04-07 Jazz og nordlys 09-12 Suksess – plagg for plagg 22

NETTNÅ
1| 2014
11. ÅRGANG
Et nettverksmagasin fra nnl
Jazz og nordlys
Suksess – plagg for plagg
Født med marsjstøvler
Høyspent drama
04-07
SIDE 09-12
SIDE 22-26
SIDE 31-35
SIDE
NETTNÅ
g og dannelse
SKILT
til ettertanke
vitert til å holde
g hadde holdt
r. Litt undrende
de snakket til
ør. Det gjorde
t bra sist. For
hva jeg ville
g spent tok jeg
80
naturlig å si takk
e hva de husket
men. Svar:
g press fikk jeg
eg husker noe
tum. Men, det
jeg proha stått til eket seg til. Svar:
rt ulike ledere og
der med det de er
t mange gjør ikke
Andre sier igjen
de en gang ”gikk
atert eller borte.
også litt
mangler formell
vis. Men dyktige i
om verken”
, eller er ledere i
samfunnsopphøy kvalitet og
millioner. De
a, de holder på –
m årene har det
dligere elever,
og bedriftsslivet. En
farer” har blitt
som i innvar definert som
essor og leder på
ed ”feil utdanne avis, en med
scorer høyt som
nsern, en ”nesten
rlig språk” er økorenørselskap.
vilje, lærelyst,
e god mot og
dra til noe større
2
I mange år har nnl arbeidet med – det vil
til tidsånden, tenker annerledes og aktivt
sienn
tenkt,
undret
oss,tildiskutert
finnerognye
veier. Ener
krevende
når
seg leita,
selv har
ført dem
disse posi-(så
Arbeidslivet
næringslivet
i seg selvøvelse
en
de
berømte
fillene
harskjønt
føket),
og viktig læringsarena.
farten er stor
og hverdagen
hektisk. I tillegg
sjonene.
Så vidt
jeg har
er skrevet
de i stadig
Kanskje
den viktigste,
utvikling.
og mest
avgjørende
– gitt
noenoss og bak oss
skrevet
om igjen, kjørt prosesser, lært bort riktigste
setter
vi selv
opp skilt
foran
fra SSBSkilt
viserviatselv
ansatte
og tatt i mot læring – begrepet VERDI- forutsetninger.
langs vårTall
livsvei.
ønsker å følge,
Henry Mintzberg finner i sin forskning heller er 40 % viktige for innovasjon, markedet er
BASERT LEDELSE. Vi er stadig på leit. Vi har
skilt vi ønsker at de som kommer bak oss
ingen sammenheng mellom gode aka55 % viktig og universitet, høyskoler og
vel
kommet
til at begrepet
ikke som
lar seg for-forskningsinstitusjoner
skal følge. Hvererog
en%av
oss har vel av og
demiske
resultater
og det å lykkes
3-5
viktig.
klare
få ord, eller en enkel, lettfatteligKunder,tilmarked,
kjent på
at vi overogtid
har beveget oss
ledermed
i arbeidslivet.
produsenter
ledere
definisjon. Vi tenker at begrepet mer har spiller sammen
på en vei
vi synes
var hensiktsmessig
– før
i stadig
bevegelse
og forSamtidig
somspørsmål
det skrikesenn
om manglende
og effektivitet
blir viktig.
i seg
viktige
entydige svar. bedring.nyDrift
innsikt
og erkjennelse
har fått oss til å
kompetanse,ledelse
manglende
matteom
kunnskaper,
minst. Samhandling
Verdibasert
handler
en måte å Lønnsomhet
velge ikke
en annen
retning. Likemed
vesentlig som
dårlige ferdigheter i språk, manglende
kunder og marked, og samspill mellom ulike
tilnærme
seg
vesentlige
problemstillinger
skiltets
budskap
og retning, er skiltmakerinnovasjon og at vi taper i den internamedarbeidere med forskjellig bakgrunn
innenfor
ledelse, arbeid,
ens motiv. Videre
skal viretning.
ta på alvor kultur,
sjonale konkurransen,
har visamfunnsutvikling
aldri hatt så
driver virksomhetene
i den valgte
og
utvikling
mennesker.
tenkemåte,
tidsånd
ogannen
vårt eget
indre
landskap som
mange
år på av
skolebenken,
aldriEn
hatt
så høyt
Av og til
også i en
retning,
dersom
gjennomsnittlig
nivåen
på ledetråd,
grunnskoleenoen
krever
Dette spillet
en
kontinuerlig faglig
prosess,
en noe eller
også
har
stordet.
innflytelse
på den retning vi
lever, aldri har så holdning
mange hatt– mastergrader
seg selv fram innovasjon, forbedring
grunnleggende
ja, en livslang driver ivelger.
og doktorgrader.
Vi må lære
mer fag
- fort!
refleksjon
for å støpe
et stadig
mer
solid og utvikling i stor fart.
De landene som vi er ”redde” for er land
fundament
for å gjøre valg – gode valg. Det er Iviktig
mange
år stod det tydelige skilt som gjaldt
som India, Kina, Korea, Polen……
at arbeidslivet erkjenner at det
for
store
av verden:ViKvinner
skal ikke
er livets viktigstedeler
utviklingsarena.
er
På
sykkelsamlingen
i OPPTUR
i 2013
stemmerett!
Homofili
er synd
mest, vihagjør
mest, vi samhandler
mest,
det og skam!
Spørsmålet
er om diagnosen
er riktig,
og
vi tenker
mestog
–PÅ
ARBEID.
ikke minst,
foreskriver
riktig
medisin.
dukket
detom
oppvi en
situasjon
som
ga meg skjer mest,
Å røyke
er sunt
godt.
Heldigvis har noen
Nærheten
mellom
handling
og tanke,
en del ettertanker. Å finne riktig vei er
revet
ned disse
skiltene
de sak
fleste steder i
drift og kontinuerlig produktÅ si at tradisjonell
utdannelse
på høyskoler
avgjørende
i ledelse,
og for gode
dager på og person,
verden
og satt opp nye. Kvinner og menn
utvikling, vurdering av risiko og økonomi på
og universitet ikke er nyttig vil likevel være
sykkel.
I et enkelt
Sør-spørsFrankrike kort ogerlang
likeverdige.
Homofili ersamspill
menneskelig.
sikt, kundeorientering,
for lettvint.
Men en veikryss
må kunneistille
var
travle
Opptur-deltakere
i tvilvi om mellomÅmedarbeidere,
røyke er farlig
og usunt.
er et
mellom
ledere Bhutan
og
målnoen
om det
er ”det
vi tror det er”, om hva
ethar
vesentlig
– høyre
eller venstre.
annerledes
Dersamfunnshar en satt opp skiltet
medarbeidere,
kultur,land.
aktuelle
lært, hva veivalg
som er nyttig
og hvilken
efutfordringer, mot
politiske
føringer
fekt utdanningsløpet
har.skiltet
Ikke minst
Kartet
sa sitt, sola sitt,
sitt.måHektisk messige
”Totalforbud
tobakk”.
På og
Costa Rica – et
gjøraltfor
arbeidslivet
til DEN
LÆRINGSman kunne stille
spørsmål
ved de
pe-problemettrenderikke
rådslagning
førte
ikke fram,
men
rikt land
i Mellom-Amerika
– fant
ARENAEN. Denne arenaen må gis en
dagogiske metodene.
ble
løst ved at Serge – vår utmerkede
man nylig olje. Her fant en ut at oljen
hensiktsmessig design. Møteplasser, samfranske
kjentmann
sa at
vi skulle
skullelæringsformer
få ligge i fred.
var at å
spillsformer,
og Begrunnelsen
ritualer må
Kan hende
er årene som
student
mertil
envenstre.
Kart
ble pakket
ned,
”de ledende”
disse
oljeressursene
velgesutnytte
med omhu,
inngå
i en helhetlig ogvar i strid med
kvalifisering.
Du er
OK.og
Du alle
kan lære.
Er det
heiv
på sykkelen
og tråkket
i veii mot kommunisert
Costa plan
Ricaog
sitt
langsiktige
arbeid med å
bidra
tydelig til retmer seg
en slags
reise i dannelse,
en øvelse
ningenutvikle
virksomheten
skal og
gå i.CO2-nøytral
Og – det må nasjon. På
disiplin, i Resten
samspill, av
i utholdenhet.
det mer
venstre.
gjengen –Er
”etternølerne”
en grønn
avsettes
tid, nok
tid.Fidel
I daglig
drift og
nødvendig
for åomtalte
forstå samfunn,
- en
kom
litt etterbasis
til det
krysset
Cuba
satte
Castro
opp skilt med påbud
produksjon er fart og effektivitet viktig. I
historie og sammenhenger. En arena der
– samme tvil, samme undring. I samråd
om ӌ ta med de som stod langs veien og
utviklingsarbeid må man omstille seg til
det faglige er en slags rød tråd, læringen er
med
hverandre,
kartet,Det
sola
det være
samme undring,
trengte
skyss”.
Nøden hadde
refleksjon
og langsomhet.
Hand-gjort at det
alt omkring,
dannelsen.
måog
derfor
skiltet
ut detved
vargjennomriktig å sykle helt ling er offentlige
hadde
ikke erfaring.kommunikasjonssystemet
Erfaring er på mange
lov til åfant
stillede
spørsmål
du sammen,
sitter igjenog
med
etter
ha re- å hjelpe
motsatt
tilnettbasert
høyre! Etter
litt diskusjon ble vis læring
brutt
det
bleåpåbudt
føringen-av
lærerutdanning
grundig over
gjennomført
handling.
med multipel-choice
som overbevist,
eksamensform..(!)
også
kjentmann Serge
heiv segflekterthverandre.
Det
settes opp
andre skilt i nød
Med denne
refleksjonen
som bakteppe
trordisse
i bilen,
kjørte
etter de villfarne
og fikk
og motgang enn i overflod og medgang.
Erfaringsdeling og erfaringslæring er en
jeg universitet og høyskoler skal utvikle
tilsine
å snu.
uslåelig metode i daglig utvikling og forgrunnleggende tradisjoner videre, forlokalsamfunnet
bedringStorsamfunnet,
på arbeidsplassen,
men den er ogsåog
edle disse og etablere læringsarenaer med
Og
mens vi
videre, bakerst
og mot metodisk
arbeidsplassen
setter alle oppmå
skilt for oss.
krevende. Læringssituasjonen
dannelse
ogsyklet
hele mennesker
som oppdrag
av respekt
og tillit. Med-forbudsskilt.
og mening.
Ikkeut
forsøke
å være ”næringshøyre
fant jeg
at Verdibasert
Ledelse være omspunnet
Opplysningsskilt,
påbudsskilt,
spillerne
villenesten
hverandre
oguten
selskapet
livswannabes”
og tilpasse
seg om
”behovet
på
sett og vis også
handler
skilt! der
Vi
Ogmå
skilt
helt
tekst som vi
må våge åbare
vikle følger.
seg inn Alle
i nye skilt
og har ofte en
ute”.
Næringslivet
fortSkilt
og innsiden
blir
stadig
utsatt går
for for
skilt.
satt opp vel. Man
umerkelig
ukjente muligheter og problemstillinger, og
av akademia vil i begrenset grad kunne
avhenge
andre.
Skilt
som
helt
nylig
er
satt
opp,
uttalt
god
hensikt
–
å
”holde
oss på plass”,
vikle seg ut av gamle, fastlåste og
med.
og skilt som har stått og vist vei for oss i uhensiktsmessige
slik at vi fårmønstre.
en bedre
Dethverdag
må ligge og
en et godt
gjennom generasjoner. Noen skilt satt opp
liv. Noen synes kanskje det blir vel mange.
av andre finner vi det lett å følge, andre
Verdibasert ledelse handler blant annet om
synes vi det er helt umulig å ta alvorlig – vi
å foreta gode valg – hvilke skilt skal vi følge,
velger en annen vei. Gjennom historien
hvilke vi skal bytte ut med noen bedre,
finner vi mennesker som – utsatt for tidshvilke vi skal rive ned og aldri sette opp
riktig motstand - har revet ned gamle skilt,
igjen. Og ikke minst – hvem av skiltmakerne
satt opp nye og skapt ny og avgjørende
vi skal velge å høre på og følge, og hvem vi
retning for samfunnsutviklingen. Vi skal ha
skal opponere mot og ta et oppgjør med.
respekt for de som våger å være kontrære
Dette gjør verdibasert ledelse krevende.
Det finnes sjelden klare svar, det vil ofte
handle om å lete etter langsiktige, nye, nyttige løsninger. Alt basert på en forståelse
av virkeligheten og de referanser man til
sist velger å støtte seg på.
Å forstå virkeligheten kan være vanskelig
og tidkrevende nok i seg selv. Her bør en
leder bruke langsomhet som virkemiddel.
Selv om liv og virkelighet er forskjellig i
verden, ser det ut til at de fleste mennesker
er enige om hva som er mest viktig og
mest verdifullt. Å få være frisk nok, å ha et
arbeid, ha familie og venner – noen å være
glad i, og et godt nærmiljø å utvikle seg i.
Det finnes neppe noen særnorske verdier.
Det ser også ut som at det er rimelig
global enighet om at normative begreper (i
arbeidslivet ofte kalt verdier) som ærlighet,
troverdighet, utholdenhet, arbeidsomhet
er viktige stabbesteiner i menneskelig
samhandling. Det er ikke ordene og intensjonene som skiller oss, det er tolkningen av
virkeligheten og de referansene vi velger.
Mine seneste refleksjoner omkring skilt fikk
jeg gående på ski over Hardangervidda.
Det var godt å kjenne på fravær av skilt.
Her er det Gud sine egne formasjoner som
bestemmer mest – alt nedtegnet i gode
kart. I tillegg noen stikker av bjørk – av og
til det eneste vi kunne se. Det var godt å
kjenne at de som har satt ned stikkene vil
oss vel, og ønsker å lede oss på riktig vei.
Likevel må vi være våkne og følge med!
Kan hende det sentrale i verdibasert ledelse
er å utforme indre skilt - grunnleggende
rettesnorer for å møte virkeligheten og
stadig håndtere ulike dilemmaer. Like så
å utvikle modige mennesker som evner å
finne nye veier, ta vare på naturen og sørge
for at de som strever mest kan ha det bra
– uten alt for mange skilt. Sammen i en raus
søken etter det menneskelige og naturlige.
Til slutt et skilt jeg tenker er fint:
”Unitatem in necessariis, in non necessaris
libertatem, in omnibus caritatem”.
Ha en riktig fin vår og sommer!
Beste hilsen
Kåre Geir Lio
Administrerende direktør nnl
NETTNÅ
NETTNÅ
Innhold:
aksept og forståelse for ulikhet, men anerkjennelse av likeverd. Flinkisme og
nivådeling vil være hindringer i prosessene.
Arbeidsplassen sin styrke er at vi er
sammen om noe. Man må gi hverandre
størrelse og rom, og hjelpe hverandre til ny
erkjennelse. Det faglige og det relasjonelle
må gå hånd i hånd. Det må skapes en
atmosfære ”where teachers are learners
and learners are teachers”.
31 - 35
Tapsbomben
Ei gruppe på Hovedprogrammet 2013 konkluderte med at de hadde 340 år med levd
liv, 175 år med arbeidserfaring og 100 år
med ledererfaring. Da finnes det litt av
hvert å ta av, dele med og lære av
hverandre. To ledergrupper i to større
renovasjonsselskap ville gjerne ha et opplegg omkring konsernorganisering. Den
ene gjengen hadde allerede gjort seg noen
erfaringer, den andre skulle inn i en organisasjonsmodell. Vi designet en dele- og
lære-arena der disse to ledergruppene
skulle bidra til hverandre sin utvikling. Det
er utrolig spennende å oppdage hvor gode
spørsmål som blir stilt, gode refleksjoner,
gode råd, hvordan uenigheter deles med
respekt, hvor praktisk og treffsikkert ulike
temaer ble drøftet. Et foredrag med undertegnede om fordeler og ulemper med konsernorganisering ville framstått som en
ørken vandring i forhold.
04 -07
Naturlig Inspirasjon
Folk kan mye mer enn de aner. Samtidig
som man lærer utvikler man gjennom erfaringsdeling også mellommenneskelige
relasjoner, og evne til respekt og anerkjennelse.
22 - 26
Klar tale
I det store bildet ser vi heller ikke
sammenheng mellom høy grad av akademisk faktor og evne til å lede og utvikle
virksomheter i det daglige. Klassiske akademiske miljøer som universitet, høyskoler,
helseinstitusjoner, direktorater med flere,
ser ikke nødvendigvis ut til å være i front
med hensyn til innovasjon, energi, entusiasme og god drift. I et historisk perspektiv er det også interessant hva det
norske samfunnet utviklet fra slutten av
1800-tallet og fram til siste del av 1900tallet – den gang utdanningsnivået i Norge
slett ikke var i nærheten av ypperste
klasse.
Beste hilsen
Kåre Geir Lio
Administrerende direktør nnl
Innhold:
09 - 12
Klesgründer
12-17
Loser det norske
oljeeventyret i land
28-31
Pantsatte hytta skapte suksessbedrift
32-35
Skal bære
arven videre
40-45
Ledelsesteori
i transformasjon
38 - 43
52-55
Registersjefen
Langsom ferd
mot suksess
Les også:
04 - 07
Konflikter er nødvendig
08LES
- 11OGSÅ Kundens smil er vår belønning
2013
- 23
Slagkraftig sjef
Mangler fagfolk
- 15
2416
- 27
Hardt
arbeid går aldri av moten
Egen
konfliktkompetanse
- 21
Skulle
aldri
bli sjefsuksesser
- 51
3646
- 39
Viktig
å feire
Ledelse
på
kartet
54
57
56 - 59
Godt miljø
er god butikk
Ansvarlig redaktør: KÅRE GEIR LIO I Grafisk produksjon: Bodø Nu / Nu Publishing, Bodø I Tekst og foto: Rune Nilsen I Trykk: Forretningstrykk, Bodø
Opplag: 2500 I Annonser: ta kontakt med nnl I Besøk vår hjemmeside: www.nnl.no
Ønsker du Nett Nå tilsendt til en annen adresse enn den nnl har registrert på deg?
Ta kontakt med oss pa telefon eller e-post. Husk å melde flytting til oss slik at vi kan hjelpe deg a holde kontakten med ditt nettverk.
3
3
NETTNÅ
Kunsten å skape
nnl topper laget med jazzpianiststjernen Jan Gunnar Hoff (55).
Nå skal han lære ledere
å bli kreative.
Naturlig inspirasjon: - Den nordnorske naturen og ikke minst lyset, er en evig kilde til inspirasjon, sier Jan Gunnar Hoff.
4
NETTNÅ
Foto: TOMMY ANGELSEN
5
NETTNÅ
Kunstneriske innspill: Jan Gunnar Hoff er en prisbelønt og anerkjent jazzpianist. Nå skal ha bruke sine egne erfaringer til å gi gode innspill til norske ledere.
- Det finnes ingen enkle løsninger, men
handler om hardt arbeid over tid.
Jan Gunnar Hoff vet hva han snakker om.
Jazzpianisten fra Bodø har høstet nasjonal
og internasjonal anerkjennelse for sitt spill
og sine komposisjoner. Den siste av 11
plateutgivelser, ”Fly North”, har blitt hyllet i
anerkjente musikktidsskrifter.
- Jeg føler at jeg er på rett spor. Du må klare
å finne din egen stemme, ditt unike uttrykk.
Å skape verdens beste ”Jan Gunnar Hoff”.
KJENTE NAVN
Pianisten har jobbet som frilanser siden
1979 og har samarbeidet med kjente navn
som Mike Stern, Pat Metheny, Chick Corea
og Alex Acuna. I dag er han også professor
ved Universitet i Agder og Universitetet i
Tromsø.
Det hele begynte da familien kjøpte et
piano da Jan Gunnar var åtte år gammel.
Han fant fort ut at dette var noe han
syntes var gøy og et par år senere fikk han
fast undervisning.
- Det var utrolig gøy å spille ”Smoke on
the water” på piano for folk rundt meg sa;
”Wow, er det mulig?”.
Hoff er glad for at han vokste opp på en
6
tid hvor det fantes verken internett eller
dataspill og fjernsynet var i sort-hvitt med
prøvebilde store deler av døgnet.
- Det var langt færre fristelser og distraksjoner da jeg vokste opp, minnes Hoff.
Det er gjort grundige studier om hva som
skal til for å komme i verdenstoppen innen
kunst, kultur og idrett. Og svaret er det
samme hver gang: 10.000 timer med
øving.
EVIG UNDRING
- Det har blitt mange timer over tangentene, innrømmer Hoff, men er rask med å
presisere at det hele tiden har vært gleden,
nysgjerrigheten og utforskertrangen som
har drevet ham videre. Ikke plikten eller
tvangen.
Nå har Hoff inngått et samarbeid med nnl
hvor han blant annet skal holde foredrag
om det å skape, det å være kreativ.
- Igjen, det handler om hardt arbeid og
beinhard disiplin, sier Hoff.
Hvis han jobber frem 100 låtskisser, er det
kanskje fem av disse som blir til bra låter.
Ofte er det snakk om ørsmå detaljer som
avgjør forskjellen på suksess og fiasko.
- Men hvordan er dette overførbart til
næringslivet?
- På mange måter. Det handler for eksempel
om å skape en merkevare. ”Branding” er
like viktig innen jazzen som ute i foretningsverdenen. Du må tilby noe som skiller
seg ut, som har en klar signatur.
FESTIVALSUKSESS
Nå er heller ikke Hoff fremmed for det å
skape en egen virksomhet. Siden 2011
har han vært styreleder og festivalsjef for
Bodø Jazz Open.
- Denne festivalen har virkelig lært meg
hvilke krav som stilles til organisering,
oppfølging og kvalitetskontroll, sier Hoff.
Han er av natur en mann som liker å ha en
hånd på rattet til enhver tid, men har også
skjønt nødvendigheten av å delegere. Bare
ikke til for mange.
- Jeg har samlet en liten, betrodd gjeng
som vet hva som må til og som kan treffe
beslutninger på egenhånd. Akkurat det er
svært befriende.
Som utøvende kunstner er han vant til å
legge lista svært høyt og det gjorde han
også når det gjaldt Bodø Jazz Open. Resultatene lot da heller ikke vente på seg; utsolgte konserter og sorte tall på bunnlinjen.
NETTNÅ
Hvis du skal lykkes, enten som
kunstner eller forretningsdrivende,
må du finne din egen stemme,
skape din egen signatur
JAN GUNNAR HOFF.
Som jazzpianist har Hoff fått anledning til
å reise verden rundt og har holdt konserter
på Cuba, i USA, Istanbul, Milano, Kirgisistan,
St. Petersburg, Frankrike, England og en
lang rekke andre steder. Neste mål er en to
uker lang turné i Japan.
- Det er veldig givende å få lov å reise rundt
og presentere musikken min på denne
måten, samtidig som jeg henter inn impulser og inntrykk, sier Hoff.
ALLTID VIDERE
For som skapende artist er han hele tiden
på jakt etter å gjøre det bedre, ta neste
trinn opp en trapp han vet han aldri vil
komme til toppen av.
- Du skal selvfølgelig glede deg over en
flott komposisjon, en god anmeldelse, en
vellykket plate, men i det øyeblikket du
begynner å hvile på laurbærene, så siger
stagnasjonen inn.
Og det er her at Hoff finner mye glede og
inspirasjon av å undervise unge talenter på
universitetene i Tromsø og Kristiansand.
- På den måten holder jeg meg hele tiden
orientert om hva som rører seg der ute. Dagens musikere blir bare flinkere og flinkere,
så jeg må virkelig skjerpe meg for å holde
meg skarp og frisk.
Hoff bor i Bodø, men jobbene hans er alle
andre steder. Han har stadig nye prosjekter
på gang og vever inn nye tråder i nettverket sitt.
- Det er sånn du må jobbe, ha mange baller
i luften.
HØYE FJELL – DYPE DALER
Samtidig er Hoff en familiekjær mann
som også henter stor inspirasjon av det
nordnorske lyset og de sesongmessige
variasjonene.
- Musikk handler ikke om hvem som kan
spille raskest eller renest. Det må ligge en
historie i bunnen, du må ha en historie å
bringe til torgs. Og da er det godt å ha levd
et liv, ingen kan skape kunst ved å oppholde
seg i et vakuum.
Hoff medgir uten forbehold at han ser på
seg selv om en følsom mann.
- Det tror jeg er helt avgjørende for å kunne
skape noe. Du må suge inn stemninger, la
dem kverne rundt og så spille dem ut igjen
– i din personlige tolkning. Så har dette
også sine negative sider, den kan bli høye
topper og dype daler. Kunsten blir å finne
en fornuftig balanse.
Jan Gunnar Hoff har også innsett at hvis
han skal kunne prestere i verdensklasse
som jazzpianist og komponist, må den
fysiske formen holdes ved like.
- Ja, jeg trener jevnlig. Både for å ha fysikk
til å takle lange konserter og turnéer, men
også fordi trening frigjør endorfiner som
igjen kommer godt med når du skal være
kreativ. Det blir litt yin og yang – en balanse
mellom mental og kroppslig innsats.
Som skapende menneske har Jan Gunnar
Hoff alltid vært på jakt etter nye toner,
nye fargenyanser som kan utvide hans
kunstneriske palett. Derfor nølte han heller
ikke med å takke ja da nnl tok kontakt.
- Jeg har alltid likt å undervise, coache og
videreutvikle andre mennesker. Og jeg føler
at nnl står for mange av de samme verdiene
som jeg selv jobber ut fra. For å ta et
eksempel; som jazzmusiker er jeg vant til å
improvisere – innenfor gitte rammer. Dette
er en egenskap jeg er overbevist om at
også ledere på alle nivåer kan ha stor nytte
av i arbeidslivet.
7
NETTNÅ
Poengtert ledelse
Nå kan nnl tilby
universitetsgodkjent utdanning.
- Vi har registrert at mange av våre kunder
ønsker seg studiepoeng. Derfor er vi nå stolte
av å kunne tilby et skreddersydd opplegg innen
for programmet ”Ledelse i Front” (LIF), sier
programleder og fagansvarlig for LIF, Frode
Mikaelsen. nnl har jobbet frem opplegget i tett
samarbeid med Universitetet i Agder.
LIF skal utvikle deltakerne som ledere gjennom
standardarbeid, gruppeutvikling og teamforståelse.
- Derfor er det også helt sentralt at vi legger
vekt på utvikling av eget arbeid med kommunikasjon, tilbakemelding, medarbeiderutvikling,
samt arbeid med konflikthåndtering, sier
Mikaelsen.
Dette programmet retter seg særlig mot ledertalenter innen privat og offentlig sektor.
Med et godkjent stempel fra universitetet kan
LIF dermed bli en del av en bachelorgrad for de
som ønsker det.
Etter å ha vært gjennom LIF skal deltakerne
ha blitt bedre rustet til å takle hverdagen som
leder. Noen av målpunktene er:
•
Ha blitt tryggere i lederrollen
•
Kunne analysere og bidra til kunnskapsutvikling hos medarbeidere i eget
praksisfelt, ved bruk av erfaringslæring
(lære ved å oppdage).
•
Kunne reflektere over erfaringer gjort
i praktiske øvelser gjennomført alene
og i gruppen. Refleksjoner deles både
muntlig og skriftlig.
•
Kunne identifisere samarbeidsutfordringer på ulike nivå.
- Ledelse i Front tar for seg arbeid med
energiutvikling, drivkraft, motivasjon og
bedriftskultur i forhold til personlig lederskap,
forteller Mikaelsen.
Ledelse
i Front
—
nå med studiepoeng
Ledelse i Front er et program med fokus på
lederskap i praksis, spesielt utviklet for
team-, mellom- og linjeledere.
Programmet tar utgangspunkt i de daglige
utfordringer. Erfarne veiledere gir rom for
refleksjon og erfaringsutveksling, og tilrettelegger for trening og oppfølging i å løse
aktuelle utfordringer.
Ledelse i Front gir mulighet for 20 studiepoeng
på bachelornivå gjennom Universitetet i Agder
og gjennomføres i kombinasjon med jobb.
Oppstart: Tromsø 1. oktober
Oslo 20. oktober
Påmelding: nnl.no
8
Ledelse i et resultatperspektiv er også en del
av emnet gjennom utvikling av begreper og
sammenhenger i forbindelse med økonomi,
service og kundeorientering. Emnet skal
samlet sett bidra til forståelse av egne
preferanser, verdier og valg knyttet til
karriereutvikling.
- Forelesninger er lagt opp som bolkundervisning. Undervisningen gis på 3
samlinger med 3 dagers varighet hver, sier
Mikalsen. Det arbeides med lærestoff 10
timer hver dag hvor det legges vekt på stor
didaktisk variasjon. Praktiske øvelser og
casemetodikk brukes til å synliggjøre hvordan
praksis og teori kan befrukte hverandre gjennom erfaringslæringsprinsipper. Studentene
har arbeidsoppgaver innen egen virksomhet
mellom samlingene.
NETTNÅ
Drømmen ble
til egen bedrift
Fra hun var liten jente i Skåne var ønsket der:
- Jeg må drive mitt eget firma.
nnl ble jordmora som forløste
drømmen til Anna Monsen.
9
NETTNÅ
0-10 ÅR: Anna Monsen satser på barneklær som er solid, tåler mye vask og som lett lar seg sette sammen i ulike løsninger.
- Det var en ubeskrivelig god følelse, tårene
bare rant.
Anna Monsen (36) fra Råholt i Eidsvoll
hadde alltid drømt om å starte sin egen
bedrift, men turte aldri helt å ta det store
spranget. Den forløsende reaksjonen kom
da hun deltok på ”Ledelse i front” (LIF) i regi
av nnl. For det var flere som så at hun var
den fødte gründer.
- Det var en av de andre deltakerne som sa
det rett ut: - Anna, du må drive ditt eget
firma. Der og da var det som om noen holdt
opp et speil foran henne. Hun så hvordan
ting måtte gjøres, at hun hadde ideene,
kraften og gjennomføringsevnen.
HOPPET AV SJEFSJOBBEN
På dette tidspunktet jobbet Anna Monsen
som sjef faghandel på et Coop Obs-senter.
Hun hadde ansvar for et stort budsjett og
flere ansatte.
- Jeg stortrivdes i jobben, men lengtet hele
tiden etter å starte for meg selv.
Og LIF ble altså den utløsende faktoren.
10
Men det skulle likevel gå fire år før alle
brikkene var på plass. For selv om Anna
Monsen ikke har problemer med å beskrive
seg selv som godt over snittet utålmodig,
er hun også en metodisk person som innså
at her måte man gå grundig til verks.
- Min første tanke var å finne en ny jobb,
en stilling som lignet på det å drive for seg
selv.
UT PÅ VEIEN
Anna, som opprinnelig kommer fra Sverige,
fant det hun lette etter hos det svenske
firmaet Blomdahl. De trengte en selger i
Norge og Anna grep sjansen. Hun skulle
selge hudvennlige smykker og piercingutstyr.
