1. No category

Praksisfortellinger
1
Foto: Camilla Orten
Praksisfortelling hva er det?
Hvorfor praksisfortellinger?
En praksisfortelling er en personlig opplevelse som skrives ned. Det kan være en hendelse
i barnegruppa, i tensingkoret eller på babysangen. En opplevelse som du vil stoppe opp
ved og tenke litt nøyere over.
Praksisfortellingen som metode hjelper oss
til å stoppe opp ved en handling og reflektere
bevisst over den. Etter hvert som metoden
brukes og innarbeides, viser det seg at du kan
bli mer oppmerksom på alle de små og store
hendelsene som stadig skjer i trosopplæringsarbeidet. Som leder blir du mere bevisst i samspillet med barn og unge. Du blir rett og slett
mere til stede i samspillet. Evnen til å stoppe
opp underveis øves opp når metoden brukes
jevnlig. Også evnen til å ta reflekterte valg
knyttet til egen praksis. Ja, samspillet med
andre voksne kan også bli styrket av denne
metoden.
Det kan dreie seg om et valg som du har
gjort i møte med noen av barna. Eller kanskje
du observerte noe viktig i samspillet mellom
ungdommene? Rett og slett en viktig opplevelse eller erfaring som du og de andre voksenlederne ønsker å se nærmere på.
Hensikten er å lære noe av fortellingen og
å få større selvinnsikt.
1. Skriv fortellingen ned. Skriv enkelt og - De pedagogiske øyeblikkene blir tatt vare
hverdagslig.
på.
2. Sett av tid til å reflektere over hva som
skjedde og hvorfor?
De ulike fortellingene:
Reflekter: Hvorfor valgte jeg å løse det
Det er vanlig å dele opp praksisfortellingene
på denne måten, finnes det andre løsi ulike fortellinger. Her er noen av dem:
ninger?
solskinnsfortellinger
3. Del den med de andre lederne, gjerne også
i staben der det er naturlig.
vanefortellinger
4. Sett av nok tid til å samtale rundt hendel-
vendepunktfortellinger
suksessfortellinger
sen.
- Det er det du erfarer - det den enkelte
erfarer - som skal være i fokus.
2
Et eksempel på en suksesshistorie:
Bakgrunnsinformasjon:
- Etter pausen sa jeg høyt:
Marie er ei jente som ofte gjemmer seg litt i
barnegospelen. Hun står gjerne helt bakerst
i koret. På forrige samling hadde voksenleder, Ida helt tydelig sett dette, og ønsket om
”å løfte henne litt fram”, ble viktig for henne.
”Marie, kan ikke du spille på den afrikanske
trommen til den nye sangen, du kan jo sangen allerede, du?”
-Et nydelig stolt smil spredte seg over det
vesle jenteansiktet.
Praksisfortelling fra samlingen, Ida forteller:
Ved å fortelle videre en hendelse slik, formid-Jeg hadde bestemt meg for å følge ekstra les din eller min personlig opplevelse rundt
godt med på Marie, litt i det skjulte. Jeg la en handling. Det er lurt å starte med de gode
merke til at hun lærte en ny sang veldig fort. historiene slik som i dette eksempelet.
Foto: Anna Berit Føyen
3
Tenker vi likt, eller bare tror vi at
vi gjør det?
Forventinger til akseptabel oppførsel i barnegruppa er et eksempel. Tenker alle lederne
likt?
Hvilket syn på barnet bærer vi med oss inn i
trosopplæringsarbeidet? Tenker vi på barnet
som et subjekt som en likeverdig samhandlingspartner? Hva er vår felles plattform, hva
tenker vi i menigheten om inkludering, eller
om medvirkning?
Her er det antydet samalestoff til mange
viktige og nyttige samtaler i ledergruppa.
Små enkle praksisfortellinger kan være med
å åpne opp for store og viktige samtaler. Samtaler som vi som voksne kan lære av, og kanskje få helt nye perspektiver og horisonter av.
- Det er særlig refleksjonens rolle
rundt fortellingene som bidrar til at
lederrollen din kan utvikle seg. Derfor
er praksisfortellinger som metode så
viktig!
- Refleksjonen bidrar til ny kunnskap
og ny erkjennelse!
- Det må være et samspill mellom fortelling og refleksjon.
Dette lille heftet om praksisfortellinger er et av verktøyene fra
verktøykassa. no
Verktøykassa er et KPF-produkt: kpf.no
Støttes med midler fra Kirkerådet
4