Kjære medlem av AnamCara!
Keltisk faste
I dag, 16. november er det 40 dager til jul. Denne dagen innledes
også den keltiske fasten. Nå er ikke tradisjonen med å faste før jul
bare en keltisk kristen tradisjon. Det er en av de to store fastetidene i
hele kirkens historie. Ved siden av å bruke tiden før påske til å
forberede seg gjennom faste, har også tiden før feiringen av inkarnasjonen, at Gud ble
menneske, også vært en viktig fastetid.
For min del synes jeg det er en høyst meningsfull måte å markere den tiden vi nå går inn i på.
Ganske så på tvers av hva samfunnet ellers byr opp til gjennom kommersialisering og fråtsing
fram imot og gjennom julehøytiden.
Å gå så på tvers av hva samfunnet ellers legger opp til er jo også en
utfordring. Jesus formante oss til ikke å gjøre vår faste synlig for
mennesker. Jeg tror ikke det betyr at vi ikke kan gjøre andre
oppmerksomme på at vi faster, men at vi ikke demonstrerer det ved
enhver anledning. Da tenker jeg at det er to gode håndregler vi kan
holde oss til. Det ene er å ikke faste på søndagene. Søndagen feirer
vi Jesu oppstandelse, også i fastetider. Det andre er å kunne bryte
fasten dersom vi får gjester. Særlig i den kristne keltiske tradisjonen
la man stor vekt på gjestfriheten. For oss vil det kunne bety at vi
deltar på de tilstelninger som gjøres i forbindelse med arbeid og
lignende, men ellers er måteholdende.
Hvordan kan vi bruke fastetiden?
Jeg tenker at det kan være forskjellige måter å markere fastetiden på. For min egen del vil jeg
begrense informasjonsstrømmen jeg inntar hver dag, enten det er gjennom aviser, TV/radio
eller nettet. Jeg har også valgt ikke å gjøre andre innkjøp enn det jeg trenger til det daglige og
nødvendig innkjøp av julegaver til andre. Når det gjelder mat, vil jeg unngå søtsaker og
overdrevne måltider. En annen mulighet er å bruke onsdag og fredag til å faste fra mat, slik de
keltiske munkene praktiserte året igjennom. Da avstår man fra å spise før kl. 15.00 på dagen.
Det frigjør tid til bønn og oppbyggelig lesning.
Fastens to sider
Faste handler om å avstå fra noe, men enda viktigere å knytte seg til
noe. Det er sagt at den som kan styre sin trang til mat, også kan styre
andre deler av sitt begjær. Det er en god øvelse i å kunne kontrollere
sine egne behov og i det å kunne forsake (gi avkall på noe til fordel for
noe annet).
Men enda viktigere er det å bruke fastetiden til å knytte seg til noe. For
egen del ser jeg fram til å kunne bruke noe frigjort tid til i ”hagen”
(Høys 8,13) i Høysangen. I den siste tiden har jeg funnet mer og mer
rikdom i dette skriftet som gjennom hele kirkens historie er blitt forstått
som en fortelling om forholdet mellom Kristus og kirken, eller Kristus og den enkelte troende.
PS: Jeg legger ved et utdrag om fasten fra boka mi, Atleter for Kristus, på slutten av dette
nyhetsbrevet dersom du vil ha noen flere tips.
Velkommen til nye medlemmer!!!
Siden sommeren har fellesskapet vårt fått 27 nye ”Venner” og en ny
”Utforsker”. (Mange har vært deltakere på pilegrimsreisene våre til
Lindisfarne allerede.)
Ny ”Utforsker” er Øyvind Borgsø.
Se hans spennende hjemmesider på: http://www.borgso.no/
Og hjertelig velkommen til alle nye ”Venner”!
Grete Bergersen, Jorunn Berntzen, Vibeke Meyer Schjelderup, Torunn Eliassen, Anne Kristin
Aasmundtveit, Svanhild Ask, Trond Ove Alvseike, Solveig Alvseike, Torunn Flaa Nohre,
Annegrethe Jørgensen, Knut Grønvik, Johannes Elgvin, Andreas Nordli, Stephen Reid,
Jorunn Øxnevad Lie, Kari-Lisbeth Kjus, Reidun Kyllingstad, Per Ove Løkstad, Heidi
Einarsen Hagen, Odd J. Sandholt, Lisbeth Andresen, Anne Liv Fløisand, Kristin Strømme,
Anita Torland Kivle, Richard Strømme, Per Roar Øgaard, Ragnhild Øgaard.
