Helse, helsetilbud og prioriteringer i helse-Norge Utfordringer i helsetjenestene i lys av offentlig statistikk og helsebarometeret "Til lags aat alle kann ingen gjera" – LHLs helsekonferanse Oslo kongressenter, 27. januar 2015 Marian Ådnanes og Karin Dyrstad Teknologi for et bedre samfunn 1 SINTEFs bidrag til LHLs rapport Del 1: • Sammenfatning av offentlig statistikk om helsetjenester og helse i befolkningen • helseutgifter, aktivitet i helsetjenestene, ventetider, pasientrettigheter, helsetilstand Del 2: • Opinionsundersøkelse rettet mot 7 500 tilfeldig utvalgte • Spørreskjemaundersøkelse gjennomført vinter/vår 2014 • Hvordan opplever folk sin egen helse, helsetjenestene og prioriteringer i helsevesenet • Svarprosent 36,7 (n=2 688) Teknologi for et bedre samfunn 2 1. Helseutgifter 2. Aktivitet i helsetjenestene 3. Helse i befolkningen 4. Hvordan opplever folk sin egen helse? 5. Vurdering av helsetjenestene 6. Ressursbruk, kvalitet og prioriteringer Teknologi for et bedre samfunn 3 1. Helseutgifter • Hvor mye penger bruker vi på helsetjenester? • Hvordan fordeler utgiftene seg på tjenesteområder? • Hvor mye bruker vi i forhold til andre land? • Hvor stor er andelen offentlig finansiert? Teknologi for et bedre samfunn 4 Helseutgifter fordelt på tjenesteområder (mill. kr). 2008-2013 (Kilde: SSB) 350000 Helseadministrasjon (HC.7) 300000 Rehabilitering (HC.2) 250000 Forebygging og helsefremmende arbeid (HC.6) Investeringer til helseformål (HC.R.1) Støttetjenester (HC.4) 200000 150000 100000 Medisinske produkter for pasienter uten innleggelse (HC.5) Sykehjemstjenester og hjemmesykepleie (HC.3) Medisinsk behandling (HC.1) 50000 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Teknologi for et bedre samfunn 5 Totale helseutgifter i prosent av BNP for et utvalg OECDland i 2011 (Kilde: OECD) USA Nederland Frankrike Tyskland Danmark Sverige Storbritannia OECD-snitt Norge Island Finland 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 Teknologi for et bedre samfunn 20 6 Offentlig finansierte helseutgifter som prosent av totale helseutgifter for et utvalg OECD-land i 2011 (Kilde: OECD) Nederland Danmark Norge Luxembourg Storbritania Sverige Island Frankrike Tyskland Austria Finland Canada USA Offentlig Privat 0% 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Teknologi for et bedre samfunn 7 2. Aktivitet i helsetjenestene • Hva oppsøker vi fastlegen for? • Hva er mønsteret når det gjelder aktivitet i spesialisthelsetenestene? Teknologi for et bedre samfunn 8 Konsultasjoner hos fastlegen per 1000 innbygger etter kjønn og diagnose i 2013. (Kilde: SSB, Allmennlegetjenesten) 350 300 250 200 150 100 50 0 Menn Kvinner Teknologi for et bedre samfunn 9 Personer i kontakt med spesialisthelsetjeneste. Etter alder og kjønn i 2013, absolutte tall. (Kilde: Helsedirektoratet, SAMDATA 2013) 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 Somatikk Antall Menn Somatikk Antall Kvinner PH Antall Menn PH Antall Kvinner TSB Antall Kvinner TSB Antall Menn Teknologi for et bedre samfunn 10 Oppholdsdøgn, polikliniske konsultasjoner, utskrivinger og pasienter i psykisk helsevern for voksne per 1000 innbygger. 2010-2013. (Kilder: Helsedirektoratet, NPR og SAMDATA, 2013) 600 500 400 300 200 Oppholdsdøgn Polikliniske konsultasjoner Utskrivinger Antall pasienter 100 0 Teknologi for et bedre samfunn 11 3. Helse i befolkningen • Hvordan er helsa vår? • Hva er mønsteret når det gjelder medikamentbruk? Teknologi for et bedre samfunn 12 Bedre helse totalt i befolkningen Hjerte-karlidelser Kreft Kols redusert dødelighet redusert dødelighet av de vanligste årsakene til innleggelse i sykehus Muskel- og skjelettlidelser Psykiske lidelser Viktige årsaker til sykefravær og uførhet Økende forekomst blant unge? Teknologi for et bedre samfunn 13 Medikamentbruk. Antall doser per 1000 innbygger. 