1. No category

FRITT VALG I LINDESNESBARNEHAGENE
2011
En rapport om arbeidet med likestilling
Selvbilde, selvtillit og selvstendighet
Av Oddbjørg Skuland
REFLEKSJON FRA ARBEIDET MED FRITT VALG VÅREN 2011.
Hva er gjort.
Hovedoppgavene inne Fritt Valg dette halvåret har bestått av følgende:
Utstillingen.
-
Arbeide med en utstilling som dokumentasjon på det arbeidet Hestehaven
barnehage har gjort i prosjektet. Målet med utstillingen er å markedsføre prosjektet
og øke bevisstheten hos ansatte, foresatte og innbyggere i Lindesnes kommune på
verdiene likestilling og Fritt Valg gjennom arbeidet med selvbilde, selvtillit og
selvstendighet i barnehagen. Utstillingen fikk mye pressedekning av nær-TV,
nærradio, Fedrelandsvennen, dagsavisen Lindesnes og lokal informasjon gjennom
plakater, kommunens hjemmeside og et innlegg i kommunens avis Komposten.
A. Yrke og lek for begge kjønn – jeger.
B. Selvstendighet; jeg kan – hjelp meg å kunne.
Veiledning i barnehagene.
-
Drive veiledning og refleksjonsarbeid gjennom filming i 4 andre barnehager på Fritt
Valg – likestilling, selvbilde, selvtillit og selvstendighet. Alle barnehagene fikk et hefte
over de refleksjonene som ble gjort, og en tips-liste over hva som kan arbeides med
videre. De fikk også en informasjonsperm om arbeidet og Fritt Valg. I forkant av
filmingen med refleksjon var jeg på et personalmøte og orienterte om prosjektet.
Implementering av prosjektet.
-
Implementere Fritt Valg i planer og den daglige driften. Veilede baseledere på
utformingen av en milepæleplan i forhold til arbeidet på basene.
Pedagogisk materiell.
-
Arbeide med et materiell som kan brukes av barnehagene innen likestillingsarbeidet likestillingskoffert.
Hva har vi lært av dette.
Utstillingen.
-
Utstillingen fikk god pressedekning. Noe av årsaken til dette kan være en nøye
planlagt markedsføringsplan, og et tett samarbeid med Fritt Valg sentralt som brukte
sine kontakter. Å bruke foresatte (SU- representanter) til å tipse media var også lurt.
-
Respons fra en ansatt: ”Vi gjør jo mye av dette, men bevisstheten i hverdagen er ikke til
stede”.
Besøkende utaler takknemlighet og positivitet over arbeidet vi driver. ”Flott og
tankevekkende utstilling for oss voksen. Dere er kreative og jeg tenker at både voksen og
barn har kost seg mens dere har jobbet med dette”. ”Fantastisk bra”, ”Fantastisk flott! Dere
er gode! Viktige temaer dere tar opp – belysende”! ”Kjempeflott utstilling. Gode tolkninger
av temaet og kjempefine arbeider”. ”Denne utstillingen var kjempe flott!! Dere har jobba
veldig bra og vært super gode”. Jente 6 år: ”bildene var fine! Krabba og fisken var gøy og
sommerfugljakten”.
En utstilling skaper refleksjon og ettertanke hos dem som besøker den. Det blir et alternativ
formidlingsmåte til et foredrag om arbeidet. Budskapet formidles her gjennom bilder, tekst
og opplevelse som evntyrfortelling, musikk og sang.
-
-
Veiledning i barnehagene.
-
-
Ansatte gir utrykk for at det var lærerikt med filmingen og refleksjonen, og at det øker
bevisstheten på det man gjør i hverdagen.
Mange synte det var litt skummelt med filmingen, men når jeg kom for å filme la de nesten
ikke merke til at jeg var tilstede. Det var en lettelse at jeg ikke brukte stort filmkamera. Å
gjøre filmingen og refleksjonen uhøytidelig og ufarlig er viktig for å skape et godt klima for
det å tørre å delta i prosjektet.
En ansatt gav utrykk for at hun gjerne ville hatt mer informasjon om prosjektet på forhånd.
Implementering i planer.