- Dette var noe jeg aldri hadde vært
borte i før, men følte at utfordringen var
uimotståelig. Jeg hadde fast lønn, men et
budsjett som hele tiden måtte holdes.
Dermed bar det ut på veien i Norge for å
”banke på dører”.
- I starten var jeg litt nervøs, men jeg brukte
min svenske sjarm for alt den var verdt.
Samtidig handler det om å være ydmyk og
ikke pushe for hardt.
Annas erfaring var at nordmenn var litt
mer tilbakeholdne enn svenskene, men
hvis du først fikk kunder, så var de lojale.
Og hun gjorde fort suksess som selger og
kursholder for Blomdahl. Så stor suksess at
da hun sa opp, klarte de å overtale henne til
å jobbe et år ekstra.
- Da under betingelsen av at jeg kunne
bygge opp mitt eget firma samtidig.
DRØFTET I FAMILIERÅDET
Anna er gift og har to barn. Det ble mange
runder rundt kjøkkenbordet for å finne ut
hvordan familien skulle gripe an situasjonen. Men hun fikk hele tiden full støtte av
mannen og i neste sekund satte Anna og
søsteren kursen for Latvia på jakt etter en
systue.
For det er barneklær som er Annas store
lidenskap. Hun sikter seg inn på aldersgruppen 0-10 år og har klare visjoner for hva
NETTNÅ
Økologisk bomull: Det var viktig for Anna Monsen at klærne var laget av økologisk bomull og at hun var trygg på at de ble produsert under forsvarlige forhold.
hun vil produsere og selge.
- Det skal være laget av økologisk bomull
og jeg må være trygg på at klærne blir
sydd under forsvarlige forhold. Derfor var
det aldri aktuelt å vurdere Asia, sier Anna
Monsen.
I Latvia kjørte de fra sted til sted og snakket
med den ene systuen etter den andre. Og
til slutt traff de blink. Tonen var på plass,
bedriften fremsto som trygg og sikker.
GRADVIS UTVIKLING
Dermed begynte en forsiktig utveksling av
tegninger, ideer og skisser og i retur kom
det pappesker med klær.
- Første leveranse var jeg 50 prosent
fornøyd med. Neste runde kom opp på
75 prosent og nå er det bare et spørsmål
om tid før vi er på 100 prosent, sier Anna
Monsen.
Underveis måtte hun også komme opp med
et navn på bedriften.
- Jeg ville bruke Elsie, navnet til farmor. En
fantastisk kvinne som har inspirert meg på
mange måter. Så da ble det spørsmål om
hvilket ord som passet sammen med navnet
Elsie. Og vi falt ned på Cool.
Cool Elsie hadde sett dagens lys og noe av
det aller første Anna Monsen gjorde, var å
hyre inn en regnskapsfører.
- Jeg har sett for mange eksempler på dyktige folk som har fått problemer på grunn
av regnskap, lover og regler. Og dette har
jeg ikke greie på.
Riktignok har hun brukt mye tid på å lese
seg opp, men det å ha en autorisert regnskapsfører i ryggen, gir Anna og familien
den nødvendige tryggheten når alle kreftene skal brukes på å skape noe nytt.
FAMILIEN VIKTIGST
- Det må ha vært travle dager?
- Absolutt. Likevel bestemte jeg meg fra
dag én at familien var det viktigste. Så det
har nok heller gått på bekostning av trening, venner og andre personlige aktiviteter.
Som gründer har du ikke tid til noe mer enn
jobb og familie.
For å sikre seg litt ekstra inntekter i starten
tar også Anna noen vakter i kassen på sin
gamle OBS-arbeidsplass.
- I starten så kanskje folk litt rart på meg.
Hva gjorde sjefen i kassen? Men for meg
et kanskje kassen den viktigste plassen i
butikken. Det er her kundene får sluttinntrykket.
Foreløpig er Cool Elsie et enkeltmannsforetak, men Anna ser klar for seg at det skal bli
et aksjeselskap etter hvert.
- Vi skal ikke bli ”jättestore”, men 15-20
ansatte er realistisk. I tillegg til noen få
nisjebutikker i Oslo, Bergen, Stockholm,
København. Og kanskje en i Finland.
Og der har du også Anna Monsen i et
nøtteskall. Hun ”ser” ting for seg og vet
at slik kommer det også til å bli. Derfor har
hun heller ikke blitt lammet av frykt når hun
kastet seg ut i forretningslivet.
- Klart du blir litt nervøs, men jeg vet at
klærne mine kan selge. Det er kun opp til
meg å sørge for at vi kommer i den rette
posisjonen.
11
NETTNÅ
Fagkommentar
Frode Mikalsen
Programleder
Hva er drivkraften?
Det viktigste en gründer kan gjøre i
startfasen er å finne ut hva som er den
egentlige drivkraften bak ønsket om
å starte egen bedrift. Svaret på det vil
hjelpe deg videre når du skal planlegge det
videre arbeidet. Det er ofte de personlige
egenskapene som blir avgjørende, ikke
selve forretningsideen. Mye handler om
evnen til ikke å gi seg. Som gründer vil du
alltid møte to motstridende hensyn. Det
ene er kravet til forarbeid, dokumentasjon,
kvalitetssikring og markedsundersøkelser.
Det andre er den voldsomme lysten til
bare å kase deg ut på dypt vann. Og selv
om det er viktig med grundig research, på
et eller annet tidspunkt må du ta sats. Du
kan ikke lese deg til erfaringer. Det er det
samme som å være leder, du må ha vært
der for å forstå. Undersøkelser viser at det
er forbløffende få gründere som starter kun
med det for øyet å bli rike, det handler mest
om lysten til å skape noe.
Selv om det alltid er lurt med rådgivere, så
kan ikke en konsulent leve ut drømmen din,
han har ikke det samme eierskapet til
prosjektet. Derimot er det veldig smart å
sikre seg hjelp til å sette opp en likviditetsplan. Det er dessverre mange som har gått
konkurs på grunn av dårlig likviditet, og så
viser det seg at selve konkursboet går i
pluss.
EN LITEN JULAFTEN: Det tok to år fra fra Annas første besøk i Latvia til postbudet kom med de første eskene. – Det var som en liten julaften.
GRUNDIG TESTING
For å få det til overlater Anna Monsen
også lite til tilfeldighetene. Hun har stått
på hodet over vaskemaskinen for å teste
plaggene med ulike vaskemidler. Hun har
testet klærne på egne og venners barn.
Hun har holdt åpent hus slik at folk kan
komme innom og si hva de synes om den
første kolleksjonen.
Cool Elsie skal selge klær via en egen
nettbutikk, men produktene skal også ut i
vanlige klesbutikker. Og da finnes det bare
én løsning, Anna må sette seg i bilen og
nok en gang banke på dører.
- Det handler om å knytte kontakter, bygge
relasjoner. Det finnes ingen snarveier her.
- Det må være litt spesielt å få de første
eskene med klær hjem til deg?
12
- Absolutt. Det var som en liten julaften.
Det tok to år fra mitt første besøk i Latvia
til postbudet kom med esken, men det tror
jeg også var lurt. Hvis du hopper på den
første og beste løsningen kan det fort gå
galt. Og det er vel litt av gründerens dilemma. Vi bobler over av energi og skaperkraft
og vil helst at alt skal skje samme dag som
vi får idéen, samtidig som vi innser at du er
nødt til å ha is i magen. Du må kvalitetssikre
alle ledd i prosessen fortløpende.
TRENGER PUSTEROM
Et annet viktig poeng for Anna er at det blir
viktig å skape små pauser i en ellers hektisk
hverdag. Og det er her hunden ”Happy”
spiller en sentral rolle.
- Når jeg har levert seksåringen i barne-
hagen, tar jeg og ”Happy” en tur i skogen.
Der nyter jeg naturen og freden, samtidig
som hodet får sjansen til å komme opp med
nye idéer og løsninger på utfordringer som
dukker opp. Disse lufteturene er rett og lett
gull verdt.
For Anna Monsen og hennes Cool Elsie
handler det til sjuende og sist ikke om å bli
rik.
- Det er klart, jeg vil tjene godt og leve bra,
men det er ikke pengene som er drivkraften. Det er rett og slett den uendelig gode
følelsen av å våkne om morgenen og vite at
i dag skal jeg gå på min egen jobb. Det blir
ikke bedre enn det.
NETTNÅ
For få hender
Mangel på arbeidskraft og stadig
strengere reguleringer er i ferd med å kvele de
små bedriftene i distrikts-Norge, mener konsernleder Per Gårseth i Haneseth Holding.
13
NETTNÅ
Viktig å lytte: Konsernleder Per Gårseth er overbevist om at en god leder er flink til å lytte og fange opp signalene både internt og eksternt. – Til sjuende og
sist koker det ned til å behandle folk ordentlig og skape et godt arbeidsmiljø.
- Sånn som situasjonen er nå, er det bare
et spørsmål om tid før stadig flere bukker
under, sier konsernleder Per Gårseth i
Haneseth Holding AS.
Hverdagen blir stadig tøffere og du må
stadig bli større og mer effektiv for å ha
en sjanse til å kapre jobber og takle krav til
sertifikater og dokumentasjon.
KRAFTIG VEKST
Haneseth Elektroentreprenør ble etablert i
Bodø i 1959 med 10 ansatte. I dag er
firmaet lokalisert på åtte steder i NordNorge og antall ansatte er oppe i 210.
Arbeidsområdet er elektroinstallasjon, automasjon, kommunikasjon og sikkerhet.
I tillegg drifter de 3 eiendomsselskaper, et
investeringsselskap og et holdingseskap.
Totalt er det 13 selskaper i gruppen.
Dette gir travle dager for Per Gårseth, som, i
tillegg til jobben som konsernleder, er leder
i 12 av de 13 styrene. Med 65 styremøter
i året pluss annen oppfølging, blir det en
14
hektisk hverdag.
- Det blir en livsstil, sier Gårseth.
Men nå er han bekymret på vegne av
distrikts-Norge.
- Våre ingeniører og elektrikere er sterkt
etterspurt av olje- og gassbransjen som ofte
tilbyr langt bedre lønn og arbeidsbetingelser.
FOR STRENGE KRAV
Akkurat nå har Haneseth 42 lærlinger inne
i bedriftene, kun med tanke på at de stadig
trenger nye hender med fagbrev og nødvendige sertifikater.
- Etter mitt syn har kontrollkravene kommet
ut av kontroll og det er på tide at politikerne
griper inn, sier Gårseth.
Og viser til følgene skrekkeksempel:
- Hvis det skal flyttes eller omprosjekteres
en røykvarsler på et sykehjem/hotell er
kravet at den som planlegger dette er sivilingeniør med åtte års praksis! Hvor mange
småbedrifter rundt om i Norge kan stille med
en slik mann sånn helt uten videre?
Og ikke nok med det, hele tre statlige
kontrollorganer skal ha samsvarserklæringer
i ettertid for å mulig sjekke at brannvarsleren
er korrekt flyttet og montert. Hvis du i tillegg
legger til en økende mengde offentlige krav
om dokumentasjon, statistikk og rapporter,
så får du en hverdag hvor papirmølla alene
kan sende både små og mellomstore bedrifter rett til bunns.
DE SMÅ BUKKER UNDER
Men det stopper ikke der. Også når det
gjelder å kapre anbud har virkeligheten blitt
mer enn brutal.
- Stadig flere opererer med store og
landsdekkende rammekontrakter og såkalte
”singel point of contact”, sier Gårseth.
Det betyr i praksis at hvis du vil ha en jobb
i Steigen, Kjøllefjord eller Bryne, så må du
levere inn et anbud hvor du forplikter deg til
å være i beredskap med store deler av Norge
som arena.
- Dette betyr igjen at små og mellomstore
NETTNÅ
Etter mitt syn har kontrollkravene
kommet ut av kontroll og det er på tide
at politikerne griper inn
PER GÅRSETH
Konsernleder PER GÅRSETH
bedrifter ikke har sjanse til å konkurrere om
disse oppdragene, sier Gårseth.
Et eksempel på dette er et anbud selskapet
vurderer, hvor man må ta på seg ansvaret for
å inspisere 1.000 bygninger. Da sier det seg
selv at du skal ha rimelig store finansielle
og logistikkmessige muskler for å bli med i
konkurransen.
LOMMEKJENT
Haneseth har den fordelen at de både er
akkurat store nok i tillegg til at de har en
inngående kjennskap til logistikken i NordNorge.
- Blant annet har vi gått til anskaffelse av en
bobil som til enhver tid er på veien med folk
og materiell. Nå ser vi på om vi skal kjøpe
flere. Mange steder er dette den eneste
måten å få til en jobb uten at oppdraget
knekkes av utgifter. For i et stadig tøffere
marked er kostnadskontrollen alfa og
omega.
Alt dette betyr igjen at det stilles knallharde
krav til de som skal være ledere ute i bedriftene. Haneseth innså fort at det kunne være
lurt å sørge for ekstern hjelp og innledet et
samarbeid med nnl.
- Vi føler at dette har vært en suksess, sier
Gårseth.
nnl lager skreddersydde opplegg for Haneseth, hvor bedriften også bruker litt av tiden
til å oppdatere de ansatte rent faglig og
organisasjonsmessig.
VIKTIG Å LYTTE
Men hva er så en god leder?
- For å si det sånn, jeg tror det er en grunn
til at Gud skapte mennesket med én munn
og to ører. Noen ganger kan det være lurt å
lytte, sier Gårseth.
Selv begynte han som leder allerede som
28-åring og har fortsatt med det.
- Noen ganger føler jeg at man kanskje
overproblematiserer det å lede. Det trenger
ikke være så ekstremt vanskelig. Mye koker
ned til å behandle folk ordentlig og å skape
et godt arbeidsmiljø.
Gårseth er av den klare oppfatning at et
dårlig arbeidsmiljø virker direkte negativt
inn på bunnlinjen, både i form av lavere
omsetning og høyere sykefravær. Og der er
han inne på et annet viktig poeng, nemlig
arbeidsmoral.
DRAMATISK FORSKJELL
- Tidvis kan det se ut som om skolene i
stor grad har tatt over den oppdragerrollen
foreldrene hadde før. For når vi henter inn
lærlinger, så kan det være dramatisk forskjell
på kullene. Noen er ekstremt motiverte, arbeidsvillige og disiplinerte. Andre lurer på når
det er kaffepause og om det er greit at de
tar en sykedag på fredag for å få langhelg.
For Haneseth Holding går butikken godt,
men når man jobber i en bransje hvor
snittfortjensten er 5-8 prosent, sier det seg
selv at det er små marginer.
- Hvis du sitter igjen med 5 kroner per 100lapp, så skal det ikke mye til før du i beste
fall går i null, sier Gårseth.
15
NETTNÅ
Egen konfliktkomp
God harmoni: En leder som bygger opp bedriftens interne konfliktkompetanse står langt bedre rustet til å skape et harmonisk arbeidsmiljø hvor den enkelte
medarbeider får sjansen til å blomstre.
16
NETTNÅ
petanse
Evnen til konfliktløsning er
essensiell i dagens lederrolle,
skriver programleder Stein
Birger Ringseth i denne
artikkelen.
INNLEDNING
I nnl har vi merket en økende
pågang i forespørsler om
bistand til å løse opp i ulike
konflikter. Disse konfliktene
kan være mellom ledere, mellom leder og medarbeider og
mellom medarbeidere.
Det å sørge for at ledere og
medarbeidere får utviklet sin
«konfliktkompetanse», bør derfor stå høyt oppe på agendaen
for virksomheter som ønsker
en positiv og oppbyggende
bedriftskultur.
- PRODUKTIVITET +
Men først: Ordet konflikt kommer fra det
latinske ordet «conflictus» som betyr
sammenstøt. I en organisasjon kan vi ha
disse sammenstøtene relatert til både sak
og person. Det å ha uenighet og meningsbrytning knyttet til sak er viktig for en
organisasjon, og illustreres i organisasjonslitteraturen gjerne slik:
- KONFLIKTNIVÅ +
17
NETTNÅ
Når det gjelder konflikter knyttet til person,
stiller imidlertid det hele seg i et annet lys.
Personkonflikter som forblir uløste, vil alltid
føre til store energilekkasjer i en virksomhet. Dette gjelder ikke bare de som er
direkte berørt, men påvirker også kollegaer
rundt partene. Et tema som begynner
som uenighet på sak, kan fort smitte over
i manglende tillit og trygghet i relasjonen
mellom mennesker. I rollen som leder blir det
derfor viktig å bruke av sin tid og klokskap til
å forebygge og løse opp i personkonflikter.
Så hva blir da sentralt for en leder som ønsker at energitappende personkonflikter i egen
organisasjon holdes nede på et minimum? Jo,
tenker vi – først må lederen selv utvikle sin
egen konfliktkompetanse. Deretter må det
sørges for at resten av organisasjonen blir
gitt tilgang til den samme kompetansen.
Nedenfor gjengis noen sentrale faktorer
som vi mener det er viktig å få bevisstgjort
og trent på når det gjelder utvikling av egen
konfliktkompetanse. Husk imidlertid på at
bevisstgjøring alene ikke tar deg noe særlig
videre. Det er først når vi velger å trene
på det vi er blitt oppmerksom på, at egen
utvikling kan finne sted.
SKYGGESIDER OG ROBUSTHET
Psykiateren Carl Gustav Jung påpekte
allerede på begynnelsen av 1900-tallet at
vi mennesker har såkalte skyggesider som
en del av vår underbevissthet. I begrepet
skyggesider la han alle type følelser som vi
forbinder med skam eller skyld. Eksempler på
slike følelser kan være sinne, irritasjon, aggresjon, misunnelse, grådighet, latskap mv.
Disse ubehagelige følelsene er en sentral
del av konfliktens kjerne. Eller rettere sagt
– vår manglende evne til å håndtere og
kontrollere disse følelsene. Utvikling av egen
konfliktkompetanse avhenger derfor av
at vi begynner å ønske våre egne skyggesider velkommen når de aktiviseres. Vi må
trene på å anerkjenne disse skyggesidene.
Deretter må vi trene på å vurdere hva vi skal
foreta oss når skyggesidene er i aktivitet.
Det er først etter at denne vurderingen er
gjort, at vi skal beslutte egen reaksjon og
handlemåte. Vi må unngå at vi blir en slave
av våre egne impulser. Skal vi lykkes med
det må det legges inn en forsinkelse mellom
impuls og handling. Dette er avgjørende for
å kunne utvikle en selvstendig og moden
personlighet. Det handler derfor om å kunne
”telle til 10» når vi opplever at egne skyggesider aktiviseres.
Jung var tydelig på at det kun er de følelsene
vi er bevisste som vi kan kontrollere. Eller
sagt motsatt – det som vi er ubevisst har
18
en tendens til å kontrollere oss. Når disse
følelsene tar kontrollen over oss, vil mer
primitive og umodne utgaver av oss selv
åpenbare seg.
En norsk psykolog som både har forsket,
skrevet og jobbet mye med konflikthåndtering er Jan Atle Andersen. Han er inne
på mye av det samme som Jung når han i
boka «Folkeskikk og uskikk på jobben» sier
at «ord har bare den makt som mottakeren
tillater» (2013, s. 65). Med det mener han
at det er vi selv som kan velge hvordan vi
skal reagere, også i de tilfellene der noen
fornærmer eller provoserer oss. At man da
ikke reagerer i affekt, men derimot øver seg
på å håndtere de negative følelsene som da
aktiviseres, vil være det første store skrittet
i det å unngå å havne i uønskede konflikter. Utvikling av egen konfliktkompetanse
handler derfor blant annet om å trene på
å akseptere, verdsette og kontrollere de
følelsene som ligger i vårt skygglandskap.
Andersen sitt fokus er altså ikke først og
fremst rettet mot de som provoserer og
fornærmer andre. Han retter derimot sin
oppmerksomhet mot mottakerne av disse
provokasjonene og vår evne til å skille
mellom mitt og ditt. Hva er det som gjør
at vi velger å bruke tid og oppmerksomhet
på noen som bare tapper oss for energi og
kraft? «Den som tar ansvar, frigjør seg. Jeg
har ikke ansvar for den andres væremåte,
men vi har ansvar for våre egne reaksjoner», sier han (Andersen, s. 148). Andersen
provoserer muligens mange når han hevder
at «Voksne som er i konflikt, er som regel
barn i store kropper» (Andersen, s. 21). Et
lite skjevt ord fra en annen er ofte nok til at
vår «autopilot» begynner å se seg om etter
allierte og støttespillere. Tren opp din egen
robusthet er budskapet fra Andersen. Bli
voksen! Det kan være på sin plass og minne
om at vår kjente filosof Arne Næss i boka
«Livsfilosofi» (1998) oppfordret oss til å
være barnlig gjennom livet. Med det mente
han leken. Han brukte ikke ordet barnslig.
VÅR INNSTILLING
I boka «Konfliktens anatomi» (2011) trekkes
«vår innstilling til andre» frem som nøkkelen
til det som avgjør om hvorvidt vi har en tendens til å havne i personkonflikter. Evner du
å se virkeligheten fra den andres perspektiv
og er du i stand til «å se deg selv i den andre»? Kan du svare ja på disse spørsmålene,
har du den innstillingen til andre som gjør
at det er svært lite sannsynlig at du havner
i personkonflikter. Går du derimot fra en
«jeg-du-innstilling» til en «jeg-det-innstilling» i din relasjon til andre mennesker, er det
imidlertid fort å havne på glattisen.
Når det stormer. Når det blåser som verst, er det lederens
Hva gjør du når du skal hente deg kaffe på
jobb og det viser seg at kanna blir tom etter
at du har fylt opp din egen kopp? Eller hva
gjør du når du har tatt det siste toalett-tørket? Hvordan argumenterer du over din
partner/ektefelle når dere har et sykt barn
og en av dere må være hjemme fra jobb blir den andres jobb like viktig som din? Hva
med når du er ute og kjører bil en sen høstkveld, og det bak en sving dukker opp en bil
som har plantet langlysene rett på deg - gir
du vedkommende et signal ved å blinke kort
med lysene, eller slår du på dine egne langlys og holder dem på inntil den andre har
fått slått av sine? Hva med når du er på tur
hjem og ser at bensin-nåla har havnet nede
på reservetanken - sørger du da for å få fylt
opp tanken, eller overlater du den oppgaven
til den neste som skal ut å kjøre?
Hva du velger å gjøre i eksemplene ovenfor,
er med på å illustrere hvilken innstilling du
har til andre mennesker. Er din grunnleggende innstilling at du betrakter andre
som like verdige med deg selv? Eller har
du ubevisst utviklet et tankesett og et
handlingsmønster der du betrakter andre
som mindre verdt enn deg selv?
NETTNÅ
oppgave å sørge for at man kommer inn i smulere farvann og kan rydde opp i det som danner grunnlaget for konflikten.
Hvis man først går over i en «jeg-det-relasjon» til et annet menneske, oppstår det
umiddelbart et behov for å rettferdiggjøre
seg selv. Dette behovet tilfredsstiller vi
enklest med å betrakte den andre med et
anklagende blikk. Vi blir ikke lengre opptatt
av det å finne løsninger. Dette er imidlertid
svært smittsomt, noe som medfører at vi
derfor samtidig innbyr den andre til å svare
med samme mynt. Det er denne mekanismen som betegnes som en «konfliktallianse». Har man først havnet i en slik
konfliktallianse med en annen, vil det også
oppstå et behov for å rettferdiggjøre våre
egne negative holdninger og adferd overfor
den andre parten. Hvordan kan vi så gjøre
det mest mulig effektivt? Jo, dette gjør vi
best gjennom å blåse opp og overdrive den
andres feil. I vår streben etter å rettferdiggjøre oss selv, vil vi benytte enhver mulighet
til å tolke den andre i verste mening.
Ovennevnte mekanisme er det viktig å
være oppmerksom på. Når vi først har
havnet i en konfliktallianse, vil vi altså ubevisst fremprovosere mer hos den andre av
det som vi i utgangspunktet beklaget oss
over. Vi får altså hverandre til å gjøre mer
av de tingene vi hevder at vi ikke liker hos
den andre.
Fra boka «Lederskap og selvbedrag»
(2009) har jeg hentet følgende eksempel
som illustrasjon på det ovennevnte:
Et ektepar har lagt seg for kvelden. I
naborommet sover deres baby. Midt på
natten våkner far av at barnet skriker. Hans
første innskytelse er å stå opp for å roe
barnet. Imidlertid avventer han litt. Han
ser på sin kone som ligger ved hans side.
Har ikke hun hørt at barnet gråter? Later
hun som hun sover? I stedet for å følge
sin første innskytelse, som er å stå opp
og gå over til barnet, har han nå begynt å
betrakte sin kone anklagende. - Hun jukser,
er hensynsløs, utakknemlig, ufølsom og lat.
Jo lengre han tenker, jo mer vokser hun frem
som et monster for hans indre. For å kunne
rettferdiggjøre sin egen atferd, som jo er å
bli liggende, er han nå blitt «avhengig» av
å betrakte seg selv som et offer. Som en
hardtarbeidende, rettferdig, følsom far og
ektemann. I løpet av et blunk har han altså
gått fra et «jeg-du-forhold» til et «jeg-detforhold» til sin kone. En konfliktallianse er
skapt.
Feilen mange gjør når man har først har
havnet i en konfliktallianse, er å forsøke å
forandre den andre. De fleste av oss som
har forsøkt dette, har imidlertid innsett
at dette ikke er noen spesielt vellykket
strategi. Det er og blir den andre som
avgjør om vedkommende vil endre seg. Den
eneste vi kan få kontroll på, er oss selv. Ved
å endre vår egen innstilling overfor andre,
kan vi imidlertid også ha at håp om å forløse
endringer hos den andre.
Et hovedpoeng er følgende: «Uansett om
adferden du møtes med er myk eller hard,
merker du likevel personens grunnleggende
innstilling til deg i øyeblikket. Og det er den
andres grunnleggende innstilling, det som
ligger under atferden, vi responderer på
først og fremst. Bevisst eller ubevisst.«
Vår grunnleggende innstilling kan derfor
aldri bli en teknikk eller ferdighet. Det
stikker dypere enn som så. Langt dypere.
Det er vår innstilling og holdning som avgjør
om vi virkelig ville den andre vel. Det er det
vi ubevisst avslører gjennom vårt tonefall,
kroppsspråk og blikk. Om vi vil eller ikke.
Ordene som formidles, blir da mer underordnet. Form blir viktigere enn innhold.
19
NETTNÅ
FRAMSNAKKING OG
PERSONKONFLIKTER
Den 10. juni 2010 brukte Kronprins Haakon
Magnus ordet ”Framsnakking” i en tale der
han forsvarte sin søster. Ukene i forkant
hadde hun fått mye kritikk som følge av at
hun hadde hevdet at hun kunne kommunisere med døde mennesker. Kronprinsen
sa i talen at man ”… heller bør framsnakke i
stedet for å baksnakke.”
Framsnakking er et relativt nytt ord/begrep
i det norske vokabularet. Så hvor hentet
Kronprins Haakon dette begrepet fra i sin
tale? I forrige utgave av NETTNÅ hadde vi
et intervju med Andøy-mannen Svein Spjelkavik. Det er han som regnes for å være
opphavsmannen for begrepet framsnakking
i Norge. Fra et intervju med Spjelkavik i
nettavisen Vesterålen online, publisert den
21. mars 2010, siteres følgende:
”Dette er noe som har lagt meg på hjertet i
mange år. Det skjedde noe på lunsjrommet
på min arbeidsplass for mange år siden som
har forandret meg mer enn andre ting. Han
snakker varmt om Rigmor Anna Dava. Det
var hun som sto bak hendelsen som altså
har preget Spjelkavik på en slik måte at han
har konstruert opp et nytt ord som følge
av det som skjedde på lunsjrommet. –Vi
satt en gjeng rundt et lunsjbord og pratet
skit om mangt og mange. Da sa plutselig
Rigmor at om ingen hadde noe positivt å
si om andre, så ville hun reise seg å forlate
rommet. Og det gjorde hun. Det gav meg
en kraftig tankevekker og det er nok den
enkeltstående handlingen som har preget
meg mest, sier en ærlig Spjelkavik.”
Når jeg i ulike fora tar opp temaet
framsnakking, bruker jeg å innlede med å
stille følgende spørsmål: Hva kjennetegner
personer som ofte framsnakker andre?
Svarene som da kommer kan oppsummeres
som følger:
- de er rause, trygge og tilfredse
- de er i harmoni med seg selv og sine
omgivelser
- de innehar god selvfølelse
- de styrker det interne samholdet på en
arbeidsplass
- de er gode lagspillere
- de virker konfliktdempende i et arbeidsmiljø
Ovennevnte karakteristikker innebærer
at framsnakkeren gjennom å framsnakke
andre også indirekte framsnakker seg selv.
Ja, les gjerne den setningen en gang til!
Dette betyr at en positiv «bieffekt» av å
framsnakke andre, er at man indirekte også
framsnakker seg selv. Dette er også helt i
20
tråd med det den danske filosofen Søren
Kirkegaard formidlet. I boken “Enten - Eller”
introduserte han begrepet «fordoblelsen”.
I det la han at det jeg gjør mot andre, gjør
jeg også mot meg selv. Gaven gjør noe
med giveren, smilet med den som smiler,
tilgivelsen med den som tilgir, krenkelsen
med den som krenker, framsnakkinga med
den som framsnakker osv.
De fleste av oss er vel også skrudd sånn
sammen at vi reagerer positivt når vi får
kjennskap til at vi er blitt omtalt av en
kollega eller leder i gode ordelag. Det bidrar
til å bedre vårt selvbilde. I tillegg er det
nærliggende å her tenke seg en positiv
smitteeffekt – det er nok lettere å ville den
andre vel når hun vil meg vel. Og som vi
husker fra tidligere i artikkelen - personer
som vil andre vel har en tendens til ikke å
havne i personkonflikter.
Basert på det ovennevnte, er det nærliggende å gi følgende råd til ledere som
ønsker å forebygge personkonflikter i egen
organisasjon:
1. Forstå betydningen av styrken som
ligger i “Eksemplets makt”. Ønsker man en
bedriftskultur preget av framsnakking, må
ledere gå foran med å framsnakke andre.
Det er alltid noe du kan framsnakke hos en
person.
2. Få dine egne medarbeidere til å reflektere over hva som kjennetegner personer
som framsnakker andre. Du vil fort merke at
de får lyst til identifisere seg selv med disse
egenskapene.
OPPSUMMERING
Det er de ubehagelige følelsene, vår egen
ansvarsfraskrivelse og vår grunnleggende innstilling til andre mennesker som er
kjernen i personkonflikter. Vårt behov for
å rettferdiggjøre egne tanker, holdninger
og handlinger i en konflikt, gjør at vi ender
opp med å grave oss enda dypere ned i
konflikten.
Ledere trenger å trene på å bygge opp sin
egen konfliktkompetanse. Et menneske
med konfliktkompetanse kan ta imot kritikk
og motstand fra andre mennesker uten
å føle seg krenket eller oppleve at det
stilles spørsmål ved en selv som individ.
