Når egen forforståelse blir utfordret. Med metablikk på
FAGARTIKLER nøkkelbegreper | forforståelse, forskningspraksis, intervjuundersøkelser, lesemåter, metodologi, transparens Marit Pettersen vernepleier og høgskolelektor Institutt for vernepleie og sosialt arbeid, Høgskolen i Bergen, [email protected] Når egen forforståelse blir utfordret Med metablikk på egen forskningsprosess1) Et kvalitetskriterium i kvalitativ forskning sies å være at undersøkelsen gjøres transparent og at forskere stiller grunnleggende metodologiske spørsmål til egen forskningspraksis. Siktemålet med denne artikkel er nettopp å foreta en kritisk metodologisk refleksjon over egen forskningsprosess, knyttet til en intervjuundersøkelse om vernepleierstudenters yrkesvalg og refleksjoner hentet fra loggboken. Artikkelen tar utgangspunkt i en intervjusituasjon der informanten hevdet at han valgte å bli vernepleier for å få mer fritid. Utsagnet utfordret meg. Hvordan kan en som forsker nærme seg oppsiktsvekkende utsagn som dette? Hvordan kan man bli oppmerksom på egne forforståelser slik at de ikke begrenser fortolkningsmulighetene? Artikkelen setter søkelys på metodiske valg i forskningsprosessen og forsøker å «gå i rette med» egen forutinntatthet, forforståelse og konvensjonelle lesemåter, og vurderer egen forskningspraksis opp mot metodologiske spørsmål. FONTENE Forskning 1/10, 29-40 M etodebokforfattere peker på at vi som kvalitative forskere i for liten grad stiller de nødvendige metodologiske spørsmål til vår egen forskningspraksis eller gir tilstrek- kelig innsyn i egen forskningsprosess. De mener at vi dermed kan komme til å overse grunnleggende vitenskapsteoretiske problemstillinger i forskning (se blant annet Alversson og Sköldberg 1994, Olsen 2003, Kvale 2004, Thomassen 2006). Kanskje er det først når en finner noe som synes oppsiktsvekkende at eksplisitte refleksjoner omkring forskningsprosessen tvinger seg fram, slik utgangspunktet er for denne artikkelen; en intervjusituasjon der informanten hevdet at han valgte å bli vernepleier for å få mer fritid. Utsagnet utfordret min egen forforståelse av hva som var passende og legitime begrunnelser for et slikt yrkesvalg. I artikkelen setter jeg søkelys på hvordan jeg i intervjusituasjon og analyse på ulikt vis har gått fram for å prøve å forstå et slikt utsagn og gå i rette med egne umiddelbare fortolkninger. Artikkelen utfordrer metodiske valg i ulike deler av forskningsprosessen med fokus på forforståelse og diskuterer hvordan forforståelsen både kan innebære en forutsetning og begrensning for vår forståelse. 29 Metodologisk refleksjon ståelse av analyseresultaters beskaffenhet og dermed I sin bok om intervjumetodikk etterlyser Kvale (2004) virke kvalitetssikrende (Olsen 2003:12). Imidlertid har redegjørelser om metodevalg i kvalitativ forskning forskningsmessig gjennomsiktighet ifølge Gadamer og sammenligner forskeres tendens til ikke konkret å også sine menneskelige begrensninger som det vil uttrykke sine metodologiske refleksjoner i forsknings- være arrogant eller naivt å tro at en fullt ut kan over- teksten med det å tilby leseren en «svart boks»: komme; vi må tvert imot erkjenne at våre fordommer Hvis leserne faktisk synes at intervjuresultatene er er selve forutsetningen for vår forståelse, sier han interessante, kan det hende at de ønsker å vite noe om (Gadamer 1960/1985:245). Olsen ser de praktiske impli- forskningsdesignet og metodene som har produsert kasjonene av denne erkjennelsesteoretiske forståelsen denne besnærende kunnskapen. Da vil de mest sann- når han poengterer: «transparens har grænser, da ikke synlig støte på en svart boks. Leserne må gjette seg til enhver inskydelse uden videre kan verbaliseres» (Olsen intervjuets sosiale kontekst, hvilke instruksjoner inter- 2003:12). vjupersonene har fått, hvilke spørsmål som er blitt stilt Olsen gir imidlertid i sin artikkel noen verktøy som og hvilke prosedyrer som er blitt benyttet under trans- forskere kan anvende for å utforske egen forskning og kriberingen og analyseringen av intervjuene. For en etterprøve analyseresultater i kvalitativ forskning: «Jo leser som ønsker å evaluere funnenes troverdighet, og mere forskere gør for at efterprøve analyseresultater, tolke eller bruke resultatene, er det påkrevet med infor- desto mer undgås troværdighetstruende intryk af, at masjon om undersøkelsens metodiske trinn. I intervju- ’anything goes’» (Olsen 2003:10). rapporter mangler dessverre ofte denne forbindelsen Mange metodebøker vier mye oppmerksomhet mot mellom de opprinnelige samtalene og den endelige slike verktøy. Men når en søker å bruke prosedyrer for å rapporten (Kvale 2004: 180). etterprøve og kontrollere analyseresultater, og sågar Ifølge Thomassen kan manglende metodologisk betegner disse prosessene som «validering», slik Kvale refleksjon også handle om tause sider ved forsknings- (2004:170) og også Olsen (2003:10) gjør, må en minne prosessen. Forskningsfellesskap tilegner seg gjerne om faren for å ville etterligne kvantitative, empiristiske bestemte konvensjoner, tenkemåter og forsknings- perspektiver: strategier. Dermed kan standarder for hva som er god «Fokus på procedurer och tekniker innebär att man vitenskap «internaliseres som en ’taus’ eller ikke tema- härmar kvantitative metodböcker och leder uppmärk- tisert bakgrunnskunnskap i den vitenskapelige virk- samheten från grundläggande problem förknippade somheten» (Thomassen 2006: 106). med bl.a. språkets, tolkningens och selektivitetens roll I en dansk studie av intervjuundersøkelsers kvalitet (Olsen 2003) gjennomgås flere hundre undersø- i forskningsarbetet, och därmed underskattar behovet av reflektion» (Alversson og Sköldberg 1994:9). kelser i skandinavisk og engelskspråklig forskning med Kvale gjør imidlertid grundige refleksjoner om fokus på å studere omfanget og arten av metodologisk bruken av begrepet «validitet», og faller ned på en dokumentasjon. Olsen peker på at det hyppigst nevnte bredere definisjon enn det snevre «målbare» i en posi- kvalitetskriterium i metodelitteraturen er at undersø- tivistisk tilnærming når han formulerer det slik at vali- kelser bør være transparente og gi begrunnelser for ditet i den kvalitative forskningen har å gjøre med «i valg av metodologiske prosedyrer (Olsen 2003:2). Han hvilken grad en metode undersøker det den er ment å finner imidlertid i sin studie at mange av undersø- undersøke» (Kvale 