PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering? Den offisielle definisjonen er: Rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egeninnsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. TIDLIGERE LØFTER I Soria-Moria erklæringen 1 etter valget i 2005 slo regjeringen fast at de ville sikre rehabilitering og opptrening til alle som trenger det etter sykdom eller skade. De lovet også å arbeide for at barn med funksjonshemning eller kroniske sykdom skal få et godt og tverrfaglig habiliteringstilbud. LØFTENE IKKE FULGT OPP Regjeringens løfter ble ikke fulgt opp i budsjettene, selv om Helse- og omsorgsdepartementet gjennom budsjettproposisjoner og «Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008 – 2001» har varslet at fagfeltet rehabilitering skal styrkes. RAPPORT FRA RIKSREVISJONEN Overlevert Stortinget 6.mars 2012. Undersøkt perioden 2005 til 2010. Konklusjon: Det er ikke mulig å dokumentere at målet om økt kapasitet innen rehabilitering er nådd REDUKSJON I STEDET FOR VEKST Aktivitet målt i DRG-poeng (mål for behandling innen spesialisthelsetjenesten som er underlagt innsatsstyrt finansiering) viser en reduksjon i alle fire helseregioner. I perioden 2008 – 2010 ble andelen pasienter med rett til nødvendig helsehjelp innen rehabilitering redusert i tre av fire regioner. STORE FORSKJELLER I 2010 varierte ventetiden fra 44 dager i Helse Sør-Øst til 75 dager i Helse Midt-Norge. Ved Sykehuset Telemark fikk 1 prosent av pasientene innen fysikalsk medisin og rehabilitering rett til nødvendig helsehjelp, mens andelen ved Helse Førde var 90 prosent! Riksrevisjonen sier at det betyr en risiko for at pasienter med rett til nødvendig hjelp ikke blir prioritert. STORT GAP MELLOM BEHOV OG TILBUD Helseforetakene og de private rehabiliteringsinstitusjonene mener mer enn halvparten av pasientene som skrives ut har behov for oppfølging av kommunehelsetjenesten. Samtidig mener 80 % av kommunene at spesialisthelsetjenesten ikke har kunnskap om hva kommunene kan tilby. Kommunene har i liten grad kompetanse eller kapasitet til å følge opp, - særlig yngre. INDIVIDUELL PLAN Alle aktører enig i at individuell plan er et godt verktøy for å gi gode rehabiliteringstjenester. Pasienter erfarer at dette verktøyet har gjort dem mer bevisst på hvordan de selv kan bidra i rehabiliteringsprosessen. Likevel bare 17 % av pasientene som har individuell plan. Mer bruk av individuell plan vil kunne gi flere bedre rehabiliteringsporosesser. KOORDINERENDE ENHET Gjennom forskrift har kommunene siden 2001 vært pålagt å ha en koordinerende enhet. Skal bidra til at de som har sammensatte og langvarige behov for tjenester opplever en sammenhengende behandlingskjede. En femtedel av kommunene har fremdeles ikke opprettet en slik enhet. ARBEIDSGRUPPE HD Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Mandat To oppdrag 1: Gjennomgå dagens forløp, samt beskrive ønsket forløp. Fra en faglig vurdering skal det gjøres en vurdering av hvilke forutsetninger som bør være tilstede. Basert på dette skal gruppen gi en anbefaling om avgrensing av innholdet i rehabiliteringstjenesten i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. 2: Gjennomgå dagens tilbud i de private rehabiliteringsinstitusjonene. Avklare ansvar mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Ønsket forløp Rapporten lister blant annet opp følgende i ønsket pasientforløp innen rehabilitering Sømløst (koordinert, preget av samhandling) God kvalitet, kunnskapsbasert praksis God kompetanse Tilbud i forhold til behov – nok ressurser Rett behandling til rett tid på rett sted Gode overganger mellom nivåene Helhetlig tenking (basert på ICF) Gode ambulante tjenester Individuell plan og koordinerende enhet Oppdrag 2 De private institusjonene bør i større grad bruke ressurser på disse pasientgruppene: Progredierende nevrologiske tilstander, samt andre nevrologiske