En forutsetning for dette, er å trene på
å anerkjenne og vurdere hvordan vi skal
handle når våre skyggesider er i aktivitet. Et
sentralt budskap er at det som vi er bevisst
kan vi selv kontrollere, mens det som ligger i
det ubevisste kontrollerer oss.
Vår «grunnleggende innstilling» overfor
andre mennesker er i stor grad med på å
avgjøre hvor lett vi havner i personkonflikter. Det og faktisk se på andre som reelle
medmennesker og som likeverdige med oss
selv. Er man i et «jeg-det-forhold» til et annet menneske, blir det avgjørende å komme
seg over i et «jeg-du-forhold». Vi kan ha
rett i overflaten på en sak, men likevel ta
feil på et dypere plan. Den dypeste måten vi
kan ta feil på ligger i vår innstilling til andre.
I lederrollen er det viktig å være oppmerksom på om hvordan folk snakker til og
om hverandre. En kultur som er preget av
framsnakking, virker konfliktdempende i
en organisasjon. I tillegg bygger man opp
omdømmet til både den enkelte medarbeider og til virksomheten. Dersom man som
leder vil bidra til å skape et slikt kulturtrekk,
må lederen selv gå foran med å framsnakke
andre.
De fleste mønster, vaner og uvaner vi
utvikler til å bli en del av oss, skjer ubevisst.
Det er viktig å huske at dersom disse skal
endres, så må det derimot skje gjennom
bevisst trening. En forutsetning for å
begynne å trene er imidlertid at man har
lyst. Lyst til å utvikle sin egen og andres
klokskap, modenhet og robusthet. Sin
konfliktkompetanse.
NETTNÅ
Litteraturliste
Konflikter – hva vil de lære oss (2012)
Hans Brodal og Leif Nilsson
Lederskap og selvbedrag (2009)
The Arbinger Institute
Folkeskikk og uskikk på jobben (2004)
Jan Atle Andersen
Livsfilosofi (1998)
Arne Næss
Konfliktens anatomi (2011)
The Arbinger Institute
Klokt lederskap mellom dyder
og dødssynder (2009)
Paul Otto Brunstad
Håndtering av konflikter og trakassering
i arbeidslivet (2007)
Ståle Einarsen og Harald Pedersen
Skyggen, den undertrykte funksjon
og individuasjonsprosessen (2012)
Arbeidshefte nnl
Konfliktallianse. Når man først har havnet i en konfliktallianse, vil det også oppstå et behov for å
rettferdiggjøre våre egne negative holdninger og adferd overfor den andre parten.
MAP Sertifisering
Kurs i Bodø
Vi tilbyr sertifisering på MAP, nnl sitt
egenutviklede kartleggingsverktøy.
MAP er godt egnet til rekruttering,
lederutvikling, teamutvikling og
karriereveiledning.
Kurset går over 3 + 1 dag.
Forkurs tilbys også.
Kurset er godkjent som forkurs til
sertifisering som testbruker hos
Det Norske Veritas.
Oppstart 26. august
Ta kontakt med oss for mer informasjon.
Påmelding gjøres på www.nnl.no
21
NETTNÅ
Tydelig leder: - De ansatte skal ha en god og lønnsom arbeidsplass og de skal trives. Men det er min jobb som toppsjef å sørge for at ting fungerer.
Det er mitt ansvar å ta de ubehagelige samtalene med folk som ikke leverer, sier Mona Liss Paulsen.
22
NETTNÅ
Det blåser
alltid på toppene
Hun er brutalt ærlig, rett på, tallknuser, visjonær og havnet på
førstesiden av VG da hun tok med staben til Roma på studietur.
Administrerende direktør i Bodø Boligbyggelag Mona Liss Paulsen
(51) er vant til at det blåser på toppene.
23
NETTNÅ
Jeg kunne aldri blitt politiker.
Jeg er rett og slett allergisk mot
hestehandling og helt avhengig
av rasjonalitet
MONA LISS PAULSEN
Unik utsikt. Bodø Boligbyggelag er i full gang med utviklingen av et nytt område i Bodøsjøen, et område med en praktfull utsikt til Saltfjorden og
Børvasstindene. – Du blir i godt humør av bare å skue ut over dette landskapet, sier BBL-direktør Mona Liss Paulsen.
- Jeg hadde nok regnet med reaksjoner, men
at vi skulle pryde hele forsiden på VG, kom
som et aldri så lite sjokk.
Mona Liss Paulsen hadde nettopp tiltrådt
som regionleder for Husbanken i Bodø da
hun bestemte seg for å ta med seg 29
ansatte på tur til Roma.
- Hadde vi dratt til Lofoten sammen med
et konsulentselskap, hadde det blitt dyrere,
sier hun i dag. Og er fortsatt overbevist om
at hun gjorde det rette.
- Jeg skulle snu en hel organisasjon og var
nødt til å foreta harde grep. Et viktig punkt
var å få de ansatte til spille mer på lag, bli
bedre kjente med hverandre.
PLASTER PÅ SÅRET
For stemningen var ikke helt på topp i
Husbanken da hun kom inn som ny sjef.
De hadde flyttet inn i nye lokaler og til sin
24
store undring oppdaget Mona Liss Paulsen
at de som hadde kontorer med sjøutsikt
hadde gamle møbler, mens de som satt på
den andre siden hadde fått nye.
- Dette fremsto helt ulogisk, så jeg sørget
for at alle fikk nye møbler.
- Typisk norsk løsning, det der?
- Man hadde altså brukt kontorinnredningen
som et plaster på såret for de som ikke fikk
utsikt. Sånn kan man ikke holde på.
Men så var det denne Roma-turen da. Hvor
det ble trøbbel da ambassaden avlyste et
møte i siste sekund, noe som var en viktig
del av det faglige innholdet. Det hele endte
med refs fra Riksrevisjonen og Mona Liss
Paulsen ble kalt inn på teppet til departementsråden.
- Beskjeden var klar. Vi skulle ha droppet
turen og bare betalt fakturaen. Da hadde vi
ikke fått kritikk. Helt ulogisk, i mine øyne.
NULL FØLERI
Og der har man på mange måter Mona Liss
Paulsen i et nøtteskall. Hun legger
avgjørende vekt på det rasjonelle, føleri er
det lite plass til. Mona Liss Paulsen er utdannet siviløkonom med fordypning i statistikk og økonomistyring. En ekte tallknuser
som storkoser seg når hun dukker inn i et
regneark.
- Jeg har alltid likt tall, sier 51-åringen som
vokste opp som Rønvikramp i en vanlig
arbeiderklassefamilie. Moren var hjemmeværende og faren bas i et snekkerfirma.
I følge de som kjenner henne, er Mona Liss
Paulsen en dame som alltid har visst hva
hun ville, og ikke minst – hvor skapet skulle
stå.
- Som leder er det viktig å være tydelig,
men det har selvfølgelig ikke noe for seg
å være autoritær. Samtidig er jeg nok en
NETTNÅ
person som kan fremstå som brutalt ærlig
og jeg kan heller ikke utstå tanken på å feie
ting under teppet. Har organisasjonen eller
bedriften et problem, så tar jeg tak i det
omgående.
TIDLIG UTE
Denne målbevisstheten var hun tidlig ute
med. Da hun var 15 år fant hun den store
kjærligheten, den da 14,5 år gamle JohnArne Hansen.
- Vi er fortsatt gift og har det helt topp,
smiler Mona Liss Paulsen.
Hun har alltid vært kjent som en ryddig
person, med stor gjennomføringskraft og
en utpreget evne til å holde mange baller
i lufta. I så måte fikk hun god trening da
hun studerte økonomi samtidig som barn
nummer én var kommet til verden.
- Det ble ikke mye tid til vin og rangling på
byen, for å si det sånn. Men jeg lærte å være
effektiv og prioritere hva som var viktig.
Og det som var aller viktigst, var
familien. Det har det alltid vært for Mona
Liss Paulsen.
- Jeg har ingen tro på at verken ansatte eller
ledere blir bedre av å ”bo på jobben”.
KLATRET RASKT
Mona Liss Paulsen begynte sin yrkeskarriere
som økonomikonsulent i Bodø Boligbyggelag, men allerede etter ett år var hun
forfremmet til økonomisjef. Og etter fem år
var det klart for neste trappetrinn, økonomidirektør ved den daværende Høgskolen
i Bodø.
- En brå overgang, stupbratt læringskurve
og utrolig interessant, er Mona Liss
Paulsens oppsummering.
Hun var den eneste kvinnen i ledergruppa
og hun var omringet av høykompetente
fagfolk på alle felt.
- For å si det sånn, det vandret mye vekttall
i gangene der. Men jeg fikk fort et ganske
utvidet ansvar og det var med tungt hjerte
jeg søkte om permisjon for å ta over som
direktør i Husbanken.
Og det var her hun for første gang ble leder
uten at hun samtidig skulle befinne seg i
den økonomiske frontlinjen. Utfordringene
sto i kø da hun i praksis skulle bygge opp
organisasjonen på nytt. Hvilket skulle vise
seg å være den perfekte jobben for en leder
som elsker tøffe oppgaver.
ELSKER UTFORDRINGER
Da Husbanken sentralt lurte på hva de
skulle gjøre med arkivfunksjonen,
foreslo Mona Liss Paulsen at Bodø kunne ta
ansvaret.
25
NETTNÅ
- Gi meg to stillinger og vi fikser det.
I dag har avdelingen 11 ansatte. Nok et
bevis på hvordan Mona Liss Paulsen sjelden
nøler, men slår til og sørger for vekst og
fremgang.
Men noen ganger kan det bli litt mye for
enkelte. Hun fikk høre at hun ble vel skarp i
kantene, at hun ikke brydde seg så mye om
regler og avtaleverk.
- Mitt mål er at de ansatte skal ha en god
og lønnsom arbeidsplass og de skal trives.
Men det er min jobb som toppsjef å sørge
for at ting fungerer. Det er mitt ansvar
å ta de ubehagelige samtalene med folk
som ikke leverer. Og ja, det er klart; hvis
det var en smule tvil om hvordan Statens
Personalhåndbok skulle tolkes, så var nok
min konklusjon å lande på det som var best
for bedriften.
Hun grep også tak i en kultur hun mente
styrte for mye etter midtlinja på veien.
- Som jeg pleide å si, av og til må vi bruke
grøftekantene.
FØDT MED MARSJSTØVLER
Sånn sett var det kanskje ikke så rart at
hun fikk et par sølvforgylte militærstøvler
i avskjedsgave da hun sluttet i Husbanken.
Knyttet fast til skolissene hang det en
merkelapp med innskriften” Born with my
armyboots on” – født med militærstøvlene på. Så hadde hun da også forvandlet
Husbanken i løpet av sine seks år. Bedriften
hadde økt sitt ansvarsområde dramatisk og
gått fra 19 til snart 40 ansatte.
- Jeg tviler nok på om det hadde blitt så
mange reaksjoner om jeg hadde vært mann.
Men den dag i dag ser du fortsatt at folk
kommer med uttalelser som; ”litt vel tøff til
dame å være”.
For Mona Liss Paulsen har kjønn aldri vært
noe tema, selv om ledergruppen i Husbanken kun besto av damer da hun sluttet.
- Helt tilfeldig, det var de dyktigste der og
da. Men når det er sagt, det er ikke gunstig
med bare ett kjønn i en ledergruppe. Vi
trenger balanse.
Nå er hun på plass som direktør i Bodø
Boligbyggelag og har allerede klare tanker
om hvordan fremtiden skal bli her.
- Og så starter du med å rasere villastrøket
på Reinsletta.
Denne vinteren har debatten nemlig rast
i Bodø etter at det ble klart at boligbyggelaget ville inn med blokker og fjerne
barnehagen i det som frem til nå har vært
en fredet plett tett inntil sentrum.
VIL HA LITEN STORBY
- Vi er nødt til å fortette byen og det er det
også klare politiske vedtak på. Jeg skjønner
at det kan bli reaksjoner, men jeg vil heller
bo i en liten storby enn i en stor småby.
Når det er sagt, så skal vi selvfølgelig sørge
for estetiske løsninger.
Og nettopp estetikk er noe Mona Liss
Paulsen er opptatt av. En gang takket hun
26
Fremmad marsj: Da Mona Liss Paulsen sluttet i Husbanken fikk hun et par sølvforgylte
militærstøvler i avskjedsgave. På lappen stod det: “Born with my armyboots on.”
nei til en ny jobb, ene og alene fordi lokalet
så for ”fæle ut”.
- Hvordan kan man forvente at folk yter sitt
beste hvis man ikke samtidig sørger for at
det er en viss stil i lokalene. Det er ikke bare
å slenge på en heklet duk.
Som toppleder i boligbyggelaget
viderefører Mona Liss Paulsen sin velkjente
filosofi.
- Jeg delegerer mer enn gjerne, men hvis
tilliten misbrukes blir jeg mye kontrollfrik.
Hvis folk ikke leverer blir de ikke kvitt meg
før alt er på plass.
Mona Liss Paulsen er av de som dyrker
frihet under ansvar, samtidig som hun hater
å se gjennom fingrene med ting.
- Men jeg er aldri langsint. Det går fort over.
Og ikke minst, det er lov å feile. Jeg pleier å
si at vi er ikke kirurger, det er ingen som dør
om vi tabber oss ut.
- Du har aldri tenkt på en politisk karriere?
For første gang i intervjuet kommer en
smittende latter.
- Nei, absolutt ikke. Jeg beundrer våre
folkevalgte, men kunne aldri valgt en
slik karriere. Jeg er rett og slett allergisk
mot hestehandling og helt avhengig av
rasjonalitet.
ELSKER NATUREN
- Hvor henter du krefter og overskudd?
- Jeg elsker naturen rundt Bodø. Jeg spiller
golf, går på ski og så har vi hytte i Beiarn.
En perfekt helg starter gjerne med at vi
handler inn sushi og setter kursen innover.
Men selv når hun er ute i naturen har Mona
Liss Paulsen litt vanskelig for å gi slipp på
målbevisstheten. Hun vil gjerne bestige
en fjelltopp, sikte seg ut et punkt som skal
beseires.
Dog, på ett område har hun også overrasket
seg selv.
- Jeg har hentet frem strikketøyet igjen.
Perfekt avkobling når det har blitt vel mye
tankevirksomhet.
- Marius-gensere?
- Ja, faktisk. To stykker.
Det kan være lurt med noen små tenkepauser, for Mona Liss Paulsen og Bodø
Boligbyggelag har store visjoner for byen.
- Det har skjedd veldig mye i løpet av få år.
Der er nesten sånn at du kan høre at byen
vokser. Og vi i BBL skal sørge for at Bodø
blir enda litt bedre, hyggeligere og attraktiv.
NETTNÅ
OPPTUR 4 STARTER PÅ KJERRINGØY 19 JUNI.
ER DU MED?
ER DU MED?
OPPTUR
LEDERPROGRAM!
OPPTUR- 4NORGES
STARTERFRISKESTE
PÅ KJERRINGØY
19 JUNI.
Ny start, nye muligheter til
OPPTUR 5utvikling,
STARTERopplevelse
PÅ KJERRINGØY
og læringJUNI 2015.
Ny start, nye muligheter til
utvikling, opplevelse og læring
UTVIKLE
FORBEDRE
UTFORSKE
UTFORDRE
TENKE
UTVIKLE
FORBEDRE
UTFORSKE
UTFORDRE
TENKE
Utvikle ferdigheter, stil
og handlekraft i eget
Utviklelederskap.
ferdigheter, stil
Forbedre og skape ny
retning i kultur, tenkemåte
og og
drivemåte
Forbedre
skape nyi
egen virksomhet.
retning
i kultur, ten-
Utforske og oppleve
naturen og øve på
samspill
med
Utforskesammen
og oppleve
andre og
ledere.
naturen
øve på
Utfordre tidsånden,
reflektere og arbeide
med
nye tanker
innenUtfordre
tidsånden,
for filosofi,
reflektere
ogøkologi,
arbeide
natur,
kultur
miljø.
med nye tankeroginnen-
og handlekraft i eget
lederskap.
kemåte og drivemåte i
egen virksomhet.
samspill sammen med
andre ledere.
Tenke gjennom, utvikle
og endre egen levemåte.
Tenke gjennom, utvikle
og endre egen levemåte.
for filosofi, økologi,
natur, kultur og miljø.
For mer informasjon og påmelding, ta kontakt med:
For mer informasjon og påmelding, ta kontakt med:
Kristin Kristensen
tlf: 90022960
Kristin
Kristensen
[email protected]
tlf: 90022960
[email protected]
Tor Jørgen Aandahl
tlf: 95209424
[email protected]
Jørgen Aandahl
tlf: 95209424
[email protected]
27
NETTNÅ
MAP - øverst i lederens
verktøykasse!
Ledelse hadde vært enkelt om det ikke hadde vært for
at man ble satt til å lede folk….
Lang erfaring: Programlederne i nnl,
Frank Egeland og Rune Madland har
lang erfaring i bruk og utvikling av
MAP og ulike indikatorer.
28
Da hjelper det lite at det ikke alltid er så
mye trøst å finne i ordtaket:
«På seg selv kjenner man andre…»
Hvor ofte kjenner vi på at vi kommer til kort
når det gjelder å forstå andre:
Hvordan de har det, og hva de trenger?!
Hvor ofte kjenner vi oss ikke maktesløse
når vi skal forsøke å nøste opp i konflikter!
Hvor ofte kjenner vi ikke på tvil om dette
faktisk er rett person på rett plass, eller rett
gruppe for dette prosjektet?
Vi tilbyr nå ledere ikke bare et verktøy – vi
tilbyr en mulighet til å bli «håndverker» på
dette området.
oljelekkasje eller om blinklysene er på? Det
går en stund, bilen starter og ruller, risikoen
er betydelig – men ville du ha valgt det?
Gjennom fire konsentrerte dager og
eventuelt et lite forkurs på en dag, gir vi
deg praktisk og teoretisk innføring i bruk av
verktøyet MAP.
Du får veiledning og tilbakemelding på bruk,
og mulighet til å bruke MAP i din daglige
ledergjerning.
MAP:
Er trolig det mest kraftfulle og nyttige verktøyet som er utviklet i Norge for å hjelpe
ledere med å finne svar på slike spørsmål.
MAP gir presis kunnskap om både enkeltpersoner , samspill i grupper og viktige
hensyn som må tas ved beslutninger. MAP
er utprøvd i en rekke sammenhenger ved
rekruttering av medarbeidere. Vi har flere
tilbakemeldinger fra ledere som sier:
«Vi har prøvd å gjøre valg både med
og uten bruk av MAP, men ser at noe
vesentlig blir borte når vi kun stoler på
tradisjonelle metoder.
Selv gode intervjuer og innhenting av
referanser har i seg svakheter som MAP
ofte avslører».
Andre sier: «Jeg fikk utrolig god hjelp av
MAP til å stille gode spørsmål !»
BRUKSOMRÅDENE ER MANGE:
• Ved ansettelser
• Ved endringsprosesser
• I medarbeidersamtaler
• I prosjekter
• I evalueringsprosesser
• Som et ledd i karriereplanlegging
• I forbindelse med konflikter
• I arbeid med å utvikle samspill og
kultur
• I sammensetting av ledergrupper
• Til hjelp i styrearbeid
Vi i nnl garanterer at dette vil bli noe av det
nyttigste du som leder har gjort for deg
selv og din organisasjon på kort tid.
MAP er et slikt instrumentpanel som gjør
at du som leder kan styre tryggere, som
gir deg løpende informasjon om vesentlige
sider av lederansvaret. MAP er et viktig
motstykke til tilnærminger som intern
konkurranse hvor målet er «å vinne over
sine kolleger» – MAP får folk både til å se
seg selv, hverandre som ett lag, og mulighet
til å fremstå i sin beste versjon samlet.
Tenk deg at du kjøpte en ny bil uten instrumentpaneler; ingen ting som viser hvor
fort det går, når tanken er tom, om du har
MAP er for ledere i små og store bedrifter
i deres daglige virke, ikke minst for ledere
i små virksomheter som savner støtte fra
spisskompetanse i egen stab.
MAP- «toget» går neste gang fra Bodø
den 26.august, vi har ledig plass på
«første klasse»!
Kursholdere er
Rune Madland og Frank Egeland.
NETTNÅ
Kart og terreng: I jakten på den rette lederen er MAP det mest kraftfulle og nyttige verktøyet som er utviklet i Norge.
Bruk av MAP
•
Ny Arena-undersøkelse våren 2014 viser at
personlige egenskaper er den faktoren som det
legges størst vekt på ved ansettelse.
•
Næringslivet i Nord-Norge utfordres både på god
drift og god utvikling. Det har de senere årene
vært mer og mer fokus på drift, og mindre på
utvikling.
•
•
MAP er et multiverktøy som gir nyttig informasjon
på hele 13 delindikatorer, både i forhold til drift og
utvikling.
Erfarne rekrutterere sier at treffsikkerheten øker
ved bruk av MAP, både i ansettelsesprosess og i
forhold til innhenting av referanser.
•
Flere års målrettet arbeid med å skaffe gode
traineer til Trainee Salten har skjedd ved systematisk bruk av MAP. Treffprosenten hos
vertsbedriftene er svært god.
•
MAP viser at det skjer store endringer over tid i
forhold til hva som forventes av ledere.
Dette gjelder i større grad kvinner enn menn.
Hva betyr det når ledere skal velges?
•
En nordnorsk undersøkelse i regi av NT-programmet har vist at i forhold til prosjekter som gis
offentlig tilskudd er det ingen faktorer som er så
avgjørende som rett leder av prosjektet. Her kan
MAP redusere usikkerhet ved prosjektoppstart.
29
NETTNÅ
10 kjappe
KIRSTI SAXI
Leder for nasjonalt senter for
kunst og kultur i opplæringen
ved Universitetet i Nordland.
Gikk Hovedprogrammet til nnl
i 2011.
1) Hva er din definisjon på suksess?
Når jeg har oppnådd mine mål, fått bruke
mine egenskaper og sett gode resultater
av de tiltak som er satt i gang. Gir meg en
følelse av å mestre noe. Se at mine ansatte
utvikler seg og trives i jobben.
6) Og det verste?
Jeg er ikke fornøyd med oppfølgingen og
tilbudene unge med rusproblemer får her i
landet. Det er fortsatt mennesker, spesielt
barn og unge som trenger mer støtte og
hjelp fra samfunnet for å få et godt liv.
2) Hvordan kobler du av?
Leser bøker og trimmer. Går mye på turer
ute i naturen. Jeg elsker Kjerringøy og
Finnmark.
7) Hva klarer du deg ikke uten i løpet
av en dag?
Youghurt og kaffe
3) Hvilken bok leser du akkurat nå?
Karitas av Balldurdottir, fortelling om
Islandske kvinner fra 1900 til i dag.
Spennende å lese om kvinnehistorien på Island, som er lik den norske kvinnehistorien.
Spesielt i dette grunnlovsåret 2014.
4) Hvilken plate glemmer du aldri?
Gabriels sang – vekker mange minner både
triste og glade.
5) Hva synes du er det beste med
Norge?
Vi lever i et fritt land, spesielt er det godt å
være kvinne i Norge.
30
8) Hva er din definisjon på lykke?
Å kjenne på at en selv og sine nærmeste
har det godt og få oppleve å gjøre andre
glad.
9) Du får velge en annen jobb- fritt
valg på øverste hyll?
Jeg er et samfunnspolitisk engasjert
menneske, som liker å delta i politiske
beslutninger.
Derfor må det bli en politisk stilling på
fylkes- eller nasjonalt nivå
10) Hva skulle du bli da var liten?
Og hvorfor endte du opp med den
jobben du har i dag?
Jeg ville bli gymnastikklærer. Men da jeg
var ferdig på gymnas ønsket jeg å jobbe
med barn. Jeg var spesielt opptatt av å få
delta i utviklingen av barn, og få lov til å
tilrettelegge for hele barnets utvikling både
fysisk og psykisk. Jeg valgte derfor å jobbe
et år i barnehage etter gymnaset, og der
trivdes jeg kjempegodt. Derfor valgte jeg
å ta førskolelærerutdanning. Seinere tok
jeg videreutdanning i spesialpedagogikk og
ledelse.
Har etter det jobbet som leder i barnehage, som lærer i barne- og videregående
skole, som avdelingsleder på videregående
skole, som fylkesvara- og fylkesordfører i
Finnmark. Fra høsten 2007-2011 var jeg
utdanningsdirektør i Finnmark.
For to år siden valgte jeg å flytte til Bodø,
for å være mer sammen med min mann.
Han hadde da vært ukependler i fire år, og
hadde fått seg ny jobb i sin hjemkommune
Bodø. Her fikk jeg ny jobb som senterleder
på Nasjonalt senter for kunst og kultur i
opplæringen ved Universitetet i Nordland.
NETTNÅ
Den kraftige smellen
Semming Semmingsen hadde vært på jobben som konserndirektør for strategi
og forretningsutvikling i Troms Kraft i fem uker da sjokkmeldingen kom:
- Konsernet kan være svindlet for 1,5 milliarder kroner.
Lange skygger: Semming Semmingsen har styrt Troms Kraft ut av den verste krisen, men fortsatt kaster finansskandalen lange skygger.
31
NETTNÅ
LAGES
ONSDAG 23.
NOVEMBER
Nyhet
2011
A 22
TIRSDAG
har gått med geKraft & Kultur
de seineste årene
det Expresvinst i Sverige kostnadene for
at
an ennå ikke
på grunn av
er blitt bokført
t, bare en pr.innkjøp av kraft
arald Ullman,
feilaktig.
ligget langt til
hyret av Wi– Da hadde vi
nklagede sjef
helvete på minus.
KLA
AFMISTTEANKN
ER KORRUPSJON
n.
– Rolig
sumskaffet deg advokat?lig
ape gigantiske
en – Har du
en tilstrekke
on.
intrene har spilt
– Jeg leter etter
har
grov korrupsj
februar
advokat. Jeg
er mistenkt for
r rolle. Bare i
underholdende ker nå, men det
kes av Økokrim
.
som etterfors
vi 70 millioner
to helvetesu
dette hatt
gode dag etterTromsøselskapet
dere ikke sett
her er min første til dette skritkraft-skandalen.
nger rundt Troms
kk regningen? rote- som eierne har gått ne trukket
fått fram nye opplysni
frontlinje
arkedet er veldig
tet. Nå er
næringsliv har
Dagens
g.
vi krige.
jelder fakturerin RULLER VIDERE:
opp, så nå kan
person-
Han er hoved
enter
sbelagt dokum
svindelof- Taushet Inge K. Hansen i Troms
en i en mulig
feilinformerte
der
Styreleder
:
Oddbjørn Schei
lig for komsak på 1,5 milliar Be- partistøtte
i Senterparti-saken
Kraft var ikke tilgjengeikasjonssjef
er fentligheten
BorisUlovlig
. Men
mulige
saken omhandl
at
kroner
mentar, men kommun
hvilke
Fangel melder
Den graverende
tte til
til ro
ikke vært kjent som
stoisk
har ligget
Lena Glosemeyer
ulovlig pengestø i Sal- – Visste ikke
Økonulic viser
blant
straffbare forhold
tok kontakt medå selskapet ikke er kjent medde ikke
av annet
besøk Senterpa
rtiet, kjøp av aksjer
ft Eidsiva Energi
han får et
nger, og at
når kningen.
forespørsel om
grunn for etterfors
krims opplysni
gspålegg frae iten
sinKraftsamband og Nordkra
Troms Kraft etter
med
vegne.
påektet
å
hjemm
til
Hansens
Men i utleverin
n
gitt
på
rti-prosj
presse
uttaler seg
Senterpa
Kraft som er
bruk av First House
av hensyn til
Økokrim til Troms
e og Troms støtte
kraft- e.A/S, og
Sverig
Økokrim vil ikke kommenet idet
fremgår
leiligh
ng- penger.
virke Tromsø kommun
n
på at han ikke
til Oslo tingrett
under behandli
for grov korSchei står fast kronene som etterforskninge
fylkeskommune
legger til at breselskapet er mistenkt
en.
tere saken, men tilgang på, er et
at de 200.000
ØKOKRIM
en av eierskapsmelding
artiet, endte
sjonen visste
fått
rupsjon.
har
Senterp
Sjöshult
informa
DN
til
har
vet
ble betalt
Tekst: Fredrik
Frem til nå
tte.
straffesaksdokublant annet Senter- opp som ulovlig partistøå støtte et taushetsbelagt
har
[email protected]
et/Ex- nde
at vedrøre
Ikke kjent
til, var
misliker at brevet
(Dagblad
unntatt offenti Sverigeom
Økokrim
– Det vi sa ja
i. Vi ment, og
SOLNA
vel- ken vært
parti-sa
d er en
I pålegget ber
Benulic
av at Økokrim prosjekt som Eidsiva var inne te, blitt offentlig.
Nergaar
Leiv L.Boris
Han grunnet
ligheten
sjefgranskerpressen):
som tser.
i kulturkre
at dette var partistøt
profil inger
kjent
opplysn
i avisa sker saken.
rfatter etterfor
viser visste ikke
hadde vi ikke
utleverer flere
kronikkfo
i forbinJOURNALIST
om
har vært
i lyset
r Leiv L. Nergaard til så enkelt er det. Da Dagens NæbokGranske
har skrevet
til
er kommet frem
ndeen den
li- til Nord-Troms tingrett
Metro
omfatte
KNUT-EIRIK
denog
med i et brev
betalt, sier Schei
Klein sammen
delse med NaomiTroms
gstemplede
Kraft.
D
av debattant
LINDBLAys.no
ringsliv.
en Johan Nord- i den hemmeli
granskningen
berale Kraft-sje
f Odd- side 218 ngsrapporten.
knut@nordl
jef
granskni
Tidligere Troms
eberg.
misadministr sier at tidligere konserns
kjent med
også
Han
Men han er
bjørn Schei er ikke
og gründer i krafton.
Næringsliv som tanken om korrupsj
rende direktør
& Kultur, SveriIfølge Dagens
har det hittil
god
selskapet Kraft
kraftselskap,
regler for dlet
først omtalte saken
sjette største
katens
r
I september åpnet
Økokrim sak mot at
Troms Kraft etter
overdet hadde fått
ssendt granskning s
Trom
rapporten fra
politidistrikt.
kroner.
av 1,5 milliarder
mber 2011 en
på størrelsesforhold
nove
Mrkonjic/Express
25.Suvad
for bedrageri
Foto:
ag
atterselskapet
2 Fred & KULTUR KRAFT LEN
rt at
SKANDA
Dette er
DRØY PRIS: –konstamye penger,
rd
terer Pia Svensgaa
av å
(Ap), som i kraftsleder
være fylkesråd
majorirepresenterer fylkestetseier Troms
e.
kommun
* / 2*1*!*
$"" % ""
0$!/$ !%##
% 1%*%* $$*
,"* %* '2(
,/ % ,"))
$$ (
%*$#$* #
,/*% /*%##
//* !*$ *1$
* % /$
,#!*
,/"$ $
1*$*))
1%!,$ 1$$'2
det avslø – et
ag ble
AB
■ Tirsd
Sverige KraftKultur i
s
Kraft &
ap i Trom
inndatterselsk– har oppjustert 1,5
sammen har
konsernet
med til
Det
tektene
kroner.
milliarder flere år.
dt og
skjedd overer politianmel lelt
n
Paral
■ Sake s for fullt.
orske
delsen sine
etterf
rer TK-le
gjennomfø lser.
etaundersøke Kultur AB ble er
og
. Det
■ Kraft
holm i 2000
te
blert i Stock ges sjette størsani dag Sveri kraft og har 80
av
Schei
her er det
formidler ef Oddbjørn
NORDLYS
l.
feil, men
satte. TK-sj .