2004:165). kelsene «i høyere grad [er] baseret på common sense Slik jeg ser det, kan Olsen sin framgangsmåte gjerne end på transparente metodologiske refleksjoner og dis- kritiseres for å betone prosedyrers betydning for sterkt, posisjoner» (Olsen 2003:1). Han er betenkt over dette men hans vektlegging av refleksjon over denne proble- resultatet idet han hevder at vitenskapsteoretiske matikken gjør at jeg allikevel ser noen av hans verktøy refleksjoner kan bidra til å presisere og fremme for- som hensiktsmessige i egen «metaprosess». Alversson 30 FONTENE Forskning 1/10 FAGARTIKLER Marit Pettersen Med metablikk på egen forskningsprosess og Sköldberg finner det også nødvendig å presisere trerer eksempelet at det løpende refleksjonsarbeidet at ved å overbetone innvendingene mot empirisk forsk- er like viktig i de store som i de mange små valg av pro- ning, risikerer man på den andre siden at vanskene får sedyrer og framgangsmåter som en forsker foretar. for stort fokus og slik kan gi «den defaitistiska före- Eksempelet er hentet fra en kvalitativ forløpsstudie stellningen att empirisk samhällsvetenskap kanske (Pettersen 2005), der data også er innhentet gjennom inte har någon vettig funktion att fylla» (Alversson og survey-undersøkelsen StudData.2) I min undersøkelse Sköldberg 1994:9). Jeg vil i denne artikkelen ikke dis- følges studenter først gjennom survey-undersøkelsen, kutere de vitenskapsfilosofiske implikasjonene ved og deretter intervjues et utvalg av disse studentene, denne refleksjonen, men slutte meg til Olsen når han først i studiet, deretter som ferdige yrkesutøvere. bemerker at han «finder det filosofisk problematisk Intervjuene har fokus på studentenes og senere ver- og desuden pragmatisk uhensigtsmæssigt, hvis intet nepleiernes yrkesvalg; deres forståelse av seg selv som blot noenlunde sikkert kan utsiges om nogenting» studenter og senere vernepleiere, arbeidet med egen (Olsen 2003:13). Men jeg vil tilføye: Hvordan jeg posisjo- yrkesidentitet og hvordan de opplever at mening og nerer meg vitenskapsteoretisk, blant annet om episte- sammenheng i studiet og yrkeslivet utvikles. mologiske spørsmål som hvordan vi som mennesker får erkjennelse og kunnskap, vil kunne virke inn på Når forsker møter noe uforståelig spørsmålet om hvordan jeg forstår et utsagn, slik som I kvalitativ forskning ligger det, noen ganger ure- «jeg har valgt å bli vernepleier for å få mer fritid». Og min flektert, en norm om å ta informantens perspektiv, posisjon er den at hvilken mening som tillegges et slikt få fram informantens «stemme» og la dennes beskri- utsagn vil være både perspektiv- og kontekstavhengig, velse og tolkning av situasjonen eller handlingen være og selvsagt bli fortolket innenfor mitt språk som omdreiningspunktet for forskers forståelse av feno- forsker, som også er kulturelt betinget. Det betyr at jeg menet det forskes på. Gustavsson kaller dette kva- i mitt tolkningsarbeid må bestrebe meg på å se teksten litative prinsippet for «erfarenhetsnär tolkning», der i sin kontekst, eller i ulike kontekster, og kunne gjøre en fokuserer på «vad författaren menat» (Gustavsson meg i stand til å lese den med ulike blikk. Heidegger 2000b:10). framholder at det å fortolke en tekst for å forstå men- Dersom en som forsker skal kunne ha ambisjoner neskets væren er å se de muligheter som avsløres eller om å avdekke mening ut fra et innenfraperspektiv, åpnes, når andre aspekter tildekkes eller skjules (Hei- må en ha tillit til at en forstår informantens meninger, degger 1982/1998). Hans synspunkt her er en holdning oppfatninger og holdninger (Gustavsson 2000a). For jeg har utviklet gjennom arbeidet med denne teksten, å oppnå dette må vi ifølge filosofen Husserl «sette vår en holdning som jeg mener åpner for en mer åpen og forståelse i parentes» med det siktemål «å gripe feno- ydmyk forskningspraksis der en kan finne mange for- menets umiddelbare og sentrale mening i en intuitiv tolkninger av mening, som på hver sin måte kan gi ny forståelsesakt (…) slik fenomenet er gitt i seg selv» (Tho- kunnskap og forståelse, avhengig av de perspektiver massen 2006:86). I Husserls forstand blir forforståelsen man inntar. en subjektiv feilkilde eller hindring for forståelse, og som må søkes eliminert. Gadamer på sin side hevder at våre Med utgangspunkt i egen forskningsprosess fordommer og vår forforståelse er en forutsetning for Forskningsmaterialet som er bakgrunnen for denne all forståelse og erfaring (Gadamer 1960/85:245). Med artikkelen, er hentet fra en informants fortelling knyttet fordommer menes selvsagt ikke snevre eller feilaktige til yrkesvalg, og kommentarer fra egen loggbok som ble subjektive forestillinger, sier Guneriussen (1996), men: skrevet under intervju- og fortolkningsprosessen. Det «… gitte overindividuelle, kulturelle ideer og per- empiriske eksempelet kan framstå som ganske banalt spektiver. Fordommer bestemmer våre oppfatninger og alminnelig. Men nettopp på dette grunnlag illus- og preger våre erfaringer (oftest) uten at vi er klar 31 over det. Vi kan ikke oppfatte kulturelle fenomener ståelseshorisonten for å kunne åpne teksten og gjøre uavhengig av alle slike fordommer, samtidig som for- den til sin. Da innebærer det å forstå det å tilegne seg dommene også kan modifiseres gjennom vår erfaring de fordommene som åpner en tekst eller en hendelse av den fremmede» (Guneriussen 1996:97). for oss, det som Gadamer (1960/1985) kaller horisont- Fra datamaterialet knyttet til den initierende survey- sammensmelting. Thomassen beskriver prosessen på undersøkelsen fant jeg ved første gjennomgang av denne måten: «Når jeg tilegner meg det nye jeg prøver resultatene enkelte utsagn som ikke umiddelbart ga å forstå, så ser jeg samtidig min egen situasjon i nytt mening, sammenlignet med det øvrige materialet som lys» (Thomassen 2006:111). forelå. Et av disse var et utsagn fra Per, en vernepleier- I møte med Pers utsagn om å utdanne seg for å få student i begynnelsen av studiet som på spørsmål om «muligheter for mye fritid» gjorde jeg et forsøk på å hva som var viktigst for yrkesvalget og for valg av fram- komme bakenfor egen umiddelbare fortolkning (som tidig jobb, svarte følgende: «Jeg ønsker muligheter til mye gikk i retning av «en individualistisk og nytteorientert fritid». Jeg undret meg over hvordan det kunne ha seg holdning til utdanning») og å sette min lit til metodisk at en student som