1. No category

Bestandsplan for hjortevilt i Meldal
2013-2015
Felles bestandsplan for alle vald i Meldal
Innhold
Innhold ....................................................................................................................................... 2
Forord ......................................................................................................................................... 3
Målsettinger ................................................................................................................................ 4
Kommunale mål ..................................................................................................................... 4
Hovedmål felles bestandsplan i Meldal ................................................................................. 4
Delmål felles bestandsplan i Meldal ...................................................................................... 5
Bestandsstørrelse ................................................................................................................ 5
Sammensetning av bestanden............................................................................................. 5
Beskrivelse av planområdet ....................................................................................................... 6
Valdenes beliggenhet ............................................................................................................. 6
Valdenes tellende areal ........................................................................................................... 7
Planperiode ................................................................................................................................. 7
Organisering og samarbeidsorgan .............................................................................................. 7
Evaluering av forrige planperiode .............................................................................................. 7
Grunnlags- og bestandsdata for bestandsplanområdet ............................................................. 10
Elg ........................................................................................................................................ 10
Utbredelse og trekkforhold............................................................................................... 10
Beiteskader på skog og innmark ...................................................................................... 11
Beitevurdering .................................................................................................................. 12
Sett elg .............................................................................................................................. 13
Fellingsdata ...................................................................................................................... 19
Hjort ..................................................................................................................................... 21
Utbredelse og trekkforhold............................................................................................... 21
Beiteskader på skog og innmark ...................................................................................... 22
Beitevurdering .................................................................................................................. 22
Sett hjort ........................................................................................................................... 23
Fellingsdata ...................................................................................................................... 25
Rådyr .................................................................................................................................... 27
Utbredelse og trekkforhold............................................................................................... 27
Fellingsdata ...................................................................................................................... 27
Irregulær avgang elg, hjort og rådyr i Meldal ...................................................................... 29
Forhold til andre brukergrupper ........................................................................................... 30
Avskytningsplaner for hvert enkelt vald .................................................................................. 31
Avskytningsplan elg ............................................................................................................. 31
Avskytingsplan hjort ............................................................................................................ 32
Avskytingsplan rådyr ........................................................................................................... 33
Fellesbestemmelser avskytningsplan for elg og hjort .......................................................... 33
Rapportering til kommunen etter endt planperiode .............................................................. 33
Håndtering av feilskyting ......................................................................................................... 33
Innsamling av data ............................................................................................................... 33
Vedlegg .................................................................................................................................... 34
Jaktfelt som inngår i valdene ................................................................................................ 34
2
Forord
Som et resultat av ny forskrift om forvaltning av hjortevilt og vedtatt kommunal plan for mål
og retningslinjer for hjorteviltet i Meldal, har rettighetshaverne gått sammen om å lage felles
bestandsplan for elg, hjort og rådyr.
Det ble holdt forberedende møter med valdene 22. og 23. januar 2013, og det ble enighet om å
utarbeide denne bestandsplanen.
I denne bestandsplanen er det valgt å dele Meldal inn i to forvaltningssoner med Orkla som
skille. Dette er for å gjøre figurer mer oversiktlig. Alle tall i figurene er hentet fra
Hjorteviltregisteret.
Forsidebilde: T.v. Liv Åshild Lykkja med sin første elg (foto: Nils Lykkja©). T.h. Even Lo
med kronhjort (foto: Sverre Lo©)
3
Målsettinger
Kommunale mål
I vedtatte mål og retningslinjer for forvaltning av hjortevilt i Orkdal, Meldal, Rennebu og
Rindal 2013-2018, har disse fire kommunene gått sammen om felles bestandsmål for
hjorteviltet. Hovedmålet for det kommunale hjorteviltforvaltningen er å ha en forvaltning som
gir bestander med optimal produksjon, sunne og friske dyr, og med en passende størrelse i
forhold til leveområdenes biologiske bæreevne og i forhold til andre samfunnsinteresser
innenfor de til en hver tid gjeldende lover og forskrifter.
Kommunale mål elg:
1. Sett elg pr. jegerdagsverk bør ikke være over 0,5.
2. Ku/okse-forholdet i sett-elg bør ikke være høyere enn 2:1.
3. Kalv pr. ku i sett-elg bør være minst 0,6.
4. Andel ku med kalv i sett-elg bør holde seg over 40 %.
Kommunale mål hjort:
1. Sett hjort pr. jegerdagsverk bør ikke være høyere enn 0,9.
2. Bedre fordeling i kjønns- og alderssammensetning.
3. Hanndyr av totalt felte dyr bør ikke overskride 50 % og voksen bukk av
totalt felte hjort bør ikke overskride 25 %.
Kommunale mål rådyr:
Det er et langsiktig mål at rådyr skal forvaltes på lik linje som elg og hjort. I
første omgang er det et mål om at tildeling av kvoter skal skje med bakgrunn i
godkjente bestandsplaner.
Kommunale mål i forhold til andre samfunnsinteresser:
1. Forvaltning av hjortevilt skal gi muligheter for næringsinntekt og
rekreasjon.
2. Antall påkjørsler skal ikke overstige 5 % i gjennomsnitt de 3 siste jaktår av
jaktuttaket.
3. Hjortebestanden skal holdes på et nivå som ikke påfører skader på jord- og
skogbruket ut over det som normalt kan påventes.
4. Jakta skal foregå på en sikker og hensynsfull måte i forhold til annen
friluftsaktivitet.
Hovedmål felles bestandsplan i Meldal
Hovedmålet for denne bestandsplanen er å få en rasjonell forvaltning på tvers av valdgrensene
og samarbeid valdene imellom. Videre er det et felles mål i bestandsplanen å tilnærme seg de
kommunale hoved- og delmålene.
4
Delmål felles bestandsplan i Meldal
Bestandsstørrelse
Elg:
Elgtettheten skal holdes på dagens nivå, bortsett fra områdene Resdalen og
Østsiden Utmarkslag hvor det er rom for en liten økning.
Hjort: Redusere hjortebestanden i områder det er påvist beiteskader på inn- og
utmark. Særlig gjelder dette området for Berg/Ree/Våttån og Løkken.
Rådyr: Rådyrstammen skal få øke i alle områdene i Meldal.
Sammensetning av bestanden
Elg: Få ku/okse-forholdet tilnærmet 2:1.
