sentralen Kompetanse-

KONSEPT
Kompetansesentralen
Trygg i egen kommune
Designdrevet innovasjonsprosjekt DIP
Et designdrevet innovasjonsprosjekt
Pilotprosjektet «Trygg i egen kommune» har
pasienter, helsepersonell og administrasjon i
utforsket hvordan kommunene og Ahus kan
kommuner og på sykehuset for å få innsikt i
utvikle et helhetlig opplæringssystem som
behovene til de ulike gruppene.
gir personell i kommuner og helseforetak
samme kompetanseplattform.
Med behovene som utgangspunkt inviterte
vi bredt til workshop. Der fikk vi frem en
Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom
rekke gode ideer og innspill til hvordan man
Ahus, Kjeller Innovasjon, servicedesign-
kan sikre at pasienten møter personell med
firmaet Livework, Skedsmo kommune,
riktig og oppdatert kompetanse.
Lørenskog kommune og Oslo Medtech.
Prosjektet er finansiert av Norsk Designråd
gjennom programmet designdrevet
innovasjon, startet i januar 2014 og ble
avsluttet i oktober 2014.
Vi har gjennomført brukerintervjuer med
Livework © 2014
Konseptet «Kompetansesentralen» er
basert på de viktigste lærdommene fra
brukerintervjuene og de sterkeste ideene
fra workshopen, og tegner et målbilde av
hvordan systematisk kompetansebygging
i helsetjenesten kan se ut.
2
Livework © 2014
3
Takk til…
Prosjektgruppen:
! 
Anne Marie Lervik – Samhandlingssjef, Avdeling for
samhandling og simulering, Ahus
! 
Eva Linnerud Nysether - Fungerende seksjonsleder, Senter
for medisinsk simulering, Ahus
! 
Elisabeth Einarson – ALERT- koordinator, Ahus
! 
Grete Nordbø – Innovasjonsrådgiver, Ahus, Enhet for
Andre bidragsytere:
Oslo kommune:
! 
Marit Røed Halvorsen- Fagansvarlig Aker KAD, Oslo
! 
Hildur Søreng – Aker KAD, Oslo
Helsehuset Indre Østfold Medisinske kompetansesenter (IKS) og
Sykehuset Østfold:
! 
Espen Storheie - Fagansvarlig ved Helsehuset Østfold,
! 
Mona Spakmo - Daglig leder ved Helsehuet Østfold, Askim
! 
Thor Løken – Lege, Moss KAD
! 
Per G. Weyerdahl - Prosjektsjef for Kommunal Samhandling,
Østfold
forskning og pasientsikkerhet
! 
Morten Glasø – Samhandlingsoverlege, Ahus
Aurskog-Høland kommune:
! 
Kjell Borthne – Prosjektdirektør, Enhet for utvikling, Ahus
! 
! 
Kari Os – FoU-leder utviklingssenter for sykehjem i
Kristin Halvorsen - Leder for legevakta, Aurskog-Høland og
Sørum
Akershus, Lørenskog sykehjem. Prosjektleder ALERT i
! 
Lasse Fure - Kommunalsjef for Helse og rehabilitering
sykehjem og hjemmetjenesten
! 
Siv Lund - Helsefaglig rådgiver
! 
Tone B. Yrvum – Rådgiver innovasjon, Oslo Medtech
! 
Inger Bolstad - Tjenesteleder for hjemmetjenesten
! 
Else Pran – Direktør innovasjon, Kjeller Innovasjon
! 
Vegard von Wachenfeldt – Kommuneoverlege, Aurskog-
! 
Mari Lie Venjum – Prosjektleder, Kjeller Innovasjon
Høland
Berit Onstad Furuseth - Avdelingsleder/prosjektleder ØHD,
! 
Pasient (92 år) – Bjørkelangen sykehjem
Skedsmo kommune
! 
Liv Granli – Konstituert leder og fagansvarlig sykepleier,
! 
Anders Valdersnes – Designer, Livework
! 
Ingvild Støvring – Designer, Livework
! 
Marianne Sælensminde – Designer, Livework
! 
John Holager – Designer, Livework
Livework © 2014
Aurskog sykehjem
! 
Pasient (94 år) – Aurskog sykehjem
forts.
4
Lørenskog kommune:
Ahus
! 
Arnfinn Gisleberg – Institusjonssjef, Lørenskog sykehjem,
! 
Cathrine Enger Lunde - Seksjonssjef avd. Lunge, Ahus
! 