2004-2013. (Kilde: Reseptregisteret) 250000 200000 Kolesterolsenkende midler Astma- og KOLS-midler 150000 Antidepressiva 100000 Antibiotika ADHD-midler 50000 Demensmidler 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Teknologi for et bedre samfunn 14 Antall brukere av ADHD-medisin per 1000 innbyggere fordelt på ulike aldersgrupper, 2004-2013 (Kilde: Reseptregisteret) 30 25 5-9 10 - 14 20 15 - 19 20 - 24 15 25 - 29 30 - 34 10 35 - 39 40 - 44 5 45 - 49 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Teknologi for et bedre samfunn 15 Psykisk helse – en særlig viktig utfordring • Det store behovet for psykisk helsehjelp • Økningen i bruk av sentralstimulerende medikamenter • Særlig blant barn og unge • Økningen i psykiske vansker som årsak til sykefravær/uførhet • Særlig blant unge • Hva er befolkningens oppfatninger knyttet til helse og helsetjenester? Teknologi for et bedre samfunn 16 Del 2: LHLs helsebarometer Teknologi for et bedre samfunn 17 Bakteppe • Pågående debatt om norsk helsetjeneste • • Kvalitet, kostnader Underliggende spørsmål • Får vi gode nok helsetjenester i forhold til de ressursene vi bruker? • Burde vi bruke mer ressurser enn vi gjør i dag? • Hvilke grupper har dårligst helsetilbud? • For å svare på disse spørsmålene er det viktig å la befolkningen komme til orde • Legitimitet, forankring • Hvilke grupper er mest/minst fornøyd? Er det grupper som kommer systematisk dårligere ut? Teknologi for et bedre samfunn 18 LHLs helsebarometer • Spørreundersøkelse gjennomført vinter/vår 2014 • • • • Styrken ved Helsebarometeret er muligheten til å sammenligne og analysere holdninger, meninger, folks egne opplevelser og oppfatninger • • • Egen helse, bruk og vurdering av helsetjenester, prioriteringer i helsevesenet, sosioøkonomisk bakgrunn Bruttoutvalg på 7 500 personer • 5 000 personer 18-75 år • 2500 personer 40-75 år N=2 688 (svarprosent 36,7) Ikke "objektive" data (sml. kliniske helseopplysninger) Befolkningsundersøkelse (sml. pasientundersøkelser) Merk: Mange faktorer samvarierer (kjønn, alder, utdanning, hvor folk bor … ) Teknologi for et bedre samfunn 19 1. Helseutgifter 2. Aktivitet i helsetjenestene 3. Helse i befolkningen 4. Hvordan opplever folk sin egen helse? Egenvurdert helse, sykdom og helseplager Sosioøkonomiske forskjeller 5. Vurdering av helsetjenestene 6. Ressursbruk, kvalitet og prioriteringer Teknologi for et bedre samfunn 20 Hva er god helse? Trivsel i hverdagen (n=2637) Muligheten til å være i aktivitet (n=2637) Fravær av sykdom (n=2593) Sosialt nettverk (n=2627) 0% I svært stor grad I stor grad 10 % 20 % I noen grad 30 % 40 % 50 % I liten grad 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Ikke i det hele tatt Hva er god helse for deg? Prosent Teknologi for et bedre samfunn 21 Vurdering av egen helse – kjønn og alder Menn Kvinner • Kvinner vurderer helsen noe mer positivt • Rapporterer også om flere sykdommer og helseplager Yngre enn 25 år Yngre enn 25 år 25-29 år 25-29 år 30-39 år 30-39 år 40-49 år 40-49 år 50-59 år 50-59 år 60-69 år 60-69 år 70 år og eldre 70 år og eldre 0 20 60 80 40 Andel, prosent 100 Meget dårlig Dårlig Verken god eller dårlig God Meget god 0 20 80 40 60 Andel, prosent 100 Meget dårlig Dårlig Verken god eller dårlig God Meget god Egenvurdert helse etter kjønn og alder. Prosent Teknologi for et bedre samfunn 22 Vurdering av egen helse - utdanning • Tydelig sosial gradient • • • Høyt utdannede har bedre helse Finner lignende mønster for inntekt og yrkesaktivitet Personer med lavere utdanning rapporterer om mer av stort sett alle typer sykdom og helseplager Har ikke fullført grunnskole Grunnskole (inntil 9 år) Videregående skole/gymnas Høyskole/Bachelor Universitet/Master eller høyere Vet ikke/vil ikke svare 0 20 40 60 Opplevd helse 80 100 Meget dårlig Dårlig Verken god eller dårlig God Meget god Egenvurdert helse etter høyeste fullførte