Hjort: Mål om å redusere bukker ved Berg/Ree/Våttån for å forhindre store
ansamlinger av hjort i brunsten som blir stående der vinteren over og fører til
beiteskader.
Rådyr: Øke andelen geit. Lavt uttak av geit.
5
Beskrivelse av planområdet
Valdenes beliggenhet
Kart: 1: Østsiden Utmarkslag 2: Berg/Ree/Våttån 3: Løkken Storviltvald 4: Meldal Nordøst
5: Resdalen Storviltområde 6: Meldal Vest 7: Elvadalen Storviltområde 8: Laksøybygda
Storviltområde.
6
Valdenes tellende areal
VALDNR
1636V0004
1636V0009
1636V0012
1636V0025
1636V0026
1636V0027
1636V0028
VALDNAVN
Resdalen
Østsiden
Løkken
Berg/Ree/Våttån
Elvadalen med flere
Meldal vest
Meldal nordøst
TOTALAREAL
111132
118636
24845
90773
56458
116376
57188
TELLENDE AREAL
80962
104615
22905
83122
54059
102623
53803
Arealtall er oppgitt i dekar
Planperiode
Denne planen gjelder for treårsperioden 2013-2015. Planen skal revideres før jaktåret
2016. Planens innhold skal uansett vurderes årlig i forhold til utvikling i
hjorteviltbestandene. Vesentlige uforutsette endringer i bestanden vil gi grunnlag for å
revidere bestandsplanen også før utgangen av planperioden.
Hjorteviltregion 3 – Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal har anmodet om at ingen
bestandsplaner i regionen varer lengre enn 2015 for å kunne samkjøre nye bestandsplaner på
tvers av kommunegrenser etter dette. En treårsplan vil også være fornuftig mtp. ny
organisering av bestandsplanområde og at det må gjøres noen grep i enkelte vald for å komme
i land med bestandsplanmålene.
Organisering og samarbeidsorgan
I denne bestandsplanen opprettholdes den gamle valdstrukturen i Meldal med 8 vald.
Storviltrådet fungerer som felles møtested.
Evaluering av forrige planperiode
Østsiden Utmarkslag
Elg: - Sett elg per dagsverk øke mot 0,4: Siste planperiode 0,32.
- Holde ku/okse-forholdet under 2,0: Siste planperiode 1,9.
- Kalv per ku bør ikke være lavere enn 0,6: Siste planperiode 0,58.
- Ku med kalv bør ikke være lavere enn 42 %: Siste planperiode 43 %.
Hjort: - Hjortestammen skal få fast tilhold på Østsiden på et bærekraftig nivå.
- Østsiden skal bidra med økt kunnskap om hjorten i Meldal gjennom setthjort.
- Uttaket av hanndyr bør ikke overstige 50 % og uttaket av voksne hanndyr bør
ikke overstige 20 %: Siste planperiode ble det 56 % hanndyr og 15 % voksen
bukk
Rådyr: - Holde rådyrbestanden på et fornuftig nivå.
Berg/Ree/Våttån
7
Elg:
- Sett elg per dagsverk skal holdes på 0,55: Siste planperiode 0,66
- Høyt uttak av kalv for å holde vinterstammen på så lavt nivå som mulig
- Holde ku/okse-forholdet rundt 2,5: Siste planperiode 3,34
- Kalv per ku i sett-elg bør ikke være lavere enn 0,6: Siste planperiode 0,68
- Ku med kalv bør ikke være lavere enn 42 %: Siste planperiode 50,5 %
Hjort: - Hjortestammen holdes på 2009-nivå (sett hjort per dagsverk 2009: 3,0): Siste
planperiode var sett hjort per dagsverk 2,92.
Rådyr: - Holde rådyrbestanden på et fornuftig nivå.
- Være forsiktig med felling av voksne geiter.
Løkken Storviltvald
Elg: - Sett elg per dagsverk 0,55: Siste planperiode 0,89.
- Ku/okse-fohold 3,5: Siste planperiode 5,1.
- Kalv per ku over 0,6: Siste planperiode 0,66.
- Andel ku med kalv 42 %: Siste planperiode 54,4 %.
Hjort: - Sett hjort per dagsverk 0,75: Siste planperiode 2,62.
- Max 50 % felte hanndyr: Siste planperiode var 71 % hanndyr.
- Max 25 % felt voksen bukk: Siste planperiode 32,6 % voksen bukk.
Rådyr: - Øke bestanden av rådyr:
Meldal Nordøst
Elg: - Tetthet på 2009-nivå 0,18: Siste planperiode 0,27.
- Bedre ku/okse-forholdet (3,84 i 2007-2009): Siste planperiode 3,13.
Hjort: - Stoppe veksten, holdes på 2009-nivå (0,33): Siste planperiode 0,20.
Rådyr: - Ingen målsetning da gaupe styrer bestandsutviklingen.
Resdalen Storviltområde
Elg: - Holde beitenivået på 2009-nivå:
- 1/3 kvige felt av totalt 1,5-åringer: Siste planperiode 41 %.
- Øke ku/okseforholdet (2,8 i 2007-2009): Siste planperiode 2,43.
- Uttak av skrapdyr:
- Øke slaktvek kalv/ungdyr:
Hjort: - Vri avskytningen over på hunndyr:
Rådyr: - Øke bestanden av rådyr:
Meldal Vest
Elg: - Sett elg per dagsverk skal holdes stabilt på rundt 0,5: Siste planperiode 0,54.
- Holde ku/okse-forholdet rundt 2,5: Siste planperiode 2,8.
- Kalv per ku i sett-elg bør ikke være lavere enn 0,70: Siste planperiode 0,69.
Hjort: - Hjortestammen skal få fast tilhold innenfor valdet på et bærekraftig nivå.
8
Rådyr: - Holde rådyrbestanden på et fornuftig nivå.
- Være forsiktig med felling av voksne geiter.
Laksøybygda
Elg: - Har ikke tidligere hatt bestandsplan og fått målrettet tildeling fra kommunen.
Hjort: - Har ikke tidligere hatt bestandsplan og fått målrettet tildeling fra kommunen.
Rådyr: - Har ikke tidligere hatt bestandsplan og fått målrettet tildeling fra kommunen.
Elvadalen Storviltområde
Elg: - Sett elg per dagsverk skal holdes stabilt på rundt 0,6: Siste planperiode 0,46.
- Holde ku/okse-forholdet rundt 2,5: Siste planperiode 4,4.