har begynt på en helse- og sosialfag- bearbeiding som hjelp til «å sette til side» egen forfor- utdanning ser muligheten for mye fritid i jobben som ståelse. det viktigste ved yrkesvalget. Jeg vurderte ulike fortolkningsmuligheter, blant annet om Pers prioriteringer Mellom nærhet og naivitet kunne bekrefte den delen av dagens trendforskning Å sette ens forforståelse i parentes er ingen lettvint som viser at livsholdningen hos de unge i økende grad metodisk prosedyre, slik Alvesson og Sköldberg også er individualistisk og nytteorientert, hvor yrkesvalg påpeker lakonisk: «När forskare talar om förförståelse i første rekke er praktisk begrunnet og hvor enga- är det i regelen endast begränsade delar av alt man sjement, idealer og drømmer kan synes sekundære. bär med sig in i forskningsprosjektet som uppmärk- Jeg valgte imidlertid å gå i dialog med teksten i dens «annerledeshet», eller det Dahlager og Fredslund omtaler slik: 32 sammas» (Alvesson og Sköldberg 1994:221). I ettertid, ved for eksempel å bla i loggboken, kan jeg med et mer distansert blikk lettere avsløre nor- «Når vi læser en tekst, som vi ikke kan forstå – eller mative sider ved egen forforståelse, i retning av for ikke vil forstå, fordi vi er uenige – så gælder det om at eksempel å foretrekke å se på yrkesvalg som et eksis- være åben overfor at forstå, hvorfor den anden kan tensielt og moralsk valg. Å velge utdanning for å kunne tænke annerledes end os selv. Dette er et første og hjelpe andre eller være til nytte, kunne slik framstå som meget viktig skridt i en forståelse af det [som er] anner- en mer «verdig» motivasjon ut fra egen forforståelse ledes» (Dahlager og Fredslund 2007:170). og kanskje i tråd med personlige holdninger om eget I et forsøk på å se bort fra trendforskning valgte jeg yrkesvalg som vernepleier. Og kanskje var det ut fra i stedet å gå noe dypere inn i datamaterialet. Jeg så å egen forståelseshorisont «mindreverdig» å se yrkes- si valgte å gå inn i Gadamers forståelse av det dialo- valget som et pragmatisk og instrumentelt valg; et giske møtet med et materiale som først begynner når yrkesvalg som fungerer som middel til noe annet, for vi møter noe som ikke er forstått umiddelbart og som eksempel å få mer fritid. må undersøkes nærmere. Gadamer (1960/1985) fram- En kan si at egen forforståelse slo inn som en ikke- stiller forskningsprosessen som et møte mellom tekst reflektert tolkning eller forutinntatthet, som en hind- og leser. Det egentlige fortolkningsarbeid setter inn ring for ny erkjennelse av hva som kan begrunne når en hendelse eller tekst ikke er umiddelbart tilgjen- yrkesvalg for vernepleierstudenter. Forforståelsen gelig for oss fordi vår forståelseshorisont er alt for ulik det plasserte seg i veien for alternative forståelser av som skal fortolkes. Thomassen (2006) tolker Gadamer yrkesvalg; som et fenomen som ikke bare er altruistisk slik at man må tilegne seg denne underforståtte for- og dedikert, men også kan være nytteorientert eller ha FONTENE Forskning 1/10 FAGARTIKLER Marit Pettersen Med metablikk på egen forskningsprosess selvrealiserende mål. Jeg måtte erkjenne at begrun- dyre solbriller og sånt. Men det er liksom ikke min greie nelser for yrkesvalg kan være like mangslungne, kom- (…) jeg vil ha fritid, jeg altså (…) jeg skal ikke gå i den plekse og kanskje også preget av tilfeldigheter som fellen en gang til, aldri i livet, altså (…) hvilke som helst andre valg, og trenger ikke være motivert av et enten/eller. I mitt datamateriale totalt så det heller ikke ut til å være noen motsetning mellom å ha verdien å være «til nytte» og det å ha «selvrea- F: Kan du tenke deg at en slik framtidig jobb [som vernepleier] sånn sett vil bli mer regulert? Per: (…) muligheten til å jobbe mindre enn 100 % tror jeg absolutt er til stede. lisering» og «interesse» som verdi. Tilsvarende funn Når Per skal utdype sitt utsagn om at muligheten gjøres i Jensen (2002:372) og Tveit (2001:111). Andre for- for økt fritid er den viktigste begrunnelse for yrkes- skere konstruerer en dikotomi mellom det «altruistiske» valget, gjør han det i en narrativ sjanger der erfaringene og det «egoistiske» valget (Gullestad 1989, Dæhlen blir organisert i tidsperspektiv og gitt meningssam- 2001). Dette analyseperspektivet kommer jeg tilbake menheng kronologisk (Ricoeur 1999). Fortolkning av til. Men jeg kan foreløpig erkjenne at jeg i en diko- intervju-utdraget over ble formidlet i et loggboknotat tomisk forståelse av grunner til yrkesvalg plasserer Per «i som senere ble delt med informanten: grøfta» på den ene siden av dikotomien og meg selv i den andre. Informanten beskriver sin dyrekjøpte erfaring med manglende fritid i mange språklige varianter og i tids- Da Per i et etterfølgende intervju ble bedt om å perspektivet før og nå; «det har jeg prøvd» gjentar utdype sitt utsagn, gikk samtalen mellom han og han to ganger og tidsadverbet «aldri» [igjen] som kan forsker (F) som følger: betegne vendingen i denne fortellingen, gjentar han F: Du har svart hva du definerer som viktig ved en hele fire ganger, og «[ikke] igjen» og «[ikke] en gang jobb (…) Det som har fått toppkarakter fra deg, nær til» gjentas også fire ganger, og han avslutter kraftfullt sagt, det er fritid? med «aldri i livet!» Med gjentagelser og intensitet for- Per: Em. Ja, det er viktig, for jeg har hatt en jobb der midles altså denne skjellsettende opplevelsen fra et jeg ikke har hatt fritid, så det gjør jeg ikke om igjen, arbeid uten grenser, der jobben for han bare var en inn- altså, aldri i livet! Kunne jobbe 60 timer uken, hver uke, tekstsvei, mens den for sjefen var selve livsverket. Per vekke fra hjemmet. Hjemme bare lørdags ettermiddag, opplevde å slite seg ut på jobben, fikk liten tid til seg søndags formiddag. Så det har jeg prøvd. selv og var lite hjemme. Hadde han egen familie? At F: Var det å bygge opp noe nytt det da, eller? jobben skal bli «hele livet» vil han ikke skal skje igjen, Per: Det var et veldig lite firma, han dreiv det, det og utdannelsen kan hindre dette. Han kunne jo valgt var hans baby, så han hadde ingen hemninger på det helt annerledes, kanskje noe annet enn helsevesenet, der. Han levde og åndet for det der (…) selv i helgene og blitt både rik og moderne, men det er ikke viktig for (…) Det var livet hans. Det var ikke livet mitt, for meg han. Fritid derimot, er så viktig at det er overordnet var det bare en jobb, så ble det