1. No category

02.04.2012
Jordbærsnutebille: Biologi og
bekjempelse
Foto F. Clerc
Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse
Bærdag, Kvithamar 29. mars 2012
Foto: N. Trandem om
ingenting annet står
Skal snakke om
• Billas biologi
• Nye
N studier
t di av bill
biller utenom
t
sesongen
• Diskutere med dere hva resultatene bør
ha å si for
– Bekjempelse
– Avslutningen av felt
• Forsøk med plantevernmidler siste 10 år
• Planer for forsøk 2012
1
02.04.2012
Jordbærsnutebille –
utseende og symptomer
• Bladgnag før den går løs på knopper
knopper. Biller
gjemmer seg i sammenfoldete blad
• Biller er 2-4 mm. Slipper seg og trekker snute mot
beina ved forstyrrelse (spiller død):
Foto F. Clerc
Foto F. Clerc
Gnag i knopper kan være
både pollenjakt og egglegging:
(foto: F. Clerc)
Ikke egglegging
Egglegging uten
a biting
avbiting
Foto N. Trandem
2
02.04.2012
Livssyklus
Fra ”Plantevern
og Plantehelse
i økologisk
landbruk”, Bind
landbruk
4 (Frukt og
bær).
Tegning:
Hermod
Karlsen.
Overvåking av
jordbærsnutebille
Foto F. Clerc
• Se etter biller og
billegnag på
sammenfoldete blader
• Riste planter over fat i
pent vær før blomstring
• Er det mye biller holder
det å kikke p
på noen få
planter – sitter da biller
på hver plante
• Vær obs på
villbringebær som
smittekilde
3
02.04.2012
Hva står i faglitteraturen om
overvintring?
• UK: Overvintre oppe
pp i hekker rundt feltene?
– I grundig studie i 1930-årene ble det ikke funnet noen
biller i feltet eller på plantene
• Norge (Stenseths student-kompendium): ”…under
vissent plantemateriale og lignende i jordbæråkeren”.
• Øst-Europa:
– ””…under
d organic
i detritus
d t it or in
i pure soilil up to
t 7cm
7
d
deep”
” (L
(Lekic
ki
1962, Beograd)
– ”in plant remains, cracks in the bark of trees, other sheltered
sites”. Cage test in strawberry: 55% in plant detritus, 29% upper
soil layer, 5% soil cracks near plant roots. ”Overwintered equally
well in strawberry and raspberry beds” (Leska 1965, Poland):
Norsk undersøkelse 2008-2010
• ”Klekkefeller” om våren
planter høst og
g vår og
g undersøke i lab
• Ta inn p
• Samarbeid med dansk prosjekt
• Erstattet delprosjekt om gjerdemetode (som var mislykket)
Klekkefeller i felt
Klekkefeller med innsamlet
materiale (kun våren 2008)
Undersøkelse av
enkeltplanter i lab
4
02.04.2012
Noen resultater
• Planter fra problemfelt i Nes hadde masse biller
både høst og vår.
• Billene var i planteraden. Få/ ingen mellom
radene og i kanten
1 felle= 0.13-0.20m2
Hvor er billene, forts
11 november 2008,
foto Nicolas Lecatre
5
02.04.2012
I 2010: Sjekket jorda under plantene
• Tatt prøve av 1-1.5 cm jordlag under plantene
(Ø=30 cm) i 5 felt,
felt 10 planter fra hvert
• Like mange biller der som i plantene…
Tallene er
antall biller
per 10
planter
Biller også i Roundup-felt
April 2008:
Sekk med planter
behandlet med
Roundup høsten
2007. Det krøp opp 23
biller fra denne sekken
(fra ukjent antall
planter)
Forsøksfelt våren
2010: Var like mye
biller i Roundupfelt
som uten Roundup.
6
02.04.2012
Billeskade = biller i feltet hele året
• I felt der dyrker rapporterer om store billeproblemer finner vi biller i plantene, og omvendt
Høsten 2009. Rådgivere sendte inn
planter fra hele landet. Tabell viser
biller per 10 planter:
Relativt billeproblem i feltet
Sted
Lite/ingenting
Noe/mye
Sør-Troms
0
0
Sør-Tr.lag
0
0*
Valldal
0
11
Sogn
0
Nes i Hedm
15
Ås
15*
Skien
1
4
Busk/Vestf
0
0
Sola
0
Kvinesdal
0
Før overvintring er billene aktive på
blomstrende ugras
Eks: Jørn Haslestad15 sept 2008 - fant
jordbærsnutebille i blomster av hvitkløver,
løvetann og åkersvineblom:
-Trifolium repens: 3♀ + 13♂ in 9 flowers
Senecio vulgaris
-Taraxacum: 2♀+ 3♂ in 2 flowers
-Senecio vulgaris: 1♀+ 1♂ in 2 cymes/stalks
Taraxacum officinale
7
02.04.2012
Oppsummering
• I norske felt med billeproblemer har vi funnet
opp til 14 biller per plante (gjsnitt av 10 planter)
planter).