-
Barnehagen har hatt skifting av styrer dette halvåret, og dette førte til at noe av arbeidet
som baselederne skulle ta ansvar for måtte utsettes til høsten 2011.
Skal prosjektet få rotfeste må dette inn i planene til barnehagene. Fritt Valg er nå
implementert i Hestehavens årsplan og virksomhetsplanen som gjelder til 2014.
Skal arbeidet forankres i den daglige driften må andre pedagoger overtar stafettpinnen etter
prosjektansvarlig. Det nytter ikke å frikjøpe tid til prosjektleder hvis ikke andre ser verdien av
arbeidet. Det kan også bli en sovepute for andre ansatte hvis ikke de gjøres ansvarlige for det
videre arbeidet.
Pedagogisk materiell.
-
-
I Hestehaven barnehage har ansatte deltatt på utarbeidelsen av samtaleplakatene. Jeg har
samlet en del materiell, men dette må det arbeides mer med. Mye av det jeg har utarbeidet
er sendt til Fritt Valg sentralt.
Dette halvåret har Fritt Valg fått stor fokus, og mye av bearbeidelsen etter filming og
planlegging av utstillingen måtte gjøres utover 20% frikjøp av tid. Jeg hadde ikke beregnet at
det skulle ta så mye tid med filming, refleksjon og bearbeidingen av dette.
Hva er lurt å gjøre videre.
Utstilling.
-
Det er lurt å sette et fokus på prosjektet for foresatte og bygdefolk. Dette kan også gjøres på
andre måter enn en utstilling. Her kan en vurdere foreldremøte og større samlinger hvor
skoler og barnehager samarbeider.
Veiledning i barnehagene.
-
Filming og refleksjon blir veldig konkret, men dette må følges opp av den enkelte barnehage.
Vi får ingen endringer hvis ikke veien videre og lure forslag blir bearbeidet i forhold til daglig
drift. Stafettpinnen er nå levert til den enkelte barnehage.
Implementering i planer.
-
-
Fritt Valg må synliggjøres i årsplaner og virksomhetsplaner.
Jeg som prosjektansvarlig begynner i stillingen som styrer i Hestehaven barnehage fra 1. aug.
Vi har hatt ansvaret for prosjektet i 3 år. Hvordan dette arbeidet skal ivaretas videre bør
prosjektgruppa diskutere. Kanskje det er lurt for spredningen av prosjektet at en annen
barnehage tar over hovedansvaret. Dette kan berike prosjektet, og vi får kanskje nye
vinklinger på arbeidet. Et annet forslag er at Hestehaven fortsatt er ansvarlig hvis vi får ansatt
en fagansvarlig etter meg.
Må en også diskutere hvordan prosjektet skal avsluttes etter en implementering?
Prosjektansvarlig må ikke bli en sovepute for de andre barnehagenes involvering.
Arbeidet med voksenrollen og selvblide, selvtillit og selvstendighet blir også et viktig arbeid i
forhold til Kvelloprosjektet som vi starter i august.
Pedagogisk materiell.
-
Dette arbeidet må fullføres. Det er lurt at materiellet brennes på en CD slik at den enkelte
barnehage kan arbeide videre med likestillingskofferten ut fra deres behov og ønsker.
Fra forslagskassa på utstillingen.
-
”Fortsett videre arbeid i fht. selvbilde, selvtillit, gjøre barna trygge til å snakke om det de
tenker, ta vare på lekekamerater og inkludere hverandre”. ”Stå på – fortsett det viktige
arbeidet med neste generasjon”. ”Dere kan skrive navn på bildene”. ”Tenk fritt – tørr å velge
– være fleksibel”.
Vigeland 20.06.2012
v/ Oddbjørg Skuland
REFLEKSJON FRA ARBEIDET MED FRITT VALG HØSTEN 2011
Hva ble gjort.
Veiledning i barnehagene.
