1. No category

LYSE
SIDER
I N T E R N M A G A S I N F O R LY S E
NR. 2 2015
Mer enn
et selskap
Lyse har fått ny visjon
og nytt navn.
VANN PÅ HJERNEN
Hun leder vannkraftarven med
stø hånd og bidrar med det til
nye innovative løsninger og til
hele fellesskapet i regionen.
SMART GARTNER
Han dyrker hundrevis av
sommerblomster hvert år og
tilbringer det meste av vinteren
i et lite drivhus.
ORDET ER DITT,
HARALD
Den nye styrelederen Harald
Espedal har mange tanker om
hvor veien videre skal gå.
IN NH OLD
Ordet er ditt, Harald
Møt Lyses nye styreleder.
40
8 FEILPASNINGEN SOM BLE
EN VISJON
Konsernsjef Eimund Nygaard forteller om
hvordan visjonen ble til.
12 VANN PÅ HJERNEN
Planlegger for de neste 50 årene.
20FIBER MED FUTT
Altibox rigger for økende båndbredde.
26 NOK SOL I STAVANGER?
36
32 SMART GARTNER
Landemerke på Forus
Norleiv Haugvaldstad i full blomst.
42 TAKLER FRANCIS TRYKKET?
Pipen og energisentralen er nesten ferdig.
Nå puster prosjektleder Hege Monsen-Wiggins
lettet ut.
Design: Ivar Oftedal Design Etc.
Trykk: Centrum trykkeri
Opplag: 2300
Lyse om solceller.
Forsidebilde: Konsernsjef Eimund
Nygaard på toppen av Dalsnuten i
Sandnes. Foto: Espen Schiager.
Bli med til Østerrike der ny turbin testes.
Redaksjonen: Kristin Støle Kalgraff
(red.), Herbjørn Tjeltveit, Ingvild Ween,
Espen Schiager og Lars Rasdal
2
Redaksjonen avsluttet 20. mai. 2015
LYS E S IDER N R . 2 • 2 0 1 5
6
spørsmål
PER KOLBEIN TONSTAD
Prosjektleder i Lyse Elnett.
Har ansvaret for utrullingen av
automatiske strømmålere de
neste fire årene.
Hjem til alle
Utrullingen av nye automatiske strømmålere er Lyses største
­logistikkprosjekt noen gang. Over 140 000 hjem skal besøkes i løpet av
de neste årene. Prosjektleder i Lyse Elnett, Per Kolbein Tonstad, gir oss
et bilde av utrullingen i et nøtteskall.
1
HVORFOR SKAL ALLE FÅ NY
­STRØMMÅLER?
Den formelle og litt kjedelige grunnen
er at myndighetene har pålagt oss og alle
andre nettselskaper i Norge å gjøre det. Den
spennende årsaken er at både kunden og
vi får en tryggere og bedre strømforsyning i
denne regionen med automatiske målere.
HVORFOR HAR LYSE VALGT Å
­INSTALLERE EN EKSTRA BOKS?
Kommunikasjonsenheten, eller
­gateway-en, vil kommunisere målerdataene fra kunden til oss. Med både internett,
mobilnett og radio er den driftssikker, og
det er enkelt å oppdatere programvare for
antivirus. I tillegg åpner den for veldig mye
spennende innen smarthusteknologi.
HVA VIL DET SI FOR KUNDENE?
Kunden slipper å lese av strøm­
måleren, fakturaen blir mer nøyaktig
og det blir lettere å følge med på strømforbruket til enhver tid.
2
3
3
4
HVA VIL DET SI FOR LYSE?
Vi kan lettere lokalisere feil, og vi
vil kunne rette disse mye raskere
når vi vet akkurat hvor feilene oppstår.
Det blir et smartere og bedre styrt
strømnett.
HVORDAN SKAL UTRULLINGEN
FOREGÅ?
Montørselskapet OneCo vil ha over
femti montører i arbeid hver dag, og vi
vil ta område for område. OneCo kontakter
kunden og avtaler tidspunkt. Selve installasjonen tar omtrent en time. Planen er å bytte
5000 målere hver måned, til fristen som er
satt til 1. januar 2019.
GÅR UTRULLINGEN ETTER PLANEN?
Vi ligger godt i rute. Vi er ferdige på
Stangeland i Sandnes, og installerer
nå på Rennsøy og i området Gausel,
Hinna og Hillevåg.
5
6
LYSE BLIR
LYSE
TEKST HERBJØRN TJELTVEIT • FOTO ISTOCKPHOTO
LYSE-KONSERNET HAR GÅTT FRA
Å ­PRODUSERE OG DISTRIBUERE
STRØM TIL Å HA EN GODT SKODD FOT
­INNEN TELE OG IT. DERFOR BYTTER
­KONSERNET NAVN FRA LYSE ENERGI AS
TIL LYSE AS.
Lyse har vært gjennom en betydelig endring og
utvikling de siste 17 årene. Konsernet har gått fra
å være produsent og distributør av strøm til å drive
betydelig virksomhet så vel innenfor andre energiFAKTAhjem og
former som innen fiberbredbånd, smarte
velferdsteknologi.
− Folk flest kaller oss for Lyse i dagligtalen, men
DGE
EE EHNUE
det ligger en symbolikk i at OM
vi nå
måEEE
endre
navnet.
Konsernets strategi har vært å få flere ben å stå på.
Gfsjs
jdh dniunini
fudfn
Dette ser vi fruktene
av hdkjkjdkldj
når kraftprisene
faller
ogfidu
vi fdufn
dfd fidf kjdhf kjdfdf jdfl flkjdjf kjdbfkd fkjdsjf
kan kompensere med
inntekter fra tele- og LNG-­
kjdsflkd fkdsjf kjdjfdsfjdlsjfkdsjf kjdsfdskf
virksomheten, sier konsernsjef
Eimund
Nygaard.
kdjf kldfjkdjf. Gfsjs
hdkjkjdkldj
jdh dniunini
Navneendringen
blefidu
vedtatt
i general­
fudfn
fdufn dfd
fidf kjdhf kjdfdf jdfl flkjdjf
kjdbfkd
fkjdsjfDatterselskapet
kjdsflkd fkhf kjdfdf jdfl flkjdjf
forsamlingen torsdag
30. april.
kjdbfkd fkjdsjf kjdsflkd fkdsjf kjdjfdsfjdlsjfkdsjf
Lyse AS, som har ansvar for all kundekontakt og
kjdsfdskf kdjf kldfjkdjf.
­fakturering, endrer samtidig navn til Lyse Dialog AS.
RESULTAT
2014
BRUTTO DRIFTSINNTEKTER (tall i hele millioner)
4
ENERGI
2 461
LNG
644
TELEKOM
2 293
ANDRE OG
ELIMINERINGER
-375
INFRASTRUKTUR OG
ELNETT
1 172
KONSERN
6 196
LYS E S IDER N R . 2 • 2 0 1 5
5
6
LYS E S IDER N R . 2 • 2 0 1 5
LYSE HAR SOM MÅL Å VÆRE EN
­LAGSPILLER FOR REGIONEN.
DERFOR ER DEN NYE VISJONEN Å
VÆRE MER ENN ET SELSKAP,
FOR VÅRE KUNDER, ANSATTE OG
FOR VÅRE EIERE.
ILLUSTRASJON HILDE THOMSEN
7
8
LYS E S IDER N R . 2 • 2 0 1 5
FEILPASNINGEN SOM
BLE EN VISJON
KONSERNSJEF EIMUND BLE INTRODUSERT SOM
­FOTBALLFAN. DET BLE SPIREN TIL NY VISJON FOR LYSE.
TEKST KRISTIN STØLE KALGRAFF • FOTO ESPEN SCHIAGER
V
i inviterte konsernsjef Eimund
Nygaard med på tur, til et sted
med overblikk. Fra Dalsnuten,
323 meter over havet, ser vi ikke bare
ned til Mariero og hovedkontoret, men
til Sandnes, Sola, Klepp og Time, Strand
og Ryfylke.
Fra Dalsnuten passer det godt å
snakke i store ord. Om den nye visjonen.
Om Lyse, som mer enn et selskap.
EN TYDELIG RETNING
Med spenstige skritt går turen mot
nuten unna. Eimund i ny treningsdrakt med Lyse-logo passerer kukaker,
­sauelort og forvetne sauer.
– Viktig at vi viser godt igjen,
sier han og gir seg selv et klapp på
­skulderen der Lyse-logoen sitter.
Lyse har fått ny visjon. Den er
først og fremst viktig for ansatte, men
Eimund tror også den vil kunne fungere
9
PÅ TUR I DET FRI: Eimund Nygaard ser fram til
videre arbeid med visjonen.
Mer
enn et
selskap
som et godt slagord for alle som har en r­ elasjon
Fra gammelt av var de en klubb der folket
Lyses nye visjon
til Lyse.
samlet seg for å stå sammen mot storebror
– I konsernledelsen har vi lenge s
­ nakket om
i Spania, Real Madrid. De har noen verdier jeg
at visjonen burde endres. Vi ville gjøre den kortere og
kan ­identifisere meg med, som en tilrettelegger og
bedre. Vi ville ha en visjon som ga m
­ ening i hverdagen,
­samlende institusjon for barn og unge, for m
­ edlemmene
ikke bare som vidløftige ord, forklarer Eimund.
og for allmuen. ­Barcelona FK bærer med seg noe langt
Det skjedde på en konferanse i Oslo i fjor høst.
­utover det å bare være et fotball-lag, som en fotball-­
– Jeg hadde nok en gang fått beskjed om at jeg skulle
institusjon, de er mer enn en klubb. «More than a club» med
­introduseres som fotballfan. Han som ledet konferansen var
andre ord.
en spanjol jeg kjente fra før, en svoren Real Madrid-fan. Ikke
– Det gikk opp for meg idet jeg sa det høyt. Jeg kikket
nå igjen, tenkte jeg, lei av å bli framstilt som den fotball­
ned på Ivar Rusdal som da var styreleder og som nå satt
idioten jeg ikke er. Jeg liker fotball, men ikke på maten. Vel
med tommelen opp. Me har an, tenkte jeg for meg selv. Der
vel. Jeg trakk en parallell til klubben Barcelona på grunn
har me pigede den nye visjonen! Det var så sprøtt, jeg klarte
av klubbens særpreg og fordi han var Real Madrid-fan.
ikke konsentrere meg under foredraget, husker nesten ikke
For Barcelona er ikke bare en klubb. Ikke en som er eid av
hva jeg snakket om. Eimund ler her han sitter på toppen av
­mennesker med stor kapital. De er et stort idrettslag med
Dalsnuten, med en ny visjon for selskapet.
mange medlemmer som driver innen m
­ ange idrettsgrener.
10
LYS E S IDER N R . 2 • 2 0 1 5
– VISJONEN SKAL GI LIDENSKAP
TIL ANSATTE I LYSE OG FOR
­JOBBEN DE GJØR.
– BARCELONA FK BÆRER MED
SEG NOE LANGT UTOVER DET Å
BARE VÆRE ET FOTBALL-LAG,
SOM EN FOTBALL-INSTITUSJON,
DE ER MER ENN EN KLUBB.
Eimund Nygaard
ET KJÆRLIGHETSFORHOLD
Lyse eies av kommunene, Barcelona
eies av medlemmene. Selskapet vårt
og den spanske fotballklubben har
også noe til felles ved at begge har
v­ irksomhet på mange områder og at
vi begge betyr mye for våre respektive
regioner.
– Sammenlikningene med
­Barcelona FK er mange, men fra nå er
visjonen en Lyse-greie. Den er vår, og
det er oss det handler om. Visjonen skal
gi lidenskap til ansatte i Lyse og for
jobben de gjør. Jeg ønsker at ansatte
skal kunne kjenne på et slags kjærlighetsforhold til Lyse, sier konsernsjefen.
Vi er jo så heldige at vi jobber med det
mest spennende i verden, fornybar
energi og teknologi. Det fikk vi også bekreftet på fagreise til USA denne våren.
Vi har virkelig mye å være stolte av og
et ­fantastisk utgangspunkt for å jobbe
11
videre, sier Eimund.
– Den største utfordringen med
visjonen ligger i å nå fram til kundene
tror Eimund. Undersøkelser viser at
kundene våre forbinder oss mest med
produkter og teknologi, men litt for lite
med emosjoner til oss. Det skal vi jobbe
mye med fremover nå.
– Vi må sørge for at også kunden
får et emosjonelt forhold til oss, og
opplevelsen av at vi er mer enn bare
et selskap. Gjennom samlinger med
ledergruppene skal vi jobbe fram løsninger for hvordan vi skal ta dette ut på
en best mulig måte. Målet er å skape
mange gode ambassadører for Lyse,
sier konsernsjefen.
