Eventyrskogen - Nordberg menighet
Nordberg menighetsblad Nr. 1 Januar 2015 Nordberg, Gaustad, Korsvoll og Maridalen Aktiv dødshjelp? Side 3 og 10 Nytt blandakor Side 4-5 H. N. Hauge Side 6-7 Fastetid Side12-13 Ibsens Brand Side 32-33 Eventyrskogen på den annen side Kristen på flere vis Hvor kristen må du være for å kunne regne deg som kristen? Eller for å spørre annerledes: Hvor lite tro skal det til, for at det er tro nok? Egentlig liker jeg ikke slike spørsmål. Men spørsmålet kan føre oss inn til det ubehaget som jeg tror gjør at mange holder avstand til religion. Spørsmålet kan også gi uttrykk for en fortvilelse blant kristne som ikke syns de tror nok. Det virker som om muslimer har lettere for å bekrefte at de er muslimer, enn kristne har for å bekrefte sin tilhørighet til kristendommen. Jeg husker da Hadia Tajik i en artikkel bekreftet at hun var muslim. Noen tvilte på at hun som var så moderne, kunne være muslim. Dessuten bærer hun ikke hijab. Hun svarte med å peke på hvilke fordommer det rommer – å mene at du for å være en ekte muslim, må bære hijab. "Jeg er muslim. Punktum." skrev hun. Men muslimer er ulike, akkurat som jøder og kristne er det. Likevel er det viktig for mange av oss nettopp å betegne oss som muslimer, jøder eller kristne. Ikke i tide og utide riktig nok. Men religionen gir oss en tro og en tilhørighet, et tilknytning til kultur og tradisjon som vi bygger vår identitet, våre tanker og handlinger på. Er det flaut for nordmenn å kalle seg kristne, regne seg som kristne? I så fall kan det være mange grunner til det: Vi har funnet ut at livet kan være godt, også uten en kristen tro. Religionskritikken har til tider vært skremmende hard, og den har vært mer opptatt av kirkens synder enn av dens fortjenester. Og kanskje er vi redde for å bli plassert i samme bås som noen andre, konservative kristne. Kfr Tajik. Kirkens holdning er at alle som er døpt, er kristne. Kirken krever ikke mer, men den vil gjerne tilby mer, et kirkelig fellesskap og forkynnelse, som kan styrke troen og gi deg en himmel over livet. Så er det opp til deg, hva du vil ta imot. Jeg kjenner en kar, en aktiv kirkegjenger. Men da jeg en gang ba ham fortelle om sitt gudsbilde, ville han bare si dette: "Gud er stor!" Jeg skjønner ham. Ord kan bli for små. Det kan fort bli klamt og smått når vi skal legge ut om vårt personlige gudsbilde og vår tro. Spørsmålene innledningsvis kan også uttrykke en usikkerhet, en fortvilelse som noen sliter med og som vi helst ikke vil snakke om. Vi har en følelse av at troen fungerer dårlig. Jeg burde være glad, men det hele er så tamt og tomt. Bønnene mine når ikke fram, liksom. Eller kjærligheten: Jeg er mest opptatt av meg og mitt. Jeg tror på mangfold. Å lage et mønster for tro og kristenliv, fører ofte mennesker ut i motløshet eller de trekker seg unna, fordi de ikke føler seg hjemme. Det finns ingen norm for hva mitt liv skal romme av bønn og fromhet for at jeg skal være – en kristen. Gunnar Grøndahl 2 NORDBERG MENIGHET Åpen kirke - med Jesus i sentrum MARIDALEN KIRKE Kirken i dalen og dalen i kirken Kirketorget i Oslo Kontakt Kirketorget når du skal ha dåp eller bryllup. Åpent alle hverdager kl 08.00-15.30 Telefonnummer: 2362 9009 Mail: [email protected] Post-/ gateadresse: Grønlandsleiret 31, 0190 Oslo Menighetens nettsider Nordberg menighet har sine egne nettsider. De oppdateres kontinuerlig. Der finner du omtale av aktuelle arrangementer i menigheten, sammen med nyttige opplysninger om dåp, vielser og begravelser - og andre fakta om menigheten. Her er nettadressene: www.nordbergmenighet.no www.maridalenmenighet.no twitter.com/nordbergmen Menigheten har også laget et nettsted som skal bistå foreldre, faddere og andre med trosopplæring for barn: www.barnogtro.no nordberg menighetsblad Utgiver: Nordberg menighetsråd Redaktør: Gunnar Grøndahl, Barlivn. 8A, 0874 Oslo, Tlf. 913 54 815 E-post: [email protected] Neste nummer utkommer omkring 22. mars 2015. Stoff til nummeret må leveres innen 11. mars 2015. Annonser: Kontakt menighetskontoret eller redaktøren. Annonsepris: Kr. 6,10 pr. mm. Gaver til menighetsbladet: Bladet deles ut gratis til alle husstander i Nordberg menighet. Vi er takknemlige for gaver til dekning av utgiftene. Konto: 1645 02 27092. Du kan også som sms sende NBEblad 200 til nr 2108. Da gir du kr 200. hva skjer? Nordre Aker kirkeakademi: Soknepresten slutter Kan kristen tru skape rettferd og fred Sokneprest Egil Stray Nordberg slutter 1. oktober 2015, i vår tid? Torsdag 26. februar kl 20.00: Møte med gen. sekr. i Kirkenes Verdensråd, Olav Fykse Tveit. Olav Fykse Tveit leder verdens største økumeniske organisasjon av kristne kirker. Fra sitt ståsted har han kjennskap til de utfordringer som kirker verden over møter for tiden. Denne kvelden spør han: Kan kirkene sammen skape mer fred og rettferd? Han inviterer til selvkritisk ettertanke, men også til refleksjon om hva kristen tro og vitnesbyrd kan være i vår tid. Sted: Grefsen menighetssenter, Glads vei 47. Medlemmer: Gratis. - Ikke-medlemmer kr 50. Enkel servering. Aktiv dødshjelp? Onsdag 25. mars kl 20.00: Bør vi legalisere aktiv dødshjelp? Spørsmålet er blitt aktualisert de siste månedene, gjennom historier om mennesker som av ulike grunner ønsker å få hjelp til å avslutte livet. Idag er det ikke lovlig å gi aktiv dødshjelp her i landet. Vi tar debatten,sammen med følgende: Overlege Siri Brelin ved Senter for lindrende behandling, Kreftavd., Sykehuset Østfold. Professor i etikk, Knut Ruyter, Det teologiske fakultet., UiO etter å ha nådd pensjons alder. Han er opptatt av at menigheten ikke skal oppleve noen vakanse, og har derfor levert sin avskjedssøknad allerede. Menighetsrådet har laget forslag til utlysningstekst, som så er sendt prost og bispedeømmekontoret. Etter planen blir stillingen som sokneprest i Nordberg menighet utlyst i disse dager, med søknadsfrist 15. mars. Hvis denne tidsplanen holder, kan tilsetting av ny sokneprest skje allerede på forsommeren. Egil holder sin avskjedsgudstjeneste søndag 20. september. Menneskerettigheter og trosfrihet Trender i Syria, Irak, Myanmar, Russland og Nigeria. Møte med menneskerettighetsrådgiver Ed Brown, Stefanusalliansen. Sted: Tirsdag 10. mars kl. 19.00 i kirkestua på Nordberg. Enkel kveldsmat Arr. Nordberg misjonsråd Velkommen! Les mer om Stefanusalliansen på side 26. Kirkens Nødhjelps fasteaksjon Tirsdag 24. mars går konfirmanter og andre rundt i strøket med bøsser og ber om et bidrag til Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. Formålet med aksjonen i år er å skaffe rent vann til flere mennesker. Allmennlege Svein Aarseth, Leder av Legeforeningens etiske råd Kl 19.00: Årsmøte for kirkeakademiet. Årsmelding og program drøftes. Valg av styre. Sted: Kirkestuen på Nordberg, Kringsjågrenda 1. Medlemmer: Gratis. - Ikke-medlemmer kr 50. Enkel servering. Les mer om disse to møtene i Nordre Aker kirkeakademi på sidene 10 og 11. 3 kultur Nytt blandakor Den nye organisten Maridalen kirke har fått ny organist. Hun heter Karolina Wisniewska, er 30 år gammel og kommer fra Polen. Hun kan spille, synge og dirigere. Men hun kan ikke gå på ski. Karolina Wisniewska er polsk og kommer fra Gdansk. Seks år gammel satte hun seg ved et piano, og siden har hun blitt ved tangentene. - Jeg har alltid spilt piano og sunget i kor siden jeg var barn, sier Karolina. Senere studerte hun musikk, lærte seg kordireksjon og mer pianospill. Hun flyttet til Göteborg i 2008, og snakker fortsatt svensk. Der i landet startet hun kirkemusikk utdannelsen sin. Høsten 2013 kom hun til Oslo, og nå fortsetter hun utdannelsen på Musikkhøgskolen. Innimellom har hun vært vikar for organistene i en rekke kirker i Oslo. - Jeg fullfører min musikkutdannelse som kantor til våren, med eksamen i orgelspill, sang og kordireksjon, forteller hun. Karolina Wisniewska er ansatt i en 25 % stilling som organist i Maridalen kirke. - Kirken er vakker og ligger fint til, men det er jo ikke de 4 beste instrumentene der inne, antyder hun med en liten latter. Hun vil også kunne høres fra orgelkrakken i Nordberg kirke på enkelte søndager. Den store majoriteten av polakker er katolikker, men Karolinas familie tilhører baptistkirken. - Jeg er døpt som voksen, sier hun. Det betyr lite for arbeidet i Maridalen. Verre er det med gudstjenesten på kvinnedagen den 8. mars. Da skal det være sportsgudstjenetse i kirken med skitur etterpå. - Jeg har aldri gått på ski, men sokneprest Ketil har sagt at nå må jeg lære det, ler Karolina. Men hun innrømmer at hun absolutt ikke er noen Kowalczyk. Hun har hverken hennes krefter eller skiantrekk. Så hvordan det skal gå den 8. mars, må vi nesten være til stede for å oppleve. På øvelsen denne kvelden er det 17 herrestemmer. 5 av dem tilhører tenorgruppa. Alle som driver blandakor på dette nivået vet at det er uvanlig! Repertoaret er variert, jazz, klassisk, pop, viser, musikaler. Og så får vi se og høre: I slutten av mai skal de etter planene ha første konsert. Det er bare å glede seg! Victoria Cecilie Jakhelln er dirigent. Hun har bakgrunn både fra Solistkoret og Grex Vocalis og er for tiden universitets lektor i gehørtrening ved Norges musikkhøgskole. "Du må ikke kunne noter for å bli med. Alle som er glad i å synge, er velkommen!" Slik lød invitasjonen, og dirigent Victoria gir litt elementær orientering om hvor i notene sopranene, altene, tenorene og bassene finner stemmene sine. Hun forklarer om 1. og 2. hus og om repetisjonstegn. Samtidig gir hun noen vennlige formaninger underveis: - Når vi tar fram noter, da er det viktig at vi ikke tar fram praten samtidig! Og når én gruppe synger, er det kjempeviktig at de andre ikke prater! Og så kan sanggleden slippe løs! kultur Vi har fått et nytt kor i nærmiljøet – Nordberg blandakor. Det startet på nyåret og har allerede 58 medlemmer. Flere er det ikke plass til, forteller lederne. Koret er for folk mellom 30 og 60 år og øver i ungdomshuset hver tirsdag kveld. Det var Anne-Sofie Røiri og Nina Herud som tok initiativet til å starte koret. Med seg har de blant annet fått Thor Bendik Weider som styreleder. Han forklarer at de hadde satt et tak på 50 deltagere i koret. Nå er de 58. - Mange har grått og klaget fordi de ikke fikk være med, røper han. - Derfor har vi opprettet venteliste. Nå er det slik at noen må slutte før noen nye kommer inn. På kjøkkenet står datter Annika sammen med en venninne. Hun får visst ikke være med å synge, men skal steke vafler til koristene i pausen. Så er det pause. Denne køen er hverken til kaffedisken eller til toalettet, men til stemmeprøven. Alle må prøvesynge for dirigenten, ikke til opptaksprøve, men for å finne ut hvilken stemmegruppe de hører hjemme i. Etterpå kan de kjøpe kaffe og vafler i pausen. 5 lokalstoff Hauge på Bakkehaugen For to hundre år siden, de siste 10-15 årene av sitt liv, bodde Hans Nielsen Hauge på Bakkehaugen. Der er det fortsatt spor etter ham. Hans Nielsen Hauge (17711824) var bondesønnen som hadde sin store religiøse opplevelse ute på jordene i Tune, 25 år gammel. Da ble han frelst, som det heter. Det ble starten på hans virksomhet som vekkelsespredikant, forretningsmann og industrigründer. Han er blitt kalt "den første moderne nordmann", i en tid da Norge var et fattig land under eneveldet. Predikant på vandring Han vandret på sine ben fra sted til sted over store deler av landet, fra Kristiansand i sør til Malangen i nord. På de gårdene hvor han fikk husrom hjalp han til i det daglige arbeid. Om kveldene samlet han de som bodde på gården og nabogårdene til andakt. Det førte til en folkelig vekkelsesbevegelse som vårt folk ikke hadde opplevd tidligere. Han vekket folk til personlig kristendom, og han vekket slumrende krefter på en rekke praktiske områder. 