-
Jeg har veiledet gjennom refleksjonsarbeid og filming i 3 andre barnehager i Fritt Valg
– likestilling, selvbilde, selvtillit og selvstendighet. Alle barnehagene fikk et hefte over
de refleksjonene som ble gjort, og en tips-liste over hva som kan arbeides med
videre. De fikk også en informasjonsperm om arbeidet og Fritt Valg. I forkant av
filmingen med refleksjon var jeg på et besøk hvor jeg orienterte om prosjektet. De
ansatte ble utfordret på å observere voksenrollen og barns lek ved å notere ned
praksisfortellinger.
Eksempler på noen praksisfortellinger:
 Gutt 3 år pratet om muskler. Jeg ble fortalt at jenter ikke har muskler. Jeg
måtte da forklare at det er KLART – jenter har muskler.
 En gutt hadde på seg ei rød lue med blomster. Ei jente kommenterte at
guttene hadde jentelue, hvorpå en voksen går inn i situasjonen og
kommenterer at gutter kan også like blomster og rød farge.
 Flere 6-åringer er i garderoben for å kle seg. Den ene gutten har ei lyse rosa Tshirt på seg og sier til kammeraten: ”ikke sant at gutter kan ha rosa farge for
onkel har rosa skjorte?” Den andre gutten nikker og gir tegn på at han er enig.
Implementering av prosjektet.
-
-
Implementere Fritt Valg i planer og den daglige driften. Verdiene likestilling og
likeverd er nedfelt i Hestehaven barnehage sin årsplan og virksomhetsplan, og
likestillingskofferten er nedfelt som verktøy i arbeidet med likestilling.
I Hestehaven barnehage arbeider basene selvstendig med Fritt Valg og likestilling.
Jeg legger ved et refleksjonsnotat fra hver base som viser hvordan de har jobbet
dette året. Basene har også vert på bedriftsbesøk eks. helsestasjonen og knytter disse
opplevelsene til frileken etterpå.
Pedagogisk materiell.
-
Alle barnehagene fikk en likestillingskoffert hvor innholdet er:
- en CD med eventyr og sanger
- yrkesplakater for samtale i temaarbeid i samlingsstund
- rutineplakater – mestring og selvbilde fro samtale i samlingsstund
- metodehefte med refleksjonsfortellinger og spørsmål, bokliste,
aktiviteter m.m.
- skjekkliste for voksenrollen – selvbilde og selvtillit, selvstendighet,
tilrettelegging, frie valg.
- definisjon av begreper
- DVD med alt metodearbeidet slik at hver og en barnehage kan
videreutvikle dette materiellet.
- boka ”Sverd og bamser” av Eva Helen og Magdalena T. Granholm
Likestillingskofferten ble presentert for alle styrere i høst, og er også et sluttprodukt
eller en dokumentasjon av det som er kommet ut av Fritt Valg – prosjektet for
barnehagene i Lindesnes kommune.
Vi ser fram til den felles kofferten / metodematerialet som FRITT VALG sentralt
arbeider med.
Orientering på foreldremøter og personalmøter.
-
Dette er gjort fortløpende i hele prosjektperioden.
Ansatte i Hestehaven har vert på kurs i ”selvfølelsens betydning for den sosiale
kompetanse” av Tippi (Marjatta Salmela) – våren 2011
Hestehaven barnehage hadde besøk av Bobleteateret ved Anne – Mette Liene og
Jorunn Seljeseth – våren 2011
BOBLETEATERET PÅ BESØK I HESTEHAVEN BARNEHAGE.pdf
Hva har vi lært av dette.
Veiledning i barnehagene.
-
-
Ansatte gir utrykk for at det var lærerikt med filmingen og refleksjonen, og at det øker
bevisstheten på det man gjør i hverdagen.
Mange synte det var litt skummelt med filmingen, men når jeg kom for å filme la de nesten
ikke merke til at jeg var tilstede. Å gjøre filmingen og refleksjonen uhøytidelig og ufarlig er
viktig for å skape et godt klima for det å tørre å delta i prosjektet.
Når barnehagene får en rapport fra refleksjonene etter filmingen og tips på hvordan de kan
arbeide videre, er det lettere for dem å videreføre arbeidet.
-
Praksisfortellingene viser at temaet likestilling får fokus i en ellers så travel hverdag.
Implementering av prosjektet.