Pilegrimsvandringen til Lindisfarne i september 2011 –
fulltegnet etter to dager!!
Program for pilegrimsvandringen i september neste år ble lagt ut for en drøy
uke siden. I løpet av to dager var hele turen fulltegnet. Det slår riktignok
ikke påmeldingen til Birkebeinerrittet, men er likevel ganske overveldende.
Det sørgelige er å måtte avvise så mange som ønsker å være med på disse
turene. Så vi undersøker mulighetene for en ekstra reise.
NB! Husk å betale medlemsavgiften for deg som er ”Utforsker” eller
”Vandrer”
Tom Martin melder at det er svært få som har husket på å betale
medlemsavgiften.
Utforskere betaler kr 250 i årsavgift
Vandrere kr 500 i årsavgift
Venner reiser gratis...
Årsavgift betales til konto:
2801 07 81037 og innbetalingene må merkes tydelig AnamCara og navn
Betalingsfrist var 1. november 
Trenger du gode ideer til julegaver?
Det er tid for å kjøpe inn julegaver (om du ikke har vært ekstremt tidlig ute).
Hva med å gi noe som har tilknytning til fellesskapet vårt?
Fyll mitt seil
En av fellesskapets ”Venner”, Jon Kleveland, har produsert en helt ny CD
med Kristina Jølstad Moi. Den heter Fyll mitt seil, og inneholder mange
sanger hentet fra sangboka vår Sanger fra Lindisfarne.
Cd-en er klar for salg med det første.
Hans nåde er det siste
Jeg tenkte at jeg gjerne også kunne tilby en andaktsbok jeg skrev
sammen med min bror, Per Eriksen, for noen år tilbake. Den er ikke å få
tak i i bokhandelen lenger, men jeg sitter med noen eksemplarer. Den er
spesielt beregnet på adventstiden, men lesninger for hver dag.
Jeg sender den portofritt med en hilsen i for 150,- kr
Send meg en mail på: [email protected]
Mirakelet i Amsterdam
En annen ”Venn” av fellesskapet, Anne Kristin Aasmundtveit (tilfeldig
gift med undertegnede) har nettopp gitt ut en ny roman som heter
Mirakelet i Amsterdam. Vi gratulerer!
Ønsker du boka tilsendt fra Anne Kristin med en personlig hilsen –
portofritt, send en mail til: [email protected]
Boka koster kr. 298,Etiopiske ikoner
Jeg har selv hatt gleden av å kjøpe noen etiopiske ikoner det siste året.
De er malt av en landsens prest i Etiopia, og formidles gjennom Fritz
Ole Jenzenius i Danmark. Ved å kjøpe ikonene støtter du samtidig
utdannelsen til prestens sønn.
Disse ikonene er ”naivistiske” i stilen, men vakre og dyktig laget. De
er dels malt på geiteskinn, og dels på tre.
De er relativt rimelige – og er garantert en original julegave!
For mer informasjon, se: http://www.ikoner-et.dk/
Musikk:
Sangene som er oversatt fra fellesskapene på Iona og Lindisfarne har avfødt flere innspillinger
på CD. Ikke minst en stor takk til Jon Kleveland for dette. Nedenfor er noen av de mest
kjente.
16.11.2010
Sven Aasmundtveit
Niende treningsgren – Faste
Å faste handler i vår kultur stort sett om å slanke seg. Og om det har noen religiøs betydning
så er det gjerne fasteboller og karneval i Rio som først kommer i minnet – selv om koblingen
til det religiøse bare synes som noe vagt; ”Hva var det nå igjen?” For meg synes det ganske
trist å registrere i hvor liten grad det legges vekt på en tradisjon som har fulgt den kristne
kirke gjennom alle tider.
