Lyse sider - Lyse Konsern

Internmagasin for Lyse
Nr. 2 2014
FYRER AV I LYSEBOTN
FÅR FART PÅ FORSYNINGENE
JAKTER PÅ KOMPETANSE
MØTE MED DIREKTØRENE
VINGLAD UNDERHOLDNINGSSJEF
LYSE-JUNIORER MØTTE VIKING
4 ÅR. 100
PERSONER.
11000 METER
TUNNEL.
INNHOLD
Hobby: Italiensk
vinbonde
Han syns ikke det var nok
med full jobb i Altibox og en
rolig hverdag i Stavanger.
Vin, vingård og et hus i Italia
derimot. Bli med til Sveins
italienske paradis. SIDE 18
Så langt i år
Konsernledelsen i Lyse tar en fot i bakken og oppsummerer
året 2014 så langt, før de tar sommerferie. Og hvor har de
egentlig tenkt seg i ferien? SIDE 12
Gjør klart for
­framtidens strømnett
på Jæren
Vi blir stadig flere og bruker stadig
mer. Særlig på strømnettet merkes
veksten godt og en utbygging av
dette må derfor i gang. SIDE 16
Etterpåklokskap
på forhånd
Risikostyring skal bli lett, intuitivt
og til og med kjekt! Det er i hvert fall
mål­setningen til teamet som jobber
med en ny og spenstig software for
håndtering av dette. SIDE 26
SJØVEIEN er tatt
i bruk for å få frakte
utstyr, anleggsmaskiner, haller,
brakke­rigger og
betong­blandeverk
til Lysebotn.
Det viktige ­salget
– Kunder er den desidert
viktigste bidragsyteren
til våre resultater, sier
konserndirektør marked,
Grethe Høiland. Les
­hvordan vi i Lyse både tar
vare på, og skaffer nye
kunder.
KRAFTUTBYGGING
I LYSEBOTN
Lyses hittil største prosjekt er
i full gang i Lysebotn, og arbeidet
med å sprenge ut 11000 meter
tunnel er allerede langt på vei.
SIDE 28
SIDE 6
Foto: Skyssbåtservice
Design: Ivar Oftedal Design Etc.
Trykk: UanZ Digitaltrykk AS
Opplag: 2000
Forsidebilde: Bjørn Roger Otterdal og
Terje Anti Nilsen. Foto: Fredrik Ringe
Redaksjonen: Kristin Støle Kalgraff
(red.), Herbjørn Tjeltveit, Ingvild Ween,
Espen Schiager og Lars Rasdal
Redaksjonen avsluttet 26. mai 2014
A LT I B OX
A LT I BOX
TEKST OG FOTO: LARS RASDAL
Tar grep om
kundeutstyret
Tidligere kjøpte Altibox-partnerskapet alle grossisttjenester eksternt. Nå kjøper partnerne aktivt kundeutstyr
direkte fra Altibox.
H
østen 2012 ble det startet opp et
prosjekt som skulle se på forbedringsmuligheter i alle ledd mellom
utstyrsleverandører og sluttkunder i
Altibox-partnerskapet. Det resulterte
i etableringen av SCM-avdelingen
(anskaffelser og logistikk), som fikk i
oppdrag å etablere og drifte en ny og
mer effektiv forsyningskjede.
– Jobben vår er å sørge for at
alle Altibox-partnerne har det a
­ ktive
utstyret de trenger for å dekke
­kundenes behov. Med andre ord at
de får utstyr av beste kvalitet, i riktig
mengde, til riktig tid og til lavest
mulig pris, sier avdelingsleder Eivind
Gjesteland i Altibox.
RELASJONER GIR RESULTAT
En av de første oppgavene
­avdelingen tok fatt på, var å bygge
gode relasjoner til både leverandører,
­distributører og partnerne. Det ga
raskt resultater.
– Vi har opparbeidet et godt
nettverk i partnerskapet b
­ estående av
kontaktpersoner som gir ­månedlige
tilbakemeldinger om hvilket utstyr
som trengs. Leverandørene får der­
med økt forutsigbarhet, Altibox får en
sterkere forhandlingsposisjon mot leverandørene og partnerne får utstyret
SIDE 4
til en langt bedre pris, sier Eivind.
Med ny kvalitetsansvarlig og
ny kategorileder snart på plass,
teller SCM-avdelingen seks års­
verk. ­Etableringen av en helt ny
forsynings­kjede har resultert i
enorme kostnadsbesparelser, bedre
service og økt tilfredshet for både
Altibox og partnerne.
– Grunnen til at vi kan ­realisere
besparelsene, er at vi tenker ­hel­hetlig.
Vi har som mål at leddene i den lange
verdikjeden skal fungere optimalt
sammen. Avdelingen bruker mye
av tiden på forhandlinger som skal
sikre oss de beste kontraktene over
tid. Samtidig ser vi at leverandørene
må lykkes dersom vi skal lykkes. I
stedet for å karre til oss mest mulig
av kaken, jobber vi heller sammen for
å gjøre kaken større, sier Eivind.
«MÅLET ER AT VERDIKJEDEN SKAL VÆRE SOM EN GOD
­F OTBALLDOMMER. INGEN LEGGER
MERKE TIL AT DEN FUNGERER.»
Eivind Gjesteland
TRYLLET FREM HJEMMESENTRALER
Som en konsekvens av mangler i den
SCM I ALTIBOX
• Teller seks årsverk.
• Er bindeledd mellom det tekniske,
kommersielle og juridiske i avtalene
til Altibox.
• Har ansvar for alle anskaffelser i
Altibox, deriblant alle anskaffelser
i Kundereiseprogrammet.
• Vil på sikt også se på andre verdikjeder
som passivt utstyr og nodeutstyr.
• Konseptet den nye forsyningskjeden
bygger på er overførbar til andre
selskaper i konsernet. Lyse Smart vil
basere deler av sin fremtidige logistikk
på samme avtale.
I TRYGGE HENDER: Supply chain-­
analytiker Limin Yang og avdelingsleder Eivind Gjesteland har god oversikt
over både sending og mottak av aktivt
­kundeutstyr.
tidligere verdikjeden, gikk Lyse Fiber
uforskyldt tom for hjemmesentraler
i vinter. Installasjonene hos alle nye
kunder sto i fare. På grunn av den
gode kontakten med produsenter,
importører og transportører fant
­anskaffelses- og logistikk-­avdelingen
raskt en løsning på problemet. Flere
partier med hjemmesentraler ble
funnet på ulike lagre andre steder i
Europa, og transport til Mariero ble
bestilt umiddelbart. Gjesteland og
SCM-analytiker Limin Yang stilte opp
og tok imot vareleveransen samme
kveld. Da teknisk direktør Kenneth
Asheim i Lyse Fiber kom på jobb
dagen etter at han hadde ringt, sto
det 500 hjemme­sentraler på kontoret
hans.
– Avdelingen snudde på alle
­steiner og klarte å forhindre en
kritisk situasjon for oss. Vi har bare
positivt å si om den nye forsyningskjeden, sier Kenneth.
De mange gode tilbakemeldingene fra partnerskapet bidrar til økt
motivasjon for avdelingen.
– Vi har en utrolig givende jobb.
Målet er at verdikjeden skal være
som en god fotballdommer. Ingen
legger merke til at den fungerer, sier
Eivind.
SIDE 5
N Y T T K R A F T VER K
T E M AT I T T E L
TEKST: INGVILD WEEN FOTO: INGVILD WEEN / FREDRIK RINGE
Ole Tom Guse, ordføreren i vertskommunen
Forsand fikk æren av å fyre av den første
salven til det nye kraftverket. Dette
er tredje gang det bygges
kraftverk i Lysebotn siden
1947 og jobben som gjøres
setter så absolutt sitt preg
på bygda. Til venstre Bjørn Roger Otterdal,
Lyse ­Produksjon og ordfører i Forsand
kommune Ole Tom Guse.
Nye smell
i Lysebotn
SIDE 7
LYSE BOT N 2
N Y T T K R A FT VE R K
SIKKERHETEN IVARETAS: Det jobbes
systematisk med helse, miljø og sikkerhet
i prosjektet. Verneutstyr er selvsagt.
SVÆRE DIMENSJONER: Anleggsleder
Peder Ronny Sødal og bas Michael Moen i
Implenia ved boreriggen som er 18 meter
lang og veier 54 tonn.
ENESTE VEI: Sjøveien er tatt i bruk for
å frakte utstyr, anleggsmaskiner, haller,
brakkerigger og betongblandeverk til
Lysebotn. Foto: Skyssbåtservice.
HEFTIG: Imponerende krefter er i
sving når fjellet gjennombores og
gjøres klar til avfyring av salve.
F
ram til i vår bodde det sju ­personer
i Lysebotn vinterstid. Etter at
­bygging av ny kraftstasjon startet
i mai er ­antallet innbyggere i den
lille bygden mer enn femdoblet. I
­november vil over 100 mennesker bo
og jobbe her.
Prosjektet har likevel klart å få
tak i mange dyktige fagpersoner. En
årsak er at dette er et av få store
vannkraftprosjekter i Norge.
– Dette er trolig den ene muligheten i livet til å være med på et stort
og spennende vannkraftprosjekt som
viser igjen etterpå. Det er mange ulike
fagområder i prosjektet som anlegg-
SIDE 8
steknisk, byggteknisk, elektro med
flere, sier byggeleder Terje Anti Nilsen.
SEKS TIMERS REISE
Sammen med Tor Farsund og Therese
Høy tar Terje fly til Stavanger mandag
morgen, taxi til Lauvvik og båt inn til
Lysebotn. Therese bor selv landlig til
i skogen. I prosjektet skal hun følge
opp alle elektromekaniske side­
entreprenører på byggeplassen som
vil være en stor logistikkjobb. I tillegg
er Therese prosjektets sikkerhets­
koordinator, og følger med på at
hensynet til ytremiljø blir ivaretatt på
en god måte.
– Når jeg er i slike flotte ­om­givelser som her, klarer jeg å jobbe
mye mer. Da jeg sa ja til jobben visste
jeg at det var mange dyktige folk i
prosjektet som jeg kunne lære av, sier
Therese.
Terje er veldig glad for å ha
­Therese med på laget.
– Det skaper et annet miljø når
en dame er med i prosjektgruppen.
I tillegg har kvinner gjerne en litt
annen tilnærming til problemløsning,
sier Terje.
Tor Farsund er en av dem som
reiser lengst. Han jobber som
ingeniør­geolog i prosjektet og har an-
svaret for å kartlegge og bestemme
hvordan fjellet skal sikres etter hvert
som tunnelarbeidet går framover.