Kari Os – FoU-leder utviklingssenter for sykehjem i
! 
Eivind Espeland – Sykepleier-koordinator avd. Lunge, Ahus
Akershus, Lørenskog sykehjem. Prosjektleder ALERT i
! 
KOLS-pasient (65) - Lungeavdelingen, Ahus
sykehjem og hjemmetjenesten
! 
KOLS-pasient (59) - Lungeavdelingen, Ahus
Ebba Parelius - Kommunaldirektørens rådgiver, Lørenskog
! 
Renate Bøhn – Ambulerende sykepleierteam, Ahus
kommune
! 
Hilde Brattlie Hjellup – Konstituert direktør, Enhet for
! 
Skedsmo kommune:
!  Hedi Anne Birkeland – Kommune-overlege, Skedsmo
kommune
!  Helene Hallingtorp – Avd. sjef sykehjem, Skedsmo kommune
utvikling, Ahus
! 
Helle Gjetrang – Helsefaglig direktør, Ahus
Lærdommer fra brukerintervjuene er illustrert og oppsummert i
dokumentet «Innsikter».
Brukerutvalg, Legeforeningen og samhandlingskontoret:
! 
Jan Pettersen – Brukerrepresentant, Leder av brukerutvalget,
Ahus
! 
Marit Hermansen – Leder, Norsk forening for
allmennmedisin
! 
Jon Fabritius – Rådgiver, regionalt samhandlingskontor,
Nedre Romerike
Livework © 2014
5
Livework © 2014
6
Situasjonen
Livework © 2014
Livework © 2014
8
Pasienten blir den skadelidende
ved dårlig samhandling
samhandlingsreformen
!?
Med åpningen av KAD-ene begynner snøballen virkelig å rulle, med stadig sykere pasienter i kommunen. Men behovet
for uegennyttig kompetansedeling og systematisk opplæring i hele helsetjenesten er her allerede.
Livework © 2014
9
Livework © 2014
10
Ulik innfallsvinkel, samme pasient
funksjonsnivå
diagnose
Tradisjonelt har kommunen og sykehuset ulik innfallsvinkel til pasienten. Mens pasienten møter helsetjenesten med
forventing om at den henger sammen og fungerer som ett.
Livework © 2014
11
Livework © 2014
12
Den andre halvparten…
Når Norge kjøper inn nye kampfly, er
halvparten av anskaffelseskostnaden
satt av til opplæring, trening,
simulering og vedlikeholdsutstyr.
Hvordan ville denne halvparten se ut
for helsetjenesten?
Livework © 2014
13
Livework © 2014
14
Løsningen
Livework © 2014
Livework © 2014
16
La oss se for oss at vi sammen
opprettet en allianse,
og gjennom denne alliansen bygget vi noe som
systematisk løftet kompetansen
i hele helsetjenesten.
Livework © 2014
17
Livework © 2014
Hva om det fantes en delt, felles
eid sentral for trening og
kompetanse…
18
Hva om det fantes en delt, felles eid
sentral for trening og kompetanse…
«Det vi trenger
er uegennyttig
kompetanseoverføring.»
Pasientenes tillit til helsetjenesten
Kommunene og sykehuset har
er avhengig av at helse-
bygget kompetansesentralen
arbeiderene kan det de skal og at
sammen for å kartlegge,
de kommuniserer godt. Samtidig
koordinere og drive trening og
kan det være krevende for hver
opplæring. Sentralen er eid
enkelt kommune, tjeneste og
sammen, og har fasiliteter og
sykehus-avdeling å prioritere og
utstyr for kurs og simulering.
— Kommunalrådgiver
gjennomføre regelmessig trening
og opplæring.
Sentralen fungerer som en
møteplass der fastleger, ansatte i
Pasientene er også avhengig av at
sykehjem, legevakt, sykehus,
kontakten mellom primær- og
private helsetjenester og
spesialisthelsetjenesten er så nær
utdanningsinstitusjoner – kort sagt
som mulig.
hele helsetjenesten lærer og
Samhandling og kompetanse
trener sammen.
handler til syvende og sist om
pasientsikkerhet.
Livework © 2014
19
Livework © 2014
20
…en sentral som er tuftet på et
langsiktig, godt samarbeid mellom
kommuner, sykehuset og fastlegene
«Jeg skulle
ønske vi i større
grad kunne være
én tjeneste –
mindre opptatt
av budsjetter og
hvem som ‹eier›
pasienten.»