6 Den bevegelsen han han utløste, fikk betydning for det økonomiske og sosiale liv og for den politiske bondereisning. Kristendomsform Hans kristendom var preget av tre elementer: En sterk erkjennelse av menneskets syndige stilling og behovet for et radikalt brudd med synden. En klar bevissthet om Guds kjærlighet og nåde når han frir mennesket fra syndens makt og styrker det i troen og sender det ut i tjeneste for sin neste. Og endelig en opplevelse av at Gud hadde kalt ham til å forkynne evangeliet, selv om det var i strid med prestenes monopol på en slik virksomhet. Kort sagt: Det var den ortodokse tradisjon og pietistiske inderlighet som han kjente fra sin oppvekst han nå brant for. Prosessen Virksomheten var ikke lovlig, og det kom klager på Hauge fra prester og annen øvrighet. Konventikkelplakaten fra 1741 forbød lekfolk å avholde gudelige forsamlinger, konventikler, uten sogneprestens godkjennelse. Hauge ble gjentatte ganger innkalt til forhør og arrestert. Da han igjen ble arrestert i 1804, startet et langt fangenskap og en lang prosess som etter hvert ble en rettslig skandale. Han fikk mange beskyldninger mot seg, men ble til sist bare dømt for brudd på Konventikkelplakaten. Loven ble senere opphevet i 1842 og la grunnlaget for forsamlingsfriheten i Norge. Inn på Bakkehaugen I 1811 kunne Hans Nielsen Hauge ved hjelp familie og venner flytte inn på Bakke gård ved Akerselven. Her skulle han nå bo. På denne tiden var han ennå ikke ferdig med rettsvesenet, men stedet lå nær Christiania, slik at dommeren lett kunne få innkalt ham. Etter fengselsoppholdene var det slutt på reisevirksomheten hans, og helsa var svekket. Men da Hauge flyttet inn på Bakkehaugen, hadde han tiltakslysten i behold. Akerselva rant gjennom eiendommen, og Hauge gikk straks i gang med å bygge et møllebruk ved elva. Han fikk bygget demning og mølle, med møllehjul og "4 stene og en Grynsten". Det ga ham gode inntekter. Han plantet frukttrær og satte poteter. Og dette skjedde 40 år før Kristiania Spigerverk og Hjula Væverier ble anlagt langs Akerselva. Fattiginspektøren på Sagene Selv om Hauge fortsatt formelt var arrestert og var fange, ble han utnevnt til offentlig fattigforstander i Sagene distrikt. Han malte korn for garnisonen i Kristiania ved sin egen mølle, og overskuddet kunne han bruke på de fattige. Allerede høsten 1812 kom det så mange fattigfolk på døra og ba om hjelp, at en av tjenerne hadde full jobb med å dele ut gryn og mel. Hauge har altså vært en av forgjengerne for dagens sosialarbeidere på Sagene. En aktet mann Økonomisk kom han seg nå på fote igjen, og han ble en aktet og æret mann. Han hadde stadig omgang med prester og andre embetsmenn i Kristiania. Han førte et åpent og gjestfritt hus, og holdt ofte oppbyggelser når noen av hans medarbeidere kom på besøk. Han får blant annet vennlige besøk av to proster, som var blant hans argeste motstandere 15 år tidligere. lokalstoff Den lille stua på Bakkehaugen har fått sitt skilt av Selskabet for Oslo Byes Vel. Og fire av hans haugianere møter på Stortinget i 1814 for å lage ny grunnlov. I desember 1814 ble rettssaken mot Hauge omsider avsluttet. På Bakke gård fikk Hauges liv ny glød. Tross sin svekkede helse fikk han her i rolige omgivelser tilbake noe av sin gamle religiøse iver og tok opp kontakten med gamle og nye venner. "Strømpevevemaskin"? Det kommer i denne tiden en henvendelse til ham fra Selskabet for Norges Vel, som viser hvilket omdømme og kontaktnett han hadde rundt i landet. Selskabet ville vite om det var riktig som det ble sagt, at han eller noen av hans venner hadde funnet opp en "strømpevævemaskin"? Den skulle visstnok koste lite og være til stor nytte? Det var en ære og en glede for Hauge å svare. Nei, han hadde ikke selv noen slik maskin, men han kunne vise til en kar i Romsdal som hadde det. Med den vevde han luer og strømper med mer. Og slik ble Selskabet for Norges Vel underrettet om situasjonen for strømpeveving i landet. Ekteskap, fødsel og død 27. januar 1815 giftet Hans Nielsen Hauge seg med sin husholderske Andrea Andersdatter Nyhus. Hun hadde vært på Bakkehaugen siden 1811, og de var blitt gode venner. De hadde ventet med giftermålet til rettssaken mot Her lå i sin tid mølla, som Hauge startet. I dag holder Nordre Aker bydelsadministrasjon til her i Nydalsveien 21. ham var endelig avsluttet. Det er ikke så mye vi vet om henne. Hun kom fra Nes på Romerike, var farløs allerede før fødselen, og Hauge hadde vært innom henne og moren på en av sine første vandringer. Hun tilhørte vekkelsen. I begynnelsen av desember samme år ventet Andrea barn. Hun hadde en anelse om at hun ikke ville overleve fødselen, og det gjorde hun heller ikke. Den 12. desember fødte hun en gutt, som senere ble prest og stortingsmann Andreas Hauge. 19. desember døde hun, 35 år gammel. Hauge er i dyp sorg. "Hun hadde med et moderlig hjerte tjent og pleiet meg i fire år. Hun delte sitt hjerte med meg i ve og vel. Hun vokste i visdom og nåde hos Gud, styrket meg når jeg var åndelig og legemlig svak," skriver han i et brev til vennene dagen etter. Utenfor var det kaldt og snøføyke. Vinteren lå over Bakkehaugen, og der inne satt han alene med en liten sønn, som ikke visste hva han hadde tapt. Siste år på Bredtvedt Våren 1817 kjøpte Hauge Bredtvedt gård, etter råd og med hjelp av vennene. Bakkehaugen var blitt for liten. Han hadde 23 mennesker på gården, skriver han, og det var for mange å fø på og for lite å leve av. Til Bredtvedt kom folk fra hele landet for å snakke med ham og søke råd både i åndelige saker og i praktiske spørsmål. Han gifter seg på nytt med Marie Olsdatter. De fikk tre barn, som alle døde små, to av dem før Hauge selv døde 29. mars 1824, 53 år gammel. Hans ble begravet ved sin soknekirke, Gamle Aker kirke. På hans grav står det en lang tekst som slutter slik: "Indtil sit sidste Aandedræt holdt han fast ved den Troe, det Haab og den Kierlighed som han havde søgt at udbrede og befæste ved Tale og Daad, ved Skrift og en christelig Vandel. Han levde i Herren, han døde i Herren: af Jesu Naade modtager han Salighed." Etterord Er det mer å si om Hans Nielsen Hauge? Det måtte kanskje være at han kan tjene som et forbilde for nytenkende gründere og politikere, med måten han kombinerer etikk og kapitalisme med folkelig kulturkonservatisme. 7 Nordre Aker Røde Kors har årsmøte 25.2.2015 kl. 18.00 på Disen gård, Koldrups vei 23. Etter årsmøtet: RØDE KORS 150 ÅR ved generalsekretær Åsne Havnelid. Velkommen! Møtekalender Her ser du en kortfattet liste over arrangementer i strøket i ukene som kommer. Ytterligere omtale av møter i kirken kan du også finne andre steder i dette bladet. Tirsdag 24. februar kl. 11.30 i Nordberg kirkestue: NRK-veteran Christian Borch:Europas skjebnetime - nød lærer naken kvinne å spinne. Sogn seniorakademi. Torsdag 26. februar kl 20.00 i Grefsen menighetssenter: Møte med gen.sekr. i Kirkenes Verdensråd, Olav Fykse Tveit. Nordre Aker kirkeakademi. Tirsdag 10. mars kl 19.00 i Nordberg kirkestue: Menneskerettigheter og trosfrihet. Ed Brown fra Stefanusalliansen. Nordberg misjonsråd. Kvinner ved brønnen Tirsdag 3. februar, fredag 6. mars (Kvinnenes internasjonale bønnedag) og tirsdag 21. april, hver kveld kl. 19.30, er det en kort gudstjeneste med nattverd i Nordberg kirke. Tekstmeditasjon. Kvinnesamling i kirkestuen etterpå, med enkel servering og tro-og-livfellesskap. Vel møtt! Sorggruppe Kjenner du at sorgen er tung å bære? Diakonen i Nordberg starter en ny sorggruppe i februar. Sorggruppe er en god hjelp til å bearbeide sorgen sammen med andre i samme situasjon. Vi møtes annenhver uke, 8 samlinger totalt. Tidspunkt for møtene avgjøres i samråd med gruppemedlemmene, med oppstart i februar. Vil du vite mer eller ønsker å melde deg på? Ta kontakt med diakonen på e-post: [email protected] eller telefon 23 62 94 98. Du kan også ta kontakt dersom du ønsker individuelle samtaler. Vinner av kirkestua Tirsdag 24. mars kl. 11.30 i Nordberg kirkestue: Prof. em. Ole O. Moen: USA - Supermakt i dyp demokratisk krise. Sogn seniorakademi. Tirsdag 24. mars om kvelden: Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. Konfirmanter og andre frivillige banker på dørene og ber om bidrag i bøssene. Onsdag 25. mars kl 20.00 i Nordberg kirkestue: Bør vi legalisere aktiv dødshjelp? Med overlege Siri Brelin, prof. Knut Ruyter og allmennlege Svein Aarseth. Nordre Aker kirkeakademi. Se også oppslagstavla på side 25. Bli fast giver! Menigheten trenger faste givere. I en aktiv menighet med mange frivillige medarbeidere er det virksomheter som ikke får støtte fra stat eller kommune. Vi lønner blant annet en diakon i full stilling, dirigenter og ledere til barne- og ungdomskor. Hvis du blir med i givertjeneste, gjør vi en avtale om en fast sum som trekkes fra kontoen din hver måned. Du bestemmer beløpet. Ta kontakt med menighetsforvalter Olav Lende! 8 I september i fjor startet menigheten en aksjon for å få flere med i menighetens givertjeneste. Det har gitt resultater. Det har ført til at 17 nye givere har meldt seg. 14 eksisterende givere har økt sine beløp, slik at total økning i givertjenesten nå ser ut til å bli kr. 135.000 i året. Alt i alt er nå 58 personer med i denne givertjenesten. For menigheten betyr det en tryggere planlegging av diakonien, barne- og ungdomsarbeidet. En påskjønnelse Samtidig lovet vi å lage en trekning blant de som var med i givertjenesten, en på- skjønnelse som takk for støtten. Premien var gratis bruk av kirkestua – med eller uten organist – til en samling for familie, venner eller bekjente. Og organist Ole Johannes Kosberg kan bidra med orgelspill etter avtale. Kanskje en ønskekonsert? Trekningen er foretatt og vinneren ble Ellen Liland, Hansemyrveien 19. Nå håper vi bare hun kan finne en dag, gjøre avtale med menighetskontoret og bruke kirkestua til glede og hygge! lokalstoff Brukerundersøkelsen 2014 Må frisøren flytte? Tallene fra fjorårets brukerundersøkelse i barne hagene kom like før jul. Her er tallenes tale. Nordberg menighets barnehage Først tallene for Nordberg menighets barnehage 2014. Skala går fra 1 til 6, der 1 er dårligst og 6 er best. Tallenen i parentes er tilsvarende tall fra 2013. Det var 100 prosent svardeltagelse fra foreldrene på undersøkelsen i barnehagen: Trivsel og trygghet: 5,81 (5.78) Samarbeid og medvirkning: 5,62 (5,51) Utvikling og læring: 5,71 (5,52) Personalet: 5,84 (5,68) Ute- og innemiljø: 5,78 (5,72) Generelt: 5,88 (5,95) Barnehagen har økt noe på alle de fem ulike områdene, og den generelle tilfredsheten ligger også stabilt. Så her er det mye å glede seg over! Barnehager ellers i byen Resultatene fra brukerundersøkelsen forteller ellers at Bydel Nordre Aker er best i byen, skriver byrådsleder Øyvind Henriksen. Og det er hyggelige tall! Tallene i parentes er fra Oslos barnehager i gjennomsnitt: Trivsel og trygghet: 5,42 (Oslo: 5,28) Samarbeid og medvirkning: 4,98 (Oslo: 4,74) Utvikling og læring: 5,22 (Oslo: 5,02) Personalet: 5,45 (Oslo: 5,23) Ute- og innemiljø: 5,12 (Oslo: 4,87) Generell tilfredshet: 5,41 (Oslo: 5,15) Bente Larsen, som er gruppeleder for Arbeiderpartiet i bydelen og leder av bydelsutvalgets kultur- og oppvekstkomité har sett på forholdet mellom de kommunale og private barnehagene. Det er 18 kommunale og nærmere 80 ikke-kommunale barnehager i bydelen. En slik brukerundersøkelse er obligatorisk for de kommunale barnehagene, mens de andre velger om de vil delta. Hun konkluderer med at i vår bydel kommer de kommunale barnehagene bedre ut i brukerundersøkelsen enn de ikke-kommunale. Nordberg menighets barnehage er ikke kommunal, og det må vel bety at den er et fremragende unntak. All ære til leder og ansatte i tømmerhuset ved kirken! Masse for jordvoll - støyskjerm Trenger du å bygge støyskjerm? Som følge av gravearbeider vil jeg ha ca. 50 kbm. masse som kan benyttes til anlegg av jordvoll. Massen vil kunne avhentes etter nærmere avtale like ved Nordberg kirke i løpet av 1. kvartal 2015. Ring 924 47 016. Han har holdt til her i 20 år. Nå behandler Planog bygningsetaten et forslag om å omregulere hele bygningen fra kombinert bolig- og forretningsbygg til boligbygg. Hva da med frisør Øyvind Holter og kundene hans? Lyn hadde lokaler her i bygget, men da klubben fikk eget klubbhus, flyttet de ut. Han som eier den forretningsseksjonen ville da gjerne gjøre seksjonen om til to hybelleiligheter. Plan- og bygningsetaten mente, at da burde hele bygget omreguleres, ikke bare denne seksjonen. Det er også et annet kontorlokale i bygget, som tydeligvis brukes som bolig. Og så er det frisøren i 60-årene, som har holdt på i 20 år og som kundene gjerne vil beholde. En bruksendring av de siste tre næringslokalene vil medføre at hele bygningen blir bolig. - Vi håper at forslaget om omregulering går gjennom, men samtidig ønsker vi å beholde frisøren. Vi mener at han må få bli. Han har en kontrakt og kan ikke flyttes uten videre, sier Jan Arild Sandstrøm, som er styreleder for sameiet for bygget. Når han reagerer på det forslaget som Plan- og bygningsetaten nå har lagt ut til høring, så er det fordi etaten vil gjøre andre endringer også, som den mener er til beste for beboerne. Etaten vil fjerne parkeringsmulighetene foran frisøren, slik at alle de som bor i blokken må parkere i bakgården på nordsiden av bygget. I stedet bør det være gress og felles areal for uteopphold foran huset. - Etaten mener det vil øke trafikksikkerheten når det bare blir én avkjørsel fra eiendommen, sier Sandstrøm. Han legger til: - Det er vareleveringen og inn- og utkjøringen til Meny etaten vil ta hensyn til. Men den blir jo ikke bedre hvis 14 biler skal plasseres på den lille plassen i bakgården, der alle må ta sats og fart for å komme opp, særlig nå på vinterstid. Og varebilene til Meny møter vi fra bakgården også. Omreguleringen fra næringslokaler til boliger er altså en god idé, med unntak for Kringsjå Dame- og herrefrisør. Men det er ikke plass til å flytte bilene til bakgården, og det vil ikke gjøre trafikksikkerhet bedre, mener Sandstrøm. Høringsfristen for reguleringsforslaget er 2. februar 2015. 