utdanningsnivå. Prosent Teknologi for et bedre samfunn 23 Hvordan påvirker sykdom og helseplager vurderingen av egen helse? • Sammenheng mellom egenvurdert helse og å ha (hatt) ulike sykdommer • • • • Liten samvariasjon med kreft, hjerneslag, hjerneblødning Tydelig samvariasjon med lungesykdom, hjertesykdom, diabetes og blodtrykkssykdom Sterkest samvariasjon med psykiske plager og sykdom eller skade i bevegelsesapparatet Sammenheng mellom egenvurdert helse og ulike helseplager • • • Liten samvariasjon med forkjølelse/influensa, utslett/allergi Tydelig samvariasjon med brystsmerter, hjertebank, hodepine/migrene, magesmerter/magesår Sterkest samvariasjon med søvnproblemer/tretthet, muskel-/skjelettplager, plager i rygg/nakke/armer/skuldre, pustevansker og angst/depresjon Teknologi for et bedre samfunn 24 Bekymring for framtidig helse • Relativt få er særlig bekymret for å bli syk • • • Flest bekymret for muskel- og skjelettsykdom, kreft og hjerteog karsykdom Kvinner mer bekymret enn menn Jo bedre helse, jo mindre bekymret for framtidig helse – unntatt de med dårligst helse Muskel- og skjelettplager Kreftsykdom Hjerte-karsykdom Demens Nevrologisk sykdom Psykisk sykdom Lungesykdom Andre sykdommer/plager 0% Kvinner 5% 10% 15% 20% Menn Andel som i stor eller svært stor grad er redd for å utvikle ulike sykdommer, etter kjønn Teknologi for et bedre samfunn 25 Psykisk helse og vurderingen av egen helse • Sterk negativ sammenheng mellom psykiske plager og opplevd helse • Personer som har (hatt) psykiske plager vurderer helsen sin som dårligere • Angst og uro samvarierer med      Vurdering av egen helse Lungesykdom Psykiske plager Søvnproblemer, tretthet Bekymring for framtidig sykdom Ikke plaget Litt plaget En del plaget Alvorlig plaget 0 20 40 60 Opplevd helse, prosent 80 Meget dårlig Dårlig Verken god eller dårlig God 100 Meget god Opplevd helse etter angst og depresjon. Prosent Teknologi for et bedre samfunn 26 1. 2. 3. 4. Helseutgifter Aktivitet i helsetjenestene Helse i befolkningen Hvordan opplever folk sin egen helse? 5. Erfaring med helsetjenestene Kvalitet i helsetjenesten Vurdering av ulike tjenester Behandlingsforløpet 6. Ressursbruk, prioriteringer og kvalitet Teknologi for et bedre samfunn 27 Vurdering av helsetjenesten • Folk flest er stort sett fornøyd med kvaliteten på helsetjenestene • • Små forskjeller mellom ulike grupper i befolkningen (kjønn, utdanning, helse) Eldre klart mer positive 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Veldig dårlig Ganske dårlig Verken eller Ganske god Veldig god Har ikke brukt spesialisthelsetjenesten siste år Har brukt spesialisthelsetjenesten siste år Hvordan vil du vurdere kvaliteten på helsetjenester i Norge? Prosent Teknologi for et bedre samfunn 28 Vurdering av ulike helsetjenester Innleggelse på sykehus (n=405) Poliklinisk behandling på sykehus (n=819) Fastlege/allmennlege (n=2187) Annen helsetjeneste (n=500) Privat psykolog/psykiater (n=139) Pleie-/omsorgs-/hjemmetjeneste (n=138) Innleggelse i psykisk helsevern (n=56) 0% Svært misfornøyd 10% Ganske misfornøyd 20% 30% 40% Verken eller 50% 60% 70% Ganske fornøyd 80% 90% 100% Svært fornøyd Vurdering av helsetjenester. Prosent Teknologi for et bedre samfunn 29 Aspekter ved behandlingsforløpet Har du tiltro til at du har fått/ får den riktige behandlingen? Opplever du at det har vært god kommunikasjon og informasjonsutveksling mellom deg og… Har du kunnet påvirke eget behandlingsopplegg i den grad du kunne tenke deg? Opplever du at samarbeidet mellom sykehus og fastlegen din har vært tilfredsstillende? Opplever du at samarbeidet mellom sykehus og kommunale tjenester har vært tilfredsstillende? 