Pasientene møter helsetjenesten
Kompetansesentralen er et
med en forventning om at den
resultat av konkrete og målrettede
henger sammen og fungerer som
forpliktende avtaler mellom
ett. På Helsehuset i Askim lærte vi
kommunene i Akershus, Ahus og
hvordan deres administrative
fastlegene. Mye bygger på
samarbeidsutvalg hadde lykkes,
eksisterende avtaler og
ved å gi alle involverte aktører
samarbeidsfora. Det som er nytt
ansvar, myndighet og oppgaver,
er opprettelsen av en felles eid
og det faktum at partene eier
kompetanseenhet, og byggingen
helsehuset sammen. En annen
av kompetansesentralen som et
lærdom er hvordan Sykehuset
samlingspunkt for hele
Østfold har vært en pådriver for å
helsetjenesten.
få til et forpliktende samarbeid.
— Kommunalrådgiver
Livework © 2014
21
Livework © 2014
…en sentral som sikrer rask og
god kommunikasjon mellom
helsepersonell i kommunene og
på sykehuset
22
…en sentral som sikrer rask og god
kommunikasjon mellom helsepersonell i
kommunene og på sykehuset
«Legene vet ofte
hvem de skal
ringe på
sykehuset, men
pleietjenesten
trenger det
også.»
— Kommunalrådgiver
Livework © 2014
Ansatte i både spesialist- og
Kompetansesentralen har ansvar
primærhelsetjenesten opplever i
for koordinering på tvers av
dag at det er vanskelig å komme i
ansatte i sykehuset og i
kontakt med den som har
kommunene. De formidler raskt
behandlet pasienten tidligere, eller
kontakt mellom fagpersoner med
de som har ansvar for hva som er
samme pasient, svarer og veileder
best for pasienten videre.
på spørsmål, og sikrer at dårlig
Helsepersonalet i kommunen
kommunikasjon ikke skader
ønsker seg «én telefon inn», blant
pasienten.
annet for å rådføre seg med
spesialister i de situasjonene hvor
det oppstår usikkerhet om
pasientens tilstand.
23
Livework © 2014
…en sentral som kartlegger de
ulike helsetjenestenes
kompetansebehov
24
…en sentral som kartlegger de ulike
helsetjenestenes kompetansebehov
«Vi bruker
penger på
kompetanse,
men det er ikke
målretta nok. Vi
trenger hjelp til
å prioritere.»
Ledelsen i kommunene vi har
En av de viktigste funksjonene til
møtt uttrykker et ønske om en
kompetansesentralen er derfor å
mer målrettet kompetanse-
kartlegge hvilken kompetanse
bygging. Samtidig som noen
som finnes hvor, og hva de ulike
basiskunnskaper- og ferdigheter er
tjenestene har behov for å lære
felles på tvers av helse- og
mer om. Kompetansesentralen
omsorgstjenestene, uttrykker de
hjelper videre hver enkelt
ansatte ønske om tilpasset og
kommune og sykehuset med å
relevant opplæring.
prioritere og systematisere
kompetansebygging, målrettet for
hver enkelt tjeneste.
— Kommunalsjef
Livework © 2014
25
Livework © 2014
…en sentral som sikrer
systematisk, god trening og
simulering for team
26
…en sentral som sikrer systematisk,
god trening og simulering for team
«Her hos oss er
du alene som
lege, og er helt
avhengig av
gode
vurderinger fra
sykepleierne.»
I samtaler om pasientsikkerhet
Kompetansesentralen har en
løfter ansatte i både kommune og
simuleringslab der ulike team fra
sykehus frem viktigheten av god
kommunene og sykehuset kan
kommunikasjon, og fraværet av
trene sammen.
systematisk trening.
Kompetansesentralen har
For eksempel har piloten med
tilpasset observasjons-trening
(ALERT) for sykehjemsansatte blitt
svært godt mottatt, og deltakerne
tilpassede scenarier som lar
ansatte fra ulike tjenester trene på
realistiske situasjoner og relevante
pasienter.
opplever at det reduserer risiko for
pasientene.
— KAD-lege
Livework © 2014
27
…en sentral som gjør trening og
kontinuerlig kompetansebygging
mulig i samtlige tjenester
Livework © 2014
28
…en sentral som gjør trening og
kontinuerlig kompetansebygging mulig
i samtlige tjenester
«Vi deler
allerede utstyr
med nabokommunen fordi
det er så dyrt.»
