SABIMAs innspill til statsbudsjettet 2015 Dersom vi skal stanse tapet av biomangfold og hindre forringelse av viktige økosystemtjenester, grunnlaget for alt liv på jorden, må vi handle nå. Artsrike økosystemer er også nødvendig for å hindre for store miljøkonsekvenser av klimaendringene. SABIMA foreslår derfor tre viktige hovedsatsninger for statsbudsjettet i 2015. Henvisning til spesifikke budsjettposter finnes på siste side. Et kunnskapsløft for naturen Tre av fire verdifulle naturområder er ikke kartlagt. Kunnskapsgrunnlaget om situasjon og økologi til norske planter, dyr og sopp er også svært mangelfullt. Dette gjør at viktige naturverdier skades og det bidrar til forsinkede og fordyrede planprosesser. Kartlegging av naturtyper, økosystemer og arter er en forutsetning for kunnskapsbasert forvaltning, og vil redusere konfliktnivået i utbyggingssaker. Et kunnskapsløft for naturen innebærer følgende:     Vesentlig økt, systematisk kartlegging av verdifulle naturtyper og trua arter. Styrking og utvikling av Artsdatabanken og Artsprosjektet. Bedre overvåking og forvaltning av vann og vassdrag. Økt forskning på økosystemsammenhenger og sumvirkninger av arealinngrep. Bevaring av vår mest trua og unike natur En av fem arter står på rødlista, og naturmangfoldet trues hovedsakelig av arealendringer. Den mest trua og unike naturen må bevares gjennom vern og spesialtilpasset skjøtsel, som gjør at vi kan bruke naturen uten å ødelegge den. Viktige tiltak for å ta bedre vare på naturen er:         Øke vernet av produktiv skog fra 2,7 % til anbefalte 10 %. Ressurser til oppfølging av ”Prioriterte Arter” og ”Utvalgte Naturtyper” i naturmangfoldloven. Avvikle miljøfiendtlige tilskudd til veibygging i skog og drift i bratt terreng. Ingen støtte til planting av såkalt «klimaskog». Utvidede tilskudd for å bidra til å nå Aichi-målene innen 2020. Bedre støtteordninger for kulturlandskap. Utvidede tilskudd til kartlegging og bekjempelse av fremmede arter. Gjenopprette satsningen på nasjonalparksentre. Kommunene som arealforvaltere Kommuner og fylker får stadig flere arbeidsoppgaver, men mindre kapasitet til å jobbe med miljø. Høyere kompetanse og kapasitet på natur og miljø i kommuner og fylker må sikres for at plan- og arealsaker skal bli behandlet på en god måte. En mer helhetlig kunnskapsbasert og langsiktig arealplanlegging vil bidra til å skåne verdifull natur. En slik utvikling krever:      Opprettelse av en tilskuddspost for å sikre miljøkompetanse og bedre fagmiljø i kommunene. Styrking av Fylkesmannens veiledningskapasitet. Helhetlige planer for utbygging av fornybar energi for å sikre langsiktige og forutsigbare planleggingsverktøy og rammebetingelser for arealplanleggingen i kommunen. Opprettelse av nasjonale og regionale arealregnskap for å bedre den langsiktige forvaltning av især naturtyper som er trua og/eller leverer viktige økosystemtjenester. Bedre regionalt og interkommunalt samarbeid om naturmangfold. 1 Statsbudsjettet 2015 – utfyllende informasjon Hovedpunktene suppleres her med mer utfyllende forklaring og lenker til ytterligere informasjon. Numrene på slutten av hvert avsnitt viser til budsjett-teknisk oversikt til slutt. Generelle innspill  Klima- og miljødepartementet (KLD) har en støttefunksjon for andre sektorer gjennom å klargjøre kunnskapsgrunnlag og bevare det generelle naturresursgrunnlaget. Når aktiviteten i andre sektorer øker, f.eks. gjennom satsning på utbygginger, må også rammene for KLD økes. Bedret kunnskapsgrunnlag vil gi en direke gevinst i innsparte utrednings- og forsinkelseskostnader i andre sektorer.  