KONSEPT Kompetansesentralen Trygg i egen kommune Designdrevet innovasjonsprosjekt DIP Et designdrevet innovasjonsprosjekt Pilotprosjektet «Trygg i egen kommune» har pasienter, helsepersonell og administrasjon i utforsket hvordan kommunene og Ahus kan kommuner og på sykehuset for å få innsikt i utvikle et helhetlig opplæringssystem som behovene til de ulike gruppene. gir personell i kommuner og helseforetak samme kompetanseplattform. Med behovene som utgangspunkt inviterte vi bredt til workshop. Der fikk vi frem en Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom rekke gode ideer og innspill til hvordan man Ahus, Kjeller Innovasjon, servicedesign- kan sikre at pasienten møter personell med firmaet Livework, Skedsmo kommune, riktig og oppdatert kompetanse. Lørenskog kommune og Oslo Medtech. Prosjektet er finansiert av Norsk Designråd gjennom programmet designdrevet innovasjon, startet i januar 2014 og ble avsluttet i oktober 2014. Vi har gjennomført brukerintervjuer med Livework © 2014 Konseptet «Kompetansesentralen» er basert på de viktigste lærdommene fra brukerintervjuene og de sterkeste ideene fra workshopen, og tegner et målbilde av hvordan systematisk kompetansebygging i helsetjenesten kan se ut. 2 Livework © 2014 3 Takk til… Prosjektgruppen: ! Anne Marie Lervik – Samhandlingssjef, Avdeling for samhandling og simulering, Ahus ! Eva Linnerud Nysether - Fungerende seksjonsleder, Senter for medisinsk simulering, Ahus ! Elisabeth Einarson – ALERT- koordinator, Ahus ! Grete Nordbø – Innovasjonsrådgiver, Ahus, Enhet for Andre bidragsytere: Oslo kommune: ! Marit Røed Halvorsen- Fagansvarlig Aker KAD, Oslo ! Hildur Søreng – Aker KAD, Oslo Helsehuset Indre Østfold Medisinske kompetansesenter (IKS) og Sykehuset Østfold: ! Espen Storheie - Fagansvarlig ved Helsehuset Østfold, ! Mona Spakmo - Daglig leder ved Helsehuet Østfold, Askim ! Thor Løken – Lege, Moss KAD ! Per G. Weyerdahl - Prosjektsjef for Kommunal Samhandling, Østfold forskning og pasientsikkerhet ! Morten Glasø – Samhandlingsoverlege, Ahus Aurskog-Høland kommune: ! Kjell Borthne – Prosjektdirektør, Enhet for utvikling, Ahus ! ! Kari Os – FoU-leder utviklingssenter for sykehjem i Kristin Halvorsen - Leder for legevakta, Aurskog-Høland og Sørum Akershus, Lørenskog sykehjem. Prosjektleder ALERT i ! Lasse Fure - Kommunalsjef for Helse og rehabilitering sykehjem og hjemmetjenesten ! Siv Lund - Helsefaglig rådgiver ! Tone B. Yrvum – Rådgiver innovasjon, Oslo Medtech ! Inger Bolstad - Tjenesteleder for hjemmetjenesten ! Else Pran – Direktør innovasjon, Kjeller Innovasjon ! Vegard von Wachenfeldt – Kommuneoverlege, Aurskog- ! Mari Lie Venjum – Prosjektleder, Kjeller Innovasjon Høland Berit Onstad Furuseth - Avdelingsleder/prosjektleder ØHD, ! Pasient (92 år) – Bjørkelangen sykehjem Skedsmo kommune ! Liv Granli – Konstituert leder og fagansvarlig sykepleier, ! Anders Valdersnes – Designer, Livework ! Ingvild Støvring – Designer, Livework ! Marianne Sælensminde – Designer, Livework ! John Holager – Designer, Livework Livework © 2014 Aurskog sykehjem ! Pasient (94 år) – Aurskog sykehjem forts. 