– Jeg bor i Lillehammer og er
oppe klokken 04.00 hver mandag
morgen. Jeg tar tog, fly, taxi og båt
for å komme fram. Reisen tar ca seks
timer hvis alt klaffer, sier Tor.
Han valgte å takke ja til jobben
fordi dette er et av landets mest
spennende vannkraftprosjekter.
Gunnar Vika er assisterende
­byggeleder og var med på utbyggingen av Jøssang kraftstasjon, men den
gang jobbet han for entreprenøren.
Han synes det er kjekt å være i gang
med et nytt prosjekt for Lyse.
«NÅR JEG ER I SLIKE ­F LOTTE
­O MGIVELSER SOM HER, ­K LARER
JEG Å JOBBE MYE MER.»
Therese Høy
LANGE ARBEIDSDAGER
Det blir ofte lange arbeidsdager
mens prosjektgruppen er på jobb i
Lysebotn. Implenia kjører to skift, ett
fra 06.00 til 16.00 og ett fra 16.00 til
02.00. Prosjektgruppen må følge opp
arbeidet når det trengs, og da blir det
gjerne jobbing utover kvelden også.
I tillegg jobber og bor de tett, og da
er det viktig å kunne koble litt av
innimellom.
– 24 timers jobbtenkning er ikke
bra. Det er viktig å pense tankene
over på noe annet ved å gjøre noe
annet, sier Terje Anti Nilsen.
Gunnar og Tor har fellesinteresse
i trening og har gjerne flere jogge­eller sykkelturer sammen.
– I vinterhalvåret er tunnelen
opp fra Lysebotn ypperlig å bruke
for å få i gang blodpumpene. Veien
er stengt, så det er ingen biler vi kan
treffe på, sier Gunnar.
SIDE 9
N Y T T K R A F T VER K
N Y T T K R A FT VE R K
FAKTA:
• Det nye kraftverket Lysebotn 2 skal
stå ferdig i 2018
• Erstatter eksisterende kraftverk fra 1953
• Årlig produksjon: 1500 GWh, som tilsvarer
strømforbruk til 75.000 boliger
• Økt produksjon: 180 GWh
• Økt effekt: 210 MW til 370 MW
• Bruker samme magasin og dammer
• Kraftstasjonen ligger 1450 meter inne i fjellet
• Totalt skal det bygges rundt 11 kilometer
med tunneler.
• Implenia Norge er et entreprenørselskap som
spesialiserer seg på komplekse infrastruktur prosjekter. Selskapet har hovedkontor i Oslo og
er en del av det sveitsiske Implenia AG med mer
enn 6.000 ansatte. Konsernet har over 140 års
historie fra bygg- og anleggsbransjen i Sveits.
REISER LANGT: Prosjektgruppen som jobber for Lyse inne i Lysebotn er Terje Anti
Nilsen, Therese Høy, Tor Farsund og Gunnar Vika. De er alle glad for å få være med
på prosjektet. SELVHJULPNE: På grunn av lange avstander må mest mulig av reparasjoner på
anleggsmaskiner og utstyr tas på plassen.
SOLIDE DRØNN: Det både syns og høres
når salvene fyres av i fjellet i Lysebotn.
SIDE 10
Han legger til at det er avgjørende i en slik jobb å trene for å ha
balanse i fysikk og psyke.
Andre som jobber i Lysebotn
bruker fritiden til å fiske, gå tur eller
spille ballspill i gymsalen.
Uansett så er det først når de går
på båten på vei hjem at skuldrene
senkes helt.
– Når vi setter oss i drosjen på
Lauvik går det ikke lang tid før vi
sovner, sier Terje.
leve at flere områder brukes i forbindelse med byggeprosjektet. Langs
den ene fjellsiden er det ­bygget
ny midlertidig vei fra kraf­tverket
og ned til sjøen der det skal lages
fundament for molo og småbåthavn.
Lengre oppe i dalen er det ny vei opp
til selve anlegget. Her er det også
kommet en stor verkstedhall, flere
lagerhaller og utendørs lagerplass i
tillegg til et lavt basseng for å vaske
betongbiler.
STORE ENDRINGER
De som besøker bygden innerst i
­Lysefjorden de neste årene vil opp­
«LOGISTIKK ER EN UTFORDRING»
Peder Ronny Sødal
Kjører du videre på veien
gjennom Lysebotn ligger en stor
kontorrigg med kontor, møterom og
garderobe på en side, og et betongblandeverk på den andre siden av
veien. Oppe ved den gamle skolen
finnes forlegningsrigger med soverom, vaskerom, dusjer, oppholdsrom,
storkjøkken og kantine.
Alt er fraktet inn sjøveien på
lekter. I tillegg er anleggsbiler og
utstyr fraktet inn på samme måte.
Ved starten på mai måned hadde det
vært gjort rundt 40 lektertransporter
i prosjektet.
– Logistikk er en utfordring i
dette prosjektet. Det er mye plan­
legging for å få inn alt utstyr på en
mest mulig økonomisk og rasjonell
måte. På grunn av beliggenheten må
vi ha et mye større lager, og kunne
utføre en del reparasjoner selv, sier
anleggsleder Peder Ronny Sødal i
Implenia.
TUNGT UTSTYR
Det er store og tunge maskiner som
brukes til tunnelarbeidet. Bore­
riggen som Michael Moen styrer er 18
meter lang og veier 54 tonn. Den kan
bore tre hull samtidig, og 5,25 meter
inn i fjellet for hver gang. Foreløpig
er det kun én borerigg i sving, men
etter hvert vil de ha tre borerigger i
prosjektet.
– Vi har et dataprogram der
­tunnelprofil og informasjon om fjellet
er lagt inn. Programmet gir meg et
mønster som jeg skal bore etter.
­Totalt borer vi rundt 170 hull per
salve. Det arbeidet tar rundt to timer,
sier bas Michael Moen i Implenia.
Mens steinmasse blir fraktet
bort må Michael klargjøre boreriggen
igjen. Det brukes ni borekroner per
salve og disse må slipes mellom hver
salve. I tillegg klargjør han sprengstoff og knall.
SIDE 11
KO NSE R NL ED ELSEN
KO NS E R N L E D E LS E N
TEKST: KRISTIN STØLE KALGRAFF
FOTO: ESPEN SCHIAGER
Så langt
i år…
Konsernledelsen i Lyse har som regel store ting på agendaen,
og denne våren har virkelig ­bekreftet dette. Store transaksjoner
er gjort og viktige avgjørelser er tatt. De åtte medlemmene av
konsernledelsen har på hver sin front også hatt spennende
saker de har jobbet med. Her tar de en fot i bakken for å
oppsummere året så langt – og røper hvor s
­ ommerferien blir.
1
Hva har dominert
­forretningsområdet ditt
hittil i år?
2
Hvilke planer
har du for
sommeren?
og med disse på laget vil vi jobbe
videre mot de strategiske målene
våre i “Strategi 2020”. Et resultat
på 1 ­milliard kroner i 2020 står her
­sentralt og vil, hvis vi klarer det, gi
våre eiere et hyggelig løft i utbyttene.
All ære til alle ansatte som nå
snart fortjener en god sommerferie!
2 Selv skal jeg sammen med
familien på en spennende reise til
Canada og USA. Vi skal besøke noen
venner i Calgary før vi sammen tar en
liten rundreise på det amerikanske
kontinentet. Deretter blir det et par
uker på hytta i Lillesand.
EIMUND NYGAARD, KONSERNSJEF
1 Året så langt har vært preget
av høy aktivitet. Lyse er et selskap i
vekst og i motsetning til flere av våre
konkurrenter innenfor kraftbransjen
har vi valgt en strategi som gir oss
inntekter fra flere forretningsområder, noe som har vist seg riktig nå når
kraftprisene ser ut til å gå nedover.
Foruten vekst innenfor de fleste
områder har vi startet og fullført flere
SIDE 12
store prosjekter som vi har jobbet
med i flere år. Vi har startet det
­spennende prosjektet med ny kraftstasjon i Lysebotn, vi har solgt (deler
av) Sentralnettet til Statnett, vi har
solgt 51 prosent av Skangass til finske Gasum og vi har kjøpt bredbåndsselskapet Signal i Bodø. Lyse Smart
går snart inn i kommersiell fase og vi
har vunnet flere priser, blant annet for
beste kundeservice.
Vi har fått nye styremedlemmer
en ­velfungerende organisasjon, og
­daglig støtte forretningsområdene
– med ansettelser, juridiske formuleringer - eller skal det være en
arbeidsmiljøundersøkelse?
I vår har vi blant annet startet
­arbeidet med å forbedre innkjøps­
prosessene. Gjennom enhetlig
praksis og felles verktøy vil vi ta ut
stordriftsfordelene i konsernet. Det
er penger å hente: Ved utgangen av
april var det registrert besparelser på 20 millioner kroner ­knyttet
til ­anskaffelser. Vi vil forbedre
oss ­ytterligere, og i samspill med
­forretningen øke profesjonaliteten gjennom alle ledd i innkjøps­
prosessen.
2 Men nå; sommer! Hytteferie i
Sunnhordland, fjellsko og ryggsekk,
krim og sigar, robåt og kajakk. Jo
takk, det er hva jeg kaller en smak…
OVE JØLBO, KONSERNDIREKTØR
ORGANISASJON
GRETHE HØILAND,
KONSERNDIREKTØR MARKED
1 Status! Lyse er laget som får
ballen i mål – hele tiden! Vi forholder
oss aldri til «sesongen» eller «turneringen» - i Lyse er vi på døgnet rundt,
hele året: 24/7/365.
Konsernstab organisasjon
jobber for at alle lagdelene skal
kunne prestere best mulig. Vi kjører
med strategisk fjernlys og støttende n
­ ærlys: Staben skal både se
langt fram og legge premisser for
1 Heldigvis har vi i Lyse mange
­aktiviteter som drar oss videre mot
et mer kundeorientert konsern. Vi
jobber for å ha det beste omdømmet i
regionen. Vi er ikke der ennå, men på
god vei. Jeg er spesielt glad for at vi
er i gang med å skissere opp hvordan vi skal arbeide systematisk med
­kundereiser. Vi skal se på alle kontak­
tpunktene mellom oss og kunden, og
forsikre oss om at kunden har den
informasjon som er relevant, får utført
det vedkommende ønsker og forstår
vår kommunikasjon. Og at kunden blir
glad i oss hver gang. Her er det enda
mye å rydde i.
Kundereisen er blitt et moteord.
Vi har jo jobbet med kunder i over 100
år, og derfor skal vi bygge videre på
alt det gode arbeidet som allerede er
gjort. Vi har vunnet priser for beste
kundesenter og for beste aktør på
­sosiale medier, og har mye å være stolte
av!