KLD og Olje- og energidepartementet må utarbeide en helhetlig energiplan som viser hvordan vi skal nå fornybarsamfunnet. I dag kan fornybarsatsningen bidra til kraftoverskudd, lave strømpriser og manglende insentiver for energisparing. En energiplan må etablere et forpliktende opplegg for omlegging bort fra fossil energi, og få inn bindende koblinger mellom innfasing av fornybar og utfasing av fossil energi. Et kunnskapsløft for naturen Kunnskapsbasert forvaltning: «økologisk grunnkart 2020» Naturkartlegging er en forutsetning for kunnskapsbasert forvaltning og gir reduserte konflikter i utbyggingssaker. Miljødirektoratet har tidligere fått utredet at opptil tre av fire verdifulle naturområder ikke er kartlagt, og at det koster i størrelsesorden 700 millioner kroner å få en fullstendig kartlegging av viktige naturtyper. En kraftig økning i bevilgningene til grunnkartlegging av naturtyper i kommunene de nærmeste årene vil styrke kunnskapsgrunnlaget vesentlig. Innholdet i nettbaserte verktøy som Naturbase og Artskart viser tydelig hvor mangelfullt og ufullstendig kunnskapsgrunnlaget er. Kartleggingen av natur og biologisk mangfold i kommunene har ikke blitt løftet siden 2009, og det er derfor fortsatt stor kunnskapsmangel om hvor naturverdier finnes og hvilken kvalitet de har. Det må utarbeides en ambisiøs opptrappingsplan for å forsere naturtypekartleggingen og systematisk bygge opp kapasiteten i fagmiljøene. Vi forventer: - et intensivt opplegg for å styrke de tunge forskningsmiljøene - å målrettet finne og lære opp biologer og andre som kan bidra i kartleggingsarbeidet. - økt bemanning og økt kompetanse i Miljødirektoratet og Fylkesmennene slik at blant annet datahåndteringen effektiviseres og etterslepet med digitalisering og innlegging av eldre data fra utredningsrapporter med mere tas helt inn. - at jobben gjøres raskest mulig og er av høy kvalitet om den skal være til nytte for de omfattende utbyggingsplanene på samferdsel, energi og boliger. Det er særlig viktig at områder med stort press på arealene kartlegges raskt. SABIMAs forslag til opptrappingsplan for kartleggingsarbeid er gjengitt under. Resultatet av kartleggingsarbeidet vil være et «økologisk grunnkart 2020», til stor nytte for all arealplanlegging både for å ta naturhensyn og redusere konflikter, forsinkelser og ekstrakostnader. En størst mulig del av kartleggingen må være gjennomført innen 2020 (jf. internasjonale forpliktelser om å stanse tapet av biomangfold innen 2020). Forslag til opptrappingsplan (2): 2015 74 millioner 2016 138 millioner 2017 215 millioner 2018 201 millioner 2019 67 millioner 2020 37 millioner Les vår omtale av rapporten som konluderer med at tre av fire verdifulle naturområder er ikke kartlagt. 2 Artsdatabanken er en meget viktig bidragsyter i arbeidet med å opparbeide og formidle kunnskap om norsk natur. Samtidig er det et stort behov for videre satsning. Det er estimert at rundt 15.000 arter i Norge ennå ikke er oppdaget, og det er jevnlig behov for oppdatering av rødlister og svartelister. Mange arter er dårlig kartlagt. En styrking av Artsdatabanken og Artsprosjektet på 10 mill, fordelt på KMD og KLD. er nødvendig for å sikre en god og kunnskapsbasert miljøforvaltning. Artsobservasjoner og andre databaser er også svært nyttige forvaltningsverktøy og kilder til kunnskap om