Vent, jeg er ikke klar! - Mona skriver for livet

Vent, jeg er ikke klar!
Kritisk reflekterende faglogg til oppgave 1: Det nye livet
Min impulsive undertekst på første versjon av teksten min passer på mange måter godt også
til følelsene jeg har hatt i løpet av arbeidet med denne oppgaven. Bare få dager inn i et nytt år
og et nytt semester har jeg hverken rukket å starte opp lesingen av pensum eller hatt mye tid
til å tenke på eller utføre skrivearbeidet. Forberedelsene til oppgaven består derfor kun av en
rask gjennomgang av pensumlista, litt blaing i kompendiet og lesing av et par forord i utvalgte
pensumbøker. I forhold til valg av tema for oppgaven har jeg heller ikke hatt tid og mulighet
til å gjøre særlig research. Jeg har derfor valgt det alternativet om er enklest å få gjennomført
på nåværende tidspunkt, nemlig en selvbiografisk tekst med meg selv som eneste kilde.
Eller: enkelt og enkelt, fru Blom. Jeg har jo aldri skrevet noe selvbiografisk før, tenker jeg, før
jeg raskt innser at det sikkert ikke stemmer. Som barn og ungdom skrev jeg jo både dagbok
og dikt om ting jeg opplevde og tenkte på. Senere har jeg skrevet om meg selv (om enn
snevert) i både jobbsøknader, i CVer og i presentasjoner av meg selv både på arbeidsstedets
intranett, ved siden av en og annen artikkel jeg har publisert og på et par blogger jeg har syslet
litt med. Og hva med beskrivelser av eget liv og levned i brev og e-poster? Regnes dette som
selvbiografiske tekster? Siden de er egenskrevne tekster om livet mitt, tenker jeg instinktivt at
de må være det, men helt sikker er jeg ikke. Forhåpentligvis kommer jeg til å vite mye mer
om dette når sommeren kommer.
Hva er egentlig en selvbiografisk tekst?
En selvbiografi (eller autobiografi) er et menneskes skildring av sitt eget liv, forteller Store
norske leksikon. Ellers som Herbert Samuel sa: ”En selvbiografi er historien om hvordan et
menneske trodde han levde”. Som regel skrives den i første person. Et annet oppslagsverk sier
at selvbiografier handler om hele forfatterens liv så langt, mens memoarer forteller historier
om avgrensede tidsrom i livet, med fokus på en kombinasjon av historiske fakta, minner,
følelser og erfaringer.
I innledningen til boka ”Selvskrevet. Om selvfremstilling i litteraturen” nevner Arne Melberg
flere litterære strategier for slik selvfremstilling, blant annet selvbiografi, selvportrett,
memoarer, erindringer, vitnemål og bekjennelser. Mens en selvbiograf forteller om
Faglogg oppgave 1
1
Mona K. Haug
forfatterens liv på en lineær måte fra fødselen av, forteller selvportrettet lineært om deler av
levde liv.
Min første oppgavetekst er en lineær fortelling, ikke fra når jeg ble født, men fra når jeg fødte.
Et begrenset tidsutsnitt som rommet dramatikk i flere liv. En selvbiografisk fortelling om
meg, som samtidig er en biografisk fortelling om min sønn. Livet leves ikke i et vakuum. Alt
henger sammen med alt.
Arne Melberg er opptatt av hvordan litteraturen henger sammen med virkeligheten gjennom
måten litteraturen gjenspeiler forfatteres forståelse og beskrivelse av virkeligheten. I boka
”Selvskrevet” ser han nærmere på hvordan folk velger å ”konstruere seg selv i skrift”. Han
synes ikke selvfremstilling skal handle om enten-eller-valg, hvor teksten for eksempel enten
må være sann eller fiktv, skjønnlitterær eller sakprosa. Han ønsker seg både-og-alternativer
for å få et bredt spenn i tekstene.
Alle biografer bør skrive en selvbiografi, sier Stephen J. Walton i pensumboka ”Skaff deg et
liv!”. I forordet skriver han at han håper å inspirere til nye måter å skrive om folks liv. I boka
viser han også hvordan hans syn på biografier har endret seg de siste tjue årene. Han mener at
det viktigste en biograf gjør, er å velge, å styre stoffet. I sitt ironiske etterord nevner Walton
dessuten en utvikling jeg er veldig opptatt av, nemlig at dagens medievirkelighet består av
langt mer enn trykket tekst. Dette fikk meg til å velge å løse denne oppgaven multimedialt ved
å lage en tekst som skal presenteres på nett som en fortellerstemme til bruk sammen med
bilder og lyd.
Resultatet har blitt en kort tekst om en av de mest dramatiske episodene jeg har hatt i livet så
langt, nemlig min første fødsel, som på mange måter varte i fem uker. Det ble en tøff start på
livet for sønnen min, en tøff start på livet som mor for meg og en tøff start på livet som
familie. Til prematur fødsel å være, har mange hatt det langt verre og hatt dårligere utfall. Det
visste jeg allerede den gang. Likevel føltes det dramatisk og gjorde dypt inntrykk.
Jeg visste ikke hva som ventet meg den gangen. Heldigvis, tenker jeg nå, etter å ha
gjennomgått en normal og langt enklere fødsel og spedbarnsperiode etterpå. Først da gikk det
opp for meg hvor annerledes den første tiden med eldstemann faktisk var. Den første tiden
med minstemann ble derfor preget av et ambivalent forhold mellom glede og vemod. Glede