Lyse er avhengig av et godt
omdømme både for å rekruttere nye
medarbeidere, skaffe kunder, beholde kunder og for å være troverdig
i møtet med våre myndigheter. Vår
satsing på sponsor-programmet
SPIRER, har fått veldig god omtale i
de lokale mediene og bidrar i så måte
til å styrke omdømmet.
2 Jeg nekter å forlate landet i
­sommer! Jeg mener at den ­beste
plassen i verden er i Norge om
sommeren, og håper å få tilbrakt så
mye tid som mulig, og helst sammenhengende, på Sjernarøy.
TORBJØRN JOHNSEN,
KONSERNDIREKTØR ELNETT
1 Hovedoppgaven for Lyse Elnett
og Lyse Infra er å kunne levere strøm
i stikkontakten hele døgnet, hele
året, og så langt i år har det ikke
vært noen store strømutfall. Selv om
det har blåst storm har vi personell
som har stilt opp i uværet for å rette
­feilene.
Det er fortsatt stor aktivitet med
bygging av nye boliger og næringsbygg, og medarbeiderne våre har
knyttet til over 1000 nye kunder
hittil i år. Sterk vekst i regionen og et
aldrende nett gjør at det trengs en
kraftig opprustning av regionalnettet.
Et nytt prosjekt er i gang der vi skal
planlegge og gjennomføre spenningsoppgradering av nettet mellom
Sandnes og Eigersund.
I februar solgte vi sentralnettet (300 kV linjer og stasjoner)
til ­Statnett. De har også overtatt
prosjektet med bygging av ny 420 kV
linje inn til regionen. Vi vil fortsatt
drifte disse anleggene i noen år.
Lyse Elnett skal de nærmeste
årene skifte ut 140 000 strømmålere
med nye avanserte målere som gir
kundene automatisk måleravlesning.
Aidon skal levere målere og arbeidet
med å vurdere hvordan vi skal bruke
data fra målerne for å bygge og drifte
strømnettet smartere og b
­ illigere er i
gang.
Helse, miljø og sikkerhet har høyt
fokus innen virksomhetsområdet.
Flere ulykker og nestenulykker siste
året viser at det er behov for å ha et
forsterket fokus på dette området
framover.
2 Sommeren har vi tenkt å
­tilbringe på hytta i havgapet ved
­Lindesnes. Ingen plasser er finere
enn Norge (når været er på vår side)!
SIDE 13
KO NSE R NL ED ELSEN
TORIL NAG,
KONSERNDIREKTØR TELE
1 2014 startet i forrykende tempo for teleområdet
i Lyse. I vinter koblet vi opp våre første fiberkunder i
­Bergen - og på Hjelmeland. Og så har vi kjøpt et fiberselskap i Bodø - nemlig bredbåndsselskapet Signal
– en mangeårig Altibox-partner med fibernett i hele
Nord-Norge. Med Signal får vi en betydelig kompetanse på bedriftsløsninger inn i familien - så nå skal nok
konkurrentene våre få stå tidlig opp om morgenen for å
følge med.
Altibox jobbet med ny TV-portal og med oppgradering av nettet, for kundene bruker bare mer og mer
kapasitet. Heldigvis har vi et nett som er bygget for
STOR fart, så vi har nettopp informert alle Altibox-kunder i landet om at fra i sommer får de 25 prosent høyere
hastighet – uten påslag i prisen. Så har alle kundesentrene i Altibox-partnerskapet v­ unnet hele tre uavhengige målinger av beste kundetilfredshet – både blant
TV kunder og blant bredbåndskunder i Norge. Fornøyde
kunder er det aller viktigste målet på at vi lykkes. Foruten alt dette har Noralarm jobbet med ny plan
for sikkerhetsområdet i Lyse. Et område som blir enda
viktigere nå som Smartly nærmer seg kommersiell
lansering. Og med alt dette på gang er det viktig at ITsystemene våre er i like rask utvikling. I Lyse IT har det
vært jobbet med dette, og med å øke robustheten vår
ved at mange av dataserverene i konsernet flyttes til
Green Mountain-datasenteret på Rennesøy.
2 I sommer skal vi til en øy på vestkysten av Hellas der
vi har leid et hus i to uker. Vi skal ha med alle fem ungene pluss kjæresten til eldstemann, så vi blir en god gjeng
på tur. Og så blir det nok en tur i seilbåten. Ingenting er
så avstressende som båt på vestlandskysten.
SIDE 14
KO NS E R N L E D E LS E N
OLE GABRIELSEN,
KONSERNDIREKTØR ENERGI
1 Transaksjonen der Lyse solgte en del av Skangass
til finske Gasum har tatt svært mye tid og vært spennende. Når vi endelig undertegnet alle papirene (700 sider!!) 2. mai var det godt å være i mål. Løsningen er god
både målt i penger og med tanke på framtiden. Lyse vil
fortsatt ha store eierinteresser i LNG og skal være med
på en spennende reise framover. Sammen med Gasum
har vi nå muskler til å opprettholde p
­ osisjonen som den
ledende LNG-aktøren i Norden. Nedturen i transaksjonen: Har snakket med finner i 2 år nå og forstår fortsatt
ikke et kløyva ord finsk!
Ellers har det vært en elendig vinter - både jobbmessig og privat med regn, vind og plussgrader. Lave
kraftpriser som igjen gir svakere tall for energivirksomheten enn vi håpet. Og møkkaforhold for en som liker å
gå ski. Men vi må bare gjøre det beste ut av det Vårherre
serverer. Og sånn sett har vi ikke gjort det så verst.
For resten av året håper vi å få tatt en endelig
beslutning om å utvide fjernvarmenettet betydelig.
Arbeidet med det nye kraft­verket i Lysebotn har
startet for fullt i disse dager. Dette er det største
­enkeltprosjektet for Lyse noensinne.
Hos strømkundene har vi lenge slitt med stemplet «dyre Lyse». Nå ser vår iherdige og planmessige
innsats ut til å ha snudd den trenden med svært god
kundetilvekst de siste månedene.
2 Det ligger ikke for meg å planlegge langt fram. Men
i sommer har vi flybilletter til Milano og legger opp
til en god uke i Dolomittene med fjellturer, sykling og
muligens noe mat og vin. Et besøk på Helgelandskysten
og noen dager på hytta i Sirdal er også på tapetet.
EIRIK GUNDEGJERDE, KONSERNDIREKTØR
LYSE SMART UTILITY OG FORRETNINGSUTVIKLING
1 2014 har vært og vil være et svært spennende år
med tanke på at vi nå er i ferd med å starte opp Lyse
Smart med Smartly-produkter. Dette er en strategi
som konsernet har hatt siden vi startet med bredbånd i 2002. På ett eller annet tidspunkt ville energi
og telekom ­konvergere, eller smelte sammen, og det
skjer nå. Det har vært travelt å få selskapet på fote, og
derfor er vi stolte over at vi på vegne av Lyse Elnett skal
skifte alle eksisterende målere med nye automatiske
strømmålere innen 2018. Dette gir Lyse muligheten til
å etablere neste g
­ enerasjons infrastruktur for ”internet
of things” og for fremtidige velferdstjenester.
På innovasjonssiden har vi brukt mye krefter på
å videreutvikle Lyses posisjon knyttet til velferd på
et nasjonalt nivå. Det er kjekt at Lyse nevnes i mange
sammenhenger, både i og utenfor bransjen. Akkurat
nå holder vi på med et prosjekt for å teste ut solceller i
vårt område og om det kan være lønnsomt. Dette er et
område med ­voldsom utvikling, og da må vi være i tet
kunnskapsmessig.
2 Sommeren i år blir travel. Etter at nest eldste
sønn har feiret bryllup i juni, reiser vi først til Kroatia
for å kose oss i solen. ­Deretter reiser vi på hytta i Etne
hvor hele storfamilien pleier å samles. Her satser vi på
båt- og fjellturer, og ikke minst på den daglige fotball­
kampen. Deretter går turen en uke til Bolton hvor
yngstemann skal delta på fotballturnering. Jeg er med
som assistent til laglederen, min kone, med oppgave
om å dele ut banan og vann. Sommeren ­avrundes med
en liten tur til Nice.
LEIV INGVE ØRKE,
KONSERNDIREKTØR FINANS
1 Årets første måneder ble som vanlig preget av årsoppgjør. Med vår gode økonomiavdeling fikk vi årsregnskapet vel på plass, og r­ esultatene ble heller ikke verst.
Nesten 590 millioner fikk eierne i utbytte og utbetalinger på eierlån!
Deretter kom en runde hvor vi møtte de store
bankene i ­Norge for å informere om «rikets tilstand».
Långiverne krever nå mer i­ nformasjon om den finansielle utviklingen i konsernet, samtidig som slike møter
gir anledning til å vise hva vi har fått til. Målet er å sikre
rimelig langsiktig finansiering for konsernet.
Lysekonsernet har hatt SR-bank som hovedbankforbindelse i lang tid, og i vår hadde vi banktjenestene
ute på anbud. SR-bank ble utfordret av de store Oslobankene, men det ble en klar hjemmeseier. Det er bra
både for SR-bank og denne regionen.
Delsalget av Skangass AS til finske Gasum tror jeg
må være den mest arbeidskrevende prosessen vi har
hatt på transaksjonsiden så lenge Lysekonsernet har
eksistert. I tett samarbeid med energi­området kom
vi godt i mål. LNG-virksomheten har nå fått etablert
en god strategisk posisjon i Norden, tilpasset Lyses
finansielle muskler. Transaksjonen viser også at de som
dømte LNG virksomheten nord og ned, tok feil!
I tillegg har økonomene på tele arbeidet med oppkjøpet av ­Signal, Skangass og Signaltransaksjonen ble
utrolig nok ­avsluttet samme uke.
2 Sommer er å ha «åpen bok» og tid for det spontane.
I ferien blir det en tur til Frankrike hvor fjellsko og sykkel hører med. Utover det er boken åpen, og da er Norge
ferielandet. Med en sønn som har som mål å besøke de
10 høyeste toppene i Rogaland, er muligheten stor for å
treffe meg på hytta i Suldal.
SIDE 15
J ÆR N E T T
J ÆR N E T T
TEKST OG FOTO: INGVILD WEEN
UTFORDRENDE: Det er mange hensyn å ta
når stasjoner og kraftlinjer skal utbedres.
STORT: Det er i alt 85 kilometer linjer som
skal oppgraderes i prosjektet.
I GANG: Prosjektleder Beate Rønneberg
og senioringeniør Børre Dybesland i Lyse
Elnett gleder seg til å starte byggingen av
fremtidens strømnett på Jæren.
