28 november 1888.
4: Berethe Ingebrigtsdatter, Horgun, født 1787 og konfirmert 29 juli i Kolvereid kirke,
tilhørende Leka sogn. I 1801-tellinga bor hun med foreldrene, Engebrigt Pettersen,født 1760 og
Margrethe Abrahamsdatter, født 1751, og to søsken på Lettvigen gård hvor faren er gaardbruger
og lejlænding. Iøen sokn i Fosnæs prestegjeld.
Baard Berthels besteforeldre:
Hans Iversen`s foreldre:
Iver Sivertsen, Opdahl, født 1779. I 1801-tellinga bor han sammen med foreldrene Peder
Pedersen, 50 år og Goula Iversdtr, 49 år samt fem søsken på gården Opdahl i Schage sokn.
Overhalden prestegjeld.
Kirsten Kielsdatter, født 1774. I 1801-tellinga bor hun sammen med sin far Kield Olsen, født
1734 og hans kone nr. to Karen Pedersdtr, født 1756, samt tre søsken på gården Sellæg i Schage
sokn. Overhalden prestegjeld.
Så var det farsiden
Antons far:
Hans Magnus Petersen var født 7 februar 1854 i Vigten sokn (Vikna) Nærø prestegjeld . Ved
folketelling 1865 er han boende sammen med foreldre og to brødre, Peder og Edvard, på Løvøen
gård hvor de var logerende. Ved folketelling 1875 var foreldrene registrert på Tenfjord gård i
Lekø prestegjeld. Faren er der innskrevet som strandsitter/fisker og Hans Magnus hjelper
foreldrene. Søsteren Anna Cicilie var født 6 mars 1871 og broren Edvard er tjenestegut/gjeter
hos Karl Johan Johannessen, også under Tenfjord gård. 11 mai gifter Hans Magnus seg med
Martha Severine Taraldsdatter, født 1859, i Vikna kirke. I 1900-tellinga er Hans Magnus og
Martha busatt under Rørvik gård (strandplads). Han som strandsitter/ fisker og hun som
strandsitterkone. Underveis er det født 3 barn. Disse er: Johannes Egelund Pedersen, født 1893,
Harald Sigurd Pedersen, født 1896 og Aasta Marie Pedersen, født 1898. Disse tre er da også
Anton Jægers halvsøsken. I 1910-tellinga er deres bosteds navn Alfheim i Vigten sogn og det er
bemerket at kona har ekstrajobb ved et fiskebruk. Barna bor fortsatt hjemme.
Antons farmor og farfar:
Hans Magnus Petersens foreldre:
Petter Mathias Pettersen, født 14 august 1825, Nærøy. Konfirmert 18 september 1842. Petter og
Sara giftet seg 12 juli 1853 i Kolvereid.
Sara Kirstina Hansdatter, Vadslien, født 20 september 1825 og døpt 23 oktober. Konfirmert 25
juli 1841 i Kolvereid.
Antons oldeforeldre på farsiden:
Petter Mathias foreldre:
1: Petter Paul Michelsen Wendelboe, Paulsaunet, født 19 oktober 1800 i Nærøy prestegjeld.
Konfirmert 1 august 1819. Gift 9 september 1825. Død 15 mai 1872. Hans foreldre var Michel
Pettersen, Ofstad og Petronelle Paulsdtr.
2: Anne Catharine Sophie Frantsdatter, født 8 september 1801 i Nærøy. Konfirmert 1819.
Død 29 januar 1874 og begravet 24 mai samme år. I kirkeboka står følgende: Fundet død paa
vejen til sit hjem ved en bæk, sandsynligvis druknet i denne. Annes foreldre var Frantz Olsen
og Bolletta Pettersdatter.
Sara Kirstinas foreldre:
3: Hans Jensen, Vadslien, født 1785. I 1801-tellinga bor han sammen med foreldrene Jens
Jonasen, 67 år og Margerethe Ottesdtr. 56 år og fire søsken på gården Bondøen i Nærøe sokn og
prestegjeld. Hans og Ane giftet seg 15 september 1815 i Kolvereid.
4: Ane Catharina Lorentzdatter, født 1785. I 1801-tellinga bor hun sammen med foreldrene
Lorentz Olsen, 70 år og Maren Pedersdatter, 40 år og fem søsken på gården Wægloe Neder i
Ranum sokn. Overhalla prestegjeld.