9 hva skjer? Nordre Aker kirkeakademi: Onsdag 25. mars kl 20.00: Bør vi legalisere aktiv dødshjelp? Aktiv dødshjelp? Aktiv dødshjelp er et omstridt tema i de fleste land. På Kirkeakademiets møte 25. mars blir det debatt om saken. Levealderen øker her i landet. Vi kan rammes av uhelbredelig sykdom og akselererende invaliditet. Noen i vår nærmeste familie kan lide, og gi klart uttrykk for at de ønsker å dø før tiden. Det gir oss en svær utfordring: Når kommer et menneskeliv til et punkt der det ikke lenger er forpliktende å bevare det? Da Brittany tok sitt liv Diskusjonen om aktiv dødshjelp ble aktualisert i høst, da den amerikanske barneskolelæreren Brittany Maynard valgte å dø ved hjelp av livsavsluttende medisin. Hun ble 29 år gammel. Maynard hadde uhelbredelig kreft på hjernen. Hun led av hyppige anfall, kraftige hode- og nakkesmerter og slaglignende symptomer. Symptomene ble stadig mer alvorlige, og hun valgte å forkorte dødsprosessen ved å ta livsavsluttende medisin som hun hadde fått noen måneder tidligere, ifølge organisasjonen Compassion & Choices. I USA er legeassistert dødshjelp lovlig i fem av de 50 statene, og 29-åringen hadde flyttet fra California til Oregon for å kunne avslutte livet der. Men det er organisasjoner i USA som arbeider for å øke tilgangen i flere stater. 10 Hva sier lovverket? Det er ikke straffbart her i landet å ta sitt eget liv. Det er heller ikke straffbart å slutte å spise og drikke – og dø av det. Men det ligger i hele vårt lovverk at du ikke skal ta andres liv. Eutanasi (barmhjertighetsdrap) og det å gi aktiv dødshjelp er straffbart. I Straffelovens § 235 heter det at dersom noen har "af Medlidenhed berøvet en haabløs syg Livet eller medvirket hertil, kan Straffen nedsættes under det ellers bestemte Lavmaal og til en mildere Strafart." Det fremgår altså at samtykke virker formildende, men at medlidenhetsdrap likevel skal straffes. Hva skal vi kalle det? Det er vanskelige og ladete ord vi bruker: Dødshjelp. Barmhjertighetsdrap. Assistert selvmord. Aktiv dødshjelp kan i hovedsak skje på to måter. Ved eutanasi (barmhjertighetsdrap), som innebærer at legen gir pasienten en dødbringende injeksjon. Og ved legeassistert selvmord, der pasienten får resept på en dødbringende dose medisin som vedkommende selv inntar. Begge deler er forbudt i Norge. Spørsmålet er blitt aktualisert de siste månedene, gjennom historier med mennesker som av ulike grunner ønsker å avslutte livet. Vi tar debatten. De som deltar: Overlege Siri Brelin ved Kreftavdelingen på S ykehuset Østfold Fredrikstad, der hun arbeider med lindrende behandling. Professor i etikk, Knut Ruyter, ved Det teologiske fakultet, UiO Allmennlege Svein Aarseth, leder av Legeforeningens etiske råd. Sted: Nordberg kirkestue, Kringsjågrenda 1. Medlemmer: Gratis. Ikke-medlemmer: kr 50. Enkel servering. Noe annet er palliativ behandling og terminal sedering. Det er smertelindrende behandling som benyttes ved de fleste sykehus. Men er det en klar grense mellom aktiv dødshjelp og terminal smertebehandling, som gis ved livets slutt, legger deg i søvn og reduserer din bevissthet? Bør loven endres? Aktiv dødshjelp er i dag lovlig i Nederland, Belgia, Luxembourg og Sveits, men Sveits er det eneste landet som tillater at utlendinger får denne typen hjelp. Her i landet opplyser Foreningen Retten til en verdig død at de den siste tiden har fått stadig flere henvendelser fra nordmenn som ønsker aktiv dødshjelp. - Det har vært enormt mange flere henvendelser bare det siste halvåret, sa styreleder for foreningen, Ole Peder Kjelstadli, til VG nett i oktober. Foreningen arbeider for å endre det norske lovverket, slik at det blir tillatt med aktiv dødshjelp. Kjeldstadli sier at de også har fått henvendelser fra folk som spør om de konkret kan hjelpe dem med aktiv dødshjelp. - Men det gjør vi ikke, sier han. Vanskelige spørsmål Hvis loven skal endres, er det en del spørsmål som må besvares: Hva slags kriterier skal legges til grunn for å gi dødshjelp? Hvem skal gi denne dødshjelpen? Skal aktiv dødshjelp være et tilbud ved sykehus og sykehjem? Skal legne/sykepleierne ha reservasjonsrett? Hva er forskjellen på aktiv dødshjelp og terminal sedering (smertebehandling)? Er den det gjelder i stand til å gi et kompetent samtykke? Kan et livstestament, skrevet tidligere, erstatte et slikt samtykke? Vil det forventes av de som lider av en livstruende og uhelbredelig sykdom at de ber om aktiv dødshjelp, hvis loven endres? Menighetens årsmøte Menighetens årsmøte holdes under kirkekaffen etter gudstjenesten søndag 12. april. Da skal årsrapporter, regnskap og budsjett legges fram, og da blir det anledning til å drøfte menighetens virksomhet. hva skjer? Kirker for fred og rettferdighet Hva er Kirkenes Verdensråd? Kirkenes Verdensråd (World Council of Churches) er verdens største økumeniske (felleskirkelige) organisasjon. Over 340 kirkesamfunn er medlem i KV, med omkring 550 millioner kristne i mer enn 120 land. Generalsekretær er for tiden nordmannen Olav Fykse Tveit. Kirkenes Verdensråd ble offisielt opprettet i Amsterdam i 1948. 147 kirkesamfunn innledet dermed et verdensomspennende samarbeid. Men allerede under verdens misjonskonferanse i Edinburgh i 1910 hadde misjonsledere gitt uttrykk for at de ønsket å bygge opp et samarbeid mellom kirkesamfunn som kunne drive evangelisering og fremme kristen tro. Mange kirkesamfunn ble inspirert av tanken, men selve starten ble hindret av de to verdenskrigene. Bilde fra generalforsamlingen i KV 1991 i Canberra. Hvordan kan kirkesamfunn bidra til å skape fred og rettferdighet? Det er spørsmålet Olav Fykse Tveit stiller når han kommer til Nordre Aker kirkeakademi torsdag 26. februar. Fykse Tveit er for tiden generalsekretær i Kirkenes Verdensråd. Å bygge ned konfliktnivået og skape fred og rettferdighet kan virke vanskeligere enn på lenge, særlig etter terroren i Paris. Likevel er det et arbeid som Fykse Tveit og medlemskirkene i Kirkenes Verdensråd (KV) står midt oppe i. Ytringsfriheten Fykse Tveit mener at debatten om ytringsfrihet ikke må bli for smal og bare knyttet til blasfemiproblemet i vestlige land. Det er altfor mange som desperat trenger denne retten i dag, og som ikke har den. Vi opererer aldri bare i én juridisk kontekst og heller ikke bare i én nasjonal sammenheng, skriver han i avisen Vårt Land. - Internasjonalt er det viktig å akseptere prinsippet om at kritikk av religion er lovlig, men det er relevant å hevde at trakassering på grunn av religion er uakseptabelt. Vi kan ikke se bort fra at det er måter å være "blasfemisk" på som forsterker fordommer, som stigmatiserer enkeltmennesker og grupper, nettopp fordi det en er, det en tror på og står for, blir latterliggjort. - Noen må bygge broer, sier Fykse Tveit. En rettferdig fred krever at vi utvikler en kultur sammen der vi kan snakke åpent og fritt med hverandre, i tale og skrift. Og det må skje på tvers av ulike skillelinjer som er mer framtredende enn nasjonale grenser for tiden. Målet er kristen enhet Det er ingen god reklame for en religion når de troende slåss seg imellom, enten de nå er muslimer, shia mot sunni, eller kristne, protestanter mot katolikker. Kirkesplittelser har det vært mye av gjennom historien, til tross for at Jesus ba for sine disipler, «at de alle må være ett… for at verden skal tro». Det er denne enheten KV ønsker å virkeliggjøre, ved å skape dialog og forståelse mellom kirkesamfunnene og samle dem om felles oppgaver. Målet er en synlig enhet, i én tro og ett nattverdfellesskap, uttrykt i tilbedelse og tro på Kristus. KV før og nå Da KV ble startet, var det kirkene i Europa og NordAmerika som sto bak. I dag befinner de fleste kirkemedlemmene seg i Afrika, Asia, Karibien, Latin-Amerika, Midtøsten og Stillehavsområdet. Gjennom KV har medlemskirkene fått et fellesskap der de kan reflektere, snakke, handle, holde gudstjenester og arbeide sammen, utfordre og støtte og diskutere med hverandre. KV arbeider langs to hovedlinjer: Faith and Order, der det handler om teologi og kirkeordninger, og Life and Work, der det er kirkenes diakoni og samfunnsmessige oppgave det dreier seg om. Det har lenge vært en spenning mellom disse to arbeidslinjene, det å drive misjon, evangelisering – og det å påvirke politiske prosesser som fremmer fred og rett ferdighet. Hvem er medlem? Nesten alle østlig-ortodokse kirker, en rekke protestantiske kirker og et bredt utvalg andre uavhengige kirker er medlem av KV. Men verdens største kirkesamfunn, Den katolske kirke, er ikke medlem. De siste tiårene har Den katolske kirke imidlertid hatt et nært samarbeid med KV, og sender observatører til alle større KV-konferanser. Og Det pavelige råd for fremme av kristen enhet utvelger 12 fullverdige medlemmer til KVs Faith and Order Commission. Noen få kirker har trukket sitt medlemskap i årenes løp. Tre hollandske reformerte kirker i Sør-Afrika trakk seg tidlig på 1960-tallet etter KVs kritikk av apartheid. Og da KV opprettet et eget fond for å bekjempe rasisme og støttet frigjøringsbevegelser i det sørlige Afrika, trakk Frelsesarmeen og Den presbyterianske kirke i Irland seg. Det er dette kirkelige, verdensvide fellesskapet som Olav Fykse Tveit nå leder. Fra sitt ståsted skal han snakke om hvordan kirkene kan bidra til at verden blir et bedre sted å leve. 11 fastetid Kampen mellom Karneval og Faste Både den eldre og den yngre Pieter Bruegel har malt dette motivet: Kampen mellom Karneval og Faste. Hva er det maleren vil fortelle? igjen kommer et opptog med grå og utmagrede skikkelser. De kommer fra kirken. ondskap slik Bosch gjorde. Bruegel lar motsetningen mellom karneval og faste, møtes til dyst i forkant av bildet. Prins Karneval, kronet med en pai, er fremstilt som en fet og rund mann ridende på en tønne. Hans våpen er et spidd med et grisehode. Bak ham følger et sekulært opptog med folk som fråtser i mat og drikke. De kommer fra et vertshus. Hans motpart er den magre figuren til Fasten, som sitter på en vogn og har en bakerspade med to døde sild som våpen. Her er det en bikube som tjener som krone på hodet. Hun – hvis det er en kvinne – følges av en gjeng barn. De symboliserer uvitenhet og galskap. Bak dem Protestanter mot katolikker I Nederlandene på 1300- og 1400-tallet ble karnevalstiden og fastetiden sett på som klare motsetninger. Feitetirsdag hadde etter hvert forfalt til noe som kunne ligne offentlige orgier. Når fasten inntraff, var muligheten for å slå seg løs i det utagerende livet over. Den katolske kirke, som Breugel tilhørte, likte ikke denne utviklingen. På Bruegels tid tok de fasten på alvor. Kampen mellom Karneval og Faste var på ett vis også en strid mellom protestanter og katolikker. Den feite Karneval på tønna, representerer protestantene, mens den magre Fasten skal stå for katolikkene. De reformerte Vi nærmer oss karnevalstiden, med opptog, fest og feiring. Men så slutter moroa ifølge tradisjonen: Den 17. februar er det feitetirsdag og siste mulighet til å fråtse i livets goder. Fastetiden starter med askeonsdag dagen etter. I 40 dager fram mot påske er det nøkternhet og avholdenhet som gjelder. Da Bruegel malte dette bildet på 1500-tallet, stilte han disse to, Karnevalet og Fasten, opp som fiender til kamp mot hverandre. Hva er det vi ser? Han maler livet i en flamsk landsby, sett fra et høyt perspektiv. Bruegel er påvirket av Hieronymus Bosch og maler små figurer, allegorier over menneskelig dårskap og 12 protestantene var alltid parate til å påpeke det de oppfattet som hyklersk katolsk livsførsel. De ønsket derfor karnevalet velkomment fordi det markerte en uavhengighet fra Romas autoritet i Europa. Fest og faste Bruegel tar ikke parti i kampen. Det ser ikke ut til at han liker noen av delene, hverken den overdrevne festen eller den selvpinende fasten. Karnevalsgruppen fester og lider under sin moralske ettergivenhet. Fastegruppen, som strømmer ut fra kirken, er avmagret og plaget av abstinens. Ingen av gruppene er tydeligvis fornøyde med valg av livsstil. Bruegel overdriver, naturligvis. Han kunne lage karikaturer, han også! Han gir oss et forvrengt alternativ, mellom uopphørlig abstinens eller overdreven festing. Han viser oss ikke noen mellomting. fastetid Fasten blir fremstilt som livsfornektelse, ikke som en berikelse av livet. Hvem vinner i kampen? Det er ikke noe viktig spørsmål. Maleriet kan også forstås som to sider ved den menneskelige natur, festen og alvoret, og om kontrasten, motsetningen mellom de to. I våre dager Hvis kristne skal lære noe om å holde faste i vår tid, er det antagelig mot muslimer de bør se. Sesongbestemt fastetid eller faste på fredager er ikke lenger noen høyprofilert sak for kristne kirker. Også det som engang var et kirkelig poeng – avholdenhet før altergang – er minimalisert, om ikke forsvunnet i kristne kirker. I våre dager har fasten fått paralleller på det sekulære området, i form av slanking, trening og – for den saks skyld - avrusning. Så en sekulær og vitenskapelig utgave av fasten, må vel bli - kostholdsdisiplinen og moralen som knyttes til den? Slikt er vel ikke behagelig i seg selv, men regnes som et middel mot et høyere mål, et