1. No category

Deep Bleaching™
Endelig en forutsigbar blekemetode…..
Tannbleking er et godt hjelpemiddel når tennene ikke ser ut slik som vi ønsker. Hittil har vi
brukt stort sett de samme materialene siden vi startet med tannbleking, men måten
blekemidlene brukes på har variert mye.
Som første tannlege i Skandinavia har vi startet opp med Deep Bleaching, som er en svært
systematisert metode der vi kan oppnå et varig, godt blekeresultat.
Først ser vi på en pasient
som hadde en skade på den
ene fortanna i tidlig
skolealder, slik at den ble
gulbrunt misfarget. Det
første bildet viser hvordan
tennene så ut 9. september i
år (2010). Vi bestemte oss
for å begynne med Deep
Bleaching i overmunnen, og
så vurdere hva vi skulle
gjøre med den misfargede
tanna etter at de andre
tennene var bleket. Vi tok
avtrykk og fremstilte en
blekeskinne som ble utlevert
noen dager etter.
Det neste bildet viser
hvordan forholdene var 30.
september. Alle tennene
oppe var lysere nå. Legg
merke til hjørnetennene som
ofte har et mer gulaktig
skjær
enn
de
andre
fortennene. Her ser vi at
blekingen har fungert veldig
godt.
Den misfargede fortanna har
også blitt vesentlig lysere, så
vi fortsetter å bruke
nattblekingen ennå en stund.
Dersom
pasienten
er
fornøyd med resultatet på de andre tennene, kan hun fortsette med å bare ha blekemiddel på
denne ene tanna. Dersom årsaken til misfargingen skyldes skole-, yrke- eller voldskade, vil vi
ofte få støtte gjennom trygdeapparatet til behandlingen. Det samme gjelder i forhold til
forsikring (enten hjem- eller reiseforsikring avhengig av hvor skaden oppsto). Viktig her er
dokumentasjon. Det er ekstremt viktig at du gjemmer kopi av skademeldinger og eventuelle
vedtak om støtte. Du kan ikke stole på at trygdeapparatet eller andre tar vare på disse for deg.
Dersom skaden skjer når du er for eksempel 7-8 år gammel, vil du jo få gratis behandling i
skoletannpleien, men etter 18 årsalderen må du begynne å dekke behandlingen selv. Kan du
ikke bevise hvilken skade det er, eller hvordan den oppsto, stiller du svakt.
Dersom vi ikke får ytterligere forbedring av behandlingsresultatet som vist på bildet over, vil
vi vurdere å lage en porselensfasade på tanna (mer om porselensfasader finner du her). Da er
det viktig at vi venter til vi har fått det blekeresultatet vi ønsker, ettersom vi ikke kan forvente
at tanna med fasade vil kunne gjøres lysere med bleking.
Neste dame ut, har hatt en skade på fortennene i spedbarnsalderen som du kan se på bildet
ovenfor. Emaljen har ikke skikkelig struktur, og trekker lett til seg misfarging.
Vi startet med Deep Bleaching av tennene oppe 12. august i år (2010) etter at vi forsøkte å
fjerne noe av det brune belegget med saltblåsing (som vi alltid gjør for å rengjøre tennene best
mulig før blekingen starter), uten at vi fikk vekk noe særlig på den måten.
Hun var veldig fornøyd med resultatet når hun kom tilbake 25. august – 2 uker etter. Også her
får vi et mål for effekten ved å se på hjørnetennene som har blitt betraktelig lysere. Det er ikke
lett å oppnå med andre blekemetoder.
Vi kan eventuelt pynte på fyllingen i den lille fortannen oppe til høyre (dvs til venstre på
bildet) samt på den venstre fortanna (som altså er til høyre på bildet) som har litt misfarging
som skyldes en gammel fylling. Pasienten bestemmer selv hvor mye hun vil gjøre ut av det,
ettersom disse ”fluelortene” ikke vil vise mye.
Hva er Deep Bleaching?
Den amerikanske tannlegen Rod Kurthy er en av
verdens fremste eksperter på tannbleking. Han har
systematisk gått gjennom prinsipper som fungerer
best, og forkastet dem som ikke gir det resultatet vi
ønsker.