— Sykehjemsleder
Spesialisert treningsutstyr og
Gjennom kompetansesentralen
kursmateriell er dyrt og krever ofte
eier kommunene og sykehuset
kompetente operatører. Det betyr
utstyr og fasiliteter til trening
at mange ikke har enkel tilgang på
sammen. Sentralen koordinerer
riktig utstyr til trening. Derfor er
tilgang og distribusjon av materiell
det et behov å kunne samarbeide
slik at ansatte i hele
om felles ressurser.
helsetjenesten kan lære og trene –
Med stadig sykere pasienter i
på sin egen arbeidsplass.
kommunene trenger også
helsearbeidere der opplæring i
medisinsk-teknisk utstyr.
Livework © 2014
29
Livework © 2014
…en sentral som styrker og
koordinerer den etterspurte
kompetansedelingen
30
…en sentral som styrker og koordinerer
den etterspurte kompetansedelingen
«Vi bruker
ambulerende
team ganske
mye. Det
fungerer
kjempebra.»
— Tjenesteleder
Livework © 2014
Alle helsearbeidere har et stort
Kompetansesentralen sørger
behov for å holde seg oppdatert. I
derfor for å fasilitere og koordinere
de kommende årene vil ansatte i
denne gjensidige
kommunene måtte takle stadig
kompetansedelingen, for
sykere pasienter, og trenger
eksempel gjennom tjenester som
spesialisert opplæring. På den
ambulerende team.
andre side har sykehusansatte
mye å lære av den
generalistkompetansen som
kommunene og fastlegene har
mye av.
31
Livework © 2014
…en sentral som sikrer
bærekraftig opplæring ved å
trene opp instruktører i
kommunene
32
…en sentral som sikrer bærekraftig
opplæring ved å trene opp instruktører
i kommunene
«Det er jo
enklere for oss å
holde kurset
selv her i
kantina, og få
kjørt alle
gjennom på én
uke.»
En av de store utfordringene med
Sentralen lærer derfor opp
å gjennomføre systematisk trening
instruktører som jobber lokalt i
er å sette av tid til det. Å sende
sine enheter og avdelinger, slik at
ansatte på kurs er svært krevende,
mest mulig av opplæring og
med turnusplan, vikarer og
trening skjer på tjenestestedet.
medførende ressursbruk.
— Sykehjemsleder
Livework © 2014
33
…en sentral som aktivt bygger
samhandlingskompetanse, og
gjør det enklere for de ansatte i
systemet å forstå systemet
Livework © 2014
34
…en sentral som aktivt bygger
samhandlingskompetanse, og gjør det
enklere for de ansatte i systemet å
forstå systemet
«Her på
sykehjemmet
må vi ‹catche›
det viktigste, og
be om hjelp til
resten.»
— Sykehjemsleder
Livework © 2014
I en helsetjeneste i konstant
Kompetansesentralens driver med
forandring er pasienten avhengig
aktivt informasjonsarbeid for å
av at de han møter har oppdatert
gjøre samhandling enklere. De
kunnskap om hvordan systemet
holder kurs i behandlingslinjer,
fungerer. Henvisningsrutiner,
meldingsprosedyrer og
utskrivningsrutiner, hvem man
retningslinjer. Via nettsidene til
kontakter når pasienten blir
sentralen kan helsearbeidere
dårligere – samhandlings-
holde seg oppdatert, melde seg
kompetansen er kanskje like viktig
på kurs og hospitering, og enkelt
som den medisinskfaglige.
finne kontaktdetaljene til riktig
fagperson raskt.
35
Livework © 2014
…en sentral som sørger for at
ansatte i helsetjenesten
hospiterer hos hverandre
36
…en sentral som sørger for at ansatte i
helsetjenesten hospiterer hos hverandre
«Vi må bli
flinkere til å
lære av
hverandre, også
innad i
kommunen.»
Manglende tillit på tvers av
Kompetansesentralen organiserer
helseaktørene skinner igjennom
og koordinerer at helsepersonell
og gir pasientene en følelse av
får hospitere. Sentralen holder
utrygghet og manglende
oversikt over mulighetene og
kontinuitet i behandlingen. Ansatte
behovet for hospitering, og gjør
i både spesialist- og primær-
det enkelt for både ansatt og
helsetjenesten opplever at økt
arbeidsgiver å ordne det praktiske.
kunnskap om hverandres
kompetanse- og arbeidsfelt er et
premiss for god samhandling.