- Kalv per ku i sett-elg bør ikke være lavere enn 0,70: Siste planperiode 0,61.
Hjort: - Hjortestammen skal få fast tilhold innenfor valdet på et bærekraftig nivå.
- Det skal tilstrebes at halvparten av jaktuttaket skal være hunndyr. Siste
planperiode ble det felt 61 % koller og 39 % bukk.
Rådyr: - Holde rådyrbestanden på et fornuftig nivå.
- Være forsiktig med felling av voksne geiter.
9
Grunnlags- og bestandsdata for bestandsplanområdet
Elg
Utbredelse og trekkforhold
Elg finnes over hele Meldal. Merkeprosjektet Elg viser at det er behov for tett samarbeid med
omkringliggende kommuner. Det vil være behov for felles forståelse i avskytingspolitikken
og klare forvaltningsmessige målsettinger. I store deler av Hjorteviltregion 3 – Sør-Trøndelag
og Møre og Romsdal, har rettighetshaverne meget gode muligheter til å drive forvaltning av
”egen” elg, da elgbestanden mange steder er dominert av stasjonær elg. Variasjonen i
områdebruken blant dyrene er stor og samarbeid ut over dagens valdgrenser vil derfor være
nødvendig. Bestandsplanområdet bør derfor i stor grad fange opp utvikling over tid.
Merkeprosjektet viser at det ikke er noen utpreget store trekkruter mellom sommer- og
vinterområdene. I områder med de mest langttrekkende elgene virker som om topografien og
retningen på dalførene har vært med på å prege valg av trekkruter.
Meldal er vinterområde for trekkelg fra Rindal og Surnadal i Møre og Romsdal. Det er i følge
merkeprosjektet like mye trekkelg som stasjonær elg i dette området. Det kan virke til at det
er mer trekkelg på vestsiden av Orkla, hvor elg trekker inn fra Rindal kommune i slutten av
oktober, enn på østsiden. I resten av Hjorteviltregion 3 er det tre ganger så mye stasjonær elg
som trekkelg.
Det er en større andel elgkyr enn elgokser som trekker. Trekkrutene er i hovedsak i
tilknytning til de store dalførene. Trekkelg bruker gjennomsnittlig større sommer- og
vinterområder enn de stasjonære elgene. I brunsten er oksene mer aktiv enn kyrne. Oksene
bruker gjennomsnittlig ti ganger større areal pr døgn enn kyrne i brunstperioden.
Østsiden Utmarkslag har lokale oppsamlinger av elg vintertid. Det kommer trekkelg fra
omkringliggende områder som f.eks. Resdalen og Hølonda/Hovin.
Berg/Ree/Våttån er elgbestanden jevnt fordelt over hele valdet.
Løkken Storviltvald er elgbestanden jevnt fordelt over hele valdet og det forekommer trekk
over mot Elvadalen Storviltområde.
Nordøst har elgbestanden er jevnt fordelt over hele valdet. Under jakta er valdet væravhengig
og det er kort avstand til Hølonda og vil være påvirket av hva som skjer der.
Resdalen Storviltområde vandrer elgen mellom Resdalen og Rennebu i september/oktober.
Lite elg i høyereliggende områder i Resdalen når det kommer snø. Trekk via Vålåskaret når
det er barmark.
Meldal Vest har mer utpreget trekkelg enn de mange andre valdene i Meldal. Elgen trekker
fra Rindal til valdets område mot slutten av oktober. Området Sya-Skjerva får da ansamling
av elg fra Rindal rundt juletider.
Laksøybygda Storviltområde og Elvaldalen Storviltområde får inn trekkelg fra Rindal i
slutten av oktober og mot juletider. Denne egen drar tilbake til Rindal i månedskiftet aprilmai. En del av elgkyrne som kommer fra Rindal har fått sine kalver fraskutt der. Dette gjør at
andelen ku uten kalv i sett-elgskjemaene for planområdet kan virke noe høyt, og bør tas med i
10
betraktningen for valdene. Dvs. at andelen ku uten kalv vil i planområdet være ”naturlig”
høyere her enn områder som ikke får inn slik trekkelg. Det er også et mindre trekk mellom
Løkken og Mogset-Sugustad-Heli-Laksøyen. Denne elgen trekker tilbake til Løkkenområdet
på etterjulsvinteren.
Beiteskader på skog og innmark
Skadebeiting er vanligst i furuskog, som mange steder er blant elgens viktigste beiteressurser
om vinteren. Skader i granbestand blir også mer og mer vanlig til tross for at dette treslaget er
blant de som har lavest preferanse hos elgen. I Orkdal, Meldal og Skaun har skadene mange
steder vært så alvorlige mot slutten av 1990-tallet og skapt problemer for både furu- og
granforyngelsen enkelte steder. I 1999 ble det gjennomført et prosjekt for å kartlegge
beiteskadene som elgen har påført bartreforyngelsen i Meldal, Orkdal og Skaun. Beiteskadene
var alvorlige i store deler av området. I hele prosjektområdet hadde 26 % av bestandene store
beiteskader, mens 39 % hadde betydelige skader. I kjerneområder for vinterbeite hadde 52 %
av de undersøkte feltene store skader, mens bare 9 % hadde ubetydelige skader. Skadene var
verst på furu, og 40 % av furutrærne i prosjektområdet hadde skade på toppskudd eller andre
alvorlige skader (døde trær ble ikke telt med, så tallet er i realiteten noe høyere).
Skadefrekvensen på gran var 20 %. Mesteparten av lauvtrærne var middels eller sterkt beitet.
I Meldal hadde 13 % av de undersøkte flatene store skader og 41 % noe skader. Skadene var
størst nord i kommunen, hvor det var beitet på 84 % av bartrærne. Skadebildet var størst i
Orkdal og minst i Skaun.
Østsiden Utmarkslag har beiteskadesituasjonen forbedret seg vesentlig de seinere åra. Ut fra
dagens situasjon kan man trekke den konklusjon at det er rom for noe mer elg og hjort enn det
er i dag.
Berg, Ree og Våttån har tidligere hatt betydelig beiteskader på ungskogen da elgstammen
var på det høyeste på 1990-tallet. Dette har nå bedret seg betraktelig. Beiteskadene på gran ser
nå ut til å være borte, men fortsatt forekommer beiteskader på furu. Eine, som tidligere var
noen brune busker grunnet beitetrykket, begynner nå å bli grønne igjen. Det er tilgang på
vinterbeite som er begrensende faktor for hjorteviltet i området, og vinterstammen må derfor
holdes nede. Det forekommer en del feieskader av hjort på skogen.