VANN PÅ HJERNEN
JANNE GUNN HELLE SIN FARFAR BYGDE D
­ AMMER
­TILHØRENDE FLØRLI KRAFTVERK. NÅ ER HUN SELV
­AVDELINGSLEDER OG FØRER LYSE SIN LANGE
­VANNKRAFTHISTORIE VIDERE.
TEKST INGVILD WEEN • FOTO LARS RASDAL
-J
eg kjenner en utrolig stolthet over vår historie. Anlegg
vi drifter i dag er bygget for opptil 100 år siden. Det
ble lagt ned mye blod, svette og tårer når kraftverk
ble bygget med håndamakt. Det arbeidet dannet grunnlag for
vekst og velstand i vår region. Jeg er stolt over å få ta denne
arven videre inn i vår tid, sier Janne Gunn, avdelingsleder for
vassdrag og miljø i Lyse Produksjon.
I dag er strøm bærebjelken for alt som skjer i samfunnet,
men den gang Stavanger og Sandnes fikk elektrisk lys var det
revolusjonerende. Tiden for de store utbygginger er over, men
fortsatt jaktes det på de gode prosjektene og nye smarte
metoder for å få mer ut av hver vanndråpe og krone.
12
LYS E S IDER N R . 2 • 2 0 1 5
13
– Lyse har en vilje og evne til å tilpasse seg framtiden.
Vi leverer fornybar energi som er utslippsfri og bærekraftig,
sier hun.
på midten av 80-tallet. Da ble fiberteknologi tatt i bruk for å
fjernstyre kraftverkene og tilhørende anlegg. Tilsyne­latende
har energivirksomheten og televirksomheten i Lyse ikke så
mye med hverandre å gjøre, men de henger altså sammen.
TILPASSET FRAMTIDEN
- Strøm er uten tvil kommet for å bli. Men hvordan den framBIDRAR TIL FELLESSKAPET
tidige energimiksen blir og hvor stor betydning sol og vind får
Lyse-konsernet er en av de største skattebetalerne i
om 30-50 år kan være vanskelig å forutse. Uansett energi­Rogaland. Hovedårsaken er høyt skattenivå for vannkraft.
miks er det behov for å holde stabilitet i strømnettet mellom
I perioden 1999 til 2014 har Lyse betalt 8,6 milliarder kroner i
­forbruk og produksjon. R
­ egulerbar vannskatt. For a
­ nnen virksomhet betaler Lyse
kraft kan få stor betydning ved at det er
normal ­bedriftsskatt på 27 prosent, men
mulig å starte og stoppe p
­ roduksjonen
for vannkraft er satsen over det dob– REGULERBAR VANNKRAFT
raskt når det trengs, sier Janne Gunn.
belte. Vel 60 prosent av inntektene fra
KAN FÅ STOR BETYDNING VED AT vannkraft går til skatter og avgifter.
Gamle Lysebotn var pioner­prosjekt
DET ER MULIG Å STARTE
da det sto ferdig. Nye Lysebotn kraft
– Det vi gjør er samfunnsnyttig og
OG STOPPE PRODUKSJONEN
verk viser at teknologiutviklingen fortdet gjør jobben meningsfull. Vi leverer
RASKT NÅR DET TRENGS.
setter. Nå gjelder det å få mest mulig
en viktig vare, men resultatet bidrar i
effekt innen de vilkår vi driver etter
tillegg til fellesskapet. Jobben får med
Janne Gunn Helle
i dag. Det nye kraftverket i Lysebotn
det en ekstra dimensjon. I tillegg er
dobler nesten effekten fra 210 MW til
­arbeidsoppgavene utfordrende, sier
370 MW og kan være et viktig bidrag til
Janne Gunn.
å skape stabilitet i strømnettet, såkalt
Hun opplever ingen uker som
svingkraft.
like, og det er også noe av det kjekke med jobben.
- Hvordan er det å tenke på at anlegg dere planlegger i dag
Lyse Produksjon er opptatt av å skape forståelse for det de
skal stå i 50 år, og andre vil se tilbake på det dere gjør i dag
driver med, og av å ha en god dialog med myndigheter, rettigsom historie?
hetshavere og kommuner hvor vi har anlegg og aktiviteter.
- Anlegg vi bygger i dag vil overleve oss. Det er derfor
– Vi har ansvar for enorme verdier, og har ansvar for å
­viktig at vi forvalter og drifter anlegg i et langt perspektiv.
­forvalte dem inn i framtiden. Vi skal drive og bygge anlegg i
Det er krevende, men også veldig s
­ pennende, sier avdelings­
tråd med dagens krav, sier hun.
lederen.
En viktig teknologiutvikling innen vannkraftverk kom
14
LYS E S IDER N R . 2 • 2 0 1 5
– VI LEVERER EN VIKTIG VARE,
MEN RESULTATET BIDRAR I
TILLEGG TIL FELLESSKAPET.
JOBBEN FÅR MED DET EN
­EKSTRA DIMENSJON.
Janne Gunn Helle
15
LYS IDÉ HINDRER
TILBAKEFALL
EN VARSLINGSTJENESTE SKAL HINDRE AT FERDEN
MOT ­RUSFRIHET IKKE BLIR ØDELAGT AV FRISTENDE
TILBAKEFALL.
TEKST ESPEN SCHIAGER
Under arrangementet Lyse Ideer i fjor var fem ulike frivillige organisasjoner samlet hos Lyse
for å tenke ut nye teknologiske løsninger som kunne hjelpe deres sak. Rusmisbrukernes
­interesseorganisasjon stakk av med seieren med følgende idé:
•
Når en bruker etter behandling av forskjellige årsaker blir fristet av kamerater med
stoff, kan brukeren ved hjelp av en applikasjon på mobiltelefonen bli oppringt av en
pårørende. Brukeren kan da bli overtalt til å trekke seg bort fra kameratene.
16
-V
i vil gi kjapp hjelp til de som
trenger det mest. De som
trenger noen å prate med
veldig raskt, understreker Pål B
­ erger
fra Rusmisbrukernes interesse­
organisasjon (RIO).
Han står i spissen for en ny
­gründervirksomhet som er i ferd med
å bli et AS: Recovery kompetanse.
Sammen med Lyse og Klepp kommune
har de ambisjoner om å gi rusbehandling et verdifullt og etterlengtet tillegg.
Men hvorfor har ikke noen tenkt på
dette før?
LYSE HAR TEKNOLOGIKOMPETANSEN
− Vi har tenkt ut fra brukersiden og ikke
forsker- og fagsiden. Det er viktig at
de som står bak løsningen faktisk vet
hva det vil si å være rusmisbruker, sier
Berger. Alle fire i Recovery kompetanse
LYS E S IDER N R . 2 • 2 0 1 5
FAKTA
LYSE IDEER
Lyse Ideer er en 24-timers workshop der hensikten er å se hvordan teknologi kan bidra til å løse
samfunnsutfordringer. I 2014 dreide det seg om
frivillig sektor, og følgende ideer ble presentert:
•
•
Rusmisbrukernes interesseorganisasjon,
som vant konkurransen i 2014, foreslo en
applikasjon som skulle gjøre det
vanskeligere for en bruker å oppleve
tilbakefall under behandling.
Natteravnene foreslo også en applikasjon
som skulle gjøre det lettere å koordinere
vaktplaner og å finne ledige ravner som
kunne fylle åpne vakter.
NYE IDEER: For å bringe fram
Lyse Ideer trengs engasjement
og motivasjon. Her er det Marte
Sootholtet fra In Good Company
som får opp stemningen hos
deltakerne under Lyse Ideer
2014 i kantinen på Mariero.
Foto: Espen Schiager
KONSENTRERT: Marlen
Lie fra RIO, Pål ­Berger,
avdelingsleder for
­forretningsutvikling i
Lyse Produksjon Mette
­Kanestrøm og teknisk
sjefsarkitekt Rasmus
Hauch i Lyse Smart
jobber intenst for å utvikle
­løsningen under Lyse Ideer
2014. Foto: Alex Asensi
er tidligere brukere bosatt i Rogaland.
− Forskning viser at mennesker
som sliter med rus ber om hjelp for
sjelden eller for sent. 80 prosent av
­tilbakefallene skjer like etter behandling. De fleste overdosedødsfall skjer
også like etter at en er kommet ut av
behandlingsinstitusjon. Jeg tror en
­enkel mulighet til å be om hjelp kan
redde liv, forklarer Pål Berger.
− Vi har brukererfaringen, og Lyse
har teknologikompetansen som vi
­trenger, legger han til.
Som en del av vinnerpremien
fra Lyse Ideer fikk RIO oppfølging
og t­ eknologisk rådgivning av Lyses
­innovasjonsavdeling. Det har båret
frukter.
− Etter oppfølgingstimene som var
inkludert i premien fra Lyse Ideer hadde
vi valget om RIO skulle fortsette alene
eller om vi skulle gå videre sammen.
Vi valgte det siste, og er nå i ferd med
å signere en offisiell samarbeids­
avtale, sier Dagfinn Wåge, leder i Lyses
­innovasjonsavdeling.
VIL TESTE I PRAKSIS
− Dette handler ikke bare om en
­applikasjon, men hele støtte­ordningen
og rammen rundt. Varslingen kan
ikke bare gå til en pårørende, men
også til ­kommunen slik at årsakene
til en ­brukers problemer kan bli løst,
­fortsetter han.
Derfor er Klepp kommune med, og
kommunen har sendt en søknad om
­økonomisk støtte til Fylkesmannen
og skal stille behandlingsapparatet til
disposisjon for test av løsningen.
− Foreløpig er dette på papiret,
og vi er avhengige av kommunen for å
17
•
•
•
Handikappede barns foreldreforening
foreslo en nettportal hvor både foreldre og
barn kunne lære mer og dele erfaringer
om bruk av nyttig teknologi i hverdagen for
å forberede barnet til å kunne klare seg selv.
Norsk forbund for utviklingshemmede viste
en app-løsning som skulle gjøre det lettere
for brukeren å klare seg i hverdagen, der et
eksempel er en huskeliste for hva som må
tas med på fotballtrening.
Nasjonalforeningen for folkehelse
demonstrerte en nettportal hvor en kan
registrere seg som aktivitetsvenn og som
skal samkjøre organiseringen av frivillige
ressurser i Norge.
få testet ideen i det faktiske støtte­
apparatet, forteller Wåge. Regionalt
kompetansesenter for rusmiddelforskning ved Universitetssykehuset
i Stavanger bidrar med forsknings­
kompetanse.
− Dessverre er støtteapparatet og
telefonlinjene stengt kvelder, jul og i
sommerferien. Det er nettopp på disse
tidene at brukeren trenger å snakke
med noen, og derfor tror vi at denne
løsningen kan hjelpe mange, legger
Pål Berger til.
18
LYS E S IDER N R . 1 • 2 0 1 5
MARITA NESVIK HR-DIREKTØR I LYSE
Mer enn en ansatt
L
ysekonsernet har fått nytt navn,
fra Lyse Energi AS til Lyse AS.
Samtidig har vi fått ny visjon.
Vi skal være mer enn et selskap for
våre kunder, våre eiere og for ansatte i
Lyse. Målet er at kundene skal oppleve
Lyse som mer enn et selskap, fordi vi
leverer tjenester som er viktige for folks
hverdag. Overskuddet går tilbake til
eierkommunene og kommer kommunenes innbyggere til gode. I fjor betalte
vi 621 millioner til eierne. Det som er
igjen investeres i selskapet til å lage
samfunnsnyttig infrastruktur.
JOBB MED MENING
Vi skal investere 15 milliarder fram
mot 2020. Konsernstrategien vår er
ambisiøs og fremtidsrettet, og preget
av en langsiktig industriell tenkemåte.
Gjennom strategien spisses og tydeliggjøres Lyses oppdrag. Vi bygger nytt
kraftverk i Lyses vugge, Lysebotn. Vi
fornyer strømnettet på Jæren. Vi bygger
fiber over hele Norge. Listen er lang.
For å lykkes med dette er vi avhengige av våre 1100 dedikerte ansatte,
og de nye hodene vi skal ansette i
tiden framover. Mulighetene vi står
overfor med tjenestene Lyse leverer er
formidable. De kommer til å lokke oss ut av komfortsonen – og få hjertet til å slå raskere – mange ganger. Vi
presser grensene. Når vi gjør dette sammen som lag og
spiller hverandre gode, øker vi sjansene for å lykkes. Det
er heldigvis ikke bare energien som er fornybar i Lyse,
det er de ansatte også. I tiden framover må vi fornye oss
– hele tiden. Å jobbe i Lyse er meningsfullt. Vi bidrar til
en større helhet, til et moderne og mer smidig samfunn.
Meningsaspektet ved å jobbe i Lyse, gjør at batteriene
lades raskt og vi er klare for nye oppgaver – sammen.