plutselig bare mye mer, «alt» annet. liksom. Gustavsson (2000b:5) kaller som nevnt dette per- F: Var det IT-bransjen, eller? spektivet en erfaringsnær orientering som fokuserer på Per: Nei! (han ler) Det var på fiskeoppdrett! Så det det informanten har ment, som han sier, og stiller det i gjør jeg aldri om igjen, altså. Jeg ble helt utkjørt, helt motsetning til en erfaringsoverskridende orientering som nedkjørt. Jeg skal aldri jobbe så mye igjen. Det er nok fokuserer på hvilke andre meninger som kan leses ut av derfor jeg tror at det med fritid… teksten. Gustavsen omtaler disse to perspektivene F: … står i en særklasse? som ulike tolkningsinteresser. Per: Ja, det står høyt. Jeg har bevisst valgt, jeg kunne I intervjuundersøkelsen legges et tekstnært per- jo valgt masse nå, skulle jeg være som dagens folk, så spektiv til grunn, spesielt på det som oppfattes som skulle jeg jobbet med IT og tjent mye penger og hatt vanskelig forståelig i datamaterialet, slik som i sam- 33 34 talen over. Jeg forsøker i fortolkningen å være tro mot spektiv kan føre til trivialisering av forskningsresul- Pers perspektiv, en kan kanskje hevde at jeg gir ham tatene, ved at de framstår mer «rette» enn om de «det siste ord» slik Olsen beskriver det: «Ifølge megen tolkes av forsker. Forfatterne spissformulerer det slik kvalitativ metodelitteratur tildeles informanter det at: «det inte är möjligt att separera kunskap från kun- sidste ord (…) forskere kan bringes til tavshed og lade skaparen» (Alversson og Sköldberg 1994:7). For å ta et informanter tale» (Olsen 2003:11). sidesprang og se på et annet moment ved hva av vår En kan gjerne innvende at jeg som intervjuer ble forforståelse som «uppmärksammas», kan man stille brakt til taushet. Kanskje blir man litt overrumplet spørsmål om hva jeg i loggen over egentlig har ansett av en informants synspunkter som kolliderer såpass som «nødvendig datareduksjon ved transkribering». med ens egne, når man i stedet skulle gitt mer kritiske Selv om jeg i intervjuteksten har vist til at reduksjoner oppfølgingsspørsmål. Det er slik som Alversson og er gjort, kan det ved nærmere gjennomhøring av inter- Sköldberg bemerker at det er bare begrensede deler av vjuopptaket kanskje innvendes at datareduksjonen forskerens forforståelse som «uppmärksammas». bidrar til å dra innholdet i en bestemt retning og styrke I loggboken «uppmärksammas» imidlertid andre den temporære og kausale setningsbindingen, noe jeg aspekter knyttet til tolkningsarbeidet i følgende reflek- har utforsket gjennom bruk av strukturell tekstanalyse sjoner: (Halliday 1994, Vagle m.fl. 1993) og som nettopp karak- «Jeg ser at i mitt arbeid er fortolkning av mening noe teriserer den narrative sjanger; «der erfaringene som skjer hele veien på ulikt vis i ulike faser, også før blir organisert i tidsperspektiv og gitt meningssam- selve analysen. Underveis i intervjuet tolker jeg blant menheng kronologisk». Jeg skal senere i artikkelen se annet der jeg gjennom oppfølgingsspørsmål gir nøk- kritisk på bruk av blant annet sjangerkonvensjoner. kelord eller parafraser [gjengir innhold med andre ord] For å vende tilbake til fokus på empirinær tolkning: tilbake til informanten. I min vurdering av hva som er Om forskeren reduseres til et naivt «mikrofonstativ» er nødvendig datareduksjon ved transkribering av inter- det en fare for at man mister deler av tolkningsproble- vjuet tolker jeg også, og gjør for eksempel understrek- matikken og de lag på lag av tolkning og fortolkning ninger i teksten som indikerer at informanten legger som er innvevd i prosessen med å forstå andres opple- vekt på ordet. I arbeidet med språklige analyser har velse og fortolkning av mening. I en slik situasjon forblir jeg også gjort valg som kan ha betydning for fortolk- også forskerens autoritet og språkets og tekstens ningen ved å gi svært detaljerte transkripsjoner, blant tvetydighet uutforsket, sier Alvesson og Sköldberg annet av pauser, gjentagelser og påbegynte eller ufull- (1994:113). stendige setninger, som kan bidra til å karakterisere Det er ikke et poeng å velge bort empirinære til fordel teksten, avdekke uklare, motsetningsfylte eller skjulte for empirioverskridende tolkninger. De er begge rele- meningssammenhenger» (Christensen m.fl. 2007). vante og nødvendige i kvalitativ forskning. Poenget er Olsen sier at framgangsmåten ved at «informanter at informantens stemme bør tillegges autoritet, men uden videre kan tale for sig selv (…) risikerer at føre til vurderes inn i den aktuelle tolkningssammenhengen naiv common sense-empirisme, fordi alle ytringer ten- som både informant og forsker er en del av gjennom sin densielt bliver lige viktige» (Olsen 2003:11). Alversson kultur og sitt språk, og de metodiske grep som forsker og Sköldberg (1994) kommenterer også kritikken mot gjør. Og som vi så av diskusjonen over, er for eksempel empirisme og presiserer at såkalt data eller fakta ikke et «grep» som datareduksjon ikke bare en praktisk og ligger der «rene» og «utolkede», men, som de sier, er nøytral prosedyre. «konstruktioner eller tolkningsresultat. Man måste Kvalitet i kvalitativ forskning er knyttet til en göra nogot med sina sinnesintryck för att dessa skall bli anerkjennelse av det paradokset som ligger i feno- begripliga och meningsfulla» (Alversson og Sköldberg menet forforståelse. Selv om tesen om at forskeren 1994:7). Innsnevring av analysen til et tekstnært per- skal sette sin forforståelse i parentes ifølge Gadamer FONTENE Forskning 1/10 FAGARTIKLER Marit Pettersen Med metablikk på egen forskningsprosess (1960/1985) verken er mulig eller ønskverdig i herme- logiske spørsmål uklare og la implisitte sider kanskje neutisk tolkning, gir dette allikevel en tilbakeholdenhet forbli usynlige. En kommentar i loggboken kan illus- hos forsker som jeg anser som en nødvendig holdning i trere nærhetsproblematikken som kan oppstå når en møtet med informant og datamateriale. forsker på eget felt: Tekstlesing og lesemåter og kan selvfølgelig være fristet til å skjønnmale situa- I arbeidet med å etterstrebe en redelig og transparent sjonen eller også være ute av stand til å se de selvfølge- forskningspraksis, er det av betydning at forsker ligheter som ligger i materialet, og som jeg nettopp er redegjør for sin måte å lese teksten på. Men hvordan ute etter å avdekke.» «Som vernepleier og lærer har jeg nærhet til stoffet leser man en tekst? Jeg har vært