4 Lørenskog kommune: Ahus ! Arnfinn Gisleberg – Institusjonssjef, Lørenskog sykehjem, ! Cathrine Enger Lunde - Seksjonssjef avd. Lunge, Ahus ! Kari Os – FoU-leder utviklingssenter for sykehjem i ! Eivind Espeland – Sykepleier-koordinator avd. Lunge, Ahus Akershus, Lørenskog sykehjem. Prosjektleder ALERT i ! KOLS-pasient (65) - Lungeavdelingen, Ahus sykehjem og hjemmetjenesten ! KOLS-pasient (59) - Lungeavdelingen, Ahus Ebba Parelius - Kommunaldirektørens rådgiver, Lørenskog ! Renate Bøhn – Ambulerende sykepleierteam, Ahus kommune ! Hilde Brattlie Hjellup – Konstituert direktør, Enhet for ! Skedsmo kommune: ! Hedi Anne Birkeland – Kommune-overlege, Skedsmo kommune ! Helene Hallingtorp – Avd. sjef sykehjem, Skedsmo kommune utvikling, Ahus ! Helle Gjetrang – Helsefaglig direktør, Ahus Lærdommer fra brukerintervjuene er illustrert og oppsummert i dokumentet «Innsikter». Brukerutvalg, Legeforeningen og samhandlingskontoret: ! Jan Pettersen – Brukerrepresentant, Leder av brukerutvalget, Ahus ! Marit Hermansen – Leder, Norsk forening for allmennmedisin ! Jon Fabritius – Rådgiver, regionalt samhandlingskontor, Nedre Romerike Livework © 2014 5 Livework © 2014 6 Situasjonen Livework © 2014 Livework © 2014 8 Pasienten blir den skadelidende ved dårlig samhandling samhandlingsreformen !? Med åpningen av KAD-ene begynner snøballen virkelig å rulle, med stadig sykere pasienter i kommunen. Men behovet for uegennyttig kompetansedeling og systematisk opplæring i hele helsetjenesten er her allerede. Livework © 2014 9 Livework © 2014 10 Ulik innfallsvinkel, samme pasient funksjonsnivå diagnose Tradisjonelt har kommunen og sykehuset ulik innfallsvinkel til pasienten. Mens pasienten møter helsetjenesten med forventing om at den henger sammen og fungerer som ett. Livework © 2014 11 Livework © 2014 12 Den andre halvparten… Når Norge kjøper inn nye kampfly, er halvparten av anskaffelseskostnaden satt av til opplæring, trening, simulering og vedlikeholdsutstyr. Hvordan ville denne halvparten se ut for helsetjenesten? Livework © 2014 13 Livework © 2014 14 Løsningen Livework © 2014 Livework © 2014 16 La oss se for oss at vi sammen opprettet en allianse, og gjennom denne alliansen bygget vi noe som systematisk løftet kompetansen i hele helsetjenesten. Livework © 2014 17 Livework © 2014 Hva om det fantes en delt, felles eid sentral for trening og kompetanse… 18 Hva om det fantes en delt, felles eid sentral for trening og kompetanse… «Det vi trenger er uegennyttig kompetanseoverføring.» Pasientenes tillit til helsetjenesten Kommunene og sykehuset har er avhengig av at helse- bygget kompetansesentralen arbeiderene kan det de skal og at sammen for å kartlegge, de kommuniserer godt. Samtidig koordinere og drive trening og kan det være krevende for hver opplæring. Sentralen er eid enkelt kommune, tjeneste og sammen, og har fasiliteter og sykehus-avdeling å prioritere og utstyr for kurs og simulering. — Kommunalrådgiver gjennomføre regelmessig trening og opplæring. Sentralen fungerer som en møteplass der fastleger, ansatte i Pasientene er også avhengig av at sykehjem, legevakt, sykehus, kontakten mellom primær- og private helsetjenester og spesialisthelsetjenesten er så nær utdanningsinstitusjoner – kort sagt som mulig. hele helsetjenesten lærer og Samhandling og kompetanse trener sammen. handler til syvende og sist om pasientsikkerhet. Livework © 2014 19 Livework © 2014 20 …en sentral som er tuftet på et langsiktig, godt samarbeid mellom kommuner, sykehuset og fastlegene «Jeg skulle ønske vi i større grad kunne være én tjeneste – mindre opptatt av budsjetter og hvem som ‹eier› pasienten.» Pasientene møter helsetjenesten Kompetansesentralen er et med en forventning om at den resultat av konkrete og målrettede henger sammen og fungerer som forpliktende avtaler mellom ett. På Helsehuset i Askim lærte vi kommunene i Akershus, Ahus og hvordan deres administrative fastlegene. Mye bygger på samarbeidsutvalg hadde lykkes, eksisterende avtaler og ved å gi alle involverte aktører samarbeidsfora. Det som er nytt ansvar, myndighet