tilstander som for eksempel CP. Hjerneslag med store komplekse funksjonsutfall over tid, som for eksempel av kognitiv art. Barn og unge med funksjonsnedsettelser, særlig av sjelden art Personer med store og sammensatte funksjonstap, som har et rehabiliteringspotensial Oppdrag 2 I deloppdrag to gis i tillegg følgende anbefalinger: Det innføres en ordning for fritt rehabiliteringsvalg knyttet til de private rehabiliteringsinstitusjonene. Det må satses sterkt på samhandling og ambulerende tjenester i de private rehabiliteringsinstitusjonene Det må produseres bedre statistikk knyttet til rehabiliteringen som foregår i de private rehabiliteringsinstitusjonene. Det må satses på kunnskapsoppsummeringer og ny forskning for å legge til rette for videreutvikling av rehabiliteringsfeltet Handlingsplan for rehabilitering Omstillingstilskudd FFOs særmerknad Basert på de innspillene vi har mottatt og arbeidet i arbeidsgruppen forfattet FFO en særmerknad som er tatt inn i rapporten Satsing på rehabilitering nødvendig for å lykkes med samhandlingsreformen Kommunenes prioritering av rehabilitering Omfang og alvorlighetsgrad Oppfølging gjennom hele livsløpet Sterkere organisering i kommunene Tilstrekkelig ressurser og nødvendig kompetanse FFOs særmerknad I innspill fra FFO ber vi om et skille i forhold til omfang og alvorlighetsgrad. Det betyr at vi mener at sjeldne og små diagnoser må fortsatt få et tilbud i spesialisthelsetjenesten. Rehabilitering er ikke bare «medisinsk rehabilitering», men også «mestringsrehabilitering». Kommunale «Lærings- og mestringssenter» REHABILITERING DEN NESTE STORE HELSEREFORMEN Formulert av LHL for flere år tilbake og fulgt opp av mange andre. I 2007 samlet LHL inn hele 225 000 underskrifter med dette kravet og disse ble overlevert Stortinget ved et profilert arrangement. REHABILITERINGSAKSJONEN I kjølevannet av underskriftskampanjen ble «Rehabiliteringsaksjonen» etablert 14.09.07. Over femti organisasjoner, institusjoner og miljøer. Gjennomførte flere aksjoner. Lagt ned i 2010. AKSJONENS KRAV KRAV: Rehabilitering til alle som trenger det! En reform som gjør habilitering og rehabilitering til den neste store nasjonale satsingen. En forpliktende handlings- og opptrappingsplan for habiliterings og rehabiliterings feltet. EN NY AKSJON? Flere gitt uttrykk for at det er behov for en ny aksjon. FFO mener utfordringen er fortsatt like stor, men vil gå en annen vei. Stortingsvalget 2013 blir et velferdsvalg. Vi må sette habilitering og rehabilitering på den politiske dagsorden i forbindelse med valget! FFOs KRAV Habilitering og rehabilitering er sentrale områder i FFOs krav til statsbudsjettet. Satsing på habilitering og rehabilitering er ett av fire hovedkrav til statsbudsjettet for 2013. FFOs KRAV 2013 FFO ber om at habilitering og rehabilitering blir et satsingsområde i arbeidet med å realisere samhandlingsreformen. FFO ber om at realiseringen av den nasjonale strategien følges opp ved at det legges frem en forpliktende økonomisk opptrappingsplan. HVA SKAL VI GJØRE? Legge opp en strategi fram mot valget 2013 Innspill gitt til partienes programarbeid Nær kontakt med media Sekretariatet vil ha en egen innsatsgruppe Ei arbeidsgruppe ledet av styreleder, med fem fra organisasjonene og representanter fra sekretariatet I prosessen ha drøftingsmøter hvor alle medlemsorganisasjonene inviteres til å delta og komme med innspill SAMARBEIDSPARTNERE Stå sterkere om vi kan samarbeide med andre miljøer. Eksempler: Fagbevegelsen Arbeidsgiverorganisasjonene Kommunenes Sentralforbund (en utfordring?? Ulike fagmiljøer REHABILITERING VÅR NESTE HELSEREFORM ¤ Et godt rehabiliteringstilbud er avgjørende for den enkeltes livskvalitet. ¤ Et godt rehabiliteringstilbud er samfunnsøkonomisk lønnsomt. ¤ Både den enkelte og samfunnet vil tjene på et bedre rehabiliteringstilbud. ¤ Er det da noen grunn til å nøle???
© Copyright 2024