Foreløpige funn tyder på like mange i jorda
under planter!
• Like mange hanner og hunner
• Mye biller også der det er behandlet med
Roundup
• Blomstrende ugras har en funksjon, trolig som
mat, for biller om høsten
Konsekvenser for dyrkerne? 1
Selv om plantevernmidlene skulle fungere
bra (drepe 90%) er det likevel nok biller
igjen til å gjøre skade:
Regneeks: 1 bille/plante => 3000 biller/daa. Etter
sprøyting: 300 biller, derav 150 hunner som daglig
ødelegger 2-3 knopper hver ved 20 grader.
 150 x 2,5
2 5 =375 bær a 20 gram
gram, dvs 7,5
7 5 kg daglig tap
per daa. Er dette mye/lite i forhold til andre faktorer?
Husk:
-Eggleggingen er temp. avhengig.
-Sent i sesongen kan billas tynning være ønskelig.
8
02.04.2012
Konsekvenser for dyrkerne? 2
• ”Billefelt” som avsluttes er fulle av biller,
også
å etter
tt Roundup-behandling
R
d b h dli
– Billene kan flytte seg til andre felt. Planter må
derfor pløyes ned i kjølig vær om høsten, eller
før billene har begynt å røre på seg om våren,
dvs før mai
• Blomstrende ugras må unngås også etter
høsting (unntatt hvis felt skal avsluttes)
– Bedrer trolig overlevelse og fruktbarhet for
billene
Konsekvenser for dyrkerne? 3
• Ved anlegging av nye felt bør
smittepresset
itt
t vurderes.
d
Ikke
Ikk llegge nye ffeltlt
rett ved siden av gamle felt med mye bille!
Husk også villbringebær som smittekilde.
• Driv ikke billeoppdrett - eldre felt fulle av
biller bør avsluttes
9
02.04.2012
Konsekvenser for dyrkerne? 4
• Bekjempelse om høsten kan være noe å
tenke på (august-september)
(august september)
– Problem med kjemisk bekjempelse: Øker
resistensrisiko så lenge vi bare har 1-2 midler
å velge blant – anbefales foreløpig ikke
– I stedet bruke alternative metoder for å minske
presset/ svekke billene?
• Feller (Softpest Multitrap)
• Mikrobiologisk kontroll (ikke skikkelig prøvd ut)
Litt om middelprøving (dvs ingenting virker).
NB: Alle forsøk er gjort på ”problembestand” i
Hedmark
– Har siden 2003 prøvd
esfenvalerat, deltametrin,
tiakloprid, indoksakarb,
spinosad, abamektin og
azadiraktin: Liten til ingen
virkning i felt
– Resistens? Feil
sprøyteteknikk? Noe galt
med metode? For små
ruter? (ca 10m2) For
ambisiøst å tro at én
sprøyting skal gi effekt?
Eksempel fra 2003:
A. rubi p
per 6 meter rad (bankemetode)
(
)
25
20
Unsprayed
Esfenvalerate
15
Deltametrin
10
Indoxacarb
Thiaclopride
5
0
Before
4 DAT
24 DAT
Avbitte knopper per 4 planter
70,0
60,0
Control
50,0
Esfenvalerate
40,0
Deltametrin
30,0
Indoxacarb
20,0
Thiaclopride
10,0
0,0
Before
New, 20 DAT
DAT= dager etter sprøyting
10
02.04.2012
Resistens? Ja, i hvert fall i 2004
Norsk Frukt og Bær
nr 1 2006:
8 norske
k b
bestander
d
undersøkt genetisk.
Resistensgener
funnet i 2 av dem.
Dette var de 2
bestandene der det
var mistanke om
resistens
i
på
å fforhånd.
hå d
Middelprøving 2008
• Større ruter (50m2) Testet 1x esfenvalerat mot 2x abamektin,
blanding av abamektin og tiakloprid og 1x azadiraktin.
Ledd
Prep. Virksomt
nr.