De viktigste momentene er en blekeskinne som
hindrer at blekemiddel lekker ut, og at spytt og andre
væsker trenger inn i den.
Selve blekemiddelet er karbamidperoksyd som er
den
vanligste
komponenten
i
de
fleste
blekesystemene i dag. Dr Kurthy har rendyrket dette ved å holde karbamidperoksidet ved
kjøleskapstemperatur fra produksjon, under transport og til det skal brukes i munnen. Da
slipper vi å bruke tilsetningsstoffer som andre produsenter må ty til. Videre er vi sikker på at
blekemiddelet ikke har vært utsatt for høye temperaturer (eller frost) når det sendes fra fabrikk
til tannlege. I varme strøk kan temperaturen i lagerlokaler og trailere bli minst 40 grader, og
dette vil starte omdannelsen av karbamidperoksyd til hydrogenperoksyd for tidlig, slik at du
risikerer at stoffet ikke vil fungere lenger når du skal til å bruke det i munnen. Vi skal forklare
hvorfor nedenfor.
Bildet over viser blekeskinnen på plass. Den slutter akkurat ved tannkjøttsranden, og er hele
veien tett i tannhalsområdet. Dermed vil blekemiddelet holde seg på plass inne i skinnen når
du har den på plass, og det vil ikke lekke inn spytt og andre væsker som bryter ned
blekemiddelet på maksimalt en halvtime.
En vanlig blekeskinne vil ikke være tett, og
vi skal forklare nedenfor hvorfor dette er
ugunstig. Forskjellen mellom en tett skinne
og en som er utett, er at den tette vil holde på
blekeeffekten i rundt 6 timer, mens spyttet vil
nøytralisere blekemiddelet før en halvtime er
gått i den utette skinnen.
Sunn fornuft vil tilsi at når blekemiddelet får
virke mer enn 12 ganger lenger med Deep
Bleaching, så vil vi kunne forvente bedre
resultat.
Og med et såpass effektivt hjelpemiddel til
disposisjon, er det første gang at det er mulig
å hjelpe selv de vanskeligste bleketilfellene.
Tenner misfarget av Tetracyklin
Tetracyklin er en bredspektret antibiotisk medisin som ble brukt mye tidligere til å bekjempe
infeksjoner etter prinsippet om å skyte spurv med kanoner. Når tetracyklin ble brukt i
spedbarnsalderen, forstyrret dette tanndannelsen slik bildet til venstre over, viser.
Her har vi et tilfelle som ikke er så drastisk, men som viser de karakteristiske tversgående
stripene (som her er blågrå av farge) over tennene på samme måten som det første eksemplet
over. Begge bildene til høyre viser et svært godt sluttresultat.
Bakgrunnsstoff om tenner og bleking.
Hvordan tennene er bygget opp.
Naturlige tenner består av et hardt emaljelag ytterst på den delen av tanna som normalt ligger
over tannkjøttet. Deretter har vi et lag med tannbein som vi kaller dentin, og dekker
nervestrengen innerst (pulpa).
Emaljen er ganske tett og er det desidert hardeste vevet i kroppen, og tåler godt de oppgavene
kroppen trenger emaljen til: biting (fortennene) og tygging (jekslene). Etter hvert vil emaljen
slites på forskjellige måter. Gnisser du tenner, vil bitekantene på fortennene slites ned, og
dentinet vil komme til syne. Emaljen er glassklar. Tanngnissing og slag mot tennene vil gjøre
at emaljen kan slå sprekker.
Under emaljen finner vi dentinet som er mye mer porøst, men likevel veldig sterkt. Dentinet
har normalt en gulaktig fargenyanse som vil kunne skinne gjennom emaljen. Bildet over viser
dessuten at vi finner mange ørsmå åpninger som går som kanaler inn til pulpa (markert med
de røde pilene). Disse porene inneholder væske som påvirkes av ytre påvirkninger. På denne
måten får nervene (og vi selv) beskjed dersom noe er galt. Ømme tannhalser er resultat av at
porene i dentinet ned mot tannkjøttet blottlegges. Når vi kommer borti tannhalsen med
tannkost eller lignende, vil væsken i porene bevege seg, og gi smerte i nerven i pulpa. Dette er
også grunnen til at vi føler smerte når tannlegen borer i tennene.