natur. (5) (16) Vannforvaltningen i Norge har et økonomisk etterslep på 230 mill. kroner sammenlignet med Stortingets finansieringsplan da EUs vanndirektiv ble innført i Norge. Vi klarer derfor ikke å følge opp EØS-forpliktelsene. Det var gledelig at bevilgningene økte i statsbudsjettet for 2014, men etterslepet økte likevel til totalt 285 mill. kroner sammenlignet med finansieringsplanen. Midler til vannforvaltning må økes med 150 mill for å sikre en kunnskapsbasert forvaltning, forebygge konflikt mellom vannforvaltning og sektorer som vannkraft og akvakultur og for å motivere kommunene gjennom gode beslutningsgrunnlag. Nær halvparten (ca. 40 %) av alle norske vann står i fare for å ikke nå miljømålene i vannforskriften, og over 260 av våre vannlevende arter er truet i følge den norske rødlista fra 2010. (11) Les mer om etterslepet i norsk vannforvaltning Forskningen må styrkes på flere områder, deriblant betydningen av sumvirkninger av arealinngrep, økosystemsammenhenger og taksonomi / biosystematikk. En styrkning av kunnskapen om samlet belastning på naturen anbefales sterkt av blant annet økosystemtjenesteutvalget. Miljøforskningsinstitusjonene må også få økte bevilgninger. Det må utvikles metoder som kan håndtere effektene reflektert gjennom naturmangfoldloven og KU-forskriftens krav om å synliggjøre og vektlegge summen av påvirkninger på naturen. Totalt en satsing på 18 mill. (3) (4) Les mer om økosystemtjenesteutvalgets konklusjoner Bevaring av vår mest trua og unike natur Skogvern: Boreal skog huser mange rødlistearter og er verdens største karbonlager på land. Gammel skog huser flest arter og lagrer mest karbon, men mye av vår eldste skog står i fare for å bli hogd. Vi har et stort etterslep på skogvern, til tross for at skogeierne har tilbudt store arealer med verneverdig skog til vern. For å dekke vernebehovet for det mest sårbare artsmangfoldet i skog, anslår Norsk institutt for naturforskning fagrapport 54 at minst 10 % av den produktive skogen bør vernes. Dette er også i tråd med internasjonale forpliktelser. Vi har i dag vernet kun 2,7 %. Vern av skog er i tillegg et godt klimatiltak. I tillegg til en økning på 350 millioner i 2015 foreslår vi en opptrappingsplan med kontinuerlig økning som er nødvendig for å nå våre internasjonale forpliktelser og målet om 10 % vern av produktiv skog innen 2020. En slik plan vil gi forutsigbarhet og en marsjordre til alle involverte aktører, slik at de mest verdifulle områdene ikke går tapt i påvente av tilstrekkelige ressurser. Om det er mulig å få til bedre løsninger for vern på statens grunn, slik man har i Sverige, vil det redusere ressursbehovet. (10) Forslag til opptrappingsplan for skogvern: År Bevilgning 2013 231 2014 331 2015 681 2016 1131 2017 1681 2018 2231 2019 2781 2020 3331 Økning Vernet skog i prosentpoeng 100 350 450 550 550 550 550 0,19 0,40 0,67 0,99 1,31 1,64 1,96 Akk.vernet skog i prosentpoeng 2,7 2,9 3,3 4,0 4,9 6,3 7,9 9,9 Les NINAs evaluering av skogvernet i Norge Les mer om svake beskyttelsesmekanismer for miljø i skogbruket 3 Prioriterte arter og utvalgte naturtyper må få økte bevilgninger om en skal innfri målsetningene i naturmangfoldloven, og for å bevare naturtyper som kystregnskog, fossesprøytsone og ålegraseng, og arter som myrflangre, edelkreps, hubro og fjellrev for fremtidige generasjoner. Det er behov for økte bevilgninger både for å utarbeide nye handlingsplaner av god kvalitet, og særlig for å gi konkrete og konfliktdempende