Gjør klart for framtidens
strømnett på Jæren
85 km ledninger
og 12 stasjoner
må oppgraderes
L
yse Elnett har startet første ledd
i en oppgradering av regional­
nettet i regionen, med prosjektet
kalt Jærnettet. Regionalnettet er den
delen av strømnettet som sørger for
at strøm går fra en del av r­ egionen
til en annen, på samme måte som
fylkesveier. Prosjektet strekker seg
fra Stokkeland i S
­ andnes til Kjelland
like ved Egersund.
– Vi står foran et stort prosjekt
som skal gå over mange år, og som vil
SIDE 16
Hovedårene i strømnettet på Jæren risikerer å få infarkt dersom
ikke nettet oppgraderes. Befolkningsveksten på Nord-Jæren har
vært stor de senere årene, og strømforbruket har økt t­ ilsvarende.
­Prognoser for framtiden viser at veksten vil f­ ortsette. I tillegg
nærmer store deler av eksisterende strømnett seg teknisk levetid,
og kapasiteten i nettet er i ferd med å bli spist opp.
kreve stor innsats fra alle involverte
i Lyse Elnett. Vi ser fram til endelig å
starte den utfordrende byggingen av
fremtidens strømnett, sier prosjektleder Beate Rønneberg.
85 KM LINJER
Totalt er det rundt 85 kilometer med
linjer og kabler, samt inntil 12 transformatorstasjoner som skal oppgraderes på Jæren.
For å få tilstrekkelig kapasitet
i nettet skal spenningen i regionalnettet heves fra dagens 50 kV til 132
kV. Dette betyr at linjene og kablene
må byttes ut med nye, samtidig som
driften på eksisterende nett opprettholdes.
– Det blir sett på ulike alternative løsninger. En løsning er å følge
dagens trasè i størst mulig grad,
og etablere ny linje parallelt med
dagens linje. En annen løsning er
en kombinasjon av dagens trasé og
delvis fornyelse av ny trasé på noen
strekninger. Vi har så vidt startet en
dialog med de ­andre energiverkene i
regionen og kommunene for å finne
gode ­løsninger, sier Børre Dybesland,
som jobber med nettutvikling i Lyse
Elnett.
«VI GLEDER OSS TIL ENDELIG
Å STARTE BYGGINGEN AV
FREMTIDENS STRØMNETT.»
Beate Rønneberg
TIDLIG FASE
Prosjektgruppen hadde sitt første
møte i mai, og prosjektet er i en tidlig
fase. Utbyggingen vil foregå trinnvis.
Målet er at store deler av oppgraderingen skal være gjort innen 2025.
Lyse Elnett vil i tiden fremover
konkretisere planene og innlede
dialog med berørte grunneiere. Etter
hvert som delprosjekter blir klare,
vil det søkes konsesjon hos Norges
vassdrags- og energidirektorat med
tilhørende høringsrunder. Gjennomføring av anlegg vil tas etter hvert
som konsesjoner foreligger.
SIDE 17
H O BBY: V IN B O N D E
TEKST: LARS RASDAL
FOTO: PRIVAT
H OBBY: VI N BO N D E
DET GODE LIV: Svein Aronsen, her med Noralf Slotsvik, får god
hjelp av vinkjennere på sin tre mål store eiendom sin i Agliano
Terme i Piemonte-distriktet.
Innen en omkrets på en halv time i bil
har ekteparet Aronsen tilgang på 11
restauranter med Michelin-stjerner.
Både Alpene og Middelhavet ligger
halvannen times kjøring unna.
Italiensk
vinbonde
Underholdningssjef Svein Aronsen i Altibox ønsket å lære
seg noe han absolutt ikke kunne fra før. Sammen med kona
kjøpte han derfor en restaureringsmoden vingård i Italia og
begynte å produsere sin egen vin.
V
inen har fått navnet Gioia, som
er det italienske ordet for glede.
Selv om Svein forbinder gården
sin med det gode liv, har det vært
mye å ordne opp i siden ekteparet
kjøpte gården påsken 2012. Det 330
­kvadratmeter store huset hadde
verken innlagt vann, avløp eller gass.
Veggene manglet isolasjon, og taket
var lekk. Det skremte ikke kjøpelysten til ekteparet Aronsen.
– Vi har prøvd å ha hytte på
­fjellet, og det hadde sin sjarm i
­mange år. Nå var vi klare for noe
helt annet. Noe av det viktigste for
oss er å ha noe kjekt å gjøre, noe
som er helt nytt og annerledes fra
hverdagen. I tillegg ønsket vi oss et
hyggelig sted der vi kunne tilbringe
SIDE 18
mest mulig tid sammen med barn og
barnebarn, sier Svein.
«VI HAR PRØVD Å HA HYTTE PÅ
FJELLET, OG DET HADDE SIN
SJARM I MANGE ÅR. NÅ VAR VI
KLARE FOR NOE HELT ANNET.»
Svein Aronsen
1600 VINSTOKKER
Vingården ligger i landsbyen Agliano
Terme i Piemonte-regionen, halv­
annen times kjøring fra flyplassen i
Milano. Den tre mål store eiendommen huser 1600 vinstokker fra 1951,
og vinmarken Generala til den aner-
kjente vinprodusenten Bersano er
nærmeste nabo. Det idylliske, landlige området er ikke ukjent for Svein
og kona. Her har de vært på besøk
ved flere anledninger hos et norsk
vennepar som driver et gjestgiveri.
– For oss er landsbyen s
­ ynonymt
med hygge, natur og et fantastisk
miljø. Nettverket vi hadde tilgang
til har gjort det lettere for oss å
­begynne på restaureringen av
­gården. Samtidig er vi bevisste på
at vi ikke skal være «turister» her.
Vi ­ønsker å lære hvordan ting blir
gjort av de lokale, og å bli en del av
­nærmiljøet, sier Svein.
Lokale arkitekter og bygg­mestere
har sørget for at huset begynner å ta
form innvendig. Den gamle spise­
SIDE 19
H O BBY: V IN B O
NDE
@astrimaries
@instabucci
– Hele poenget med fotokonkurransen er å
motivere folk til å dele sine små, men store
øyeblikk, sier en av initiativtakerne bak
• For at bildet ditt skal bli med i konkurransen må du ha en offentlig Instagram-profil.
Du kan kun delta med bilder som du selv
konkurransen, Kjetil Hundhammar fra
Møller Bil.
har fotografert.
@merethelangelandsolli
NYHETER
Et #stortøyeblikk kan være så mye forskjellig, sier han. Vi utfordrer nå folk til å dele
sine #storeøyeblikk med Viking. Motivet,
• Det er innsenders ansvar å sørge for å ha
opphavsrett til bildene, samt sørge for at
eventuelle personer på bildene har godkjent
offentliggjøring.
velger du selv: Er det sol og liv i Vågen?
Familietaco på fredagen? Kaffekoppen om
morgenen? Storbyweekend med venninnegjengen? Glede over å få en uventet fridag?
• En jury bestående av representanter fra
arrangørene vil kåre vinnerbildene. Juryen
belønner kreativitet og stemning.
- eller øyeblikket Viking avanserer i cupen
og du er på stadion med kompisene?
Hva er ditt
store øyeblikk?
Klare for årets
Nordsjøritt
• Alle bildene som kommer inn vil kunne
Fotokonkurransen som heter
bli delt i sosiale medier samt i arrangørenes
Vinproduksjon
egne mediekanaler.NØYE:
Bildene
vil ikke bli
er en nøysom kunst.
Er det sol og liv i Vågen? Familietaco på fredagen? Kaffekoppen om
morgenen? Treningstur med gode Lyse-kolleger? Glede over å få en
uventet fridag? - eller øyeblikket når Viking går opp i tabelltoppen
og du er tilstede på stadion? Nå ønsker Viking, Lyse, SR-Bank og
flere andre at du skal dele disse store øyeblikkene med oss andre.
Fotokonkurransen er et samarbeid mellom Sprabanken 1 SR-Bank,
Viking FK, EiendomsMegler1, TV-Vest, Møller bil og Lyse - og premien
er å disponere en NYE Volkswagen e-Golf i1 år! Del så mange store
øyeblikk du ønsker! Slik deltar du:
1) Lik Viking FK sin Facebookside
www.facebook.com/vikingfotballklubb – det er her
det hele skal avgjøres i høst. Del gjerne siden med
dine venner også.
2) Del dine store øyeblikk på Instagram og tag dem
#storeøyeblikk
@andersfdrage
Lørdag 14. juni er det på nytt klargjort for et heftig
Nordsjøritt med i alt 12 500 deltakere. Lyse stiller også
i år med fiber langs traseen og flere titalls Lyse-ansatte. Her er Kjellaug Anda Austrått, Lyse Energi og Erik
­Askvik, Lyse Smart, to av dem som allerede har tørrtrent og som er klare til start i Egersund om kort tid.
Hele prosessen må
#storeøyeblikk, er et samarbeid mellom
brukt etter endt konkurranseperiode
uten
kontrolleres jevnlig
for at resultatet skal
SpareBank 1 SR-Bank, Viking FK, Eienavtale med avsender.
bli som ønsket.
domsMegler 1, Lyse, TV-Vest og Møller bil,
og premien er å disponere en NYE
• Arrangør tar ikke ansvar for, eller står
Volkswagen
e-Golf i1 år!
ikke nødvendigvis inne for meninger,
Høstingen gjorde Svein og f­ amilien
stuen er blitt ekteparets bad, mens
det gamle fjøset er blitt stue. En av
de lokale vinprodusentene tar seg
av all daglig drift av eiendommen
når ekteparet ikke er der, og er også
Sveins læremester.
– Vi satser på et lavt volum vin
som holder høy kvalitet, derfor er
arbeidet som gjøres i åkeren helt
avgjørende. I tillegg til å trimme
og gjødsle hver enkelt vinstokk, er
en av de viktigste jobbene å våge å
skjære bort nok drueklaser til at den
beste frukten får nok næring og lys,
­forklarer Svein.
FAKTA:
ytringer eller påstander publisert på
Instagram. Avsenderne av innholdet i de
unna på en drøy dag i oktober.
­Der­etter ble druene transportert til
et anlegg der stilkene ble f­ jernet
og skallet ble knust før første
lagrings­prosess på 20 dager i tank.
Etter ­fjerning av bunnfall ventet
ny ­ettergjæringsprosess på 20
dager, deretter lagring på tank i tre
­måneder. Nå ligger Sveins Gioia
til lagring før de edle dråpene er
klare til å nytes til høsten. Det kan
både venner og familien glede seg til.
– Kombinasjonen av mat, drikke
og flotte omgivelser betyr mye for oss.
