Knut Magne Ellingsen Rehabiliteringskonferansen

PASIENTPERSPEKTIVET
Hvilke er rehabilieringspasientenes
forventninger?
Knut Magne Ellingsen
styreleder i FFO
FORVENTNINGER
Rehabiliteringstilbud til
ALLE som trenger det NÅR de trenger det.
Hva er rehabilitering?
 Den offisielle definisjonen er:
 Rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte
prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere
aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til
brukerens egeninnsats for å oppnå best mulig
funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og
deltakelse sosialt og i samfunnet.
TIDLIGERE LØFTER
 I Soria-Moria erklæringen 1 etter valget i 2005
slo regjeringen fast at de ville sikre
rehabilitering og opptrening til alle som trenger
det etter sykdom eller skade.
 De lovet også å arbeide for at barn med
funksjonshemning eller kroniske sykdom skal
få et godt og tverrfaglig habiliteringstilbud.
LØFTENE IKKE FULGT OPP
 Regjeringens løfter ble ikke fulgt opp i
budsjettene, selv om Helse- og
omsorgsdepartementet gjennom
budsjettproposisjoner og «Nasjonal
strategi for habilitering og rehabilitering
2008 – 2001» har varslet at fagfeltet
rehabilitering skal styrkes.
RAPPORT FRA RIKSREVISJONEN
 Overlevert Stortinget 6.mars 2012.
 Undersøkt perioden 2005 til 2010.
 Konklusjon:
Det er ikke mulig å
dokumentere at målet om økt
kapasitet innen rehabilitering er
nådd
REDUKSJON I STEDET FOR VEKST
 Aktivitet målt i DRG-poeng (mål for behandling
innen spesialisthelsetjenesten som er
underlagt innsatsstyrt finansiering) viser en
reduksjon i alle fire helseregioner.
 I perioden 2008 – 2010 ble andelen pasienter
med rett til nødvendig helsehjelp innen
rehabilitering redusert i tre av fire regioner.
STORE FORSKJELLER
 I 2010 varierte ventetiden fra 44 dager i Helse
Sør-Øst til 75 dager i Helse Midt-Norge.
 Ved Sykehuset Telemark fikk 1 prosent av
pasientene innen fysikalsk medisin og
rehabilitering rett til nødvendig helsehjelp,
mens andelen ved Helse Førde var 90
prosent!
 Riksrevisjonen sier at det betyr en risiko for at
pasienter med rett til nødvendig hjelp ikke
blir prioritert.
STORT GAP MELLOM BEHOV OG TILBUD
 Helseforetakene og de private rehabiliteringsinstitusjonene mener mer enn halvparten av
pasientene som skrives ut har behov for
oppfølging av kommunehelsetjenesten.
 Samtidig mener 80 % av kommunene at
spesialisthelsetjenesten ikke har kunnskap om
hva kommunene kan tilby.
 Kommunene har i liten grad kompetanse eller
kapasitet til å følge opp, - særlig yngre.
INDIVIDUELL PLAN
 Alle aktører enig i at individuell plan er et godt
verktøy for å gi gode rehabiliteringstjenester.
 Pasienter erfarer at dette verktøyet har gjort
dem mer bevisst på hvordan de selv kan bidra
i rehabiliteringsprosessen.
 Likevel bare 17 % av pasientene som har
individuell plan.
 Mer bruk av individuell plan vil kunne gi flere
bedre rehabiliteringsporosesser.
KOORDINERENDE ENHET
 Gjennom forskrift har kommunene siden 2001
vært pålagt å ha en koordinerende enhet.
 Skal bidra til at de som har sammensatte og
langvarige behov for tjenester opplever en
sammenhengende behandlingskjede.
 En femtedel av kommunene har fremdeles
ikke opprettet en slik enhet.
ARBEIDSGRUPPE HD
Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom
kommunene og spesialisthelsetjenesten på
rehabiliteringsområdet
Mandat
 To oppdrag
 1: Gjennomgå dagens forløp, samt beskrive ønsket
forløp. Fra en faglig vurdering skal det gjøres en
vurdering av hvilke forutsetninger som bør være
tilstede. Basert på dette skal gruppen gi en
anbefaling om avgrensing av innholdet i
rehabiliteringstjenesten i kommunehelsetjenesten
og spesialisthelsetjenesten.
 2: Gjennomgå dagens tilbud i de private
rehabiliteringsinstitusjonene. Avklare ansvar mellom
kommune og spesialisthelsetjeneste.
Ønsket forløp
 Rapporten lister blant annet opp følgende i
ønsket pasientforløp innen rehabilitering