– Alle gjør veien, sier Utstø
å
leder
rag fra
hele
forventes
er styre
gjort feil fikk han i oppd ere på
rder
etningen
■ Oms rundt 1,5 millia
I 1999
se nærm kunne
på
e
Kraft å
havn
år.
apet
Troms
er,
kroner i
kraftselsk ge. Arbeiprivatkund
svenske
DESEMBER 2013
hvordan re seg i Sveriessige
ramme60.000
sidé
sven190
Over
edsfø i skattem
■
forretning
markdringer
aper og føljen.
tene
r. Via enav kompon
enkultu
net ut i en
erog
5.000 selsk
porte
de fire prospek
betingelser
et mer
- mun
erkundersødet
uner iav
det siste
kraft
prosjekt
kraftv
mer
komm
fikk Utgjort
skal
koble
12
har
sjektet
ske
å
som
holm
planen
eier
om tene
lingspro
etter
Tellefsom
i Stock
s Kraft
– ett
Strand
erk e,
gjøre feltutvik
Erik ront
idet rundt Jo-sitt nettv
gere fire.
sierOrdf
■ Trom i 2013.
for å se at arLetearbe
rfeltutvik
stør- også i krevend
kes r i ytterli
for
g gass- robust. Vi er glade
forlagetdirektør
kultu
fortsette
sier Gro G.
medStatoils
og er deleie
vilde
pet er av
stølsen,
fremste
Castberg
han
Nordelska
nærhe- beidet nå gir gevinst,
landets rge. (ANB-NTB)
■ Mors ikonsernene i
letedirektør for
av nabo
ling i Nord-No
.
2014.
Barents- Haatvedt, Statoils
kuppet
om funnet
en total
på laget
ste energVi vil nå
forlag –
tid etter hevder
– og harevaluere
rder
norsk sokkel.
3 millia
en delkeav utvik- Men kort
letingen et-Norge taspåinn
som
rundt
prosessen,
kan
tning
Statoil vil fortsette
e i Skavl
Castberg-feltet. Troms Kraft
den svens
i Johan Cast-omse
Johan
av ert
erlingen
r – inklud
50 milli- ter oljeressurser
r arbeidet med Utstøl.
øl.
av partn sven
Etter å ha fullførtkrone
og feltuten
løftet ut eierne
Samtidig fortsette une
Lars Utst Dokka,
erdet
berg-området.
norske
komm asen og
ert. Det
en
de etabl
– Ideen blevar
vil boreriggenandeålen.
ressursb
KRITISK:
modne
eiere
s fylkes
det
ap. Nå anklager
et. Enye arbeid boringen i Skavlkilometer nord-■ Trom
erprosjekt
Foto: Mort
som
på.
kraftselsk
t
i
une
største
Folkebla
lanene
skape
sjette
viklingsp
Sveriges
måte å jobbe
sø komm
erTrom
ressurser bevege seg 16
og 40 pro, som
& Kultur,
apet Kraft
veldig gal
oldsvis 60
bore i Kramsnø
for åi kraftselsk
det for å over
gründer
med henh
de direktør og
nske
asket
er Ellen
sent.
– Bør gra ikke overr
em
SV-politik
DALE
-SKAN
N
NÆRING
avet
e og gass i Barentsh
geri på 1,5 millia
enkes for bedra
Troms
ow (33):
Stefan Figensch si jeg har det.
– Nei, kan ikke er strømindusKraftselskapene
hard
Frp. De er i
triens svar på
met til Troms
vært og omdøm
Kraft er nå svekket.
om Leiv L.
sekvenser
n
o
k
e
m
r
o
n
e
r
e
Frykt
for god
lakatens regler
ig behandlet
etter Vær Varsom-p
seg urettmess
til å ta
iTromsø arbeider
Den som mener g for øvrig, oppfordres
presseskikk.
(PFU) er
eller publiserin
Faglige Utvalg
gjennom omtale
en. Pressens behandler klager blant
og
anikontakt med redaksjon
Presseforbund
er fra presseorg
oppnevnt av Norsk PFUhar medlemm gate 1, Postboks
spørsmål.
i presseetiske Adressen til PFU: Prinsens
22 41 19 80
ten.
annet mot aviser
fra allmennhe
56 80 • Telefaks:
og
41
22
sasjonene 0101 Oslo. Telefon:
46,Sentrum,
uttalt
ut
– Jeg ser det blir
komme styrket
Kraft på sikt vil er ingen som blir
av dette. Men det 1,5 milliarder
styrket av å tape
kroner.
Ingvald Olsen
Det sier Jens
det avslørt at
■ Tirsdag ble
–
i Sverige AB
Kraft & Kultur
i Troms
et datterselskap
– har oppjusKraft-konsernet
e med til samtert inntekten
kroner. Det
NORDLYS
men 1,5 milliarder år.
flere
over
har skjedd
eldt og
virk■ Saken er politianmParallelt
fullt.
lignende
etterforskes for
aper med av aksjer, elTK-ledelsen
salg
, dre selsk
gjennomfører
interkjøp og
elser.
Martinsen
somhet, n måte gjøre seg Kapisine undersøk
Bjørn Arild , vara Ole
AB ble etaler på anne e foretagender.
■ Kraft og Kultur 2000. Det en- remedlem areth Hjort
ig leder
l Riandr
m i 2 AS har
John-Emi og essert i 30.000,00. Daglleder InNina Marg
blert i Stockhol RO
lig bidrag edelsen
en,
størBetyde
Hans
sjette
HYD
er Knut
en
tal: NOK Viklund, styre
Martinsen
Sveriges
NOR
2013
at konsernl
i dag
lederhar
stad.
er
(72):
TECH
ld
. Styre
Han peker på
Kjell Mort sen, Lars Erik
vviket
kraft ogeder
SEPTEMBER
styreav
har
Stein Erik Dalsbø
TE AS ste formidler
er Ingvi nd, Tor Ørjan Bjørn
de19.
ogAG
chard
rt at milliarda
ENES
nestl
en.
dret sitt
positivt
TORSD
signalise
SETJ
lite
har
lem
sen,
Hans
Oddbjørn
Viklu
er
Troms
24
av
etter
Dette
Erik
EHEL
TK-sjef
med
–
gvild
A selv, men jeg har
ld Paul
FISK eierne gisteret(40
ansatte.
Odd
styre
Hara
vilAramme
sø, er
SENJ
ikke
rgsenr.,
ld Kile HELSE 80
sørget for det
styrelede
kommun
AS, Trom
t i Foretaksre
Schei
Geir Ingva
å
Otto erSebe
– Tromsø
MARIN muRETAIL som skal drier slette
Kraft
forventes
gentad,
fortsatt tillit.
ap
Emil Fjells
VIKLUND
med
Omsetnin
Troms fylkeskom
■Idar
fusjon og
prosent)
istert selskmed klær og an1,5 milliarder
en. Tromsø kommuet nyreg
en
ny neAS,
del
mark.på rundt år.
prosent).
(60Lyng
r g havne
INGSTAD er
butikkhan rlig faller samm
ut 50 millione
er ny daglin. svenske kroner i ITIME NÆR
NIS FRIS
der, . Sty- ve
DOM ne har lenge tatt
natu
TSEN
delta i anTroms
privatkun
fra
SØ MAR
PÅL DEN i PERO EIEN
utbytte
Over 60.000
AELiBERN
et sitt styrerdsen, net som , herunder å
■TROM
Tromsdale
endret kroner
MICHårlig
og 190 svenON AS, mmunen
dette
sitt sty- 5.000
AS harrendr
Richa
daglig leder
selskape
fylkesko
et
SYSK
med
har også Den- Kraft,
i
mens
PARK
endr
nnes
n.
apet
styleder
sJoha
i portefølje
har også
.
er er er
AS. Selsk Styreleder er Pålgrung
kommun
as Figen
y Hansen,
apet
millioner
reled
70
Jonn
Selsk
.
og ael ske
henter
12 krafter Thom
Ågeeier
KraftMich
har lem
Kraft
eder
sitt styre d, vara Saen
til 2010med
Troms
■ nestl
2007leder
FraStyre
–re.
r.
i ytterligere
styre340 millione
nis Frista
Rath,med
er chou
verk og er deleier
bidratt
r Sandsund
GRANDE -Kultur
og Ellino
egnskapet. Det
Thatsri.
fire.
konsernr
JOHAN
tiltsen
CAN kroner
Bern
er av de størHENNING leder i SENJA
t uten disse mid■ Morselskapet
g
i Nordbetyr at konserne hadde grunnlag
ny dagli
ste energikonsernene
lene egentlig ikke mye i utbytte,
har en total
NING AS.
så
Norge og
for å betale
rundt 3 milliaromsetning på
den
mener Olsen.
kroner – inkludert
(71):
der
n
Ragnhild FurustølHar alltid vært
svenske andelen. mune og
For tidlig Troms Kraft, Odd
– Ja, jeg har det. det vil jeg fort■ Troms fylkeskom
og
at
Styreleder i
e er eiere
kunde hos dem det er nok noen
, bekrefter
Tromsø kommun 60 og 40
Roger Enoksen
vis
sette med, men
konsernregnskap
med henholds
går.
Troms Krafts
skurker ute og
dårligere dersom
prosent.
ville vært langt
re-
terligere 100
skjer i løOppstart av arbeidet
pet av 2014.
LKAB er heleid
Gruveselskapet
staten, og mesteav den svenske
en som utvinparten av jernmalm
ts gruver i Nordnes ved selskapeteres med jernSverige transpor
(ANB-NTB).
bane til Narvik.
TIRSDAG 10. DESEMBER
2013
AFT-RAPP
ORTEN
i
Dette er tredje
det være noe feil
seg ut og da må
tilliten skal tilbake
toppen. For at
ut.
må de skiftes
A 27
«Dette
ne», skriver
avdekkede forholdeingen.
selskapet i børsmeld
906
- Håpløst
og trist
mmentar
– Ingen ko
av kundar
struktur…
t
flig og arrogansterk, inte samme portefölj
ke lederen var ble ut- (…)»
grusom om han
kskk. Noe en mailutve r Trodde han var sliten sende derhans sjef – styrelede i Styreleder Hanne Karde
gagns
elig positivt svar:
rde – viser til
etter et oppbygg – du leverer et
Benulic
ksimile).
«Boris
prosent
har bygd opp et
lund kjøpte 49 AB i fantastisk resultat, jeg er veldig
og
bolaget i Sverige styre- fantastisk selskap
del av dette».
de
fanget daværen Karde stolt over å være en
gsrapporten slo
ft & Kultur Hanne med
Ifølge granskin
at Benulic
slet
seg til ro med l – dog i
ergibolaget ikke
ikke-fak- Karde
spørsmå
me store posten & Kul- svarte på hennes
form at hun valgntekter, som Kraft en mail en såpass uvanlig og konsernsjef
e. Hun skrev derfor til flere te å informere styret formen og innom
kopi
med
Benulic,
Oddbjørn Schei
Kraft:
holdet.
reaksjon på at
hans
Benulic,
tilskrev
«Vi
Boris
lagets
styrets oppfølvar sliten og at
Var inne på Energibo
nesten ikke han og fokus på opptjente ikke
side og ser at de
. Har ging
og tiltak for ren uppløpne inntekter»
fakturerte inntekter var krevende»,
av posten,
orklaring på hvorfor?
t med gransendte til duksjon
et Boris Benulic om hvor- sier Karde i intervjue
Karde, sier mye opererte:
skerne.
da hun snakket
Hun forteller at
n svenske lederen
etterpå, bemed Boris på telefonen
opplyste at han
...hm
og
klaget han seg,
låt mig fundera
idet og slet me
Hanne Karde.
n var sliten, overarbe
svarslista
på
med
er ju fler
till att börja
eg svarar bare dig
inte rikför jag förstår faktisk
men det kan
ågaställningen…. slut i hovupå at jag er helt
…..
ju lärt känna dig
…) Men jag har kvinna de her
en väldigt klok
inte riktigt från…så jag fattar
Tror ikke mer på itromso.no
SEN
noe – les
O. KARL
TORBJØRN [email protected]
tokarls
926
64 354
er
Mistenk juks
milliardid
i norske kap
ls
kraftse
sen
Dagfinn Thomas altfor mange
har
– Troms Kraft burde holdt seg
De
baller i lufta.
ikke
Det gjør at jeg
til ett selskap.
har tillit til dem.
ed dahl
Carl alfr avsen
Gust
nordby
Øyvind
Jonassen
Kristin Carr eKroll
henninG
hvorfor øpig ingen inVet ikke
hatt
har forel
Selskapet på at noen har av
er
følge
dikasjon vinning som
børs- og
er om at
personligsjukset. Ifølge s Kraft
Kraft meldvesentlige
regnskap dinger fra Trom regnTroms
kket
t&
å tro at om
pressemel
til Kraf
det er avde
id
grunn til
skapet
er det er manipulert gjenn
AB, et hele
feil i regn
er
i Sverige Troms Kraft
ene
ur
skap
Kult
får vise
lskap av å kunne
flere år.
s
dningen
datterse
detiket anta milliarder
(58):
– Politiutre r ansvaret forkonAS. Avv tillit
Donald Phillips
l 1,5
til noen skatbære
e
re innti
har ikke
hvem som & Kulturs nyligJohntuell
pri– Nei, jegutgjø
opp
even
skrur
Defør
Jan Inge
te, sier Kraft
kronerfulle
kraftselskaper.
toppsjef nyhetsbyrået
r. vannmagafor
at
stituerte
til
ske
sene til tross
teeffekte
– Estim
heller ikke noed er svært al- sen til det sven
siner og jeg ser jeg har
ut mindre, s
bidratt
harskjed
eldt selet ser det skattepengene
– Det som
. ianm en in- TT.
tidspunkt
regn
yggingen
har polit
– På dette ipulasjonen av
med til kraftutb
vorlig. Vi er i gang med ke til
tifrem
og
som at man gått ut på at rerte,
helt tilba
skapet
har
omgang
er blåst
faktu
tern gjenn atet er at det arder, skapene kter ikke er
fast. Det
dige innte for tidlig å slå
1,5 milli
2001. Estim
endeekter for
e i regnskadet er
opp innt og håper at det kon- men
at tallen r han til.
som
ut
tror
sier
Afte
se
re,
, legge
kan
men vi
oppblåste det svenske sel- midd
Aftent blir mind
pene er
Schei til
lige talle
t år,
ene til
Oddbjørn
ert hver
trere
Regnskap
sernsjef .
vært revidført en særorientert skapet har
det s
le.
nom
posten.no
ble dere
at noe
skandale.
ble gjen
d?
milliardskanda
Krafts milliard
– Hvordan hadde skjed nre- og det jon i 2009, uten Troms tur A
på Troms Krafts
ti
som
penger på Troms
dels
store penger
skilt revis anført. Styre
tape store
om det vite dette fra inter
kan tape
tåenmmunenn kan
ble
iverkfylkeskommune
nen og fylkesko
negativt r seg derfor ufors ipu- info
– Vi fikk november, og
kommunen og
11.
Vi sendstille
både kommu
B
at både
skapsman ått
frykter at
visjonen delbart tiltak. , og de Kraft
get. Han frykter
dan regn
fylkestin
foreg
fylkestinget. Han
job
(38): til Stockholm
kunnet
de til hvor
numid
satte
ha
Tøllefse
pe nok å
Thomas
om regn
nen skal
grup
klarer
enDe
det.
eier Re
mistankenhar frem- lasjo flere år.
– Ja, jeg tror te
mune
er alvorlige
Tr
Vi
bekr
det eftet
over
s
skom
men
fikk
sjon.
opp,
men
velfylke
,
rydde
gjort noejene, men
haripula
sman
Troms av Troms Kraft pro- d
Noen
år siden, sier
det
40
avdekkinger.skap ikke alle detal
ent
dalen for mange
B
dette, sidenenn 60 pros kommune eier
deles
nok.
tor
m.
nok
her.
med
er
Nå
galt
ut
dkon
Blindhei
gå
bel stadig vekk. tide at noen tar Trond
Tromsø apet har hove
ger nå å som har stor allm
an- l
m.
på
Selsk
er også
, sier Blindhei
– Derfor er det innse at det sitentar
er en sak
- sent. sø. Forholdet digheten
Men pet-show og styret må ha omkomm
gjen
må
ene.
å
Ingen
ig
Eierne
myn
regnskap
henveni Trom
interesse.
oppjustering i
har – Ledelsen
rotet som tak.
er det mul
ikke holder mål. iTromsø sendte i går
Ekobrotts
regnsom om mange og verdens tillit. Men det stand de tende regimet
n Schei og
– Hvordan så grundig det meldt til Økokrim).
bare om
her virker det
både Oddbjør
stelt i
en
at
handler ikke
svarte
på bunnlinjen
me. delse til
(svenske [email protected]
Troms Kraft har sidestykke. I Og det
nomførenipulasjon uten
Enoksen. De
sett seg blind regnskapene.
også omdøm
gere?
ei
penger, men svekkes og kun- Odd Rogertelefon eller tekstmelsiste årene, savner
skapsma oppdaget tidli r. Sel- carl.alfred.dah [email protected]
glemt detaljen
en.
eker at det
tilliten
verken på
g.carr.e
landsdel
n
i
helle
understr
Dersom
sten.no
m
blitt
fall
jeg
hennin
alle
om
regninge
har
Blindhei
forsen@aftenpo
år ikke
Blindheim
forsvinner, blir om små- ding.
skal øve kontroll
ftenposten.no
ert av to
kommunikaHer minner
oyvind.gustav
– Det forst
Sen- dene
er styret som
en.nordby@a
I stedet kom
vært revid revisjonspartistøtten til
Vi snakker ikke
kristin.jonass
, og
Glosemeyer Fangskapet har
med virksomheten.veldig mange den skjulte engasjementet av stor.
sjonssjef Lena
selskaper
t,
kjent at
kket noe
– I dag er det
skjellige e har ikke avde
har terpartie
House i et penger.trekker Blindheim fram el tilbake og gjorde det
sitfirmaet First
hvordan det
Her
Barnebesvart sin egen n
si- konsulen
som spør seg
ny kapital
rapporten
setningen av styret:
duoen hadde
tilføre inntekts at forsøk på å hente inn
NORDLYS
har og
tise- sammen er ikke tilstrekkelig –
pressekonferanse å
vært mulig å
tuasjon på
åpne for delpriva
r kroner uten
ikke
– Det
tilskud
den 1,5 milliardet. Her finnes det og dermed
nå skandaOdd Roger Enok- tirsdag. Derfor ønsket e fra
(62): NORDLYS
selskapet – og
som i tilfellet
Bufdir
det ble oppdage de ikke er kom- ring av
Dagfinn Larsen litt tidlig
statsråd. Det gjør kommentere utspillen
AB.
å treker
At
sen – å ha vært
Vi er
len i Kraft & Kultur
igvis til en
bare ett svar:
– Jeg mener det helt ennå. Vi vet
ikke nødvend tallknuser. Blindheim.
han
O
største
petente.
ke konklusjoner visst om det.
er og
JOHN STRANDM
Utf
-Norges
har
so.no
KraftMå ta tak havner i søkely- habil styreled
jo ikke om de
■ Nord etablert i 1898
john.strandmo@itrom
er det siste Troms som
72 100
det
selskap
913
For
et
tillit
Når
et
ern,
–
. Noen
Må ha
har
kons
snakk om
iserer det som
Tromsø.
det som regel her viser systemet har manglet
skanHan karakter
som set, er
kontor i Troms fylkesk
Men
ha avslørt milliard
& Kultur AB
av
engangstilfelle. havner i trøb- kunne
Eies
Trom
skjedd i Kraft
■
lsen at de
ent) og
0
fullstendig vilt.
(60 pros prosent)
om Mup- TK-lede
6 10 50
2013
(40
77
e
la
MBER
– Det hele minner
mun
om
for
AG 19. SEPTE
■ Omsetter
A 22 TORSD
arder i året. digesti
at.no/le
ve
w.bufetkontakt våre rådgi
sliv
Mari
naering e o
es på ww
gene
direktør
s.n finn masjon om stillinønsk
ons
elig kan sendes sna
dly
Ann
nor
g
Om
ere infor
INGER
RUNE
For nærm 171/ 917 29 682.
aktuell stillin
et
merk
93
RSEN
PRÆSTENG
med CV
tlf. 915
ALEXANDE
søknad
THUEN
Kortfattet
Ek
■
AS har enAKVAPLAN NIVA
Styreleder er
dret sitt styre.
, styremedlem
Greta Bentzen
, Morten
Tor-Petter Johnsen JuliusGerhard
Hald, Reidulf
Rørstad, Guttsen, Gunnar Christensen,
n
orm Norman
vara: KristofAnita Evenset,
Seiring,
Vilhelm
fer Næs, Jan
Bård Harald
Roger Velvin,
,
Olav Sparboe
Lars
Worum,
sen (22):
Johannes WilJeg har
Kirsti Isaksen,
Martin Johanjeg tenkt på. mistet
har
lem Kögeler. NSEN er ny
– Ja, det
Kraf t har
opp
Troms
KJELL KOLBEI RYAFORde vil skru
hørt at
i AS
og jeg trorå få dem igjen.
daglig leder
penger,
Selskapet har
ne for
nsen
Johansen
BINDELSEN.
strømprise
ald Joha
styre. Styre: Ronald
også endret sitt Kolbeinsen,
Foto: Ron
ige. Foto
i
rr i Sver
Sverige.
leder er Kjell t &
Kultu
Lind,
Kultu
Kraf
rtt Rolleiv
Kraft &Olav Hille,
kape
nestlede
kapedlem
rsels
Inge
Jan
rsels
datte
i
er i datte styreme
kroner
Meyer, Erling
rder kron
milliarder
Sidsel Helene
1,5
n, Kristin
1,5 millia
som
Simonse
s
som
mye
Johanne
så mye
ik på så
, Ole-Johan
det
Wolff Skaalvik
savvik på
skapsavv
nlag for
Kjell Bjørnar
regnskap
aget regn
er grun
Rødvei. Vara:
oppd
oppdaget
Max Kjærvalldi- det ikke sier Mo.
støtte
Mortensen,
fjerne n
Mølman
motsatte, forbeholden Nilskan
Torild
n, bare
Ludvigse
t, sier
nar
HelleHan får
at man
ga Mag
rselskape
ans
Anne Katrine
Nilsen,
le- kelt
g til Bori i fra parti kolle fire represent i
ren i datte
Lajord,
isninOddvar
på fat fra - rektø
en
av de
bust,hTorstein
e hoder
kraft
med henv som toppsjef
sen, én
kommun
Øset
Skogli.
mot å krev offentlig eide
for
Kåre lics
avgang AS, Tromsø,
n.
følge av tene
det
s
Benu
ZYMES
ur som
revirsamlinge
delsen i t.
BARENT
t & Kultert selskap som
fene i Trom
har vært
bedr iftsfoom man har hatt er,
erne
Kraf
psje
ikere
nyregistr
kons
skap
er et n.
Top
polit
regn
lusjo
gsvirk– Selv
være sitt
&
– Mange å trekke konk ern- sake
selsk apets komme seg
skal drive forretnin lse, reKraft måbevisst i Kraft
eussen (62):
sjon av
ergi for
sen
og
t
raske med har vernet konskrevd somhet med
Egil Berth t til Norgesen jo ikke
tillioppdage
leder for skal ikke ledel Men først att
ansvar kandalen.
,erforsker
– HarInge
aret.
g, utvikling
ner. Noenmens andre harforhol- gistrerin
beoppt
Mo (Ap) n. Han
– Jeg bytte siden. Det utgif ten
Kultur-s
nt av
enzymer ogikke unna ansvvi som eiere masjon
av linge
Bjør nog salg
ledelsen, skal rulle . Jeg er en ning
h i forka
er
rsam
at
ikke så lengene, men linje
st
Øset
knytinfor
r
elig
iftsfo
r
rsam
frem
Ellen
elig
tjeneste
bedr er og
merk
sier
at hode rolig , men detteumulig produkt
som
bedriftsfo
Det sier
strømprise tåelig høy.
avdekket av å få skikk forholdene,
r. Kapier detav
møte i som represenLOHNE
enzyme
tegn
det er
orer har
der meg
til brukrevis
e- tet
dagens
Troms om de faktiske
som er uforsVETLE DALSBØ mso.no
vil hun
førleder
Daglig
og kons
lig sak hvor
en – eier
eksterne00,00.
et
00
RSEN
nyheter@itro
lingen. Her skommun Kraft – alvor ikke ansv ar et sted.
tal:100.0
klar over Nilssen.
skapsfusk
n, styre77 64 06
fylke
ANN PEDE
s
regn
Anderseble
å si at skal plasseres
Buch
romso.no
Jan ts
tant for
egne folk Aase, styJØRN NORM
nt av Trom
384
har svik- erKraf
len.
ser
edersen@it
70
prose
Steen
du
anda
at
958
jorn.p
kven
at
60
e- leder Sigurd
han
av
det
i milliardsk
Vegrim.
å hvorrstreker
saken. m Helge
– Bety r til dagens TK-l
kreve svar r ikke å forst e folk
dagens
remedle
har
tidig unde eAS
SamKK
e tillit
TROMSØ
støtt til er
– Jeg klare e kompetent
n å HAVBLIgir
full
t tend ?
Styreleder lenge
mang
ut i avise
han sitt styre.
er blir gjem
dan så
ikke gå
så
e at peng SV-politi- delse
, styedelse. Enoksen
personen endret
TK-lHalvard
til dem
– Jeg vil
sier
og den
tillit
klarer å overs
år,
Kyrre
e
noen
har
den
at
Enokmang
– Vi m Unn Kristin
er klart
kreve at
unna i så
men det er ikke så en- remedle
skal gå,
Det
keren.
sen.
ar.
AS,
SJE
ansv
må ta
MEKANISK MONTA
på fat seg imidlertid
er et nyregisHoderreser
Storsteinnes,
verer
skal gjøre
Øseth
trert foretak somke montadiverse mekanis
oner. Kapital:
sjer og reparasj Daglig leder
0.
NOK 30.000,0
er Leif Johan
og styreleder
vara Mari-Ann
Hemmingsen,
Kristin Lunde. GRILL AS,
NYE KANAL
et nyregistert
Tromsø, er
drive serveforetak som skal herunder
ringsvirksomhet,ken, salg av
drift av gatekjøk take-away
mat og drikke, 30.000,00.
m.v. Kapital: NOK
Mansoor WaiStyreleder er
Ahmadzai.
zy, vara Haji Amin Y AS, SjøOUTPOST NORWA ert forevegan, er et nyregistr salg av
drive
tak som skal
strikkemaskigarn, kaffe, te,
r og det
ner, samt Ikt tjeneste
inn under
som naturlig faller N O K
Kapital:
dette.
leder og
30.000,00. Daglig Van Den
styreleder er Arend
Brug.
TROMSØ AS
STORGATA 44 foretak som
ert
er et nyregistr av fast eienskal drive utleie ing i eiendom samt investerN O K
dom. Kapital:
Styreleder er
100.000,00.
Utvåg, vara
Sverre Christian
Alf Magnar Hansen.
r ansvar
delsen ta
konsernle
at
r
ve
re
K
Bjørklund
r er
t & Kultu
visor.
n av Kraf or. Vi mekonsernre
n revis
– Revisjone
slakter TKs
sernre- utført av en anne t vår rolle som
Rapporten
fordi «kon
s Kraft.
har utfør
kravene
av Trom
rapporten,sin egen arbeidsbe
ner at vi visor i tråd med Daniskingen
n det i
rte
sier
ernre
ledet gran
situasjonen- visor juste
i kons revisjonsskikk,
aard har
imidlertid
verken
Fora
else».
til god
m Leiv Nerg
I 2006 ble r undersøkt.
en skriv var heller ingen
ernle- elsen.
kan uttalei
Siviløkono
visor
kons
Kultu
ikke
fatale
i
TK:
&
Det
ernre
SKET
ldet
r eller
om de r.
sier han
i Kraft
å opevar at kons
& Kultu
HAR GRAN
at man ikke Danielsen konkrete innho n av
slått alarm
Kultu
ledningen kt risikoen vedn «opp- Kraft som reagerte på
man
det
burde ha eilene i Kraft &
på grun
målene
seg om
delsen
rapporten
hadde påperegnskapsposte kter».
de spørs
fts egen
regnskapsf
svar på
granskingstaushetsplikt.
har pårere med fakturerte innte
Troms Kra visor får
la- fikk .
sjon
lagt
er med at
at vi ikke tendige
stilte
de informa ble nemlig kon-- tjente ikke elsene var for overf
e konkluder sporet lovpå
kan si er
reelle
davæ
e i 2003
Granskern elsen var på og i – Det jeg foreta noen selvs t til
konsernre av skylda Had
«Undersøk e avdekke de det i
t-led
Helt tilbak ren informert av r om
oss å
er
regnskape
å kunn
heter
Troms Kraf t både i 2006
& Kultu
ble tatt rsøkelser av har ikke hatt
diske til
K&K»,
store del & Kultur- sernreviso
or i Kraft
Vi
probleme
unde
dette ikke
apet.
ldene i
ft
å være
Kultur.
je- av
, men at
en.
rende revis bokføring i selsk mret forho kingsrapporten.
Kraft & n rolle enn det er Danikonserns n 2009/2010 konsernrevisor
t beky
for at Kra ikke ble
elfull
ere
ens
grans
sterk
t
mang
av
anne
tidlig
visor
bjør
rstrek
len
blant anne turering av forBegge de Lind og Odd at de fulgt opp
konsernre
og noen ernrevisor, unde
Hun var
skanda før.
all
kons
«Dersomi 2003/2004, 2006
lende utfak
urfene Torv i ettertid forklart orfor mang .
et
t & Kult
ørt at regn- elsen.
eden
neste
evisoi har
avdekk
r ble
etter at Kraf , varslet
brukt strøm for at konsernrmasjon Sche alt var i sin skjønrsøkelsen opptr/2010 hadde medf
t & Kultu unk- Kort tid ble avdekket
2009
som
i unde
trodde
Til tross fikk mye infor
JOURNALIST
ten i Kraf
STENG
skandalende ville sparke PwC
Kultur, den nettopp ford ste noen feil.
ed
skapssvik på ett av disse tidsp
en ekspåvi
INGER PRÆ
Kraft &
ren derm
s Kraft
e at
ikke
i
sjonen i
r. Men ved
2006 ikke
oppdaget tapet for Trom heter eiern
N lys.no
om situa e informasjonen
THUEen@nord
ernreviso iftsforsamling s
n i fra
ble»,
ville
det
kons
delse
illing
tene,
denn
enn
bedr
inger.thu
ernle
r
Trom
best
klavere
e så ble
e til kons
traordinær 2011 uttrykte tillit til
blitt avde
te ikke på
vært langt
Kultur kunn s brakt vider
g le- Svar dalen kunne også
kerne. Da det i rapporten.
desembe lertid fortsatt
i Kraft &
dagli
Kraft
t
pet
s
sø.
grans
r
Skan
å
rag
, mene
2003 sørge
Milliardta ått dersom Trom rhouse- Trom
apets
Kraft imid
ket i 2010ernrevisoren i oppd ridte
I desemberKultur for at selsk
oppdrag s avdeling i PwC.
vært unng visor PriceWate
&
e.