Pulpa er tannmargen som blant annet inneholder blodkar som blant annet skal bringe fram
kroppens forsvarsceller til å bekjempe bakterier som måtte klare å trenge inn i pulpa. Videre
er det nervetråder som kan avsløre om kroppen utsettes for en fare som en bakterieinfeksjon. I
steinalderen var faktisk tanninfeksjoner den vanligst dødsårsaken hos mennesket. Pulpa er
ikke motstansdyktig mot verken temperatursvingninger eller bakterier, så det er veldig viktig
å beskytte pulpa mot skadelige påvirkninger.
Aldersforandringer i tennene.
Emaljen vil svekkes med årene, og det vil danne seg sprekker som kan forsterke misfarging
av tanna. Dentinet vil fortettes, og gjør at tanna blir generelt tydelig mørkere. Dentinet vil
også forsyne seg av plassen som pulpa behøver, så pulpa vil få mer kummerlige kår etter hvert
som tida går. Det kan synes som om dentinet forsøker å tette igjen hulrommet pulpa er i, og
starter en langsom rotfylling av tanna fra innsida. Dette er spesielt tydelig der vi har dype
fyllinger, eller der pulpa for eksempel blir irritert ved påvirkninger av blottlagte tannhalser.
På samme måte som vi finner i øynene, hår og hud, er det en stor variasjon av medarvet
tannfarge. I tillegg til den naturlige fargen, vil tennene bli mørkere med årene. Misfarging vil
samle seg opp inne i tennenes mikrostrukturer. Disse misfargingsmolekylene slår seg sammen
slik at større og mørkere molekyler blir resultatet.
Tannfargen deler vi oftest inn i selve fargen, som blå, grønn, gul, rød osv. Videre deler vi inn i
lyshetsgrad eller mørkhetsverdien som ikke påvirkes av hovedfargen. Et svart-hvitt foto vil
bare vise forskjeller i lyshet/mørke, og som navnet sier, vil ingen farger vise.
Når vi snakker om tannbleking, er det hovedsakelig lysheten vi konsentrerer oss om å endre.
Den opprinnelige tannfargen er avhengig av naturlige pigmenter i tennene. Etter at tennene er
frambrudt, vil tennene trekke til seg fargestoffer fra mat og drikke som lagres inne i tennene,
og tilfører ekstra mørkhetsgrad.
Det er svært ugunstig at disse store molekylene tar opp den lille plassen som er tilgjengelig.
Da vil det være vanskeligere for oksygen og andre virksomme stoffer vi bruker i
blekeprosessen å trenge inn og bryte ned disse molekylene. Derfor ser vi at det er
vanskeligere å bleke tennene hos eldre
Hvordan virker bleking?
De vanligste blekemidlene inneholder stoffer som omdannes til hydrogenperoksyd (H2O2). I
seg selv er dette et ustabilt stoff som du kan kjøpe på apotek i for eksempel 3 % løsning. Det
advares da gjerne om at du ikke skal ha korken tett tilskrudd ettersom det vil kunne danne seg
knallgass i flaska.
Vanligst er å bruke karbamidperoksyd som blekemiddel. Det er mer stabilt enn
hydrogenperoksyd, men brytes i munnen ned til H2O2 og urea. Et blekemiddel som inneholder
15 % karbamidperoksyd vil gi en effektiv konsentrasjon av hydrogenperoksyd på 5 %.
Hydrogenperoksyd brytes så ned til enten vann (H2O) og hydrogen som ikke hjelper oss, eller
videre til blekefaktorer der vi har ulike varianter av oksygen samt såkalte frie radikaler (HO2og OH-) som vist på figuren over.
Det er to distinkt ulike hvitgjøringsprosesser som skjer når blekefaktorene frigjøres:
1) Oksygenering
Først får vi et bombardement av tanna med små luftbobler med de ulike typene av oksygen
som fysisk vil fjerne noen av misfargingsmolekylene inni tanna. Videre vil dette bane vei for
videre inntrenging i tanna for blekefaktorene for ytterligere fjerning av misfarging og
avleiringer. Dette tar imidlertid tid, som du kan tenke deg.