bedre liv. Moderasjon En politisk korrekt holdning, som Bruegel muligens også vil skrive under på, er at moderasjon både i fest og faste, både sekulært og religiøst, er veien til et bedre liv. Så kanskje Bruegel stadig er aktuell, hvis vi lar maleriet fungere som en karikert kommentar til samfunnstrekk i vår tid? Til inspirasjon i fasten ”Er dette den fasten jeg har valgt, en dag da mennesket plager seg selv, bøyer hodet som et siv og legger seg i sekk og aske? Kaller du dette for faste og en dag etter Herrens vilje? Nei, dette er fasten jeg har valgt: å løse urettferdige lenker, sprenge båndene i åket, sette undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker, å dele ditt brød med sultne og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus. Du skal se til den nakne og kle ham, du skal ikke snu ryggen til dine egne.” (Jesaja 58, 5-7.) Vi er på vei inn i fastetiden. I 40 dager fra Fastelavnssøndag til Påskeaften kommer mange til å avstå fra et gode, inspirert av Jesus som fastet 40 dager i ørkenen. Jesaja-teksten forteller oss at fasten ikke handler om askese, men om å rette blikket utover seg selv, og tjene Gud og våre neste. Derfor arran- gerer kirken hvert år en fasteaksjon, som i år går av stabelen den 24. mars. Bli gjerne med som bøssebærer! I år er det vann og klima som er tema. Verden er allerede preget av klimaendringene, og det er de fattige som rammes hardest. Å ta klima på alvor handler derfor om å løse urettferdige lenker og sette undertrykte fri. Gjennom å redusere våre egne klimagassutslipp, kan vi bidra til at færre av våre medmennesker blir rammet av klimaendringene. Det kan gjøres på mange måter, men jeg vil gi deg et tips. Hva med å bruke årets faste til å avstå fra rødt kjøtt? Kjøttproduksjon står for 18 % av verdens totale klimagassutslipp. Det er et stort miljø- og helseproblem at vi i Norge spiser mye mer rødt kjøtt enn vi trenger. De pengene du og familien ville brukt på rødt kjøtt, kan dere i stedet legge på fastebøssa til Kirkens nødhjelp. La fasten bli en tid hvor vi gjør en innsats for klimaet og vår neste. God faste! Åshild Stordrange, diakon. Kirkens Nødhjelps fasteaksjon Vann og klima er tema for fasteaksjonen i år. Kirkens Nødhjelp vil jobbe for retten til rent vann i en verden utsatt for klimaendringer. Det er ikke bare konfirmantene som kan gå med bøsser den 24. mars: - Vi i Kirkens Nødhjelp er svært takknemlige for den dugnadsånden og givergleden vi opplever i det norske folk. Et par timers innsats med bøsse på aksjonsdagen gir mange av verdens mest sårbare mennesker muligheten til å komme seg ut av fattigdom, og muligheten til å reise seg i krig og katastrofer, sier Anne-Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp. Pakistan er et eksempel på ett av de landene i verden som er mest sårbare for klimaendringer. I Pakistan hjelper Kirkens Nødhjelp til med tilgang på rent vann når kriser som flom inntreffer. VI ER DER I KATASTROFER MED RENT VANN. NÅ TRENGER VI DEG. SEND GAVE PÅ SMS TIL 2468 (200 KR) 13 håndverk Kirkekaffe - etter gudstjenestene er det mange som setter pris på. Det er et uformelt og sosialt møtepunkt. Men det krever innsats for å sette fram kopper, lage noe å drikke og rydde det hele vekk etterpå. Ofte serverer vi bare kaffe og te, småkjeks og kanskje frukt og iskrem. Andre ganger har noen bakt kake. Nå er det mangel på frivillige som kan hjelpe til med kirkekaffen. Hvis du mener den er viktig og kan bidra til å lage istand, så ta kontakt med menighetskontoret, tlf. 23 62 94 90 eller som e-post: [email protected] VI HAR ET STORT UTVALG AV DØRER OG VINDUER I TRE OG ALUMINIUM Produkter fra alle norske produsenter. Spør oss om tilbud før du tar vindusvalget! Velkommen til vår utstilling og en hyggelig glassprat i Brobekkveien 104b på Alnabru. Åpningstider man–fre 07.30 til 16.00. Torsdager 07.30 til 18.00 Etablert 1968 TLF: 815 45 277 • www.815GLASS.no Frysja Farvehandel AS Din lokale farvehandel med bredt utvalg av maling! Håndverker Hvis du ikke ønsker å gjøre jobben selv, har vi mange håndverkere som kunder og setter deg gjerne i kontakt med rett firma i forhold til den type arbeid du ønsker utført. Profesjonell veiledning Vi har 16 års erfaring med teknisk rådgivning for malere og malermestere. Det betyr at vi kan gi deg de beste rådene. Rett produkt til rett sted Vi fører markedets ledende produkter fra Jotun og Nordsjö. Dette for å sikre best mulig kvalitet for arbeidet du skal utføre. www.facebook.com/frysjafarvehandel Frysja Farvehandel OSLO: Frysjaveien 40. Tlf: 22 23 03 00. Åpent: Hverd 6.30–17. Lør 9–14. E-post: [email protected] www.frysjafarve.com Din lokale elektriker Alt av elektriske anlegg Styringssystemer Belysning Nordbergveien 43, 0875 Oslo Tlf. 61 11 25 25 www.torpa-el.no [email protected] 14 kirkestoff Mitt bibelsted Markus 10, 13–16: Dei bar småborn til Jesus for at han skulle røra ved dei, men læresveinane viste dei bort. Då Jesus såg det, vart han sint og sa til dei: «Lat småborna koma til meg og hindra dei ikkje! For Guds rike høyrer slike til. Sanneleg, eg seier dykk: Den som ikkje tek imot Guds rike slik som eit lite barn, skal ikkje koma inn i det.» Så tok han dei inn til seg, la hendene på dei og velsigna dei. Dåpssalme Her e det et lite barn som kommer, ny i denne verden, mjuk og varm. Ennu har det ikkje sett en sommer, ennu kan det bæres på ei arm. Ennu e det ny for sol og måne, ennu kan det trøstes av en sang, ennu av mysterium og under: Lite barn i kirken første gang. Nu e alle lysan tent herinne sånn at ikkje mørket kommer til. Måtte alltid gode lamper skinne sånn at ingen barn kan gå sæ vill: lyse som fortellinger om nåde, lyse for barmhjertighet og håp, lyse for et lite barn som kommer i ei kirke i en hellig dåp. (Tekst: Mari Bremnes. Norsk Salmebok nr 593) Kan ikke repareres Innerst i skapet på sakrestiet i Maridalen kirke har det i lang tid hengt en gammel messehagl. Den er slitt og delvis ødelagt. Men nå har prestene hentet den fram: Kan den repareres, eller er det bare å kaste den? Else Blom har k ontaktet Hus fliden og Kunstindustrimuseet for å få råd. Men nei: Prøv Astrids Husflid på Nordstrand, var rådet de ga. Men heller ikke der var det hjelp å få: Messehaglen kan ikke repareres. Så nå henger den igjen i et lagerskap i påvente av et evtuelt nytt liv - i en eller annen fasong. Kanskje det røde båndet kan tas av og brukes til noe? Den kanskje aller viktigaste grunnen til at Nobelprisforedraga i Oslo rådhus 10. desember i fjor var så fenomenalt gode, var måten dei begge løfte fram borna på. "La dette bli siste gongen", sa Malala Yousafzai, "at eit uskyldig barn mister livet i ein krig". "Eg nektar å godta", sa Kailash Satyarthi, "at alle våre lover og grunnlover, dommarar og politimenn ikkje greier å beskytte borna våre". Det var på ingen måte tilfeldig at Kailash Satyarthi i foredraget siterte frå skriftstaden om Jesus og borna i Markus 10. For her ser Jesus det vi vaksne ofte overser: at borna i sin sårbare tilstand, ein tilstand prega av tillit og behov for omsorg, representerer noko av det vakraste og mest verneverdige i mennesket. At Jesus blir "sint" viser kor skarpt han reagerer. Han reagerer som menneske – som eit menneske med omsorg for borna. Han reagerer også som Gud – ein allmektig Gud som ved å velsigne borna gir oss eit glimt av menneskelege kvalitetar som tel og som held i eit større perspektiv. Eit barns tillit og tiltru kan skape grunnlag for tru. At Jesus som menneske og som Gud viser omsorg for borna, for alle born, er for meg avgjerande. Jesu medkjensle med borna viser kjærleiken hans til alle menneske. For sett i eit større perspektiv er vi alle sårbare og avhengige av omsorg, som er det motsette av vondskap. Jakob Lothe Mitt bibelsted Har du et bibelsted, en bibelfortelling eller et bibelvers du liker godt eller er opptatt av - og gjerne vil dele med andre? Mulighetene er mange: Det kan for eksempel være fra Mosebøkene, Salmenes bok, fra en av de gamle profetene, fra evangeliene, fra Paulus’ brev eller fra andre nytestamentlige skrifter. Send det inn til: [email protected], gjerne med en kort begrunnelse! 15 Eventyrtegnerne Til onsdagskaféen i kirkestuen 18. mars kommer Gunnar Grøndahl for å holde et uhøytidelig bildekåseri om eventyrtegnerne Erik Werenskiold og Theodor Kittelsen. Hva er det som gjør at vi husker tegningene deres så godt? De første samlingene av Asbjørnsen og Moes Norske folkeeventyr utkom i 1841-44. Det var ikke selvsagt at en forlegger ville trykke den slags "ammestuesnakk" og "fantehistorier". Men fortellingene kom på trykk, uten noen form for tegninger. Noen årtier senere ville Asbjørnsen få illustrert eventyrene. Da var Moe opptatt av andre gjøremål. Asbjørnsen hadde spurt mange etablerte kunstnere, og de hadde levert sine bidrag. I 1879 kom så den første utgaven av folkeeventyrene med tegninger. Han hadde også utfordret den 22 år gamle Erik Werenskiold. Det var et dristig valg. Han var bare akademiTema-kaféen åpner kl 11.00 med elev og ingen kjent kunstner. Men det skulle bli han kaffe, te, rundstykker og vafler. – og et par år senere – Theodor Kittelsen, som laget de Kl 12.30 starter så kåseriet ved eventyrtegningene vi husker best i dag. Gunnar Grøndahl. Norges eldste begravelsesbyrå Nordstrand: Tlf 23 16 83 30 Majorstuen: Tlf 23 19 61 50 www.wangbegravelse.no Faste og bønn hører sammen den lutherske Mekane Yesuskirken i Etiopia. Det kan gå ganske høylydt for seg, og det kan vare ganske lenge. Liturgi er nesten fraværende, bortsett fra når det gjelder dåp og nattverd. Det brukes sjelden ferdig formulerte bønner. Fri bønn er det vanlige. Tungetale kan forekomme. Den etiopiske Oromo-menigheten samles flere ganger i uka i Nordberg kirke for å be. I fastetiden kan du være med på en fellessamling med dem. Det skjer lørdag 28. februar kl 17.00 i kirkestua. Nordberg menighet har i over ti år huset den etiopiske, multikulturelle Oromo-menigheten. Hver søndag ettermiddag har de gudstjeneste, og flere ganger i uken samles de på 16 bønnerommet eller andre steder i kirken for å be. Deres form for gudstjenestefeiring kan nok føles ganske fremmed for mange av oss, selv om de har sin bakgrunn i Jeg tror likevel vi kan ha noe å lære av deres fromhetsliv, spesielt deres bønneliv. Derfor har jeg invitert meg selv og andre fra menigheten til å være tilstede på en av deres bønnesamlinger i fastetiden. Og de tar gjerne imot oss! De aller fleste av våre etiopiske trosfrender forstår og snakker norsk, men tilbedelsen og gudstjenestefeiringen skjer alltid på oromo, som er morsmålet og hjertespråket. Likevel kan vi få et innblikk i dette. Vi har nemlig et tolkesett som består av 20 headsets. Det betyr at opptil tyve personer kan delta og få over- satt det som sies på oromo av en etiopier som da blir vår tolk. Samtidig kan de fra vår menighet som ønsker å delta med bønn eller vitnesbyrd, gjøre det - på norsk. For det forstår de fleste av dem godt. Jeg håper flere enn meg vil benytte denne anledningen til å være sammen med vår etiopiske venner en lørdags ettermiddag i årets fastetid. Dersom tiden faller lang, står du fritt til å gå etter en stund! Velkommen! Sokneprest Egil Stray Nordberg. kirkestoff Et valgår Stillinger i kirken 2015 blir et valgår. I september er det ikke bare kommunevalg her i Oslo, men også lokale kirkelig valg på nye menighetsråd og nytt bispedømmeråd. Kirkerådet trenger nye medarbeidere som vil være med å utvikle folkekirken. I disse dager utlyses ledige leder- og rådgiverstillinger innen økonomi, HR, kirkeordning og kommunikasjon. Den norske kirke er inne i en spennende fase. Forholdet mellom Staten og kirken endres, og parallelt med dette må også demokratiet i Den norske kirke utvikles og tilpasses den nye situasjonen. Det er noen grunnleggende veivalg som må tas etter kirkevalget i høst. Forberedelsene Forberedelsene til de kirkelige valgene er allerede i gang. Menighetsrådene, som skal organisere valgene både på Nordberg og i Maridalen, oppnevner i disse dager sine nominasjonskomitéer, og så begynner jakten på kandidater som vil være med i menighetsrådet og prege profilen på menighetens arbeid: Skal menigheten være kulturåpen, tjenende, misjonerende? Hva skal vi satse på? Har vi noen spesielle utfordringer, noe vi må forandre? Hva skal vi mene om kirkelig vigsel av likekjønnede par? Menighetsrådet Rådene velges for fire år. Rådet på Nordberg har 8 medlemmer og 5 varamedlemmer, pluss soknepresten. Det har ansvar for ansettelser, diakoni, barne- og ungdomsarbeid, trosopplæring og for å skaffe penger til alt det som ikke dekkes av kommunale midler. Vil du være med og bestemme slike ting, er det bare å melde seg selv som kandidat til rådet! Bispedømmerådet Et bispedømmeråd består av 10 medlemmer. Blant dem er biskopen, en prest valgt av prestene, en lek tilsatt som er valgt av de leke tilsatte i kirken, og sju andre lekfolk som velges av medlemmene i Den norske kirke. Bispedømmerådet skal fremme samarbeidet mellom de enkelte menighetsrådene