bevaringstilskudd til blant annet grunneiere for gjennomføring av tiltak. Da naturmangfoldloven ble vedtatt, så man for seg 400 prioriterte arter. Tempoet må økes betraktelig for å følge opp disse intensjonene fra et enstemmig Storting, og vi mener et mål må være 200 prioriterte arter innen 2020. Totalt 40 mill. (6) (9) Avvikle miljøfiendtlige subsidier: Både direkte tilskudd og bruk av fond med skattefordel til veibygging i skog og drift i bratt terreng som går ut over verneverdig skog må avskaffes. Det kan redusere utgiftene på budsjettet med totalt 145 mill. Regjeringen støtter hogst av den biologisk mest verdifulle og karbonrike skogen vi har gjennom å subsidiere veibygging i skog og drift i bratt terreng. En alternativ løsning er å vri tilskuddsordningene i skogbruket, slik at de rettes inn mot (13): a. Kartlegging av miljøverdier b. Tilrettelegging for og gjennomføring av lukkede hogster c. Fjerning av fremmede treslag Swecos kartlegging av statlige tilskuddsordninger med miljøskadelige konsekvenser Les mer om miljøskadelige subsidier Treplanting: KLD må ikke igangsette en satsning på planting av såkalt «klimaskog» med utenlandske eller andre fremmede treslag. Dette ville være til stor skade for naturmangfoldet, være kostbart og neppe gi en positiv klimaeffekt. Oppfølging av Aichi-målene: Norge har gjennom FNs biomangfoldkonvensjon og de vedtatte Aichimålene forpliktet seg til å oppnå store miljømål innen 2020. For å ha mulighet til å nå disse målene trengs et taktskifte i norsk miljøpolitikk. Det må prioriteres midler i departementes budsjett til både utvikling og gjennomføring av den bebudede nasjonale handlingsplanen for biomangfold, med en økning på 5 mill (1). Tilskudd til miljøtiltak og prosjekter fra frivillige vil i tillegg øke det folkelige engasjementet og involvere samfunnet i miljøsaker. Incentivordninger til opprettholdelse av kulturlandskap: En tredel av artene på rødlista lever i kulturlandskapet. Gjengroing, manglende skjøtsel og endrete driftsformer (som gjødsling), samt klimaendringer, truer kulturlandskapet i Norge. Jordbruksoppgjøret inneholder store summer i generelle kulturlandskapstilskudd, i tillegg til ordningene Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) og Regionalt miljøprogram (RMP). Alle disse insentivordningene må gjennom presiseringer i budsjettproposisjonen spisses slik at de rettes inn mot det mest verdifulle og artsrike kulturlandskapet. Spesielt er det behov for klargjøring av bruken av det generelle kulturlandskapstilskuddet, og frigjøre det fra produksjonskrav. Arealbaserte tilskudd må beholdes fremfor en dreining over til produksjonstilskudd, slik at ikke tilskuddene går til de arealene som produserer mest på bekostning av de arealene med det rikeste biomangfoldet. Dette krever ikke nødvendigvis endringer i bevilgningene, men teksten i statsbudsjettet må klargjøre rammene for bruken av pengene. SMIL og RMP bør basere seg på en helhetlig miljøplan (inkludert gjødselplan) og forvaltes som langvarige avtaler under ett program. Fremmede arter er en av de største truslene for biomangfoldet, og det er et prioritert mål for regjeringens miljøpolitikk å stanse nye arter og begrense skadevirkningene. I henhold til Aichimålene under FNs biomangfoldkonvensjon skal vi innen 2020 ha identifisert og prioritert spredningsveier og innført tiltak for å kontrollere spredningsveier for å hindre introduksjon og etablering. SABIMA anbefaler utvidelse av ordningen med