En artig ting er etternavn.
Tilbake i tid ble ofte farens fornavn brukt som etternavn av neste slektsledd. Det er mange
eksempler på det i denne bolken. Ett eksempel: Hans Jensen var sønn av Jens Jonasen, og Ane
Catharina Lorentzdatters far hette Lorentz Olsen. Skjønner?
Så var det tilfeller hvor gården eller bostedets navn ble tatt i bruk som etternavn. Og det finner
du også her. Anton Jæger valgte etter hvert å bruke navnet Tangen etter barndomshjemmet men
kunne også fortsatt å bruke Hansen etter sin far Hans Magnus Petersen.
Hvis etterkommere av Anton og Tella hadde gjort samme valg, ja da kunne alle dere med
etternavn Tangen likeså gjerne hett Antonsen eller Hagen (Håggån) etter navnet på gården.
Ville bare nevne det.
Gode gamle dager blir det ofte sagt, og jeg har selv ofte brukt uttrykket.
Nå har jeg i forbindelse med min interesse for slektsgransking tydet og gransket skanna
kirkebøker og funnet aner via tellinger og annet materiale.
Og det vil jeg si, mye tydet på at ikke alle dagene var så gode for våre forfedre. Mennesker
sultet rett og slett i hjel, det gjaldt særlig kvinner som mistet sin og familiens forsørger og som
ofte endte opp med å leve av almisser og som var registrert som lægdslem eller fattiglem.
Men livet var ikke så lett for mannen i familien heller. Det var ofte magert utkomme for
arbeidere og leilendinger og mange overlevde takket være sjøen. Noen sild i en salttønne og ett
lite potetland holdt den verste sulten unna.
Ellers var det å utnytte naturens gavmildhet på en annen måte enn i dag. Prøv å tenke deg 150200 år tilbake i tid, den gangen verden var i sort/hvitt ifølge enkelte yngre. Steamdusj og toalett,
temperatur-regulering av alle rom, komfyr som laget middagen din?
Å nei, livet var ikke så enkelt. Parafinlampa, talglyset og fjøslykta gav lys i heimen, men ikke
før etter skumringstimen som ble brukt til å mane frem tusser og skrømt som skremte vannet av
ungene. Og så utedassen da. Den kunne være et kjærkomment sted å slappe av på i
sommervarmen med humlesurr og rabarbra langt oppetter dassveggen. I vinterkulda og mørket
derimot var det noe helt annet.
Veinett, var det noe som hette det? Hvordan reiste man? Båten var selvfølgelig uunnværlig og
hesten var en trofast kamerat. Ellers var det å bruke «apostlenes hester», finne frem langs
opptråkka stier. Så kom etter hvert kjerreveien, og grusa bilveier spredte seg utover landet og
brakte med seg tvilsomme doninger. Og enda mer tvilsomme «fantefolk» som kunne herses med
og jages fra bygd til bygd. Skammelig! Hva med hygienen? Kattevask om morran, kroppsvask
til helga og stampen til jul, sånn omtrent.
En annen ting som har forundret meg er hvor enkelte fant drømmestedet sitt hvor de så bosatte
seg.
Oddgeir Bruaset har dokumentert dette i sine flotte tv-program. Om folk som klorte seg fast i de
verste brattheng og alt og alle måtte tjores. Tilkomst var en håpløs sti og etter hvert en primitiv
taubane. Men utsikten var jo utsøkt da. Og hadde du plass til et par husdyr da var du godt stillet.
Klesbutikker var et ukjent begrep lenge så det var mest hjemmelagd av forskjellig kvalitet, og
hadde du eldre søsken da voks du opp i arvetøy. Fra søster til bror og omvendt betydde ingen
ting. Da var mor fremme med saks, nål og tråd og resultatet vart akseptert og brukt til lillebror
sto for tur.
Mange døde av sykdommer som f.eks bronkitt, kusma, influensa, spedalskhet, krampe,
lungebetennelse. Epidemier av f.eks kikhoste og tuberkulose tok knekken på masse mennesker,
alt dette er sykdommer vi har god kontroll på i dag. Mange kvinner døde i barselseng, for ikke å
snakke om alle dødfødte barn.