Mulig­hetene
vi står overfor
med tjenestene Lyse
leverer er
formidable.
De kommer til
å lokke oss ut
av komfortsonen – og få
hjertet til å
slå raskere –
mange ganger.
LYSE HAR BLITT EN
ATTRAKTIV ARBEIDSGIVER
Mange har lagt merke til utviklingen Lyse har hatt fra
å være et regionalt kraftselskap til å bli et nasjonalt
konsern med flere spennende forretningsområder. Hvem
vet, kanskje er internasjonalt det neste? En av grunnene
til at vi har lykkes med dette er evnen til å snu seg raskt.
I Lyse har vi korte beslutningsveier og mange trigges av
dette.
Vi skal også være ydmyke for at vi blir mer attraktive
som følge av konjunkturnedgangen i oljesektoren og økt
interesse for fornybar energi. At vi øker antall ansatte i
Lyse står i sterk kontrast til nedbemanningene rundt oss.
Vi får mange nye kollegaer i disse dager. Noen av dem er
blant de som har måttet ta farvel med gode kollegaer og
en god arbeidsplass. Vi skal ta godt i mot dem.
Mer enn et selskap. More than a company.
Jeg elsker den nye visjonen.
Marita Nesvik
19
FIBER
MED FUTT
HVER ALTIBOX-KUNDE BRUKER I GJENNOMSNITT 250 PROSENT MER
BÅNDBREDDE I DAG ENN FOR TO ÅR SIDEN. DET ER EN UTFORDRING
SENIOR NETTVERKSINGENIØR MATTEO MALVICA OG KOLLEGENE
IKKE TAR LETT PÅ.
TEKST & FOTO LARS RASDAL
20
LYS E S IDER N R . 2 • 2 0 1 5
B
eregninger utført av blant annet Cisco indikerer at den
­voldsomme veksten i bruken av datatrafikk vil fortsette u
­ fortrødent de neste årene. Selv om fiberbredbånd har
­ubegrenset kapasitet, må det elektroniske utstyret langs fiberkablene
jevnlig pleies og byttes ut. Med det som utgangspunkt har Altibox tatt
flere grep for å ligge i forkant av utviklingen. Et av dem er å installere
fire nye kjernerutere i stamnettet. Utstyret reduserer kostnadene knyttet til trafikkveksten, og bidrar til at alle kunder har nok futt og fart i
fiberkabelen i mange år fremover selv om dataforbruket skyter til værs.
– Arbeidet som er blitt gjort på fibernettet kan sammenlignes
med å utvide E39 fra to til åtte felter, sier teamleder nettverk i Altibox,
Per-Øyvind Ødegård.
OVERFØRER NETFLIX PÅ SEKUNDER
Under ledelse av senior nettverksingeniør Sam Meftahi fra Altibox
Danmark har Per-Øyvind og senior nettverksingeniør Matteo Malvica
designet løsningen med de nye kjerneruterne. Et komplisert arbeid
som har foregått uten bruksanvisninger eller muligheter for å søke
på Google. I godt selskap med navn som Sky og KDDI Japan er nemlig A
­ ltibox blant de ti første fiberleverandører i verden som tar i bruk
denne typen utstyr.
– All trafikk inn og ut går gjennom kjerneruterne. Hver av dem
har nok kraft til å overføre alt innhold i film- og seriebiblioteket til
­strømmetjenesten Netflix på få sekunder. Og kapasiteten kan fortsatt
økes enda mer ved behov, forteller Matteo.
FAKTA
KJERNERUTERE
Altibox er først i Norden, nummer to i Europa
og blant de ti første i verden som tar i bruk nye
kjernerutere fra Cisco (NCS).
•
Det kraftige utstyret bidrar til at Altibox ligger
foran kundenes kapasitetsbehov, og r­ eduserer
økningen i utgifter knyttet til fremtidig
­trafikkvekst.
•
Arbeidet utføres av Altibox-ansatte
fra Italia, England og Norge.
SKAP I TUNGVEKTSKLASSEN
Et år etter at teamet i fjor vår fikk utstyret demonstrert hos l­ everandør
Cisco i California, er de fire kjerneruterne i full drift på Mariero,
Green Mountain og i Oslo. Det ligger utallige timer med planlegging,
­nettverksdesign, Skype-møter og stresstesting av utstyr bak dem. Det
er ikke akkurat vanlig hyllevare kollegene har skrudd sammen. Når
kjerneruterne er ferdig montert med strømforsyning og vifter, viser
hvert skap solide 658 kilo på vekta. Viftene i skapet har en luftstrøm
på opptil 2500 kubikk, som vil si at mer en 70.000 liter luft kan flyttes
hvert minutt. Likevel bruker ruterne kun en tredjedel av strømmen
sammenlignet med det gamle utstyret.
– Monteringen alene har tatt to-tre personer opptil fem dager per
ruter. Deretter har vi testet dem grundig før de er blir satt i p
­ roduksjon
en etter en. Takket være god planlegging fra Sam har vi klart å
­g jennomføre prosjektet uten at kundene har merket noe som helst,
sier Per-Øyvind.
DATATRAFIKKEN SKAL FREM
Og nettopp det at kundene ikke merker noe, er et av de viktigste ­kriteriene for alt arbeid på kjernenettet. I takt med at kunde­
forventningene jekkes opp, øker Altibox både kapasitet og stabilitet
på fibertjenestene i det stille. De nye ruterne gir redundans på både
internett og tv på millisekunder. Det betyr i praksis at datatrafikken
kommer frem selv om det landsdekkende kjernenettet skulle bli brutt.
Tre noderom er oppgradert i forbindelse med prosjektet. Samtidig
pågår arbeidet for fullt med den nye nettverksplattformen Vespa, som
binder alt i fibernettet sammen. Det gjør at fiberutbygging blir enklere
og mer kostnadseffektiv for Altibox-partnerne, og gjør det mulig å tilby
alle kundene de aller høyeste bredbåndshastighetene.
– Det har vært svært motiverende å vite at det arbeidet som gjøres
med fibernettet vil sikre gode opplevelser for kundene i mange år
­fremover. Det er jeg stolt av å ha vært med på, sier Matteo.
MYE MUSKLER: Matteo Malvica ved en av de fire
kjerneruterne som nå gir mer muskler til A
­ ltibox–
partnerskapets landsdekkende fibernett.
21
GODT SAMSPILL: Matteo Malvica (t.v) og
Per-Øyvind Ødegård har designet løsningen
med kjerneruterne.
- Det er et privilegium å få jobbe med
den nyeste teknologien og blant fantastiske
­kolleger, sier Matteo.
SISTE NYTT FRA LYSE FINNER DU ALLTID PÅ WWW.LYSEKONSERN.NO
LYSE BIDRAR TIL FIBER I MOLDE
Lyse og Istad har inngått avtale om fiberutbygging i
Molde-regionen. Avtalen innebærer at Lyse trer inn
i Istad sin fibervirksomhet med en eierandel på 50
prosent.
Fibervirksomheten til Istad har frem til i dag
bestått av leveranser til bedriftsmarkedet. Med Lyse
på laget vil selskapet også tilby fiberbredbånd til
privatmarkedet i Romsdal og på Nordmøre. A
­ vtalen
innebærer dermed at Istad blir med i Altibox-­
partnerskapet og vil levere internett, tv og telefoni
gjennom fiberkabelen.
En kule
for laget
BILDEBOK OM LYSEBOTN
KRAFTVERK
Boken med bilder fra byggingen av det første
­kraftverket i Lysebotn og livet den gang er nå ferdig.
Boken er i salg hos bokhandelen og i Lyse butikken
på Mariero til 279,- kroner. Alle ansatte vil får et
gratis eksemplar.
Bowling i Lyses bedriftsidrettslag når stadig nye høyder. Nylig
dro Sharron Moti og Geir Arve Vika i land seieren i internmesterskapet, noe som medførte opprykk til divisjon 1B. Nå
ønsker bowlerne flere kolleger på laget og håper med det å
kunne melde på et lag til i bedriftsserien.
– Det nye laget vil starte i 4 divisjon der folk ikke trenger
å slite med prestasjonsangst og den slags som noen gjerne
kan få med tanke på spill i 1 divisjon, sier Børre Dybesland og
flirer. Påmelding til bedriftsserien er medio juni, så han ser
derfor at interesserte tar kontakt.
Lyse BIL Bowling består av ca 10-15 spillere fra Lyse som
deltar aktivt i bedriftsserien i Rogaland Bedriftsidrettskrets.
Kampene spilles på Stavanger Bowling på Åsen, normalt
­tirsdager.
Dersom det meldes på et nytt lag vil disse spille i
4. divisjon, og kampene vil spilles på Metro
Bowling på Mariero. – Gjennom sesongen
spiller vi bedriftsserien, fra ca september
til mars, med ukentlige kamper. Vi vurderer deltakelse på Sydvesten i Haugesund
i oktober, samt på Superhelg i Stavanger i
mars. Energilekene er også aktuelle i juni i
Sarpsborg, sier Børre.
22
LYS E S IDER N R . 2 • 2 0 1 5
N Y H E TER
SISTE NYTT FRA LYSE FINNER DU ALLTID PÅ WWW.LYSEKONSERN.NO
Kobberveien
Fiberveien
Med kobber seriekobles kundene og naboer må
dele på en i utgangspunktet lav hastighet. Fysiske
hindere gir atskillig lavere opplastings- enn nedlastingshastighet.
Med fiber fraktes data i lysets hastighet i en egen
linje til hver kunde. Uten noen flaskehalser går
opplasting og nedlasting like hurtig.
LYSE PÅ FACEBOOK
Fiberleverandør
per mai 2015
Kobberleverandør
14.435
SOLGT
92.500
Med egne
fiberlinjer inn til
hvert hjem får alle
nær ubegrenset
hastighet.
85%
1GB/S
av norske boligkjøpere
foretrekker fiber til sitt
nye hus.
506
16 MB/S
Med kobber seriekobles flere
hus, og familien Andersen
ytterst i rekken får dårlig fart
når naboungene bruker
Youtube.
1,92
personer liker Lyse på
Facebook
personer så vårens
mest populære post om
­automatiske strømmålere
likes, ­kommentarer og
­delinger på den ­posten
som skapte mest
­engasjement
poster per dag i snitt
VIDEOTELEFONI
FOR EN TRYGGERE
HVERDAG
8 MB/S
1GB/S
x
{
100 mb/s 10
Regjeringens
bredbåndsmål er
100 mb/s til alle.
Med fiber går vi mot
at alle får 1gb/s, det
tidobbelte av målet
til regjeringen.
LYSE PÅ TWITTER
per mai 2015
6 MB/S
1GB/S
Databruk
30
1.049
1989 - 2015
1GB/S
1GB/S
1GB/S
besøkte Lyse-profilen
2016
Mengden data fraktet over
nettet i 2016 vil være større
enn all data fraktet i perioden
1989-2015.
4 MB/S
1GB/S
1GB/S
tweets
80
Fam. Andersen
nye følgere
16KM/T
1000 KM/T
2KM/T
1000 KM/T
LYSE PÅ INSTAGRAM
Illustrasjon: Mooo Design
Synes du det er vanskelig å forklare
naboen hva som er forskjellen ­mellom
fiber- og kobberbredbånd?
Denne illustrasjonen kan kanskje
­hjelpe deg litt på vei.
23
per mai 2015
762
følgere
DRØMMER
OG VIRKELIGHET
HVORDAN FORKLARER VI HVA LYSE ER – OG VIL
VÆRE? DET HJELPER SELVSAGT AT KONSERNET
NÅ ER LYSE, RETT OG SLETT, UTEN ENERGI-­
ETTERNAVNET, MEN HVA ER ROLLEN VÅR, OG
OPPGAVEN?.
IVAR RUSDAL
Ivar Rusdal gikk av som styreleder for
­Lyse-konsernet den 30. april 2015 etter å ha vært
styreleder siden 2008, som styrets nestleder
2002 – 2008 og styremedlem fra 1998.
J
10
eg vil foreslå en enkel formel, tre tall som er lette å huske, og som
utgjør tre størrelsesordener i tid:
100 - 10 - 1
100 år: Vannkraft, som vi har drevet med siden 1909
10 år: Tele, fiber, Altibox, siden 2002
1 år: Smartly, siden 2014
Oppgaven er å gi alle forretningsområdene 100-års-perspektivet.
Det vil si:
• å bevare og videreutvikle vannkraftproduksjonen
for nye 100 år.
• å sørge for at teleområdet blir like uunnværlig
og dermed varig i de neste 100 årene.
• å bygge Smart-området, til 10-års perspektivet først,
og så til de 100. Og gjør vi dette rett, blir Smart større enn
de to andre tilsammen om 10-15 år.