tilskudd til kartlegging og bekjempelse av (prioriterte) fremmede planter, og informasjon til flere fylker. Flere handlingsplaner mot skadelige enkeltarter bør utarbeides og settes i verk. SABIMA foreslår også øremerkede midler for å kunne følge opp forskrift om fremmede organismer som ventes vedtatt i 2014. Flere kommuner sliter med å bekjempe fremmede arter som truer stedegen natur. Det er behov for mere midler til både kartlegging av forekomster og spredningsveier, samt det fysiske arbeidet med å fjerne artene. I tillegg trengs midler til å spre informasjon til kommuner og befolkning om 4 problemarter og hvordan en håndterer hageavfall, og til forebyggende tiltak som opprettelse av avfallstasjoner som destruerer artene på forsvarlig vis, uten fare for videre spredning. Ettersom mange invaderende og sykdomsbærende fremmede arter kommer inn til landet som blindpassasjerer via planteimport (grøntbransje og matvarer), er det også viktig å øke hyppigheten og kvaliteten av både kontroll og analyse av det jord- og plantematerialet som importeres. (7) Nasjonalparksentre: Bevilgningene til nasjonalparksentre ble kuttet i statsbudsjettet for 2014 med 7 mill. Dette er uheldig, ettersom stillinger ved nasjonalparksentrene er konfliktdempende, engasjerer befolkningen og tilfører kommunene med mange og/eller store verneområder ekstra kompetanse og kapasitet som gjør dem bedre i stand til lokal forvaltning. Satsningen på dette bør derfor videreføres slik det opprinnelig var lagt opp til. (12) Tilsvarende gjelder for «Tiltak i verneområder». (8) Kommunene som arealforvaltere Kompetanse i kommunene: SABIMA foreslår Tilskudd til biomangfoldkompetanse i kommunen som fast post i statsbudsjettet, som kommunene kan søke på. Med et økende press på å behandle arealinngrepssaker der kunnskap om biomangfold er påkrevd, er det behov for å styrke miljøkompetansen og -kapasiteten i kommunene. Det må lages en opptrappingsplan som sikrer at alle kommuner kan få slik støtte. For 2015 bør det settes av 50 millioner. (15) Fylkesmennenes veiledningskapasitet: SABIMA foreslår øremerkede midler til to nye stillinger i miljøvernavdelingene hos hver fylkesmann. Det er behov for å styrke særlig veiledningskapasiteten hos fylkesmannens miljøvernavdeling, for å sikre god, kompetent og rask behandling av plansaker. God innsats tidlig i prosessene vil også sikre en mer ryddig, forutsigbar og nøktern bruk av innsigelser der det er nødvendig. Oppgaveporteføljen til fylkesmannen har økt, mens ressurstilgangen på langt nær har økt tilsvarende. I dag er behandlingstiden lang og frustrasjonen blant utbyggere økende. Det er heller ikke alle viktige utbyggingssaker fylkesmannen klarer å følge godt nok opp. Totalt 23 mill. (14) Helhetlige planer for fornybar energi: Fornybar energi er en nødvendig del av en bærekraftig fremtid, men særlig vind- og vannkraft krever store arealer. I tillegg til selve anleggene kommer nye veier og kraftledninger. Arealendringer er blant hovedårsakene til tap av naturmangfold. Utbyggingspresset går på bekostning av hensyn til biomangfoldet, og det må tas større hensyn til natur i fornybarutbyggingene enn det gjøres i dag. Det må lages forpliktende nasjonale og regionale planer for kraftutbygging, inkludert småkraftverk. Områdene med mest sårbar natur må fremkomme, og må utelukkes for fremtidige konsesjonsvurderinger. Planene må ta hensyn til den samlede naturbelastningen utbyggingene vil ha. Det må settes nasjonale og