Respekten for enkeltindividet var veldig avhengig av hva slags stilling man hadde i samfunnet.
Møtte man prest, lensmann eller en storbonde langs veien så grøftegikk man nesten av respekt.
(eller var det av frykt). Selv en ingeniørutdannet hadde høy stjerne i de dager. Nei, var du av
tjenerfolket så var det ikke mye respekt å hente. Da ble man utnyttet på alle mulige måter. Ofte
var betalingen kost og losji og kanskje noen klesplagg. Man gikk nærmest for lut og kaldt vann
som gjeter, gårdsgutt eller dreng på mange gårder på bygdene. Og budeier, hushjelper og
tjenestepiker vart gjerne utnyttet på andre måter. Storbonden visste å ta for seg, og hvis det fikk
følger så måtte ofte en av guttene i tjeneste på gården stille opp for å ta ansvar. Dette var
selvfølgelig ikke en dagligdags hendelse men jeg vet det skjedde.
Så sto man der med familie og skulle brødfø kjerring og en stadig voksende ungeflokk. Var man
heldig så fikk man avdelt et lite tomtestykke og lov til å ta ut tømmer nok til ei lita stue. Du var
herre på egen husmannsplass. Men du var fortsatt prisgitt storbonden da du fortsatt var «ansatt»
hos han og måtte stå på for å oppfylle dine forpliktelser.
Etter hvert som barna grodde til måtte de hjelpe faren både hjemme og på storgården. Det var
mange tunge tak og primitive forhold. Og husk, bjørkeriset var et ofte brukt redskap under
oppveksten for mange. Det var ingen spørsmål om ungenes rettigheter den gang.
I grisgrendte strøk måtte ungene bo på internat under skolegang og for en 7-åring regner jeg
med at savnet etter mor og far var stort.
Mobbing i skolen er heller ikke noe nytt. Det hette bare noe annet den gang, og noe er
annerledes fra den gang. Håper jeg virkelig. Læreren kunne ofte være den verste tyrannen på
skolen og kvidde seg ikke for å kalle elevene dumme og håpløse tapere. Han understreket gjerne
dommen med spanskrøret.
Gode gamle dager. Jeg tror de dagene er nå.
Når jeg tenker på de gode forholdene vi lever under i dag så er jeg ikke i tvil om at vi er de
heldige. Helse, utdannelse og arbeid tar vare på de som selv ønsker det.
Vi har rettigheter og trygghet. Vi har NAV!
Og menneskelig samkvem kan vi om ønskelig erstatte med en Samsung 42 tommer.
Ø. Weie
Sønn
Foreldre
Besteforeldre
Oldeforeldre
Tippoldreforeldre
Karen Jonsdtr
Johanna Hansdtr.
F 1795, Brønnøe
Birthe Anne
Benjaminsdatter
f.11.07.1827,
Kolvereid
Ukjent
Benjamin Hansen f
1797, Brønnøe
Anna Bergitte
Baardsdatter
04.05 1854 ,
Kolvereid
Christiana
Andersdatter
Hans Jacob Hansen
f.
Berethe
Ingebrigtsdatter f.
1787, Kolvereid
Baard Berthel
Hansen f.
16.09.1821, Snåsa
Hans Iversen f.
11.08.1811,
Kolvereid
Anton Jæger
Hansen
f.23.03-1880,
Kolvereid
Petter Mathias
Pettersen f 14.08.
1825, Nærøy
Hans Magnus
Petersen
f.07.02.1854
Kirsten Kielsdatter,
født 1774
Iver
Sivertsen,Opdahl,
født 1779
Petter Paul
Michel Pettersen
Michelsen
Wendelboe f
Petronelle
19.10.1800, Nærøy
Paulsdatter
Anne Catharine
Frantz Olsen
Sophie Frantsdatter
f 08.09.1801,
Bolletta
Nærøy
Pettersdatter
Hans Jensen f
1785, Nærøy
Sara Kirstina
Hansdatter f
20.09.1825,
Kolvereid
Margrethe
Abrahamsdatter,
født 1751
Engebrigt
Pettersen, født
1760
Ane Catharina
Lorentzdatter f
1785, Overhalla
Jens Jonasen f
1734, Nærøy
Margarethe Ottesdtr
f 1745, Nærøy
Lorentz Olsen f
1731, Overhalla
Maren Pedersdtr f
1761, Overhalla
EINAR OLAV BERG
Einar Olav var født 15 mai 1904 og vaks opp hos onkel Petter og tante Cecelia på gården
Berg på ca 40 mål som de kjøpte ca 1910 og hvor de satte opp nye hus og gjorde i stand.