og oppgaver, er opprettelsen av en felles eid og det faktum at partene eier kompetanseenhet, og byggingen helsehuset sammen. En annen av kompetansesentralen som et lærdom er hvordan Sykehuset samlingspunkt for hele Østfold har vært en pådriver for å helsetjenesten. få til et forpliktende samarbeid. — Kommunalrådgiver Livework © 2014 21 Livework © 2014 …en sentral som sikrer rask og god kommunikasjon mellom helsepersonell i kommunene og på sykehuset 22 …en sentral som sikrer rask og god kommunikasjon mellom helsepersonell i kommunene og på sykehuset «Legene vet ofte hvem de skal ringe på sykehuset, men pleietjenesten trenger det også.» — Kommunalrådgiver Livework © 2014 Ansatte i både spesialist- og Kompetansesentralen har ansvar primærhelsetjenesten opplever i for koordinering på tvers av dag at det er vanskelig å komme i ansatte i sykehuset og i kontakt med den som har kommunene. De formidler raskt behandlet pasienten tidligere, eller kontakt mellom fagpersoner med de som har ansvar for hva som er samme pasient, svarer og veileder best for pasienten videre. på spørsmål, og sikrer at dårlig Helsepersonalet i kommunen kommunikasjon ikke skader ønsker seg «én telefon inn», blant pasienten. annet for å rådføre seg med spesialister i de situasjonene hvor det oppstår usikkerhet om pasientens tilstand. 23 Livework © 2014 …en sentral som kartlegger de ulike helsetjenestenes kompetansebehov 24 …en sentral som kartlegger de ulike helsetjenestenes kompetansebehov «Vi bruker penger på kompetanse, men det er ikke målretta nok. Vi trenger hjelp til å prioritere.» Ledelsen i kommunene vi har En av de viktigste funksjonene til møtt uttrykker et ønske om en kompetansesentralen er derfor å mer målrettet kompetanse- kartlegge hvilken kompetanse bygging. Samtidig som noen som finnes hvor, og hva de ulike basiskunnskaper- og ferdigheter er tjenestene har behov for å lære felles på tvers av helse- og mer om. Kompetansesentralen omsorgstjenestene, uttrykker de hjelper videre hver enkelt ansatte ønske om tilpasset og kommune og sykehuset med å relevant opplæring. prioritere og systematisere kompetansebygging, målrettet for hver enkelt tjeneste. — Kommunalsjef Livework © 2014 25 Livework © 2014 …en sentral som sikrer systematisk, god trening og simulering for team 26 …en sentral som sikrer systematisk, god trening og simulering for team «Her hos oss er du alene som lege, og er helt avhengig av gode vurderinger fra sykepleierne.» I samtaler om pasientsikkerhet Kompetansesentralen har en løfter ansatte i både kommune og simuleringslab der ulike team fra sykehus frem viktigheten av god kommunene og sykehuset kan kommunikasjon, og fraværet av trene sammen. systematisk trening. Kompetansesentralen har For eksempel har piloten med tilpasset observasjons-trening (ALERT) for sykehjemsansatte blitt svært godt mottatt, og deltakerne tilpassede scenarier som lar ansatte fra ulike tjenester trene på realistiske situasjoner og relevante pasienter. opplever at det reduserer risiko for pasientene. — KAD-lege Livework © 2014 27 …en sentral som gjør trening og kontinuerlig kompetansebygging mulig i samtlige tjenester Livework © 2014 28 …en sentral som gjør trening og kontinuerlig kompetansebygging mulig i samtlige tjenester «Vi deler allerede utstyr med nabokommunen fordi det er så dyrt.» — Sykehjemsleder Spesialisert treningsutstyr og Gjennom kompetansesentralen kursmateriell er dyrt og krever ofte eier kommunene og sykehuset kompetente operatører. Det betyr utstyr og fasiliteter til trening at mange ikke har enkel tilgang på sammen. Sentralen koordinerer