PwC
Avviser
t ut.
fikk kons nettopp den omst
elsen,
der i Kraft
e tatt affær
ble skifte
e ikke Kontorleder ved
konsernre
ian Dani feil.
(PwC) haddkerne, som pre- kritiske revisor oren hadde ingen undersøke
n «opptjent
er
Frode Krist
Coopers
r grans
kraftsalg. regnskapspostekter».
nye revis
Tromsø, lertid kritikken
I rapporg.
om
e
Den
Det mene
tirsda
kap
svart
innte
imid
men
en
rerte
rapport
mener
s Kraftndskunns
visoren,
ernrevisor
heter
senterte sin det at hele Trom el på forhå visste konsernre tt noen kon- faktu
Men kons e bestillingen,
ft av mang oll. Dette
ten påpekes
ikke foreta
denn
var prege
kontr
ikke på
ble likeveljonen etter revisorski
kulturen e og sviktende
svik- det
revis
kompetanst mener de kontrollenTroms troll av
Ikke mins anledninger da– PwC – tet.
tet ved flerekonsernrevisor
Krafts egen
!
om
OR – bla
VIS
:
Telefon
E-post:
Foto: Eirik
oft (42):
der har
ttslag og
Lone Ebelt
i et bore
hytta har
– Jeg bor
Men på
erer vi
avtaler.
vi gode Kraft og der vurd skeps
mer
vi Trom
mer og
.
Jeg blir
er på med
å bytte.
de hold
tisk til hva
TaUS RE
Fakta
NÆRING
arrogant
kunne være direkte
r.
spørsmål. Han
e uppløpne inntekte
som stilte kristiske
ikke fakturert
angripe personenElbolaget Sverige AB hadde
kritikk med å
arte gjerne på
l om hvorfor ikke
bare spørsmå
lskapet stilte
og uhøflig. Slik
s ktet
F re topps efer
- Du kan trygt si at jobben på ingen måte
ble slik jeg hadde sett det for meg, sier
Semming Semmingsen (51).
Han kom til Troms Kraft fra direktørjobben
i Nofima Marin AS. Nå skulle han inn i
lederteamet til det alle trodde var et nordnorsk lokomotiv. Alle trodde Troms Kraft
var et solid konsern og en sentral aktør i
utviklingen av næringslivet i landsdelen.
Men det var før man oppdaget hva som
hadde foregått i det svenske datterselskapet Kraft og Kultur AB (KKAB).
FALSK SUKSESS
En omfattende regnskapsmanipulasjon
ble oppdaget 11.11 2011, da det ble kjent
at minst 1,5 milliarder svenske kroner var
feilaktig ført som utestående fordringer.
Det skjulte regnskapet medførte at KKAB
fremsto som en suksess, mens det i praksis
var insolvent.
De juridiske detaljene omkring denne
hendelsen er på ingen måte over. Svensk
politi er i sluttfasen av sin etterforskning
32
til sin leder
som i denne mailen
Rath Olsen
Foto: Torgrim
D m
og det går mot flere store og tunge rettssaker. Troms Kraft har saksøkt tidligere
KKAB-revisor Grant Thornton Sweden AB
for 1,7 milliarder svenske kroner. Konsernet
har også rettet et erstatningskrav på 1,7
milliarder kroner mot revisjonsselskapet
PricewaterhouseCoopers (PwC). Revisjonsselskapet var frem til 12. november i fjor
konsernrevisor for Troms Kraft.
Men tilbake til 11.11.11. En dato som sto i
kalenderen til en rekke gifteklare par som
ville bruke den unike tallrekken til å bli
smidd i hymens lenker. For Troms Kraft ble
den symbolske datoen startskuddet for en
voldsom redningsoperasjon.
- Hele kartet endret seg – bokstavelig talt –
over natta for oss alle, sier Semmingsen.
LIKER UTFORDRINGER
Fra den dagen handlet alt om å tette
hullene i skroget og få skuta seilingsdyktig igjen. I juni 2012 fikk Semmingsen
en forespørsel fra daværende styreleder
Odd Roger Enoksen om han kunne steppe
om T
AVD
familie,
fo
e for 9
Investtert
ORTEN
oner» ■
P
sj
vi
AP
R
av
Ttt
AF
sa
TROMS KR ts ledelse « var be
Kraf
■ Troms
2 AR
1
T
R
O
B
E
– SØLT
ingen
gransk
all fra
milliopå 465
som
på 14 år ben har vært
i
perioden
n hetekroner.
ede gjeld
I løpet av tand for gransking,er på
lå prise
til 2000 øre pr. nerTroms Krafts saml rder. Ved
investering
11
har vært gjens
■
■ Fra 1998
1,4 millia
samlede kroner. Disse ini snitt på
til 2011 1998 var på 2011 hadde den
gikk TK
på kraft
lånefiden 2006
milliarder
kWh
ngen av
hele 9,5 ne var i stor gradbare drikWh. I perio på 36 øre pr. a- utga til 7,3 milliarder. i TK falt
risen
kostn
elen
vokst
vesteringe skulle TK ikke andre
snittp
drifts
aland
lå
i
prosteg
Nå
i helt
n av kraft
■ Egenkapit i 1998 til 12
nansiert.
■ Samtidig
men gå inn apet hadde
produksjo
øre pr. fra 57 prosentngen av 2011.
ve med kraft,
dene på e takt, fra 11
som selsk e på. De
ble
1
utga
ter,
sent ved den 1998–201 tat
virksomheingen kompetans at TK
langt laver øre pr. kWh.
kap
resul
var
perio
samlete milliolite eller nene til ledelsen
i
kWh til 16 i TKs datterselssom ■ I
omotiv
ernet TKs
store visjo et industrilok
■ TapeneKultur» i Sverige,belø- kons skatt på bare 175
skulle bli ge.
«Kraft og avslørt etter ti år, kro- etter
e eker.
Nord-Nor begynte med denn
først ble 1,55 milliarder sje- ner kron
galt
til
, gikk det e– Da TK
per seg ne på øvrige engasomstrategien
summ
evirk
spansjons ble store. Når vi i selskaner. Tape
kjern
e
utenfor
menter
ledelsen overog tapen
ser vi at
ODDVAR
rer opp e å søle bort hele e i peRD [email protected]
NYGÅr.nygaa
pet klart 12 av de 13 åren
fra
sen.
oddva
skuddet
lår Bertheus
dette? Det;
rioden, fasts
rammet av
igjen
FOTOGRAF
– Hvem blirde stemmeløse tilføyEIRIK
D
er selvsagtog vanskeligstilte,
KLUNlys.no
BJØRr@nord
barn, eldre
nyhete
s er han.
sen i Trom
s
var ledel
entesen i Trom det
– Dessverret av visjoner, kommeussen Blen
es-re
n mener ledel
Bertheusseha satt noe nær Norg
Kraft besatt Bernt Arne Berth sø.
rystende
må
rer dosen elshøgskolen i Trom tlige Kraft dyre visjoner. Hode
i
offen
ved Hand
kjøre
lest det
rap- kordhan fast:
de kunne
slår
Han har get av granskings
utrolig at hatt den minste
dalen.
– Det er
sammendraTroms Kraft-skan er på
. Hadde de
al forskdette løpet om internasjon e slike
porten om s konklusjoner bygg
til
frem
bygg
skap
Rapportenkerne har kommet ten i kunn ville de visst at å den visse
lighe
t betyr
hva grans omiske virke omgjort ning,
konrater oftes
konglome ideen om suksessrike
det ble
om den økon
død.
pet etter at
llet.
død. Hele r er for lengst lagt ende
kraftselska slutten av nittita
på
glomerate sen er også undr
til et AS
å kjøpe
Bertheus
e finne på
TK
bunnsolid
kraft med
TK kunn
Kunne vært1998 til 2011 tjentearder til at i SKS og Nord er.
– I perioden rten ca. 2,2 milliet, pro- seg inn arder lånte kron vekt på to
lagt
milli
somh
ha
2,2
må
evirk
ifølge rappo
de
e store
sin kjern
oppsum– Jeg tror de gikk til denn den
kroner på salg av kraft,
når
og
det første
momenter
duksjon
eussen.
priser, investeringen. Forssen de trodde de
merer Berth t stigende kraft
nae sukse Kraft og Kultur.
eventyrlig
Med sterk produksjonskost
elska- hadde i Sverige medikke oppdaget at
som
var krafts
samtidig
det andre
e jo ennå
stabilt lave,
De hadd et luftslott. For av den
dene var gullgruve.
e
var
disse 13
ripet en liten TK i løpet av r pr. år. det heleseg kanskje blend
n av kraftp
I snitt tjentemillioner krone over- lot de
e utviklinger Bertheussen.
170
tyrlig
dette
ca.
even
at
mene
årene
n mener
bra.
i perioden,
Bertheusse e ført til mye
år sene
e hvert
skuddet kunn
len er
rises
Kraft kunn
millio– Troms utbytte på 120 skole- Kan gjen på Handelshøgskoå komet
med
nten
ha delt ut eiere, til glede forer om- Dose at TK nå er i ferd
at
ner til sine eldre som treng igjen glad for e på sporet.
gjort etteravunger og ville likevel sitteti perio- me tilbak ledelsen har
ble
r
– Det
som
og Kultu ut av de
sorg. De
oner selv, apets egengår
alen i Kraft
med 50 milli
e skand er det riktige. De som ikke
styrket selsk
som
slørt,
I 2011 kunn
ådene
den ville
penger
somhet,
ak med
betydelig.
tningsomr
søler bort
kapital et bunnsolid foret milli- forre om deres kjernevirk
Troms Kraft
entrere seg
t fire
ap som
handler
TK vært
tiden
og fullt kons
eid selsk
tal på rund
sen.
offentlig
og kan heltSlik tror jeg de med
på
en egenkapier, sier Bertheus
et når et
og drive
kraft.
kron
apet
r
om
blir ramm
selsk
arde
Berste som
gjenreise
Bernt Arne
skudd
er de svake
gode kansunn måte, sier
års over
INGEN: Det
en
Tapte 12 gikk det ikke. Den
TK-GRANSK
ble nessen.
Men slik n på kraftsalget tapene theus
opp av
inntjeninge
å
spist
t
starte
endig
ten fullst seg da selskapet
virksomTK pådrostort i andre typer
investere
heter.
ft, som
Troms Kra store indet
skulle bli
et i
komotiv
dustrilo te gode
nord, tjen ioden
i per
penger
. Men sel1998–2011rte å søle
skapet kla alt.
ten
bort nesJOURNALIST
Nøkkelt
Dekke ax
ved o s nke se
Enormt med etrykk T oms K aft havnet et b uta t søke ys da m a dbomben eksp ode te Sve ge Av se ad o og f e nsyn fu gte saken svæ t tett
ove ang t d
ge
.
hvor man
av dette
noe om
– Vet dere lvert?
poliinvo
ke med
som er
du snak
– Det må
tiet om.
@
fengslet
ts
k
te
re
K
a
v
T
n
i
re
t
tø
k
Elsket og frykte Eks-dire
til
medl
som nå
følgelig
Han er kapsskandalen r. Her heten som sitter som i Troms
over regns i Kraft & Kultu jus- Øseth, skommunen
kter blitt 1,5 for fylke ftsforsamling.
rulles opp
har kaapets innte
Krafts bedriTroms Kraft andre,
har selsk med så mye somår.
n fra
Dersom
tert opp kroner over flere protningsidee
r et uromilliarderidsmetodene helekunne pret forre
ltuat det tegne
t på,
mener hunbilde av bedriftsku
– Arbe
vært tufte Det var en
ende
.
vekk
.
sjektet har
mye bedresom ledelsen ren i konsernet noe jeg overho-.
ha vært
med
i så fall
ignaler
l med
– Det er være bekjent velrekke faressett, mener Utstø aoset
vil
mer er det
det ikke
kunne ha g til at regnskapsk
:
tilbake Dersom det stemheleid offentlig
IREKTØR
henvisninke seg så langt
i et
E TK-D
alvorlig
h.
kan strek
.
TIDLIGERr Olsen.
kt å dig ap, sier Øset
å
iftsforsam
som til 2005også selv forsø
Terje Eiter
s selsk
ardKnut Eina
møtes bedr
milli
Trom
har
i
dag
n
I
tere
Foto: Jon
Han
disku
opp
ernledelse
tikken,
n for å
Øseth ta
gjøre konsover problema st i en linge
. Her vil
Kraft klarikke lyktes. Sene bjørn skandalen
mer
er
et.
fatt i et
det er
men har konsernsjef Odd r han tema
at det
kan gripe lem enn at et
t etter at
– Saken
Kraft etter
e-post til mber i fjor stille n av
Tromss Kraf
ende prob
t med
rundtt Trom
drifte
det rund
grunnlegg ap har jukse legger
er det
Schei i septe
stormer
tegn ved
Igjen storm
datterselskne, sier hun og
spørsmåls
ER: Igjen
r.
TK
SKYER:
at
Kultu
kape
KE SKY
ntet
å MØR
MØRKE
Kraft &
stil- regns
aldri forve
ept med
– Jeg har enig i min frem har til:
du et kons
listen
var med
– Starter , da har du lagt
e er at jeg
jag ser
r Olsen Kultur.
skulle være
mme
anliggend
ngen….eller vad
ideen
&
r.
Knut Eina
ling. Mitt sen oppmerkso som stjele
tet Kraft skandaRSEN
ur-sjefen geställni
dårlig kultu
det
ledel
star
en
PEDE
ke
Besom undertexten…..
for
og
ANN
iard
gjort
grans
so.no
ten är: Boris
selv bør
tror mill i dårlige
JØRN NORMdersen@itrom70 384
Alltså: undertex
på at de d.
ic var
jorn.pe
ut
958
förtala ett så fint Han
nulic, hur kan du laget som inte len bunner er.
har skjed
tør
rutin
di han ble bolag som Energibointäkter…
rlig
kontroll
rende direk
ig alvo
erksomnågra upplupna så börjar jag
administrei Troms Kraft
– Veld
rogant og harSka
fanget oppm
Tidligere
om å
Olsen
jag svara på det
Saken har
ände…Skickade Knut Einar i sin tid bak ideen
i en helt annan akken för april…
sto
r.
gripende
Marked Kraft & Kultu kommet
in resultatp
budget på fyra
starte opp det som har
k. Og elsket nyss
14 miljonar över nfall elhandel
Han syns dagene er trist. velldet. Nå
forho
…(Vatte
Og
e
siste
månadar
evert
essene
ianmeldt
minus samma
fram de håpløst og trist.
sier
har polit at disse pros t som
gick 300 miljoner
egentlig,
– Det er
vi
tyrre
ikke si
e tall inn i
askende,
ønsker
period)(…)
Energibolagå så ufors r feil av oss
Kraft vil
i
dig overritromso.no.
skal få
Troms påstanden om
s Kraft
…Men skit samma, bolag för de
blir derfo
saken.
egnskaOlsen til sluttet i Trom i Strømbättre
mulig. Det tere detaljer i ha avnoe omskapsfusket
get är säkert ett intäkter….
Olsen nå daglig leder at han
å kommene Troms Kraft i Kraft
er
er
msø.
har inga upplupna laget inte har
at regn ha vært oppda2005 og Han understrek
– Kunn skapskaoset
som har
Varför Energiboi samme grad
kunne gere.
regn
bytte.no. innsikt i hva
dekket tidligere?
vanskelig
upplupna intäkter well, låt mig
get tidli
ikke har
feil av oss
n, men har
iTromsø
well,
Kultur
bed i saken gjort noe i perso
som vi….well,
lyktes for ledelsen i & Det blir som sagt som kan
saken på
skjed
ikke
hm.
er
jer
–
hm,
har
det
fra
Eiterå
at
detal
Det
vil ta opp
fundera…hm,
med å
ikamentar
for å tro
inn på
på det…!
th (SV) Foto: Jon Terje
arbeidet
på at det
d,
å få en komernet. Kommun er å gå
Ah, nu kom jag på at det finns
Ellen Øse
lig vinning. har ingen tro jon av
emey
grankeliggjøre som har skjed
kons
bero
Glos
vans
jeg
SVAR:
kraft
i dag.
ffentliggjorte
måste
pulas
å
Det
Lena
– Nei,
att vi
mani
egge hva Fangel.
5 om
KREVER mlingen i TK
side ikke
er i Sverige och laget
so.no
om noen
bunnlinsjonssjef
tens mandat
er på sin nevnever- kartlGlosemeyer dersen
@itrom
er snakk en for å bedre
av at 280 kommun
driftsforsa
i
sier
jorn.pe
kan være,
Fangel ønsk
av dem, och Energibo
ur, gir inntrykk
omsetning heller det
tere saken
beun- har 205 några kommuner – i princip
tiner
tror
kommen
sen i Tromsø
jen. Jeg dårlige kontrollru
omfat.
Benu- inte har
har totalt 120 dadig grad iverksatte en og vi
å fryktet, Boris
bara hushäll. Vi den store stocken
snakk om
– Vi har skning inter nt
n.
har
gers kredittid på
vil merke!
sier Olse
kundene
tende gran
och Energibolaget
AN K NG N
|
t et svensk
itianmeld
d
ft har pol
ring me
Troms Kra
manipule
mrd.
skap for
være 1,5
dattersel
viket kan
Av
t.
regnskape (55):
rt jobben sin
styret har ikke gjo
TK-ledel sen og
Ta
4 på ga
ter
gruve-bø
en ukrainsk
Russisk selskap får
april i år. Da mistet
etter at han
i 30-årene livet
Visste du at
Troms
i
Økonom
ISK
ØKONOMLITET
KRIMINA
R
NYHETE
r
o
s
i
v
e
r
r
e
Slakt
TROMS KR
|
26
Joakim Blix (24): rotet så har jeg
for
– Ja, til tross
med
en god jobb
det. De gjør
tten.
sponsing av lokalidre
du at
Visste
gruveselskapet
Det russiske er ilagt et fore- mann
steinblokk. Ulykol
ble truffet av en område i gruva
Trust Arktikug
r kroner eti et
i ken skjedde meter under havolegg på 1,3 millione
500
arbeidsulykker
ter tre alvorlige burg i år. To av som ligger juni omkom en 27 år
verflaten. 20.
gruva i Barents
mann i et ras i en
dødsulykker.
gammel ukrainsk
En
ulykkene var
er gitt for over- sjakt 300 meter under bakken.
som
et,
Forelegg
statsborger måtte
iljøloven, er
tredje ukrainsk etter en ulykke.
tredelse av arbeidsm
skapet.
beinet
amputere
4.
vedtatt av gruvesel
skjedde
Den første ulykken
Har du tillit til
Kraft?
KRAFT &
KULTURSKANDALEN
sent.
ga byrådet i
■ I september
lys for å øke
Tromsø grønt ne fra fem til
granskingsramme
15 millioner kroner.mmune var
■ Troms fylkeskogikk med på
da skeptisk, men
rammeøkningen. granskingen
■ Foreløpig har delrapport,
én
avstedkommet
aksjesalget til
som omhandler t.
svenske Jämtkraf
dannet grunn■ Delrapporten kommune i
laget da Tromsø
salget stoppet 3
høst begjærtembe
r 2011
oms tingrett.
for
25. nove
agNord-Tr
fått medhold
Fred■
Etter først å ha forføyning
ig
midlertid
i en
o
til slutt
ble saken
mot salget,
itromso.n
ete
retten.
avr@
>
avvist
nyh
epost:
S <ditt tips har
t det reelle
TIP
06 00 |
IT
nå se ut som man
64
kan
det hadde reflekter
9:
Det
77
–
i
239
r kroner.
og Kultur.
til
kjøpet
seg et
mot to milliarde
Telefon: blant annet aksjeopp
sultatet i Kraft
SMS(SKS)
har ikke tatt
har også påtatt
og tapt opp avgjørende for befolkband
– Men Troms Kraft og Kultur. Troms Kraft
på at gran- ter
overfor
er det
og ii
nestyrett og
Kraft
kausjonsansvar oppHun er likevel tydelig
kommunestyre
be- Salten Kraftsam med Statkraft Da
å få vite hvordan
både ii kommu
ut utbytte fra igjen i Sverige. betydelig
var
sitter både
offentlig eide
ningen i Troms
plasregningen for den,ktet. Nordkraft, striden
Olsen sitter
Kultur. Dette
Ingvald Olsen
Nå kan altså det overfor en skingen og
Jens Ingvald
Pengene ligger at konsernregn- Kraft og
s kraftverk og peng- dette kunne skje, og ansvarete, sier
RET: Jens
1,5 milliarder BEKYMRET:
seg bristepun
Bardufos
stå
nærme
nå
å
over
og
2009.
skapet
ut
i
personen
gynner
rinnelig på drøye ble redusert BEKYM
r
kraftsel
Men det er riktig annerledes ut.
hos de rette
Senterpartiet
med å komme
hele 30 millione
Først fem, så 15
kroner, men
– Dette er i ferd Det er Troms ebidraget til rne har mange folk i seres
e
skapet hadde sett eker at konse- svenske
sluttregning på ganger mer enn
n.
bytt
r i februar på bakåord
oner.
nregikke ne– Granske
er Hilmarse medrandre
du
understr
seks
proporsj
det
Millio
t
–
at
til 700 millione r om svært gode
av
15.
Enoksen
klart
selskape
kroner
er
dere ndør? for
nye
vviket ikke
–-Dere
Vurer
summen.
må betale, og
arbeid, og det
utover
grunn av rapporteog Kultur – raps
vera rammene
kvensene av milliarda
den opprinneligepenger, konstate- Kraft som
at kostnads
tilmle
g økonomisk po- mange dokumenter. Men for- gative
r i Kraft
strø
ningen for Trom n
ennå.
å
jo i en vanskeli
god
resultate
er
seg
en
klare
er
er
– Dette er mye
økes?
vist
kraft
gen
har
i
dette
egentlig
om at
altså nå
granskin
rd (Ap), som
det savner jeg
til når vi får
– Det er ingen tvil er ennå for porter som .
uken, sier
rer Pia Svensgaa sleder represen- sisjon.
da hele proKraft-granskinge
– Det vil vi ta stilling
og det
sa
klaring på pengebr
– Var dette forventet
else om det, revil være feilaktige e kassakreditten
en alvorlig sak,
seg. av å være fylkesråd
For ett år sidenpert
Troms fylkes- sessen ble satt i gang?
en formell henvend
konsekvensene
Svensgaard.
Den betydelig
selballer stadig på
deren.
tidlig å si hva dette vil få følger
terer majoritetseier
nettopp fordi
langt over hva
omdømmeekseim at
pliserer byrådsle
at
(14):
var nødvendig
L. Nergaard
– Nei, dette er
bli. Det er klart noe annet.
kommune.
JOURNALIST
fordringstid på
Ingrid Elise Hansensvekket, men
Siviløkonom Leivs leder granTrond Blindhmåtte
si
Vil til bunns
n (H)
skapet hadde lang av kraft.
nok
jeg forventet.
– det er dumt å
JØRN NORMANN
salg
– Tilliten er det som det bare
granske Troms Byrådsleder Øyvind Hilmarse ikke i Norscan Partner meddelsom
TK-ledelsen
betalinga etter at kassakreditten
r
Ønsket om å
lite
N
omtalte
Avventer rapport Nordlys at
de foreløpig
samtidig virker
PEDERSEs.no
ap
skingen. Han var
t som er innham i
fjernes. Nå gjenta
utløst av den mye
– Er det nå slik
overfor
Tromsø sier at
Nytt regnskmå
jnp@nordly
Hun bekrefter
n nå Kraft ble smanipulasjonen i det i fått noen henvendelse fra gran-å da Nordlys snakket med
er en del av selskape
det iverksettes er brukt opp, og at bankene krever
han uttalelsen.
med at regninge
ikke
Ingvald
& har
I første omgang
blandet.
har hun er kjent har vært diskutert i regnskap datterselskapet Kraft
side for å få driften den innfridd? spør Jens
er rektor
og han ønsker derforhar fått går.
det
at
svensk
daglig
opplyst,
på
til
skerne,
får
Dette
som
tiltak
så
utelukke
Det
svenske
t ha tapt
Blindheim,
på rett kjøl.
Etter det Nordlys i juli ble opp- kan øke. og her er holdningen at
beløpet Nordlys
– Jeg kan ikke
n i Oslo, er
Olsen.
Her kan konserne
et,
i datterselskapet
mer, men utover
noe bekrefte
disse forholt at konserved Markedshøyskole
Kraft
granskerne som de skandale- fylkesråd vil ta stilling til det før Kultur.
kommer til å koste
– Vi jobber med ikke fått noen
1,5 milliarder kroner,
tar, sier
ingen i Troms
er heller ikke utelukke r må enhar
på mye som i det omstridte aksjesal- opplyst.understreker imidlertid det har jeg ingen kommen
man ikke
rystet over at
ngsplane
nevnt for å endeven
kandale som
dene nå. Men vi krav, sier Odd
Han
Kraft, bedt om man har sett hva som er kommet
nets investeri
som endte
t.
avdekker en milliards
.
for Tromsø komom slike
viser til at
rammede Troms
at de ter viktig tseieren i Troms Nergaard
dres.
til svenske Jämtkraf
satt signaler
i 5-10 år. Han foreligmillioner kroner bordet så langt.
get
har
15
Vi
pågått
re
.
si.
15
å
har
ytterlige
konsern
Roger Enoksen
rapport etter
et til det ful– Det er for tidlig
mune – minorite
kommer
– Vi ønsker en Deretter får vi
det i et såpass stort , kvartals, halv(61):
ha oversikt rundt
for å utføre oppdrag
at alle kortene
oss som mål å
Klemetsen s Kraf t og er
r kroner.
Omfattende mandatstrekker seg Kraft –
både månedsen
er
aug
.
er
ger
millione
det
TK-ledels
Derfor
av
:
om
Kjell
le.
Enoksen
kap.
bordet.
i den, og
– anført
gens mandat
har Trom
nyttår, sier
rotet litt
Revisorforeningen Les saken
Kraft sendt
års- og årsregnsoppdage uregelse hva som står lt vil gå videre Granskin lengre tilbake, og omfat- på
Dét etter at eierne
– Nei, jegJeg vet at de har r å stole
å
Samtidig har Troms
e – i september
eventue
fraskriver seg ansvar.
imidlertid
o!
det framgår at
mulighetene til
der
itromso.n
ing
fornøyd. , men jeg velge i eget
.
på
Tromsø kommun gsrammene fra noe vi Svensgaard.
lerektor
en børsmeld
messigheter betydelig
t for tredje
med, sier
MÅ GÅ: Høysko
rydde opp
i det siste
G THUEN
tredoblet granskinr kroner.
im mener at
konsernregnskape om tre uker.
klarer å
INGER PRÆSTEN
o
klart
Trond Blindhern Schei og
på at de
fem til 15 millione
[email protected]
kvartal skal være
920 54 460
både OddbjøEnoksen må Blir borte mulig å oppdage
reir.
(32):
Rainer Isaksen mistet all tillit.
– Det er fullt
SEN (foto)
Odd Roger
dkausjonist
TOM BENJAMIN
har
de
Milliar
de
so.no
Nei,
reflektere
–
gå.
regnskapet vil
gangen de driter
tom.benjaminsen@itrom10 122
NÆRING
5 på gaTa
r har bidra
Kraft og Kultukonsernregnskap. Jens
Troms Krafts frykter svindelen vil
Ingvald Olsen
e.
ramme eiern at Troms
(Rødt).
det han kaller
Han reagerer på
ikasjon» fra le«dobbeltkommun
Kraft etter at seldelsen i Troms
fortalte om
skapet tirsdag det som ser ut
etter
av
milliardavvik
manipulasjon
som årelang
det svenske datregnskapene til og Kultur.
Kraft
pet
terselska
tingrett beslut■ Nord-Troms
Kraft skal
tet i juli at Troms
begjæring fra
granskes etter e.
Tromsø kommun
eier 40 prosent
■ Kommunen mens Troms
av Troms Kraft, eier 60 profylkeskommune
til Veidekke
yten opsjon på
Stor gruvekontrakt kroner), og harmillione
r kroner.
.no
: nyheter@itromso
06 00 | epost
tips>
IT TIPS <ditt
SMS til 2399:
LEN
TUR-SKANDA
KRAFT & KUL
tt betydelig til
Fakta
NORDLYS
svenske EuroMiSammen med es svenske datning skal Veidekk et felles selterselskap etablerefor utvikle og
stå
skap som skal r med tunneler
drive 35 kilomete i Vitåforsgrufor malmutvinning
i Nord-Sverige.
ven ved Gällivare av kontrakten
andel
Veidekkes
r svenske kroutgjør 150 millione
millioner norske
ner (rundt 141
Har du tillit til
Kraft?
Nergaard i Norscan
nevnte grander den rettsopp Kraft.
skingen av Troms
LTUR
&,"
KU$
KRAFT
det som
sentral i
rige.
tøl var
ltur i Sve alen
and
Lars Utsble Kraft & Ku
milliardsk
senere
han at erget.
avv
Nå mener
ha vært
kunne
5 på gATA
PENGELENS: Siviløkon
Partners le-
veien
e
l
e
h
l
i
e
jort f
- Det er g
essig behan
Varsom-pla
å ta
rdres til
seg urettm
etter Vær
arbeider som mener for øvrig, oppfo (PFU) er
iTromsø
e Utvalg r blant
ering
. Den
ens Faglig dler klage
eller publis
presseskikk
n. Press
omtale
behan
eorganigjennommed redaksjone eforbund ogmmer fra pressPostboks
kontakt av Norsk Press
ar medle ns gate 1,
Prinse 19 80
oppnevnte spørsmål. PFUh
22 41
/, sen til PFU:
eetisk
Adres
press
Telefaks:
/ ,!!*
aviser i allmennheten. 22 41 56 80 •
mot,/,($
'* ",,
og fra Oslo.
Telefon:
1 $ %! % annet
*/
nene
sasjo
$$'2
, 0101
/ (
ntrum
* ///) ,/ *46,Se
er 2011
Torsdag 24. novemb
2
ER
MÅ HA MER PENG
rklaring går ut Ansvar
ansvar
rene i Sverige – Har det ikke vært ditt
i
rerende direktør
ar resultert
som administ
r kroner i tap å passe på at innkjøpsprisene
r – og ikke 1,5 var sikret?