Løkken Storviltvald hadde store beiteskader før 2000 med bl.a. ble opptil 80 % av
furuplantene ødelagt i et plantefelt på Lia. Det ble gjennomført beiteskaderegistreringer i 1999
og i 2002. Disse viste en skadefrekvens på 16 % i 1999 som ble redusert il 9 % i 2002. I
samme periode ble elgbestanden redusert.
Meldal Nordøst er det tilnærmet ballanse med beitetilgangen, men det er noe hardere
beitetrykk ned mot Orkla på vinteren.
Resdalen Storviltområde har ikke registrert beiteskader av betydning som er forårsaket av
elg.
Meldal Vest har beiteskadene på ungskog forårsaket av elg vært avtagende i forhold til hva
det var på 1990-tallet. Både einer og furu nå begynner å komme tilbake i området.
11
Skogskadene er hovedsakelig i området Høgåsen-Lomtjønna (Sya-Skjerva) som får ansamling
av elg fra Rindal rundt juletider.
Laksøybygda Storviltområde og Elvadalen Storviltområde har skadesituasjonen på gran
bedret seg betraktelig. Men fortsatt er det problematisk med foryngelse av furu selv om det er
mye bedre enn det var får kort tid tilbake. Beitepresset på furu er hardere oppe i høydene
(setermarka). Der er det elgen som for det meste står for skadene.
Beitevurdering
Figur 1: Beitepresset på nye årsskudd i Meldal for 2012. Det beites hardest på furu og ROS
(rogn, osp og selje), men samlet sett ligger beitepresset godt under akseptabelt nivå. Hardest
beiting er det på Berg/Ree/Våttån, Løkken og Meldal Vest hvor enkelte takseringsfelt ligger
over grense for overbeiting. I forhold til det var på slutten av 1980-tallet og utover 1990-åra
har beitetilgangen bedret seg betraktelig.
12
Sett elg
Antall elg sett og sett elg per jegerdagsverk i Meldal
0,60
Antall elg sett
1400
1200
0,50
1000
0,40
800
0,30
600
0,20
400
Antall elg sett
2012
2010
2008
2006
2004
2002
2000
1998
1996
1994
1992
1990
1988
0,00
1986
0
1984
0,10
1982
200
Sett elg per jegerdagsverk
0,70
1600
Elg sett per jegerdagsverk
Figur 2: Etter det beviste nedskytingen av den høye elgstammen på 1990-tallet, øker både sett
elg per jegerdagsverk og antall elg sett de siste åra. Elgstammen er trolig i svakt vekst.
Sett elg fordelt på alder og kjønn i Meldal
100 %
6 8 6 8 7 8 8 8 8 6 7 8 9 6
11 12 9 7 7 7 7 7 7 9 8 9 9
11 9 7 7
16
80 % 17 15
60 %
16 16 19 19 16 16 15 14 13 15 16 15 18 17 15 17 16 15 17 17 18 16 15 15
15 15 19 18
11 13 19 26 26
22 21
26 26 34 34 30 38 35 33
33 32 33 33
41 36 36 35 37 32
27 27 28 34 22 25 23 26
20
21 21 14 14
40 %
20 % 39 39 36
12 12
12
10
12 10
10
10 11 11 11
10 11 10 10 16 16
16 15
16 18
17
18 16
37 34 33 33
30 30 34 34 31 31 34 30 31 34 26 31 30 30 30 33 32 33 32 28 32 33 33 28
Kalv
Okse
Ku u/kalv
Ku m/1kalv
2012
2010
2008
2006
2004
2002
2000
1998
1996
1994
1992
1990
1988
1986
1984
1982
0%
Ku m/2kalv
Figur 3: Rundt 1/3-del av det jegerne observerer er kalver. Andelen hanndyr (1,5-åringer og
eldre okser) for liten del av elgstammen til at det er en sunn kjønnssammensetning.
13
7,0
45
6,0
40
35
Ku/okse
5,0
30
4,0
25
3,0
20
15
2,0
% ku uten kalv
Ku/okse og andel ku uten kalv i Meldal
10
Ku per okse
2012
2010
2008
2006
2004
2002
2000
1998
1996
1994
1992
1990
1988
0
1986
0,0
1984
5
1982
1,0
% ku uten kalv
Figur 4: Utover 1980- og 1990-tallet var det meget skeiv kjønnsammensetning. Dette
påvirket elgkuas reproduktivitet ved at hun ikke ble paret i brunsten I 2004 ble det gjort grep
for å bedre situasjonen, noe som bedret forholdet betraktelig, og andel ku uten kalv ble
redusert.
Kalveproduksjon i Meldal
1,6
1,4
1,2
1,0
0,8
0,6
0,4
0,2
Kalv per ku
2012
2010
2008
2006
2004
2002
2000
1998
1996
1994
1992
1990
1988
1986
1984
1982
0,0
Kalv per kalvku
Figur 5: Etter 2004 har kalvproduksjonen økt, mens andel kyr med tvillingkalv har vært
stabil.
14
Sett elg pr. jegerdagsverk øst for Orkla
1,2
1
0,8
Østsiden
Løkken
0,6
Berg/Ree/Våttan
Meldal Nordøst
Kommunalt mål
0,4
0,2
0
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Figur 6: Valdene Berg/Ree/Våttan og Løkken ligger over det kommunale bestandsmålet,
mens Østsiden og Meldal Nordøst ligger under bestandsmålet.
Sett elg pr. jegerdagsverk vest for Orkla
0,9
0,8
0,7
0,6
Resdalen
0,5
Elvadalen m.fl.
Meldal Vest
Laksøybygda
0,4
Kommunalt mål
0,3
0,2
0,1
0
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Figur 7: Valdene vest for Orkla ligger nokså nærme det kommunale bestandsmålet.
15
Sett ku pr. okse øst for Orkla
12
10
8
Østsiden
Løkken
6
Berg/Ree/Våttan
Meldal Nordøst
Kommunalt mål
4
2
0
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Figur 8: Bortsett fra Østsiden, ligger valdene øst for Orkla over det kommunale målsettingen
med et ku-okseforhold på 2:1.