Lykkes vi med dette, bidrar vi virkelig til å omforme regionen vår til å bli
ledende i Europa, samtidig som vi fortsetter å gi eierne sikre økonomiske
bidrag. Det er blant annet derfor vi sier at Lyse er mer enn et selskap.
Ikke mange andre virksomheter våger å ta 100-års-­perspektivet inn
i planleggingen. Så lange tidslinjer kan lett f­ orfalle til unnskyldninger for
ikke å gjøre noe. Men det ­fungerer hos oss, fordi både selskapet og våre
24
LYS E S IDER N R . 2 • 2 0 1 5
100
1
­ ommunale eiere viser «utålmodig
k
langsiktighet»: Det blir forstått at ting
tar tid, særlig når det gjelder utbygging
av samfunnets ­infrastruktur - men det
blir også forstått at selskapet må gi
konkret avkastning i form av utbytte og
renter. Også på ­denne måten er Lyse
mer enn et selskap - vi er en motor for
hele ­regionen.
Da meldingen om skiftet i styreledervervet ble gjort kjent tidligere
i år, spanderte Stavanger Aftenblad
en kommentar på lederplass under
­tittelen: Hvor går Lyse?
Svaret er enkelt: Lyse går­­ ­ingen
­steder - utenom den ­opptrukne
­strategien, som jeg nettopp har
­komprimert til formelen 100-10-1. For
Lyse er ikke noe enkeltmannsforetak.
Hverken styre­leder eller noen andre
i styret eller konsernledelsen kan
skifte kurs for Lyse etter eget forgodt­
befinnende.
Strategien Lyse følger - og
­resultatene av den, som nå viser seg
for fullt i regnskapet - er et resultat av
møysommelig arbeid, år etter år, med
mange deltagere, der ideene blir prøvd,
fakta vurdert og risiko avveid før kursen
settes. Sånn vil det selvsagt fortsette å
være.
Lyse AS ble opprettet sommeren
1998 (som Jæryda Energi AS - Jæren,
Ryfylke, Dalane) og startet v­ irksomhet
som integrert konsern 01.01.1999 etter
å ha overtatt produksjonsselskapet Lyse Kraft og alle de kommunale
­fordelingsverkene.
For Lyse er ikke noe
­enkeltmannsforetak.
Hverken styreleder eller noen
andre i styret eller konsernledelsen kan skifte kurs
for Lyse etter eget
forgodtbefinnende.
Ivar Rusdal
25
Jeg har fått være med hele veien,
som styremedlem, som styrets nest­
leder og fra 2008 som styrets leder. Det
har vært en fantastisk reise og et stort
privilegium. Og når jeg nå ser tilbake
på disse 17 årene, har jeg plutselig
forstått hvorfor: Sammen med styret og
­ledelsen har jeg ikke bare vært med på
å dra opp drømmer og visjoner – jeg har
også fått være med på å sette dem ut i
livet og se at de nye ideene vokser.
Mer kan ingen ønske seg i et
­styreverv. Også på den måten er Lyse
mer enn et selskap.
Nå blir jeg bare kunde, og helt
sikkert en kresen og vanskelig en. Men
det er jeg ikke redd for, siden Lyses
kundeservice stadig er best i landet.
Jeg ønsker alle i Lyse, og spesielt
min etterfølger Harald, alt godt og lykke
til fremover.
Jeg legger igjen bare ett råd etter
meg, og det går til eierne: Husk at det er
selskapets interesser og behov som må
veie tyngst når styresammensetningen
skal revurderes neste år. Bare slik kan
regionen bevare Lyse som mer enn et
selskap.
NOK SOL I
STAVANGER?
LAVERE KOSTNADER OG BEDRE BATTERIER GJØR SOLCELLER
BRENNHETE FLERE STEDER I EUROPA OG I USA.
TROND ­THORBJØRNSEN HAR ANSVARET FOR Å GJØRE LYSE
KLAR TIL Å TAKLE DENNE HETEBØLGEN.
TEKST & FOTO ESPEN SCHIAGER
I
fjor slapp Enova og Muliconsult
en rapport som viste at det var
dårlige solforhold for solceller
på Vestlandet. Ved nærmere ettersyn viste det seg at analysegrunnlaget var svakt.
− Vi vil ha våre egne data, og
ikke stole blindt på en bunke
­papirer skrevet på Østlandet, sier
Trond, forretningsutvikler i Lyses
innovasjonsavdeling.
STRØM TROSS SKYER
Derfor er det satt opp 60
­kvadrat­meter med solceller
på t­ aket like over auditoriet på
­ ariero. Cellene er like store som
M
de Enova brukte, og vendt akkurat
samme retning: mot syd. Det er en
tidlig maidag, og ute er været typisk
for Stavanger med mye skyer og lite
direkte sollys. Trond kikker ut.
− Så lenge det er lyst så
­produserer dette anlegget godt
med strøm. Full kapasitet er 7 kW,
og nå med overskyet vær tenker jeg
vi ligger på 2 kW, forteller han.
Anlegget produserer omtrent
7000 kilowattimer per år. Det lader
ti elbiler i garasjen på Mariero, elsyklene utenfor resepsjonen samt
at kraft selges ut på nettet.
− Det så mørkt ut i januar, da
anlegget produserte omtrent null.
Men så har produksjonen tredoblet
seg hver måned siden da. Allerede i
mars hadde vi maks produksjon.
26
MEN HVORFOR SOLCELLER?
− Først og fremst er det viktig
å si at Lyse skal ikke begynne å
­produsere og selge hverken solkraft eller solcellepaneler. Men vi
må være klar for en utvikling som
kommer til Norge før heller enn
siden, og vi må finne ut hvordan vi
kan tilrettelegge med vår gateway,
understreker Trond.
Det er allerede mer lukrativt
med solceller nå enn for bare et
LYS E S IDER N R . 2 • 2 0 1 5
FAKTA
MIKROPROSJEKTET
Delprosjekt 1:
Forretningsmodeller og regulatoriske
­betingelser.
Delprosjekt 2:
Produksjon, lagring og distribusjon.
Den nye automatiske strømmåleren ­
registrerer strøm inn og ut av hjemmet.
All intern ­produksjon blir ikke målt.
Med et nytt ­styringssystem med Lyses
gateway vil også strømmen du selv
produserer fra solkraft og bruker til for
eksempel vaskemaskinen bli målt.
i prosjektet. Og det er mye læring
involvert.
− Elektromontøren var ekstra
forsiktig da vi skulle sette p
­ anelene
opp. De produserer mer eller
­mindre fra du pakker dem opp, så
det var spenning på da monteringen skulle skje, forteller forretningsutvikleren.
− Vi har også satt opp en
værstasjon, og det er interessant
å se hvordan temperatur, direkte
solinnstråling og andre elementer
spiller inn på produksjonen, legger
han til.
Målingene skal foregå til j­ anuar
2016. I mellomtiden skal det
­utvikles en prototype på styringssystem og testing av hurtigladere
for elbil i hjemmet.
PRODUKSJON FRA LYSES ANLEGG
Antall kwh produsert / Kilowattimer
800
LYST: Solen gir både D-vitaminer og strøm.
Også er det av og til vanskelig å holde øynene
helt åpne. Trond myser til ære for fotografen.
halvt år siden. En nylig støtteordning fra Enova har bedret de
økonomiske betingelsene. Nå er
energiprisen fortsatt lav, men med
foreslåtte framtidige tariffer der
du betaler mer for strømmen om
morgenen og ettermiddagen blir
solceller mer attraktivt. Batterier
spiller også en viktig rolle.
− Skal du ha en batteripakke i
dag, koster det fort 150 000 kroner.
Denne måneden lanserte Elon
Musk tilsvarende pakker til under
30 000 kroner, sier Trond.
Elon Musk, som står bak Tesla,
mener verden kan drives mange
ganger av solkraft, og at en kan
­drive hele USA med bare 250
­kvadratkilometer med solceller.
700
600
500
400
300
200
LÆRING I ALLE LEDD
Lyse Produksjon, Lyse Energisalg, Lyse Elnett og innovasjons­
avdelingen i ­konsernet er involvert
27
100
Jan.
Feb.
Mars
April
Driftig dame
EN DRIFTSINGENIØRS JOBB
PÅ ET LNG-ANLEGG H
­ ANDLER
OM LANGT MER ENN DAGLIG
DRIFT. FOR INGRID WITTAL
HANDLER DET OGSÅ MYE OM
STOLTHET OG RIKELIG MED
­GARDEROBEPLASS.
TEKST & FOTO KRISTIN STØLE KALGRAFF
F
lere ganger i uken legger Fjord
Lines to skip til kai i Risavika for
å hente flere passasjer og mer
drivstoff. I terminalen på LNG-anlegget
sitter Ingrid Wittal og styrer det hele.
Et 600 meter langt gassrør som ender
ut i en bunkringsarm på kaien har gjort
at stoppet bare tar i underkant av to
timer, før verdens mest miljøvennlige
skip igjen vender bauen mot Skagerrak
og Danmark.
PÅ RETT HYLLE
– Vi produserer miljøvennlig energi,
tenk å få bidra til det! sier Ingrid. En
stoltere medarbeider skal man trolig
lete lenge etter, særlig på et manns-
28
LYS E S IDER N R . 2 • 2 0 1 5
– NEI DET VA IKKJE LÆRT I EI
SVEIDREI DET HER.
Ingrid Wittal
dominert LNG-anlegg der man må
ut i kalde frostkvelder og hjelpe med
håndtering av flytende naturgass som
holder minus 162 grader. Hva kan være
så fascinerende at man flytter mann og
tre barn fra Nord-Norge til Kvernevik for
at mor kan jobbe på et LNG anlegg?
– Nei det va ikkje lært i ei sveidrei
det her, sier hun på Meløy-dialekten sin
om det å begynne som driftsingeniør i
Risavika LNG. Men lysten etter å jobbe
både inne og ute, med et utfordrende
fag, som i tillegg bidrar til noe bra for
miljøet, se det var mer enn hun kunne
ha drømt om.
BEST PÅ BESTILLING
Ingrid kom fra jobben som ingeniør i
Petrolink etter å ha jobbet i et stort solcelle-selskap på Meløy i mer enn 13 år.
– Det var jobben i Petrolink som
fikk meg til Stavanger, men som inne
sittende konsulent ble dagene for
kjedelige. Det var ikke noe for meg,
forteller hun.
I Risavika LNG produseres det LNG
for fullt. Flytende naturgass er en ettertraktet energikilde og LNG-terminaler
som kan ta imot og lagre store k
­ vantum
bygges nå i flere deler av Norden. For
Ingrid får dette en stor innvirkning
på jobbhverdagen. Den økende etterspørselen etter LNG krever at hun som
driftsingeniør følger opp og har kontroll
på mange av forutsetningene for den
daglige driften. Det være seg b
­ estilling
av etylen, kjølevæske, nitrogen og
­propan. Er det tomt for kaffe så fikser
hun det og.
– Jobben min medfører mye
­regning, av blant annet kjølekolonner
og varmeveksling. Når vi fakler eller
har revisjonsstans er det jeg som
­informerer om det.
ELSKER MATTE
Ingrid jobber skift og tilbringer dager,
kvelder og netter på anlegget.
– Ofte er vi ikke mer enn to på
vakt samtidig. Det hviler mye ansvar
på oss og vi må alle kunne håndtere
alt.
Bachelorutdannelsen hennes i
ingeniørfag og prosessteknologi har
gitt henne nødvendig kunnskap, men
Ingrid har ikke stoppet med det. For
når hun ikke er på jobb, så leser hun
stort sett alltid til en eksamen på BI
eller på Høyskolen i Bergen.
– Dess mer matte, dess bedre,
sier hun som i løpet av de siste årene
har skaffet seg 50 ekstra studiepoeng
og lært mye nyttig om olje, gass og
industrifag, statistikk for økonomer og
organisasjonspsykologi, forteller hun. Godt rustet med andre ord.
– Kjekt, sier hun, og nekter for
at ambisjonene strekker seg bort og
vekk fra jobben hun har i dag.
– Jeg har funnet drømmejobben
og har verdens beste arbeidsmiljø og
en god sjef, sier drifts­ingeniøren.
VÅGAL NORDLENDING: Ingrid Wittal fra Meløy kommune i N
­ ordland
fylke tok med seg mann og tre barn for å jobbe i Stavanger som
­driftsingeniør. På LNG-anlegget i Risavika har hun sin arbeidsplass og
på fritiden studerer hun matte med stort pågangsmot.
29
SISTE NYTT FRA LYSE FINNER DU ALLTID PÅ WWW.LYSEKONSERN.NO
ALTIBOX HAR SIGNERT
400 000 KUNDER
Altibox har solgt kontrakt nummer 400.000. Dermed
holder partnerskapet stø kurs mot målet om 407.000
oppkoblede kunder ved årets slutt.