riktig utstyr til trening. Derfor er tilgang og distribusjon av materiell det et behov å kunne samarbeide slik at ansatte i hele om felles ressurser. helsetjenesten kan lære og trene – Med stadig sykere pasienter i på sin egen arbeidsplass. kommunene trenger også helsearbeidere der opplæring i medisinsk-teknisk utstyr. Livework © 2014 29 Livework © 2014 …en sentral som styrker og koordinerer den etterspurte kompetansedelingen 30 …en sentral som styrker og koordinerer den etterspurte kompetansedelingen «Vi bruker ambulerende team ganske mye. Det fungerer kjempebra.» — Tjenesteleder Livework © 2014 Alle helsearbeidere har et stort Kompetansesentralen sørger behov for å holde seg oppdatert. I derfor for å fasilitere og koordinere de kommende årene vil ansatte i denne gjensidige kommunene måtte takle stadig kompetansedelingen, for sykere pasienter, og trenger eksempel gjennom tjenester som spesialisert opplæring. På den ambulerende team. andre side har sykehusansatte mye å lære av den generalistkompetansen som kommunene og fastlegene har mye av. 31 Livework © 2014 …en sentral som sikrer bærekraftig opplæring ved å trene opp instruktører i kommunene 32 …en sentral som sikrer bærekraftig opplæring ved å trene opp instruktører i kommunene «Det er jo enklere for oss å holde kurset selv her i kantina, og få kjørt alle gjennom på én uke.» En av de store utfordringene med Sentralen lærer derfor opp å gjennomføre systematisk trening instruktører som jobber lokalt i er å sette av tid til det. Å sende sine enheter og avdelinger, slik at ansatte på kurs er svært krevende, mest mulig av opplæring og med turnusplan, vikarer og trening skjer på tjenestestedet. medførende ressursbruk. — Sykehjemsleder Livework © 2014 33 …en sentral som aktivt bygger samhandlingskompetanse, og gjør det enklere for de ansatte i systemet å forstå systemet Livework © 2014 34 …en sentral som aktivt bygger samhandlingskompetanse, og gjør det enklere for de ansatte i systemet å forstå systemet «Her på sykehjemmet må vi ‹catche› det viktigste, og be om hjelp til resten.» — Sykehjemsleder Livework © 2014 I en helsetjeneste i konstant Kompetansesentralens driver med forandring er pasienten avhengig aktivt informasjonsarbeid for å av at de han møter har oppdatert gjøre samhandling enklere. De kunnskap om hvordan systemet holder kurs i behandlingslinjer, fungerer. Henvisningsrutiner, meldingsprosedyrer og utskrivningsrutiner, hvem man retningslinjer. Via nettsidene til kontakter når pasienten blir sentralen kan helsearbeidere dårligere – samhandlings- holde seg oppdatert, melde seg kompetansen er kanskje like viktig på kurs og hospitering, og enkelt som den medisinskfaglige. finne kontaktdetaljene til riktig fagperson raskt. 35 Livework © 2014 …en sentral som sørger for at ansatte i helsetjenesten hospiterer hos hverandre 36 …en sentral som sørger for at ansatte i helsetjenesten hospiterer hos hverandre «Vi må bli flinkere til å lære av hverandre, også innad i kommunen.» Manglende tillit på tvers av Kompetansesentralen organiserer helseaktørene skinner igjennom og koordinerer at helsepersonell og gir pasientene en følelse av får hospitere. Sentralen holder utrygghet og manglende oversikt over mulighetene og kontinuitet i behandlingen. Ansatte behovet for hospitering, og gjør i både spesialist- og primær- det enkelt for både ansatt og helsetjenesten opplever at økt arbeidsgiver å ordne det praktiske. kunnskap om hverandres kompetanse- og arbeidsfelt er et premiss for god samhandling. — Kommuneoverlege Livework © 2014 37 Livework © 2014 38 Kompetansesentralen vil