Brun pelsbille (Attagenus smirnovi)
Brun pelsbille (Attagenus smirnovi) Brun pelsbille kalles av mange "Majorstu-billen", da den i mange år kun fantes på Majorstuen i Oslo og tilstøtende områder. Denne støv- og skinnspiseren er ytterst vanlig i Oslo og på spredning til tettbygde strøk over resten av landet. Liten og brun Brun pelsbille er 2,5–4 mm lang, rundaktig i formen med brun bakkropp og svart forkropp. Antennene er korte med en treleddet kølle (Fig. 1). Hos hannen er endeleddet i køllen like lang som resten av antennen. Hannen er dessuten mindre og smalere enn hunnen. I pannen har brun pelsbille et punktøye. Larven er fullt utviklet ca. 8 mm lang, brun med gullaktig behåring, litt gulrotformet med en lang haledusk (Fig. 2a). Den likner larven til pelsbille (A. pellio), men skjellene på buksiden er ved sterk forstørrelse barnålformete, ikke bladformete (Fig. 2 b og c). Ofte finner man tomme larvehuder av ulike størrelser. Der det er mange slike, som lett virvles opp i luften, finnes oftest en god næringskilde for billelarvene. Raskt ekspanderende afrikaner Brun pelsbille stammer fra Afrika, der den bl.a. er funnet i svalereder, flaggermushuler og varelagre i Etiopia og Kenya. I 1961 dukket den opp i Moskva, senere spredte den seg raskt til en rekke byer i Nordvest-Europa. I Sverige dukket den opp 1962 i Göteborg, i Danmark 1963 og London 1978. I dag er brun pelsbille vanlig over hele NordEuropa, for eksempel i Tyskland, Sveits, Polen og Latvia, selv på Island har den dukket opp. Trolig vil billen erobre hele verden der mennesker bor. I Norge ble brun pelsbille første gang funnet i november 1983 på et studenthjem på Majorstuen i Oslo. I de følgende år ble den meget vanlig på Majorstuen og spredte seg raskt til Bislett og andre bystrøk på Oslo vest. Navnet "Majorstu-billen" etablerte seg i de årene. Fra 1997 har den spredt seg over hele Oslo, først mot Sagene, Torshov, Grünerløkka, Tøyen og Kampen, fra ca. år 2000 fantes den over hele Oslo, også i de sørøstlige bydeler. I tillegg er det gjort spredte funn andre steder i Norge, som på Lillehammer, i Skien, Sandefjord og Harstad, men om billene har etablert seg der er usikkert. Dette kan imidlertid raskt endre seg. Billen er det insekt i Oslo som Folkehelseinstituttet får desidert flest henvendelser om. Fortsatt er billen vanligst på Oslo vest i beltet Frogner – Majorstuen – Bislett – St. Hanshaugen. Preben Ottesen Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Illustrasjon: Preben Ottesen © Folkehelseinstituttet Figur 1. Brun pelsbille, hunn. Hannens antenne har langt endeledd og er tegnet øverst til høyre. Støvspiser Det er larvene, og ikke de voksne billene som tar til seg næring. I Afrika lever de tørt og varmt av hår, fjær, som begge består av keratin, og matrester som finnes i fugleredene og flaggermushulene. Forholdene innendørs i Nord-Europa likner deres opprinnelige levested. Innendørsklimaet er varmt og tørt, og næring finner larvene i støv, som i stor grad består av hår, hudavfall og matsmuler. De kan også spise ulike plantefrø, tørre insekter, tørre kjøttbiter med mer. Favorittsteder synes å være under kjøleskap og komfyr, under og langsmed lister på soverom og i sprekker mellom gulplanker på alle rom. Larvene er lyssky og kryper raskt mot skjul hvis de avsløres. De voksne billene er gode flygere som ofte sees i langsom flukt i stue og Tlf. 21 07 70 00 Faks 21 07 65 31 E-post: [email protected] Brun pelsbille Side 1 av 2 Sist oppdatert: april 2015 Bekjempelse andre rom. På varme sommerdager flyr de lett fra leilighet til leilighet gjennom åpne vinduer. Dette forklarer trolig deres raske spredning i tettbygde bystrøk, og fravær der boligbebyggelsen er spredt. Ofte finner man dem døde i vinduskarmer, der de har