og andre lokale arbeidsgrupper i bispedømmet, men det kan ikke instruere menighetsrådene. Dessuten møter alle bispedømmerådene på det årlige Kirkemøtet, som er kirkens øverste demokratisk valgte organ. Dårlige erfaringer Valget på bispedømmerådet for 4 år siden var uheldig på 577 Trykksak Flere hender og kloke hoder Dette betyr at Kirkerådet skal overta en rekke oppgaver fra staten. Rådet skal ha arbeidsgiveransvaret for 1600 medarbeider, deriblant prestene. Det skal forvalte den statlige økonomiske bevilgningen til Den norske kirke pluss en rekke andre forvaltningsoppgaver. Til dette trenger Kirkerådet flere hender og flere kloke hoder. Rådet ønsker dyktige flere måter: Kandidatene var ukjente for de fleste. De var oppført alfabetisk, slik at de som sto langt nede på listen hadde mindre sjanser for å bli valgt enn de første. Og altfor mange lister måtte forkastes, fordi de ikke var riktig utfylt. I år er det i alle fall meningen å gjøre alt dette bedre! Også her er arbeidet med kandidatene i gang. Menighetsrådet har levert inn forslag på kandidater, og nå arbeider nominasjonskomiteen nye medarbeidere som vil være med å utvikle folkekirken slik at den kan utføre sitt oppdrag i en ny tid. Derfor har det utlyst stillinger som økonomisjef og to økonomimedarbeidere (rådgivere/ seniorrådgivere), to jurister (rådgivere/seniorrådgivere) som skal arbeide med kirkeordningsspørsmål, rådgiver/seniorrådgiver innenfor kirkeordningsspørsmål med vekt på statistikk, HR-sjef og to HR-medarbeidere (rådgivere/seniorrådgivere) og en kommunikasjonsdirektør. For fullstendige utlysningstekster og elektronisk søknad, se kirkejobb.no. Søknadfrist er 10. februar 2015. med å finne ut hvem de er og hva de står for, slik at de som kommer med på valglista kan presenteres for velgerne. I Oslo blir det antagelig to lister ved årets bispedømmevalg. Det har aldri skjedd tidligere. Valget blir i så fall avviklet som et forholdstallsvalg. For Den norske kirke og for Nordberg menighet blir dette i alle fall en viktig og spennende høst. Dette bladet er trykket av HA Grafisk – totalleverandør av grafiske tjenester siden 1914 ØMERKE ILJ T M 241 Forholdet mellom staten og Den norske kirke er i endring. Kulturdepartementet har varslet en forvaltningsreform i 2017. Da vil skillet mellom stat og kirke bli tydelig. Dette er en svanemerket trykksak. Det innebærer at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvarer til ferdig trykksak. Produksjonen oppfyller miljømerkingskrav til valg av papirråvare, kjemikalier, løsningsmidler og fargestoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp. Haakon Arnesen AS Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Telefon: 23 19 40 60 [email protected] 17 jul og nyttår nyttårsdikt: Ring, ville klokker "Ring Out, Wild Bells" er et dikt som Alfred Tennyson publiserte i 1850, skrevet etter at en nær venn døde 22 år gammel. Ring, ville klokker, vilt mot sky, mot nyttårs natt, mot stormens jag. Et år skal dø før morgendag, ring, ville klokker, la det fly! Ring mørket ut, gi lyset skinn. Ring, glade klokker, over snø. Se, året svinner, la det dø, ring løgnen ut og sannhet inn. Hvordan ser en engel ut? Og hvor store er de? Ring ut vår sorg for alle som vi ikke lenger kan gi hand. Forson hver rik og fattig mann. Ring inn rettferdighetens dom. Det er ikke godt å si. Men de elevene fra 1.klassene på Korsvoll, Kringsjå og Tåsen skoler som var på kirkebesøk før jul, hadde i alle fall fantasi. De laget engler i full menneskestørrelse som pyntet kirkeveggene gjennom juledagene. Her er noen eksempler: Ring ut det liv som bryter ned, all gammel strid, alt hat og svik. Ring inn et hjerte i oss slik at vi kan skape håp og fred. En fornøyd engel, midt i tannfellinga - Ring ut all synd, begjær og nød, all vantro som gjør tiden kald. Ring ut vår klage, hul og halv, la våre ord få liv og glød. Engler i kirken - og en engel med briller. Ring ut den falske, stolte tro, la hovmot fly som sand i vind. Ring kjærlighet, ring vennskap inn til fremmed folk, la godhet gro. Ring ut all strid, alt hat i sinn. Ring ut all urett, krig og sår. Ring ut de tusen ufredsår, og ring de tusen fredsår inn. Ring inn et modig folk som strir med større hjerte, vennlig hand. Ring ut alt mørke i vårt land. Ring Kristus inn til evig tid. Etter Alfred Tennyson og Olav H. Hauge. Bokmålsversjon: Gunnar Grøndahl. Ifølge en historie som ikke kan bekreftes, skal de kirkeklokkene Tennyson skriver om, ha vært noe han hørte en stormfull natt. Enkelte versjoner av historien legger også til at det var vinden som satte klokkene i sving. I Sverige blir dette diktet, “Nyårsklockan”, lest hver nyttårsaften, riktig nok i en svært fri oversettelse av Tennysons dikt. 18 En engel med skjegg stubber - og en engel med et barn på fanget: Kan det være Maria? fotoalbum Barnas juletrefest Ingerd Hynnekleiv fortalte historien om de tre trærne som ble hugget ned, og som på ulikt vis spilte en rolle i Jesu liv. Juletrefesten var lagt til 11. januar. Da hadde juletreet inne i kirkestuen mistet alle barnålene, så det treet som sto ute, måtte hentes inn. Men ellers gikk juletrefesten etter kjent opplegg, med juletregang og besøk av tre vise menn. De kom ikke med gull, røkelse og myrra, men med godterier. 19 Slik jeg ser det: Pavens brev Bare en drøm Gunnar Bjune Det er vel ingen som tror på det tullet de drømmer om natta! Det gjør i alle fall ikke jeg. Men så fikk jeg jammen se i Vårt Land at Erling Rimehaug, han som bor rett borti her, hadde drømt så livaktig, at han måtte stå opp og google litt midt på natta. Vi er omtrent like gamle, så jeg kjente igjen situasjonen. Det er nok mange av oss som må opp en tur midt i djupeste REM-fasen og tasser ut for å t…. Det spennende med å våkne midt i REM-fasen (Rapid Eye Movements) er at da er vi midt i en drøm, og den kan vi huske ei lita stund. Hvis du prøver å repetere den for deg sjøl, eller bedre, om du forteller den til noen straks, kan du faktisk huske den. Hvis ikke, er den blåst bort. Så var det ei natt jeg drømte at noen sa at i Romerbrevets 7. kapitel, vers 35, sto det: "Bare glem det!" Det var jo ikke helt vanlig bibelspråk, så neste morgen sjekka jeg saken. Ganske riktig. I Romerbrevet 7. kapitel er det bare 25 vers, så Ole Lukkøye hadde bare prøvd å lure meg. Men likevel ble jeg gående å tygge på "bare glem det" et par, tre dager. Når en har passert 70, blir en jo flinkere og flinkere til akkurat det. Og mens vi blir dårligere og dårligere til de fleste andre ting, så er det jo herlig med en oppfordring til noe der en kan se bedring fra dag til dag! Men det er jo et dårlig råd hvis det omfatter koden på Visa-kortet mitt eller passordet på laptoppen. Så jeg tenkte at det kanskje var lurt å sortere litt mellom hva jeg burde glemme og hva jeg skulle la ligge klar i databanken. I tillegg til de derre kodene, var det tindrende klart at familien, særlig barnebarna, var noe jeg aldri måtte glemme. Så er det stedet jeg bor: Greit å finne veien hjem igjen; folka rundt omkring der, naturen, historien, alt som gir oss visshet om å høre til et sted. Det slutta ikke der. Moro å huske faget sitt, hva en leste i avisa i går, hva som mangler i kjøleskapet, navnet på han derre, derre….han som… Nei, det siste har jeg aldri fiksa, så det er like godt å innrømme det og spørre hva han het. "Bare glem det!" Glem den sure bemerkningen du fikk i pausen på jobben i går. Det er ikke engang sikkert at du var grunnen. Kanskje hun bare hadde en snev av ebola. En kan bli sur av mindre! Glem den forferdelige morgenandakten du hørte på P1 i dag. Det var ikke Jesus som snakka! Glem hvordan det gikk sist du krangla med henne du lever sammen med. Kanskje denne disputen ender helt romantisk! Glem det usigelig dumme og egoistiske du gjorde (hvis du har gjort opp med dem du ramma da!). Det er tilgitt – så glem det!! 20 Det eldste brevet vi har her i landet, er et brev fra pave Clemens III fra 1189. Det er nå registrert i Riksarkivet på listen over uerstattelig kulturarv, som en del av Norges dokumentarv. Brevet har stor verdi som tidsbilde og som et eksempel på nær kontakt mellom paven i Roma og den norske kirke. Hva handler så brevet om? Til alle geistlige Brevet er utstedt i Roma 28. januar 1189. Pave Clemens III sender en hilsen til alle geistlige i Norge og forbyr dem å delta i krigshandlinger med våpen i hånd. Prestens oppgave i felten skal bare være å gi syndsforlatelse og dele ut andre sakramenter til døende, og å fraråde onde handlinger. Hvorfor skriver han dette? Paven vil støtte erkebiskopen i Nidaros når han feller dommen over noen som har brutt påbudet. Brevet er skrevet i en periode i borgerkrigene i Norge da det var i ferd med å komme til åpent brudd mellom kong Sverre og kirken. Erkebiskop i strid I 1188 ble Eirik Ivarsson innsatt av paven som erkebiskop i Nidaros. Han dro på den obligatoriske reisen til Roma for å få palliet, halskledet, som var symbolet på hans verdighet. Med seg tilbake hadde han trolig også dette brevet, som han sikkert hadde bedt om å få. For erkebiskopen lå i strid med kong Sverre om kirkens økonomiske og juridiske frihet i forhold til kongemakten. Ikke sjelden brøt det ut kamphandlinger mellom de to partene. Alt i 1190 fant erkebiskop Eirik det tryggest å forlate landet. Erkebiskopens domsrett over alle norske geistlige understrekes i brevet, også over de geistlige som måtte være på kong Sverres side. Pavebrevet må derfor kunne tolkes som støtte til erkebiskopen. Brevet er også blitt tolket som en gest fra erkebiskopen overfor kongen, en invitasjon til forlik. Brevet kom fra København til Riksarkivet i 1937. Det er det eldste brevet vi har i Norge, og nå er det altså registrert som en del av vår uerstattelige dokumentarv. ung side Invitasjon til 7-årsklubb! Alle 2.-klassinger kan nå få være med på en nystartet 7-årsklubb i Nordberg kirke. Klubben vil møtes fire ganger i vinter, med en avslutningsgudstjeneste 8. mars. På samlingene skal vi lage hver vår "Kristuskrans" med perler knyttet opp til bibelfortellinger. Vi skal også spise sammen, synge og leke. Barnehagebesøk i kirken Barnehager kommer gjerne på kirkebesøk før jul. Da har de vandret gatelangs i trafikken med gule vester for at bilistene skal se dem. De samles foran julekrybben i kirken. Sokneprest Ketil Rosnes, i samme synlige antrekk, forteller at i jula handler det om å bli sett, at Gud ser menneskene og kommer til deres verden som et lite barn. Ny nabomenighet Fra 1. januar 2015 ble Bakkehaugen, Majorstua og Vestre Aker menigheter slått sammen til ett sokn. Det fører til forandringer i vårt kirkelige nabolag. En slik forandring åpner for å tenke nytt om det kirkelige arbeid i hele sognet, med ulike tilbud til ulike grupper. Denne idéprosessen er nå igang. Bruken av kirkene vil endres. Bakkehaugen (bildet) og Vestre Aker blir soknets kirker, og der vil det fortsatt holdes gudstjenester hver søndag formiddag. Majorstua kirke vil i større grad bli brukt som samlingssted for ungdom og studenter. Der er tanken å invitere til to kveldsgudstjenester i måneden, med noe friere form enn i en høymesse. Hver av de tre menighetene hadde sitt eget menighetsråd, med hver sin agenda. Nå er de konstiutuert som ett råd med fire medlemmer fra hver menighet. Ved valget i høst vil dette rådet bli redusert til åtte medlemmer. Men det er Datoer å huske: Torsdag 5. februar kl. 16.30-18.00 Torsdag 12. februar kl. 16.30-18.00 Torsdag 26. februar kl. 16.30-18.00 Torsdag 5. mars kl. 16.30-18.00 Søndag 8. mars kl. 11.00: Gudstjeneste for store og små. Påmeldingsfrist: 2. februar. Det er trosopplæringsleder Elisabeth Danielsen Haare som har ansvar for klubben. Hun forteller at de skal spise middag sammen i begynnelsen av samlingene. Første samling er i ungdomshuset (tømmerhuset rett nedenfor kirken), og noen samlinger er i Nordberg kirke. Påmelding sendes til: [email protected] innen 2. februar. Påmeldingen må inneholde fullt navn på barnet og kontaktinfo på foresatte. Denne kontaktinformasjonen er viktig, hvis vi skulle ha behov for å få tak i dere. det nye, felles menighetsrådet som nå vurderer hvordan menighetsarbeidet skal bygges opp i de ulike delene av soknet. Kanskje Bakkehaugen, som ligger i et boligstrøk, skal bygge opp et menighetsarbeid som er spesielt rettet mot familier og barn? Det var som kjent delte meninger om denne sammenslåingen i Bakkhaugen på forhånd. Men nå er vedtaket fattet, og mange ser at det kan ha positive fordeler også. Etter skoletid 5. klassinger på Korsvoll, Kringsjå og Tåsen skoler inviteres til kirkekjelleren på Nordberg etter skoletid 2. onsdag i måneden. Hver dag kl 14.00-16.00: 11. februar 11. mars 8. april 6. mai 3. juni Der vil de møte erfarne lærere som tilbyr mat, lek og litt alvor. Det er fint med påmelding til kirkens e-postkasse, men det går også fint an bare å møte opp. 21 annonse CONNEXA BARNEVERN AS er et privat firma som på oppdrag for statlig og kommunalt barnevern tilbyr plass i fosterhjem og beredskapshjem til barn