– Med flere fibertilbydere over hele landet har
konkurransen hardnet til. Da er det ekstra hyggelig
å se at vi både vinner frem i nye områder og klarer
store oppsalg i områdene der vi allerede er etablert,
sier salgsdirektør Jone Riis i Altibox.
Ved årsskiftet hadde Altibox-partnerskapet til
sammen 364.000 aktive kunder, og hadde en netto
kundevekst på 45 000 i 2014. I løpet av årets første
kvartal ble 10.000 nye kunder koblet opp, og i slutten
av april teller partnerskapet 376.500 aktive kunder.
Det betyr at nærmere en million mennesker b
­ ruker
Altibox-­tjenestene hver dag.
– Dette
krever at hele
partnerskapet
alltid er skjerpet.
Dersom vi klarer
å både bygge ut
og å passe på
de kundene vi
allerede har, er
jeg sikker på at
vi klarer å holde
oppe det gode
tempoet, sier
Riis.
Fikk overtrekks­
drakter fra Lyse
SIF-gutter 7 var blant de heldige som fikk et sett med
­overtrekksdrakter til hele laget med 25 spillere.
– Guttene og deres foreldre synes det er stor stas at alle
­endelig har like overtrekksdrakter med Lyse-logo på, sier
trener og Aadne Kaavaag i Lyse Fiber. I alt ble 500 overtrekksdrakter delt ut og fordelt på 25 lag i hele regionen.
503
Det perfekte visittkort
30
personer mottar nå e-post når en ny sak legges
ut på lysekonsern.no. Mest leste nyhetssak på
nettsiden ble lest av 7.704 personer.
Lyses års- og samfunnsrapport for 2014 var nylig klar.
– For ansatte er dette et fint visittkort å legge
igjen når du besøker eksterne kunder og samarbeidspartnere, sier kommunikasjonsdirektør Herbjørn
Tjeltveit.
Samfunnsansvar er en viktig del av Lyses
­virksomhet.
I den nye samfunnsrapporten får du vite hvordan
og hvorfor. Med på kjøpet får du hovedtrekk og nøkkeltall for 2014.
− Denne rapporten gir et godt oversiktsbilde av
­konsernet, og det er derfor et fint visittkort å legge
igjen når du besøker eksterne, forteller Herbjørn.
I rapporten får du blant annet vite hvor mange
prosent av strømmen i Norge som produseres av Lyse,
hvor mange husstander vi leverer Altibox-løsninger til
og hvor mange som jobber i Lyse. Rapporten er rett og
slett en kjapp og enkel oppsummering av 2014, fra A
til Å.
LYS E S IDER N R . 2 • 2 0 1 5
N Y H E TER
SISTE NYTT FRA LYSE FINNER DU ALLTID PÅ WWW.LYSEKONSERN.NO
1.Du blir hva du spiser
6.Har du ikke fiberkabel, vil du eksplodere av forstoppelse
2.Spiser du en druestein kan et tre vokse i magen din.
3.Aldri surf på nettene, du kan bli trådløs
7. Hvis du ikke kommer nå, så går strømmen
8.Ser du for mye på TV kan du få firkantede øyner.
4.kke lek med fyrstikker du kan ta fyr og miste hodet.
9.Spiser du snø, får du makk i alarmen
Snart Shockheaded Peter-feber i byen!
Det ryktes om en spennende forestilling, der en fem meter høy elefant og
en rekke med galne historier inngår. Det hele dreier seg om forestillingen
­Shockheaded Peter som Lyse er prosjektsponsor for. Den har premiere den
28. august og billettene er allerede lagt ut for salg.
Den 21. mai var det p
­ resselansering av boken «Håndbok i tomme trusler»,
en morsom og ­hendig bok som Lyse gir ut i forbindelse med forestillingen, godt
hjulpet av ­Shockheaded Peter alias Christian Eriksen selv som har skrevet
boken, og Vegard Hoel som har stått for unike i­ llustrasjoner.
Hva er din favoritt blant tomme trusler? I boken finner du kanskje både
den, og en ny du kan bruke. Boken blir sluppet til a
­ nsatte over sommeren.
31
5.Ikke gjør sånn f
10.Hvis du ikke spiser
DETTE KAN ABSOLUTT
VÆRE EN HEADING
TEKST KRISTIN STØLE KALGRAFF • FOTO LARS RASDAL
INGRESS HSH DJ D DKJ DWED IWEJD EODJ
EDEJD EOP DED ED ED EDOPE DED EIWODI
OPEWDOPE DIJWO EDJEW.
Hbsldnd klen klweh jkewgd ejd jkewbejkfh jeh. Signal ble
etablert på Fauske som Salten Bredbånd i 2002. I 2007 ble
det tatt offens og sterkt ønsket som eiere, sier salgssjef Stein
Roar Kristiansen. Hgssb jkenddkend dkwend ewkne ke elk
ekjen feklfj.
TROSSER ELEMENTENE
Signal ble etablert på Fauske som Salten Bredbånd i 2002. I
2007 ble det tatt offens. Hbsldnd klen klweh jkewgd ejd jkewbejkfh jeh. Signal ble etablert på Fauske som Salten Bredbånd i 2002. I 2007 ble det tatt offens og sterkt ønsket som
eiere, sier salgssjef Stein Roar Kristiansen. Hgssb jkenddkend
dkwend ewkne ke elk ekjen feklfj.
Hbsldnd klen klweh jkewgd ejd jkewbejkfh jeh. Signal ble
etablert på Fauske som Salten Bredbånd i 2002. I 2007 ble
det tatt offens og sterkt ønsket som eiere, sier salgssjef Stein
Roar Kristiansen. Hgssb jkenddkend dkwend ewkne ke elk
ekjen feklfj.
FAKTA
OM DGE EEE EE EHNUE
Gfsjs hdkjkjdkldj jdh dniunini fudfn fidu fdufn
dfd fidf kjdhf kjdfdf jdfl flkjdjf kjdbfkd fkjdsjf
kjdsflkd fkdsjf kjdjfdsfjdlsjfkdsjf kjdsfdskf
kdjf kldfjkdjf. Gfsjs hdkjkjdkldj jdh dniunini
fudfn fidu fdufn dfd fidf kjdhf kjdfdf jdfl flkjdjf
kjdbfkd fkjdsjf kjdsflkd fkhf kjdfdf jdfl flkjdjf
kjdbfkd fkjdsjf kjdsflkd fkdsjf kjdjfdsfjdlsjfkdsjf
kjdsfdskf kdjf kldfjkdjf.
TROSSER ELEMENTENE
Signal ble etablert på Fauske som Salten Bredbånd i 2002. I
2007 ble det tatt offens. Hbsldnd klen klweh jkewgd ejd jkewbejkfh jeh. Signal ble etablert på Fauske som Salten Bredbånd i 2002. I 2007 ble det tatt offens og sterkt ønsket som
eiere, sier salgssjef Stein Roar Kristiansen. Hgssb jkenddkend
dkwend ewkne ke elk ekjen feklfj.
Hbsldnd klen klweh jkewgd ejd jkewbejkfh jeh. Signal ble
etablert på Fauske som Salten Bredbånd i 2002. I 2007 ble
det tatt offens og sterkt ønsket som eiere, sier salgssjef Stein
Roar Kristiansen. Hgssb jkenddkend dkwend ewkne ke elk
ekjen feklfj.
TROSSER ELEMENTENE
Signal ble etablert på Fauske som Salten Bredbånd i 2002. I
2007 ble det tatt offens. Hbsldnd klen klweh jkewgd ejd jkewbejkfh jeh. Signal ble etablert på Fauske som Salten Bredbånd i 2002. I 2007 ble det tatt offens og sterkt ønsket som
eiere, sier salgssjef Stein Roar Kristiansen. Hgssb jkenddkend
32
LYS E S IDER N R . 2 • 2 0 1 5
Smart gartner
TEKST & FOTO KRISTIN STØLE KALGRAFF
NEVN ORDET SOMMERBLOMSTER OG NORLEIV
HAUGVALDSTAD BLIR BLØT OM HJERTET. HELE
VINTEREN TILBRINGER HAN I DRIVHUSET, MEN
ENDELIG ER BÅDE HAN OG STIKLINGER KLAR
TIL Å MØTE SOMMERSOLEN.
-P
roblemet mitt er som regel
at jeg planter altfor mye,
sier Norleiv lattermildt. Han
har gjort det i år også. En hel haug
knalloransje tagetes, mange flere enn
han hadde trengt. Det kan ha noe med
frøpakkene å gjøre.
– Jeg pleier å bestille disse fra
England, for da får jeg flere frø i p
­ akken,
sier han og ser den herlige ironien.
BYTTER UT FAGSNAKK
Til daglig er Norleiv fagansvarlig for
­ trullingen av automatiske strøm­
u
målere. Et tredve-talls montører har
han lært opp på opplæringssenteret de
har etablert i Jåttåvågen. Jobben har
krevd mye i forkant av u
­ trullingen, og i
den første perioden som nå er unnagjort. Da er det godt å ha et sted som
gir pause fra hverdagen.
– Idet jeg går inn i drivhuset
­hjemme på Galta, er jobben glemt, sier
han lurt.
Det samme skjer når han kjører
de fem minuttene til Mortavika. Da
33
er han på vei til hytten på Tysvær og
jobb ­forblir jobb. Når det kommer til
frø, ­løker og planter er han nærmest
­ustoppelig. De siste 13 årene, siden
Norleiv og kona Bjørg kjøpte tomten
på Hetland i Tysvær, har helger og
ferier blitt brukt til å bygge, skape og
plante. Resultatet er et imponerende
hage­anlegg, med utallige sittegrupper,
­basseng, grillhytte, bar, Jacuzzi, en
plass for morgenkaffen og en plass for
en sen gammel dansk.
– Mest av alt er det gleden av å
spa i jorden, sier Norleiv. Så snart vi
­parkerer på hytten er vi i gang. Rekker
knapt å bære inn mat og klær. Bjørg
kniper visne blomster og jeg forbarmer
meg over alt som trengs for å få mest
mulig utvikling på blomstene.
– HVEM SOM HELST KAN
FÅ DETTE TIL, BARE MAN
BRUKER NOK TID.
Norleiv Haugvaldstad
ORGANISERT KAOS:
Med flere hundre
planter som skal
pottes om hører det
med litt rot.
DE VIKTIGE FORBEREDELSENE
Og sommerblomster er det som er det
aller kjekkeste. Både på jobb og privat
er Norleiv kjent som «blomsterfinn». I
Rennesøy hagelag får de titt og ofte nye
meldinger fra Norleiv på facebook.
– For ikke lenge siden la jeg ut et
34
LYS E S IDER N R . 2 • 2 0 1 5
MATNYTTIG: Nytt av året er
selvdyrkede kepa-løk.
ARBEIDSLYST:
Tunge tak til tross,
dette er bare kjekt!
TIPS
TIPS
TIPS
TIPS
bilde av meg der jeg ligger i en haug
med 16 tonn kompost fra IVAR som ble
dumpet på hytten. «I love the kompost»
skrev han, til jubel og glede fra følgerne.
Norleiv ler, for når det kommer til de
grønne fingrene hans er det aller meste
positivt.
– Jeg tilbringer rett som det er
2-3 timer i drivhuset om kvelden fra
februar. Det er da den viktige jobben
legges ned i å plante frøene, for deretter å prikle dem til større planter, og
så til enda større planter. God gjødsel,
nok vann og lys er helt vesentlig. Det
blir nesten som å ha en hund, som må
luftes, mates og stelles, sier Norleiv
som helt sikkert gir blomstene sine mye
kjærlighet.
OVERVÅKER BLOMSTRINGEN
Norleiv liker å ha ting på stell. Derfor
kommer det neppe som noen over­
raskelse at han har smarte løsninger
også på hytten. Herfra kan han følge
med på hvor mye plenen har vokst og
om hvem som beveger seg på tomten.
For ikke lenge siden var det en villsau som nøt godt av deilige grønne
planter. Da var Norleiv glad han hadde
bevegelses­styrt kamera og dermed
bevisene i orden! Han fjernstyrer de
mer enn 100 l­ yspærene som er plassert
rundt omkring og har et eget oppvarmingsanlegg til bassenget, der solen
varmer opp vannet. Smart? Skulle bare
mangle for en smart fyr!
For årets sommerblomster lover
det godt. Mange av dem har allerede
kommet i jorden, og enda flere står i
kasser og venter. Venter på at Norleiv
skal ta dem med ut i varm vårluft.
– Se, det bugner! Sitrontreet blir
fullt av sitroner denne sommeren. Han
har sådd kepa-løk i mengder, frukttrær og jordbær, og sommerblomster,
alle mulige sorter, rosa, hvite, gule,
rød, for andre hageglade folk er det
­misunnelsesverdig.