2) Omdannelse
Så vil de frie radikalene angripe de dypereliggende store og mørke molekylene og bryte dem
ned til mindre veldig små og fargeløse molekyler som figuren over viser.
Disse molekylene er for små til å ha de ugunstige fargeegenskapene (kromoforer) slik at de
ikke reflekterer mørke. De opptrer bare som fargeløse eller hvite.
Forutsigbar tannbleking er følgelig avhengig av evnen til blekefaktorene til å trenge dypt inn i
tannens mikrostruktur. Derfor opplever tannlegene at det ikke er nok med bare ett besøk på
klinikken for å få et ønsket resultat.
Det er viktig å følge opp med mer langvarig påvirkning av blekemiddelet for å effektivt bane
vei for de frie radikalene.
Vi vet at raskt etter applisering av peroksyder på tannoverflata, trenger disse så dypt inn i
tanna, at de når nervestrengen (pulpa). Faktum er at tennene har hva vi kan kalle små
hovedveier som fører inn til pulpa.
Når vi snakker om tannas mikrostruktur, mener vi ikke disse hovedgatene, men sideveier og
stier som kan blokkeres av misfargingene.
Det er ikke unaturlig at vi ser forbløffende gode blekeresultater på kort tid når vi bleker tenner
til tenåringer (minst 14 år), men det motsatte er tilfelle hos enkelte eldre.
Når vi eldes, samler det seg misfarging (debris) inne i mikrostrukturen i tennene – inne i og
mellom emaljestavene. Etter hvert som tida går, vil slikt debris pakkes så tett sammen inne i
tanna, at til og med de lavmolekylære blekefaktorene har problemer å trenge inn i
mikrostrukturen.
Grunnvitenskapen bak virkemåten til tannbleking.
Hvor godt tannens mikrostruktur slipper gjennom blekefaktorene er avgjørende for hvordan vi
vil lykkes med blekingen. Hvis blekefaktorene har fri adgang og nok tid til å fukte dypt inne i
tannens mikrostruktur, slik at debris og misfarging kan fjernes, og de store molekylene kan
omdannes til små fargeløse eller hvite molekyler, vil tannblekingen lykkes – hver gang.
Oksygeneringen er i stand til å fjerne betydelige mengder av debriset som bygger seg opp
inne i tannstrukturen, men dette er en tidkrevende prosess. Selv om de har høy
perokydkonsentrasjon, vil ikke klinikkblekingen vare lenge nok (15-60 minutters kontakttid)
til at misfargingen kan fjernes.
Undersøkelser har vist at effekten av peroksydgel i konvensjonelle hjemmeblekingsskjeer
forsvinner etter bare 25-30 minutter. Dette er også for kort tid å bryte ned misfargingen. Spytt
og andre væsker fra tannkjøttet bidrar å bryte ned peroksydene. Dette skyldes at disse
væskene inneholder noen enzymer som kalles peroksidaser som ødelegger peroskydene.
Peroksidaser er beskyttelsesmekanismer som bryter ned hydrogenperoksyd til bare vann og
oksygen (ikke til ioner og radikaler). Kroppen danner 80-100 ganger mer peroksyder daglig
enn du har i to blekeskinner. Peroksidasene skal så beskytte kroppen mot disse peroksydene
og andre peroksyder som måtte forekomme.
Hvis vi bruker en 16 % karbamidperoksydløsning i blekeskinnene, vil du bruke rundt 6,5 mg
peroksyd i et sett med to skinner. Væskene i munnen er i stand til å bryte ned 29 mg peroksyd
hvert minutt. Da skjønner du sikkert at selv små lekkasjer av spytt inn i blekeskinnene vil
raskt ødelegge peroksydgelen.
Normalt vil denne lekkasjen først forekomme i tannhalsområdene på tennene. Dette er
grunnen til at dette er av de vanskeligste områdene å bleke på tennene.
Enkelte tannleger anbefaler å la blekeskinne gå et lite stykke opp på tannkjøttet for å hindre
spyttlekkasje. Dette vil ikke hjelpe ettersom væske fra tannkjøttslommen vil sive rett inn i
blekeskinnen og starte nedbrytningen av peroksydet.