og ungdom. Plasseringene kan var i alt fra noen dager til flere år. Vi har i dag ca. 30 fosterhjem og familiehjem som er tilknyttet vår virksomhet, lokalisert på det sentrale Østlandet. Etter gjennomført intern godkjenningsprosess får alle nye hjem hos oss et omfattende grunnkurs i fosterhjemsog beredskapshjem arbeid. Samtlige hjem godkjennes for den enkelte plassering av kommunal barneverntjeneste. Hos oss får du gode lønns og arbeidsvilkår og tett veiledning og oppfølging fra våre fagkonsulenter. Etter endt plassering kan alle hjem ta så lang friperiode som de selv ønsker før de stiller seg til rådighet for en ny plassering. VI SØKER FOSTERHJEM, FAMILIEHJEM OG BEREDSKAPSHJEM Noen barn og ungdom får ikke den starten på livet som mange andre tar for gitt. Ønsker du å være en betydningsfull voksen for et barn som av ulike årsaker ikke kan bo hjemme hos sine foreldre? Har du plettfri vandel, raushet, trygghet og evnen til å stå i en krevende og meningsfull jobb over tid? Da kan dette være jobben for deg! Vi søker deg/dere som • Er et stødig voksent par med tid og anledning til å påta dere en viktig og krevende jobb • Har plettfri vandel og god helse • En av dere har om nødvendig mulighet til å være hjemme på heltid • Ønsker å være en tydelig og god voksen rollemodell, med omsorg og overskudd til å bidra til å ivareta barn som ofte krever ekstra omsorgskompetanse over kortere eller lengre tid Vi tilbyr • Arbeidsgodgjøring (med fullt frikjøp) fra 500.000,• Individuell veiledning • Kurs og kompetanseutvikling • Gruppeveiledning • Vakttelefon • Fast fagkonsulent tilknyttet hjemmet • Avlastningsordning • Et trivelig arbeidsmiljø og gode kollegaer Spørsmål kan rettes til: Daglig leder Espen Lilleberg 974 25 595 [email protected] 22 Faglig leder Line Mundal 951 35 204 [email protected] Nygårdsveien 9, 1911 Flateby Telefon: 4805 3333 E-post: [email protected] www.connexa-barnevern.no annonser Lokaler til leie Nordberghjemmet har ulike, vakre lokaler som kan leies til alle typer arrangementer, minnesamvær, jubileumsfester, store og små sammenkomster. Henvendelse kjøkkensjef Unni Bjeglerud, tlf 22 70 12 00. ROLF WAGLE A/S Skipsmeglere Oslo Vil du dra på tur til Gjerdingen? Stedet er supert for klasser, idrettslag, leirer og utflukter! Gjerdingen skole er finfin til turer for små og store grupper fra 5 til 40 personer. Gjerdingen skole ligger nord i marka, midt i smørøyet for store naturopplevelser. I uthuset har vi et par kanoer og en liten robåt til fri benyttelse for dem som bruker stedet. Med et av markas største og beste fiskevann få meter fra døra, er du garantert en fin opplevelse. Mer info på: www.gjerdingenskole.com. Interesserte kan ta kontakt med Heidi Namløs på telefon: 97175085, e-post: [email protected] soL- REKKVERK I GLASS/STÅL! Kom innom vår utstilling i Brobekkveien 104. Gratis befaring med pristilbud! Ring 815 GLASS (815 45277) Åpningstider man–fre 07.30 til 16.00. Torsdager 07.30 til 18.00 Etablert 1968 www.815GLASS.no InnsYn skJerMIng 44 ÅRS eRfaRING • Plisségardin • Persienner • Lamellgardin • Facette • Silhouette • Rullgardin • Myggnetting • Markiser Stort utvalg av farger og design – LuxafLex – Rask levering & god service, ALLTID! Du får DeT på rune’s – MåLTAgIng – MonTerIng! PRISMATCH! Kom og se vår nye LuxafLex exPeRIeNCe SHOP PRISMATCH! uTsTILLIng og buTIkk i Kjelsåsveien 130. Åpent: mandag–lørdag 10–18. “Like oss” Runes på Kjelsås Tlf. 22 15 30 50 www.runes.no • [email protected] 23 annonse Vurderer du å selge din bolig? GOD VINTER! Våre erfarne eiendomsmeglere er eksperter på salg av bolig i ditt nærområde. Ta derfor gjerne kontakt for en uforpliktende vurdering av din bolig. - din lokale eiendomsmegler Morud & Partnere Eiendomsmegling AS | Sognsveien 70B, Ullevål | t: 23 00 65 60 | www.morud.no 24 annonser BESØK VÅR BUTIKK I BUTIKKEN! små og store oppdrag HARRY MARTINSEN A/S Direkte salg av glass, speil, hyller, dusjløsninger, fester og beslag m.m. Egen utstilling av vinduer, dører og rekkverk i glass/stål. Innramming til hyggelige priser. Velkommen til vår utstilling og en hyggelig glassprat i Brobekkveien 104b på Alnabru. Åpningstider man–fre 07.30 til 16.00. Torsdager 07.30 til 18.00 Etablert 1968 VVS RØRLEGGER ENTREPRENØR Tlf. 23 33 24 40 Etabl. 1923 Fax 23 33 24 41 E-post: [email protected] Vakttelefon: 23 33 24 40 ELEKTRIKER`N I NÆROMRÅDET TLF: 815 45 277 • www.815GLASS.no Vi utfører større og mindre oppdrag hos mange fornøyde kunder i nærmiljøet. Både boliger, borettslag/sameier og næringskunder. Ingen oppdrag er for små. EU kontroll - Service - Mekanisk Timeavtale: 22 15 06 88, eller kom gjerne innom oss! Kjelsåsveien 140 (venstre side av Shell bygningen) www.sjekkpunkt.no Planer om fornying, oppussing, nytt sikringsskap, nye kabler, gulvvarme, belysning, reparasjoner eller annet? Vi hjelper deg gjerne! Det skal lønne seg å spørre oss EN SIKKER KONTAKT Kjelsås Elektro AS Tlf. 22 22 10 40 [email protected] • www.k-e.no Tåsen Bilverksted AS Ditt lokale bilverksted! Vi utfører: • • • • • EU-kontroll (PKK) Service Oljeskift Clutch Mekanisk Tåsen Bilverksted Maridalsveien 300, Oslo Tlf: 22 58 77 15 • • • • • Støtdempere Bremser Eksos Dekk Dekkservice Åpningstider: Mandag - fredag: 07 - 16 25 misjon Stefanusalliansen Hvem var Stefanus? Tirsdag 10. mars kl. 19.00 kommer Ed Brown til kirkestua for å snakke om menneskerettigheter og trosfrihet. Han er seksjonsleder for arbeidet med menneskerettigheter i Stefanusalliansen. Stefanusalliansen er en misjons- og menneskerettighetsorganisasjon som formidler støtte og praktisk hjelp til mennesker og kirker som forfølges eller undertrykkes som følge av sin kristne tro. Arbeidet gjøres i samarbeid med lokale prosjektpartnere i det enkelte land. Ed Brown er seksjonsleder for menneskerettigheter i Stefanusalliansen: Han forteller hva "galt" de har gjort, de som alliansen støtter. Hvem er de forfulgte? - Dette er komplekst. De kan ha feil tro, i områder der det bare er én tro, en retning, som aksepteres. De kan også tilhøre feil gruppe. IS og Boko Haram retter seg for eksempel mot folk som har en identitet som knytter dem til noen de er allierte med, for eksempel Vesten. Da er det ikke tro, men identiteten som er feil. - Men dette handler ikke bare om tro. Det handler også om hvordan troen forteller meg at jeg skal leve i verden. 26 Troen gir meg indirekte en motivasjon, som kan skape konflikter. Et eksempel er katolske prester i Latin-Amerika, som ønsker å stå på de svakeste, de fattiges side. Det gjør at store landeiere, narkokarteller eller myndigheter vil stanse dem. Det er sjelden bare tro det gjelder, når noen blir forfulgt. - Er det bare kristne dere støtter? - Prosjektene våre er rettet mot kristne. Men når vi driver lobbyvirksomhet mot myndigheter, her hjemme eller i andre land, så er vi like opptatt av andre religiøse grupper, som bahaier og amadiaer og også de som har en ikke-tro. Da gjelder det trosfrihet generelt. Hva slags hjelp? Eksempelvis dreier hjelpen seg om å gi advokatbistand til fattige kristne, opplæring i menneskerettigheter for menighetsledere, yrkes- og trosopplæring til kristne som diskrimineres i arbeidsliv og samfunn, hjelp til å dokumentere og rettsforfølge overgrep og krenkelser. Deler av Stefanusalliansens virksomhet må av sikkerhetsgrunner skje i det skjulte. Å informere om disse sidene ved arbeidet, vil kunne sette mennesker i fare eller hindre at viktig hjelp kommer fram. Driver også misjon Stefanusalliansen samarbeider med lokale kirker, orga- Maleri av Bernardo Cavallino (1616-1656). Organisasjonen har navn etter Stefanus. Han regnes som kirkens første martyr. Stefanus var en gresktalende jøde som "full av nåde og kraft" talte om Jesus Kristus i synagogene. Etter hvert bestemte noen seg for å rydde ham av veien. Han ble drevet utenfor bymuren og steinet til døde. Før han døde, gjentok han Jesu bønn om nåde for sine bødler: "Herre, tilregn dem ikke denne synden!" Steiningen av Stefanus var startskuddet til en kraftig for- følgelse av kristne i Jerusalem. Paulus var blant de som fór hardt frem mot menig heten. Alle utenom apostlene ble "spredt omkring i Judea og Samaria". Interessant nok ble dette også starten på kristen misjonsvirksomhet, for de "som var spredt omkring, dro rundt og forkynte Ordet". Historien om Stefanus finner vi i Apostlenes gjerninger, kapitel 6-7. nisasjoner og personer. Den sender ikke ut egne misjonærer som blir fast stasjonert i prosjektlandene, men legger opp til hyppig personlig kontakt med den lokale samarbeidspartner som kjenner språket, kulturen og de lokale forholdene best. Disse misjonsprosjektene blir utformet etter de behovene forfulgte kristne har og kan deles inn i tre hovedkategorier: - Menighetsplanting og lederopplæring. - En hjelpende hånd. - Bibel, litteratur og mediemisjon. beskrive utviklingen for tros friheten? - Det er vanskelig å si, men det ser ut til å gå i feil retning. Det er blitt flere forfulgte grupper og grovere overgrep. IS og Boko Haram er tydelige eksempler. på det. - Er det noe spesielt land du er opptatt av som ikke blir fanget opp av medienes radar for tiden? - Et land som ofte overrasker, er India. Vi forbinder landet med fredlig sameksistens og Ghandi. Men hvis vi ser bort fra de store andre konfliktområdene, er India det landet vi får flest henvendelser om, sier Ed Brown. Det er blitt verre - Hvordan vil du generelt annonse Vi har styrket vår kompetanse Komplett meglerkompetanse, nå under samme tak. Det er ofte når det komplekse fungerer sammen vi blir imponert. Hos oss i PRIVATmegleren er vi avhengige av at alle ledd i en kjøps– og salgsprosess fungerer smertefritt, for at kundene våre skal bli fornøyde. Vi har samlet prosjekt, bolig, fritid og næring under samme tak, og toppet laget med flere flinke meglere. Det handler om presisjon i alle ledd. privatmegleren.no Bolig og fritid tlf. 23 00 80 50 [email protected] privatmegleren.no Nybygg og prosjekt tlf. 23 26 44 50 [email protected] Sjeldne anledninger er vår hverdag 27 nytt om navn DØPTE DØDE Ina Muri Hopland Astrid Melhus Aaboen Filippa Rude Lone Hennie Myhrvold Kirkerud Jorolf Alstad Birthe Reinertsen Inger Pedersen Anne Marie Tannæs Turid Alsos Eskeland Arne Sakshaug Anita Bouge VIELSER Finn-Jahn Ruud ROLF WAGLE A/S Ingrid Johanne Haugen Venke Krangnes Skipsmeglere Berit Bjørk Isøy og Ivar Magne Årnes Oslo Odd Geirdal Margit Sofie Romstad Erna Gudrun Rødsrud små og store oppdrag Åse Marie Ekeberg HARRY MARTINSEN Astrid Svalastog A/S VVS RØRLEGGER ENTREPRENØR Tlf. 23 33 24 40 Etabl. 1923 Fax 23 33 24 41 E-post: [email protected] Musikk-kaféene i kirkestuen blir flyttet til tirsdag kveld Vakttelefon: 23 33 24 40 i kirken søndag på nyåret. Det skyldes "trafikkproblemer" Musikk-kaféer i kirkestuen kveld. Dermed ser programmet for kaféene slik ut på nyåret: 10. februar, 17. mars, 14. april og 12. mai. AB. - NØKKELOG kl LÅSASSISTANSE Alle dager 19.30. LÅSSYSTEMER. Vel møtt! INNLÅSING. MONTERING AV GODKJENTE SIKKERHETSLÅSER. ELLERS ALL SLAGS LÅSARBEID. Telefon: 22 22 54 11 Nordre Aker Røde Kors ADVOKATGÅRDEN MNA Til stede for mennesker i vårt nærmiljø Nordberg hovedgård, Nordbergvn. 42 Støtt oss ved www.rodekors.no Telefon 22å23bli 12medlem! 01, Telefax 22 18 22 10 Skiftebesøksvenner. / Dødsbo Vi har behovArv for/ flere Forretningsjus Har du tid til å glede et medmenneske? Opplæring blir gitt. Kontakt Anne-Britt Nilsen, tlf. 22 22 43- 33, Advokat Anne Lise Myklebust MNA [email protected] Bregnevn. 40, 0855 Oslo Tlf./fax: 22 23 29 50 – mobil 93 22 23 97 Vil du støtte oss med grasrotandelen fra Norsk Tipping, www.myklebust.com er vårt org.nr. 993509272. testamenter - arv - skifte - alm. praksis - hjembesøk Søndagsskolen trenger flere medarbeidere Søndagsskolen samler barn under gudstjenesten i kirken hver søndag når det ikke er gudstjenesteannonser for små og store. Barna deles i to aldersgrupper. En gruppe holder til i kirketårnet, den andre i kirkekjelleren. Hvis du er glad i barn og vil være med som medarbeider, kan du i første omgang bli med og se hva som foregår. Det kommer ideer og materiell til hver søndagsskoletime fra Søndagsskoleforbundet, slik at du ikke behøver å finne på alt som skal skje selv! Kontakt Ingerd Hynnekleiv, [email protected] ANTIKVARIATET i ditt nærdistrikt Kjøp - Salg - Bytte www.bokmarkedet.no Vet du hvor mange sangkorButikk; som hver uke er innGrefsenveien 30 Telf. 990 37 345 om de kirkelige lokalene på Nordberg? En kulturkirke Med den siste tilveksten, Nordberg blandakor, er det nå tre voksenkor. Nordberg blandakor øver i Ungdomshuset på tirsdagene, Con Amore i kirkestua TANNLEGE på torsdag ogPÅ Seniorkoret FRYSJA i kirkestua onsdag formiddag. Knut S. Sunde MNTF En oppkvikkende Av barneog ungdomskor synger Lille-Bago og Store-Bago Kjelsåsveien 174 styrkedrikk i kirkestua tirsdag kveld, Soul ChildrenTlf. i Ungdomshuset 22 95 04 77. og TenSing i kirkekjelleren på onsdag. Dag- og kveldstimer Drikk WEIFA-C, en herlig Det aromatisk blir til sammen seks kor – av litt ulik størrelse og ulike og særdeles aldergrupper. oppkvikkende styrkedrikk. De vil med en gang merke Bjølsen - Tåsen den velgjørende virkning av Trenger du advokatbistand? en kopp varm nypedrikk. Trafikkinstitutt WEIFA-C bringer Dem rett Maridalsv. 