å
ansvar gjennom
norske eierne
– Jeg tar mitt
komsen til svenske gå av. Jeg burde ha sett dette
me.
saken handler
– Og denne
i?
bedrager
av ikke om
min side. Det
t som resultat
– Nei, ikke fra
på detts kunder har finnes ingen som har tjent
raft til fastpris, te.
har
Kultur ikke
på
ris
innkjøpsp
Bonus
t resulterte i store – Har dere fått bonus?
nner derene skjøt i været
– Vi får tre månedslømålsettinsiste
visse
vintrene de to
som vi oppfyller så lite at det er
år. Det er
enulic:
har ger hvert
mpeenkelt. Vi
bokun- sørgelig.
virkelig fått
savtaler med
– Hadde du
å
me
du hadde klart
e per kilowatti
har nus dersom
disse store tapene?
blitt sikret at vi
inn vise fram
virkelig at noen
år vi har kjøpt
– Men tror du
trikse med
ftbørsen. Dersom skulle bry seg med å
nkiloen for tre månedslø
ster 95 øre per
øre per bokføring
aper man 54
leve- ner? Hallo!
time som man
3
er 2011
Torsdag 24. novemb
Telefon: 77 64
nsking:
r Troms Kraft-gra
Regningen øker fo
l
ftsvinde
Enoksen: – Kra
ges
for 2,5 milliarde
som omsatte
i fjor. Nå anklager
norske kroner det svenske datde norske eierne
bedrageri på størterselskapet for 1,5 milliarder
av
relsesforhold
siste åra.
kroner over de står i søkelyset
Boris Benulic
17
fulgt
overnat
enn.
Det var 4.000 dene i Longy- tall, tett
ndere og franskm
overnattingsste 2012, 11 pro- nederle USA sto for over 200
Mens
var
earbyen i oktober
i oktober i fjor,
i oktober 2011.
overnattinger
i samsent flere enn
tinger økte
mer enn halvert
Norske overnat utenland- antallet
i år.
, mens
, me måned
med 4 prosent
overnattinger
hele 65 prosentyOgså tyske
ske økte med
mens de franske
k sentralb
minker kraftig,
viser tall fra Statistis
øker mer.
rå.
tingene
overnat
I alt 1.492 av
Av
dske gjester.
var med utenlan
NORDLYS
M. Gilbrant
[email protected]
femdørs
Bilen er en rød
kufangerligsedan med en
i
med ekstralys
nende bøyle
hadde bilen
fronten. I tillegg frontruta og
i
en lang sprekk
panseret.
noen bulker på
har følDe to mennene
t vesentlige
ent:
Det er avdekke Kraft &
gende signalem 30 år
til
og
p
STYREh Mellom 25
feil i regnska
trolig av
AB. OmFORMANN:
h Mørkhudede, lse
Kultur i Sverige , men kan
Odd Roger
opprinne
usikkert
er
afrikansk
fanget
i
og 185 cm
Enoksen
1,5 milliarder
h Mellom 180
beløpe seg til
i Troms
høye
inntektsavvik.
kraftigere
Kraft AS.
et
h Den ene litt
så langt å være
med stor
Avvikene synes
enn den andre
års manipulasjon den videre prosessen
snakker gebrokri
resultat av flere
h Mennene
sier styrelede
regnskaper.
og
oppmerksomhet,
av selskapets
kent norsk
en omfattende Troms Kraft AS som eier Kraft
utenfor
Det er igangsatt
– Mennene var
g av saken. Sty- Kultur, Odd Roger Enoksen.
i fysisk kont
intern gransknin
bilen da de var En politibil
Kraft behandle
Kultur har anmeldt
Styret i Troms
ret i Kraft &
i går, og ser
takt med gutten.kjørende, og
myndighei styremøte
Ekobrotts
is
til
er
saken
forholdet
kom tilfeldigv
), og vurdepå forholdet som
Gutten så
svært alvorlig
ten (svenske Økokrim
da slapp de taket.
iverksette ekstern avdekket.
å komme seg
eierer i tillegg å
da sitt snitt til
orientert våre
– Vi har også
granskning.
unna.
med de tiltakene re om saken, sier Enoksen.
– Vi er tilfreds
vi vil følge
og
som er iverksatt,
der kroner
2012
ard klart i flerpå Svalb
var svenskene
Flere overnatter
tinger ved disse
av briter, tyskere,
mandag kveld.
Tekst: Jørgen
R
LØRDAG 1. DESEMBE
NÆRING
NORDLYS
r to
Politiet etterlyse forsøkt
ble
etter at en gutt Namsos
bil i
dratt inn i en
NYHETER
2013
3. DESEMBER
5
Gutt (11)
forsøkt dratt
inn i bil av
to menn menn
inn som konstituert konsernsjef. Semmingsen takket ja, selv om han så at det
lå utfordringer i å være toppleder kun i en
kort periode. Parallelt med at Semmingsen
ledet oppryddingen, startet jakten på en ny
konsernsjef.
I følge folk som kjenner Troms Kraft godt
kom det ikke som noen overraskelse at
valget falt på mannen som allerede var
konstituert. For Semmingsen er en leder
som blir betegnet som handlekraftig, åpen,
ærlig og med en særlig evne til å få med
seg de ansatte på laget.
- Du vurderte ikke å kaste kortene og si
nei takk til jobben, med tanke på de utfordringer som lå foran konsernet?
- På ingen måte. Jeg har aldri vært redd for å
ta utfordringer.
Semmingsen har vært leder i en eller annen
form siden han gikk befalsskolen og tok
økonomiutdanningen. Familien drev sjømatfirmaet Stella Polaris i Kårvikhamn i Lenvik
kommune. Da faren døde brått, måtte
Semmingsen og de andre søsknene gå inn
NETTNÅ
mber 2011
23. nove
onsdag
Torsdag
6
mber 2011
22. dese
re
Nytt sty for
Kurs i gen
ha
AGE og
barneLEN
BARNEH e om
s
Eriksen
Peder
nytt
legat får
mstyre
RE beste
Ønsker elding
tilbakem
ESTY
ar PeKOMMUN
at Gunn og
et)
TROMSØ 14. desember
eim (bild
te i et møte tina Skarh i Peder ErikChris
sitte
dersen,
well skal e valgperioden.
itromso.no
denn
Cecilie Rock
styre for rikke.lange@
sens legat
opplyi Tromsø
brev fra
erskolen
til Stein
mottatt
det
I ET BREV ng at de har opplyses at
vikli
det
ved
ser Byut Redning hvor kket mangler at
Brann og tilsyn er avde n. Nå ønskes det gjennom rheten på skole
tilbakemel .
med en
brannsikkelen kommer
januar 2012
frist 13. [email protected]
Steinersko ldene medmaja.o
lausse
forho
ding på
p
kjempeta
d
e
m
e
t
g
Sol
STYRET
DET NYE Vitensenav
Nordnorsk
beståendemed
ter blir
O. Lind
Rolleiv d Yttergård
Ann-Toril Valget gjelsom vara. uar 2012
1.jan
.
der fra
ber 2015
til 31. desem itromso.no
avtal
STRIMME signert en
nylig
«De utroPPT har av avtalen om
ehageetablering – skole – og barn r av
bestå
lige årene Programmet som alle
r,
program. ager à syv time av 2012.
seks kursdomføres i løpet
mso.no
laussen@itro
skal gjenn
ldene i
fra forho kan
drift ut
ne
melig frem ingen av parte utsetsaken, og med ytterligere s vurvære tjent der i kommunen
4 Fred
følge av kostnader, i tilleg te etasje. Riv- telser, heter
i øvers
ges til Fylskader som
det i
kunne på- dering.
tre
ing mot
e, heter
leiligheten
kan påkla
vil også
er,
Vedtaket i Troms innen
AS bygnyggingsarbeiden
er sam- ningsarbeidene
store skad
et
om
varsl
en
n
bygg
Eiend
omb
sanelkt
mun
resten av
kesmanne
: Consept
mso.no
medføre
ng med
ket. Kom
tvangsmu
kjetil.vik@itro
om- føre i verste fall kan
SENTRUM fra Byutvikli etasje i vedtaat den vurderer
er etterk
e
et.
som
brev
har uker.
har fått
g av fjerd signert tidig m rivingen ikke utløp, med
ghetene riav hele bygg
k
for rivin
- ring Bygningsmyndi
ny frist 46. I et vedta går det derso innen fristens
og døgn
vedtak med
–
åg
ngsmulkt
Parkgata sjef Mette Moh 1. mars met
å følge opp
00 i enga
plikt til
er.
byggesaks
- 50.0 t på 2.000 kron advokat har
settes til
fristen Eiendom påleg
oms
mulk
fram at
Eiend
ept
frisept
Cons
Cons
2012. – fjerde etasje innenrende
reste
ges å rive
og sikre
tens utløp
r 2011
rivefrist
Får ny
maja.o
rikke.lange@
s
sdagen
Etter gårVentelo
salg av ms Kraft
sitter Trod et tap
igjen me lioner
på 67 mil
nsen
kroner.
2013
september
Lørdag 28.
14 14
sviende kritikk
i
LUPEN: rt. Nå åpner Økokrim sak.
UNDERgranskin
gsrappo
KK/NTB SCANPIX
Troms Kraft får
en fersk
båndsallia
s
ble Bred apene Trom
I 2005
av selsk
, BKK ,
bestående iva bredbånd Agder
ing og
Kraf t, Eids
NTE Hold mber 2007
Altibox,
I dese
Venstiftet.
selsk apet
Energi
alliansen største tilby
kjøpte
og
es nest
tele
telo – Norgav
er.
t
s
e
n
onst je
der
nikasj
gjøre en
ko m mu kjøpet var å
bredMålet med ng på nasjonal
felles satsisomhet.
svirk
bånd
satSverige
Solgt tilplanen gikk ikke
solgt til
Helt ettergår ble Ventelo
ndet
I
singen. ske Wallenborg-fo
ble seldet sven e dagensit.no arder
EQT. Ifølg t for 1,8 milli
kjøp
skapet
ørt
et bokf
kroner.
t har vi
er, forsalge
kron
Av
–
millioner
s Kraf t,
tap på 67 ernsjef i Trom
teller kons Schei.
kjøpte
Oddbjørn salliansen
arder
Bredbåndfor 2,33 milli TeBane
selsk apettilleg g ble også Ventelo
i
kroner, har inngått i
t 1,2
le som til sammen rund
e dagenkjøpt for kroner ifølg
milliarder
sit.no.
TEN BJØRNBA
FOTO: JAN-MOR
mbe
ag 25. nove
av
ta
øre store
i Parkga til at riving til medf
verdi for
g til tapt
etasje
vist
«Mos»
sor
i
v
e
r
s
u
a
T
KRaFt
UR
& KULt
-SKaN
DaLEN
tør
pwC-direk
S.
Håvard sen er
abraham t fra å
forhindre
ntere
komme fra
kritikken en.
tK-ledelslovpålagt, under-r-
Lunken
til VIFkt 36 og 37
kontraSid
e
ta
4 på ga
e
du å bytt
r
r?
- Vurdere
verandø
strømle
nen
- Kommuå en
kan gå p ll
e
millionsm
NR. 274
fsen (41):
TilliBeathe Ditleen har slått meg.å si det
– Den tankikke på topp for ige var
er
ten min blemmen i Sver
sånn. Den
drøy.
24.
TORSDAG
20,LØSSALG:
Kraft:
Troms
alen til
r-skand
UKE 47
ER 2011
NOVEMB
113. ÅRGA
NG
Kultu
Kraft &
wate
sågar
– Det er
sjef i Price ).
øverste
e (PwC at
streker
fter
pers Norg
houseCoo hamsen bekre skaMen Abra reviderer regn Det
ap
Kraf t AS. t &
hans selsk
Troms
kapet Kraf
pet til
dattersels andre som
det
svenske
AB er
Kult ur .
håndterer
n (66):
t etter alt
Roger Nilseerer det sterk
A 27
ut
iTromsø
BER 2013
Hardtrevis
– Jeg vurd s Kraft.
t på
orbransjen
13. DESEM
FREDAG
Flere i aktet reagerer sterk
rotet i Trom
bjørn
har kont konsernsjef OddRoger
tallet blir
at både styreleder Odd skyld
endelige
all
r at det ERIK
Schei og umiddelbart la
og håpe
vi tror
ton.
sen
LUND SVEIN
men
Thor
FURU
t
Enok
med yt:
rder,
. FOTO
og Gran duoen ha gjort
kapitalen fram1,5 millia
s Kraft
på PwC
på egen
kter for
søt mot
leder
ef i Trom
opp innte , konsernsj
for å retteselv,
er må fylleå stå bedre ruste en om at
– Det må
blåst
egg
bank
er
Schei
tning
overl
det
Norske 1 prosent for
n. Beslu skal settes til
e enn seg
tet er at ernsjef Oddbjørn
med fullt
mot andr
i økonomie
feren
terligere
av fisier kons
kelyset
n:
NORDLYS
mil- tilbakeslagykliske kapitalbufoffentliggjort er,
sagt.
ble
ill rundttidige
men
pet
mots
blir det sier PwC-direktøre sjen
tere utsp
Gudimsåkalt i første omgang,(Frp) i går. Hun ene må
eierselska notil leder
Til det NOR
r det bran pe
DLYS
norske
ag valgt
kommen Foto: Bård den
n
11.
trere
1 prosent ster Siv Jense landene, at bank å bidra
ble onsd de på Unios re– Har det med dette før
kan ikke
– Jeg regis er ikke å utdy
(bildet)
ikke
oet av
ønsk
hamsen
lic.
i
kjent
nans
. Detmini n av EU og EØS-å tære på for
t, som skjed
Folkestad
S. Abra
med valgk
tregere
sier, men ere. Vi er bund
d, sier Benuulovlig? vært er?
ard var
jeg etAnders to nye år. Valge Håv
vi må gjøresom
mt. vært
n (Rødt)
jo-reste inær kapital begynner å gå
har skjed
kt er at
ktør
var i sams
stad har unidet nærm ikten.
lovbeste
s Kraf t oge i slike relas
ald Olse
-dire
i 2015.
er. Folke
å bli
- som du selv gjort noe vil ikke vemb standpun gitt ledelsen
i Unio for: PwC
smøte, t. Det
ekstraord ingen når det
hadet
m Trom
spesielt
midtveis
Jens Ingv
gend
– Mitt
i går etter
blir
AGT
innstillinganisasjonen for
ntantskap s Kraf
– Har
taushetspl
r har
ikke. Jeg
prese
snakket
mmige
er det ikke k i en mil- LOVPÅL
oppmerksodi- grunnleg . Uten det tilskal
oppbrems Kravet trer i kraft
i Trom
er, men ter 11. novembe denne viktige saabsolutt
dorg
n enste
orga
ossnisaMen
telo.
adminis–
ighet
Nei,
ebuk
tillit
dele
hove
n.
de
enposten
ens
–
sen
som
i
(39):
ere
siden
er
Ven
er
,
boulovl
noe
sen
synd
mite
sen
har
tidlig
e si
etomie
har vært
lic i
liardsvin
masjon
inisttoreren ar- ner
Abraham
økon
for oss,
avtale i
Unio, somkoleu
salget av : Marius Han
tdannede
ette
le det som
admseg
utpekt somel og ikke kunn
Anita Enok
dag med tør Boris Benu
eten. Dettetide, all infor
hva som ledelfårermed
leder av og
er etter
vanskelig skap, å forts til syBrat-er ansv
at det
har en fast
Foto
høyslt at TK. Han
forholde
til
har visst
enke
Kul- omta
virksomh
2001på
kket i
regn
ner kron
styreigt som
konflikt.
liardsvind ?
– Nei, vi vårt som vi må
være så
ken. Jeg
s ille ut.
delt det
ende direk apet Kraft & el- som feil i
må
ON
ettet– ihar
r ogSolve
lsen:
dettetsdet hele får vi
.
etter se
ikke avde
Terje
opprdert
langvarig synes jeg høre å løse
rektø
Derfor galt, og har med
selsk
– Kanversi
skap
på 67 millio
t inklu
INSPECTI iske lede
tet tap t av Ventelo
n ble
regnog
som helstser poenget, men
en trerettslaget
som leder
rbeid . Hva
med ,
etund
politlinaret for.
svenske
politianm
rforb
– styre
veien til
sjone
BER 2013
tar».
ørt et tap
– Det e partene klare sendt
denbunn
Forven
et.inn som re – og sama og sist ender hamsen.
lige for
Benulic.
salge
e i god
mener gler viktig jeg det tar jeg ansv
BREIVOLL OGIES AS, Trom
ledelsen
– Jeg
mer
bund
k Sykepleie
r
eder
på en
langs lande
G 13. DESEM
oss til.
skat har bokf
n kommen
e
anen.
sen, sier
burd
kom
AB. Han
Nors
gsfor
i mener g.
derfo
nestl
Abra
John
og
port
blind
rolle
regn
.
Kraf
.
Vi
FREDA
«inge
man
vend
i
jernb
NOL
S.
s
har
–
t
nnin
si
Sche
seg
Dette
rd
eder
trans
kont
meg
styre
TECH
er
sett seth,t nestl
styre
en om
A 26
og med nasjonale
NDMO
ter. Jeg
– det se, sier Håva
endi
i i Trom
er jeg
fortsatt
et sitt
rer som
detaljene eder i Utda
og skal
bordet
sen fra
at
båtene,
dt. StyDen kan
uten dikta til Roger Hans
var nødv var seks aktø har vi
t
JOHN STRA mso.no
mentere
djepart
d, nestl
tør- trekk
sø, har endr
bjørn Sche
ha alt på Kraft avviser
je og glem
styre
ing en og for
samtaler
re uker. eller år. og frane er også i interge tiltak vi
o@itro
oll har fratrå
styeldelse
– Vi vil
s
fra direk
ormasjon.
sjef Odd
100
– Vi
. Men nå
tall det mulig å ikke- pet? Skyvulstadet er opp til meg- eventuelt skom
en meld
asjon
etter tre-fi
eder
Båte
Dag Breiv Bjørn Kaldhol,
e ut-ut over
politianm
john.strandm 913 72
fram .
eldt forinistr
trakk seg i forrige uke.
lsen i Trom e.
Høye dan
dør er åpen
: Konsern
det er man er i Norge,– Adm
selsk apet og det er for
denngår
TK-reviham
ikke
er
er
milli
tar- over me til å gå i mån
n Wiik,
«Uriktig» apet har anm Benu- Lede
Benulic
et,
at min
nt. Det er havner, så
unde. rDette
kjøpte
som legge ferdig som
– Heller tere, sier Abra
releder
er støtt
NYTT TAP
. To havn
vår vei,
noe å skjul
er deret opphelst
sent som oppdaget av
kom
på bord
– Hvor at til sammen 1,5 skaWilly Euge Kjell
måte som
k Transpor
så vidt begy sette, og
n i Risavika, har
men
– Er PwC ?
iverksetteOlse
Styret i selsk
ken min
når som
bben så
politi. Men gler de har ha alle fakta et selskapå en sen.
gått hver beste, sier han.
rer Nors
remedlem Sørensen, ung
e kun, kritik
både
Vi har bare vi kan iverk over tid, kanIngv
ald
rotet ble
oppdage er er tilført regnterer? å kom
ifølge
sitt
som de
dette
boikottenet
til svensk
nsporten
å ha
Det adva bund (NTF).
se.
– Vi vil
sen man
ede ledel
ig. Vi burd
r hatt
sjøtra
viklingen
Ventelo Kraf t eide
egnskaps 11. november, n er holdet
sor etter er en vurdering
ge tiltak
Jenistillegg tiljeden
Geir Arne rigtsen, Svein
ønsker vi et og leverer
begynnel tør Tom
går, ut
den samlvend
7 prodette ut r til Klassier han.
arder kronat pengene eksis men- sen.
er anmeldel
beiderfor siden 1. novembe
tapetnger
ika man porsjonerejeg
mener nok
Som eiere
Troms aktørene 16,6 sitter
ldes
er helterunød
drev
med mot
– Det
g
Høgda.
roms Kraft for Aftenposte rol- nic men masjon.
de direk
kom
han atløsni
en besk
i NTF
sky
Arne Ingeb
og
. Så enregne
(Rødt)
vi vil kraft
eren
mot Risav
tap
pene uten
ed
NTF har
gjør
enn det pet som er godt Da er det vikti ,
frykt
ansvar
Over
iå
styKjell Arild
jeg ikke
re.
inistr
finne gode
egen
r Hans
fra at
for å som er
nse.tikkoverNå ne
Admisk
andre fem apet . Derm
viktig infor vet mye mer
ottaksjon
grunnlag
Sægrov, har endret sitt fratap.
dem selv. diffus om sin
)
elpetaLogis
ltater.
t er et ledd . bare
s innbygge
– Det kan r – bortsett den Styrets
økonom
n i NHO
heten sier Roge
greie på
s i dette
selsk
en boik utenfor Stavanger
salge
kom
AS
Nilse
noe
n. al på beina
et generelt
i
har
(ANB-NTB
langt
ha mye å se at
helle
et like stort
over byen
dettempe
– Ledelsen frem i politianm ne gode resu me til bunn Schei i
begeistret
sent av
atseka
gel på
VEKAS
- en
Benulic
Men på
nen så
Breivoll
er avtale for havAlt av
med
er ikke
skal ikke
kapit
tere det
manRune
involvert
for
klar
mer
å kom
r doku
igjen med
Terminal
kjøre
korte
Dag
Britt
aksjo
jørn
et
tariff
se.
Du
.
ble
ikke
(Sv)
ntet.
er
å
port
egen
oss
–
alle
kom
vært
måte
en
alle
sier
er
få
til
th
jeg
e
nnel
John
for
de
somh
Oddb
å
Transpå mang
r
som
ef
rer
re.
lagt
rile i saken
svirk
s Kraft
på plass at .Trom
t var forve menterer
e har du
PwC ikke en.
Konfslikten prøve Hanbesk
t presentet reage
er artens vilje
jeden begy er rundt–i Dette
Jeg har år ikke hvorfor sier konsernsj
EllenfåØse
Styrelede sen, styre– Tape
går inn på
forretning er ønsket. Trom inndrift
motp
mederne 7. desember Sådaselveersalge
havn
en
trådt.
delsen.
– Hvor leng
som
Troms Krafi april neste
23har falt, kom
på at de
svenske
nearbeid
A ier
de ikke
mange
Ingebrigt n Berntsmål.
t vil og det
et, og forst
?
de går til Troms Kraft.
også satt
havn
fornøyd
dret når
dette ikkehistoriske tap somav.
til å
-tall
mentasjonområder hvor n.
– Det er
Mona
ut opp
at salge
MBER 2013verd
stanses,
over dette komplisert spør g len- på bord mer frem når
efen som
Mosjøen på, sier hun.
.
ser et
ikkekan
Atle Joharitzsen og
slik, vil rer sine 2011
19. SEPTE
noen
lidende mso.no
Krafttrapp
frykt
etersom e, Tromsø
segogom
konsernsj i Ventelos styre
sikofylte etanse, sier Olse
medlem
sø ehavn
TORSDAG
– Det er et et ubehag veldi ått dette kom han.
Hunland
et blir
h-Mo
latt har erne blir skade
ersaken ende
n@itro
trer
oss. I år.
atistr
. eik. som er
Trom
sen
tte til eiern
Ulf Hjort
eten
l i Hamm bei symp
komp er eierne har
t
regnskap heller
bygg
– Skulle både TK og
munen.
hatt
kon
iet, sier
nestleder
ut
maja.olausse
har
utby
sen,
thote
siste forst
oomh
torate
streik
som
tatt
skom
polit
det
selv
det
en
true
får
Jeg har
i
er
ke
ble irks
m.
det
nå er
ikke skom48 milli
– Etter sensitivt ,
i det
tat). Direk
og fylke
rse pos- det påvir
for seg Smar
Han men i altfor stor grad
har først
kjernev– Dette erfor
Ove Noru FØRE HANSEN
t
et (Bufe
årsaken
bygg, men ce Arkitekter
fylke
ker vi om ig beløp
ektene
hva det
akt i dive
som
kommunedet er noe som truer
i at høsge, men
s
(22):
ser arkit et 11 etasj
familievern hetserstatning),
ngen og
sett på kjennskap til T: Slik
seners
sentant
lingen
Tung høs
n: Allian
godt innb
kroner snak
Troms Kraft n.
ARNULF leder i HARSTAD
Kultur. Der
lsen.
mmer Sche spesielt
ubet ydel
Hvis
med Trom
Mon
TK
repre
–
&
seg
rsam
rasjo
lbarne- og
(billig
yd
Iris
HAVE
legge
for
ikke
e
000
ner.
vi
innrø
sammenhe
Som
g
Illust
også
kurse
iftsfo
Kraft
jetta
det
el
s
et
det
tatt
MOT
regio
–
frem
derlag
fornø
statlig
nok
l har ter.
buds
er.
fått med
tall at
Likev 500.
i bedr imot at Trom
peke ut
ny dagli Selskapet har
– ikke holderUTfør
på, og & Kult urav byingen
e av det
n har
rettferdsve organisert i fem
så er det
ag. ner kommunen.
er
r fram
tatt
så store
– Jeg er om jeg har
bidro medharde
blitt
Fusdah
ha ni etasj
munen
Tegnreste
pengene
inne
r for ledels aker, adopsjon,
et skal et
n er
gi som
de tirsd
ten
Kraf t
for
jeg og
allere
seg.
ingen ting
INVEST. styre. Styreleder
ler det om
– Vi legge
fra
må PwC
r atfest.
av disse
at bygg alt
Kraf t, selvdalesaken.
t har ansva
Byråd Line
Paal
har hun ute av Ventelo. kon- hand lig å ta innover
kommen
at vi sen,
kapss
, muentre. Etate
er i Ener er. Partiet harmed tanke på
Det bety stemtsom norm
gjør ham
– Fravær
utbyttet
LOHNE
å
er
års
endret sitt Hansen, vara
og krises
edirektorate vstiltak, ektes
med?
000 kron
lene førstdet få, om noen inger.
ldet. dalen .
kron
ølgelig
rekke rådet må drifte i andre kvar tal,
delvisS.–Abra
meg skan VETLE DALSBØ mso.no
Kraft nå nye eierstrategien som- er umu
innbaktKraft i neste
samli
og famili
formasjon
du være
ga 200.
rtiet.
er
Øseth (SV)
endr
Håvard kutte i en
et for forho skan
ut
helt eller
tap er selvf
NTB)
Arnulf Førealoff Risnes.
aget
Derfor
ungdoms- innen områdene ling, ungdomsin sdepartementet. endringer. Vil
s
– Den
de i 2009tte til Senterpa
nyheter@itro
apet , så
stykke
å gjøre
kjernevirk
ahl.
t- straff e: Troms Kraft, – Slike store
bidr
r ikke Ellen
signal tenke nytt og
64 06 00
EIENtrom
Mich
n
n
om
til
selsk
77
ende
godt
aver
ering
kap
Fusd
tveks
offen
klare
t
er
INA
seg
.
Ute
inge
for
Jonn
fra
spenn
lite
t.
er,
store
lighe
over
MAR
(Kild
rt
gså oppg ing, ungdomsu
nde
-, og inklud or store og
dattersels s pengestø er til partier
sentrerer
nner at sier byråd Line totalbudsjett
– vi har
d.
utby tte.
budsjet ioner kron e
etter
dt, og
glede seg er ikke så rent teskadelide krevende. Meddager.
HARSTAD er et nyregistre
ens
svenske
e Trom
egav
ahl erkje
fra
-, likestillingsog står ovenf
Dessuten at vi ikke får at TK tilbu
(©NTB)
ddsforvaltn
er forbu
kroner. o
vært
smellen
deres
Kommun
på
sser
på
– Det
rlagt Barne
r, kommen
r. I fjor mått milliar- Peng selskaper
Line Fusd t disse tankene
på 48 milldet drastisk
eie og drive
kassen,
det har det også lange ge som
DOM AS
milliarder [email protected]
Milliard Kultursom går nå tyder mye
r er unde omstillingsprose
det helle
gnr.
t
arbeidere
som skal
Kraft & Kultuinn nesten 2 akke lig eide gikk rett i parti erket et
eløp til hun har tenk Likevel håper hun
medng
i år på 2,9 john.strandm
i Bufdir
penger
Så salge
tap blir igvis er det man skal
kommer
selskap eiendommen tad
– Men
Kraft & len er ifølge ll
dalen
i gang med
milliardb
d.
ring 380tilli
en og
gitt
vokser. er tap,
i 15 av 25 Kraft skyte en redningsp
som
pengene
var ørem
.
■ Omk
ers
rer hun. knyttet til skan gir
Men held det er mye
var like må ut med se som har ur. første stunttet til kommun anden faste
rosenten
Kje
energi.
onsesjon
1903 Hars nanda
skiftet til tross for at de
Tap
kutt
er i
i
s
led
gi.
bar
har
og
ska
ådek
pitalp
kron
sjef
t
ener
for
finan
riktig
1111
ufor
e
s.
e da
iget
var
Tape
for
blir
sern
■ Omr
& Kult
at utby
forbindel
drende
t om forny også Eidsiva
han.
står på,
er der selskapet, som Energy.
57, bnr. e og alt som har Kapsfor
agsberett millioner
mener jegtenke fremover. kapiByråden t som alle andr len bank kreditt til Kraft igjen til på skommunen
.
visekon umsnes
Hoved- kommuner i Trom i Troms og
forteller så godt han kan
prosjekte
8.
verte
for
regnska
er fradr
inde
ic Green
verk
gjøres,
kommun tning til dette 0.
egen
fylke
er han
Kraf t 262kter.
til Nord nå vurdere om ■ Saken invol
nå må de
ikke mye
det
over raskeom milliardsv et var kassa
12 kraft e selskaper.
har ikke
Ole Strat til 1,2-1,3
Ut ifra hva
Nå prøv
Troms
49.900,0 er
da
s navn
blir det er?
turlig tilkny
vil
andr
e ■ Eier
viser var
Ifølge Sollid n med Ventelo. at
o.no
over.
NOK
nyheten det tidspunkt nær- Da
i skatteeffe
kket Tromt- ■ Politiet begikk lovbrudd
noen bran
estimer er kroner.
kommun - deleier i fire
tallene selge.
seg
reise
som delei
kroner
det
sen@itroms
styreleder
pital:
å se frem
tår alltid
nytt.
2011 avde
Kraft
omfa
talen tålt tid har det vist gitt
kom . På t for 2012 på ene fra dere
iard
r krogå
leder og styremedmaja.olaus
ig
arde
msø kom
mill
rikti
– Det oppsmå vi tenke litt å si,
UiT,
har
■ Høsten de mener er sjon i Troms
i
Dagl
milli
dbo,
– I etter
or ved lig
k,
nå
går inn
budsjette g – med peng
tt. Det
for 1,5
er det
Kraft det skapsmanipula
Bjørn BrønPeter Stabursvi
ner, men skjer er for tidligtenke
er førstelekt har nemet
I stedet først ble anslå
ekter man
Derfor
Nymeste ferdi
Det menorienter
. Han
t. Selskap
al- prosj avkastning. en slik situaag 3,4 milli- tende regn
aker på
lem Hans nsen og Steve
Hva som må absolutt
ner som
kapst
varing Sollid
en
retHenn
dårlig
regning
nger.
står i
Inge Hjert
vi
om regns
ha tatt
e partier.