Einar startet i 1922 som bygningsarbeider samtidig som han hjalp til på bruket.
13 juli 1928 var det giftemål mellom Einar og Marie Rennan, født 6 september 1907.
Noe senere kjøpte han Berg gård samtidig som Petter og Cecelia fortsatte å bo der.
Fra 1932 drev han som byggmester i bygda.
Etter krigen var han ansatt i Steinkjer Boligindustri i åtte år fra 1946.
Barn: Per Edvard Berg .
Gift med Kari Signora Berg fra Frosta.
Haldis Turid Berg .
Enke etter Torleif Kristian Kvernland.
FAMILIEN BERG
EINAR OLAVS FAR
Peter Olsen
Peter Olsen ble født 15 august og døpt 16 september 1883 Snåsa prestegjeld.
Han ble konfirmert samme sted 5 juni 1898 med bostedsadresse Rennan under Kjenstad gård.
Ved 1900 tellinga var han å finne som gårdsdreng på gården Navlus mellem i Snåsa.
1 oktober 1903 meldte han utflytting til Sarpsborg.
Ved 1910-tellinga var han å finne som dreng på Dravland indre i Snåsa.
Da under navnet Peter Seem.
Han giftet med Bertine Andreasdatter, Holum 28 oktober 1911.
Barn: Arvid Olaf Olsen, Sannem, født 15 oktober og døpt 29 november 1914.
Han ble konfirmert 26 mai 1929.
Arvid Olav som han senere skrev navnet, arbeidet som gårdsarbeider på Sannem gård i Snåsa.
13 desember 1938 giftet han seg med Marie Oline Borgan fra Kvam, født 30 juni 1918. Hun
vart konfirmert 15 oktober 1933.
Hennes foreldre var Elias Severin Borgan og Karoline Jørgine Pedersdatter.
Arvid og Marie ble foreldre til jenta Benny Olsen Fredin, Sannem i 1939.
Hun var gift Fredin, er i dag enke og bosatt på Verdal. De hadde ingen barn.
Arvid døde i 1941 og Marie giftet seg på nytt i 1943 med Karl Hognes, Kvam.
Peters foreldre var: Ingeborg Anna Mortensdatter, Holden, født 23 juli 1853 i Snåsa
prestegjeld. Konfirmert 7 juni 1868.
Inderst Ole Pedersen, Kjenstad, født 20 september 1858, adresse Skjækkeren gård.
Ole Pedersen og Ingeborg Anna giftet seg 6 januar 1880. 6 august 1888 døde Ole av tuberkulose
og ble begravet 11 august.
I 1900 har Ingeborg Anna tatt seg tjeneste som budeie ved gården Jørstad mellem, Snåsa herred.
Er fortsatt enke etter Ole Pedersen.
Ole Pedersens foreldre var;
Peder Olsen, Svinvold, nyrydningsmand i Skjækkeren, født 1823 i Sverige?
Olava Nielsdtr, Goindahl, født 6 august 1821 i Snåsa prestegjeld.
Peder og Olava giftet seg 22 oktober 1846 i Snåsa kirke.
Ved 1900-tellinga er de boende på Rennanplads i Snaasen herad.
9 februar 1907 dør Olava av influensa og to dager senere dør Peder av samme årsak.
Ingeborg Annas foreldre var Bereth Andersdatter, Holden, født 26 oktober 1816.
Konfirmert 17 juni 1832. Den 12 mars 1855 døde Bereth og ble begravet 23 mars.
Morten Pedersen, Bjørkeidet, født 24 mars 1815, Stod prestegjeld.
Konfirmert 17 oktober 1830. Mortens foreldre var Peder Mortensen og Sara Olsdtr.
Morten og Bereth hadde tre barn sammen.
Bereths foreldre var Anders Erichsen og Ingeborg Persdatter.