Sett ku pr. okse vest for Orkla
9
8
7
6
Resdalen
5
Elvadalen m.fl.
Meldal Vest
Laksøybygda
4
Kommunalt mål
3
2
1
0
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Figur 9: Alle valdene vest for Orkla ligger over det kommunale målsettingen om
kjønnssammensetning av elgbestanden i Meldal.
16
Sett kalv pr. ku øst for Orkla
1,2
1
0,8
Østsiden
Løkken
0,6
Berg/Ree/Våttan
Meldal Nordøst
Kommunalt mål
0,4
0,2
0
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Figur 10: I løpet av foregående bestandsplanperiode har alle valdene øst for Orkla greid å
komme seg over den kommunale målsettingen med 0,6 kalver sett pr. ku.
Sett kalv pr. ku vest for Orkla
1,2
1
0,8
Resdalen
Elvadalen m.fl.
0,6
Meldal Vest
Laksøybygda
Kommunalt mål
0,4
0,2
0
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Figur 11: I løpet av foregående bestandsplanperiode har alle valdene vest for Orkla greid å
komme seg over den kommunale målsettingen med 0,6 kalver sett pr. ku.
17
Andel ku med kalv øst for Orkla
80
70
60
50
Østsiden
Løkken
% 40
Berg/Ree/Våttan
Meldal Nordøst
Kommunalt mål
30
20
10
0
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Figur 12: Alle valdene øst for Orkla ligger over kommunale målsetningen om andelen ku
med kalv skal være over 40 %. Av enkeltvald kan det imidlertid se ut til at Østsiden
Utmarkslag har hatt positiv utvikling siste 5-6 åra, mens for de andre valdene er nokså stabilt.
Andel ku med kalv vest for Orkla
80
70
60
50
Resdalen
Elvadalen m.fl.
% 40
Meldal Vest
Laksøybygda
Kommunalt mål
30
20
10
0
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Figur 13: Alle valdene vest for Orkla ligger over kommunale målsetningen om minimum 40
% av elgkyrene er kalveførende. Laksøybygda Storviltområde og Meldal Vest har hatt positiv
utvikling siste 10 åra, mens det er litt mer stabilt hos de andre valdene.
18
Fellingsdata
Tildelt og felt elg i Meldal
350
300
250
200
Skutt
Tildelt
150
100
50
2011
2009
2007
2005
2003
2001
1999
1997
1995
1993
1991
0
Figur 14: Siden slutten av 1990-tallet har både tildelingen og fellingen avtatt i Meldal.
Felt elg i Meldal fordelt på alder og kjønn
100 %
80 %
60 %
40 %
20 %
7 6 9 11
10 14
12 13
4 2
5 5
16 15
16 13
5 9
8 13
8 9
14 12 13
14 14 12 12 11 11 10 10
11
12 6
12 3 16
9 15 11 15 11 14 13
12 13 12 6 7 14 9 12
2
8
8 6
16 2 3 5 4
10 4
7 9 7 10
6
10 13
11
19
15 10 12 13 17 17
13 15 10 13 15
12 13
11
28 32
32
27
29
26 28 27
32
32 28 26 29 30 22 37 26 26 23 30 25 22
35 31 32 30 30 33
34
33 32
27
26 30 31 27 25 31 24 32 29 31 28 32
Kalv, okse
Kalv, ku
1,5 åringer, okse
1,5 åringer, ku
Eldre okse
Eldre ku
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
1999
1998
1997
1996
1995
1994
1993
1992
1991
0%
Figur 15: Det felles knappe 60 % kalv, rundt 10 % eldre ku og 13 % eldre okse. Av ungdyr
felles det overveiende andel hanndyr. Av ungdyr og voksne dyr er 60 % hanndyr og 40 %
hunndyr.
19
Slaktvekt elg i Meldal
200
150
100
50
Kalv, okse
Kalv, ku
1,5 åringer, okse
1,5 åringer, ku
Eldre okse
Eldre ku
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
1999
1998
1997
1996
0
Figur 16: Slaktvekt på kalv har holdt seg stabilt på rundt 60 kg. 1,5 års okser har blitt lettere,
voksen ku blitt lettere
20
Hjort
Utbredelse og trekkforhold
I forhold til elgen, som er mer stedbundet, er hjorten et mer utpreget trekkdyr. I følge
merkeprosjekt hjort er knappe 60 % av hjorten i regionen trekkhjort. Rundt halvparten av
kollene og over 70 % av bukkene var trekkhjort. I Meldal viste merkeprosjektet at rundt 83 %
av hjorten var trekkhjort, hvor rundt 67 % av kollene og 100 % av bukkene i Meldal ble
definert som trekkhjort. Bukker trekker over større distanser enn koller.
Under merkeprosjektet startet vårtrekket helt i begynnelsen av mai for både koller og bukker,
og brukte rundt 10 døgn fra de startet trekket til de var framme til sommerområdet. Siden
bukkene trakk litt lenger enn kollene, brukte de litt lengre tid enn kollene. Høsttrekket startet
rundt 20. september og var gikk kjappere enn vårtrekket, 7 døgn og bukkene brukte noen
døgn lengre tid enn kollene pga. trekkdistansen.
Man kan si at Meldal tre ”typer” hjort; stedegen hjort som er på valdet året rundt, hjort som
har området som sommertilholdsted og trekker utover mot mer kystnære områder om
vinteren, og den tredje typen hjort som overvintrer på valdet og trekker østover mot
Gauldalen, Rennebu og Hedmark om sommeren.
Østsiden Utmarkslag har de senere planperiodene fått mer stedfast tilhold av hjort. Mye av
hjorten er felles med tilgrensende utmarkslag i Rennebu.
Berg/Ree/Våttån er området i Meldal det desidert har tettest hjortebestand. Valdet har både
trekkhjort og stedegen hjort. Valdet har både stedegen hjort som er på valdet året rundt, hjort
som overvintrer her og trekker østover om sommeren og hjort som er her om sommeren og
trekker vestover mot kysten om vinteren.
Løkken Storviltvald har hjortestammen utviklet set de siste ti åra ned mot Orkla i hele
valdets lengde fra Granmoen ned til Brekka ved Svorkmo. En del hjort overvintrer i valdet.
Meldal Nordøst har hjorten mer konsentrert i området rundt Svorkmo Jaktfelt. Hjorten har
vært i ekspansjon og om sommeren er den fordelt over hele valdet. Høsttrekket starter ved
dårlig vær og gjør det vanskelig å jakte på den.