Evangelisk frihet og disiplin
Kan faste bety noe positivt for oss i dag? Vi har jo vår evangeliske frihet og er ikke bundet til
tradisjoner og pålegg av dette slaget? Iblant tenker jeg at vår såkalte evangeliske frihet ikke
gir uttrykk for noen frihet i det hele tatt, men tvert imot fungerer som en stengsel for at Gud
skal kunne gjøre noe som helst i livet vårt. Selvsagt er dette satt på spissen – og selvsagt er
dette en feil tolkning av hva sann evangelisk frihet dreier seg om, men er det ikke ofte slik det
fungerer? Fastetiden er en god mulighet til å disiplinere sitt eget liv. Ordet disiplin og disippel
henger jo nøye sammen. I alle fall er ikke jeg frommere av natur enn at jeg trenger en disiplin
i min etterfølgelse av Kristus. Og jeg tror heller ikke at de fleste av oss har en slik naturlig
fromhet i oss. Det ville i tilfelle være ganske usedvanlig i forhold til den skildring Guds ord
gir av menneskenaturen. Hvordan kan vi så bruke fastetiden konstruktivt?
Forholdet til mat
Det handler ikke bare om mat, men også det. Et godt råd fra ørkenfedrene når det gjelder mat
er følgende (selv om sant skal sies at dette nok gjaldt hver dag og ikke spesielt med tanke på
fastetiden):
Vær fornøyd med den maten du har og ønsk deg ikke noe annet.
Spis ikke mer enn du trenger og spis deg ikke overdrevent mett.
Ikke spis mellom måltidene.
For mange vil selv dette være et betydelig skritt i fastetiden. Det bør også bety det å unngå
søtsaker, godteri og for mye fet mat. Det finnes to mulige unntak fra fasten. For det første så
faster man ikke på søndagen – det er en festdag også i fastetiden. Og for det andre har det
vært tradisjon for å kunne bryte fasten dersom man får gjester. Da gjelder regelen om
gjestfrihet først. Dette lærer vi blant annet fra den keltiske tradisjonen, der gjestfrihet var helt
grunnleggende i det å følge Kristus. Om man ønsker å gå et skritt lenger i det å faste i forhold
til mat, så er en mulighet å følge den kristne tradisjonen å faste fram til klokken 15:00 på
onsdager og fredager. Hva er så hensikten med å faste fra mat? Jo, hensikten er å ta kontroll
over lystene og ikke motsatt, at lystene kontrollerer oss. Det er en god åndelig disiplin.
Det må også sies at det er noen mennesker som ikke skal faste fra mat. Det er de som har
enkelte sykdommer, slik som diabetes, og de som sliter med spiseforstyrrelser.
Begrense informasjonsstrømmen
I enda større grad tror jeg fasten bør bety det å styre tilgangen på informasjon. Vi lever i et
samfunn der informasjonsstøyen er flerfoldig ganger mer påtrengende enn den har vært i noen
annen generasjon i hele menneskehetens historie. Jeg kjenner på meg selv at dette sløver meg,
hindrer den selvstendige tanken og gjør meg mindre var på mine omgivelser enn jeg kunne
være. Og selvsagt handler det også om min åpenhet for Guds kommunikasjon med meg. Et
godt råd er derfor å bruke fastetiden til å begrense informasjonsstrømmen. I praksis kan det
handle om å lese kun en avis om dagen, ikke surfe på nettet og lese nyheter der, begrense TVbruk til for eksempel en nyhetssending om dagen osv. For en nyhetsnarkoman som meg, er
bare dette et betydelig skritt. For andre kan det handle om noe annet.
Å knytte seg til kilden
Framfor alt handler likevel fasten om å knytte seg til noe, nemlig Gud. Det er en god tid for å
øve inn gode, og gjerne nye, vaner i forhold til bønn og bibellesning. De første kristne fulgte
den jødiske skikken med tre bønnetider om dagen. Kanskje kan ambisjon i fastetiden være i
det minste å komme inn i en god rutine med to gode bønnetider om dagen? Og skal vi kunne
det, vanemennesker som de fleste av oss er, må vi gjøre det bevisst og regelmessig over tid.
Da sitter det til sist i ryggraden, slik at vi husker på kveldsbønnen like selvsagt som vi husker
å pusse tennene før vi legger oss.
Fastetiden som intensive treningsperioder
Vår mest kjente fastetid er i forbindelse med påsken. Andre gamle fastetider er blant annet
førti dager før jul. En god tanke er å betrakte disse periodene som tider for mer intensiv
trening. Slik er det for idrettsutøvere. De har atskilte perioder der de trener mer og hardere
enn til andre tider. Slik kan også fastetiden fungere for oss. Da kan vi prøve ut mønstre for
livet i en kortere periode, mer intensivt enn ellers.
Sven Aasmundtveit
Fra Atleter for Kristus (Verbum 2010)