forebygge at pasienten blir skadelidende av dårlig samhandling. Livework © 2014 39 Veien videre Et av hovedmålene med vil dette gi en organisert plattform Det er viktig å bygge videre på Samhandlingsreformen er at for kompetanseoverføring. suksessfaktorer fra lignende pasientene skal få sikker behandling, med minst like god kvalitet som de i dag får på sykehus, i egen kommune. For å oppnå dette har vi sett behovet for at spesialist- og primærhelsetjenesten lærer av hverandre og bidrar til For å komme i gang med et slikt samarbeid, må man først få kommunisert ut behovet for en kompetansesentral, og målbildet for hvordan det vil kunne bli til alle aktørene som trengs for å bygge opp et slikt samarbeid. kompetansebygging både i egen Deretter er det viktig at man bygger organisasjon og hos videre på allerede eksisterende samarbeidspartneren. samarbeidsavtalene og får de ulike Om man klarer å opprette et forpliktende samarbeid rundt en delt, felles eid kompetansesentral Livework © 2014 samarbeid, som for eksempel utvalget i Østfold som nevnte at det å gi alle involverte ansvar, myndighet og oppgaver i prosjektet og det å eie et slikt tjenestetilbud sammen fungerer. …for pasientens sikkerhet. aktørene til å forplikte seg til eierskap og langsiktig samarbeid rundt kompetansebygging.. 40 Synliggjøre behovet for kompetansesentralen Livework © 2014 Kommunisere målbildet og mobilisere kommunene Strukturere samarbeid og operasjonalisere avtalene Viderføre og styrke eksisterende tilbud Opprette kompetansesentralen som en felles enhet Bygge en delt sentral med nødvendige fasiliteter 41 VEDLEGG Innsikter Trygg i egen kommune Ahus www.liveworkstudio.com London Oslo Rotterdam São Paulo INTRODUKSJON Innsikt til et innovasjonsprosjekt I pilotprosjektet «Trygg i egen kommune» Dette dokumentet oppsummerer funn og skal Akershus universitetssykehus utforske innsikt fra observasjoner og intervjuer som er hvordan de kan utvikle et helhetlig gjennomført i begynnelsen av prosjektet. opplæringssystem som gir personell i kommuner og helseforetak samme kompetanseplattform. Designteamet fra Livework har møtt pasienter ved sykehjem og Ahus, brukerutvalg, sykehjemsledelse, Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom legevaktansatte, kommuneoverlege, Ahus, Kjeller Innovasjon, servicedesign- kommunalsjef, kommunalrådgiver, firmaet Livework, Skedsmo kommune, tjenesteleder, ansatte og ledelse ved KAD Lørenskog kommune og Oslo Medtech. Askim og KAD Aker, Legeforeningen, lege Prosjektet er finansiert av Norsk Designråd og sykepleier på Ahus. gjennom programmet designdrevet innovasjon, startet i januar 2014 og skal avsluttes i oktober 2014. Livework © 2014 Innsiktene er ment som inspirasjon til det videre arbeidet i prosjektet. Livework © 2014 6 Hva opplever pasienter som trygt? Livework © 2014 Trygghet = Tillit For å føle meg trygg trenger jeg noen som ser meg, som kommuniserer godt og som kan det de skal Livework © 2014 De kjenner meg En viktig komponent i pasientsikkerhet er å forstå og ta hensyn til pasientens egne ønsker og preferanser. På sykehuset er de ansatte på fornavn med «de faste» pasientene sine, noe som skaper trygghet hos pasientene. Også på sykehjemmet opplever pasientene det som betryggende å forholde seg til de samme personene og at det ikke kommer en ny person hver gang de ringer i snoren. De kommuniserer godt Manglende tillitt på tvers av helseaktører skinner gjennom. På sykehjemmet er de svært opptatt av å ikke møte utskrevne pasienter fra sykehuset med «men hva gjør du her!?» De kan det de skal Helsepersonell forteller