Resdalen Storviltområde har stort trekk inn i området i april/mai og trekker ut av området i
august og begynnelsen av september. I løpet av november kommer det på nytt trekkhjort inn i
området som oppholder seg der på et begrenset område sør for Resa utover vinteren.
Meldal Vest har hjort som trekker ut av området tidlig på høsten, og har allerede trekt ut av
området før jakta starter. Hjorten trekker trolig gjennom Grytdalen og ut til områdene rundt
Snillfjorden. For god forvaltning av hjort på valdets område må jakta starte 1. september og
bør vare ut november.
Laksøybygda Storviltområde og Elvadalen Storviltområde har mye hjort som trekker ut
av området i begynnelsen av september. Disse dyra trekker trolig utover til Hemne og
Snillfjorden. Trekket tilbake kommer mot slutten av april (dette har blitt tidligere de siste åra,
mot tidligere år kom ikke hjorten før i mai).
21
Beiteskader på skog og innmark
Østsiden Utmarkslag har beitesituasjonen har bedret seg de siste åra.
Berg/Ree/Våttån er området er hvor det desidert er mest skader på inn- og utmark forårsaket
av hjort. Det er tilgang på vinterbeite som er begrensende faktor for hjorteviltet i området, og
vinterstammen må derfor holdes nede. Det forekommer en del barkgnag på gran. Orkla
Landbruk gjorde en beiteregistrering på området Våttån i 2011 og mesteparten av skadene så
ut til å være ned mot dyrkamark og bebyggelsen. Flere skogsbestand hadde en skadefrekvens
på over 50 %. Skadene var færre lenger ut i marka.
Løkken Storviltvald har lite beiteskader. Beiteundersøkelsen til Orkla Landbruk i 2011 fant
ingen skader på området Skjøtskift.
Meldal Nordøst har ikke registrert beiteskader av betydning.
Resdalen Storviltområde har hjort som trekker inn i området på våren og som beiter på
innmark og reduserer avlingen og kvaliteten på foret. Revidering av skogbruksplanene i 2004
viste at vinterhjorten gjør noe skade på både inn- og utmark. Beiteundersøkelsen til Orkla
Landbruk som ble gjort i Jerpstadbakkan i 2011 viste at området ikke var hardt rammen, men
de største skadene så ut til å ligge ned mot bebyggelse og dyrkamark.
Meldal Vest Innenfor valdets område forekommer enkelttilfeller av beiteskader på innmark
forårsaket av hjort.
Laksøybygda Storviltområde har beiteskader på innmark av og til.
Elvadalen Storviltområde forekommer beiteskader på innmark.
Beitevurdering
Bortsett fra området Berg/Ree/Våttån, og spesielt Våttån, er valdene innenfor det som er
akseptabelt beitenivå for hjort. Det er viktig at kvotene på Berg/Ree/Våttån er høye også i
tiden framover.
22
Sett hjort
Antall hjort sett og hjort sett per jegerdagsverk i Meldal
1,2
1600
Antall hjort sett
1,0
1400
1200
0,8
1000
0,6
800
600
0,4
400
0,2
Sett hjort per jegerdagsverk
1800
200
0
0,0
2004
2005
2006
2007
2008
Antall hjort sett
2009
2010
2011
2012
Hjort sett per jegerdagsverk
Figur 17: Både sett hjort per jegerdagsverk og totalt antall hjort sett i Meldal er økende.
Dette, sammen med at avskytningen stadig øker, tyder på at hjortestammen fortsatt er i vekst.
Det vil være store lokale variasjoner.
Sett hjort fordelt i prostent på alder og kjønn i Meldal
100 %
90 %
80 %
14
5
10
10
12
9
10
7
11
14
12
8
13
4
16
7
13
5
70 %
60 %
50 %
58
49
48
52
48
49
Bukk
50
48
50
Spissbukk
Kolle
40 %
Kalv
30 %
20 %
10 %
24
31
31
31
28
30
33
29
32
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
0%
2004
Figur 18: Av hjort som er sett i Meldal utgjør koller en relativt stor andel med ca. halvparten
av alt som er blitt observert. Den høye andelen produksjonsdyr tilsier at
produksjonspotensialet er stort og det er derfor viktig å at det felles nok koller.
23
Sett hjort per dagsverk i Meldal øst for Orkla
14,00
13,00
12,00
11,00
10,00
9,00
Østsiden
8,00
Berg/Ree/Våttån
7,00
Løkken
6,00
Meldal Nordøst
5,00
Kommunalt mål
4,00
3,00
2,00
1,00
0,00
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Figur 19: Av valdene på østsiden av Orkla, skiller Berg/Ree/Våttån seg spesielt ut med meget
høy bestandstetthet av hjort. De senere åra har også Løkken ligget over det kommunale
bestandsmålet.
Sett hjort per dagsverk i Meldal vest for Orkla
2,50
2,00
Meldal Vest
1,50
Elvadalen m.fl.
Laksøybygda
Resdalen
1,00
Kommunalt mål
0,50
0,00
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Figur 20: På vestsiden av Orkla ligger alle valdene innenfor det kommunale bestandstettheten
av hjort.
24
Fellingsdata
Tildelt og felt hjort i Meldal
250
200
150
100
50
Ant. skutte dyr
2011
2009
2007
2005
2003
2001
1999
1997
1995
1993
1991
1989
1987
1985
1983
1981
0
Ant. tildelte dyr
Figur 21: Både tildelingen og fellingen har økt og økt i Meldal. Høsten 2012 var
fellingsprosenten i Meldal 80 % og den har aldri vært så høy tidligere.