Handelsnavn
stoff
Preparat/
g.v.s./ l
Væske/
g.v.s./
vann
eller kg
dobbeltrad
dobbeltrad1)
Sprøytetid3)
preparat
usprøytet
0
0
esfenvalerat
Sumi-alpha
Sumi
alpha
50 ml
50
20
0,5
A
tiakloprid
Calypso 480 SC
20 ml
480
1,9
A
20
+abamektin
+Vertimec
+100 ml
18
0,4
4
abamektin
Vertimec
100 ml
18
20
0,4
A+B
5
azadiraktin
NeemAzal
500 ml
10
20
1,0
A
1) G.v.s. per daa i forsøksfeltet fås ved å multiplisere tallet for 100 m dobbelt rad med 5,6 (radavstanden var 1,8 m)
2) A= I pent vær med økende billeaktivitet før blomstring (2.juni ); B= I pent vær 4-6 dager etter første sprøyting (7.juni)
1
2
3
Weewils tapped per 6 row m
16
14
12
10
8
6
4
2
0
Unsprayed
Esfenvalerate
.
1x tiakloprid +
abamektin
2x abamektin
1x azadiraktin
Før spr 2
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Number of buds
cut
% cut buds
1. july
”Ingen av de prøvde midlene hadde en overbevisende effekt mot jordbærsnutebillene i dette
forsøket. Det mest interessante resultatet er at det var mindre skade (i form av knoppbiting) i
alle sprøytede ledd enn i usprøytet ledd. Forsøket antyder en liten og usikker effekt av
sprøyting, men ikke desto mindre vil det som regel lønne seg for dyrkerne å sprøyte dersom
dette i gjennomsnitt fører til 1-2 færre skadde knopper per plante.”
11
02.04.2012
2008: Gjorde også labforsøk
• Samlet inn biller fra Trøndelag, Nes og Ås
• Forsøkene ble utført av Einar Nordhus
• Ikke testet genetisk
– Genetisk test sjekker bare en av flere mulige
mekanismer til resistens
• Biller p
plassert i p
prøverør med tørket
plantevernmiddel på innsiden.
Ikke noe sted å gjemme seg:
• Tre preparater
Resultat, SumiAlpha
• Prosent biller som var synlig ”påvirket”, esfenvalerat:
3.3%
surviving
De tto N
D
Nes-bestandene
b t d
skiller
kill seg utt med
d liten
lit påvirkning
å i k i etter
tt 1 ti
time,
men etter 24 timer er bare 3,3% av dem ”friske og raske”.
12
02.04.2012
Calypso og Vertimec – metoden var
ikke så egnet
• Tiakloprid: Steinkjer weevils ”woke up” after 24 hrs
• Abamectin (method not suitable, stomach/slow effect)
Middelprøving 2011
• Prøvde høstsprøyting 1 gang med Calypso og Fastac,
samt Biscaya og Perfekthion. Sprøyting i Florence-felt
etter høsting (slutten av august)
august).
• De to godkjente preparatene halverte billebestanden fra
to til en bille per plante ca 10 dager senere. De to andre
preparatene hadde ikke påvisbar effekt.
13
02.04.2012
Mer om tiakloprid (inkl innspill fra Bayer)
• Anbefales mot jordbærsnutebille i andre land, f.eks UK,
(men klorpyrifos brukes fremdeles i EU)
• I Danmark har det vært forsøk med 4 sprøytinger om
våren med Biscaya – hadde klar effekt på avbitte
knopper. Calypso har bare effekt 5-10 dager?
– Men Calypso kan jo ikke brukes mer enn to ganger.
– I Danmark er det lov å sprøyte med tiakloprid om dagen i
blomstringen, hva har det å si?
– Kan tilsetting av
a klebemiddel hjelpe?
• NB: Mot rapsglansbiller har ikke Calypso knock-down
effekt, men de slutter å spise og dør etter to dager. Noe
av det samme i jordbærsnutebille?
Planlagte forsøk 2012
• Pilotforsøk med gjerde med deltametrin (Fence)
• Sett opp noen meter midt i felt, se om det drysser
noen døde biller ned fra det
det. Tre felt
felt.
• Effekt mot kålfluer selv om sprøyting ikke fungerer
– Middelprøving (2 felt) med to vårsprøytinger.
• Prøve ut Plenum (preparat som virker mot
rapsglansbiller) og blandinger
– Forbedrede feller (EU-prosjekt):
(EU prosjekt):
Forsøk i 6 land, inkl i bringebær
3 steder i Norge
(Møre, Nes, Frogn)
14
02.04.2012
Takk til
• NLR, spesielt Jørn Haslestad
plantevernmidler var ved Einar
• Labforsøkene med p
Nordhus
• Felleprosjektet ledes av Atle Wibe
• Teknisk hjelp fra veldig mange!
• Dyrkerne som har stilt opp med felt.
• Forskningsrådet,
Forskningsrådet SLF
SLF, JA
JA, FFL mfl for finansiering
Viktigste prosjekter:
-Bekjempelse av snutebiller i jordbær ved bruk av planteluktstoffer og
andre alternative metoder (2006-2010)
-Softpest Multitrap (EU CORE Organic prosjekt, 2012-14)
-Middelprøving
15