Sømløst (koordinert, preget av samhandling)
God kvalitet, kunnskapsbasert praksis
God kompetanse
Tilbud i forhold til behov – nok ressurser
Rett behandling til rett tid på rett sted
Gode overganger mellom nivåene
Helhetlig tenking (basert på ICF)
Gode ambulante tjenester
Individuell plan og koordinerende enhet
Oppdrag 2
 De private institusjonene bør i større grad
bruke ressurser på disse pasientgruppene:
 Progredierende nevrologiske tilstander, samt andre
nevrologiske tilstander som for eksempel CP.
 Hjerneslag med store komplekse funksjonsutfall
over tid, som for eksempel av kognitiv art.
 Barn og unge med funksjonsnedsettelser, særlig av
sjelden art
 Personer med store og sammensatte funksjonstap,
som har et rehabiliteringspotensial
Oppdrag 2
 I deloppdrag to gis i tillegg følgende anbefalinger:
 Det innføres en ordning for fritt rehabiliteringsvalg knyttet til de
private rehabiliteringsinstitusjonene.
 Det må satses sterkt på samhandling og ambulerende
tjenester i de private rehabiliteringsinstitusjonene
 Det må produseres bedre statistikk knyttet til rehabiliteringen
som foregår i de private rehabiliteringsinstitusjonene.
 Det må satses på kunnskapsoppsummeringer og ny forskning
for å legge til rette for videreutvikling av rehabiliteringsfeltet
 Handlingsplan for rehabilitering
 Omstillingstilskudd
FFOs særmerknad
 Basert på de innspillene vi har mottatt og
arbeidet i arbeidsgruppen forfattet FFO en
særmerknad som er tatt inn i rapporten
 Satsing på rehabilitering nødvendig for å lykkes
med samhandlingsreformen
 Kommunenes prioritering av rehabilitering
 Omfang og alvorlighetsgrad
 Oppfølging gjennom hele livsløpet
 Sterkere organisering i kommunene
 Tilstrekkelig ressurser og nødvendig kompetanse
FFOs særmerknad
 I innspill fra FFO ber vi om et skille i forhold til
omfang og alvorlighetsgrad.
 Det betyr at vi mener at sjeldne og små
diagnoser må fortsatt få et tilbud i
spesialisthelsetjenesten.
 Rehabilitering er ikke bare «medisinsk
rehabilitering», men også «mestringsrehabilitering».
 Kommunale «Lærings- og mestringssenter»
REHABILITERING
DEN NESTE STORE HELSEREFORMEN
 Formulert av LHL for flere år tilbake og fulgt
opp av mange andre.
 I 2007 samlet LHL inn hele 225 000
underskrifter med dette kravet og disse ble
overlevert Stortinget ved et profilert
arrangement.
REHABILITERINGSAKSJONEN
 I kjølevannet av underskriftskampanjen
ble «Rehabiliteringsaksjonen» etablert
14.09.07.
 Over femti organisasjoner, institusjoner
og miljøer.
 Gjennomførte flere aksjoner.
 Lagt ned i 2010.
AKSJONENS KRAV
 KRAV:
Rehabilitering til alle som trenger det!
 En reform som gjør habilitering og
rehabilitering til den neste store
nasjonale satsingen.
En forpliktende handlings- og
opptrappingsplan for habiliterings og
rehabiliterings feltet.
EN NY AKSJON?
 Flere gitt uttrykk for at det er behov for en ny
aksjon.
 FFO mener utfordringen er fortsatt like stor,
men vil gå en annen vei.
 Stortingsvalget 2013 blir et velferdsvalg.
 Vi må sette habilitering og rehabilitering på den
politiske dagsorden i forbindelse med valget!
FFOs KRAV
 Habilitering og rehabilitering er sentrale
områder i FFOs krav til statsbudsjettet.
 Satsing på habilitering og rehabilitering er ett
av fire hovedkrav til statsbudsjettet for 2013.
FFOs KRAV 2013
 FFO ber om at habilitering og rehabilitering blir
et satsingsområde i arbeidet med å realisere
samhandlingsreformen.
 FFO ber om at realiseringen av den nasjonale
strategien følges opp ved at det legges frem
en forpliktende økonomisk opptrappingsplan.
HVA SKAL VI GJØRE?





Legge opp en strategi fram mot valget 2013
Innspill gitt til partienes programarbeid
Nær kontakt med media
Sekretariatet vil ha en egen innsatsgruppe
Ei arbeidsgruppe ledet av styreleder, med fem
fra organisasjonene og representanter fra
sekretariatet
 I prosessen ha drøftingsmøter hvor alle
medlemsorganisasjonene inviteres til å delta
og komme med innspill
SAMARBEIDSPARTNERE
 Stå sterkere om vi kan samarbeide med andre
miljøer.
 Eksempler:
 Fagbevegelsen
 Arbeidsgiverorganisasjonene
 Kommunenes Sentralforbund (en utfordring??
 Ulike fagmiljøer
REHABILITERING
VÅR NESTE HELSEREFORM
¤ Et godt rehabiliteringstilbud er avgjørende for
den enkeltes livskvalitet.
¤ Et godt rehabiliteringstilbud er
samfunnsøkonomisk lønnsomt.
¤ Både den enkelte og samfunnet vil tjene på et
bedre rehabiliteringstilbud.
¤ Er det da noen grunn til å nøle???