Mortens foreldre var Peder Mortensen og Sara Olsdatter.
Olavas foreldre var Nils Pedersen og Beret Olsdatter
Peders foreldre var Ole Olsen, Sørvaag og Julianne Ingebrigtsdatter.
Einar Olavs slektstre
Ingeborg
Anna
Mortensdtr
f.1853
Bereth
Andersdtr
1816
Anders
Ericksen
f
Morten
Pedersen
f.1815
Ingeborg
Persdtr
Peder
Mortensen
Sara Olsdtr
Peter Olsen
f.1883
Nils Pedersen
Olava Nielsdtr
f 1821
Beret Olsdtr
Ole Pedersen
Kjenstad
f,1858
Peder Olsen f
1823
Ole Olsen,
Sørvaag
Julianne
Ingebrigstdtr.
ANTON JÆGERS SØNN LARS ANTON TANGEN
Lars Anton og
mormor Gurina
Lars Anton som konfirmant
Lars Antonsen Tangen, født 6 februar og døpt 1 mai 1904 i Kolvereid.
Foreldre: Anton Jæger Hansen, Tangen og Anna Kristine Pedersdtr, Lømoen.
Lars ble konfirmert 6 juli 1919. I voksen alder gikk han den samme yrkesveg som de fleste i
bygda og drev både med fiske og på fraktefartøy. I 1954 tok han over Lømo nordre ved
skifteskjøte.
Fisker Lars Tangen og hushjelp Alma Johanna Jakobsen giftet seg 6 februar 1940.
Lars døde i 1980 etter en tids sykdom og Alma døde av hjerneslag allerede i 1970.
Barn: Anny. Enke etter Leif Waagan.
Lars og Alma
Anny
Alma Johanna, født 10 mars 1898, fra Velfjord, Brønnøy. Ble konfirmert der i 1913.
Hennes foreldre var Kristian Jakobsen og Anne Johanne Moss Andreasdatter,
Kristian var tvillingfødt sammen med Eldor 22 november 1857 i Velfjord.
De ble konfirmert 5 oktober 1873.
Kristians foreldre var Jakob Andreas Johnsen (Hansen) og Line Johannesdatter.
Jakobs foreldre var Hans Aas Jacobsen og Kirsten Johansdatter.
Line var født 21 desember 1829 og hun ble gitt navnet Siselle ved dåpen den
3 januar
1830. Hennes foreldre var Johannes Dønnessen og Anne Ingebrigtdatter.
Anne Johanne Moss var født 24 mars og døpt 17 mai 1863 i Velfjord.
Hun ble konfirmert 22 september 1848 i Brønnøy.
Annes foreldre var Andreas Jakobsen, født 1821 og hans foreldre var Jakob Andersen og
Martha Olsdatter.
Anne Moritsdatter, født 5 oktober 1821 i Ringebu. Hennes foreldre var Morits Mortensen,
Kjelle, og Marit Svensdatter.
Hans Aas Jacobsen
Jakob Andreas
Johnsen, Paulskog
Kirsten Johansdatter
Kristian
Jakobsen,
Rugås
Johannes Dønnessen
Anton Jæger
Tangen
Line
Johannesdatter
Alma Johanna
Jakobsen
Anne Ingebrigtdatter
Jakob Andersen
Andreas Jakobsen
Martha Olsdatter
Anna Kristine
Pedersdatter f
1878
Anne Johanne
Moss
Andreasdatter
Lars
Anton
Tangen
Morits Mortensen, Kjelle
Anne Moritsdtr
Marit Svensdatter
Så til Lars Antons mor og hennes aner.
Anna Kristine Pedersdtr, Lømoen, født 1 mars og døpt 12 mai 1878 i Kolvereid kirke. Hun
ble konfirmert 9 juli 1893. Hun vaks opp på husmannsplassen Lømo nordre som hennes far
hadde fått kontrakt på i 1874. Dengang ble plassen kalt Peter Mikal-plassen.
Husmannskontrakten opphørte da hennes mor døde i 1922.
Eier av plassen Svein Østevik solgte den til Anna og hennes søster Petra for 1300 kroner. De
fikk skjøte på plassen 25 oktober 1923. Etter fradelingen ble plassen hetende Lømo nordre.