35
LYKKES MED SOMMERBLOMSTER
Begynn i februar med forberedelser
og planting av frø
•
Nysådde frø bør oppbevares i rom
med 15-20 grader
•
Mye lys, gjerne fra lysstoffrør
•
Ikke så for mye, del gjerne frøpakken i to,
de varer som regel til neste år også
•
Sett av tid til å prikle plantene
•
Prikle, vanne og passe på plantene tar mye tid
•
Plant sommerblomster, da får du gleden
av dem fra juni til september
– Hvem som helst kan få dette til,
bare man bruker nok tid, sier vår smarte hagemann, som snart setter seg på
ferja igjen, og går inn i planteriket sitt.
Landemerket
OPPLYST: Pipen ble prøvelyssatt 6. mai.
­Anlegget skal ikke kjøres kontinuerlig, men
vil fungere som en reservesentral hvis anlegget
på Bærheim ikke leverer nok fjernvarme.
36
LYS E S IDER N R . 2 • 2 0 1 5
på Forus
PIPEN OG ENERGISENTRALEN ER NESTEN
FERDIG OG SKAL NÅ TESTES. PROSJEKT­LEDER
HEGE MONSEN-WIGGINS PUSTER LETTET
UT, MEN STRAMMER LØPESKOENE PÅ NYTT:
DETTE ER BARE EN FORSMAK PÅ HVA SOM
VENTER LYSE NEO DE NESTE FEM ÅRENE.
TEKST & FOTO ESPEN SCHIAGER
O
oss til offentlige etater og samarbeide med entreprenører og
leverandører, sier Hege, som sammen med Kirsten Løland er i
prosjektledelsen for Lyse Neos store akseprogram.
I Sandnes er det vedtatt både i kommunen og i Lyse at
fjernvarmenettet skal utvides fra Kvadrat til Vågen i S
­ andnes
sentrum. I Stavanger har Bystyret vedtatt at de ønsker
­utbygging av fjernvarme fra Jåttåvågen til Urban Sjøfront,
mens det ennå ikke er avgjort i Sola kommune.
nsdag 6. mai var det klart for prøvelyssetting av pipen.
− Jeg er så glad for at dette stort sett har gått på
skinner. Nå opparbeides parkanlegget rundt pipen
og sentralen for at området skal bli finest mulig for de som
jobber på Forus eller andre andre som bruker området,
sier Hege.
En park skal opparbeides på toppen av sentralen. Det
skal settes opp benker som blir oppvarmet av fjernvarmen.
Skilt skal fortelle om områdets historie. Det er tilrettelagt
for at kommunen kan sette opp en servicestasjon for sykler
og sykkeltelling i tilknytning til sykkelveien over taket på
­sentralen. Offisiell åpning er på sensommeren.
LYSE NEO = FJERNVARME
− Det er dette Lyse Neo skal gjøre framover, nemlig å få fram
hovedinfrastruktur. Vi anser gassnettet som ferdig utbygd, og
nå er det fjernvarmenettet som gjelder, slår Hege fast.
Som med energisentralen, er nøye planlegging nøkkelen til
suksess.
− Graving gjennom tettbebygd strøk krever mye
­koordinering med for eksempel Jernbaneverket, Vegvesenet,
kommunen, utbyggere med flere, poengterer hun.
I sommer sendes konsesjonssøknaden for Sandnes­
aksen, mens søknad om midler fra Enova sendes rett over
sommeren. Planlagt gravestart i Sandnes er på nyåret.
− DET HANDLER OM PLANLEGGING
Fra og med det første konseptstudiet i november 2012,
har det gått slag i slag for energisentralen på Forus Nord.
­Byggingen begynte i mai i fjor, og i desember var bygget klart
til å ta i mot utstyr. I august i år blir anlegget satt i prøvedrift,
og 7. september skal alt være ferdigstilt.
− Vi har mer eller mindre holdt planen til punkt og prikke.
Det hele handler om veldig nøye planlegging i forkant og
kontinuerlige tilpasninger underveis, sier prosjektlederen fra
Lyse Neo.
Energisentralen, som bruker gass som energikilde, skal
levere varme inn i fjernvarmenettet kun på de ekstra kalde
dagene når avfallsforbrenningsanlegget på Bærheim ikke
leverer nok.
− Det har blitt jobbet en del med hvordan vi kan få til
en god samkjøring mellom eksisterende varmesentral på
­Bærheim og nye Forus Nord, og hvordan de to anleggene best
mulig skal kommunisere sammen, forteller Hege.
UTVIDELSE AV NETTET
− Det er det største prosjektet jeg har hatt ansvaret for i min
tid i Lyse og det er det største frittstående prosjektet Lyse
Neo har gjort og kommer til å gjøre på en stund, legger hun til.
Men det er ikke tid for å hvile enda. Erfaringene Lyse Neo
har fått under byggingen av energisentralen kan gjenbrukes
når fjernvarmenettet skal utvides i regionen de kommende
årene.
− Vi har fått nyttig erfaring i å søke konsesjon, å forholde
TRAVEL: Prosjektleder
Hege Monsen-Wiggins har
en travel tid foran seg.
37
N Y H E TER
SISTE NYTT FRA LYSE FINNER DU ALLTID PÅ WWW.LYSEKONSERN.NO
Holder
grep på
borettslag
T
il tross for at det er et av de tøffeste segmentene i
bredbåndsmarkedet teller Lyse Fiber snart 20.000
kunder i borettslag.
Vi passer på å ha tett og god kontakt med styrene i
­boligsameiene, og følger nøye med på leveransen til hver
enkelt kunde, sier salgsansvarlig Stig Rune Paulsen i Lyse
Fiber.
Nylig kunne Stig Rune og kollegene feire en seier som
smakte ekstra godt. Styret i et større borettslag i r­ egionen
ønsket å velge en annen leverandør, men beboerne ville
ha Altibox-tjenester levert av Lyse Fiber og gikk mot
­innstillingen på generalforsamlingen.
– Altibox en godt innarbeidet merkevare, og vi merker
at nysgjerrigheten på Smartlys produkter begynner å
bli stor. Tilgjengeligheten vår verdsettes svært høyt, og
der har vi et stort fortrinn foran våre konkurrenter. Våre
­kollegaer på kundesenteret gjør en fantastisk jobb, og det
gjør salgsjobben langt enklere, sier Stig Rune.
– Prisene fra våre konkurrenter blir stadig lavere samtidig
som tjenestene blir bedre. Vi må stadig oftere delta på
generalforsamlinger sammen med våre konkurrenter for å
forsvare våre produkter. Det gir oss god adrenalin i hverdagen, sier salgssjef Stein Kristian Bru i Lyse Fiber.
Lyse Fiber har et eget team som håndterer borettslagskundene. Årlig vokser denne kundemassen
med 1500-2000, samtidig som 4000 kontrakter blir
­reforhandlet.
– Det tar flere år før vi tjener inn nye BRL-kunder,
­derfor er det viktig at vi ikke mister noen underveis.
1450 m
I Lysebotn er det full framdrift for
å lage nytt kraftverk. Det jobbes
blant annet med å bore ut stasjonshallen 1450 meter inne i fjellet.
38
LYS E S IDER N R . 2 • 2 0 1 5
N Y H E TER
SISTE NYTT FRA LYSE FINNER DU ALLTID PÅ WWW.LYSEKONSERN.NO
Avduking av
første Smartlybolig
Til Lyse-land for å lære
Den 25. ICOLD-kongressen holdes i Stavanger i juni. Da
kommer rundt 1000 deltakere fra hele verden for å lære
mer om utfordringer innen vannkraft og hvordan de kan
løses.
– Dette gir oss en unik mulighet til å vise fram norsk
vannkraft og damekspertise for bransjefolk fra hele
verden. Det er veldig kjekt å ha fått dette arrangementet
til Stavanger, sier Bjørn Honningsvåg, a
­ dministrerende
direktør i Lyse Produksjon og leder for den norske
­komiteen.
INSTALLERES: Helge Jacobsen Østerhus i Lyse Smart viser hvor
styringspanelet skal henge i leilighetskomplekset 5° Øst. Bak ham
henger dimmebryteren fra Smartly.
− Her skal styringspanelet henge. Herfra kan b
­ eboeren
styre lys, varme og dørtelefonen, forklarer Helge
­Jacobsen Østerhus, fagansvarlig for opplæring i
Lyse Smart.
I femte og øverste etasje i en av blokkene i
­boligprosjektet 5° Øst nær Tau Scene er leilighetene
nesten helt ferdige. Dette skal bli demoleiligheten når
prosjektet nå skal ut for salg, og da er det viktig at
­kundene kan se og ta på den nye teknologien.
MANGE TURER
Han er glad for at de i år har fått et samarbeid med International Centre for Hydropower (ICH) og at dette arrangementet er et fellesarrangement med ICH og ICOLD.
Han forteller at det i forbindelse med k
­ onferansen
er lagt opp til flere turer for å besøke ulike anlegg i
­nærheten av Stavanger, deriblant Titania, Ulla-Førre,
Jørpeland Kraft og Dam Svartevatn
– Vi har mange spennende anlegg kun en kort
­reisevei unna Stavanger. Norge er unik i verdens­
målestokk ved at vi har en stor andel dammer knyttet til
vannkraft, forteller Bjørn.
Det blir i tillegg en utstilling under konferansen hvor
Lyse skal ha stand. Prosjektet Lysebotn2 er selvsagt
tema på standen til Lyse.
PRESTISJEPROSJEKT
− Dette er et prestisjeprosjekt for vår del. Her leverer
vi vår første endelige smarthjem-løsning til en viktig
utbygger, sier Jan Holm, administrerende direktør i
Lyse Smart.
Til sammen 124 leiligheter skal få varmestyring
i stue og kjøkken, lys- og varmestyring på bad, port­
telefon og selvsagt gateway og ny strømmåler. Fiber fra
Altibox er også standard i prosjektet.
− Vi merker stor interesse fra utbyggermarkedet,
og har sett lenge at dette blir et like stort om ikke
­større kundesegment enn privatmarkedet med huseiere. Derfor er lærdommen og erfaringene vi tar med oss
fra dette prosjektet viktige, forteller Jan.
− Vi ønsker å gi sluttkunde og utbyggerne en god
kundeopplevelse. 5° Øst blir en viktig test på det,
­legger han til.
ÅRETS TEMA
ICOLD er en internasjonal organisasjon som gir et forum
for utveksling av erfaring og kunnskap om dammer. De
skal bidra til å sette standard og retningslinjer for å
sikre at dammer blir bygget og driftet sikkert, effektivt
og­ø
­ konomisk samt at det tas miljøhensyn. Den inter­
nasjonale vannkraftkonferansen går fra 13. til 20. juni.
– Vi har arbeidet hardt for å få konferansen til å bli
bra både faglig og sosialt. Målet er at denne uken skal
gi en flott opplevelse og gi minner for livet til dem som
kommer, sier Bjørn.
Årets tema på konferansen spenner seg fra ny­
tenkende vannkraft- og damprosjekter i fram­voksende
økonomier, magasinoptimalisering, utfordring for
­damkonstruksjon under vanskelige forhold, drift og
­vedlikehold av elektromekanisk utstyr og utfordringer
med klimaendringer.
5° Øst i Stavanger er det første utbyggingsprosjektet
som får de nyeste bryterne og styringspanelet fra
Smartly installert som standard. Allerede til s
­ ommeren
står 67 leiligheter klare med splitter ny teknologi.
39
Ordet er ditt, Harald
VI HAR FÅTT NY STYRELEDER, EN BLID KAR FRA
EIGANES MED ET TEMPERAMENT SOM KAN
SKAKE GRUNNVOLLER. MED SUKSESSHISTORIER
FRA FINANSVERDEN SKULLE HAN VÆRE GODT
RUSTET TIL Å TA FÅTT PÅ UTVIKLINGEN LYSE STÅR
OVERFOR. VELKOMMEN TIL OSS!
TEKST KRISTIN STØLE KALGRAFF • FOTO LARS RASDAL
40
LYS E S IDER N R . 2 • 2 0 1 5
FAKTA
HARALD ESPEDAL PERSONALIA
Alder: 43 år
Sivilstatus: Gift, far til to
Bosted: Eiganes
Arbeid: Espedal & Co
Aktuell: Ny styreleder i Lyse
Kjøretøy: Elbil
Fritid: Liker idrett, trives på ski og koser seg
helst i lag med familie og venner
KAFFEPAUSE: Harald Espedal på Bedriftsforsamlingen hos Lyse den dagen han overtok som
styreleder.
P
å et lyst og lekkert kontor med
utsikt til domkirken, torget,
Vågen, og de tidligere kollegene,
sitter Harald og driver investeringsselskapet Espedal & Co. Han er glad
i Stavanger og området han bor og
­jobber i, og kjenner en sterk tilhørighet
til det han ser ut av vinduet fra kontoret.