Mads Joha
men støtte
også
når man
investeri
nan / Per
bepolitisk
om
&
nøye gjenn
gått
til å om våre
hendel- skal
- riktig komme seg ut. har lest gjenn L.
ingen.
OLJE
s Kraft.
illinger/ visor, Wendy Skjelltlf: 906 05 916. visor.com.
tapet ikke
gård.
rådgivn
ti av
vil denne
å
han
til
til Trom ut nå må de redu
et forlene
LAND
I etterkan
er.
Head
e Sche
i selskap
POSITIerV:i gjenn
ktes på
ka- sjon
ser
Ifølg
sjefen sier rapporten til Leivsom
idat@head
HÅLOGAAS er gitt fullmakt .
ere hos
ts kund
ledelsen
de
til kand
også konta
sen sendte
– Slik det eten sliktat egen Grant
derSSEN
NORDLYS
Styreled
Troms Kraf elding
OLAU
IM
granskingspå de områdene rapENERGI egne aksjer. MaksK
røre
i Trommald t 27. november
NDHE
ikkeo
virksomhorske
ut en pressem MAJAKraft
mso.n
sereEtterf
Troms Kraft,
senes
| TRO
e PwC og
Troms
Nergaard PwC, men at den syn.
870
erverv av verdi: N O
laussen@itro
arest og
GEN
Av ANDERS PARK
hevder at maja.o
Einar Sparbo ver at
930 94ari Nord-Troms
ederBåd
at Senterp
Odd Roger
| BER
trikt
omhandler har endret deresblir til
pålydende
politidis
on kre
Ved en kjennelse ble det beslutOSLO
var kjent med dette prosjek- Påtalel i Troms rnt
,
FRAMSTAD, MARIUS
0
n, er
ikke
or
Enoksen
2012
så
i
n
25,0
ØYVIND
styre
juli
Lysnes
i
Tho
sdale
og
revis
er
saken
porte
skulle
87.4
tingrett
tiet
av Troms
son
til E24 at e per
LORENTZEN
granAS, Trom ap som
for at også
.
hilser ØkoE24
ble
AS
tet rettslig gransking
etterforsket
Til tross ig kritisert i fortKEMITO
selsk
tet.
end
blitt
eres det forteller
Jør- land
HENRIKSEN,
gsmandatet
ESKOLE eth
gistrert
krim vellangt ikke erled
kraft
aksjer,
onPwC
medlem
Kraft. Granskinhovedtemaer:
nyre
KJØR
rapporten konklud
lte
I
står
S
dels
gransft-k
et
,
styre
og
l
forva
r,
e,
.
Rune
orten
Kranoen
. Kenn
akog
varse
kommen
lokalt.
fordelt på seks
n Håke
gjort
MIDT TROM
med det motsatt
haug, Jan
i Salten Kraftikkems
skingsrappTroms Kraft sitt nlag,
sitt styre
skal eie kjøp og salg av ve
at pressemeldiner Jerva
et- ale
– Vi har Tro
PederFoto: TERJE
ard Sten
endret
● Kjøp av aksjerNordkraft AS
å starte
grun
kerne menervar misledende.
ng om
må bet
TINGRETTELI- gen Bern , Knut Steinar Martin har
satt på at
herunder apet kan erverSeler uten
MORTENSEN
e Aas.
en 2013
net
egen vurderiser
samband AS og
eter i Bardutil
erg
D-TROMS
som om søksmigål og
ntzen
men vi hadde
Aas, Beat
er
MBER
har gen bevisst
sjer. Selskfast eiendom. ing
enen og resfaktisk.
, der
Ved NOR
med
● Tvist om fallrettigh
terforskning, diskusjo
vårt konkurs i boet STEIN- Lore Geir Nyland, Torb my Storn
18. SEPTE
gen
aksjonærene
GRANDE
AGnin
ud på morg
rettslertjenes-tt fast ved
blir det
ndeONSD
åpne
levert, slik han til.
bådetverk
og drive ved aksjetegn i
til t når
JOHAN
fossen
reg
innlede
D SENfrokosttilb kvelden. Her sittey- sen, rsen, Geir Tom
ikkeAS, 9050 STOR
- det
bidrag til SenterA 20
står efortsa
de var villige
delta
rne formål hånd
r vi GG
eienmene
es bost
HENNINGleder i NERGÅR
– Viutlei
gjort, legger
● Økonomisk
First House
nsebeskapet kan
Pette
onene dere
Økokrim, og er ftko
TEBY
juni 2012
m- i boet meld
taurant om m 80 og 100
g
e. Vi 0.
med d-, kjøp, salg, nnels
annen måte
innen haug.
forsø
t gransker- å ta saken. Det
kra vi meget mil
– Gitt de konklusjn, mener du
ny dagli
partiet
mello
00,0
Krav
satser
4 Lørdag 16.
eller på
feil og
begru
Kapital:
av First House
andre forholde
NES.
, bygg
Bårdlund
og
r fornplass til
ing
OKta 64.0
d terliar
00
leder
AS. Har- JA AS.
styre
ansva
● Engasjementi datterselskapet
e selskap.77
tiden
kom med i rapporte nå går inn i Det har reagert på, omtalesI kvem med.
Til våren tel Hol64ig06
Adv. -Roar e skiftesaml 0 i
è Simo
andr
Kapital:N
at Øko-dom. e.
kan Andr
påme
selskapetsrer,
fram
ne
& ANLEGG . Styreplasser. onseptet står forghet å
00,00. Dagl Henrikaken».
Telefon:
Først
● Hendelser
det er bra at Økokrim
s- sinleder er Ronsier Abra
er som
Lysnes pekerhar etterfor
Hansen.
ne
0.2013. 0.2013 kl. 15:0
«First House-s
NOK 30.0
melsStian
INDUSTRIendret sitt styre Bengt
gjort, 21.1
else
er Thor
tad.
– Matk så det er muli
åleelse
e Hars
.no
Smart Ho å starte
Kraft og KulturJämtkraft AktieboStyre
l
leder
Hensm
n,
saken?
ingen- som
lem
omso
selv har
med utarbeidskal krim tidligerAS,
har
t 21.1 ett.
se
the
thote
lse
t,
styre
søk
med
Jense
er@itr
egentlig
l
med
forbind
og
hold
i
ledel
stad,
åpen
Smar
Agne
forbinde
13
på
mener
nyhet
styre
DING
Avtale
Kraft 4.20
●
helt
– Jeg
at vi
sen,
psmelding,
Troms av
E-pos
u- t: sen, vara Åse
sø, blir -Troms tingr
av aksjer i Troms
ketHOL
er Tore Mika
å påvirke.
05.0 til Senteri Laila Beitresta
Vi har sagt
ding AS en av et
av en eierska n ha ønsket å BJF
hamsen.
JOURNALIST
lag om salg & Energi AS
AS. Tromhar Nord
tilTS2399:
se av
ting om det.
pengestøtten
komme inn vanligvis med t i å
G HOLDING
har leder Nymoen, Heid
det strafSALden senere tids
SMS
medtning
sledelse
. Beslu
ing
nedsettel NOK
RAL AS
varsler ns
Kraftforsyning
apet
riksen.
Rune
– Det vises til om gransking
ES
LINDA VAEN
ikke skulle vurderevar heller selskap
nton
N LIGH , er fusjodelprivatisering
driver ikkeså vi er interesser vil
ørende avmed
partiet.
utbygg hotell i
størrelTAXISENT
øst. Selsk
r Finn
t.Thor
leder om Dage
dennetrert
tips>
E ELDN
som
STAD
NORTHER
presseoppslag Troms Kraft.
ålet om eventu- ferettslige, og det , sier Ner- åpne for kommunikasjons- vedr
<dittTHER
Styre
sak
SÆBB@nord
I en ond
n- styre. Styrelede
N
meldt opplsittGran
– kursf
Skånland
rantdrift, rbeidspartnere er vi
det gjenn HAR
er lys.no
IT TIPS
strek i spørsm
regis interesforhold,
t Thor
Derfor ble
tasjers
et I styre
knyttet til
lindavs
går ble kjent at Gran
NOR
ett sitt
ogsåergjelder
MON AS,
ønsk
for å få gjen- over
sama
ikke vårt mandat
nie
endr
som00
porten er inn- elle strafferettslige
Nå
endr
&
.
til
sen,
triktet,
innleid
finne
v
000,
også
med
SMS
ingsrap
es.
siden
laget
og
en
Kraf
byrået
i
som
på
Gransk
uke
EldnNæringsli
AS sletrfest.
nert
gaard.
utenfor
politidistrikt skriver Enoksen i
rt. politidis
en hos den arbei- 169.
r styret
ser omfø
å snaken drøy
oss for
bli med ossi dialog med andreurant,
SALMON
er Kristian
vi vil
for har
nom melding kommunen.
ret.
Økohentet av Troms
Hamme
ngen om
gjenn
AB mene
LIGHTS
-s Kraft om at
– Vi
Kraft
var det naturlig
rmidlet til
wski
iledede
aksregiste
er
Troms
.AS,
å komme for en slik resta ha anende ton r må ta regni med sitt
og viderefo besluttet å åpne E24.
Trom
kjent tok Apet Finns
rpartiet derpart
andra Koso
med Økokrim
tet fra foretST AS, Skjervøy,
Kultu
steder,
varsl
ak sskrav gjeld
RTNER+
når frem
Da saken ble assen på seg ke
het flere
som
har ideer Kjærstad som vil
GPA
t foret
Støttet Sentemelder at
krim. Det er forbindelse, oppTekst: Alexnordlys.no
virksomgistre
et regre et- arlige styre- Troms Kraft l mot revisorsel
BYGjo
ROIS INVE rt foretak
gjøre
Tor Zachari ble bekref- har
allerede
arer
r,
ansv
s
hotellet.
Sisak i denne i en pressemelksmå
Misledet ngsrap- Avisen Nordlys
naeringsliv@
er et nyrehar
gistre
til at topp
dette
nes,Økokrim
aktuelle ledelse i Trom
og
med forkl t for driften av
et nyre og forvalte aksje
milliardsø sor Elisabeth
motet.
rne kom frem nskap ansvaret, og
aklyste Økokrim
e i gang
et selskap
svare
elding. Denne
knusende granski
at granske
emmåerfåogen, herunder også skapet. Revi revisjonsselskapet
skal eie kjøp og salg av ve
januvi en grupp
medlE24
tet i en pressemble også gitt til terforsk
eprenør
ding i går. og tidligere Sen- I en konkluderes det med t både presse og forman
or
erver
Det lyktes ikketidliger
– Nå har ektering. I løpet avsøknander
e ad- AB, dersom monsson og
sjonen
blir entr på 4.500
i to saker.
-konsernet
var revis –
port
kan
heru
mislede
løgn
informa
som
har
Styreleder
Kraft
fra
Tromsø
Bygg
Roger
n
apet
i
servert
av
ntar
Selble
Odd
et bevisst
areal
t gjelder formannskapet
Bjør
komme
full prosj sendt inn alt
t&Kulturnåri fram med sitt Grant Thornton,
direktør
r fra 2004 v
sjer. Selskfast eiendom. ing
vil få et
terparti-topp, følgende kom- selskap heten.
190 rom.
klar for
få
Det ene forholde
erende Kraf
t
& Kultu
n Schei,
artiet i forbin- kommune.
noen
ar må vi tillatelsene står 2014, Hotellet ter med cirka t at det
s Kraf
nistrerendei for Kraft r med et regresskra
og drive ved aksjetegn i
imidler- ministrKraft, Oddbjør
Enoksen, har
s beslut- offentlig
egentlig ikke s be- støtte til Senterp
Trom
forat
admi
mente
ratme
har
om
nevn
ars
erne
Jeg
Troms
en
Økokrim
slik
kan
med–
sier
delta
kvad
blitt
ar/m
der
Gransk
hams
styre
trasjoddag. ål,
med en rapport Kraft
mentar til
skapet annen måte
til Økokrim
har det
r høyt,
2011, svare
t i febru
Ørjan
rd S. Abra
@vg.no
i går ettermi søksm
.
kommentar
apet og fire
der Troms
AS i
at det var adminis
Tidligere 10 og 11 etasje t på ni.
ngsleder delse
k.framstad
Håva
tal:
byggestar kjedeansvarlig lad.
ning:
eller på
annen kom- slutning, sier granski E24, og nybar energi, kroner til parti- tid i Troms Kraft som engamot selsk fra Troms Kraft
direktør rhouseCoopers
E-post: anders.par
ap. Kapi ig leder
både
lande
Dagb
bli
ller
selsk
sty000
alle
til
er
vil
ark
nen
e
at
– Jeg har ingen
ernet
200
rd
forte
det
er,
og
selandr
betalte
ginglemm
PricewateNordlys.
til Finnm
gingshar kons
at jeg synes tak i Leiv L. Nergaa
00,00. Dagl r Isakkontrollerte lov sjerte First House,
søksmentar enn
Kjærstad håp om en utbyg nye men nå skal stå for utbyg de er
tar
oner
Roge
et. Offentlig
NOK 30.0
ikke
til:
Norge til Kraft har varslet per
det veldig
leder er
beth
gitte pers
De som Bygg, som allere ging
har imidlertid
deres legger
dokupositivt at Økokrim
der vil det .
Med et
og styre Kristin Elisa
Troms to revisjonsselska
vi gjennom ntlig– Men jeg finner en er over- skaper
Fire navn er frem av et holms
2015
til 16 måne
dette, og at
arder
de
en er Bjørn en annen utbyg
at rapport
komm
forhåpe
tid på 15 klart sommeren
sen, vara g Isaksen.
Stock
mål mot
EN
en 3,4 milliom lag Dette
etterforskning endelig slutt- naturlig
er levert
i gang med n.
hotellet stå
BakkehauANK STIF TELS er
for til sammselv å ha tapt følge ment som
er kjemvis kan få satt
K
dokuhavutsikt t på nabotomte
SPA REB SPAREBAN
klart at dette
gsletingsrätt. som er navngitt i
kroner, etter kroner som
nt med
i Smar
som
– Det er forteller anleg
arder
joner i
Restauramed daglig leder RomHARSTADistrert stiftelse
De fire
oss,
1,8 milli kapsmanipulas er tilalbeiK&
nsen.
pebra for
e
Sammen ing AS, Kjell
en nyreg lte egenkapit og
komm
mentet er:Karde: Styrelederernleav regns
merfest der Andreas Jørge allerede signert
e
Kultur. Nå
Mens svensken
Hotel Hold te han Ham
kons
skal forva e et langsiktig tad
ent Hotur.
Kraft &
Bygg har
s ■Hann –2012, satt i
besøk
kraftmøte
&Kul
Smar
utøv
,
eit,
Hars
Bjørn
inn
og
Trom
i
Kraft
metv
vis
2007
kte
em i
vil håve
avtale med
svaret.
akten.
å se på tomta
e info
eierskap tal: NOK
el- K
t saksø
Styrestyremedl
onsdag for n og for å skaff første intensjons kommer kontr s høyt
stabilt
Kapi
msnes:
På nyåre
revisjonss
delsen.
tidligere
ner etter
i
millio
og snart skal bli såpas
Jensen,
ebank. 00. Styreleder
svenske nton AB for ■Kjell Ole Strau2008–2012.
enøre
urant
tel,
Jan
det
Spar
trepr
med
pro: Kurt
et
let.
Kraft
g resta
000,
t Thor
mediK&K
nosom noe
At bygg
ende hotel
100.000. Andreassen, styre
KAN FÅ KRAV
om en muli
er. 22.
aksjehandelen
medlem Langseth: Styre
skapet Gran
Løkdet komm frokostsal på ser ikke Jørgensen
s
Kraft
arder kron
må
Ole Tom Ola Magnus
etasje av
–2012.
har vi
1,7 milli år varslet Troms ernre- ■Tobia
rei omTenTroms kraft,
e, den stør-t,
i
i K & K 2007 K & K-sty
– Vanligvismen vi har sett må blem.
medlem Bjørnå, Anita
kons
,
e er å bygg
vember om
je
. lem Jan Jensen: 2012.
ler,
saksøke
– Å bygg en blir nok være
kommunen og etter
til
holm, Tore Rita Kristensen
Kurt
at vi kansk gjesvåre hotel
de også vil for samme beløp
ikkeattvil
Vara
dring
bra her
funnet ut
, dager etter ■medlem fra 2008
alt plasPwC
nabakk. Santocono.
ikk
rådet og agstilbud til våre til ste utfor har det gått vært en
– Det er
fylket se langt
krit
alle sentr
s
o
også
rk
de bare ti revisor i
stevisor
Jan Pipp
De fire satt delsen til Trom
ha et middog selvfølgelig fortel- men hittil a. Nå har det jo ler han.
Dette skjedd
lgt som t, og
ernle
i dag
at det er der
utbytte.
ble frava
Od
langs havnannenhver uke,
ter også, vil ha et måltid,
sert i kons og Jensen er
at PwC
t-konserne
her
krafts Kraf som ny revisor. Kraft. Karde apet.
andre som
Trom
til storm
sier styrelekse
av deler av Skibotn
inn
selsk
n.
areal
Salget
av
kom
kraft
de.
G
ler
ute av
de lagt
innverk til svenske
s Kraft
pporRoger Eno KPM
Det er allerei planen med en
for Trom Norge
skingsra
en
styde ha
ikke
gran
sier
urant
vil
er
lest
dag,
Der
PwC
resta
msEndr
Har
til
Strau
sjøsiden.
vært en tung
P w C - Abrahamsen sier med sin sven: Kjell Ole em.
gang fra
r Enoksen ten
– Det har
rbeider
medl
nton i
rtfram
KAN FÅ KRAV
Odd Roge
ere styre
ikke samaga Grant Thor
releder etterkant av rappo
seth,
nes, tidlig
i
ske kolle kene per i dag.
: Tobias Lang
Nordlys .
er
e omem.
KAN FÅ KRAV
søksmåls-sa ingen kommentar
,
leggingenorten peker på mang
styremedl
for
sskravene
tidligere
– Vi har
elig rom
– Rapp
leder.
ede regre
Lena
de tingdet er betyd
ere styre
til de varsl unikasjonssjef
e, tidlig
s
råder der er. En god del av rten,
: Hanne Kard
sier kommer Fangel i Trom
fram i rappo
forbedring
KAN FÅ KRAV
kommer konklusjonene
Glosemey
ene som
De
reakdir i PwC.
vikut.
.
es
bli
adm
å
fullt
Kraft
er til
selskapen
hamsen,
deler jeg
et, komm for å styrke
rd Abra
Revisjonsikke saken for TK.
over
som er trukk
som
KRAV: Håva
r
det fram
sen til.
VARSLER
sjon endre tter prosessen
tige i arbei t, legger Enok
– Vi fortse hun.
Troms Kraf
sier
planlagt,
sjon
Visste
aft
– Troms Kr
D
D
U
K
S
R
E
V
RS O
oom flere kontr ld.
versielle forho im
Nå kommer Økokr
på banen.
m
du at
Visste
G
A
D
G
N
U
T
– EN
benyttet
, sier dose
ts beste
samfunne
til lokal
eussen
Arne Berth
sø.
len i Trom
elshøgsko
ved Hand
TIPS OSS 77
KOMMENTAR
llifjell»
«So
og ove ta d ften Lø dag 30 ap 2005 b e
an egget ammet av en øde eggende b ann
og 50 a be dsp asse sto på sp
De og da va det ba e å h ve seg undt
Og v k a te å bygge bed ften opp g en
ette t d se eg nok at denne e fa ngen
ha g o t meg t ygge e på å tak e uventede
t ng s e Semm ngsen
TENK LANGS KT G
Men én t ng va en b ann Kå v khamn og
50 ansatte Noe he t annet va m
a dsv nde en av No d No ges edende
k aftp odusente Dog det va de samme
ede p ns ppene som måtte settes ve k
V måtte tenke på ko t me om ang og
ang s kt eg p øvde å konsent e e meg om
de ange n ene s e Semm ngsen
MÅTTE SELGE UT
Noe av det fø ste Semm ngsen måtte ta
tak va en omst uktu e ng av T oms
K aft Se skapet som b e sta tet så angt
t bake som 1898 hadde nveste t fle e
M STET KKE NATTESØVNEN
Hvo dan e det så å væ e topp ede nå det
samtidig:
lobbyvirksomhet
Betalte Sp og drev
– URYDDIG
Danko
Jones
et bil
Nergaard tegner
ninger f
lende forutset mark
het i det aktuelle eten
delse, et inkomp r. D
ke kontrollsysteme
koplet
til ekspansjon,
sig
en forretningsmes
som
med en revisor
r
har det blitt mange
karak
ringskulturelle
kom
men tydelig, er
bar
Etter det blir det
TKs
ha avdekket at
dekke over fadeser
ten
omgikk sannhe
når
mål, men også b
ling og sine eiere,
m
ken om engasje
pen
House og om T
pler granskerne
visst misledende»
ksomheten
tesaken og lobbyvir
d
et bidrag til
Det slutter ikke
.
væ
Troms Kraft betalte samtidig som sammen sakene har ingenting
hadde det ikke
2009,
– Disse
Senterpartiet i ksomhet overfor
re å gjøre. Pengene
vært et solid fore
TK drev lobbyvir partiets sentrale med hverand
t til
var vårt lovte biav
ne er komme
til Senterpartiet tet, sier Oddpartiet og flere
for lobbyvirkprosjek
nye virksomhete
politikere. Motivet å bevare eget drag til
ta
både
gitt betydelige
bjørn Schei.
somheten var
Kraft var i kons kraftverk og
Han sier Troms
med høy risiko.
på denne
eierskap av Bardufos
Troms
av
partier
rekke
de
en
eiersiden
at
takt med
posimistrøstig
få staten inn på
styrke Troms Krafts
i rapporten fra granKraft, heter det en ledet av Leiv tida for å
NOK 1,09 millia
Statkraft i oppgjøsjon i forhold til
skingskommisjon
sen.
ret om Bardufos med både HøyNergaard.
Det har vært en
i kontakt
var
av granskingsVi
–
to
fy
frem
de
rt
Her kobler
Det kommer
ne og Troms
lagt frem tirsdag.
stilling til straffba
Ap, SV og Sp.
med
rapporten som ble n var Troms Ikke tatt påståtte samrøret var re,
hadde et selsk
ikke hadde noe
i det
ge- saker somå gjøre, mener Schei.
Ifølge rapporte
med Sentral
og hvert år ga
e
rtiets daværende
– stikk i strid
Kraft-ledelsen forklart tidligere– også Senterpa Ivar Egeberg. Han hverandr oppnådde tirsdag kveld
offentlige kass
Nordlys
retær
rtiets
energien
det selskapet har Senterpartiet var neralsek
med Senterpa
at alt dette va
leder av «Slipp
at
- ikke kontakt
Ivar Egede var både
fullt klare over
og ifølge gransker
generalsekretær
Det svir. Og d
200.000 kronene
løs»-prosjektet, et i lobbyvirksom- tidligere
mottaker av de
t «Slipp enerbåde rådhuse
berg.
ne også innbland
overførte til prosjekte
hengig av po
te egne
gien løs» i 2009.
frem heten.
uheldig
og
engasjer
det
opposisjone
rt Johan
– Troms Kraft
og – Uryddig
Samtidig kommer
og korrupsjonsekspe
har vært ukjent: konsulenter til dette arbeidet
komme en h
til Nordlys at
fra Sen- Jurist
noe som så langt
sier
Troms
n
i
bistand
Anderse
samtidig
e- M.
dig debatt o
t har opptrådt
At konsernledelsen drev aktiv mottok
ts daværende generals
periode
Troms Kraft utvilsom
Side 20
trollen med
Kraft i samme mot regjerings- terpartie
rapporten.
deti
heter
uryddig.
detsa
kretær,
enig i at
virksomhete
lobbyvirksomhet
Leiv Nergaard
– De fleste vil være og også at
Granskingssjef
nferanpartiet.
forsøkte ifølge under gårsdagens presseko til om te er uheldig og uryddig, n. Den
Kraft
t til
Troms
partilove
Arbeide
å sikre Troms
NORDLYS
ikke ville ta stilling gjort det er i strid med
uønskede
granskerne både Bardufoss kraft- se at de
gaard og ha
elsen hadde
som formål å hindren.
til
Kraft-led
har
eierskap
Troms
å få
Krafts
Anderse
straffbart.
am har vart
var motpart, og
bindinger, sier Kraft-ledelsen ha
seg skyldig i noe
verk, der Staten
pressekonfedekker de
– Kan Troms
eiersiden i Troms
on?
Nergård fikk underhvorvidt støtkorrupsj
staten inn på
i
l om
har kostet
gjort seg skyldig
2012
en rammer
k- ransen spørsmåsom korrupsjon.
Kraft.
k, se
ne var lobbyvir
regelversjonslov
– Korrup
kroner. Då
art
22 TORSDAG 18. OKTOBER
offentlig
ten var å regne
men
en
forutsigb
Ifølge gransker
til
et
dét,
til
kondet
de
net
mer
penger
gir
bygge
ikke kalle
av daværen
Vi bruker
kan du
gjerne dyr
– Jeg vil
denne vi hvis
somheten ledet n Schei.
hvordan
Her er det et parti
n legges frem.
se på
bedre
andre vil på
bli endaann.
alle berørte
500 gr
lles i strategiesnakke med
Oddbjør
hvordan
på. ogtjenestem
anse
Det rammes
ferdigsti
sernsjef
løskontroll
kompet
støtte.
å
planen
på
fått
ikke
tid
dagens
jeg
har
etter
at
som
PRIS
bli skal
støtten har
Dette i tråd med dler
men jeg ser ikke å
på å utvikle morgen
en, og
TILBUDS
i nord er og vil
vi robuste
slutten av 2012. er varslet.
av partilov
til
legge rame virkemi parter.
– Fagmiljøene
neen skal
kan
ninger. Da trenger nødvend
igvis kommer
5 forling
vikling av en det som tidligereUryddig
Strategi
–gransker
2012
juni
– Feilkob
dette r som
Ang politikk
n kaller Lørdag
16.
n bedrifte
miftige
viktig for videreut
Schei:
JOURNALIST
Norsk Bergograpporte
forlangsikti
for en
i god ven, sier
jef Oddbjør
e bærekra
avr straffelo
og bærekraftig
ksomhet
fremove
– Både NITO I r på Krafts
er mene
de konserns
essursen
fremtidsrettet
Daværen
mineralr
drar en enrammes
Troms at denlobbyvir
ne utvikling
drive
reagere
sier statssekretær
utnyttelse av
gransker
andre interesHun sier
mener
dersen.
Moen.
- og industri
stens med
neralnæring,
gang. Hvorfor i Norge,
påpekerSchei
partistøtsameksi
å få mer
Moen i Nærings til utsatt gang påuryddig.
de kobler
? ledelse benyttet
n også
ng nårvil
Krafts
Jeanette Iren
t tidligere
feilslutni
tillegg er det viktig ket.
– Troms
ler.strategie
entet (NHD)
den nye
ikke komme
mine- ser. I
i regelver
uryddige atvirkemid Direktoratet fordet
handelsdepartem at den lenge har den
av igheten
utålmod
er
forutsigbarhet
lover
– Jeg forstår segviktig sak for oppklareog meg
selv. Men
i næringa.
miNordlys. Hun
House tning sin rolle
får
er en
«strategien for
g. Ingen
mellom
e hensyavgjø-Firstralforval
granskin
som
vektlegg
gen for dette
etterlengtede
også
vi
noe
under
vil
det
er
er
regjerin
pritillegg
House,
som
I
fra
–
høyst
ikke jeg
før
mange. Derforngen av prosess
engasjerte First
neralnæringen»
oka mi, det er rett til å
i 2010
av året.
med behandli
av beå ha en grundig komme i lommeb
lse rende
i løpet
leder
e gir noen
ferdig
æringen smelding
sier tidligere blir
skjedde i forbinde
samme år.
Hvis rettens kjennels ge økonomi, vil
Overhodet ikke, n i Troms Kraft,– ZachariStrategi for mineraln
personli
inn i dette vat.
selskapets eierskap
n føler at deler
Zachariasvar aldri blandet
gjennomgå min
driftsforsamlinge
absurde, sier Tor
– Troms Kraft
Tor Zachariasse er et direkte
omdette ende i det
sier Zachariassen.
assen.
et over at han
engasjementet, betalt regningen til First sen.
av granskingenpå ham.
mso.no
Han er svært overrask ingen. Kommutrond.haakensen@itro
– Men har du
gsbegjær
du sa du skulle?
personangrep
fattes av granskin g av hvorvidt Troms House av egen lomme, slik
et forhold
uttalelser i
granskin
ble utelukkende
Zachariasveldig på at minetvil. De sier nen krever
– Jeg sa at dette
t utgifter som
i
– Jeg reagerer
Kraft har godtgjoretter at han på eget initiativ
House trekkes
First
til
ganske
meg
forhold
hatt
jeg lyver. Jeg føler g å skjule. sen måtte ha
jo nærmest at
jeg har ingentin
så krenket. Men
Troms
Samtidig som
ulovKraft utbetalte
til Senlig partistøtte
de
terpartiet, drev
lobbyvirksomhet
parti.
e
samm
mot
Side 2
40%
÷
Tor Zachariassen
av
Imponert nd
tromsøba
og 3
dingen
har startet oppryd
NÆRING
17
ringa
94
ling av mineralnæ
Julebrød
vil bli viktig for utvik
– Fagmiljøene i nord
t
føler seg krenke
Har sagt ja til
å granske
Ønsker
kandidater
til pris
DE skal i år som
ÅRETS FORBIL Barne-, likeav
tidligere kåres
ringsdeparstillings- og inklude tildeles en
tementet. Prisen
innvandrerbake nødvendige
person med gjort en spesiell
dig samt involverNergaard.
grunn som har og ungdom i
faggrupper, sier
til Nordinnsats for barn Årets forbilde
I begjæringen
komsin.
påpeker
nen
av
kommu
Troms tingrett
gen vil
t med et bilde og
at granskin
blir belønne
ld,
handler munen bli kostnadskrevende
en Malvin Myhrvoheten
det,
r
grafiker
oppleve
til virksom
– Slik jeg
vik- kunne
AS. Kommu50.000 kroner engasjer t i.
åpenbar t om
for Troms Kraft retten i utdenne saken
er
derfor
prisvinneren
Eierne har funnet
romso.no
et
tige forhold. se nærmere på nen ber
sette
martine.haugland@it
å
gangspunktet fem millioner
det ønskelig
og slik det
stak på
kostnad
hva som har skjedd,
høres en gran- kroner.