— Kommuneoverlege
Livework © 2014
37
Livework © 2014
38
Kompetansesentralen vil
forebygge at pasienten blir
skadelidende av dårlig
samhandling.
Livework © 2014
39
Veien videre
Et av hovedmålene med
vil dette gi en organisert plattform
Det er viktig å bygge videre på
Samhandlingsreformen er at
for kompetanseoverføring.
suksessfaktorer fra lignende
pasientene skal få sikker
behandling, med minst like god
kvalitet som de i dag får på
sykehus, i egen kommune. For å
oppnå dette har vi sett behovet for
at spesialist- og
primærhelsetjenesten lærer av
hverandre og bidrar til
For å komme i gang med et slikt
samarbeid, må man først få
kommunisert ut behovet for en
kompetansesentral, og målbildet
for hvordan det vil kunne bli til alle
aktørene som trengs for å bygge
opp et slikt samarbeid.
kompetansebygging både i egen
Deretter er det viktig at man bygger
organisasjon og hos
videre på allerede eksisterende
samarbeidspartneren.
samarbeidsavtalene og får de ulike
Om man klarer å opprette et
forpliktende samarbeid rundt en
delt, felles eid kompetansesentral
Livework © 2014
samarbeid, som for eksempel
utvalget i Østfold som nevnte at
det å gi alle involverte ansvar,
myndighet og oppgaver i prosjektet
og det å eie et slikt tjenestetilbud
sammen fungerer.
…for pasientens sikkerhet.
aktørene til å forplikte seg til
eierskap og langsiktig samarbeid
rundt kompetansebygging..
40
Synliggjøre
behovet for
kompetansesentralen
Livework © 2014
Kommunisere
målbildet og
mobilisere
kommunene
Strukturere
samarbeid og
operasjonalisere
avtalene
Viderføre og
styrke
eksisterende
tilbud
Opprette
kompetansesentralen som
en felles enhet
Bygge en delt
sentral med
nødvendige
fasiliteter
41
VEDLEGG
Innsikter
Trygg i egen kommune
Ahus
www.liveworkstudio.com
London
Oslo
Rotterdam
São Paulo
INTRODUKSJON
Innsikt til et innovasjonsprosjekt
I pilotprosjektet «Trygg i egen kommune»
Dette dokumentet oppsummerer funn og
skal Akershus universitetssykehus utforske
innsikt fra observasjoner og intervjuer som er
hvordan de kan utvikle et helhetlig
gjennomført i begynnelsen av prosjektet.
opplæringssystem som gir personell i
kommuner og helseforetak samme
kompetanseplattform.
Designteamet fra Livework har møtt
pasienter ved sykehjem og Ahus,
brukerutvalg, sykehjemsledelse,
Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom
legevaktansatte, kommuneoverlege,
Ahus, Kjeller Innovasjon, servicedesign-
kommunalsjef, kommunalrådgiver,
firmaet Livework, Skedsmo kommune,
tjenesteleder, ansatte og ledelse ved KAD
Lørenskog kommune og Oslo Medtech.
Askim og KAD Aker, Legeforeningen, lege
Prosjektet er finansiert av Norsk Designråd
og sykepleier på Ahus.
gjennom programmet designdrevet
innovasjon, startet i januar 2014 og skal
avsluttes i oktober 2014.
Livework © 2014
Innsiktene er ment som inspirasjon til det
videre arbeidet i prosjektet.
Livework © 2014
6
Hva opplever
pasienter som trygt?
Livework © 2014
Trygghet =
Tillit
For å føle meg trygg trenger jeg
noen som ser meg, som
kommuniserer godt og som
kan det de skal
Livework © 2014
De kjenner meg
En viktig komponent i pasientsikkerhet er å
forstå og ta hensyn til pasientens egne ønsker
og preferanser. På sykehuset er de ansatte på
fornavn med «de faste» pasientene sine, noe
som skaper trygghet hos pasientene. Også på
sykehjemmet opplever pasientene det som
betryggende å forholde seg til de samme
personene og at det ikke kommer en ny person
hver gang de ringer i snoren.
De kommuniserer godt
Manglende tillitt på tvers av helseaktører
skinner gjennom. På sykehjemmet er de svært
opptatt av å ikke møte utskrevne pasienter fra
sykehuset med «men hva gjør du her!?»