– Somrene ble tilbrakt på hytte
i Skeivik ved Lysefjorden, skiturene i
Sirdal og hele mitt liv har jeg bodd her.
Derfor var det enkelt å si ja til forespørselen om å bli styreleder i Lyse.
Lyse er regionen, sier han.
Harald Espedal startet med fondsforvaltning allerede som trettenåring og
hadde allerede da en velutviklet sans
for hva som kunne føre til inn­tjening.
Spenningen har alltid drevet ham
­videre, og etter tretten år som toppsjef
i Skagen Fondene besluttet han å gå av
i fjor.
– I tillegg til at det ga meg mer tid
til å dyrke familielivet, har jeg på ingen
måte late dager i min nye jobb, sier han
og ler. ”To-do”-listene er fremdeles
lange, men prioriteringene mine har
endret seg noe. Nå var jeg for eksempel
i en ­situasjon der det var mulig å si ja til
styrevervet i Lyse. Det var jeg veldig
klar for.
DET KAN FORT BLI VARMT
Harald legger ikke skjul på at han kan
være ganske hissig. Hvem skulle trodd
det, her han sitter og smiler og ler. Men
joda, mang en ansatt har fått solide
beskjeder hvis ikke f­ orventet nivå har
vært tilfredsstillende.
– Jeg stiller veldig høye krav til meg
selv, og til de jeg har rundt meg. Slurv
og likegyldighet gjør meg irritert, sier
Harald. Det hender det går en kule varmt,
men så har han også hatt tett kontakt
med sine kolleger, der han har satt ved
pulten sin i åpent landskap i alle de
tretten årene i Skagen Fondene.
– Det å være tilgjengelig og imøtekommende er en viktig del av meg, jeg
liker folk og fant det naturlig å sitte der
de andre satt.
Han er tydelig i det han sier,
­snakker uten tilleggsord og fraser.
Direkte og uten omveier, slik oppleves
vår nye ­styreleder. Men er han «løyen»,
sånn ellers, når han ikke er på jobb?
– Ja, jeg prøver i hvert fall på det.
I Skagen hadde vi ordet «munter» som
en av verdiene våre, det er nok noe jeg
­kjenner meg veldig igjen i.
VIL BIDRA TIL RIKTIGE VALG
Evnen Lyse har til å forandre og utvikle
finner han imponerende. I tillegg har
han lagt merke til noe som går rett
hjem hos oss som jobber i Lyse.
– Det virker som ansatte er stolt
av arbeidsplassen sin i Lyse, og at
det er et godt arbeidsmiljø der det gis
­utfordringer, sier styrelederen.
– Jeg kjenner Lyse som et selskap
som hevder seg i forkant av utviklingen.
Et selskap som unngår å henge fast
41
i etablerte forestillinger og som tar
de riktige valgene. Den teknologiske
utviklingen akselererer, og den må det
settes premisser for. Det vil jeg gjerne
bidra til, sier Harald og tilføyer at særlig
velferd er et spennende område.
– JEG KJENNER LYSE SOM ET
SELSKAP SOM HEVDER SEG I
FORKANT AV UTVIKLINGEN.
HARALD ESPEDAL
Vår nye styreleder er opptatt av
at vi utvikler oss i takt med resten av
­verden. Men mener også det er viktig
at ­husholdningene tenker slik. Alle må
ha et åpent sinn til alt som skjer og
­tenke mer på den jobben som Lyse skal
gjøre. Hva slags energiformer trenger vi
i framtiden? Og hva vil være de viktigste
energiproduktene?
– Tilliten valgkomiteen har gitt ved
å velge meg veier tungt. Selv om jeg har
flere styreverv er dette noe spesielt.
Lyse er noe helt eget, ingen jeg kjenner
til har et lignende konsept. Det å være
med å påvirke den videre utviklingen er
veldig motiverende og en stor ære, sier
han og røper at den største drivkraften
som ny styreleder er å kunne opprettholde den viktige rollen Lyse har i
regionen.
LYSE BOT N
LINZ
42
LYS E S IDER N R . 2 • 2 0 1 5
TAKLER
FRANCIS
TRYKKET?
TEKST & FOTO INGVILD WEEN
Inne på et digert industriområde i den østeriske byen Linz henger et enslig
norsk flagg til ære for Lyse. Løpehjulet til nytt kraftverk i Lysebotn er ikke
hyllevare. I over ett år har Andritz Hydro jobbet med design og u
­ tvikling av
denne Francis-turbinen, og i starten på mai var det klart for modellprøve.
43
TESTING: Ansatte i Lyse og Norconsult kjenner etter vibrasjoner
på turbinen mens testingen pågår.
-D
ette er et viktig referanseprosjekt for Andritz Hydro.
Det er satt strenge krav til
blant annet virkningsgrad. Sammen
med stor fallhøyde og stor effekt har
dette gitt oss visse utfordringer. Disse
siste testene viser at vi har lykkes så
langt, sier Andres Hernandez i Andritz
Hydro.
Aldri før er det blitt laget en
­Francis-turbin med så stor fallhøyde og
effekt som for Lysebotn 2.
FORNØYD: Luisa Lameiro leder testene i laboratoriet i Østerrike.
SPENNING: Olgeir Rognli og Arve Jakobsen i Lyse Produksjon
synes det er spennende å følge testen.
44
VIKTIG TEST
Andritz har fem testrigger i Lintz.
I en av disse riggene blir modellen av
turbinen til Lysebotn2 testet. Midt i
rommet er det et lite kontrollrom med
mange dataskjermer, og et vindu som
vender ut mot testriggen der test­
turbinen er installert. På dataskjermene vises diagrammer og kurver for
fallhøyde, vannmengde og virkningsgrad for turbinen.
– I testene varierer fallhøyde og
virkningsgrad slik at hele driftsområdet sjekkes ut. Virkningsgraden viser
hvor mye energi turbinen klarer å få ut
av vannet i de ulike delene av drifts­
området, forklarer Arve Jakobsen i Lyse
Produksjon og peker på skjermen.
Han synes det er spennende å
få være med og se hvordan testingen
foregår og hvordan modellen av løpehjulet oppfører seg ved de forskjellige
driftsområdene.
Mens testen pågår veksler
­deltakerne mellom å stå inne på
­kontrollrommet og ute ved test­
turbinen. De kjenner etter vibrasjoner
LYS E S IDER N R . 2 • 2 0 1 5
FØLGER MED: Lars Knutzen i
Norconsult og Arve Jakobsen
i Lyse studerer kurver og
diagrammer fra testene.
MINIATYR: Miniatyrmodell av
løpehjul som ble testet.
på sugerøret under selve turbinen og
lyser inn på løpehjulet for å se etter
eventuelle kavitasjonsproblemer.
– Ved å bruke rett frekvens på
lyset vi bruker, så ser det ut som at
løpe­hjulet står stille. Da kan vi se
strømningen i løpehjulet og i sugerørskonus. I tillegg måles trykkvariasjoner
forskjellige plasser i modellen. Dette gir
en indikasjon på hvilke belastninger og
vibrasjoner som oppstår når turbin­
modellen utsettes for store vannmengder eller trykk, forklarer Lars Knutzen i
Norconsult.
MANGE INVOLVERT
I kontrakten med Andritz er det avtalt
hvor høy virkningsgrad turbinene skal
gi. 95,24 prosent er garantert som en
gjennomsnittsverdi og testene viser at
modellen klarer det og litt til. Andritz
legger ikke skjul på at dette er et ut­
fordrende prosjekt. Totalt 50 ansatte
i sju ulike land har vært involvert i
­utviklingen av turbinen.
– Dette er fjerde modellen vi har
testet. Det er gjort tester og svært
­mange modifikasjoner underveis i
løpet av det siste året. Det er godt å ha
gjennom­ført en vellykket modelltest,
sier Luisa Lameiro i Andritz Hydro.
– Vi har testet løpehjulet for de
verst tenkelige belastninger for å
avdekke eventuelle problemer knyttet
til vibrasjoner, kavitasjon og virknings­
grader. I tillegg er det for eksempel
kjørt en rusetest der turbinen kjøres
for fullt når strømnettet plutselig faller
vekk. Det tar tid å lukke ledeapparat
­eller innløpsventil slik at vanntil­
førselen stoppes. Det er viktig at hele
anlegget tåler at turtallet skyter i
været, og vi må være sikre på hvor stor
turtallstigningen blir slik at anlegget
kan dimensjoneres for dette, sier Arve
Jakobsen.
Sammen med de andre fra Lyse og
Norconsult står han helt stille lenge og
kikker inn i skjermene på resultatene
fra testene.
OMFATTENDE
Arbeidet med å utvikle modell av løpehjulet har vært langt mer omfattende
enn opprinnelig planlagt.
– Andritz har benyttet sine beste
ressurser for at Lyse skal få en velfungerende turbin. Dette er et prestisjeprosjekt for både Andritz og Lyse.
Målet er å få en turbin som fungerer
slik den skal fra dag en, sier prosjekt­
direktør Bjørn Roger Otterdal i Lyse. Det
har vært omfattende utfordringer på
tilsvarende turbiner de siste 10 årene,
og Lyse legger nå sammen med Andritz
ned et betydelig arbeid for å sikre at de
samme problemene ikke skal oppstå
for Lysebotn 2 kraftverk.
Turbinen utsettes for ekstreme
påkjenninger under drift, Energien som
hvert sekund omformes i turbinhjulet
med en diameter på 1,5 meter er nok til
å forsyne mer enn 40 000 hus­stander.
Med så stor energiomsetning i et
forholdsvis lite løpehjul kan små feil i
prosjekteringen føre til store skader.
– Mye blir dokumentert gjennom
tester på modell, men denne type
tester gir ikke svar på alt. Noen effekter
er ikke skalerbare, og det er derfor
usikkert om de vil oppstå i fullskala.
Modellen gir oss et veldig bra utgangspunkt for å få fullskala turbin til å
fungere, sier Bjørn Roger.
Nå starter arbeidet med å bygge
prototype basert på denne modellen.
45
FAKTA
LYSEBOTN 2
Nytt kraftverk skal erstatte 60 år
gamle Lysebotn kraftverk
•
Produksjon på 1500 GWh, tilsvarende
strømforbruket til 75.000 boliger
•
15 prosent mer enn dagens kraftverk
•
Effekt på 370 MW
•
Nytt kraftverk ligger 1450 meter inne i fjellet
•
Ferdig våren 2018
ANDRITZ HYDRO
Andritz Hydro er en global leverandør
av elektromekanisk utstyr og tjenester
til vannkraft.
•
Over 170 års erfaring med å designe turbiner
•
Har produsert over 30.000 turbiner
•
Hovedkontor i Wien i Østerrike og totalt
over 50 lokasjoner i 20 land.
•
Turbinen til Lysebotn2 testes i Lintz i Østerrike
og skal produseres i Ravensburg i Tyskland.
BLI ME
DI
BEDRI
F
IDRETT TSSLAGE
T
“Jeg er ingen pyse,
jeg trener med Lyse”
Vi har et bedriftsidrettslag i Lyse.
Innenfor et variert spekter av
­aktiviteter, grupper og konkurranser
er det aktiviteter som kan passe for de
aller fleste av oss. Gode muligheter for
aktiv fritid sammen med gode kolleger
med andre ord.
– Bedriftsidrettslaget er en u
­ trolig
fin anledning til å treffe nye folk som
har en interesse for det samme som
deg selv. I fjor rekrutterte vi enda
flere medlemmer og med årets nye
­aktiviteter håper vi på ytterligere
­rekruttering, sier leder av Lyse BIL,
Einar Høydal.
BOWLING
Lyse BIL Bowling vil i sesongen
2015/2016 spille i divisjon 1B. Kampene
spilles på Stavanger Bowling på Åsen,
normalt tirsdager.
Antall medlemmer: 10-15.
SVØMMING
Medlemmer i Lyse BIL får svømme
­gratis i svømmehallene som ligger i
våre eierkommuner.
GOLF
Det vil bli avholdt to trenings­perioder
i 2015, en vår og en høst. Hver av dem
vil bestå av 6 timer fordelt utover
faste ukedager til fast tid. Treningstid: Sola Golfklubb mandager kl 1800.
Sesong­start årlig rundt påske. Antall
­medlemmer: 15 aktive.
FOTBALL
I perioden mai - september deltar
Lyse BIL med lag i 7’er serien ­nærmere
­bestemt i 2.div. Det spilles ca. 15
­kamper i løpet av en sesong. Trening:
Hver torsdag i Actionball-senteret på
Vibe myr fra 2115-2200.
Antall ­medlemmer: 25-30.