opptatt av at denne faren er til stede Postmodernisten Lather (1995) hevder at vi leser i egen forskning, og har underveis blitt oppmerksom innenfor konvensjonsrammer, konvensjoner som vi på at bruk av narrasjon (Ricoeur 1988), kanskje kom- ofte ikke er oss bevisst, men som er virksomme i en binert med det min forforståelse om vernepleierstu- såkalt interrelasjonell meningskonstruksjon ved lesning av denter leder meg til, kan overbetone de lineære og har- tekster, altså mellom leser og tekst. Slik en kan forstå moniske sidene ved yrkesvalget vernepleie, og «med henne, kan det å bli oppmerksom på hva som til enhver største letthet» få meg til å oppdage utsagn, så som tid er vår lesemåte – og dermed hvordan mening kon- «helt siden jeg var liten jente har jeg ønsket å kunne hjelpe strueres – gjøre analysemåten vi velger mer trans- andre» og lignende utsagn. Jeg noterte meg kritiske parent. Vi kan bli bevisst konvensjoner vi «tilhører» ved refleksjoner om den narrative sjangeren i loggboken: å lære «å lese» våre ulike lesemåter og dermed opplyse «Å formidle noe som en fortelling er (også) å se noe nye sider ved vår forståelseshorisont. Lather er inspirert som noe. Hva er det jeg ser (etter) når jeg som forsker av de ulike narrative konvensjoner som etnografien har sett noe som noe, det som kan gi meningen i en for- anvender i presentasjon av kulturers sosiale virkelighet telling?» (Lather 1998) og hun omdanner «konvensjonstypene» Ligger det i fortellingen et syn på menneskets selv- til ulike lesemåter for å fange inn ulike måter å fortolke forståelse i den temporære, kausale sjangeren, som og gi en tekst mening. Ved å stille ulike spørsmål til ordner og forklarer liv og handling – kanskje mer enn teksten får man ulike svar om meningen med teksten; en har belegg for? Har forskningsformidling som nar- «making a multilayered text» (Lather 1995:233). Lather rasjon i seg et syn på menneskets selvforståelse som har utarbeidet en analysemåte på bakgrunn av disse må redegjøres for? teoriene om etnografisk skriving, som gir grunnlag for Jeg har sett stor verdi ved å anvende narrasjon i mitt å presentere ulike måter å lese en og samme tekst på; forskningsarbeid fordi narrativer innebærer en spesielt en realistisk, en kritisk og en dekonstruktiv lesemåte gunstig formidling av selvfortolkningen: «Er ikke men- (Lather 1995:233). En realistisk lesemåte har fokus på å neskeliv mer leselige når de blir fortolket ut fra de his- finne den «innfødtes» synspunkter og tekstens essens torier man forteller om dem? Og blir ikke disse livshis- på en observerende og deskriptiv måte. Om en leser toriene i sin tur mer forståelige når narrative modeller Pers fortelling realistisk, med en «naiv common sense- (…) blir brukt på dem», spør Ricoeur retorisk (1999:247). empirisme», slik Olsen noe nedlatende beskriver det, Men jeg ser behovet for å ta i bruk ulike tilnærmings- tar en ikke høyde for at det kan ligge «lag på lag» av måter for å klare å se på forskningsmaterialet fra nye fortolkning og tvetydighet i teksten. Dersom inter- og mer kritiske synsvinkler, og strukturell tekstanalyse er, vjuets sosiale kontekst, slik Kvale uttrykker det, er at som tidligere nevnt, en av metodene jeg har anvendt en forsker på eget fagfelt, noe mange forskere gjør, vil på deler av datamaterialet. Jeg ser imidlertid bare på en realistisk lesemåte der kun informantens mening begrensede lingvistiske sider ved teksten og under- og tekstens iboende essens er i fokus, gjøre metodo- søker blant annet om teksten har sammenheng og 35 hvordan informanten anvender ulike former for gjenta- essant; kan avdekke en manglende sammenheng. En geler av ord og uttrykk (Halliday 1994, Vagle m.fl. 1993), aktuell mekanisme er de såkalte kontekstualiseringssig- slik som framkommer i den tekstnære tolkningen over. naler som for eksempel intonasjon, taletempo og vokale Metoden kan avsløre noe av dynamikken i det infor- lyder, eksemplifisert her i informantens latter, «som mantene forteller, ved at det innebærer en mer syste- kan signalisere forventninger om situasjonen og gi matisk gjennomlesning utover vanemessig lesning og mottaker den nødvendige tolkningsbakgrunn» (Vagle innforstått kunnskap. Kanskje kan en slik tilnærming m.fl. 1993:32). Var det noe uventet ved spørsmålet som ha parallell til Lathers andre lesemåte, som hun kaller utløste latter? Ble sammenstillingen mellom bransjene en kritisk lesemåte, «a site of doubt» (Lather 1995:254). IT og fiskeoppdrett så fremmed at det nærmest ble litt Bruk av kritisk lesemåte kan ha en distanserende effekt komisk for informanten? på prosesser som både forsker og informant kan være innhyllet i, og dermed fanget av. Per tar seg inn igjen og forteller videre (med samme intensitet) om sin dyrekjøpte arbeidserfaring og Jeg ønsket i eksempelet med Per å fortsette å lete gjentar to ganger «aldri igjen». Så kommer et utsagn etter måter å forstå hans utsagn på, og valgte altså en som er overraskende og bryter med sammenhengen: mer kritisk lesemåte. Det er mange sider ved tilvirking «Skulle jeg være som dagens folk så skulle jeg jobbe med IT». av empiri som kan kvalitetsvurderes, for «[k]valitative Jeg stilte meg her en rekke spørsmål: Er det tilfeldig interview er komplekse sproglige og sociale interak- at Per velger å plukke opp «IT»-temaet fra forskerens tioner, som ikke alle forskere er lige egnede til at gen- spørsmål og nå kontrasterer «å jobbe med IT» opp mot nemføre», sier Olsen (2003:6). Jeg skal her begrense eget yrkesvalg og identitetsarbeid? Og er det nærlig- meg til å se på noen sider av kommunikasjonen eller gende at han går inn i problematikken og argumen- interaksjonen i intervjusituasjonen. Postmoderne for- terer på en såpass inngående måte mot en IT-jobb («Jeg skere ser på intervjuet som en interrelasjonell menings- har bevisst valgt, jeg kunne jo valgt masse nå»)? Hva er hans konstruksjon (Kvale 2004). Kvale beskriver erkjen- argumentasjon uttrykk for? Jeg så igjen på det tekstlige nelsesprosessen i intervjuforskning på en ganske i språkbruken. En argumentativ sjanger, som denne radikal måte: «Intervjuet (…) er en sosial produksjon av teksttypen kalles i språkvitenskapen, inntreffer når det meninger gjennom språklig interaksjon. Intervjueren skjer brudd fra det normale, legitime eller ordinære, og er en medprodusent og medforfatter av den endelige formidleren skal overbevise om et bestemt standpunkt