0% ikke i det hele tatt I liten grad 10 % I noen grad 20 % 30 % 40 % I stor grad 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % svært stor grad Vurdering av behandlingsforløpet. Prosent Teknologi for et bedre samfunn 30 Betydningen av sosioøkonomiske kjennetegn • Liten forskjell mellom menn og kvinner • • Eldre er klart mer fornøyd enn yngre • • Gjelder alle tjenestene, men særlig hjemmetjenester Personer med høyere utdanning er med fornøyd enn personer uten høyere utdanning • • Svak tendens til at kvinner er mer fornøyd med fastlege og poliklinisk behandling ved sykehus Unntaket er pleie- og omsorgstjenester: er mindre fornøyd med hjemmetjenesten Helse og sykdomshistorikk liten betydning • Unntaket er personer som har brukt tjenester innen psykisk helsevern: er også mindre fornøyd med andre deler av helsetjenesten Teknologi for et bedre samfunn 31 Betydningen av helserelaterte kjennetegn • Generelt små forskjeller, men tre grupper skiller seg ut • Personer som har (hatt) kreft er mer positive • Større tiltro til behandlingen, mer fornøyd med kommunikasjon med behandlingsstedet • Personer som har (hatt) psykiske plager og sykdom eller skade i bevegelsesapparatet er mer negative • Mindre fornøyd med samarbeid fastlege – spesialisthelsetjeneste, mindre tiltro til behandlingen, mindre fornøyd med muligheten til å påvirke behandlingsopplegget Teknologi for et bedre samfunn 32 1. 2. 3. 4. 5. Helseutgifter Aktivitet i helsetjenestene Helse i befolkningen Hvordan opplever folk sin egen helse? Erfaring med helsetjenestene 6. Ressursbruk, prioriteringer og kvalitet Ressursbruk, eierskap Prioritering av sykdommer og pasientgrupper Hva er god kvalitet Teknologi for et bedre samfunn 33 Ressursbruk i helsetjenesten • Befolkningen delt i synet på ressursbruk • • • Andelen som vil bruke mer er høyere blant kvinner og i aldersgruppa 40-69 år Andelen som vil bruke penger mer effektivt øker med utdanningslengde Andelen som ønsker å bruke mer er høyest blant de som stemte Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ved forrige Stortingsvalg Kvinner Menn 0 20 40 60 80 100 Mener du samfunnet bør bruke mer penger på helsevesenet enn nå? Ja, bruke mer penger enn nå Nei, bruke penger mer effektivt Vi bruker passe Annet Vet ikke Syn på pengebruk i helsevesenet etter kjønn. Prosent Teknologi for et bedre samfunn 34 Ressursbruk etter sykdomsbilde Totalt Psykiske plager Kreft Muskel- og skjelettsykdom/skade Hjertesykdom Blodtrykksproblemer Lungesykdom Diabetes Nyresykdom Hjerneslag/ hjerneblødning 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Andel som ønsker å bruke mer penger, etter sykdom man har (hatt). Prosent Teknologi for et bedre samfunn 35 Offentlig ansvar, private aktører og egenandeler Ansvaret for å tilby helsetjenester bør hovedsakelig være offentlig Aktiviteten til private, kommersielle aktører bør begrenses Folk bør i større grad kunne tegne forsikring som sikrer dem rask behandling ved sykdom Det bør bli flere private sykehus i Norge Det bør være høyere egenandeler for behandling av "selvforskyldte" sykdommer Det bør bli økt bruk av egenandeler i de offentlige helsetjenestene 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% Synet på offentlig ansvar og private aktører i helsevesenet. Prosent Teknologi for et bedre samfunn 36 Støtte til private helsetilbud Helt uenig Verken eller Helt enig Offentlig – privat og partipreferanse Hva stemte du ved stortingsvalget i 2013? SV Høyre Ap FrP Sp Andre KrF Ønsker ikke å svare Venstre Stemte ikke Stiplet linje markerer medianverdien i utvalget Skala for støtte til private helsetilbud, etter partipolitisk preferanse Teknologi for et bedre samfunn 37 Kriterier for god kvalitet i helsetjenesten Nærhet til sykehus og lege Helsepersonell med god utdanning Behandling som virker Ingen venteliste for å få time eller behandling Moderne medisinsk utstyr Respekt for pasientens verdighet Fritt valg av lege Sikre helsetjenester der du unngår å bli skadet Fritt valg av sykehus Imøtekommende og vennlige omgivelser Rent i