Felt hjort i prosent fordelt på alder og kjønn i Meldal
100 %
15 16
21 19 26
80 %
32
22 19 18 20 22
15 17 18 20 14
19 28 26
38
60 % 55
52 37
39
22
28 38
28
35
6
12 10 15 8
12 14 14 14 16 15 14
29
29
28
32
23 23
34
45 34
40 33
16
22 25
21
21
8
22 21
16
21 21
22
17 19
29
11
20 13
22
18
17 17
16 23
15
14
19
14
26
17
27
14
13 7
16
16
11
11
10
20
9 13 16
4
7 11
5
12
7
4
15
9
8 3
9
3
7
3
8 7
3
17
14
3 16
15
16
18
14 12 19 12
16
17
15 13
19
11
10
19
17
15
14
10
15
12
19
13
9
14
11
15
18 16
15 16 15 14 13 13 16 11 18 13
21
1991
11
1981
20 %
18
32
34
40 %
8
14 17 17 11 18
20
15 18 14 16 13 10 12 15 13 16 13 15
20
15 17
Kalv, bukk
Kalv, kolle
1,5-års kolle
Spissbukk
Bukk
2011
2009
2007
2005
2003
2001
1999
1997
1995
1993
1989
1987
1985
1983
0%
Kolle
Figur 22: Avskytning kalv har ligget i overkant av 30 %, bukker (spissbukk og eldre bukk)
rundt 35 % og koller (ungkoller og eldre koller) ca. 35 %. Det er jevn avskytning av hanndyr
og hunndyr med ca. 50 % av hvert kjønn.
25
Slaktvekt hjort i Meldal
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
Kolle kalv
Bukk kalv
Kolle 1,5 år
Bukk 1,5 år
Kolle eldre
Bukk eldre
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
1999
1998
1997
1996
1995
1994
1993
1992
1991
0
Figur 23: Siden starten av 1990-tallet har slaktvektene på hjort gått nedover. Dette skyldes
nok at bestanden nå er mye høyere enn før og tetthetsbegrensende faktorer reduserer
størrelsen på hjorten. Høye vekta på voksen bukk i 2012 skyldes at det ble felt få bukker og
relativt mange av disse var over 110 kg.
26
Rådyr
Utbredelse og trekkforhold
Rådyr finnes over hele Meldal, og for det meste i kulturlandskapet. Beiteskadene på inn- og
utmark forårsaket av rådyr ansees å være meget ubetydelig i Meldal.
Fellingsdata
Tildelt og felt rådyr i Meldal
300
250
200
150
100
50
Antall felt
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
1999
1998
1997
1996
1995
1994
1993
0
Antall tildelt
Figur 24: Felling av rådyr og rådyrbestanden har gått kraftig tilbake siden 1990-tallet. Fra
2007 ble det kvotefri jakt på rådyr i Meldal.
27
Felt rådyr fordelt på alder og kjønn i prosent i Meldal
100 %
90 %
20 24 22 17
80 %
15 15
32
25 24 25 29 25 23
30
14 18
25
70 %
60 %
43 38
38
43
50 %
44
39
53
36
35 32
57
Geit
49
40
50
53 59
40 %
Bukk
Kalv
65
30 %
34
28
22
10 %
41 46
45
37
36
45
42 43
18 16
29
28
25
2012
2011
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
1999
1998
1997
1996
2010
5
0%
2009
20 %
Figur 25: Jegerne har de siste åra blitt oppfordret til å spare voksne geiter. Dette har medført
at det skytes mindre geiter.
28
Irregulær avgang elg, hjort og rådyr i Meldal
Viltart
Totalt
Elg
Hjort
Rådyr
5
1
9
15
2010 Bil
Sykdom/annet
7
2
0
9
Totalt 2010
12
3
9
24
2
4
6
12
2011 Bil
Sykdom/annet
30
14
0
44
Totalt 2011
32
18
6
56
4
3
10
17
2012 Bil
Sykdom/annet
4
0
0
4
Totalt 2012
8
3
10
21
Tabell 2: Irregulær avgang de tre siste årene. 5 av hjortene under annet i 2011 ble felt under
skadefelling (kilde: Bård Kalstad).
År
Årsak
Figur 26: Irregulær avgang i perioden 01.04.2010 - 31.03.2013. Hjort: grønn farge, elg: blå
farge, rådyr: rød farge (kilde: Hjorteviltregisteret).
29
Forhold til andre brukergrupper
Jord- og skogbruk
Forhold til jord- og skogbruk er beskrevet under beiteskader og beitevurdering.
Trafikk
Jaktår
2009/2010
2010/2011
2011/2012
Gj.snitt
Elg
4 stk -2,3 %
3 stk - 1,6 %
2 stk - 1 %
1,6 %
Hjort
2 stk - 1,3 %
1 stk - 0,6 %
5 stk - 2,8 %
1,6 %
Rådyr
10 stk - 50 % 8 stk - 38,1 % 4 stk - 18,2 %
34,9 %
Tabell 3: Trafikkdrept hjortevilt i Meldal de tre siste jaktårene (1. april - 31. mars). Det er en
kommunal målsetting av trafikkpåkjørsler skal være under 5 % av jaktuttaket i gjennomsnitt
de tre siste jaktåra. Påkjørsler påvirker trafikksikkerheten direkte og koster samfunnet store
beløp, både av materielle skader og personskader. I tillegg vil rettighetshaverne tape
økonomisk på dette. Bortsett fra rådyr, er påkjørslene innenfor det som er akseptabelt. Siden
det er lav felling av rådyr vil hvert rådyr som blir påkjørt gjøre store utslag.
Samjakt
Meldal Grunneierlag står for slaget av småviltjakt i Meldal. Det utøves samjakt mellom
storviltjegerne og småviltjegerne. Det er ikke registrert noe særlig stort konfliktnivå som er
verd å nevne.
Hytte- og turfolk
Det er ikke registrert noen uheldige situasjoner mellom hjortevilt og hytte- og andre
fritidsbrukere av utmarka i Meldal.
30
Avskytningsplaner for hvert enkelt vald
Avskytningsplan elg
2013
2014
2015
20132015
Østsiden Utmarkslag
Berg/Ree/Våttån
Løkken Storviltvald
Meldal Nordøst
Resdalen Storviltområde
Meldal Vest
Elvadalen Storviltområde
Laksøybygda Storviltområde
21
50
18
25
32
33
18
12
21
50
18
25
32
33
18
12
21
50
18
25
32
34
18
12
63
150
54
75
96
100
54
36
Meldal Bestandsplanområde
209
209
210
628
Kvote
kalv
Kvote
1,5 års
okse
Kvote
1,5 års
ku
Kvote
voksen
okse
Kvote
voksen
ku
Østsiden Utmarkslag
Berg/Ree/Våttån
Løkken Storviiltvald
Meldal Nordøst
Resdalen Storviltområde
Meldal Vest
Elvadalen Storviltområde
Laksøybygda Storviltområde
18
75
27
38
48
50
27
18
15
19
3
12
13
15
8
5
15
19
8
8
13
15
7
5
12
18
8
9
10
10
6
4
3
19
8
8
12
10
6
4
Meldal Bestandsplanområde
301
90
90
77
70
47,9
14,3
14,3
12,3
11,1
Vald
Vald
%
Vektgrenser elg:
Kalv < 40 kg:
Belastes ikke av kvoten og betales heller ikke fellingsavgift for. Den
skal imidlertid føres inn i sett elg og fellingsrapporten for statistikkens
skyld.