Noe av det mest befriende med gården
er å ha tilgang til annerledesheten.
Å ha noe å tenke på og glede seg til
mellom oktober og mars, sier Svein.
«JEG SYNES MAN MÅ TØRRE Å
GJØRE TING SELV OM MAN IKKE
VET HVORDAN DET ENDER.»
Slik deltar du:
1) Lik Viking FK sin Facebookside
www.facebook.com/vikingfotballklubb
– det er her det hele skal avgjøres i høst.
Del gjerne siden med dine venner også.
enkelte bildene er selv ansvarlige for at det
som ytres er i henhold
til norsk lov.
Svein Aronsen
10 finalister skal kjempe om hovedpremien
på Viking Stadion 5.oktober.
sommer tar han med seg faPremien milien
de Iskal
kjempe om der er den NYE
til gården igjen. Det gjenstår
2) Del din store øyeblikk på Instagram og
DRIKKEKLAR
TIL HØSTEN
tag dem
#storeøyeblikk
fremdeles prosjekter både innendørs
Volkswagen
e-Golf fra Møller Bil i 1 år
og utendørs. Og planen videre?
Fjorårets høsting ga 1120 kilo
­Barbera-druer av høyeste kvalitet.
KONKURRANSEREGLER:
•20Konkurranseperiode:
SIDE
– Vi tar ting litt etter hvert. Jeg
synes man må tørre å gjøre ting selv
om man ikke vet hvordan det ender.
• Vi plukker ut 50 finalister til avstemning
på Viking FK sin FB – side. Mer info
kommer etter hvert!
@rikkehelleberg
5. oktober skal 10 finalister kjempe om elbilen! Lykke til med foto­
graferingen! Konkurranseregler finner du på www.storeoyeblikk.no
TILDELINGER FRA LYSE SPIRER
Gjennom Lyse Spirer støtter vi lag, foreninger og prosjekter som
bidrar til en meningsfylt oppvekst for barn og ungdom i Sør-Rogaland. De som fikk støtte ved tildelingen 30/04-2014 er:
Hinna Fotball, Stavanger: Høyttalere til bruk ifm turneringer. ­
Austrått skolekorps, Sandnes: Bidrag til nye instrumenter.
Hjelmeland IL, Hjelmeland: Draktsett til 1.klassinger, allidrett. Hana
IL, Sandnes: Overtrekksdrakter til gutter 12 år. Hommersåk Skolekor,
Sandnes: Nye kordrakter og skjorter. Stavanger Skiklubb, Stavanger:
Refleksvester til barn og unge. Randaberg skolekorps, Randaberg:
Bidrag til reparasjoner av instrumenter. Tananger Sjøspeidergruppe,
Sola: Ny lavvoo. Brusand Turnforening, Hå: Turnutstyr til de yngste
barna. Viking G 16 Elite, Stavanger: Bidrag til å arrangere innendørs­
turnering. Varhaug IL G9, Hå: Små fotballmål til smålagsspill.
Våganes, jenter 6 år, Sola: Utstyr til nyoppstartet jentelag. Finnøy
IL, Finnøy: 3-fotballer til nytt lag med 6-åringer. Vidar FK, Stavanger:
Nye overtrekksdrakter til jenter 13. SIF fotballklubb, Stavanger:
Overtrekksdrakter til gutter 2007.
@andreavask
Søknadsfrist for neste tildeling er 30/6-2014. Søk via spirer.lyse.no
Byggestart for ny
varmesentral
En ny varmesentral på Forus skal sikre nok fjernvarme
på kalde dager. Mandag 12. mai startet byggingen.
Lyse leverer fjernvarme til boliger og bedrifter.
­Dette er vann oppvarmet av forbrenning av avfall,
bioenergi, gass, varmepumper eller elektrisitet. Vannet
fraktes ut til kunden i godt isolerte rør.
Hovedvekten av fjernvarmen produseres ved
­avfallsforbrenningsanlegget på Bærheim.
− Denne varmesentralen skal sikre forsyningen,
slik at Lyse alltid kan levere nok varme for eksempel
på kalde vinterdager. I tillegg vil den nye varmesentralen fungere som en reservesentral hvis noe skulle skje
med søppelforbrenningsanlegget på Bærheim, forklarer
prosjekt­leder i Lyse, Hege Monsen-Wiggins. Varme­
sentralen blir bygget like ved E39 i Refsnesveien på Forus.
− Etter planen skal selve prosessanlegget
­installeres første kvartal 2015. Sentralen skal stå
­ferdig og klar til produksjonsstart tredje kvartal 2015,
sier Monsen-Wiggins.
SIDE 21
LYSE I U T V IK L I N G
LYS E I U T VI K L I N G
TEKST: KRISTIN STØLE KALGRAFF
FOTO: LARS RASDAL
Jakter på
kompetanse
Rekruttering i Lyse handler om langt
mer enn annonsering og jobbsøking.
Nå handler det også om headhunting
og utradisjonelle kampanjer.
– Framtidsutsiktene i Lyse og for
meg personlig gjorde at jeg takket ja
til jobb – uten å ha søkt, forteller Pål
Svanes som kjøpte seg elbil den dagen
han begynte.
H
an hadde en bra jobb som headhunter i rekrutteringsselskapet
Sekse & Hogstad. Med hovedvekt på
å rekruttere topp- og mellomledere
til oljebransjen, god lønn og på full
fart inn på eiersiden i selskapet, var
Pål så definitivt ikke på jakt etter ny
jobb. Det var helt til HR-direktøren i
Lyse ringte.
– Jeg kjente Marita fra tidligere
da vi begge jobbet i finansbransjen.
Bildet mitt av Marita var at hun
var en kompetent og faglig dyktig
kollega, og jeg husker at jeg undret
meg over at hun hadde takket ja
til en stilling i Lyse. Det hadde nok
noe med bildet mitt av Lyse som et
­konservativt konsern. Lite visste
jeg da om hvilke verdier som skjulte seg bak Lyse-navnet, mimrer
Pål. Det er ikke lenge siden heller,
og her sitter han, som senior HR-­
konsulent i ­avdeling for Rekruttering
og ­Kompetanse. Som en helfrelst
Lyse-ansatt med elbil i garasjen og et
hel-smart hus.
JOBBER MED HJERTET UTENPÅ
Det er mer og mer slik det fungerer i
dag. Kjennskap og anbefalinger teller
mer enn en god søknad. I Lyse bruker
man aktivt ansatte til å anbefale
mulige kandidater fremfor å gå bredt
ut med store søknader.
– Det har ofte vist seg å gi oss
de beste folkene, sier HR-direktør
i Lyse, Marita Nesvik, hun er heller
ikke ukjent med at oppfattelsen av
Lyse ser ut til å være veldig ulik etter
hvilken alder man er i.
Rekrutteringsteamet i Lyse
­jobber bredere enn før og benytter
ulike nettverk og rekrutteringskanaler i større grad enn tidligere. De går
også mer og mer direkte på personer
de har i kikkerten for en nærmere
prat.
– Kompetanse er en av tre
­ledestjerner i konsernstrategien
for 2020, og hoved bæreren i HR-­
strategien. Dette innebærer at vi alltid er på utkikk etter kandidater som
besitter kompetanse som er riktig for
Lyse. Men det holder ikke å bare være
god, legger Marita til.
«DE BESTE FOLKENE ER IKKE
NØDVENDIGVIS DE SOM ER PÅ JAKT
ETTER JOBB, MEN DE SOM IKKE
VET AT DE EGENTLIG BURDE HATT
EN ANNEN JOBB. DET Å OPPSØKE
DISSE FUNGERER UTROLIG GODT.»
Marita Nesvik
For å komme gjennom nåløyet
må man vise genuin interesse for
Lyse. Hvor motivert man er, kart­
legges ganske raskt i prosessen.
– Kandidatene får en grundig
”brief” om hva vi holder på med og
om hva vi står for. Det fortelles om
planer og målsetninger, og om hva
slags selskap Lyse er.
– Når vi beskriver samfunns­
nytten i våre tjenester og det at
overskuddet går tilbake til eier­
kommunene våre, ser vi ofte at
kandidaten får en ny interesse i Lyse,
hevder Jarl Nemeth, rekrutteringsansvarlig i Lyse. Pål nikker gjen­
kjennende;
– Det er noe følelsesmessig med
det å jobbe for Lyse. Her er det mange som jobber med hjertet utenpå,
og noe liknende har jeg ikke opplevd
siden jeg var i Telemark-bataljonen.
PERSONLIG UTVIKLING
Da Pål sa ja til jobben i Lyse, var det
et bevisst valg for egen karriere­
utvikling, og var det som ga utslaget
for at han sa ja.
– Jeg trivdes godt der jeg var,
men etter en prat med Marita ble
jeg veldig interessert i det Lyse
jobber med. Jeg kjente på et ønske
om å være med på Lyselaget, og­
­g jennom samtaler med Marita og
Jarl i HR, ­forstod jeg hvor spennende
­konsernet er. Og det at overskuddet
blir her i regionen vår synes jeg er
helt fantastisk!
– Vi merker en økt interesse i
Lyse som arbeidsgiver. Dette forsterkes av at kompetanse fristilles
i oljesektoren. Flere tar uoppfordret
kontakt med oss enn tidligere. Det
har vi særlig merket i løpet av det
siste året, forteller Jarl.
Hittil i år er det ansatt rundt 40
personer i Lyse. Regner man med
­interne ansettelser ville turnover
­(antall som slutter) vært på 20 ­prosent.
– Det interne arbeidsmarkedet
vårt er velfungerende. Det er i seg
selv svært positivt, men fører til at vi
må dekke opp for de som flytter på
seg. Derfor minner vi om at HR må
få beskjed så tidlig som mulig når
en leder vet at en medarbeider skal
erstattes, forteller Jarl.
Akkurat nå jobbes det med
mange nye ansettelser blant annet
til Smart og til FOU (Forskning og
Utvikling), og her er det virkelig lov å
leke når vi jakter på kandidater!
«KOMPETANSE ER ETT AV TRE
KJERNEBUDSKAP I LYSES
­STRATEGI FOR 2020.»
HR Lyse
Viktig
for HR
fremover
I FARTEN: HR-direktør Marita Nesvik
og leder for rekruttering og kompetanse,
Jarl Nemeth jakter alltid på gode folk.
SIDE 22
1. Jobbe med profileringen av Lyse og mulighetene som ligger her.
2. Få anerkjent fagområdet ledelse i Lyse. Ivareta og støtte lederne i Lyse.
SIDE 23
N Y E I TO P PEN
N Y E I TO P P E N
TEKST OG FOTO: ESPEN SCHIAGER
Ny smart
direktør
Trives i
toppjobb
– Da Lyse ringte og spurte om
jeg kunne være interessert i å
stille som kandidat til j­ obben,
trengte jeg ikke lang tid før
jeg sendte melding om at det
vil jeg gjerne, sier Jan Holm.