at pasientene er veldig vare på utrygge ansatte som fomler og ikke kan det de skal. Grunnforutsetningen bør være at kompetansen hos hver enkelt er tilstrekkelig. Livework © 2014 «Det i grunn med fastlegen jeg føler meg tryggest. Når jeg kom til han med en svulst gjorde han de riktige tingene.» Pasient «Jeg har opplevd at hjemmetjenesten har gitt meg feil medisin» Pasient Trygghet = Avklaring For å føle meg trygg trenger jeg noen som hjelper meg å vurdere hvor dårlig jeg er Livework © 2014 Bare ring oss hvis du blir dårligere… Noen av pasientene opplever å bli overlatt til «Det er jo ikke riktig at seg selv av hjemmetjenesten. Dette gjør jeg og kona skal ta dem utrygge og de nevner flere episoder: avgjørelsen om jeg er så Når pasienten følte seg dårlig, fikk han syk at jeg må legges beskjed om å «se an tilstanden utover kvelden og ringe hvis det var noe.» inn…» Pasienten måtte selv avgjøre om han var så KOLS-pasient (65) med dårlig at ambulanse må tilkalles. lungebetennelse «Jeg ringte ambulansen, så fikk de ta vurderingen om jeg var for dårlig» KOLS-pasient (59) på Ahus Livework © 2014 Trygghet = Forutsigbarhet Uklare planer og uavklarte situasjoner bidrar til at jeg ikke føler meg trygg Livework © 2014 Hva skjer etter sykehuset? koordinering mellom tildelingskontoret og «Jeg har oppholdstillatelse her til den niende…» sykehuset blir pasienten skadelidende når Dame (92) på korttids sykehjemsplass Å vite hva som skal skje videre er en forutsetning for å føle seg trygg. Med dårlig avklaringen angående hva som skal skje videre i kommunen kommer i siste liten. Hvor lenge får jeg bli på sykehjemmet? Uavklarte situasjoner og ventetid påvirker hvor trygg pasientene føler seg. «Jeg vet ikke hvor lenge jeg blir her…» Dame (94) på korttids sykehjemsplass «Kommunen jobba på spreng for å ordne vedtak i siste liten. Til slutt begynte jo pasienten å lure…» Ansatt forteller om respiratorpasient Livework © 2014 Trygghet = Oppfølging For å føle meg trygg trenger jeg å vite at noen følger meg opp Livework © 2014 Ikke bli overlatt til seg selv Opplevelsen av å ikke få den støtten og oppfølgingen man trenger gjør pasientene utrygg. Et trygt sted På Lungeavdelingen på sykehuset forteller ansatte at flere KOLS-pasienter kommer dit fordi de er engstelige. Det de trenger er «en plass der de kan få akutt hjelp hvis det er noe.» «Så snur hun fra hjemmetjenesten seg i døra og spør: ‘Du trenger vel ikke at jeg kommer innom i kveld også?‘» KOLS-pasient «Før hadde jeg ansvar for medisinen selv. Men når jeg tok innsovingspiller istedenfor vanndrivende var det nok! Da ba jeg om hjemmehjelp.» Dame (92) Livework © 2014 Livework © 2014 6 Hva trenger helsearbeiderne? Livework © 2014 Bedre flyt av informasjon Livework © 2014 Riktig informasjon til riktig tid er en forutsetning for å ivareta pasientsikkerheten Krise! Epikrise! Opplysningene som blir sendt fra sykehuset «Samhandling impliserer er ofte ikke tilstrekkelig utfylt og derfor at man får informasjon» bruker sykehjemmet ekstra ressurser og tid Kommuneoverlege på å kartlegge pasientens behov. Elektroniske meldinger blir bra «Veldig ofte må vi gjøre Elektroniske meldinger bidrar til å hindre at en ny kartlegging på pasienter «glipper», samtidig som det virker høyeste nivå på grunn av som om det er et stykke igjen før potensialet er nådd. Kjernejournal Helsepersonellet forventer også at kjernejournal vil bedre pasientsikkerheten, spesielt rundt medisinering. Livework © 2014 manglende utfylte papirer fra sykehuset.» Sykehjemsleder Noen å rådføre seg med Ansatte i kommunene setter stor pris på