264 Advokat bistår med til toppenFinn av Kohmann Kjøreopplæring Bil og MC testamenter, skifteoppgjør, rådgivning stimulerende velvære. Telefon: WEIFA-C overalt. om skattfåes og fast eiendom, alm. 22 23 01 08praksis. - 22 23 05 60 Hilsen WEIFA Tlf. 22 23 65 45 - Mob. 41 43 35 27 E-mail: [email protected] 1\GDOHQWOI www.finn-senioradvokat.no Nordberg, 6DJHQHWOI Østhornvn. 10, 2. etg., 0874 Oslo. 6HQWUXPWOI NYE GRAVSTEINER SAMT TILFØYELSER Besøk våre avdelinger på Grorud, Trondheimsvn. 22 80 30 70 - Arverett - Testament 457, tlf.: - Opphavsrett Heggeli, Heggelibakken 2, tlf.: 22 14 57 40 - Ektefelle/ - Eiendom/bolig - Selskapsrett samboer - Arbeidsrett - Kontraktsrett SIGVARTSEN Pilestredet 75 D,STEININDUSTRI 2. etg.. Tlf 22 55 51 80 Adv. Eivind Bergh-Jacobsen privat (Nordberg) tlf 22 23 91 25 28 KJELSÅS DEKKSERVICE Kjelsåsveien 140 Kun førsteklasses dekk NÅR DU SKAL HANDLE RETT oppslagstavle Onsdagskafé Sted: Nordberg Kirkestue, Kringsjågrenda 1. Salg av rundstykker og vafler, kaffe og te. Kafeteriaen åpner kl 11.00, og programmet begynner kl 11.30. Slik er møtene planlagt fremover: 4. februar: Musikk-kafé ved Ole Johannes.Kosberg. 18. februar: Temakafé. "Tro og liv". Plenumssamtale med sokneprest Egil Stray Nordberg 4. mars: Musikk-kafé ved Ole Johannes Kosberg. 18. mars: Temakafé. "Eventyrtegnerne". Bildekåseri ved Gunnar Grøndahl. 15. april: Musikk-kafé ved Ole Johannes Kosberg. 29. april: Temakafé. "Menighetsbygging i Bolivia". Bilder og foredrag om menighetens misjonsprosjekt ved Ida Lende. 13. mai: Musikk-kafé ved Ole Johannes Kosberg. 27. mai: Temakafé. Diktlesning ved Borghild Maria Rødland. 10. juni: Musikk-kafé ved Ole Johannes Kosberg. Lørdagskafé og fest for mennesker med utviklingshemning, deres familie og venner i Nordre Aker kl. 12.00-14.00 28. februar: Jubileumsfest Grefsen menighetssenter 21. mars: Lørdagskafé i Grefsen menighetssenter 25. april: Lørdagskafé i Grefsen menighetssenter 30. mai: Sommerfest i Nordberg kirkestue Kontakt: Anette Norman, diakon i Grefsen: [email protected] el. 22 62 93 10 Bønn i kirken Det er som vanlig bønn i kirken slik: Onsdag er det bønn i kirkekjelleren kl.18.00 - 18.30. Fredag er det bønn i kirken fra kl 09.00 - 09.30 Lørdag er det bønn i kirken kl 09.00-10.00. Søndag i bønnerommet i kjelleren kl 10.30 – 11.00. Det er forskjellige bønnetema hver dag. Onsdag: Voksne og eldre, handicappede.Barn og ungdom Fredag: Internasjonalt arbeid og andre menigheter Lørdag: Stab - menighetsråd - menighetsvekst - bønnegrupper - forbønnslapper - gudstjenesten Bønnesamlingene er åpne for alle, og vi håper mange vil komme og være sammen med oss i bønn for alle som bor i vår menighet og for alt arbeid som drives i menigheten. Velkommen til bønnefellesskap. - treff Babysang Babysang er ved sanger og sangpedagog Ellen Omdal Milsom. Første mandag i måneden er babysangen på Nordberghjemmet. De andre mandagene - i kirkestuen. Hver mandag kl 11.00-13.00. Programmet begynner 11.30. Vi serverer kaffe, te og kjeks. Inngangspenger kr. 40. Vel møtt! Gudstjenester og musikkandakter på Nordberghjemmet Tirsdager kl 11.30 i kapellet i 1. etasje: 10. februar 24. februar 10. mars 24. mars 7. april 21. april 5. mai 19. mai 2. juni 16. juni 30. juni Gudstjeneste Musikkandakt Gudstjeneste Musikkandakt Gudstjeneste Musikkandakt Gudstjeneste Musikkandakt Gudstjeneste Musikkandakt Gudstjeneste Korsvoll Normisjon Mandag 2. feb. kl. 11.30 Formiddagstreff. Torsdag12. feb. kl. 19.00 Møte. Tirsdag 24. feb.kl. 19.00 Fellesskapsmøte på Kjelsås. Preben Colstrup. Mandag 2. mars kl. 11.30 Formiddagstreff. Torsdag 12. mars kl.19.00 Årsmøte. Torsdag 26. marskl. 19.00 Møte. Torsdag 9. april kl. 19.00 Takkefest for påsken. Asbjørn Kvalbein. Torsdag 23. april kl. 19.00 Møte Nysgjerrig på undervisning om Jesus og hva det vil si å følge ham? Velkommen til Korsvoll-fellesskapet – et kristent fellesskap for alle aldre. Les mer på http://xvoll.blogspot.com 29 mat Velsmakende mat til alle anledninger • Alt i catering • Eget konditori • Selskapslokaler Matspecialen AS Ole Deviks vei 26, 0666 Oslo Tlf Faks 23 03 95 00 23 03 95 10 Deilige retter til rett tid – www.matspecialen.no Søndagsåpent? Regjeringen vil tillate alle butikker å holde søndags åpent. Kirken har i 2000 år ment at mennesker trenger en hviledag. Kulturminister Thorhild Widvey og regjeringen presenterte 9. januar forslaget om full liberalisering av butikkenes åpningstid. Dette bekymrer både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, kirken og en rekke ulike frivillige organisasjoner. Brev med underskrifter Direktør Jens-Petter Johnsen i Kirkerådet har skrevet under på et åpent brev til regjeringen. Brevet er signert av Frivillighet Norge, Framtiden i våre hender, Kirkerådet, Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, Norsk Transportarbeiderforbund, Voksne for barn, Naturvernforbundet, Handel og Kontor, Norges Bygdekvinnelag, Virke dagligvare og Mote og fritid. - Regjeringen har på ingen måte begrunnet at det er tjenlig eller viktig å endre helligdagslovgivningen. Hvem sine liv og hvilke verdier er det man styrker ved å tillate søndagsåpne butikker? Regjeringens planer fremstår så langt mer som et ideologisk prosjekt enn en nødvendig samfunnsendring, sier JensPetter Johnsen. Han peker på at denne eventuelle endringen av helligdagslovgivningen vil gå ut over arbeidsgrupper som er lavt lønnet. - Det er typisk at det er lavtlønnsyrkene som rammes av de rikes ønske om mer forbruk, sier Johnsen. I organisasjonenes felles brev til regjeringen pekes det blant annet på at lovendringen kan ramme frivillighetstilbud. - Frivilligheten har økt i omfang i takt med at folk har fått mer fritid. Samtidig er søndagen den siste dagen folk fortsatt har fri samtidig, ettersom butikkenes åpningstider er utvidet på hverdager. Det er ikke lett å arrangere loppemarked eller skirenn på dugnadsbasis når folk ikke har fri på samme tid. Hvordan vil søndagsåpent påvirke frivillighet, friluftsliv og folkehelse? spørres det i brevet. Meny Kringsjå – din nærbutikk med det store utvalget. Velkommen til en hyggelig handel! KRINGSJÅ 9-20 (9-18) tlf 23 00 85 85 Minister Ditleffsvei 21 – www.meny.no 30 helse, hud og hår Vil du ha annonse i menighetsbladet? annonser Bladet trykkes i 7000 eksemplarer og deles ut gratis i Nordberg, Korsvoll, Gaustad Maridalen-området. P og AR FYMELLE Ta kontakt med redaktøren eller Kom ogmenighetskontoret! se vår nye, lekre butikk! TÅSEN Kaj Munksvei 41, 0876 Oslo Tlf. 22 18 17 77 Samtalen as Midttunveien 8 1177 Oslo Sandakerveien 52 0477 Oslo Parterapi Boligdrømmere finnes overalt. Samlivskurs Vi finner dem som drømmer om boligen din! Familieterapi Psykolog www.samtalen.no Kringsjå legesenter Legene Kristian Kjerulff og Tonje Høgdahl Mysen. Folke Bernadottes vei 32. Tlf 22 02 03 30 INNEHAVER: ØYVIND HOLTER Minister Ditlefs vei 23, 0862 Oslo. Tlf: 22 23 22 63 KRINGSJÅ - SOGN FYSIOTERAPI Folke Bernadottesvei 41 Tlf: 22 23 68 90 Fysioterapeutene Barbro Nielsen Brinchmann, Hanne Kjendlie og Øivind Myrvang Nilsen. Kommunal avtale Åpningstider: 8 - 16. Mandag kveldsåpent Fysikalsk behandling, manuell terapi, trening og akupunktur www.kringsjasognfysioterapi.no Telefon: 23 13 43 93 E-post: Krogsveen avd.post@samtalen Grefsen .no Grefsenveien 105 Tlf.: 22 22 91 00 www.krogsveen.no - for deg som vil leve livet levende Nye og gamle pasienter ønskes velkommen! (tidligere Stadion Kiropraktorklinikk) Sliter du med smerter eller skader i muskler eller ledd? Vi kan hjelpe deg! Kiropraktorene Kasper V. Myhrvold, Jeppe Birkelid, Birgitte L. Myhrvold og Magnus P. Holtan Fysioterapeut Ranveig S. Raastad Akupunktør Eli R. Bjørneby Testament Opphavsrett Massør Viggo G.-Pellicer -Arverett -Ektefelle/ - Eiendom/bolig - Selskapsrett For mer informasjon eller online booking; se www.nemusullevaal.no samboer Arbeidsrett - Kontraktsrett 22 95 08 90 (08.00 – 16.00) Timebestilling på telefon: Adresse: Sognsveien 75 B, 0855 Oslo. Inngang B – Gratis parkering! Eilert Sundtsgt. 17, inng. Briskebyveien. Tlf 22 55 51 80 Timebestilling 22 15 30 00 GREFSEN TANNLEGEPRAKSIS Kjelsåsveien 7 - 0488 OSLO - Telefon: 22 15 30 00 - Telefaks: 22 15 29 00 E-post: [email protected] - Internett: www.tannlegepraksis.no Adv. Eivind Bergh-Jacobsen privat (Nordberg) tlf 22 23 91 25 NÅR DU SKAL HANDLE KOMRETT I FORM! - Styrke - Spinning - Zumba - Mensendick - Yoga m.m. Kringsjå Sogn Hud- og fotpleie Hudpleiesalong sentralt ved Kringsjå T-banestasjon. Produkter: Exuviance, Kerstin Florian og Mama mio. Åpningstider: mandag - fredag 11-17, lørdag etter avtale. Studenter og pensjonister får 20% rabatt. Folke Bernadottes vei 41, 0862 Oslo Tlf 416 26 946 Tlf. 22 02 81 81 Alt innen Fysioterapi og Manuellterapi Trykkbølgebehandling www.stadionfysikalske.no [email protected] Kjelsåsveien 160 - 0491 Oslo, Stillatorget 31 20 kultur Presten Brand og vi andre Nå spilles Brand på Det Norske Teatret. For presten Brand er det noe helt annet som gjelder enn flate kompromisser og akkordens ånd. I 1866 utkom Ibsens mesterverk Brand. Da hadde forfatteren to år tidligere forlatt Norge i skuffelse og sinne over sine landsmenn som ikke hjalp danskene i det prøyssiske angrepet i 1864. Han hudflettet sine landsmenn over den «akkordens Aand» som rådet, og forlot landet i 27 år. Det skyhøye kravet Det var en gang en ung prest. Han var stiftskapellan og bestyrte et lite kall på Vestlandet. Han holdt seg gjerne i ville fjellet, med bre og foss – eller på stormfull sjø. Det gikk skred der han fór fram, skred i fjellet og skred i sjelene. For sine geistlige foresatte, som for øvrigheten i det hele tatt, var han en ytterst brysom person. For han var fullkommen hensynsløs i sine krav. For ham gjaldt det intet eller alt: Hvis alt du gav foruten livet, da vit at du har intet givet. Han håner de skrøpelige menneskene som er opptatt av de jordiske, materielle ting. Han nekter å se til sin døende mor fordi hun til det siste henger fast ved pengene. Selv ofrer han alt. Når han står foran innvielsen av den nye fine 32 kirken, så ser han at det hele er blendverk, lutter forfengelighet og avguderi. Han vrir om låsen, kaster nøkkelen i fossen og går den stupbratte veien oppad, offerets vei, under det skyhøye guddommelige krav, i blank protest mot all halvhet og popularitet. Brand og Peer Gynt Ibsen fremhever presten Brand som et ideal. "Brand er meg selv i mine beste øyeblikk", skrev dikteren om ham. Brand er motstykke til den kjerneløse Peer Gynt, han som var som en løk, skall på skall, men ingen kjerne. Ibsen skrev Peer Gynt og Brand på samme tid. Peer kjenner ingen konsekvenser. Han flykter fra realitetene, lyver for seg selv og andre, mens Brand aldri går utenom. Han tar avstand fra alle kompromisser og all pragmatisme. Kravet er alt eller ingenting. For sannheten er et enten-eller. Det brister Hvordan går det med Brand? Det brister. Buen blir spent for høyt. Det ender i galskap, i det absurde, i død og nederlag. Alt raser sammen – under et siste guddommelig lynblink, som kanskje pekte på en annen vei? Det brister også for en annen søyle blant vår diktnings prester, for den lyse troens helt Sang i Bjørnsons skuespill Over Ævne I. Som Brand setter hele viljen inn, setter Sang inn troen. Gjennom forbønn og den rette tro på en Gud som gjør mirakler, skulle han helbrede sin lamme og tvilende kone. De går til grunne begge disse prestene, disse titanene, som ikke greier å storme himmelen. Det går også utover deres nærmeste, familiens ve og vel. Begge skuespillene er i slekt med klassiske tragedier, som vil vise hvordan det går når mennesket mangler virkelighetssans og i overmot vil overskride de grenser som er satt. Finns Brand i dag? Hva handler teaterstykket Brand om? Foto: Erik Berg / Det Norske Teatret Det handler om religiøs fanatisme. Mange i vår tid vil avvise en skikkelse som Brand. Han er ikke et moderne menneske. Han er en idealistisk morder, mente Georg Bernhard Shaw. Andre kan se ham som en Kristus-figur. Han er er mer en idé enn et levende mennesker, heter det også. Livet er ganske enkelt ikke slik som Ibsen dramatiserer det. Brand handler ikke om oss, men om noen andre, noen fanatikere eller fundamentalister og slike som dem, sies det. De som nå spiller Brand på Det Norske Teatret, sier at Brand kanskje ikke først og fremst er en skildring av menneskeliv. Kanskje er dette stykket nettopp et idédrama, der flere røster kan hørest. En slik røst er den ufravikelige Brand. Og denne røsten kan vi høre i oss selv. Slapphet og sløvsinn Skikkelser som Brand og Sand lever. De lever mer eller mindre skjult dypt i vårt sinn som en stadig uro. Brand er en fyr som virkelig lengter etter noe. Er det ikke slik et menneske skulle være? Mer helstøpt, mer uforferdet og brysom, med mer