INNEBANDY
Vi har etablert en stamme av 5-6
­spillere som stort sett er med på alle
kamper, i tillegg har vi benyttet to
eksterne spillere i en del kamper for å
få nok spillere. Treningstider: Mandager
på Revheim skole kl. 20:00-21:00
Antall medlemmer: ca. 15 personer
46
LYS E S IDER N R . 2 • 2 0 1 5
ORIENTERING
Det er stor aktivitet innen orientering
i Sør-Rogaland. I hovedsesongen som
varer fra vår til høst, er det løp på
onsdager med om lag 500 deltakere
(kvinner og menn) med klasser for alle
nivå (nybegynner til erfarne).
Treningstid: Hovedsakelig egentrening,
men deltakelse på løp er i seg selv svært
god trening. O-utvalget arrangerer noen
nybegynnerkurs og løypeleggerkurs
­(hovedsakelig om våren). Lyse BIL vil
også arrangere kurs for nybegynnere
dersom det er interesse.
FRILUFTSLIV
Vi har som mål å arrangere 1-2 turer
i året. For eksempel i tilknytning til
Lyse sine anlegg og fjellturer med
overnatting i turistforeningshytter. På
noen av turene er det begrenset antall
­deltakere. Vi kommer med mer info om
turer under meldinger på Intranett­
sidene. I Frilufts gruppen har du tilgang
til laksefiske både i Frafjord og i Figgjoelva. Medlemmene har også tilgang til
egne småbåter, kano mm. som står på
Tronsholen.
FJELLSPORTGRUPPE
Det arbeides nå med å etablere en egen
fjellsportgruppe som skal være en del
av Friluftslivgruppen. Fjellsport skal
være for dem som er glad i klatring og
toppturer. Mer info om denne kommer.
TRIMLØP
Hovedaktiviteten er å trene mot NM i
mosjonsløp. Dette arrangeres hvert år
med forskjellige elverk som arrangører.
I 2008 deltok Lyse BIL ved Holmenkollstafetten for første gang. Målet er å
delta på denne hvert år. Jentebølgen og
Frisk karusellen, og andre løp samt en
del andre lokale løp.
Antall medlemmer: varierende
SYKLING
Sykkel gruppa kjører felles treninger frem mot Nordsjørittet som er
årets sykkelhøydepunkt. Mange av
­medlemmene er med i sykkelklubber
hvor de deltar på fellestreninger. 64
forskjellige deltakere har registrert til
sammen 675 sykkeldager og 8 975 km i
april 2015!
SKI
Skigruppens hovedmål er Sesilåmi
som går årlig søndagen før palme­
søndag. Noen av medlemmene deltar
på lokale turrenn, samt internasjonale
renn som Birkebeineren (56km), Vasa­
loppet (90km) og lignende. Trening er
­individuelt, men de som ønsker det kan
bli med på barmarkstrening i Melsheia
hver tirsdag og torsdag kl. 1800 helt
året rundt. Antall medlemmer: ca. 15.
47
FAKTA
JÆRNETTET
Jærnettet er regionalnettet som strekker
seg fra Stokkeland transformatorstasjon i
Sandnes kommune til Kjelland transformatorstasjon i Eigersund kommune
•
I dag er det 12 transformatorstasjoner
som tilhører Jærnettet
•
Prosjektet startet opp i mai 2014
•
Tre konsept med ulikt antall
transformatorstasjoner er blitt vurdert
•
Konsept 1 med samme antall stasjoner
som i dag blir utredet videre
VIKTIG VALG
FOR JÆRNETTET
JÆRNETTET HAR KOMMET ET VIKTIG SKRITT VIDERE.
TRE ULIKE KONSEPT MED FORSKJELLIG ANTALL
­TRANSFORMATORSTASJONER ER UTREDET.
NÅ ER VALGET TATT.
TEKST INGVILD WEEN • FOTO FREDRIK RINGE
48
LYS E S IDER N R . 2 • 2 0 1 5
-D
ette er en milepæl for
prosjektet. Det er godt å ha
kommet så langt at vi nå
ser konturene av framtidens regionalnett på Jæren, og at vi har ett konsept
å jobbe videre med. Fortsatt har vi
mye arbeid framfor oss, for e
­ ksempel
å ­vurdere mulige plasseringer av
­stasjoner og mulige trasèer mellom
stasjonene, sier prosjektleder Beate
Rønneberg.
Konsept 1 med samme antall
­stasjoner som i dag er valgt og blir
­utredet videre. Beate har fått med
seg et stort p
­ rosjektteam. Totalt er nå
­mellom 15 og 20 ansatte involvert i
større eller mindre grad i prosjektet. FLERE DELPROSJEKT
Det store prosjektet er nå delt inn i
et hovedprosjekt som strekker seg
fra Stokkeland transformatorstasjon
i Sandnes til Opstad transformator­
stasjon i Hå. I dette området vil dagens
regionalnett oppgraderes fra 50 kV
til 132 kV. Det innebærer bygging av
nye linjer for å erstatte dagens linjer,
og bygging av nye stasjoner. Tu transformatorstasjon vil legges ned og en
ny stasjon til erstatning for denne vil
plasseres på Tjøtta.
– Det er foreløpig for tidlig å si hvor
mange helt nye stasjoner vi må bygge
eller om vi kan beholde noen av dagens
stasjoner og bygge dem om. Vi jobber
nå med å se på alternative plasseringer av stasjoner innenfor mulige
områder. Det er mange hensyn å ta
som for eksempel dagens og framtidig
­bebyggelse, adkomst til stasjonene og
at vi kommer inn og ut av stasjonene
med linjer, sier Beate.
På strekningen fra Opstad
transformator­stasjon i Hå kommune
til Kjelland transformatorstasjon i
­Eigersund kommune blir strømnettet
inntil videre beholdt på 50 kV. Her er
planen å bygge en ny Bø stasjon som
skal erstatte de gamle stasjonene
­Hetland og Bø.
For å styrke strømforsyningen til
Jærnettet blir det også jobbet med
en ny forbindelse fra den planlagte
Bjerkreim transformatorstasjon som
Statnett har ansvaret for. Forbindelsen
det skal søkes om vil gå fra Bjerkreim
transformatorstasjon til Opstad
­transformatorstasjon.
DIALOG VIKTIG
I forbindelse med prosjektet jobbes
det med kriterier for hvordan det nye
regionalnettet skal bygges.
– Det er lenge siden sist Lyse
49
bygget mye nytt i dette nettnivået.
Det innebærer at prosjektet samtidig
utarbeider arbeidsmetoder og maler for
framtidige prosjekter. Vi trenger å finne
ut hvilke funksjoner en slik stasjon
må ha i framtiden, og hvordan linjer og
stasjoner skal se ut, sier avdelingsleder
for nettutvikling Børre Dybesland i Lyse
Elnett.
Prosjektet har hatt flere møter
med de tre kommunene på Jæren og
med energiselskapene Klepp Energi og
Jæren Everk.
– Vi ønsker å jobbe tett sammen
med kommunene for å finne ­løsninger
som kan være akseptable for alle
­involverte parter. Å få til god dialog
er viktig i et slikt stort prosjekt, sier
­myndighetskontakt Asbjørn Folvik.
Etter planen blir det sendt melding
for både hovedprosjekt og forbindelsen til Jærnettet fra Bjerkreim i løpet
av høsten 2015. Konsesjonssøknad for
nye Bø stasjon planlegges også sendt i
løpet av høsten. LAGER
SMARTBY-ONS
TEKST HERBJØRN TJELTVEIT • FOTO ESPEN SCHIAGER
STAVANGER-REGIONEN
VIL TA POSISJONEN SOM
­NORGES OG NORDENS
SMARTBY. FLERE AKTØRER
I REGIONEN HAR NÅ GÅTT
SAMMEN OM Å ETABLERE
ET ­«SMARTBY-ONS». MÅLET
ER Å VISE HVA SMARTE BYER
ER OG HVA REGIONEN HAR
Å BY PÅ AV TEKNOLOGISKE
­LØSNINGER.
EU
har valgt Stavanger
som en av ni byer som
skal skape nye og
bære­kraftige løsninger for Europa.
­Innovasjon Norge har gitt Stavanger-regionen status som klynge for
velferdsteknologi. Nå samles disse og
flere initiativ for å lage en ny teknologimesse etter mal fra ONS.
− Vår region har et fortrinn innen
bruk og forståelse av teknologi. Det
­ønsker vi å forsterke gjennom en messe som fungerer som utstillingsvindu
og internasjonal møteplass. Nordic
Edge skal være et sted der folk treffes,
50
kunnskap deles og nye kontakter
skapes, sier Ivar Rusdal, styreleder for
Nordic Edge Expo.
Smartbykonferansen og
­-utstillingen Nordic Edge Expo
­arrangeres i Stavanger Forum 17. og 18.
september 2015.
− Utvidelse og oppgradering av
Forum-området gjør at alt ligger til
rette for å skape nye internasjonale
møteplasser. Stavanger Forum ønsker
å være en arena og samarbeidspartner som kan forsterke regionens
­muligheter til å ta en posisjon, på
samme måte som man i sin tid gjorde
LYS E S IDER N R . 2 • 2 0 1 5
FAKTA
INITIATIVTAGERE
Greater Stavanger, Lyse, Smedvig, ONS,
Stavanger Forum, Universitet i Stavanger/
Prekubator, Region Stavanger, Stavangerregionens Europakontor, Norwegian Smart
Care Cluster, og Hey Ho Let’s Go
står bak initiativet.
17.-18. SEPTEMBER 2015
nordicedgeexpo.com
Styreleder i Nordic Edge Expo Ivar Rusdal,
Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø
og administrerende direktør i Stavanger
Forum Cornelius Middelthon.
med ONS. I så måte passer initiativet
utmerket med våre ambisjoner, sier
Cornelius Middelton, adm. direktør i
Stavanger Forum.
Det er flere prosjekter og initiativer
som til sammen gjør det mulig å reise
flagget innenfor smarte byer. EU har
gitt midler til Stavanger som en av ni
fyrtårnbyer innen smart teknologi. En
klynge på nærmere femti virksomheter
som jobber med velferdsteknologi har
fått støtte fra Innovasjon Norge. Med et
av Europas best utbygde fibernettverk
og utplassering av automatiske strømmålere og en smart styringsenhet til
alle hjem gir det regionen den digitale
infrastrukturen muligheter få andre kan
vise til.
− Vi skal få til en årlig møteplass.
I år er det først og fremst konferanse vi
satser på. Neste år er målet å vokse til
noe større, der målet er å ta posisjon
som Europas viktigste arena for smartteknologi, sier Rusdal.
51
A
Retur:
Retur:
Lyse Energi
AS
AS
Postboks
8124
Postboks 8124
4069
4069 Stavanger
Stavanger
MIT T
KJ ØR ETØY
Høylytt sykkeltur
TEKST & FOTO ESPEN SCHIAGER
Høy gromlyd og blankpolert lakk. Geir
Rosbach og Guttorm Sømme Hundsnes
gliser bredt når det endelig er vår og tid
for å kjøre Harley Davidson.
− Jeg kjøpte min første Harley i en
real 40-årskrise, innrømmer Geir,
­fungerende administrerende direktør i
Lyse Neo.
− Jeg var 39 og et halvt år da jeg
kjøpte min, så det handlet åpenbart
ikke om noen 40-årskrise, sier Guttorm
og ler. Han er seniorkonsulent i Lyse
Link.
HARLEY ER IKKE SOM ANDRE SYKLER
De kjører ikke syklene til jobb hver
dag, men holder seg til en finværstur
nå og da. Begge var ute på veien under
­vårsleppet 1. mai.
− Til vanlig kjører jeg elbil, og kona
maser fælt om at jeg må selge ­sykkelen,
sier Guttorm.
− Salg av sykkelen er ikke noe
tema på hjemmefronten, da min bedre
halvdel har skjønt hva dette betyr for
meg også inn i en 60-årskrise, forteller
en lattermild Geir.
− Å kjøre en Harley er ikke som å
kjøre andre motorsykler. Det er noe helt
eget. Jeg kommer ikke til å selge denne
på en lang stund enda, legger han til.
− Jeg vurderer å skaffe en demper
til sykkelen min. Jeg liker lyden, men
det kunne vært litt mindre av den, sier
Guttorm, før Geir følger opp:
− Ja, det er ikke akkurat vanskelig
å høre at du kommer.
TEKNISKE
DATA
GEIR (venstre)
Modell: Sportster 1200 Custom
Årstall: 2010
Slagvolum: 1202 cc
Effekt: 67 hk
Maks dreiemoment: 98 Nm
Tørrvekt: 255 kg
GUTTORM (høyre)
Modell: Softail Rocker Custom
Årstall: 2008
Slagvolum: 1584 cc
Effekt: 75 hk
Maks dreiemoment: 121 Nm
Tørrvekt: 307 kg