3. juni begynte han som
­administrerende ­direktør i
Lyse Smart.
Bjørn Honningsvåg ­
gleder seg over å få
fortsette i s
­ tillingen som
administrerende direktør
i Lyse ­Produksjon. Han
har vært konstituert det
siste halve året, og det
har gitt mersmak.
–J
eg har et veldig godt forhold til Lyse både privat og
­profesjonelt. Ledelsene i Lærdal
og Lyse har tidligere møttes for å
utveksle erfaring over lang tid, og
jeg har fra første stund hatt en klar
oppfatning av at det er god stemning
og flinke folk her. Jeg har også vært
Lærdals representant i velferds­
teknologiprosjekter hvor jeg har møtt
Eirik Gundegjerde og andre nøkkelpersoner i Lyse, forteller Jan.
− Også har jeg fiber med de
fleste tjenestene som følger med, og
snart får jeg nok også Smartly installert, legger han til.
– HER STARTER REISEN
Jan Holm mener folk flest enda
ikke har klart å forstå hvor stort
­potensiale Lyse har i den infra­
strukturen som allerede ligger i
SIDE 24
TEKST: INGVILD WEEN
FOTO: ESPEN SCHIAGER
bakken og den teknologiske plattformen som nå rulles ut med den
smarte kommunikasjonsenheten
eller gateway.
− Det prates om å digitalisere ­regionen, men folk forstår ikke
­bredden og betydningen av dette,
slår han fast.
Direktøren har brettet opp
­ermene for den største utfordringen
som venter.
– Prosessen med å få ut ­målere
og kommunikasjonsenheter er den
viktigste, og dette må gjøres så
­effektivt, smertefritt og servicevennlig som mulig. Her har vi en fantastisk omdømmemulighet til å stille
opp med et smil, forklarer Jan.
− Her starter reisen. Så fort vi
har rullet ut intelligensen, kan vi tilby
enormt spennende produkter og tjenester til kundene våre, legger han til.
JAKT OG TENNIS
Jobberfaringen før Lærdal Medical dreier seg om internasjonale
­teknologibaserte selskaper. Jan
har et klart inntrykk av at Lyse er et
nytenkende konsern. Han oppholder
seg mye på Østlandet, og bekjente
der snakker varmt om Lyse.
– Hver gang media skriver om
Lyse, er det spennende og fremtidsrettede nyheter, sier han.
Intensjonen hans er å gå og sykle til
jobb. Med en kone fra Finnskogen har
Jan etter hvert blitt en lidenskapelig
jeger. Og han spiller tennis.
– Hvert år spiller jeg og Ola
­Mørkved Rinnan i en høyst sosial
sommer­turnering, og det er litt kjekt
å kunne si at jeg har slått konsernsjefen i Eidsiva Energi i tennis, forteller Jan Holm og ler.
–D
et er veldig mange gode
medarbeidere med høy og
tverrfaglig kompetanse i selskapet.
Jeg opplever at vi har en god driv, og
det gjelder å ta vare på den framover,
sier Bjørn.
BEGYNTE I 1997
Han kjenner organisasjonen godt
etter å ha jobbet i Lyse Produksjon
siden 1997. Bjørn har arbeidet med
vassdragstekniske problemstillinger
og var også i tidlig fase prosjektleder
for Lysebotn 2 da nytt kraftverk ble
vurdert første gang.
Siden 2004 har han vært kraftverksjef i Lyse Produksjon, og fra
2006 har han også vært styremedlem
i Sira-Kvina kraftselskap med unntak
av et opphold på ett år. Bjørn er
utdannet sivilingeniør og jobbet blant
annet som saksbehandler i Norges
Vassdrags- og Energidirektorat, NVE,
før han begynte i Lyse Produksjon.
Konserndirektør energi Ole
­Gabrielsen er godt fornøyd med at
den viktige stillingen nå er besatt. – Vi føler oss trygge på at Bjørn
vil bidra til å utvikle dette v­ iktige
selskapet ytterligere. Han kan
kraftproduksjon til fingerspissene,
er grundig og systematisk samt god
til å argumentere for sine meninger.
Dessuten har han sans for det dynamiske markedet selskapet opererer i,
sier Ole Gabrielsen.
MYE SOM SKJER
Lyse Produksjon har store oppgaver
foran seg. Byggingen av det nye
kraftverket Lysebotn 2 er kommet
godt i gang, og i tillegg skal eksisterende anlegg videreutvikles.
Bjørn er opptatt av at helse, miljø og
sikkerhet (HMS) fortsatt skal være
høyt på agendaen i alle ledd i organisasjonen slik at selskapet opprettholder den gode statistikken de har
hatt de siste årene.
I tillegg er det utfordringer
knyttet til svakt kraftmarked med
kraftoverskudd og lave kraftpriser.
– Dette gjør det krevende å få
på plass nye investeringer. Det er
vanskelig å regne hjem lønnsomhet i
prosjekter, sier Bjørn.
Rammebetingelser er et annet
stikkord for selskapet. Det pågår arbeid både med revisjon av konsesjoner og regional vannforvaltningsplan
som kan sette vannressursene våre
under press.
– Mitt viktigste bidrag framover
blir å legge til rette for at hver og en
i Lyse Produksjon kan yte sitt beste.
Da vil vi nå målene våre, sier Bjørn.
SIDE 25
R I SI KO PÅ JO B B
TEKST: KRISTIN STØLE KALGRAFF
FOTO: LISE BJELLAND
Etterpåklokskap
på forhånd
Risiko handler om fremtid, om hva som kan skje, og hva som
blir konsekvensene hvis dette skjer. Vi mennesker er verken
kjent for å tenke langt frem ei heller i flere dimensjoner.
Så hvordan gjør man det? Hvordan blir man som organisasjon
«etterpåklok på forhånd»?
D
et finnes software for det meste,
også for risikostyring. Men ifølge
Svein Kristian Reiersen i Lyse og
­konsulentselskapet Proactima,
fantes det ikke et som var godt nok.
Det ville de gjøre noe med, og nå er
risikostyringsprogrammet som er
døpt «UXRisk», klart til test.
RISIKOSTYRING ER Å TA
SAMFUNNSANSVAR
Risikobegrepet brukes stadig oftere
og finnes overalt i alt hva vi gjør. Det
handler om samfunnsansvar og om
å balansere muligheter og trusler.
Risiko handler om å vite hvor man
skal og om hvordan man skal ta de
riktige beslutningene. I alle selskaper
har store og små forretnings­messige
beslutninger en kalkulert risiko, også
i Lyse. I tillegg har Lyse et stort samfunnsansvar.
– Hvordan vi drifter og vedlikeholder vår infrastruktur har stor
betydning for regionen rundt oss. Det
vil si at vi reduserer ikke bare risiko
for konsernet, men for hele regionen,
sier senior-rådgiver i risikostyring,
Svein Kristian Reiersen.
Som ett av få selskaper ble Lyse
i fjor håndplukket til å delta i en
prosjektgruppe som skulle utvikle en
ny software for risikostyring, nettopp fordi Lyse er en fremtidsrettet
­virksomhet med stor bredde.
– På den måten kan vi bidra til
utviklingen av vår risikostyring, men
også bidra til at vi får et system som
SIDE 26
er tilpasset oss i Lyse. Når det nærmer seg testing vil det være ­naturlig
at selskaper som Lyse Produksjon,
Elnett og Neo deltar på dette, sier
Svein Kristian.
For Proactima var det et naturlig
valg å involvere Lyse.
– Lyse er et moderne selskap
med mange utfordringer. Lyse var
også det første selskapet som etterlyste et verktøy som dette, og derfor
passet det veldig bra å invitere dere
med på samarbeidet. Det sier Lonan
Kierans i Proactima som er ansvarlig
for UXRisk.
«HVA KAN VI SNUBLE I?
FINNER MAN SVARET HAR MAN
GJORT EN RISIKOVURDERING.
OG NÅR DET ER KARTLAGT KAN
MAN FINNE LØSNINGER. DETTE
VIL GJØRE ARBEIDSDAGEN
TRYGGERE OG MER ØKONOMISK.»
Svein Kristian Reiersen i Lyse
– Lyse er en av Proactimas
­største kunder utenom olje og gass.
Dere er et selskap som utfordrer
oss på det vi kan levere, og det har
­inspirert oss, sier Kierans.
Prosjektideen har vært i en
modnings­fase i flere år og på sensommeren i 2013 startet utviklingen
som utføres av et internasjonalt
utviklingsteam.
– Dette er pionerarbeid. Det er
RISIKO PÅ JOBB: Svein Kristian
Reiersen vedgår at til og med en
kaffepause i kantinen kan være
risikofullt. Det sørger fagansvarlig
for dataverktøyet, Martin Risdal for.
FAKTA PROACTIMA:
• Stavanger-firma med avdelinger i
Bergen, Trondheim og Oslo.
• 170 ansatte med ti års fartstid som
konsulentselskap med den høyeste
ekspertise på risiko
• Store kunder innen olje /gass,
Utenriks Dep, Stortinget, NVE
• www.proactima.com
Bilde- og faktatekst her.
Naturectenis mo blatenia con es estias
vellore sseratia cullend amenimu s.
helt unikt med en så forenklet data­
vare for risikostyring, og det kommer
til å gå globalt, sier Kierans, som ikke
tror det er å være for ambisiøs.
SOFTWARE FOR SMÅ OG STORE
UXRisk er en videreutvikling av et
allerede eksisterende program som
heter webrisk. UXRisk er særlig
tilpasset Iso-sertifiseringer som
Lyse forholder seg til. I tillegg er det
enkelt å laste det ned, for hvem som
helst, hvor som helst. Det vil si at når
det lanseres før jul i år, vil man kunne
finne UXRisk som en applikasjon som
kan lastes ned til nettbrett og PC.
Faktisk er det det første programmet
som kommer som en ren Windows
Store App.
– Programmet er enkelt og
­brukervennlig. Det er selve ideen
med det, sier Kierans og forklarer
navnet; («user excperience risk» –
­brukervennlighet). Programmet gjør
det lett å legge inn data som dermed
vil gi eventuelle fremtids-scenarioer.
I motsetning til alt annet av programmer vil dette evne å gjøre risikostyring
lettere og mer forståelig. Det vil ufarliggjøre risikobegrepet og fungere som
en opplæring i å tenke risiko, og å lære
mer om det. Derfor har også prosjektet
fått støtte fra Innovasjon Norge.