over at alt gikk så fint gang nummer to, og vemod over at det burde (og kanskje også kunne)
Faglogg oppgave 1
2
Mona K. Haug
vært slik også første gangen. Heldigvis visste vi heller ingenting om alt som skulle skje
senere. Vi levde der og da, og hadde det bra med det.
Digital historiefortelling
Digital historiefortelling er en metode for å formidle personlig opplevde historier på en
multimedial måte. Center for Digital Storytelling (CDS) var tidlig ute med denne typen
fortellinger. Senteret definerer digitale fortellinger som korte videoer laget ved å kombinere
innspilt stemme, stillbilder og bevegelige bilder med musikk eller andre lyder. Enhver som
har et ønske om å formidle livserfaring, ideer eller følelser ved hjelp av fortellinger i digitale
medier, kalles digitale historiefortellere. Også britiske BBC og firmaet Digitstories har jobbet
mye med denne metoden. Se lenker i litteraturlisa.
I arbeidet med denne oppgaven har jeg funnet frem aktuelle fotografier fra tiden jeg skriver
om, skannet inn disse og bestemt rekkefølge på dem. Ettersom jeg begynte med teksten, var
det en del bilder fra denne tiden som ikke passet inn i fortellingen, mens bildene som gjorde
det ikke nødvendigvis var av veldig god kvalitet. Dette kan forbedres ved hjelp av et
bilderedigeringsprogram. Samtidig synes jeg den vekslende kvaliteten gir historien økt preg
av autentitet og privatsfære. Bildeutvalget var heller ikke så stort som jeg på forhånd trodde,
trolig både fordi vi hadde fokus på andre ting enn å ta bilder på den tiden og fordi motivene
kanskje heller ikke alltid var spesielt hyggelige. Nå skulle jeg ønske jeg hadde tatt flere bilder
i denne perioden.
Etter at jeg hadde funnet en egnet bilderekkefølge ut fra teksten, begynte jobben med å justere
teksten slik at den og bildene bekreftet og utfylte hverandre. Deretter leste jeg inn teksten.
Dette medførte en ny omskriving for å få teksten til å fungere bedre muntlig. Så fulgte ny
innlesning og leting etter egnet musikk og lydeffekter. Fortellerstemmen gir fortellingen
personlighet og følelser, mens musikk og lydeffekter bidrar til å skape stemninger. Til slutt
ble alle lydelementene satt sammen til ett lydspor. Det krever litt arbeid å få koordinert lyd og
bilder, men som tidligere radiojournalist var det morsomt å bruke gammel kunnskap på nye
måter. Dette er bare en av måtene prosjektet har bidratt til å vekke gamle minner, fått meg til
å reflektere over livet jeg har levd og gjort meg mer bevist på ting som har påvirket meg i
ulike retninger.
Faglogg oppgave 1
3
Mona K. Haug
For som Melberg (og trolig flere av pensumforfatterne) nevner, kan arbeid med
selvbiografiske tekster bidra til å gjøre forfatteren mer bevisst på hvem han er og hvordan han
har blitt sånn. Walton understreker at forfatteren selv bestemmer hva han vil presentere og
han vil utelate. På den måten er alle selvbiografiske tekster styrte utvalg av virkeligheten. Det
gjelder også for min fortelling i denne oppgaven. I utvelgelsen har jeg blant annet kjent på
motviljen mot å utlevere for mye av eget liv, vurdert hvor personlig jeg synes det er greit å
være og hva som eventuelt blir for privat eller bør forbli privat. Når jeg likevel har valgt å vise
frem deler av livet mitt, er det gjort ut fra tanken om at teksten skal kunne fungere som et
eksempel på hvordan det kan oppleves å få et prematurt barn. Jeg har med andre ord kjent på
egoistproblemet vi leste om i høst (Lopate, 1994).
Helt til slutt la jeg inn bildene og lydsporet i programmet PhotoStory og la på forsiktige
bevegelser for å skape liv i fortellingen. Ettersom det ikke er mulig å legge inn filmer i
bloggen, valgte jeg å legge it resultatet hos Vimeo og lenke opp til denne i bloggen.
Kan slike digitale fortellinger regnes som tekst? Medieutviklingene krever stadig nye
metoder. Jeg mener denne presentasjonsformen kan bidra til å gjøre selvbiografiske tekster
som den jeg har skrevet i oppgave 1 bredere og mer interessante, samtidig som den gjør det
lettere for et mange av leserne å tilegne seg den - og trolig også huske den, fordi den aktiverer
flere sanser. I en del sammenhenger kan det derfor være hensiktsmessig å presentere tekster
på en slik måte.
Faglogg oppgave 1
4
Mona K. Haug
Litteratur:
Walton, S.J. (2008). Skaff deg eit liv! Om biografi. Oslo, Det norske samlaget
Melberg, A (2007). Selvskrevet. Om selvframstilling i litteraturen. Oslo, Spartacus
Lopate, P. (1994). Introduction The Art of the Personal Essay. An Anthology from the
Classical Era to the present. New York: Random House.
Nettressurser om digital historiefortelling:

http://www.storycenter.org

http://www.bbc.co.uk/wales/audiovideo/sites/about/pages/howto.shtml

http://digistories.co.uk

http://www.digitalefortellinger.com

http://www.jbi.hio.no/FoU/FoF/digital-historiefortelling.html

http://ressurswiki.wikispaces.com/Digital+historiefortelling

http://norskboka.no/photostory.htm
Store norske leksikon. Oppslagsord: biografi, selvbiografi
Faglogg oppgave 1
5
Mona K. Haug