De kan det de skal
Helsepersonell forteller at pasientene er veldig
vare på utrygge ansatte som fomler og ikke kan
det de skal. Grunnforutsetningen bør være at
kompetansen hos hver enkelt er tilstrekkelig.
Livework © 2014
«Det i grunn med
fastlegen jeg føler meg
tryggest. Når jeg kom til
han med en svulst gjorde
han de riktige tingene.»
Pasient
«Jeg har opplevd at
hjemmetjenesten har
gitt meg feil medisin»
Pasient
Trygghet =
Avklaring
For å føle meg trygg trenger jeg
noen som hjelper meg å vurdere
hvor dårlig jeg er
Livework © 2014
Bare ring oss hvis du blir dårligere…
Noen av pasientene opplever å bli overlatt til
«Det er jo ikke riktig at
seg selv av hjemmetjenesten. Dette gjør
jeg og kona skal ta
dem utrygge og de nevner flere episoder:
avgjørelsen om jeg er så
Når pasienten følte seg dårlig, fikk han
syk at jeg må legges
beskjed om å «se an tilstanden utover
kvelden og ringe hvis det var noe.»
inn…»
Pasienten måtte selv avgjøre om han var så
KOLS-pasient (65) med
dårlig at ambulanse må tilkalles.
lungebetennelse
«Jeg ringte ambulansen,
så fikk de ta vurderingen
om jeg var for dårlig»
KOLS-pasient (59) på Ahus
Livework © 2014
Trygghet =
Forutsigbarhet
Uklare planer og uavklarte
situasjoner bidrar til at jeg ikke føler
meg trygg
Livework © 2014
Hva skjer etter sykehuset?
koordinering mellom tildelingskontoret og
«Jeg har oppholdstillatelse her til den
niende…»
sykehuset blir pasienten skadelidende når
Dame (92) på korttids sykehjemsplass
Å vite hva som skal skje videre er en
forutsetning for å føle seg trygg. Med dårlig
avklaringen angående hva som skal skje
videre i kommunen kommer i siste liten.
Hvor lenge får jeg bli på sykehjemmet?
Uavklarte situasjoner og ventetid påvirker
hvor trygg pasientene føler seg.
«Jeg vet ikke hvor lenge
jeg blir her…»
Dame (94) på korttids sykehjemsplass
«Kommunen jobba på
spreng for å ordne
vedtak i siste liten. Til
slutt begynte jo
pasienten å lure…»
Ansatt forteller om respiratorpasient
Livework © 2014
Trygghet =
Oppfølging
For å føle meg trygg trenger jeg å
vite at noen følger meg opp
Livework © 2014
Ikke bli overlatt til seg selv
Opplevelsen av å ikke få den støtten og
oppfølgingen man trenger gjør pasientene
utrygg.
Et trygt sted
På Lungeavdelingen på sykehuset forteller
ansatte at flere KOLS-pasienter kommer dit
fordi de er engstelige. Det de trenger er «en
plass der de kan få akutt hjelp hvis det er
noe.»
«Så snur hun fra
hjemmetjenesten seg i
døra og spør: ‘Du trenger
vel ikke at jeg kommer
innom i kveld også?‘»
KOLS-pasient
«Før hadde jeg ansvar for
medisinen selv. Men når
jeg tok innsovingspiller
istedenfor vanndrivende
var det nok! Da ba jeg om
hjemmehjelp.»
Dame (92)
Livework © 2014
Livework © 2014
6
Hva trenger
helsearbeiderne?
Livework © 2014
Bedre flyt av
informasjon
Livework © 2014
Riktig informasjon til riktig tid er en
forutsetning for å ivareta
pasientsikkerheten
Krise! Epikrise!
Opplysningene som blir sendt fra sykehuset
«Samhandling impliserer
er ofte ikke tilstrekkelig utfylt og derfor
at man får informasjon»
bruker sykehjemmet ekstra ressurser og tid
Kommuneoverlege
på å kartlegge pasientens behov.
Elektroniske meldinger blir bra
«Veldig ofte må vi gjøre
Elektroniske meldinger bidrar til å hindre at
en ny kartlegging på
pasienter «glipper», samtidig som det virker
høyeste nivå på grunn av
som om det er et stykke igjen før potensialet
er nådd.
Kjernejournal
Helsepersonellet forventer også at
kjernejournal vil bedre pasientsikkerheten,
spesielt rundt medisinering.