helsetjenestens lokaler Vet ikke Annet 0% Menn 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% Kvinner Kriterier for god kvalitet i helsetjenesten i Norge etter kjønn. Prosent Teknologi for et bedre samfunn 38 Ulike gruppers vurdering av kvalitet • Alder • • • Utdanning • • • Nærhet, fritt sykehusvalg og moderne medisinsk utstyr er viktigere for eldre enn yngre Respekt for pasientens verdighet, helsepersonell med god utdanning, og sikre helsetjenester viktigere for yngre enn eldre Nærhet, fritt sykehusvalg og imøtekommende omgivelser viktigere for personer uten høyere utdanning Behandling som virker og godt utdannet helsepersonell viktigere for personer med høyere utdanning Sykdomsbilde • • • Nærhet viktigere for personer som har (hatt) hjertesykdom, blodtrykksproblemer og lungesykdom Moderne medisinsk utstyr viktigere for personer som har (hatt) kreft Personer som har (hatt) psykiske plager vektlegger fritt valg av lege Teknologi for et bedre samfunn 39 Prioritering i helsetjenesten • Helsebarometeret inneholdt flere påstander om prioriteringer i helsetjenesten • • • • • • Bør omsorg og lindrende behandling prioriteres foran kostbar behandling med usikker effekt? Bør forebygging og behandling prioriteres like høyt? Bør man behandle én pasient som får 10 ekstra leveår, eller 10 pasienter som får 10 ekstra leveår tilsammen? Bør unge prioriteres foran eldre? Svarfordelingen viser at mange synes dette er vanskelige spørsmål • • • Mange har ikke tatt standpunkt, eller sier enig i alt Lite konsekvent svargiving Eldre har i noe større grad tatt stilling til spørsmålene Et flertall mener at fagfolk burde bestemme mer, og politikere mindre Teknologi for et bedre samfunn 40 Prioritering av ulike pasientgrupper Kreft Hjerte-lunge Psykiatri Muskel-skjelett 0% 10 % 20 % 30 % 40 % 1 2 50 % 3 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 4 Prioritering av utvalgte pasientgrupper: kreft, hjerte-lunge, psykiatri og muskel-skjelett. Prosent Teknologi for et bedre samfunn 41 Noen funn på tvers • Alt i alt er folk godt fornøyd med helsetjenesten • Fornøyd med tjenestene de mottar • Støtter dagens modell • Støtter offentlig ansvar • Nesten ingen ønsker å bruke mindre på helse, nesten halvparten vil bruke mer • Liten støtte til økte egenandeler • For de fleste er de viktigste kriteriene for kvalitet: • Mange synes det er vanskelig å svare på spørsmål om prioriteringer – flere ønsker å la fagfolk få mer å si • • • • • Nærhet til sykehus og lege Godt utdannet helsepersonell Effektiv behandling Korte ventelister Inkonsistente svar og "enighetsskjevhet" tyder på at folk synes det er vanskelig å svare Teknologi for et bedre samfunn 42 Sårbare grupper • Et flertall av befolkningen er fornøyd med både egen helse og helsetjenestene – men to grupper peker seg ut • Lavt utdannede  Dårligere helse og flere helseplager  Mindre fornøyd med helsetjenestene  Legger større vekt på tilgjengelighet (avstand, ventetid) • Funksjon av sykdomsbilde? • Personer med psykisk sykdom og psykiske plager       Dårligere opplevd helse Har gjerne andre sykdommer og helseplager i tillegg (komorbiditet) Mindre fornøyd med helsetjenestene og behandlingsforløpet generelt Psykisk helsevern kommer klart dårligere ut enn andre helsetjenester Det samme gjelder til en viss grad for kroniske og mer diffuse sykdommer og plager Legger større vekt på respekt for pasientens verdighet Teknologi for et bedre samfunn 43 Veien videre • • Hvordan kan man redusere sosial ulikhet i helse? Hvordan kan man sikre at sårbare grupper får et bedre møte med helsetjenesten? • Hvordan kan økt brukermedvirkning gjennomføres i praksis, og hvilke utslag kan det få? • • Sykdommer/helseplager har ulik status Ressurser er ulikt fordelt blant brukere/pårørende/pasienter Teknologi for et bedre samfunn 44 Takk for oppmerksomheten! Teknologi for et bedre samfunn 45