Ungdyr < 100 kg:
Belastes kvoten for kalv og betales fellingsavgift som for kalv.
Eldre ku < 150 kg: Belastes kvoten for ungdyr.
Eldre okse < 4 takker (t.o.m. 3 takker): Belastes kvoten for ung okse. Dette forutsetter at det
er gevir på begge sider.
Eldre okse < 160 kg: Belastes kvoten for ung okse. NB! voksne okser over 4 takker er fredet
til 10. oktober i hele Meldal.
31
Avskytingsplan hjort
2013
2014
2015
20132015
Østsiden Utmarkslag
Berg/Ree/Våttån
Løkken Storviltvald
Meldal Nordøst
Resdalen Storviltområde
Meldal Vest
Elvadalen Storviltområde
Laksøybygda Storviltområde
21
68
20
22
50
40
23
19
21
68
20
22
50
40
23
19
21
68
20
22
50
40
23
19
63
204
60
66
150
120
69
57
Meldal Bestandsplanområde
263
263
263
789
Kvote
Kvote
voksen
bukk
Kvote
kalv
Kvote
spissbukk
Østsiden Utmarkslag
Berg/Ree/Våttån
Løkken Storviltvald
Meldal Nordøst
Resdalen Storviltområde
Meldal Vest
Elvadalen Storviltområde
Laksøybygda Storviltområde
18
61
12
20
45
24
21
17
8
21
12
7
15
24
7
6
15
51
15
17
38
30
17
14
22
71
21
22
52
42
24
20
Meldal Bestandsplanområde
218
100
197
274
27,6
12,7
25,0
34,7
Vald
%
kolle
Vektgrenser hjort:
Kalv < 18 kg:
Belastes ikke av kvoten og betales heller ikke fellingsavgift for. Den
skal imidlertid føres inn i sett hjort og fellingsrapporten for statistikkens
skyld.
Kolle < 40 kg:
Belastes kvoten for kalv og det betales fellingsavgift som for kalv.
Spissbukk < 45 kg: Belastes kvoten for kalv og det betales fellingsavgift som for kalv.
Eldre bukk < 60 kg: Belastes kvoten for spissbukk.
Kalv kan felles i stede for spissbukk, voksen bukk eller kolle.
Spissbukk kan felles i stedet for voksen bukk.
32
Avskytingsplan rådyr
I denne bestandsplanen er tildelingen av rådyr kvotefritt. Styret for valdene vurderer
kontinuerlig rådyrbestanden med tanke på jaktuttak fortløpende hvert år.
Fellesbestemmelser avskytningsplan for elg og hjort
Det er viktig å poengtere at den årlige kvoten ikke er noe som skal felles, men at kvoten er
noe som maksimalt kan felles. Det er opp til hvert enkelt vald å kontinuerlig vurdere om hele
kvoten skal tas ut. Denne beslutningen må vurderes ut i fra beiteskadesituasjonen og
bestandssituasjonen for hjorteviltet.
10 % av den årlige kvoten kan flyttes fra ett år i planperioden til ett annet. Overføring kan skje
maksimalt 1 år av gangen. For vald med årlig kvote t.o.m. 10 dyr, kan 1 dyr overflyttes.
For vald med årlig kvote over 10 dyr kan 2 dyr overflyttes, 3 dyr t.o.m. 30 dyr osv.
Rapportering til kommunen etter endt planperiode
Ved rullering av bestandsplanen skal denne planperioden evalueres. Dette tas inn i
grunnlagsmateriellet for neste bestandsplanperiode.
Håndtering av feilskyting
Valdene håndterer selv feilskytinger etter egne regler.
Feilskutte dyr kan ikke ordnes opp med bytting mellom valdene.
Felles voksen okse over 4 takker før 10. oktober skal geviret inndras av Meldal Storviltråd.
Innsamling av data




Frist for innsending av fellingsrapport elg og sett elg: 10. november
Frist for innsending av fellingsrapport hjort og sett hjort: 12. januar
Frist for innsending av fellingsrapport rådyr: 12. januar
Mangelfull innrapportering innen fristen som er satt ved førstegangs purring blir
valdet belastet med et ekstragebyr med kr. 500,-/skjema som ikke er levert. Valdet
avgjør selv om de vil videresende gebyret til aktuelle jaktlag/jaktleder.
33
Vedlegg
Jaktfelt som inngår i valdene
VALD
Resdalen
Østsiden
Løkken
Berg/Ree/Våttån
Elvadalen med flere
Meldal vest
Meldal nordøst
JAKTFELTNR
1636J0032
1636J0033
1636J0034
1636J0035
1636J0044
1636J0027
1636J0028
1636J0029
1636J0012
1636J0003
1636J0016
1636J0018
1636J0008
1636J0010
1636J0015
1636J0021
1636J0024
1636J0025
1636J0002
1636J0005
1636J0006
1636J0014
1636J0030
1636J0031
1636J0011
1636J0020
1636J0041
1636J0042
1636J0043
TELLENDE
JAKTFELT
TOTALAREAL AREAL
Hilstad/Kjerstad
36879
29849
Å
26345
19554
Resell
33181
19774
Jordet
10405
9787
Skjølset
4323
1998
Grut
50102
37398
Hoel/Fikke
32226
31328
Svorka
36308
35889
Løkken
24845
22905
Berg
34019
28972
Ree
32557
30214
Våttån
24197
23936
Laksøyen
7647
6687
Elvadalen
20730
20485
Sugustad/Langset
5368
5139
Bjørådalen
1902
1902
Drugli
3267
3247
Blakstad
17544
16598
Snausen
9725
6752
Storås
28096
27076
Skjervøyen
19338
19292
Agholt
3910
3910
Skjerva
19733
19067
Sya
35574
26526
Svorkmo
12052
11371
Fjeldheim
2388
1989
Meldal øst
17593
16982
Meldal vest
16419
15558
Åmot søndre
8736
7903
Arealtall er oppgitt i dekar
34