Livework © 2014
manglende utfylte
papirer fra sykehuset.»
Sykehjemsleder
Noen å
rådføre
seg med
Ansatte i kommunene setter stor
pris på ambulerende team, og
etterspør enda tydeligere kanaler
mellom dem og sykehuset
Livework © 2014
Ambulerende team fungerer bra
ønske om at Ahus utvider tilbudet til å dekke
«Vi bruker ambulerende
team ganske mye, det
fungerer kjempebra.»
enda flere områder enn det gjør i dag.
Tjenesteleder
Vanskelig å nå riktig person
«Legene vet ofte hvem de
skal ringe på sykehuset,
men pleietjenesten
trenger det også.»
Kommunene er generelt svært fornøyde med
det ambulerende teamet. Det er også et
Kommunen opplever i dag at når man tar
kontakt med sykehuset, så har man ikke
alltid tilgang på den personen som har
behandlet pasienten eller en som har det
kompetansenivået man skulle ønske.
En telefon inn?
Helsepersonale i kommunen etterlyser en
enklere måte å kunne rådføre seg med
spesialister i de tilfellene hvor det oppstår
usikkerhet.
Livework © 2014
Kommunalrådgiver
«Du er midt i runden
med tjue pasienter, og så
blir du ropt ut i buret.»
Avdelingssykepleier
Helhetlig
dialog om
pasienten
Både helsepersonell i kommunen
og på sykehuset etterspør en
tettere dialog før og etter utskriving
av pasienter
Livework © 2014
Planlegge sammen, i god tid
Både sykehus og kommunene etterspør en
«Vi må vite hva som har
bedre dialog rundt ressurskrevende pasienter
skjedd og hva sykehuset
som skal utskrives. Sykehuslegene opplever
tenker videre.»
noen ganger at kommunen venter for lenge
med å planlegge, selv når de vet pasienten
er på vei. Helsepersonellet i kommunene
savner en bedre utfylt pasientjournal med råd
til videre forløp.
Mottakskontoret!
Ansatte på sykehuset ser at en helhetlig
Kommuneoverlege
«Vi må først og fremst se
på hva som hindrer
reinnleggelser.»
Kommuneoverlege
dialog og tett samarbeid med
mottakskontoret er nødvendig for god
«Vi må glemme hvem
oppfølging av pasienten.
som har ansvar for hva
og være et team!»
Sykehuslege
Livework © 2014
Se de mest
sårbare
overgangene
Livework © 2014
Fra flere hold pekes det på at de
mest sårbare pasientene er de som
blir skrevet ut og sendt hjem
Hjemme alene…
Kommuneansatte etterlyser informasjon fra
sykehuset om alle personer som har vært
innlagt. I dag får de ikke denne
informasjonen med mindre pasienten trenger
«Har du vært på sykehuset,
har det skjedd noe»
Pasient
oppfølging fra kommunen. Dette medfører at
«Heldigvis var jeg på
kommunen ikke kan gjøre noe for å
onsdagsklubb når jeg falt,
forebygge reinnleggelser av disse
slik at de fant meg
pasientene.
Koordinering med fastlegene
bevisstløs på klosettet.»
Pasient
Et spørsmål som dukket opp var om noen
kan ta på seg en overordnet rolle som
«Spesielt
koordinator og se den individuelle pasienten
hjemmesykepleien trenger
også på tvers av spesialist- og
primærhelsetjeneste?
å få vite at pasienter har
vært innlagt på sykehuset.»
Kommuneoverlege
Livework © 2014
Livework © 2014
6
Hva trenger
kommuneledelsen?
Livework © 2014
Få alle opp på
samme nivå
Livework © 2014
For best å iverta pasientsikkerheten
må man trene opp det kliniske
blikket til alle ansatte kommunen
Trene opp det kliniske blikket
Noe som er felles på tvers av alle
yrkesgruppene er behovet for å fange opp at
pasienten blir dårligere. Ser alle etter de
samme endringene hos pasienten, og vet de
hvordan de skal kommunisere dette videre?
Det som er nytt med KAD er observasjon
Selv om dette behovet er tilstede i dag, blir
det enda mer aktuelt når kommunene nå skal
overvåke pasienter på de kommunale akutt
døgnpostene.
«Her på sykehjemmet må vi
catche det viktigste, og
kunne be om hjelp til
resten.»
Leder på sykehjem
«Som fastlege må du være
trygg på at det vil bli fanget
opp dersom pasienten blir
dårligere.»