intervjuteksten» (Kvale 2004:155). Ifølge Lather (1998) (Vagle m.fl. 1993:98). Hva er det «uvanlige» og hva er tydeliggjør tenkningen om «interrelasjonell menings- det Per vil overbevise meg om? Informanten kan ønske danning» det sosiale forholdet og deriblant maktfor- å få meg til å akseptere sin forståelse av virkeligheten. holdet mellom intervjuer og informant. Det kan være et Kanskje føler han behov for å forsvare at han bryter den interessant perspektiv i min refleksjon. moderne tidsånd («jobbe med IT») og gjør et yrkesvalg som ikke er helt «kult» eller gir status for unge i dag. At 36 Selvkritisk refleksjon han føler at han må stå til rette for dette valget, og at La oss se på teksten igjen i lys av kritisk lesemåte, her argumentasjonen dermed også blir et forsvar av eget ved hjelp av tekstanalyse. selvbilde. Kanskje han vil overbevise meg og seg selv «Var det IT-bransjen, eller?» spør jeg i intervjuet. I en om at han i alle fall er moderne på den måten at han ellers alvorlig fortellermåte utløser spørsmålet latter er tro mot seg selv, at han har gjort et «bevisst valg» og hos informanten. Hvorfor denne latteren? Ved hjelp valgt noe vekk, selv om det var noe så «hipt» som «mye av strukturell tekstanalyse studerte jeg hvordan ulike penger og dyre solbriller». mekanismer i teksten og sider ved kommunikasjonen En annen måte å innta en kritisk lesemåte på, er å kan synliggjøre en indre sammenheng mellom teksten anlegge en teori på materialet for å øke forståelsen av og den aktuelle konteksten, eller det som er mer inter- et utsagn. Gustavsson (2000b) viser til to erfaringsover- FONTENE Forskning 1/10 FAGARTIKLER Marit Pettersen Med metablikk på egen forskningsprosess skridende perspektiv i sin drøfting av tolkning og tolk- not so much as experts saying what things mean in ningsteori som fokuserer, som tidligere nevnt, på hvilke terms of ‘data’, but rather as witnesses giving tes- andre meninger som kan leses ut av teksten enn infor- timony to the lives of others» (Lather 1995:252). mantens eget perspektiv. Denne tolkningen foregår Lather taler varmt om en situert tolkningspraksis. utenfor informantens egen erfaring, og vil kunne bidra Hun avviser den vanlige forståelsen av «validitet» som ytterligere til forskerens forståelse og informantens rester av positivistisk tenkning og forsøker på sin side selvforståelse. Det ene overskridende perspektivet er å å nytolke validitetsbegrepet ved å oppfordre til diskurs formidle en mer «teoretisk begrunnet forståelse», som om tolkningsmulighetene og viser kompleksiteten i her, og som datamaterialet kan vurderes i forhold til tolkningsprosessen til sine lesere. I en av bøkene gjør og som kan «gripe fatt i meg» ved at de oppfattes som hun et eksperiment ved praktisk å dele sidene i boken i vesentlige for meg. to og plassere teksten øverst, og nederst plassere for- Bruner (1997) hevder i sin teori at når noe står på spill og vi opplever at eget selvbilde er truet, lager vi det han kaller «a narrative model of self-construction» (Bruner 1997:145). Den narrative sjanger kan sies å være spesi- tolkninger, «a multivoiced work», fra de tre ulike lesemåtene (Lather 1998). I loggboken reflekterer jeg over motforestillinger mot sider ved kritisk tolkningspraksis: alisert for å håndtere problemer som skapes ved at vi Jeg ser at en ved å bevege seg for mye på detaljnivå møter avvik fra det vanlige eller legitime på helt grunn- i lingvistikk kan komme til å «atomisere» eller «gjøre leggende områder i livet; den viser hvordan selvet kan vold på personen», eller det Ricoeur (1999) kaller trus- betraktes som «narrativt konstruert» (Bruner 1997:145). selen mot subjektfilosofien. Også en sterk «psyko- En kan se på Pers fortelling som en narrativ konstruksjon logisering» kan ved sin «objektivisering» av individet han skaper av seg selv. Konstruksjonen er rettet mot en innebære en slik trussel mot subjektet. Ricoeur ser for side av hans liv, hans yrkesvalg, og ifølge Bruner er eksempel psykoanalysen som «subjektundergravende det rimelig å gi unnskyldninger eller rasjonalisere bort disiplin» (Ricoeur 1988:59). Psykoanalysen viser oss at skuffelser som berører vårt selvbilde. Det er en mulig vi aldri egentlig «er oss selv», i hvert fall at vi aldri kan få tolkning ut fra tenkningen om narrativ konstruksjon av fullstendig grep om oss selv. selvet at Per, bevisst eller ubevisst, har måttet «dra en Jeg anvender imidlertid slik kritisk lesemåte bare fortelling» for å beskytte sitt eget selvbilde og forsøke som en etappe på veien, og prøver på den måten å beherske hvordan han fremstår. Ricoeur anviser (Ricoeur 1988) å begrense effekten av de trusler den representerer. Men jeg ser at det er en Situert tolkningspraksis fare for at språklige konstruksjoner og (alt)omfattende Lather formidler sterke motforestillinger mot inter- teorier kan innhylle forskningsmaterialet i bestemte vjuforskningen når forskeren nærmest eksproprierer forforståelser og virke som analytisk «tvangstrøye», meningene fra intervjupersonens livsverden og plas- noe flere metodebokforfattere advarer mot. serer dem inn i sine egne kategorier (Lather 1998), slik som kanskje er tilfelle her ved at jeg tillegger infor- Å dekonstruere det vante manten å «forsøke å beherske hvordan han fremstår». De foregående betraktningene kan en se i sammenheng At menneskers fortellinger om sitt liv, mennesker med med Lather sin tredje lesemåte, en dekonstruktiv HIV/AIDS som er Lather sine informanter, slik objekti- lesemåte (Lather 1995:235). Denne lesemåten fokuserer viseres gjennom å reduseres til analytiske kategorier på språkets rolle i «den sosiale konstruksjon av verden», advarer Lather mot: «[T]he ethics of reducing the fear, og inntar en kritisk innstilling overfor selvfølgelig viten, pain, joy, and urgency of people’s lives to analytic cate- vante forestillinger og tatt-for-gitt-kunnskap som for gories» og hun forsøker heller å utforske «the textual eksempel konstruksjonen av begreper og dikotomier possibilities for telling stories that situate researchers i språket som skaper virkelighetsforståelser (Lather 37 1995:235). Tidligere i artikkelen har jeg allerede nevnt Olsen omtaler dette «grepet» som at «analyseresul- dikotomier i diskursen om motivasjon for yrkesvalg, tater kan kvalitetssikres ved feedback fra informanter», som konstruerer en motsigelse mellom det «å være til da spesielt «ved kontrol af