I det tabloide Microsoft-Norge
har prosjektet blitt omtalt som et
fyrtårn-prosjekt, et prosjekt som er
en rent business to business-prosjekt og på noe som ikke er gjort på
noe plan tidligere.
– I løpet av høsten 2014 kommer
flere i Lyse til å få muligheten til å
teste UXRisk når Proactima kommer
på besøk, sier Lyses utnevnte risiko­
ekspert.
LYS E O G K U N D E N E
TEKST OG FOTO: ESPEN SCHIAGER
DET VIKTIGE
SALGET
Salg er et fag, og det handler vel så mye som å ta vare på
­eksisterende kunder som å skaffe nye.
– De mest fornøyde kundene er de vi tilbyr relevante og
gode produkter til, sier konserndirektør Grethe Høiland.
–K
BILSELGER: Grethe Høiland prøver ut sine salgsferdigheter på
Terje Moi Nilsen og Jone Riis.
– Er produktet godt, er det lettere å selge til en selger for
han bestemmer seg raskere. Er det et dårlig produkt, vil en
selger lettere gjennomskue salgstriksene dine, sier Terje.
under er den desidert
viktigste bidragsyteren til
våre resultater. Det er et faktum hele
konsernet må forholde seg til, sier
Grethe Høiland, konserndirektør for
marked.
Fra energiloven kom i 1990 og
åpnet for fritt valg av kraftleverandør,
har konsernet jevnt og trutt beveget
seg systematisk lenger i en kommersiell retning.
– Vi har bare blitt bedre og
­bedre, legger Grethe til.
gjennom utbygger enn en til en tusen
ganger, gjennom å banke på dører.
Terje har erfaring som gründer
av NorAlarm, og tar med seg et viktig
prinsipp derfra:
− Vi skal alltid være velkomne
hos en potensiell kunde, og vi skal
aldri presse oss på. I NorAlarm hadde
vi selgere med erfaring og pondus,
og vi sendte ut julekort sammen med
brannvesenet. Kunden skal stole på
deg, forteller han.
SALG I FASER
Smartly og Altibox er to produkter i
vidt forskjellige faser. Smartly er så
vidt lansert i et splitter nytt m
­ arked
og har ingen konkurrenter med
tilsvarende totalkonsept. Altibox
operer i beintøff konkurranse i et ti år
gammelt marked der kundens gunst
er vanskelig å vinne.
− Det er mye som skal gjøres når et
helt nytt produkt utvikles for et helt
nytt marked. Ingeniører tenker lett
for teknisk, og derfor er det viktig at
vi hele tiden husker på at dette skal
selges til sluttkunden. Sluttkunden
er opptatt av enkelhet og design,
­forklarer Terje Moi Nilsen i Lyse
Smart.
Smartly kommer ikke til å bli
solgt på dører i starten. Markedet er
for ukjent for den jevne privat­kunde.
Tyngden legges på utbyggere og
nybygg. I et helt nytt marked er det
bedre å selge en til ti hundre ganger
«VI MÅ VÆRE KUNDENS
RÅDGIVER I EN JUNGEL AV
FAGUTTRYKK OG ALTERNATIVER.»
Jone Riis i Altibox
KUNDENS RÅDGIVER
Jone Riis i Altibox er enig:
– Kunder som takker nei skal
være like fornøyd når vi går som de
som takker ja. En selgers ­væremåte
og oppførsel virker direkte inn på
merkevarens og partner­skapets
­omdømme, og vi slår ned på
­uønskede metoder.
− Når Canal Digital, Get og Altibox
banker på døren, ser kunden tre helt
like plakater. Den som vinner er den
som forstår kundens behov og ikke
hopper rett inn i teknologimaset.
90 prosent av kunder er ikke veldig
opptatt av teknologi, og vi må være
kundens rådgiver i en jungel av fag­
uttrykk og alternativer, legger han til.
SIDE 29
LYSE O G K UN D EN E
«SAMTIDIG ER DET JO KLART AT
VI IKKE HADDE HATT 330 000
KUNDER I DAG OM VI BARE H
­ ADDE
VÆRT ENGLEBARN.
DET ER ­H ÅRFIN BALANSE.»
Jone Riis i Altibox
Jone fastholder at forventning
delt på opplevelse må være større
enn én.
– En skal ikke selge annet enn de
bærene en faktisk har, og så skal en
vokse sammen med kunden, forklarer
han.
IKKE BARE ENGLEBARN
Grethe Høiland er tydelig på hvilke
egenskaper en selger skal ha:
– De skal være dyktige psykologer
som setter seg inn i kundens behov, de
skal være fulle av futt og selvtillit, og
de skal kunne både våre og konkurrentenes produkter ut og inn.
− Selgeren må ha mot og vilje,
og det må være en tusenkunstner
med muligheten til å lese en million
ulike personligheter. Konkurransen
er beintøff, og den som vinner er den
redelige. Samtidig er det jo klart at vi
ikke hadde hatt 330 000 kunder i dag
om vi bare hadde vært englebarn. Det
er hårfin balanse, sier Jone og smiler.
Lyse har etter hvert mange
­selskaper som aktivt driver med salg.
– Kunden ser på Lyse og ikke
på enkeltselskapene. Her er vi
ikke b
­ edre enn vårt dårligste ledd,
­forteller Grethe.
− Egentlig er vi alle selgere. Vi
selger til alle deler av befolkningen,
og når du er i kontakt med naboen
er du en selger fra Lyse. Snakker du
negativt om Lyse, selger du samtidig
ned sjansen for at vedkommende
kjøper noe fra oss, avslutter konserndirektøren.
På de to neste sidene kan du
lese mer om salg i andre deler av
konsernet.
SIDE 30
Må bli kjent
med kundene
− Når vi selger til større bedrifter bruker vi lang
tid på komplekse salg, og det går fort med flere
møter for å gjennomføre et salg, forteller salgssjef i
NorAlarm Mikke Stål.
– Når vi selger sikring av samfunnskritisk infrastruktur, er det
mange runder som må gås. Særlig siden overvåkning er underlagt
norsk og europeisk regelverk, forklarer Mikke.
NorAlarm har seks sikkerhetsrådgivere som tilbyr et bredt
spekter av produkter til proffmarkedet.
– Over 95 prosent er oppsøkende salg, og da er det alt fra
registrering av ting som skjer i nærmiljøet til dypere research i
blant annet Brønnøysundregisteret. Rådgiverne våre er eksperter
på ­sikring, og kunder stoler på at vi kan ivareta og trygge deres
verdier, l­ egger salgssjefen til.
Det ligger an til at NorAlarm innen kort tid vil overta hele
konsernets alarmsatsing og dermed også privatporteføljen fra
Altibox og Smartly.
– Privatmarkedet er på den andre siden et rotterace, og mye
mer rett på sak. Det er et par store aktører som ikke kommer til å
like den voksende konkurransen fra oss, ifølge Mikke.
– Vi snur omtrent halvparten av de kundene som prøver å si
opp, legger han til.
Får sjelden nei
til besøk
− Bare ett Lyse
for kundene
Større satsing
på salg
Anders Thingbø og Ellen
­Brueland i Lyse Energisalg
ser at bedrifter i regionen
tar Lyse seriøst og de får
sjelden nei når de spør om å
få ­komme på besøk.
Utbyggersegmentet er viktig for Lyse Fibers Stig Rune
Paulsen. – Vi skal ansette
nye medarbeidere inn i en
enhet med særlig ansvar for
utbyggerne.
− Salg er nå et av de viktigste
strategiske målene i Lyse AS,
sier kommersielt ansvarlig
Raymond Helmikstøl.
– Vi har mange bedriftssalg, og her
dreier det seg om relasjoner i mye
større grad enn i privatmarkedet.
Det er viktig for dem at de har ett
­kontaktpunkt, og at vi kan si takk for
sist når vi ringer eksisterende kunder,
forteller Ellen Brueland, bedriftsrådgiver i Lyse Energisalg.
– De største bedriftskundene
våre vet ofte like mye om elmarkedet
som oss. Vi må være gode rådgivere med forbruksoversikt og råd om
energieffektivisering, legger hun til.
Lyse AS og et eksternt byrå tar
seg av salg i privatmarkedet.
– Vi er produktekspertene og de
er salgsekspertene. Annenhver telefon fra dem fører til et salg, forklarer
administrerende direktør Anders
Thingbø.
– I nye utbyggingsområder er det
­viktig å få ned framtidens infra­
struktur fra prosjekteringen starter,
noe som gir lavere utbyggingskostnader for Lyse og kundene, sier
avdelingslederen for salg.
– Samhandling mellom Lyses
produkthus når vi skal inn i de private
hjem er viktigere enn noen gang. Når
nå Smartly skal ut, er det godt at vi
kan bruke våre allerede gode relasjoner til utbyggermarkedet og at vi
framstår som ett Lyse, legger han til.
Lyse Fiber AS har syv selgere i
bedriftsmarkedet, som i tillegg til å
skaffe nye kunder er flinke på kundepleie.
I privatmarkedet er det Hjelmeland som for tiden skal bygges ut, og
et nylig allmøte i Årdal med litt over
50 fremmøtte resulterte i 50 salg:
– Vi er avhengige av god opp­
slutning for at fibernettet skal bli
utbygd, noe vi kommuniserer og
kundene som oftest forstår.
– Vi har egne privatselgere som
gjør en fantastisk jobb. Det er en helt
egen kompetanse som kreves for å
banke på dører og samtidig ivareta vårt omdømme på en god måte,
­forklarer Stig Rune som er stolt av
Lyses salgskultur.
Lyse AS skal sørge for fornøyde
­kunder. Og de mest fornøyde kundene er de som har flere produkter.
– Når en kunde ringer, vet vi
hvilke produkter han har. Vi kan tilby
tilleggsprodukter uten å være pushy,
og vi kan balansere kundesupport og
salg. Jeg kaller det proaktiv rådgivning, forklarer Raymond.
Det selges i kundesenteret,
i butikken og i sosiale medier til
totalkunder på tvers av konsernet.
Lyse AS selger regionalt for Lyse og
nasjonalt for flere Altibox-partnere.
Alle kundeveiledere blir sertifisert
og får oppfølging og coaching. En ny
avdeling kalt salg ettermarked jobber
for mersalg i alle forretningsområder.
Kunder blir oppringt med gode tilbud
og oppfølging.
– Om en kunde ønsker å si opp,
uavhengig av produkthus, er det Lyse
AS sin oppgave å stoppe det, sier
­Raymond.
– Vi ser også store synergier på
tvers av produkthusene. Det er veldig
mange som kun er kraftkunde som vi
selger Altibox til, og motsatt, legger
han til.