Fastlege om forventninger til KAD
«Her er du alene lege, og er
helt avhengig av gode
vurderinger fra
sykepleierne.»
KAD-lege
Livework © 2014
S
Tilpasset
kompetansedeling
Livework © 2014
M
L
Samtidig som noen temaer er felles
for alle i helsesektoren, må Ahus ta
høyde for ulike kommuners behov –
og ulike tjenesters behov
Praktisk gjennomføring
Flere tjenestetilbydere i kommunen som har
«Vi inviterer til seminar,
turnusplan nevner at det for dem er mer
men ingen kommer…»
hensiktsmessig om Ahus kan trene dem opp
Sykehuslege
lokalt. Dette gjerne i kombinasjon med at
noen utvalgte drar til Ahus på ALERT-kurs.
Aker KAD har hatt god erfaring med at KADansatte trener opp andre i kommunen.
Eksempel på behov: Telefonveiledning
«Vi må fremdeles tenke
ABC, men svært mye
koker ned til praktisk
erfaring.»
Hva slags type kompetanse det er behov for
Sykepleier på legevakt om
kan variere fra kommune til kommune:
telefonveiledning
Legevakten i Aurskog-Høland må gjøre
vurderingen av pasienten over telefon, siden
avstandene er for store til å ta triageringen
på huset. De må da også ha mye mer
kompetanse på telefonveiledning enn
legevakten i større kommuner.
Livework © 2014
Gi struktur til
samhandling
Slik Sykehuset Østfold har gjort,
kan også Ahus ta en ledende rolle
for å løfte kompetansen og
pasientsikkerheten
Livework © 2014
Pasienten i sentrum!
involverte får en felles forståelse for hva som
«Nøkkelen til suksess er
samarbeid rundt
pasientflyt, å sette
pasientene i sentrum fra
hjem til hjem.»
er best for pasienten.
Sykehuset Østfold om samhandling
Ta ledelsen, og ta egen medisin!
«Vi bidro med hvert vårt og
utarbeidet noe sammen.»
Det å samarbeide på tvers av spesialist - og
primærhelsetjenesten for å lage
behandlingslinjer har vært en suksess.
Partene bidrar med hvert sitt og alle
Det virker naturlig at Ahus går i ledelse og
implementere rammeverk á la ALERT, for å
sikre spredning og samkjøring på tvers av
kommuner.
Sykehjemsleder om utforming av
behandlingslinjer
samarbeid på tvers av spesialist- og
«Det vi trenger er
uegennyttig
kompetanseoverføring.»
primærhelsetjenesten, med et overordnet
Kommunalrådgiver
Overordnet samhandlingsutvalg
Kommunene i Østfold har fått til et
samordningsutvalg.
Livework © 2014
Pasienten
Hjelp til
systematikk
Hjemmetjenesten
Tjeneste
kontor
Avd.
sykepleier
Fagansv.
sykepleier
Kommuneoverlege
Rådmann
Livework © 2014
Fastleger
Kommunal
sjef
Politikere
Legevakts
lege
Sykehuset kan hjelpe kommunene
med å prioritere og gi systematikk i
kompetansebygging
Hjelp til å prioritere kompetanse
Kommunene uttrykker et ønske om målrettet
«Vi bruker penger på
kompetanseopplæring, og tror Ahus kan
kompetanse, men det er
være en pådriver for å hjelpe de å prioritere.
ikke målretta nok.»
Få med legene
Fastlegene nevnes gang på gang som
Kommunalsjef
nøkkelen til implementering av KAD. Det er
«Her i kommunen har vi
svært viktig at legene tror på tilbudet faglig
en jobb å gjøre for å
sett og at det ikke blir mer tungvint å legge
inn en pasient på en KAD enn på et sykehus.
bygge grunnmuren, et
For å nå ut til fastlegene kan man benytte
miljø for kompetanse-
allerede eksisterende fora slik som ALU og
bygging.»
legeforeningen. Det er også viktig at
kommuneoverlegen og sykehuset har tiltro til
den medisinsk-faglige innholdet i KADtilbudet.
Livework © 2014
Kommuneoverlege
KONTAKTPERSONER
Anders Kjeseth Valdersnes
Mari Lie Venjum
Senior Service Designer, Livework
Prosjektleder, Kjeller Innovasjon
[email protected]
[email protected]
Last ned rapporten fra tiny.cc/kompetansesentralen og del konseptet!