udskrifter og beskrivelser nytte» og det å ha «selvrealisering» som verdi, men som angående informantens livsværden» (Olsen 2003:12). Jeg jeg viste til: Verdiene trenger på ingen måte å utelukke reflekterte over avgjørelsen i loggboken. Jeg skrev: hverandre. Motiver kan være sammensatte og motsetningsfulle. «Jeg ønsket å dele mine tolkningsforslag, eller fortolkninger av tekstene, med informantene og har allerede Slike innarbeidede lingvistiske konvensjoner som i forskningsprosessen gjort det i stor utstrekning. Det vist ved dikotomiene, er det nødvendig å prøve å få et har først og fremst en moralsk begrunnelse, nemlig at analytisk blikk på fordi de kan være «tause» og virke det å representere andres livshistorie i tekst innebærer hemmende for ny forståelse av fenomener i moderne en etisk fordring om å beskytte den andres integritet. tid, mener Lather (1998), og i vår sammenheng: Hem- Dernest har det en metodisk begrunnelse, jeg vil på en mende for ny forståelse av yrkesvalg. En dekonstruktiv bedre måte formidle studentens «stemme».» analyse kunne ta for seg språklige konstruksjoner av Forskningsprosessen beveger seg nå fra overgripende virkeligheten og «oppløse» dem ved å analysere for analyseprinsipper med teoretiske perspektiver, kritiske eksempel hva konstruksjonen består av, hva den fram- og dekonstruktive lesemåter og i retning tilbake til infor- hever eller utelater (Thomassen 2006:182). Slik kunne mantens «stemme». Informanten fikk i denne under- en også lest utsagnet «Han levde og åndet for det der (…) søkelsen framlagt den empirinære fortolkningen som Det var livet hans. Det var ikke livet mitt, for meg var det beskrevet over, hvorpå han kommenterte: «Dette var bare bare en jobb» på en dekonstruktiv måte og satt søkelys morsomt å lese. Jeg kjenner meg godt igjen, du har truffet bra, på en type forforståelse, for eksempel om innarbeidede ganske midt i blinken!» Han utdyper betydningen av fritid forestillinger om hvilken status det gir i dag å jobbe mye ytterligere, og forteller at han var nedkjørt, var syke- og hva slags mennesker som jobber veldig mye versus meldt i en periode, og var «skikkelig syk». Situasjonen de som har mye fritid. Kanskje ville ytterligere oppføl- omtaler han som et «to be or not to be». Dette gir mening gingsspørsmål fra meg som intervjuer også kunne ha til det sterke uttrykket han brukte: «aldri i livet [vil jeg ha avdekket tvetydigheter, som for eksempel om verdi- en sånn altoppslukende jobb igjen]». Per hadde ikke egen konflikter i hans liv. familie i tradisjonell forstand, men hadde et omsorgsansvar for en nær person i lange perioder, et behov som Kan man samtale seg fram til felles mening? kunne melde seg på kort varsel, og han måtte innstille Fremdeles hadde jeg problem med å forstå Pers utsagn seg på at omsorgsansvaret ville øke med tiden. i starten av en 3-årig utdanning som vanligvis leder til Frihet og fritid ga Per mulighet til å være tilgjengelig arbeid med funksjonshemmede, om at han velger dette for en som trengte ham, noe som var viktig for ham og yrket fordi han ønsker at det skal gi ham mer fritid. La som hadde en avgjørende betydning for hans yrkesvalg. oss gå tilbake til situasjonen og se litt nærmere på hva Han synliggjorde dermed verdien av å ta vare på seg selv jeg faktisk gjorde. I denne situasjonen valgte jeg å be og sin fritid for å kunne ivareta andre, en forståelse som om en ettersamtale der mine tolkninger ble grunnlag må sies å ligge langt unna min umiddelbare fortolkning. for en samtale med informanten. Kvale (2004) kaller Slik som Gustavsson (2000b:5) peker på, kan «den eksis- dette for «kommunikativ validitet», som han hevder tensielle orienteringen», som er den andre av de to erfa- innebærer «å overprøve kunnskapskrav i dialog» (Kvale ringsoverskridende perspektivene, vise at oppmerksomhet 2004:170) og som innbefatter «en slags utdannings- mot eksistensielle aspekter i møtet med informanten aktivitet» i en prosess der «både forskeren og intervju- kan gi oss økt innsikt i spørsmål om hvordan det kan personene lærer og forandrer seg i løpet av dialogen» være å leve under andre vilkår enn de egenopplevde. (Kvale 2004:172). 38 FONTENE Forskning 1/10 Er det da slik at når informanten er enig eller man FAGARTIKLER Marit Pettersen Med metablikk på egen forskningsprosess har forhandlet seg fram til felles mening, så er «den forsøkt å «gå i rette med» egen forutinntatthet, den rette» tolkningen funnet? Det er ikke nødvendigvis slik. delen av min forforståelse som jeg har evnet å «gjen- Olsen påpeker at det ikke er relevant i alle typer under- nomlyse» og det jeg har oppdaget av egne konvensjo- søkelser å anvende feedback, eller det Kvale kaller nelle lesemåter, hjulpet av aktuell litteratur om meto- «kommunikativ validitet» (Kvale 2004:170) for «når diske og metodologiske spørsmål. interviewforskning har generaliserende eller teoriud- Hvis det er slik at det å fortolke en tekst er å se de viklende sigte, er det problematisk at lade informanter muligheter som avsløres eller åpnes, når andre aspekter virke som analytiske dommere» (Olsen 2003:12). tildekkes eller skjules, kan det være nødvendig å åpne Kvale roper også et varsku om en viss populistisk opp for et flerfasettert analyseperspektiv. Ulike prose- trend i dagens kvalitative forskning der intersubjektiv dyrer, perspektiver, lesemåter og teoretiske lyskastere, aktivitet som kvalitetssikring vektlegges så sterkt at også utover det som har vært aktuelt å vise i denne det kan medføre at forskeren nedtoner annen kva- artikkelen, vil kunne gi større mulighet til å sikre kvali- litetssikring og at «forskeren ikke tror på sine egne teten i hermeneutisk forskning. Det viktigste er kanskje tolkninger og er uvillig til å ta ansvar for dem» (Kvale en holdning hos forsker til å ville gjøre seg metodolo- 2004:172). giske refleksjoner gjennom hele forskningsprosessen. Forsker vil alltid ha det endelige ansvaret for sine Ved å dvele mer ved analysematerialet kan det vise seg tolkninger, og må gå de runder fram og tilbake mellom at situasjonen ikke alltid er slik den umiddelbart kan erfaringsnære og overskridende perspektiver og ulike fremstå i lys av egen forforståelse. lesemåter som er nødvendig for å søke å overskride I utforskningen av egen forskning har jeg anvendt egen forforståelse og åpne opp for ny forståelse av utvalgte «verktøy», perspektiver og «lesemåter» for tekst og