regionale grenser for hvor mye kraft vi skal bygge ut i form av arealkrevende energiproduksjon. Totalt 25 mill for 2015. (17) Nasjonale og regionale arealregnskap for å bedre den langsiktige forvaltning av især naturtyper som er trua og/eller leverer viktige økosystemtjenester må etableres. Den norske rødlista er krystallklar på at arealbruksendringer er den største trusselen mot biomangfold. Det viktigste tiltaket for å stanse tapet av biomangfold er derfor å få kontroll med forbruket av areal. På forholdsvis kort sikt må det norske samfunn bli arealnøytralt , på tilsvarende måte som man tar sikte på å bli karbonnøytral, ved at vi gjenbruker og fortetter allerede utbygde arealer fremfor å bygge ut mer natur. Vi må også iverksette langsiktig restaurering av naturtyper det er kritisk lite igjen av. Arealhensyn må innarbeides i offentlige beslutninger ved at det for ulike naturtyper etableres kvantitative mål for hvor mye areal som må bevares (urørt eller skjøttet), eventuelt også hvor mye som kan utnyttes på en forsiktig måte. Målene etableres regionalt, i tillegg til at hver enkelt kommune må ha tilsvarende mål tilpasset sine naturforhold. Arealmålene må bli et grunnleggende hensyn i all arealplanlegging. Miljødirektoratet er i gang med en kobling mellom naturindeks og økosystemtjenesteutvalget. Direktoratet bør i den forbindelse se på mulighetene for å utvikle gode verktøy for arealregnskap. Bedre regionalt og interkommunalt samarbeid. Som følge av mangel på miljøkompetanse i kommunene bør det satses på et bredere samarbeid mellom kommuner og fylker. Det er flere gode eksempler på at dette fungerer godt. Det må bevilges midler over statsbudsjettet til å koordinere dette arbeidet. 5 Budsjett-teknisk oversikt for 2015 Klima- og miljødepartementet 1. Støtte til miljøtiltak (Aichimål) Kap. 1400, post 76 2. Kartlegging av norsk natur. Kap. 1410, post 21 3. Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene Kap. 1410, post 50 4. Økt forskning på samlet belastning. Kap. 1410, post 51. 5. Artsdatabanken og Artsprosjektet. Kap. 1410, post 54 6. Bedre oppfølging av naturmangfoldloven. Kap. 1420, post 21 7. Bekjempelse av fremmede arter. Kap. 1420, post 21 8. Tiltak i verneområder. 1420, post 31 9. Bedre oppfølging av naturmangfoldloven. Kap. 1420, post 82 10. Økt skogvern. Kap. 1420, post 35 økes fra 331 mill. til 681 mill. Opptrappingsplan. 11. Vannforvaltning. Kap. 1420, post 70 og 22 12. Nasjonalparksentre og andre naturinformasjonssentre. Kap. 1420, post 85 Landbruks- og matdepartementet 13. Avvikle miljøskadelige subsidier. Kap. 1149, post 50, underpost 50.11 Kap. 1149, post 71 5 mill. 74 mill. 8 mill. 10 mill. 5 mill. 15 mill. 10 mill. 5 mill. 25 mill. 350 mill. 150 mill. 7 mill. -120 mill. -25 mill. Kommunal- og moderniseringsdepartementet 14. Styrke fylkesmannsembetenes veilederkapasitet. Kap. 520, post 76 15. Ny post for å sikre miljøkompetanse. Kap. 571 eller 572 Kunnskapsdepartementet 16. Artsdatabanken og Artsprosjektet. Kap. 280, post 51 Olje- og energidepartementet 17. Helhetlige planer for fornybar energi. Kap 1800 Sum av endringer: Kunnskapsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Landbruks- og matdepartementet Klima- og miljødepartementet, skogvern Klima- og miljødepartementet, annet Olje og energidepartementet Total 23 mill. 50 mill. 5 mill. 25 mill. 5 75 -145 350 314 25 624 Les hele dokumentet med hyperlenker her: http://sabima.no/statsbudsjettet -2015-kunnskapsloft-for-naturen 6