Flerbørstemark – hvem er de og hvorfor er de viktige ? Eivind Oug Norsk institutt for vannforskning, Sørlandsavdelingen, NO‐4879 Grimstad [email protected] Flerbørstemark Flerbørstemarkene (vitenskapelig navn: Polychaeta) tilhører dyrerekken leddormer og er meitemarkens slektninger i sjøen. Fra norske sjøområder kjennes mer enn 600 arter. Flerbørstemarkene finnes på alle bunntyper fra fast fjell til bløtt mudder, fra fjæra til dyphavet, og viser stort mangfold i kroppsform, størrelse og levevis. Noen arter lever også fritt i vannmassene. Hvor mange arter er det i Skagerrak? I kystområdene på Skagerrak er det registrert omkring 350 arter av flerbørstemark. Men det virkelige antallet kan være vesentlig høyere. I de senere årene har flere nye arter for vitenskapen blitt oppdaget. Dessuten har bruk av moderne genetiske analyseteknikker avslørt at enkelte vanlige arter i realiteten omfatter flere svært like arter. Ophiodromus flexuosus. Ca 5 cm lang. Rovlevende. Bløtbunn og sandblandet bunn på grunt vann og moderate dyp, også råtten bunn. Kjennes av mange dykkere. Eulalia viridis. Ca. 5 cm lang. Rovlevende. Hardbunn på grunt vann, gjemt blant alger. Terebellides stroemi. Opptil 10 cm. Lever av småpartikler av organisk materiale (detritus) fra bunnoverflaten som samles inn ved lange utstrekkbare tentakler (hvite på bildet). Bløtbunn på dypere vann. Fjæremarken Arenicola marina graver ganger i bunnen og tømmer bunn‐ materialet på overflaten. Samtidig pumper den vann ned i gravegangene. Dette holder bunnmiljøet friskt og er viktig for naturlige omsetningsprosesser. Økologi ‐ bløtbunn På bløtbunn finnes det normalt 50‐100 arter og flere tusen individer av flerbørstemark i sjøbunnen under 1 m2 bunn‐ flate. De fleste artene lever av finfordelt organisk materiale (detritus) som de plukker ut fra bunnmaterialet. Noen arter filtrerer næringspartikler fra vann og noen arter er rovdyr. Til sammen utfører de aktiviteter som er nødvendige for å holde bunnmiljøet friskt. Mange arter er viktige næringsorganismer for fisk, krabber, hummer og andre arter på høyere nivå i næringskjedene. Owenia borealis. Opptil 5 cm. Lever av å filtrere småpartikler fra vannet med en tentakkelkrone. Bygger rør av sammenkittede skallfragmenter. Sand og grusbunn på grunt vann og moderate dyp. Foto: Fredrik Pleijel Nøkkelgruppe i miljøovervåking Flerbørstemarkene utgjør en nøkkelgruppe i dagens overvåking av marint miljø. Under normale miljøforhold vil mange arter finne gode livsbetingelser, mens ved dårlige forhold vil ømfintlige arter bli borte og artsrikheten avta. Noen få tolerante arter kan dominere fullstendig. Studier av artsrikhet og forekomst av spesielle karakteristiske arter gir derfor et speilbilde av miljøtilstanden. Kysten av Skagerrak er betydelig utsatt for forurensning fra menneske‐ lig virksomhet samtidig som endringer i klima og introduksjoner av fremmede arter utgjør ekstra trusler. Bred kunnskap om de naturlig forekommende artene er nødvendig for å overvåke endringer og forstå hvilke konsekvenser dette kan ha for økosystemene i kyst og hav. Tidlig naturhistorie Arter 60 10000 TBT 50 Capitella capitata er ofte dominerende på sterkt forurensede lokaliteter. 8000 40 6000 30 4000 TBT µg/kg Antall arter Flere av de vanligste artene i Skagerrak ble vitenskapelig navngitt allerede før år 1800. En pioner var Otto Friederich Müller som gjorde innsamlinger i Oslofjorden og ved Kristiansand i 1772‐75. Artene ble beskrevet i hovedverket Zoologia Danica – ”Danmarks og Norges sjeldne og lite kjente dyrs beskrivelse og historie”. 20 2000 10 0 0 A B C D E Lokalitet Antall arter av flerbørstemark relatert til konsentrasjoner av tinnorganiske forbindelser (TBT) i bunnprøver fra en forurenset fjord. Artsprosjektet Beskrivelse av Pista cristata fra Teistholmen, Kristian‐ sand. Fra Zoologia Danica vol 2, 1788. Undersøkelser av flerbørstemark i Skagerrak gjennomføres som ledd i det norske Artsprosjektet som ledes og koordineres av Artsdatabanken i Trondheim. Artsprosjektet er opprettet for å kartlegge norsk fauna og flora og bygge opp kunnskapen om arter i norsk natur.