Kan tennene bli for hvite?
Ja og nei.
Lystette Hollywood-porselensfasader kan så visst se for lyse ut i manges øyne. Men kan
naturlige tenner bli for hvite? Det mener ikke jeg.
Noen tannleger mener at vi ikke skal bleke mer enn det hvite i pasientens øyne. Dette kan ha
vært sant tidligere, men ikke nå lenger. Kosmetisk utseende er det ens egne øyne som avgjør
hva som er pent eller ei.
Uansett hvor hvite tenner blir, kan de ikke se kunstige ut…. fordi de ikke er kunstige.
Hvordan påvirker lagring blekemidler?
Blekegeler, både karbamidperoksyd og hydrogenperoksyd, er ustabile kjemikalier. Det er det
de skal være. Derfor frigjør de så raskt blekefaktorer når de frigjøres i munnen.
Men dette kan også være en ulempe. Når blekemiddelet ikke oppbevares i kjøleskap, vil det
straks starte nedbrytningsprosessen – selv ved vanlig værelsestemperatur.
Andre produsenter lar være å få oppbevart blekemiddelet i kjøleskapstemperatur til enhver tid
– enten under produksjon, frakt eller lagring. Det er helt umulig å si om dette gir 70 % effekt
av blekemiddelet – kanskje bare 50%?
.
KÖR Deep Bleaching plasseres i kjøleskap med én
gang det er produsert ved fabrikken. Så fraktes
produktet i trailere med kjøling til kjølelageret.
Frakt til tannlegene blir gjort i isolerte beholdere med
kjøleelementer som vist på bildet til venstre.
Videre sendes bare varene ut på mandager på lange
transporter, slik at de kommer fram samme uka til
tannlegen.
Med én gang pakken ankommer til oss, legger vi
blekemiddelet i vårt kjøleskap.
For å unngå den raske nedbrytingen av blekemiddelet
oppbevarer produsentene det enten i vannfritt miljø,
eller i en sur løsning.
Slike vannfrie eller sure geler er mer stabile, derfor brytes de ikke ned og frigjør blekefaktorer
i munnen. Videre forårsaker de mer følsomme tenner i forbindelse med tannbleking. Til slutt
kan vi nevne at de fortsatt vil forårsake en nedbryting av blekemiddelet, som gir et middel
som er mindre effektivt når det brukes, enn den dagen det ble produsert.
Deep Bleachings geler oppbevares i en 100 % vandig løsning, noe som likevel gir 18-24
måneders brukstid. Videre blir gelen ustabil i munnen, som frigir flere aktive
blekekomponenter. Videre vil det bli vesentlig redusert følsomhet i tennene mens bleking
pågår.
Forskjellen mellom karbamidperoksyd
og hydrogenperoksyd.
Karbamidperoksyd brytes ned til hydrogenperoksyd og urea. Hydrogenperoksyd brytes
direkte ned til blekefaktorer, hydrogenioner og vann.
Karbamidperoksyd
Hydrogenperoksyd Urea
__________|________________
O2 O2- O- OH- HO2- H+ Vann
Jo rødere fargetonen på faktoren er,
jo viktigere er den for blekeresultatet
Hvis vi ønsker rask frigjøring av blekefaktorer, vil vi bruke en hydrogenperoksydbasert gel.
Hvis vi ønsker en lengre virketid, benytter vi en karbamidperoksydbasert gel.
Hvilket stoff som gir best effekt? Hydrogenperoksyd er 3 ganger sterkere enn
karbamidperoksyd. Sagt på en annen måte: 5 % hydrogenperoksyd gir samme effekt som 15%
karbamidperoksyd.
Dette får være nok teori.
Velkommen til oss for en effektiv blekeopplevelse!
Vi må først få sett på tennene før vi bestemmer hva
som må gjøres.
Deretter setter vi opp en time til å ta avtrykk av
kjevene som skal blekes.
Så setter vi opp en time der vi instruerer deg i
hvordan du skal gå fram, rengjør tennene grundig
med skånsom saltblåsing.
Etter cirka to uker setter vi så opp en kontrolltime for å se hvordan resultatet blir, og
planlegger eventuell videre behandling for å få det peneste smilet du kan tenke deg.