Anna Kristine var aldri gift og døde 28 september 1956.
Annas foreldre var Peter Mikal Ingebrigtsen, født 3 juli, døpt 30 august 1840 og
Gurina Ingbrigtsdatter, født 29 mars og døpt 14 mai 1843.
Peter og Gurina giftet seg 1878 i Kolvereid Kirke.,
Peters foreldre var Ingebrigt Jonasen, født 1813 og Justine Peternelle Pedersdatter, født
1811. De giftet seg 20 august 1837 i Nærøy.
Gurinas foreldre var Ingebrigt Jacobsen, født 1790, og Hillebor Madsdatter,
født 1801. De giftet seg 6 januar 1842 i Nærøy.
Ingebrigt Jonasens foreldre var Jonas Michelsen og Brynil Olsdatter, Stangring.
Justine Peternelles foreldre var Peder Johanssen og Giertrue Howaldsdatter.
Ingebrigt Jacobsens foreldre var Jacob Ellingsen og Giertrue Ingebrigtsdatter.
Hillebors foreldre var Mads Johansen og Marta Joensdatter.
Jonas Michelsen
Setterøen
Ingebrigt Jonasen
f 1813
Peter Mikal
Ingebrigtsen
1840
Brynil Olsdatter,
Stangring
f
Peder Johanssen
Justine Peternelle
Pedersdatter
f
1811
Anna Kristine
Petersdatter,
Lømoen f 1878
Jacob Ellingsen f
1752
Ingebrigt
Jacobsen f 1790
Giertrue
Ingebrigtsdatter f
1758
Gurina
Ingebrigtsdatter f
1843
Anton Jæger
Tangen f 1880
Giertrue
Hovaldsdatter
Hillebor
Madsdatter
1801
Mads Johansen f
1768
f
Marta
Joensdatter
1776
f
ASBJØRN
MARGOT
ANNA
ASBJØRN
HANS
REIDUN
SØREN
ANNA
GUNDA
JOHANNES
SOLVEIG
INGEMAR
RAGNHILD
MARTIN
OLAV
HALLDIS
Lars halvsøsken på farsiden var:
Asbjørn Tangen født 2 september 1907. Yrke: Veiarbeider/bureiser.
Gift med Margot Vikan fra Beitstad. Bopel: Jådåren.
Barn: Erik Martin
Leif
Ivar Henry
Arvid Monrad
Floyd Anton
Anna Tangen/Nygård født 23 april 1909.
Gift med Asbjørn Nygård fra Beitstad. Bopel: Beitstad.
Barn: Kari Tordis født 9 september 1935.
Gerd
Arne og Arve
Hans Oddmund Tangen født 9 mai 1911.
Gift med Reidun Johanne Auran fra Stjørdal. Bopel: Stjørdal.
Barn: Torstein Arne
Rolf Harald
Tove Karin
Åse
Kirsten
Greta
Laila
Bjørn
Søren Albert Tangen født 31 januar 1913. Yrke: Gårdbruker.
Gift med Anna Marie Aukan fra Hitra. Bopel: Jådåren.
Barn: Arne Alfred 7 januar 1938.
Liv Tordis
Steinar
Gunda Tangen/Weie født 29 september 1914.
Gift med Johannes Weie fra Inderøy. Bopel: Beitstad.
Barn: Johan Georg
Svein Anton
Øystein
Eva Anita
Solveig Tangen/Husby født 1 oktober 1916.
Gift med Ingemar Husby fra Ytterøy. Bopel: Beitstad.
Barn: Alf Tore Forfang
Inger
Randi Teodora
Ingrid født 17 februar 1943.
Stein Idar født 22 mars 1945.
Frøydis
Raghild Tangen/Fagerli født 30 desember 1918.
Gift med Martin Edvard Fagerli fra Ørnes. Bopel: Ørnes.
Barn: Agnes
Magnar
Trond Arne
Olav Angel Tangen født 1 september 1921.
Gift med Haldis Charlotte Brønstad fra Stod. Bopel: Stod.
Barn: Harald Thorvald
Arvid Konrad
Harry Olav
Ragnar
Turid
Kilder: Kirkebøker og folketellinger
Stathelle 25.09.2012
Kildegransker og forfatter:
Ø. Weie