ambulerende team, og etterspør enda tydeligere kanaler mellom dem og sykehuset Livework © 2014 Ambulerende team fungerer bra ønske om at Ahus utvider tilbudet til å dekke «Vi bruker ambulerende team ganske mye, det fungerer kjempebra.» enda flere områder enn det gjør i dag. Tjenesteleder Vanskelig å nå riktig person «Legene vet ofte hvem de skal ringe på sykehuset, men pleietjenesten trenger det også.» Kommunene er generelt svært fornøyde med det ambulerende teamet. Det er også et Kommunen opplever i dag at når man tar kontakt med sykehuset, så har man ikke alltid tilgang på den personen som har behandlet pasienten eller en som har det kompetansenivået man skulle ønske. En telefon inn? Helsepersonale i kommunen etterlyser en enklere måte å kunne rådføre seg med spesialister i de tilfellene hvor det oppstår usikkerhet. Livework © 2014 Kommunalrådgiver «Du er midt i runden med tjue pasienter, og så blir du ropt ut i buret.» Avdelingssykepleier Helhetlig dialog om pasienten Både helsepersonell i kommunen og på sykehuset etterspør en tettere dialog før og etter utskriving av pasienter Livework © 2014 Planlegge sammen, i god tid Både sykehus og kommunene etterspør en «Vi må vite hva som har bedre dialog rundt ressurskrevende pasienter skjedd og hva sykehuset som skal utskrives. Sykehuslegene opplever tenker videre.» noen ganger at kommunen venter for lenge med å planlegge, selv når de vet pasienten er på vei. Helsepersonellet i kommunene savner en bedre utfylt pasientjournal med råd til videre forløp. Mottakskontoret! Ansatte på sykehuset ser at en helhetlig Kommuneoverlege «Vi må først og fremst se på hva som hindrer reinnleggelser.» Kommuneoverlege dialog og tett samarbeid med mottakskontoret er nødvendig for god «Vi må glemme hvem oppfølging av pasienten. som har ansvar for hva og være et team!» Sykehuslege Livework © 2014 Se de mest sårbare overgangene Livework © 2014 Fra flere hold pekes det på at de mest sårbare pasientene er de som blir skrevet ut og sendt hjem Hjemme alene… Kommuneansatte etterlyser informasjon fra sykehuset om alle personer som har vært innlagt. I dag får de ikke denne informasjonen med mindre pasienten trenger «Har du vært på sykehuset, har det skjedd noe» Pasient oppfølging fra kommunen. Dette medfører at «Heldigvis var jeg på kommunen ikke kan gjøre noe for å onsdagsklubb når jeg falt, forebygge reinnleggelser av disse slik at de fant meg pasientene. Koordinering med fastlegene bevisstløs på klosettet.» Pasient Et spørsmål som dukket opp var om noen kan ta på seg en overordnet rolle som «Spesielt koordinator og se den individuelle pasienten hjemmesykepleien trenger også på tvers av spesialist- og primærhelsetjeneste? å få vite at pasienter har vært innlagt på sykehuset.» Kommuneoverlege Livework © 2014 Livework © 2014 6 Hva trenger kommuneledelsen? Livework © 2014 Få alle opp på samme nivå Livework © 2014 For best å iverta pasientsikkerheten må man trene opp det kliniske blikket til alle ansatte kommunen Trene opp det kliniske blikket Noe som er felles på tvers av alle yrkesgruppene er behovet for å fange opp at pasienten blir dårligere. Ser alle etter de samme endringene hos pasienten, og vet de hvordan de skal kommunisere dette videre? Det som er nytt med KAD er observasjon Selv om dette behovet er tilstede i dag, blir det enda mer aktuelt når kommunene nå skal overvåke pasienter på de kommunale akutt døgnpostene. «Her på sykehjemmet må vi catche det viktigste, og kunne be om hjelp til resten.» Leder på sykehjem «Som fastlege må du være trygg på at det vil bli fanget opp dersom pasienten blir