-
Implementeringen av prosjektet i både årsplan og virksomhetsplan ansvarliggjør alle
ansatte i arbeidet med likestilling. Refleksjonen fra basene viser at baselederne har
tatt ansvar, og at det foregår en prosess ute i det daglige arbeidet med barna. Se
vedlegg.
-
Det er også viktig at prosjektleder gir slipp på prosjektet, og at styrerne overtar
ansvaret i sine enheter.
Pedagogisk materiell.
-
Skal prosjektet føre til endringer er det viktig at det etterlater seg et konkret
materiell som alle ansatte i barnehagen kan benytte seg av.
Orientering på foreldremøter og personalmøter.
-
Å gjøre likestilling til et tema som jevnlig tas med på foreldremøter og personalmøter
hjelper oss å være bevist på temaet og videreutvikle dette.
Hva er lurt å gjøre videre.
Veiledning i barnehagene.
-
Det er lurt å avslutte veiledningen slik at barnehagene kan gjøres selvstendige i forhold til
likestillingsarbeidet. Det er lurt at de selv bruker filming som utgangspunkt for refleksjon.
Også jakten på praksisfortellinger kan gi oss et innblikk i hva barn og voksne sier og
gjør i forhold til temaet likestilling og fritt valg.
Implementering av prosjektet.
-
Alle barnehagene bør implementere båre likestilling som tema og
likestillingskofferten som verktøy i sine årsplaner (iberegnet materiellet som kommer
fra FRITT VALG sentralt). Her kan barnehagene benytte metodeheftet og selv plukke
ut det som er aktuelt for deres barnehage å sette fokus på.
Pedagogisk materiell.
-
Gjøre seg kjent med materiellet og prøve det ut i ei barnegruppe.
-
Videreutvikle materiellet slik at det passer for den enkelte barnehage og den enkelte
bygd.
Orientering på foreldremøter og personalmøter.
-
I april ønsker vi en markering for alle ansatte i kommunen. Denne markeringen bør
være en sluttmarkering for prosjektet, og en markering på at likestillingsarbeidet er
nå en del av den ordinære arbeidet i barnehagene. Vi har invitert FRITT VALG sentralt
til å bidra på en felles planleggingsdag 10. april.
Her er en dokumentasjon fra frileken hvor en av pedagogene arbeidet med snekkeryrket.
MAL - PRAKSISFORTELLING snekker Vivian.pdf
Vigeland 22.12.2011
v/ Oddbjørg Skuland
Vedlegg 1
REFLEKSJONSNOTAT BASE 1 - Hestehaven barnehage
FRITT VALG
GJORT
* Observasjonsnotater på hvordan vi voksne gir tilbakemeldinger til gutt/jente i
bringesituasjoner. (Får gutter/jenter like mye oppmerksomhet og kommentarer?)
* Garderobesituasjoner- selvstendighet, mestring og selvbilde. Gitt barna utfordringer som
står til deres utvikling og barna har fått tilbakemeldinger på de handlinger som var bra med
konkrete ord.
* Vi har tatt barna med på praktiske gjøremål.
* Vi har tatt barna med på turer i nærområdet. Eks Helsestasjonen.
LÆRT
*Gjennom vårt arbeid med fritt valg har vi blitt mer fokusert på om vi gir gutter og jenter lik
oppmerksomhet.
*Personale har ulike erfaringer og tradisjoner på likestilling. Har vært veldig lærerikt å fått
drøftet dette temaet med andre. Ting du ikke har tenkt på før har fått en annen betydning.
Eks om vi gir gutter/jenter lik oppmerksomhet i bringesituasjoner og hva legger vi voksne
vekt på i en bringesituasjon.
*Hvor viktig det er å jobbe med selvstendighet selv hos små barn.
LURT
*Fortsette å ha fokus på fritt valg. Bruke basemøter o.l til å diskutere temaet.
* Være bevisst på voksenrollen vår. Hvordan gir vi tilbakemelding til barna.
* Fortsette vårt arbeid med å hjelpe barna til å bli selvstendige. Gi dem mestringsfølelse slik
at alle kan få et godt selvbilde.