flydd mot lyset uten å komme videre. De samme metoder som nevnt under forebygging brukes til bekjempelse. Mange tyr til bruk av insektmidler for å utrydde billene, men de finner ofte at dette ikke løser problemet. Bruk av insektmidler i boliger bør minimaliseres, og billene kan lett finne steder som ikke er behandlet, for eksempel bak bokhyller og skap. Godt renhold er den beste bekjempelse. Skadedyr på skinn og tekstiler På museer kan brun pelsbille gjøre stor skade på gamle klesdrakter, særlig klær laget av sel- eller reinsdyrskinn. Også i private hjem er visse skinnklær og -gjenstander utsatt, spesielt de av ugarvet skinn. I mindre grad kan brun pelsbille angripe tekstiler av ull, slik at det blir små hull i tøyet. Mange har imidlertid brun pelsbille i huset uten at ulltøy angripes. Hullene vil ha oppflisete og uregelmessige kanter, dette i motsetning til mekanisk skader der flere tråder i hullet er kuttet som med kniv, dvs. at trådene er avkuttet parallelt. Det er helst på svette, skitne ullklær som har ligget lenge i ro at skade kan oppstå. Utvikling Hunnen, som altså ikke tar næring til seg, legger i gjennomsnitt 34 egg, men kan legge opptil 93. Etter ca. 20 dager dør hun. Utviklingstiden for egg og larver går raskest ved 24 °C og en relativ fuktighet på 70–80 %. Eggene klekker da etter 10 dager, larvene utvikler seg i tre måneder og puppestadiet varer i 8–13 dager før de klekker som voksen bille. Ved lavere temperaturer tar utviklingen lengre tid. Flygende voksne biller kan påtreffes innendørs hele året, så livssyklus er uavhengig av årstidene. Hvordan forebygge angrep av brun pelsbille? Dette kan være lettere sagt enn gjort. Billene kan komme flygende inn fra naboer, eller man kan få den med seg i bagasjen. Sikkert er det at godt renhold vil forhindre at de blir tallrike. Dette inkluderer støvsuging eller feiing på vanskelig tilgjengelige steder under komfyr og kjøleskap, i bunn av klesskap og skuffer, langsmed lister, under senger, bokhyller, gulvtepper, bak skap og skuffer med mer. Matspising på soverom kombinert med dårlig renhold øker risikoen. Brede gulvsprekker kan tettes med fugemasse. Ulltøy bør vaskes før lang tids oppbevaring, og gjerne sjekkes med jevne mellomrom. Verdifulle stoffer og risikoutsatte pelsklær bør pakkes inn i oppbevaringsposer av plast. I museer er det ikke nok å bare sikre gjenstandene. For å minske bestanden i museet må også de ansattes kontorer gjennomgås med tanke på matrester, støv o.a. Preben Ottesen Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt a) b) c) Figur 2. a) Larven av brun pelsbille, ca. 8 mm lang. Skjell på buksiden hos b) brun pelsbille, Attagenus smirnovi og c) pelsbille, A. pellio. Støvsuging er bedre en vask, særlig om vinteren da leiligheter i Norge har ekstra lav luftfuktighet. Vasking vil gi larvene tiltrengt vann. Man må huske på at støvsugerposen i seg selv kan bli et godt oppholdssted for larvene, så den må tømmes eller fryses hyppig. Infiserte skinngjenstander, klær eller andre tekstiler kan med fordel bankes og/eller fryses. Alle stadier dør ved frysebokstemperatur etter et døgn eller ved å ligge ute om vinteren over tid. En ny metode for å behandle museumsgjenstander og annet som ikke kan fryses, er bruk at lavt oksygeninnhold etter innpakking i spesialplast. Brun pelsbille er blant museumsskadedyr som tåler lavt oksygeninnhold best, men ikke ubegrenset. Ved 0,3 % oksygen (resten nitrogen) døde 99 % av billene innen 88 timer. Videre er det påvist at brun pelsbille har feromoner som kan brukes til framtidig bekjempelse med fellefangst, men feromonet er ennå ikke kjemisk karakterisert. Tlf. 21 07 70 00 Faks 21 07 65 31 E-post: [email protected] Brun pelsbille Side 2 av 2 Sist oppdatert: april 2015
© Copyright 2024