dårligere.» Fastlege om forventninger til KAD «Her er du alene lege, og er helt avhengig av gode vurderinger fra sykepleierne.» KAD-lege Livework © 2014 S Tilpasset kompetansedeling Livework © 2014 M L Samtidig som noen temaer er felles for alle i helsesektoren, må Ahus ta høyde for ulike kommuners behov – og ulike tjenesters behov Praktisk gjennomføring Flere tjenestetilbydere i kommunen som har «Vi inviterer til seminar, turnusplan nevner at det for dem er mer men ingen kommer…» hensiktsmessig om Ahus kan trene dem opp Sykehuslege lokalt. Dette gjerne i kombinasjon med at noen utvalgte drar til Ahus på ALERT-kurs. Aker KAD har hatt god erfaring med at KADansatte trener opp andre i kommunen. Eksempel på behov: Telefonveiledning «Vi må fremdeles tenke ABC, men svært mye koker ned til praktisk erfaring.» Hva slags type kompetanse det er behov for Sykepleier på legevakt om kan variere fra kommune til kommune: telefonveiledning Legevakten i Aurskog-Høland må gjøre vurderingen av pasienten over telefon, siden avstandene er for store til å ta triageringen på huset. De må da også ha mye mer kompetanse på telefonveiledning enn legevakten i større kommuner. Livework © 2014 Gi struktur til samhandling Slik Sykehuset Østfold har gjort, kan også Ahus ta en ledende rolle for å løfte kompetansen og pasientsikkerheten Livework © 2014 Pasienten i sentrum! involverte får en felles forståelse for hva som «Nøkkelen til suksess er samarbeid rundt pasientflyt, å sette pasientene i sentrum fra hjem til hjem.» er best for pasienten. Sykehuset Østfold om samhandling Ta ledelsen, og ta egen medisin! «Vi bidro med hvert vårt og utarbeidet noe sammen.» Det å samarbeide på tvers av spesialist - og primærhelsetjenesten for å lage behandlingslinjer har vært en suksess. Partene bidrar med hvert sitt og alle Det virker naturlig at Ahus går i ledelse og implementere rammeverk á la ALERT, for å sikre spredning og samkjøring på tvers av kommuner. Sykehjemsleder om utforming av behandlingslinjer samarbeid på tvers av spesialist- og «Det vi trenger er uegennyttig kompetanseoverføring.» primærhelsetjenesten, med et overordnet Kommunalrådgiver Overordnet samhandlingsutvalg Kommunene i Østfold har fått til et samordningsutvalg. Livework © 2014 Pasienten Hjelp til systematikk Hjemmetjenesten Tjeneste kontor Avd. sykepleier Fagansv. sykepleier Kommuneoverlege Rådmann Livework © 2014 Fastleger Kommunal sjef Politikere Legevakts lege Sykehuset kan hjelpe kommunene med å prioritere og gi systematikk i kompetansebygging Hjelp til å prioritere kompetanse Kommunene uttrykker et ønske om målrettet «Vi bruker penger på kompetanseopplæring, og tror Ahus kan kompetanse, men det er være en pådriver for å hjelpe de å prioritere. ikke målretta nok.» Få med legene Fastlegene nevnes gang på gang som Kommunalsjef nøkkelen til implementering av KAD. Det er «Her i kommunen har vi svært viktig at legene tror på tilbudet faglig en jobb å gjøre for å sett og at det ikke blir mer tungvint å legge inn en pasient på en KAD enn på et sykehus. bygge grunnmuren, et For å nå ut til fastlegene kan man benytte miljø for kompetanse- allerede eksisterende fora slik som ALU og bygging.» legeforeningen. Det er også viktig at kommuneoverlegen og sykehuset har tiltro til den medisinsk-faglige innholdet i KADtilbudet. Livework © 2014 Kommuneoverlege KONTAKTPERSONER Anders Kjeseth Valdersnes Mari Lie Venjum Senior Service Designer, Livework Prosjektleder, Kjeller Innovasjon [email protected] [email protected] Last ned rapporten fra tiny.cc/kompetansesentralen og del konseptet!
© Copyright 2024