Vedlegg 2
F R I T T V A L G - REFLEKSJON FRA BASE 3 – Hestehaven barnehage
GJORT:




Brukt observasjonsskjema for å se på hva slags tilbakemeldinger vi gir til
gutter/jenter når de kommer i barnehagen om morgenen.
Skrive praksisfortellinger fra utkledningssituasjoner. Legge frem
kjønnsnøytrale klær til utkledning.
Selvstendighet-mestring-rutiner. Fokus på at gutter - jenter får like mye
utfordringer på at de er selvstendige.
Sitte på bøtter i uteleken slik at de voksne gjør mindre praktiske oppgaver.
Barna får mulighet til å ta kontakt og bli mer selvstendige.
LÆRT:

Det er lærerikt for oss voksne å fokusere på likestilling. Det gjør at vi
bedre kan gi barna mulighet for fritt valg og til å bli selvstendige i
forskjellige situasjoner.
 Vi voksne har med oss forskjellige forventninger og tradisjonelle tanker.
Det er bra å snakke om det, for vi er rollemodeller for barna.
 Vi, personalet i barnehagen, kan endre oss ved å reflektere over de
forskjellige situasjonene vi er i. Det er positivt for alle.
LURT:
 Huske at ”ting tar tid”. Vi må fortsette å ha fokus på fritt valg.
 Ta temaet opp med hverandre, på basemøter og bruke
praksisfortellinger.
 Tilrettelegge for at barn kan leke allsidig, men se det helt naturlig at barn
velger utradisjonelt.
 Være bevisst på voksenrollen vår. Hvordan bekrefter vi gutter og jenter?
Hvordan er vi selv som modeller for barna med tanke på selvstendighet
og fritt valg?
 Følge med og være støttespillere for barna i deres hverdag i barnehagen.
Hjelpe dem med å ta egne valg.
Vedlegg 3
DOKUMENTASJON AV FRITT VALG PÅ BASE 2 – Hestehaven barnehage
Gjort:
Tema
Stillasbygging – lek inne/ute
Hvem
Alle
Når
Hele høsthalvåret
Klisjeord/superlativer
Alle
Aktive/stille barn
Voksenrollen
Selvstendighet i rutiner
Alle
Opplevelse med felles
utgangspunkt for like
muligheter og like
forutsetninger
Dokumentasjon
(gjort-lært-lurt)
Lært:
Alle i grupper
August/september
Ta opp på basemøtet: Elise
September/oktober
Ta opp på basemøtet: Elise
Oktober/november
Ta opp på basemøtet: Elise
November/desember
Ta opp på basemøtet: Elise
Alle
Elise
Leveres til Oddbjørg
Vi har lært å reflektere over hvordan vi snakker med barn. Vi har funnet ut at vi kan si fine ord til
barna så lenge vi gir den positive oppmerksomheten til alle. Vi følte det unaturlig å ikke kunne si
koselige ting og gi positive kommentarer til barna i hverdagen. Vi er ingen roboter!
Vi har diskutert temaene på basemøtene og funnet løsninger for å gi barna mer tid og innflytelse på
selvstendigheten i rutiner, for eksempel at barna må selv gå ut i garderoben med matboksen og legge
den på plass. Vi bruker mer tid i påkledning og færre barn i garderoben for at barna kan jobbe mer
selvstendig.
Barn vi så på som stille i høst har utviklet seg bra, de har fått venner og er blitt flinke til å leke og ta
kontakt med andre, med at vi voksne er plassert rundt på basen slik at vi kan være stillas for dem.
Vi har gitt barna felles opplevelse gjennom turer i nærmiljøet i grupper og felles tur for hele basen.
Jeg føler at turene i gruppene har vært mest lærerikt da vi er færre barn og har et godt planlagt
opplegg for turen.
Lurt:
Det er lurt å ha en plan på hvor vi voksne er stasjonert i ute-/inneleken. Vi fanger opp ting og får
hjelpe barna på en bedre måte med å være tilstede.
Det er lurt å ha godt planlagte turer i gruppene og at det er de samme barna og voksne som går hver
gang.
Det er lurt å sette av en halv time hvert basemøte til å snakke om barna våre.
Skrevet av Elise M. Friberg