SIDE 31
NYHETER
NYHETER
om belyste
er (Lyse-farge)
else/skifte i farger
Styreleder Ivar Rusdal
Interne og eksterne
nyansettelser
hittil i 2014
Styret i Lyse
I bedriftsforsamlingen i Lyse som ble
avholdt nylig ble det klart hvordan
styret for perioden 2014-2016 blir.
Lyse på
ONS
Med temaet Elektrifisering av
­sokkelen og budskapet «Let`s get
electric» skal Lyse og Statnett vise
godt igjen på årets ONS.
– Årets tema og standen vår
blir spennende og annerledes med
et tema som er relatert til olje og
energibransjen på en litt annen måte
enn tidligere, forteller markedssjef i
Lyse, Åshild Austigard Borsheim.
Overordnet tema for hele ONS
er «Changes», og Lyse vil være godt
representert på Clean Energy Park,
som forrige gang det var ONS.
VERDIESTIMAT:
Tele og LNG gir flere ben å stå på
Sterkt fallende kraftpris gjør at
­verdien av Lyses kraftproduksjon
faller med fire milliarder. Vekst i
telekom og LNG og gjør likevel at
den samlede verdien av Lyse ikke
svekkes.
Ernst & Young anslår at verdi­
justert egenkapital inkludert
ansvarlig lånekapital for Lyse ved
utgangen av 2013 er 25 milliarder
kroner. Den største endringen siden
forrige verdiestimat ble utarbeidet er
SIDE 32
at verdien på vannkraft har falt med
4 milliarder i verdi. Reduksjon er på
20 % og skyldes fallende kraftpriser.
Framgang i nye forretningsområder
veier opp for den reduserte verdien
av kraft­produksjonen.
– Kraftprisene faller betydelig.
Heldigvis har Lyse utviklet nye forretningsområder som mer enn kompenserer for verdifallet. Med flere ben å
stå på har vi gode utsikter for vekst
framover, sier Eimund Nygaard.
Det nye styret består av:
Styreleder Ivar Rusdal
Nestleder Reinert Kverneland
Styremedlem Solveig Ege Tengesdal
Styremedlem Cecilie Bjelland
Styremedlem Hilda Bådsvik Høie
Styremedlem Pål Morten Borgli
Ansatterepresentant Gulay Øzturk
Ansatterepresentant Arne Sele
Klepp-ordfører Ane Mari Braut Nese
ble valgt til ny leder i Lyses bedrifts­
forsamling.
Vannkraftproduksjonen er fortsatt
det mest verdifulle segmentet. Denne
utgjør 51 % av Lyses verdi. Dette er
en reduksjon fra 2011 da vannkraften
utgjorde 66 %. Telekom utgjør nå 21
% av konsernet verdi, opp fra 12 %.
LNG utgjør 11 %, opp fra 6 %.
Gjennomsnittlig eieravkastning
i perioden 1998-2013 er estimert
til 6,7 %. Av dette er 2,8 % ut­
betalt i kontanter (utbytter, renter
og avdrag på ansvarlige lån), mens
resten er verdistigning av selskapet
(urealisert). For perioden 2011 til
2013 har avkastningen vært på 3,1
% til tross for det betydelige fallet
i verdi på kraftproduksjonen. Dette
under­streker den positive effekten
Lyse har av virksomhet innen ulike
­forretningsområder.
Jonny Solheim, Senior Prosjektingeniør, Lyse Neo AS. Aleksandrs
Livincovs, Arkitekt, Lyse Smart AS. Morten Salthe, Senior produkt­
utvikler, Altibox AS. Vidar Apeland, Kundeveileder, Lyse AS. Gitte
Marie Vatland Mæland, Kundeveileder, Lyse AS. Pål Steven Eriksen,
Forretningsanalytiker, Lyse IT AS. Simen Runestad, Serviceansvarlig
salg, Lyse AS. Roy-Wiggo Tjøstheim, Kundeveileder, Lyse AS. Malin
Wilson, Kundeveileder, Lyse AS. Øyvind Røysland, Kundeveileder,
Lyse AS. Kristoffer Bjerk, Controller, Lyse Energi AS. Bjørn Vetrhus,
Anleggsleder, Lyse Infra AS. Milka Jakobsen, Driftsingeniør, Lyse
Elnett AS. Christopher Nygaard Gundersen, Kundeveileder, Lyse
AS. Heljar Andersen Jacobsen, Kundeveileder, Lyse AS. Aleksander
­Eikeberg, Senior markedsrådgiver, Altibox AS. Torbjørn Høie,
Leveransekoordinator, Lyse Fiber AS. Jan Holm, Adm. dir., Lyse
Smart. Helge Jacobsen Østerhus, Prosjektleder, Lyse Smart AS.
Akam Mahmoudi, Saksbehandler, NorAlarm AS. Jon Øyjord, Selger,
Lyse Fiber AS. Stian Frafjord, Kundeveileder, Lyse AS. Marit Elise
Haugland, Regnskapsansvarlig, Lyse Energi AS. Line Anita Lie,
Kundeveileder, Lyse AS. Tommy Fagerland, Kundeveileder, Lyse
AS. Vilde Birkeland, Kundeveileder, Lyse AS. Kim Andre Dybedal
Lillejord, Kundeveileder, Lyse AS. Maren Vaage, Kundeveileder, Lyse
AS. Margrethe Undheim, Kundeveileder, Lyse AS. Camilla Langvik,
Kundeveileder, Lyse AS. Malin Fjermestad Larsen, Kundeveileder,
Lyse AS. Ramona Helland, Kundeveileder, Lyse AS. Renate
Johnsen Aabø, Kundeveileder, Lyse AS. Tina Normark, Kunde­
veileder, Lyse AS. Fanny Kongevold Fjermeros, Salgsmedarbeider,
Lyse AS. Karianne Skuseth, Content Manager, Altibox AS. Tarik
Tanovic, Kundeveileder, Lyse AS. Tonje Vassbø, Kundeveileder, Lyse
AS. Lotte Øystrøm, Kundeveileder, Lyse AS. Nora Østråt Koksvik,
Kundeveileder, Lyse AS. Finn Conrad Vollen, Konsulent, Altibox AS.
Kristine Robberstad, Tilsynsingeniør, Lyse Infra AS. Espen Grødem,
Avdelingsleder, Altibox AS. Ørjan Aukland, Investeringsanalytiker/
Forretningsutv., Lyse Energi AS. Michael Sivertsen, Kundeveileder,
Lyse AS. Christina Andresen Korneliussen, Kundeveileder, Lyse AS.
Sondre Skulstad, Kundeveileder, Lyse AS. Viggo Kristoffersen,
Senior prosjektleder-Regionalnett, Lyse Elnett AS. Thomas Juul,
Teamleder Innkjøp, Lyse Energi AS. Rune Ingvaldsen, Produkt­
utvikler, Altibox AS. Marius Korsnes Eliassen, Ingeniør IPTV, Altibox
AS. Maren Henrichsen, Selger, Lyse AS. Christopher Nelmida,
Kundeveileder, Lyse AS. Thordis Nordvold, Kundeveileder, Lyse AS.
Ingrid Thulin, Selger, Lyse Fiber AS. Hege Tofte Syvertsen, ­Ingeniør,
Lyse Elnett AS. Lisbeth Kyllingstad, Skade- og reklamasjons­
rådgiver, Lyse Elnett AS. Kjell Marius Sørensen, Selger, Lyse AS.
Gabriel Serigstad, Ingeniør, Lyse Fiber AS. Tor Arne Fjogstad, Senior
Energi rådgiver, Lyse Energisalg AS. Brede A. Wiersen, Linjemontør,
Lyse Infra AS. Kjell Andreas Hauge, Prosjektleder, Lyse Elnett AS.
Jeanette Stangeland Løvik, Gruppeleder, Lyse AS. Alan Howarth,
Strategisk Rådgiver Informasjonssikkerhet, Lyse Energi AS. Asbjørn
Dankertsen, Senior Ingeniør, Altibox AS. Matteo Malvica, Senior
Ingeniør, Altibox AS.
SIDE 33
SOL OG
FOTBALLHELTER
TEKST OG FOTO: ESPEN SCHIAGER
Flott vær og 20-årsjubileum for sam­arbeidet
­mellom Lyse og Viking satte en perfekt ramme
rundt familiedagen på Viking stadion søndag
1. juni. Viking stilte med flere av sine beste
spillere, og Lyse stilte med en bråte med barn
klare for action.
Oppe t.v.: BALLONGER:
Klovnen var et populært
innslag med figurballonger.
Over: BLINK: Steinthor
­Thorsteinsson jublet hver gang
noen traff målet med frisbee.
Til høyre: BALL: Her gjelder det
å flytte en stor ball ved hjelp
av å kaste mindre baller.
Til venstre:
INNSATS: Det var mye krefter
i sving da en stor ball skulle
flyttes ved å kaste fotballer
på den.
Under:
SKALLEKLEM: Viking-­
maskoten Blåskalle delte villig
ut klemmer. Her overrasker
han Nora.
Over:
GRATISBILLETTER: Solen
og Vikingspillerne sørget for
en strålende familiedag på
stadion.
Over:
GRATISBILLETTER: Trond Erik Bertelsen og de andre
spillerne delte ut billetter til neste hjemmekamp mot
Stabæk.
Til høyre:
INTENST: Thomas blåser for
harde livet for at båten hans
skal komme først i mål.
Til høyre:
VENNER: Makhktar Thioune ble populær da han delte ut
både spillerkort og ansiktsmaling til de små.
SIDE 34
SIDE 35
A
Deltakerrekord
på 7-nutsturen
Aldri har så mange deltatt på turen som går fra nut til nut i Sandens
kommune. Strålende vær og turgåere i kjempehumør var også det
som møtte gjengen fra Lyse som sørget for at alle som deltok fikk
det tydelige beviset på kortet sitt i form av ett klipp.
– Dette var rett og slett en skikkelig opptur ikke bare for turgåere men også for oss
som hadde fått tildelt en nut, sa en oppglødd sponsoransvarlig Cathrine Suttie.
Mer enn 3000 turgåere fant veien opp 25. mai og Lyse hadde ansvaret for
­Mattirudlå som var den første nuten på turen. Lyse er hovedsamarbeidspartner med
Stavanger Turistforening.
PÅ TOPPEN: Lars Rasdal, Cathrine
Suttie, Kristin Støle Kalgraff og Jan
Helge Østerhus betjente Mattirudlå.
Retur:
Retur:
Lyse Energi
Energi AS
AS
Postboks
8124
Postboks 8124
4069
4069 Stavanger
Stavanger