brennende iver mot all lunken borgerlighet, mot lettsinn, slappsinn og sløvsinn? Og har ikke Mesteren selv sagt: Om noen vil følge meg, så må han ta sitt kors opp…? kultur Spenner Kristus kravet for høyt? Er det ikke over evne? Må det ikke briste, hvis det ikke skal kjevles ut til flate kompromisser? Om å leve i spenning Nå er det også noe som heter Guds nåde. Teologene har ordnet dette greit og oversiktlig, til og med på latin: simul justus et peccator. Mennesket er på samme tid både rettferdig og syndig. Og mot litteraturens steile, gamle klassikere kommer de moderne dikterne seilende frem med sine elendige prester som like fullt lever i Guds nåde, whiskypresten og alle hans følgesvenner, den nye helgentypen, den syndige helgen. Det er jo både et sant og realistisk bilde av livet. I troens verden er nåden en realitet. Men er det en løsning, et regnestykke som går opp, slik at jeg kan sette strek og lene meg tilbake? Kan jeg hvile i en formel? Nå er livet større og rikere og farligere enn en formel. Liv er å leve i spenninger. I denne spenningen blir Guds nåde virkelig. Vi aner det i den aller siste replikken i Brand, røsten som sier: Han er deus caritatis – Gud er barmhjertighetens Gud. Kanskje er disse ordene en dom over Brands liv, han som trodde på viljen, men glemte kjærligheten. Eller kanskje gir ordene et tilsagn om frelse for Brand – tross alt? Gud i teateret Det Norske Teatret setter opp et stykke med religiøs problematikk, i en tid der religiøs likegyldighet er blitt en del av vår kultur. Duoen Svein Tindberg og Ketil Bang-Hansen har tidligere samarbeidet om en rekke skuespill med religiøs tematikk: Markusevangeliet, Apostlenes gjerninger og Abrahams barn. Nå gjør de det igjen! Salmetekst for åpenbaringstiden I et skur ved Betlehem, gjemt i Josefs store trøye, lå Guds dyrebare Ord som et nyfødt barn i høyet. Og vi ser: Gud er god. Han er her når vi synger, han gir liv, lek og latter, himmelrikets skjulte skatter. Og vi ser: Gud er god. Han fikk se et folkehav uten håp og uten føde, og Guds dyrebar Ord mettet alle i det øde. Og vi ser: Gud er God… Naglet fast til dødens tre, under himmelhvelvets torden, ba Guds dyrebare Ord for en bøddel og en morder. Og vi ser: Gud er god… Gjennom hagens klare dugg, som i jordens første morgen, brøt Guds dyrebare Ord ut av tomheten og sorgen. Og vi ser: Gud er god. Han er her når vi synger, han gir liv, lek og latter, himmelrikets skjulte skatter. Og vi ser: Gud er god. Skjult av hagens mørke trær sto soldater for å ta ham, og Guds dyrebare Ord bar det korset verden ga ham. Og vi ser: Gud er god… (Norsk tekst: Hans-Olav Mørk, 1999. Norsk Salmebok nr 104) Sitater Brand: La gå at du er gledens trell, men vær det da fra kveld til kveld. Vær ikke ett i dag, i går, og noe annet om et år. Det som du er, vær fullt og helt, og ikke stykkevis og delt. Brand til Einar: Just nettopp sådan ser han ud, vårt lands, vårt folks familiegud. (…) Men denne Gud er ikke min! Min er en storm hvor din er vind, ubøyelig hvor din er døv, allkjærlig der hvor din er sløv. Brand: Grant jeg ser at feil jeg tolket frelsens helsebot for folket. Ingen bramfull storverkshandling løfter sjelen til forvandling. Vekkelsen av rike evner bøter ei dens sjelerevner. Det er viljen som det gjelder! Viljen frigjør eller feller, viljen hel, i alt det spredte, i det tunge som det lette. (…) Ett er målet – det å blive tavler hvorpå Gud kan skrive. Brand (til Agnes): Husk at jeg er streng i kravet, fordrer intet eller alt. Hvis på veien fra du falt, var ditt liv som slengt i havet. Ingen prutningsmonn i nøden, ingen eftergift i brøden, strekker ikke livet til, må du villig gå i døden! Einar (til Agnes): Flykt fra dette ville spill! Slipp den mørke lovens mann! Lev det liv, du vet du kan! Brand: Velg, du står på veiens skille (Han går.) Einar: Velg imellom storm og stille! Valget mellom gå og bliv valg er mellom fryd og sorgen, valg er mellom natt og morgen, valg er mellom død og liv! Agnes (reiser seg, sier langsomt): Inn i natten. Gjennom døden bakom demrer morgenrøden. (Hun forlater Einar og følger etter Brand) 33 kirkekalender SØNDAG KL1115 I MARIDALEN KIRKE (Maridalsbussen ankommer kirken kl 11.15.) SØNDAG KL1100 I NORDBERG KIRKE 8. februar, Kristi forklarelsesdag Høymesse. Dåp. Ketil Rosnes. 22. februar, 1. søndag i fastetiden 1. februar, Såmannssøndagen Mark 4,26-34 Bibelsøndagen. Høymesse. Ketil Rosnes. 8. februar, Kristi forklarelsesdag Mark 9,12-13 Gudstjeneste for små og store. Dåp. Egil Stray Nordberg. Søndagsskolen og Lille-Bago deltar. 15. februar, Fastelavnssøndag Joh 12,20-33 Høymesse. Dåp. Egil Stray Nordberg og Ernst Baasland (preken). Høymesse. Ketil Rosnes. 8. mars, 3. søndag i fastetiden Sportsgudstjeneste. Egil Stray Nordberg. Skitur etter gudstjenesten. 22. mars, Maria budskapsdag Høymesse. Dåp. Ketil Rosnes. Askeonsdag Onsdag 18. februar kl. 19.00, Askeonsdag Matt 12,38-42 Fastegudstjeneste. Gunnhild Nordgaard Hermstad. 22. februar, 1. søndag i fastetiden Matt 16,21-23 Høymesse. Åshild Stordrange og Gunnar Grøndahl. 1. mars, 2. søndag i fastetiden Luk 7,36-50 Høymesse. Dåp. Egil Stray Nordberg og Ingeborg Mogstad-Kvammen. 8. mars, 3. søndag i fastetiden Mark 9,17-29 Gudstjeneste for små og store. Ketil Rosnes og Elisabeth Danielsen Haare. Dåpsklubb-gudstjeneste. Store-Bago synger. 15. mars, 4. søndag i fastetiden Joh 3,11-16 Høymesse. Dåp. Gunnhild Nordgaard Hermstad. 22. mars, Maria Budskapsdag Luk 1,46-55 Høymesse. Gunnhild Nordgaard Hermstad og Åshild Stordrange. TenSing og KRIK deltar. 29. mars, Palmesøndag Matt 26,6-13 Høymesse. Dåp. Egil Stray Nordberg 34 Ved gudstjenester på askeonsdag er det mange steder en skikk å tegne et askekors i pannen på de som ønsker det. Slik vil det også være i Nordberg kirke denne kvelden. ÅPEN KIRKE Nordberg kirke er åpen alle dager kl 10.00-18.00. Kirkeskyss Hvis du trenger kirkeskyss til gudstjenesten på Nordberg, så er det kirkeskyss disse søndagene: 26. februar, 1. mars, 8. mars, 29. mars, 31. mai, 14. juni og 26. juni. Ring menighetskontoret, tlf 23 62 94 90, mellom kl 10.00 og 10.15. KRIK-gudstjenester i Nordberg kirke kl 1900 Tirsdag10. februar Tirsdag 10. mars hvem er hvem Navn og adresser Menighetskontor for Nordberg og Maridalen kirker, Kringsjågrenda 1, 0861 Oslo. Tlf. 23 62 94 90 Faks 23 62 94 91 E-post: post.nordberg@ oslo. kirken.no Kontortid mandag-fredag 10-14. Nordberghjemmet: Tlf. 22 70 12 00. Bankkonto: 1600 40 78253. Nordberg menighet: Konto: 1600.21.35020. Sogn Frivillighetssentral, Bydel Nordre Aker, Minister Ditleffs vei 22. Tlf. 22 95 03 05. Spørsmål om hjemmesykepleie og helsetjenester: Søknadskontoret, Tlf. 02180 Sokneprest i Nordberg: Egil Stray Nordberg Tlf. 22 23 78 62 / 63, Mobil 402 10 241. Kontortlf.: 23 62 94 93 E-post: egil.stray.nordberg @oslo.kirken.no Menighetsforvalter: Olav Lende Tlf. 23 62 94 92 E-post: olav.lende@oslo. kirken.no Sokneprest i Maridalen: Ketil Rosnes Mobil: 930 93 920 Kontortlf.: 23 62 94 94 E-post: ketil.rosnes@oslo. kirken.no Soknediakon: Åshild Stordrange Kontortlf.: 23 62 94 98 E-post: ashild.stordrange@ oslo.kirken.no Menighetssekretær: Anne Loland Kontortlf.: 23 62 94 96 E-post: anne.loland@oslo. kirken.no Nordberg menighetsbarnehage: Leder: Tonje Birgitte Laurendz Bornø Tlf. 22 23 14 95 E-post: [email protected] Kapellan/ungdomsprest: Gunnhild Nordgaard Hermstad Kontortlf.: 23 62 94 95 E-post: gunnhild.nordgaard. [email protected] Kantor og organist: Ole Johannes Kosberg Mob 957 58 785. Kontortlf.: 23 62 94 97 E-post: ole.johannes.kosberg@ oslo.kirken.no Organist i Maridalen: Karolina Wisniewska E-post: karolina.wisniewska@ oslo.kirken.no Nordberg menighetsråd. Leder: Karl Georg Øhrn Tlf: 466 82 686 E-post: [email protected] Trosopplæringsleder Elisabeth Danielsen Haare Kontortlf: 23 62 94 99 Kirketjener i Maridalen: Karl Ivar Wang mobil: 412 30 022 Maridalen menighetsråd. Leder: Lill-Tove Voje Skorge Tlf. 415 75 281 E-post: [email protected] Organist i Maridalen: Ubesatt. Tweens-arbeider: Silje Karlsen mobil: 984 35 199 E-post: [email protected] Dirigent for Soul Children: Helene Teistedal Vikre mobil: 94 43 48 42 E-post: [email protected] Koransvarlige Bago: Rannveig Berge Charlotte Gundersen mobil: 99 50 44 38 mobil: 93 67 31 55 E-post: [email protected] Maridalen kirke, gateadresse: Maridalsveien 506 35 sist men ikke minst Hva skjedde i Lima? I desember ifjor var det klimaforhandlinger i Lima, Peru. Gard Lindseth var med i Norges forhandlingsdelegasjon. Her er hans vurderinger av det som skjedde på møtet. Klimaforhandlingene går inn i et spennende år. Etter planen skal verdens land i Paris desember 2015 komme til enighet om en ny klimaavtale. Målet med møtet i Paris er å komme fram til en avtale som omfatter størstedelen av klimagassutslippene i verden. Alle verdens stater oppfordres til å legge fram konkrete løfter om hvor mye de vil kutte i sine CO2-utslipp når den nye avtalen etter planen skal tre i kraft i 2020. Det siste formelle møtet før Paris mellom partene til klimakonvensjonen fant sted i Lima, Peru i desember. Jeg deltok på møtet som del av Norges forhandlingsdelegasjon. Dramatikken Det ble en svært dramatisk avslutning på møtet. Først over tretti timer på overtid endte klimaforhandlingene i Lima med enighet. Da hadde representanter for over 190 land allerede vært samlet i Peru i to uker for å bli enige om veien frem til en internasjonal klimaavtale. Forhandlingene 36 skulle egentlig vært avsluttet fredag 12. desember, men fortsatte inn i helgen fordi det var liten vilje til å finne kompromisser på tvers av de tradisjonelle skillelinjene mellom i-land og u-land. I løpet av den siste helgen ble det gjort flere forsøk på å komme til enighet. I sluttspurten av forhandlingene spilte Norge en brobyggerrolle. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft fikk sammen med Singapores miljøvernminister i oppdrag å tilrettelegge for sluttforhandlingene i Lima. Sammen møtte de alle de store forhandlingsgruppene, og var involvert i tekstforhandlingene helt inn mot slutten av møtet. At Norge fikk denne rollen, kan sees på som en anerkjennelse av den brobyggerrollen Norge har spilt i en årrekke i disse forhandlingene. Hva ble vedtatt? Enigheten som ble fattet natt til 14. desember, var ikke noe historisk viktig vedtak. Men det er et vedtak som kan gjøre veien til Paris neste år litt enklere og som gir gode håp om at vi vil få en internasjonal klimaavtale på plass neste år. I Lima ble det enighet om et første utkast til en forhandlingstekst for klimaavtalen som skal vedtas i Paris. Det var også et tydelig vedtak som slår fast at lands bidrag til den nye avtalen skal være utslippsreduksjoner, og som sier noe om hvilken informasjon landene skal gi når de sender inn sine bidrag. Det gjør det mulig å sammenligne lands bidrag og summere opp effekten av landenes bidrag. Et annet viktig utfall i Lima var at FNs grønne klimafond nådde 10 milliarder dollar i bidrag. Det ble særlig lagt merke til og verdsatt at Norge under toppmøtet varslet en dobling av bidraget til klimafondet, fra 1 mrd. kroner til 1,6 mrd. kroner for perioden 2015-2018. Det gjenstår å se hvor ambisiøs den nye klimaavtalen vil bli, men enigheten i Lima viser at alle land fortsatt vil være med å bidra til avtalen. Vedtaket i Lima sier også at alle land skal gjøre mer i sine nasjonale bidrag enn det de gjør i dag. Alle har forpliktelser Den største utfordringen frem mot Paris blir hvordan ulike land og grupper skal bidra i en ny avtale. Det er åpenbart at rike land må gå i front med å kutte sine klimagassutslipp, og gi økonomisk støtte til utslippskutt i utviklingsland. Fra norsk side har vi imidlertid anført at skillet mellom land i klimakonvensjonen fra 1992 ikke bør videreføres i en ny avtale. Konvensjonen slår fast at partene har ”felles, men differensierte forpliktelser”. Alle land er forpliktet til å arbeide langsiktig for reduserte utslipp, men det påligger i-landene særlige forpliktelser til å kutte sine utslipp Gard Lindseth er statsviter og bor i Frysjaveien. Han er seniorrådgiver i Klima- og miljødepartementet, der han har jobbet i seks år, særlig med bilateralt samarbeid med utviklingsland og med klimafinansiering. og bidra med finansiell bistand og teknologioverføring til U-land. Land med særlige forpliktelser er anført i vedlegg til konvensjonen, og kalles vedlegg I-land og vedlegg II-land. Klimakonvensjonen delte på denne måten verden inn i to, ut ifra hvilke land som var iland og u-land i 1992. Vedtaket fra Lima slår fast at alle land skal ha forpliktelser i den nye avtalen, selv om forpliktelsene kan ha ulik form basert på landenes evne, kapasitet og særskilte nasjonale omstendigheter. Vedtaket gir ikke noe endelig svar på hvilke forpliktelser land skal ha i den nye avtalen, men unngår å plassere land inn i ulike grupper, slik klimakonvensjonen gjør. Således gir vedtaket en god retning for videre forhandlinger om hvordan man skal skille mellom ulike lands forpliktelser.
© Copyright 2024