utsagn. kvalitetssikring av forskningsresultater kombinert med en forståelse av refleksivitet i forskningsprosessen som Avslutning «konstanta värderingar av relationen mellan ’kunskap’ Artikkelen har tatt utgangspunkt i en intervjusituasjon och ’sätt att göra kunskap på’» (Alversson og Sköldberg der informanten hevdet at han valgte å bli vernepleier for 1994:12). å få mer fritid. Problemet med å forstå dette utsagnet Enhver lesemåte eller metodiske tilnærming har som et meningsfullt utgangspunkt for å søke seg til ver- sin analytiske lyskaster som opplyser noe og skygge- nepleien, brakte meg inn i metodologiske refleksjoner legger noe annet. Erkjennelsen av denne relativismen og selvrefleksjoner over hvordan en kan arbeide med kan slik jeg ser det gi forskere en mer ydmyk holdning kvaliteten i kvalitativ forskning, og som jeg gjennom til kunnskap; vår viten er ikke uttømmende og vi må artikkelen har invitert leserne inn i. I artikkelen har jeg ha en uavlatelig åpenhet mot andre og mulig utelatte utfordret metodiske valg i egen forskningsprosess og perspektiver. NOTER 1) Jeg takker min veileder Tone Sævi for god veiledning og hjelp i arbeidet med artikkelen. 2) StudData-undersøkelsen «Rekruttering og kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse» er ledet av Senter for Profesjonsstudier (SPS) ved Høgskolen i Oslo. SPS er imidlertid ikke ansvarlig for de analyser og tolkninger som presenteres her. 39 SUMMARY A criterion of quality in a qualitative research project is related to the researcher’s ability to make transparent the inquiry process as well as how she attends to basic methodological questions of the research practice. The paper addresses these questions by presenting a critical reflection on some of the significant methodological issues that emerged from a face-toface survey with student social educators focusing on their choice of profession as well as notes from the researcher’s log. The fulcrum of the paper is the passage of an interview where one of the student social educators responds that he wants to be a social educator to achieve more leisure time. The response intrigued me as a researcher, and I asked myself how one might interpret such an extraordinary statement. How can the researcher pay attention to the preunderstandings, in ways that do not limit the interpretation of the material? The paper discusses methodological alternatives by highlighting the researcher’s own biases, prejudices and conventional ways of reading the empirical material and by this the very research practice undergoes a thorough evaluation. Keyterms: face-to-face survey, methodology, prejudice, researching practice, transparency of research, ways of reading a text. LITTERATUR Alversson, Mats og Sköldberg, Kaj (1994) Tolkning och reflection. Vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod. Lund: Studentlitteratur. Bruner, Jerome S. (1997) «A Narrative Model of Self-construction». In: Snodgras, Joan Guy og Thompson, Robert L. (red.). The Self across Psychology. Self-recognition, selfawareness and the self-concept. NY: The New York Academy of Sciences: 145-161. Christensen, Ulla m.fl. (2007) «Det kvalitative forskningsinterview». I: Vallgårda, Signhild og Koch, Lene (red.). Forskningsmetoder i folkesundhedsvidenskap. København: Munksgaard, 3. utgave. Dahlager, Lisa og Fredslund, Hanne (2007) «Hermeneutisk analyse – forståelse og forforståelse». I: Vallgårda, Signhild og Koch, Lene (red.). Forskningsmetoder i folkesundhedsvidenskap. København: Munksgaard, 3. utgave. Dæhlen, Marianne (2001) «Usikre, dedikerte, engasjerte og distanserte. Om forventninger og motivasjon blant de nye studentene ved profesjonsstudiene». HiO-rapport, 2001, nr. 12. Oslo: Høgskolen i Oslo, Senter for Profesjonsstudier. Gadamer, Hans-Georg (1960/1985) Truth and Method. New York: Crossroad. Gullestad, Marianne (1989) Kultur og hverdagslig. På sporet av det moderne 40 FONTENE Forskning 1/10 Norge. Oslo: Universitetsforlaget. Guneriussen, Willy (1996) Aktør, handling og struktur. Grunnlagsproblemer i samfunnsvitenskapene. Aurskog: Tano. Gustavsson, Anders (2000a) Tolkning och tolkningsteori 1. Introduktion. Stockholm: Stockholms Universitet, Pedagogiska Institusjonen. Gustavsson, Anders (2000b) Tolkning och tolkningsteori 2. Stockholm: Stockholms Universitet: Pedagogiska Institutionen. Halliday, Michael Alexander Kirkwood (1994): Introduction to Functional Grammar, 2nd edition. London: Edvard Arnold. Heidegger, Martin (1982/1998) Being and Time. New York: Harper og Row. Jensen, Karen (2002) «Moral motivation and the battle for students: the case of studies in nursing and sosial work in Norway». I: Higher Education 44: 361-378. The Netherlands: Kluwer Academic Publishers. Kvale, Steinar (2004) Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Ad Notam Gyldendal 6. utgave. Lather, Patricia (1995) «Creating a multilayered text: Woman, aids and angels». I: Tierney, William G. og Lincoln, Yvonna S. (red.) Representation and the text. Re-Framing the narrative Voice. NY: State University of New York Press. Lather, Patricia og Smithies, Chris (1998) Troubling the Angels. Woman living with HIV/AIDS. Boulder, CO: Westview/ Harper, Collins. Olsen, Henning (2003) «Veje til kvalitativ kvalitet. Om kvalitetssikring av kvalitativ interviewforskning». I: Nordisk Pedagogikk, Vol. 23:1-20. Pettersen, Marit (2005) Samfunnsansvar eller personlig prosjekt? Vernepleierstudenters yrkesvalg utforsket gjennom narrativer. Rapport nr. 6/2005, Høgskolen i Bergens Skriftserie. Bergen: Høgskolen i Bergen. Repstad, Pål (1991) Mellom nærhet og distanse. Oslo: Universitetsforlaget. Ricoeur, Paul (1988) Från text till handling. En antologi om hermeneutikk, redigert av Peter Kemp och Bengt Kristiansen. Stockholm: Symposion Bokförlag. Ricoeur, Paul (1999) Eksistens og hermeneutikk. Oslo: Aschehoug. Thomassen, Magdalene (2006) Vitenskap, kunnskap og praksis. Innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag. Oslo: Gyldendal Akademisk. Tveit, Bodil (2001) Yrkesmotivasjon i sykepleie. En studie av sykepleieres motivasjon, identitet og legitimeringsforsøk i det senmoderne samfunnet. HiO-rapport 2001 nr. 11, Senter for Profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo. Vagle, Wenche m.fl. (1993) Tekst og kontekst. En innføring i tekstlingvistikk og pragmatikk. Landslaget for norskundervisning, Cappelen.
© Copyright 2024