å
virker på meg,
d opplyser til
en grei måte
Leiv L. Nergaar tidligere har
sking ut som i situasjonen,
MMER
et
iTromsø at han
bringe klarhet iTromsø.
gsoppdr ag i
SJÅFØREN INNRØrksom i
til
sier Nergaard om gransking hatt granskin d selskap. Han
å ha vært uoppme kken i
bussuly
Begjæringen es av Nord- norsk privatei fremste repreforbindelse med menn omkom ,
var også styrets
rne i
skal nå behandl
to
. Dersom retten sentant overfor granske bakBalsfjord der
To omkom og
Troms tingrett
gransking skal Yara AS. Nergaard har ber
melder nrk.no.da bussen kjørte
beslutter at
velger å følge grunn fra en rekke toppjob
flere ble skadd d 2. pinseda g. –
samt
tes,
be
iverkset
liv, og har dessforslag om å
utfor i Balsfjor
at utforkjøi norsk nærings rekke sentrakommunens
t en
granskingen,
Sjåføren har forklart
er et resulligvis
Nergaard lede prosessen kan uten innehat
at
ringen sannsyn lite øyeblikks
le styrever v.
tror Nergaard
raskt.
tat av et
et fra hans side,
starte ganske må først bygge
uoppmerksomh
ent Katrine
– En gransker hva som ønEN
sier politiførstebetj
e av
Målselv lensopp forståels
må TROND HAAKENS
04 332
t. Deretter
Grimne s ved NRK.
mso.no ■ 481
til Nordic
og trond@itro
skes granske
til
mannskontor
avgrenses i tid
Nå endres navnet Torgrim
Foto:
granskingen
t til lønnsom drift.
finne ut hvor
å omstille selskape
rom, man må
arbeidet med
r som er nødven, skal fortsette
store ressurse
Jan-Inge Johnsen
ard
Leiv L. Nergahan er klar
bekrefter at
ingen.
til å lede gransk
■
nk
& Kultur AB,
i byenetvåri Sverige berges fra ko
Vi e glalsk
ap
Administrerende
direktør i Kraft
DRIVER VIDERE:tro på overskudd fra 2014.
KRAFT UTEN KULTU
gy. Johnsen har
Skandalese
i
konsernet.
gsen:
at
meg sier Semmin
her og nå – love
skjer vil påvirke det
– Jeg kan ikke – hele tiden. Men
dan alt som nå
videre blir
tilgjengelig
personlig. Inntil satt til å håndtere jeg blir å være åpen og tydelig på
er
jeg lover
her må
fokus på det jeg
l som stilles. Også
– ingenting annet. kan derfor ikke spørsmå til.
Konsernsjefen søke stillingen ting gå seg er vår nye kurs allerede
vil
han
Uansett
–
om
på
t på mange
svare
Han kan heller
ut. Jeg er forbered prosesnår den lyses ledig. hvem som blir staket
– tak. Men
om
.
tøffe – og tunge
langdrag
i
ikke si så mye
ikke trekke
hans arvtakere. prosess vi først må sene skallover jeg omverden avkla– Dette blir en
Semming
å av- Derimot
er mange ting
ganske fort, sier
ta internt. Det ikke hører hjem- ringer gsen.
pt.
klare og som
lover Semmin
ene. Men jeg sier
me i avisspalt
O
– på det meste,
JOHN STRANDM
snarlige svar
han.
■ 913 72
[email protected]
Mistillit fra ko
o
Energy
Nordic Green ne tilskrives i før- Roald Linaker
t kan drives
amling
De 400 millione strømleveranser i driftsfors til beh
Han mener selskape
d fra 2014.
ved at morselste rekke sikrede
flere nye saker
Det skal nå skje tar over all med overskud
finske marked må da for KKAB.
Kraft
det svenske og
skapet Troms Kultur (KKAB).
ns ved
400 millioner
tid. Ved en konkurs
&
ap år fram i
Unngår tap på
til langt la- gårsdage
gjeld fra Kraft
lag av et svæ
i konsernets ba- – Troms Kraft som morselskhar disse kontraktene selges
og baker den inn
legg
ene det
trekker altså fordringslik at datter- vere pris. & Kultur skal nå ha saksframn.
lanse.
Kraft
g, nistrasjo
mot Kraft & Kultur, t. I tillegg
total omstillin
Fra Troms
t blir gjeldfrit r kroner i gjennomgått en kostnadene» er
Nullsumspill lingen har i dag selskape
r i be
millione
operative
blir det tilført 15 TK for å styrke der «de med over 100 millioner sentante
«Bedriftsforsam
det i går
styrets forStaben i ble
friske penger fra utdyper Roald redusert
sluttet seg til konsern
mo
kroner i året.
Kraft & Kultur
iditeten,
42 mistillit
slag om å tilføresvenske kroner i driftslikv leder i TKs bedriftsfor- svenske lm er halvert fra 85 til
Kraft.
Stockho
Linaker,
1,95 milliarder
Navnet skal enBare tre av
gjennom konvermedarbeidere.
ny egenkapital er på selskapet samling.
Green Energy.
fors
det gjort beJOURNALIS
På forhånd var at en en kon- dres til Nordic rkevarer er kuttet mistillits
tering av fordringkontanter», lød
viser
Det var i n
kulturme
som
Alle
r
–
M
på
av
d
nå
r
GUTTOR
regninge
og innskud
an
t fokusere
Kultur vil sette
elding fra
N
har Kraft selv
kurs i Kraft & svært kritisk si- ut og selskape
PEDERSEdersen@no
rdlys.no
gårsdagens pressem
til sluttbruker. Fortsatt
i en
i på halvann
guttorm.pe
Kraft
kraftsalg
rtefølje
Troms
400
TK.
ett
er kravet til kapi- tuasjon med tap på rundt e av selskapet en solid kundepo
totalt halvt år
JOURNALIST
1,95 milliarder
nnog svekkels
og Finland, med be- slørte prob
av KKAB. Kontantier på millioner kroner
til Sverige
RUNE
nder, 10.000
Tr
fra dagens 10,2
penger fra TK,
ERSEN rdlys.no talisering
60.000 privatku
kommu- Eierne
egenkapitalen
ALEXANDdersen@no
skuddet, friske
der og drøyt 230 opplyser Troms fyl
rune.alexan
fem prosent. indelser krever en driftskun
15 millioner kroner.
nullsumspill. Vi
i Sverige og Finland,styreleder vente seg
ts luftslott i
TKs bankforb
– Dette blir et
20 og 30 ner
i
og blir et
Framtida for konserne
g Semmingsen,
grunn av p
på dagsorden i får egenkapitalen på plass vil ha egenkapital på mellom
slutt for Semmin
konstituert kon- datterselsk
og
sårets
vi
g
Stockholm sto
om
Kultur
&
regnskap
selv
orsamlin
selskap,
er. i Kraft
prosent ved
Kraft.
Troms Krafts bedriftsfeter har satt gjeldfritt
t likviditetsramolde dagens betingels
sernsjef i Troms
en meget begrensejef Jan Inge John- å oppretth
går. Svenske myndigh
for å gjenoppKKAB-s
frist til 21. oktober ital i det skak- me, sier
kasjonen Montel.
sen til nettpubli
rette positiv egenkap
t.
kjørte selskape
aTroms Krafts skand
datliserte, svenske s fra
terselskap berge s vikonkurs og drive
ter
dere. Men heret
om
handler det kun r.
kultu
kraft – ingenT
u
au
k ar for ryddesja
Ny TK-sjeeff kl
se skape og u ke fo etn ngsom åde
Konk us onen va g e v måtte konsen
t e e oss om k e nev ksomheten k aft
p oduks on nett ent ep enø og s uttb uk
e s e Semm ngsen
De med sta tet sa get av fle e se skape
utenfo k e nev ksomheten A t f a ut
v k ng av e vek aft f e nva me t te ekom
mun kas on fo svant ut Noen av sa gene
ut øste d skus one men mest omst dt b e
sa get av en t ed ede av aks ene T oms
K aftfo syn ng og Ene g
Det e k a t at du kke kan g ø e s ke g ep
uten at det b debatt men v va en ge om
at de va høyst nødvend ge s e Sem
m ngsen
Da sa gene va ove hadde T oms K aft
so gt ut se skape og aks eposte fo t
sammen 2 2 m a de k one og fokus
v de e b e på ytte ge e effekt v se ng av
konse net med undt 400 å sve k
seg av
Kraft benyttet
ler, sier sjefsgran
uryddige virkemid .
d
sker Leiv Nergaard
Foto: Eirik Bjørklun
KRASS: – Troms
Side 4
po
r
de informas t s Kraft: ti pr har
Misleden peker på at Trom
s@no
anledninge
Rapporten
ngsen,
Semming Semmi
i Troms Kraft,
Ny konsernsjef
SAK FOR SAK:
jonen. Ka
Så kom konklus episke
r seg
turen nærme
frem fu
Nergaard legger beskriv
d
dalen. Nergaar verdier
sølt bort milliard
hovedkon
For granskers
t. Ve
kunne vært unngåt og
2006
i
2003/2004,
som fo
ha avdekket hva det vis
på
og Kultur, og
Antastet
kvinne på
marinebåt
enskene
v
s
r
fo
n
u
k
t
s
fe
Utbytte
ved flere
on, både
ledelsen dende informasj engagitt misle formannskap om Housø
til Trom av PR-byrået First r om
emeldinge
sjementet
flere press en og saken
se, og i
House-sak rpartiet.
både First
Sente
sier han
støtte til
om parti
r Enoksen
tro at
Odd Rogegrunnlag til å var
i Troms
e
sen
hadd
ledel
r Enoksen
ikke
onen fra
dene selOdd Roge
e av områ Ole Åsheim
informasj e.
Styreleder
unkt
e på mang
Foto:
RAPPORT:
misledend ikke på noe tidsp
– VIKTIGenig med granskern
enn of– Jeg har n informasjon et forKraft er kritikk for.
anianne
ta
fått noen en, men jeg må a. Der
skapet får
regnskapsm
eden om
fentlighet Senterparti-sak jeg ble
fikk beskj , sier Enoksen. grunn
i
om at
il i det
jonen id, hadde dere
tvil
behold
inhab
pulas
ikke
ringmeg
Da
g. Det er ikke var gode
meldte jeg erksom på den.
– Sett i ettert
asket?
jørn
gode poen
nene
og når
yn
så overr
gjort oppm delbart til Oddb
til å være åklokskapens lys, en av
en om Bar- kontrollfunksjoikke tok nok hens
ikke ha
ering
man
jon i kamp
ville jeg
te jeg umid
– I etterp
t
nok og at
sa at den
ikke hva
kalt fra etabl
Krafts posis
til jukse
Schei og å gjøre. Jeg aner
en har til risiko.
flere kritik t vi ser på
.
og fram se at noe
her jeg dufossen.
r
kket
sking
ner
saken
Kultu
avde
gran
kape
å
lusjo
t
noe med og gjort i den tilbake
han ikke
er konk
– Nordlys ld i dattersels 2011. Kraft og rt, så er det lett
Schei sier
i, ikke mins
e, og at
som er sagt edelsen holdtdeg som rik. Det er meg igjen
en. Jeg
belastendghet til å imøtegå verdige forho r på nyåret fatt i ble avslø vært gjort.
ikke kjenntil Senterparti-sak ekt- vært
– Har TK-leller løyet for
muli
grepet
t og Kultu
burde ha
on
p
har hatt
på at prosj
er Kraf for ble ikke dette
forhold
informasj ?
vært og
for å i tatt selvkritikk Sp. Her burde kritikk.
på kraft-kjø unktet
til
opp- Hvor t?
saken har
rer ikke
tidsp
styreleder jeg ikke grunnlag
vi ble
fram i Nord
rap- har ene ble betalt
– Denne tende for meg. Jeg en av styre
i det Ang de vi på det t til Kraft og
som kom
åken, menav Eidmidl
trerer hva
– Det har
isjon
kjen
– De ting sk viktige for ossarbei- – Had
jeg regis
mer overv
tet.
kjøpet
svært belas
kingskommsine kilble gjort
i
ikke
et
fakti
e
sier
si nå, men om dette punk ef Odd- vi vært inn i det prosjektet
grans
over
tro
var
kjøp
at
hadd
lys
e fram
ikt om
ert
et var
det
lever
te i god
ur-saken,
porten sier ere konsernsj
kontrataushetspl
r. Det at
Det kjøp
det vi gjord
ma- invit
gi, og betal
har holdt enn hensynet til vanske- arbei Kraft og Kultu nder, ble Kult gjennomført. vel dokumen– Har tidligholdt tilbake infor le- siva Ener
re
framdet
i
det med
styre
slike påstaVi gjorde blitt velfundert og gjort. Det er
Schei. skingsrapporten Troms der høye og derfor gjort
bjørn Scheløyet for deg som
t.
både
i
on,
entere saken ble framsatt
på det,
I gran
kjøpet ble
ett av styre
å komm
til diksj
at ledelsen
sjon eller
beå angre
tert da
ikke oversrsøkelser.
mer det at pengene gikk t lig for meg
hverken
nke om
grunn til
der?
.
e
tre- kom
jeg ikke
flere unde hadde en mista r en ingen
skulle
underveis
Troms Kraf
sen.
– Det kanavkrefte. Jeg regisrten, Kraft visst
sier Enok kunne vite at det legger
– Så dere i Kraft og Kultu
tidig drev av nettopp
utiner vil
galt
?
kontrollr
sen
krefte eller kerne sier i rappoOdd- Sp. Sam påvirkning
– Hvem slik avsløring,
om fall– Bedre Odd Roger Enok over. at noe varnovember 2011 hadde en
politisk
e en
ket med
te kampen
rer hva grans
leder
å se fram e for stund før feil å si at vi mistan- komm
ikke snakat den ble lagt Sp for å vinn Bardufoss kraf
til.
for
Styre
en
har
ten
er
leder
i
men
enstyre
ene
– Det
e ingen
i etter
blir viktig
bruke rapor
bjørn Scheønsker ikke å kommtids- rettighet
ting nå – Hva i rapporten å skape et mer mistanke. Vi hadd alle undersøhar ingen
verk.
verre viste at det ikke var
fatt i for over?
fram. Jeg på det nåværende
sakene . Pengene til
har forgjort
dere å gripe
t fram
- ke. Dess
– Disse
tere detteDet håper jeg du
ne som ble var et sjokk davi
ndre å gjøre
prosjek- solid Troms Kraftvil om at de punk
med hvera lovte bidrag til
tiner kelseunormalt. Det
ikke
punktet. sier Enoksen.
er
ollru
noe
kontr
– Det
Sp var vårt i.
ståelse for,
peker på
t var
granskerne
sier Sche
igjen
Troms Krafer på tene somstyring, der har
jørn tet,Han legger til at
meg ikke
parti
s og risiko
en rekke
– Kjenner konsernsjef Oddb
nen om i kontakt med å styrke Trom
Tidligere rer på konklusjo on.
e tida for
Schei reage dende informasj ngs- denn
omfa
bevisst misle
er svært
– Rapporten
En kurv me
Side 6
5 00
nt Bernt
kunne vært
året
Alt av sk
pålegg fra
O
ROMSO.N
WWW.IT
O N 7 76 10
EF
E-
Tapte millioner t
på spareproduk
BYGGERL
HpåOniTeEtaLsjer
NÆRING
:
pporten
ORTEN
en om ra
AFT-RAPP
TROMS KR dd Roger Enoks
er O
Styreled
15:
meren 20
Klart som
Tr
emisjon lyktes m
Men en slik
krevde å ha ikke.
le
Lånegiv erne
utgange n av
minimum egenAllerede ved
år
klausuler om
lene for
enn et halvt
ndel i låneavta
ler.
2010 - mindre
vnet «Rokka
takene, og nesten
Under kodena gjennom førte tige låneavtasjonen tilsvarte 38 kapitala
aksjekjøpene. av styret i etter låneopp
– Transak
pfeilene i Kraft
balan- disse
gjennom førte største enkelttakene var
år før regnska
ett
konav Troms Krafts
Låneopp
den
var
t,
skulle
Kraft
å
prosent
t
bokført
Troms
ble avdekke
i selskapets his- se og 92 prosent av 2010, Troms Kraft forutsat
ital et- & Kultur egenkap ital så lav at
investeringen
av
s av ny egenkap
sernets
ital ved utløp
erstatte
oregenkap
torie.
stene i SKS
i granskningsrapp
ter emisjon.
Kjøpet av aksjepo E&P kos- heter det
fra Dong
og Nordkraft
ble ten.
er kroner og
tet 2,2 milliard
Ny skade for hurtig
båten
s. n o
er
rder kron
FAKTA DETTE ER SAKENmillia
pte over to
Ta
■
er
rd harTroms
stormet
Kraft
9,5 millia Det
rundt
lag
etter presseopps
te
TK-utbyt
rtsatt på
Satser fo
navnet Rokkan
kortsikHandlet under kode
siert gjennom
n» fullfinan
dly
orebygg
ere
må redus
T I P ST E L
TØR id
rbe
GSDIREK
unesama
DELINing
og komm
mell
& Kultur-s
rer Kraft
Nedjuste
esse et regr
Vi vil gjør ende mot
krav gjeld svarlige
an
e
ell
tu
ak
lemmer
styremed i Troms Krafte
og ledels t
konserne
n
Benjaminse
TROMS KRRSAKFEATdSvarer om at TK-ledelsen kan få
ETTERFOKRIM LLIARDKRAV
MI
AV ØKO
du at
Foto: Tom
e i årevis
etanse
ik kan var
ngler komp
eiderstre
Rødt: – Ma
– Havnearb
t
NÆRING
banker
26.11
for to
Gjenvalgt
io
nye år i Un
NÆRING
lge
ntelo-sa
s med Ve
Er tilfred
Kraft
Troms
m
sikrere
ver enda
Jensen kre
tom.
Tilbudet gjelder
mye mer
lsen vet
tør: Lede
ks-direk
NÆRING
ONSDAG 1
NÆRING
NORDLYS
Hold
byen ren!
litt og tar ansvar
Om alle bidrar
el kan vi alle
for sitt eget søpp
ren og pen by.
nyte godt av en
100
FARSTAD (FOTO) 319
Åpnere linjer
hensikt TOR
o.no ■ 901 93
om han har til
n,
På spørsmål
mot omverde
å ha åpnere linjer
tor@itroms
t de g ade sto me undt se skapet d tt og
omdømmet ha gått f a å væ e sk nnende
t noe som beste fa kan betegnes som
ufsete ? M ste man nattesøvnen?
Ne eg m stet kke nattesøvnen men eg
våknet ganske t d g en ang pe ode – fo å
s det s k
LO ALE AMBASSADØRER
Semm ngsen nnså fo t at hv s T oms K aft
sku e k a e å epa e e skadene på omdøm
met måtte de begynne nte nt
Det va v kt g å sta te med de beste
ambassadø ene fo T oms K aft vå e 400
ansatte Dette betød g en at Semm ngsen
sto fo en n e med fu åpenhet Han
nnfø te hypp ge a møte fo å sø ge fo
at meda be de ne t en hve t d v sste hva
som fo eg kk
T t de va med et ykket mass vt og kke
a t som b e sk evet og sagt va ko ekt men
eg kunne kke henge meg opp det Det va
kke noe eg hadde kont o ove Med tanke
på hva som fakt sk hadde sk edd va det
33
NETTNÅ
34
NETTNÅ
ikke uventet at det ble støy.
Samtidig oppdaget Semmingsen at den
interne stoltheten til bedriften var stor.
- De ansatte har utvist en enorm handlekraft og lojalitet, sier konsernsjefen.
Semmingsen brukte også mye tid på å dra
rundt og fortelle bedrifter, organisasjoner
og institusjoner hva Troms Kraft hadde
vært gjennom og hva de planla å gjøre for å
få selskapet på beina igjen.
POLITISKE OPPGJØR
Troms Kraft er eid av Troms fylkeskommune
med 60 prosent og Tromsø kommune med
40 prosent. Og det å ha politiske eiere
er ikke alltid det enkleste. I kjølvannet
av milliardsvindelen oppsto det en rekke
flammende politiske diskusjoner, angrep og
karakteristikker.
Fra sitt kontor var dette noe Semmingsen
selvfølgelig fikk med seg, men samtidig var
dette en arena hvor han ikke hørte hjemme.
- Det handler mye om rolleforståelse og den
politiske debatten var ikke mitt bord. Min
jobb var å sikre og utvikle verdiene.
- Med et politisk eierskap så blir det også på
en måte innbyggernes penger som er ”sølt
bort”?
- Definitivt. Troms Kraft er ikke bare et
vanlig selskap med krav til avkastning, men
har også et utvidet samfunnsansvar. Det er
noe vi tar på det dypeste alvor.
STEIN PÅ STEIN
Selv om røyken fortsatt ikke helt har lagt
seg, har Troms Kraft kommet seg gjennom
krisen. Sakte, men sikkert kommer også
tilliten tilbake. Nøkkelordene her er både
sakte og sikkert. For i følge Semmingsen
finnes aldri noen snarveier:
- Du må legge stein på stein, det er hemmeligheten bak verdiskaping over tid. Det
er ingen tvil om at Troms Kraft har vært
gjennom en skikkelig hestekur, men vi har
også hatt evnen til å lære av det som har
skjedd.
- Vi har styrket fokuset på interne kontrollrutiner. Det er vår plikt å bygge et system
som beskytter medarbeiderne. Blind tillit er
ikke bra for noen, hverken på toppen eller
på gulvet.
Semmingsen har ingen problemer med å
innrømme at tiden etter 11.11.11 har vært
både brutal og arbeidskrevende. Samtidig
er han opptatt av at prosessen også har
vært lærerik og at han som konsernsjef kan
bruke erfaringene til å skape et enda bedre
og – bokstavelig talt – strømlinjeformet
Troms Kraft.
FLINK TIL Å KOBLE UT
- Hvor henter du overskuddet? Hvordan
lader en konsernsjef batteriene mellom
slagene?
- Jeg prøver å holde meg sånn noenlunde
i fysisk form, uten at du vil treffe meg på
Birken av den grunn.
Og når jeg kan bli med ungdommen i huset
på ulike idrettsarrangementer, da både
storkoser jeg meg og slapper fullstendig av.
I løpet av den tiden som har gått etter at
bomben smalt i Sverige har også Troms Kraft
fått et nytt styre, med den ikke ukjente
Inge K. Hansen som leder. Hansen, som er
tidligere konsernsjef i Aker og har vært konstituert konsernsjef i Statoil, er kjent som en
drivende dyktig styreleder med flere tunge
verv i blant annet Gjensidige, og Bertel O.
Steen. For to år siden ble han kåret til Norges beste styreleder, og i fjor ble han hedret
som Nordens beste styreleder for 2012.
- Det er utrolig givende å ha så erfarne folk
i styret, de utgjør en tyngde og kompetanse
som alle kan lære av, mener Semmingsen,
Er så Troms Kraft friskmeldt?
- Nei, det tror jeg ikke vi kan si, fortsatt gjenstår det både motbakker og kneiker. Men jeg
er trygg på at den verste krisen er over.
35
NETTNÅ
Nett Nå ser på
Bøker
Vår fagbokanmelder er Vebjørn Fagernes, kjent for de fleste
som veileder og nestor i nnl og selv den lykkelige innehaver av en
betydelig boksamling. Vebjørn arbeider for at ledere skal forstå
verdien av kultur – i utvidet forstand – for å kunne samhandle med
andre mennesker. –En leder må kunne kommunisere omkring
faglige begreper, derfor må man lese faglitteratur!
Det er dessuten veldig mye lederfilosofi å hente i både Ibsen og
Hamsun, mener Vebjørn.
HOW MUCH IS ENOUGH – MONEY AND THE GOOD LIFE
Keynes spådde i 1930 at inntektene for folk flest i de
neste 100 år ville øke så mye at alle basisbehov ville
bli tilfredsstilt. Det ville ikke være nødvendig å arbeide
mer enn 15 timer pr. uke. Den frigjorte tid ville brukes
til å realisere det gode liv.
Han tok feil av flere grunner. Allerede Solon som
døde 558 fvt. pekte på hovedårsaken: nemlig at det
ikke finnes noen grense for rikdom (eller menneskers
grådighet). Mye vil ha mer. En annen viktig årsak er
innbakt i vårt økonomiske system. Det er av mange
plausible grunner billigere (mer økonomisk effektivt)
for arbeidsgivere å ha få ansatte som arbeider mange
timer, enn flere ansatte som deler de samme timene.
En tredje ting er jo at arbeid gjennomgående er blitt
mindre fysisk slitsomt, og i alle fall for den mest velstående del, mer spennende og interessant. Arbeidet
er for noen blitt en sentral del av det gode liv.
Middelverdien for lønninger har steget jevnt de siste
30-40 år, men medianen (skillet mellom den nedre
og øvre halvpart arbeidstakere) har ikke hatt samme
stigningen. Dette skyldes den enorme lønnsøkning
for de få på bekostning av de mange som skjøt fart da
Thatcher og Reagan kom til makten. Reallønnsvekst
for den laveste halvdel har relativt sett stått stille og
til dels gått ned i USA de siste 30 år. Samme tendens
finner vi i Europa og nå også i Norge.
Utviklingen i Brutto nasjonalprodukt har gjennomgående vært økende siden 1970 tallet, men uten at
folk melder om mer tilfredshet med livet.
Robert og Edward Skidelsky tar i boken for seg disse
problemstillinger og argumenterer i god
DEN UPRODUKTIVE KLASSE
Foreldrene til Torstein Bunde Veblen utvandret til
Amerika i 1847 fra Høre i Valdres. Ett av de 11 barna
deres, Torstein, ble USAs mest berømte økonom.
Det spesielle med Veblen er at interessen for hans teorier og arbeider går opp og ned i bølgedaler. Da denne
boken kom ut i 1899 ble han berømt over natten, men
var nærmest glemt da han døde i 1929. Man bare 5
år senere, da depresjonen han hadde forutsett var på
sitt verste, ble han igjen geniforklart som økonom og
samfunnsforsker. Interessen for Veblen er størst når
folk trenger beskyttelse fra kapitalisme i krise og den
sosiale nød dette fører med seg. Det var finanskrisen
rundt 2008 som igjen gjorde førte Veblen opp på en ny
bølgetopp.
36
verdibasert ledelsesånd mot vår tids prangende forbruk og skakkjørte økonomiske system (ny-liberalismen
og finanssektoren).
De argumenterer overbevisende om at frukten av produktivitetsøkningen må bli jevnere fordelt og at konsumpresset blir redusert og ikke som nå pisket opp av
reklame – utført av media som er økonomisk avhengig,
og til dels oppkjøpt, av de kapitalinteresser som fremmer kjøpepresset. De refererer i disse sammenhenger
også til Veblens bok «Den uproduktive klasse».
Slik de ser det er veien til det gode liv å konsentrere
seg mer om hva vi basalt sett trenger og ikke stadig
konsumere mer.
Kjennetegnet på basisgoder er at de er universelle, de
er et gode i seg selv om ikke et middel til noe annet, de
er enestående og uavhengig av alt annet, de er ikke
utskiftbar med noe annet. Forfatterne stiller opp 7
basisgoder:
1. Helse
2. Trygghet
3. Respekt
4. Personlighet (her menes frihet til å utvikle sine
iboende talenter uten at de skal presses inn i mønster
andre bestemmer)
5. Harmoni med naturen
6. Vennskap
7. Fritid
Å legge om livsstilen i en mer økologisk og bærekraftig
retning krever viljestyrke og selvkontroll – noe de færreste har overflod av. Les boken om viljestyrke dersom
du vil ha hjelp til å komme i gang en endringsprosess
som anbefalt i «How much is enough».
Conspicuous consumption (prangende eller iøynefallende forbruk) og vested interests (som for Vebelen
innebærer kapitalinteresser når disse ikke er i samsvar
med fellesskapets interesser) er de viktigste begreper
Veblen skapte. Han snakker om to typer verdiskapning:
Produksjonskapitalisme der innovasjon og fysisk arbeid
står i sentrum, og finanskapitalisme der spekulasjon og
forbruk står i sentrum. Det sentrale spørsmål for Veblen
er om pengene tjenes på en måte som gjør fellesskapets økonomiske kake større eller på en måte som
forskyver verdiene som skapes fra de mange til de få.
«Den uproduktive klasse» består hovedsakelig av folk
som har tjent seg rik på andres fysiske arbeid og gjennom spekulasjon med (til dels andres) penger frakoplet
realverdienes verden. Forordet på ca. 40 sider av Erik S.
Reinert i denne nye norske utgaven av boken er grunn
nok til å kjøpe boken.
Min app
NETTNÅ
NETTNÅ
Thor-Wiggo Skille er kommunikasjons-
rådgiver i Nordland
og har på alvor, så ligger nøkkelen til
ønskerfylkeskommune
å ta dens budskap
VILJESTYRKE – SELVKONTROLL SOM NØKKEL TIL SUKSESS
tidligere gått
på Ledelse
i Front.boken.
å lykkes
i denne
Viljestyrke kan deles i fire generelle kategorier:
Uansett hvordan man definerer suksess eller det å
Tankekontroll, kontroll over følelsene, impulskontroll og
lykkes i livet er det ifølge boken to trekk som går igjen:
ytelseskontroll. I boken presenteres gode råd og teknikIntelligens og selvkontroll. Vi kjenner ingen måter som
ker for å bli bedre på disse fire forhold. Ett fellestrekk
kan bidra til varig økning av IQ, men selvkontrollen kan
går igjen for alle fire:
i betydelig grad trenes opp. Den er som en muskel som
Det ligger i begrepet «App»blir sterkere
NSB har
tilsvarende
Sett deg klare, realistiske og tydelige mål og gjør en
vedentrening.
Men app
hvor sterk den kan bli
sin natur at dette er små proder av
du den
kan planlegge
ting om gangen.
avhenger
genetiske reiser
utrustning.
gram vi bruker på små
og til
finne
både avgangstidsProblemet i dag er at vi har alt for mange mål. Ufullførte
Grunnen
at denne
boken er blitt en bestselger
bærbare enheter - og er verdenpunkt
og priser.
med
oppgaver irriterer hjernen på det ubevisste plan og tapover skyldes
toDet
nyefine
oppdagelser:
dermed ofte i bruk når man 1.
erDenNSB
sinviapp
du her også
per energi fra viljelageret (kalles Zeigarnik-effekten):
energi
harertilatrådighet
til å utøve selvkontroll
på farten. Derfor vil jeg
kan kjøpe reisen via appen,
«Det er ikke kvile i det som er ugjort» som dikteren Olav
er begrenset. Du har en begrenset mengde viljestyrke
framheve tre «reise-apper».
ved å legge inn din kredittH. Hauge så presist uttrykker det.
som brukes opp i takt med at du bruker den. Du bruker
kortinformasjon.
Men så snart en oppgave er fullført og målet er nådd,
av det samme lageret for alle typer oppgaver.
177Nordland er en meget
slår det ubevisste seg til ro. Det å lage en realistisk tids2. Før trodde man at et godt selvbilde var årsaken til
god app som gir mulighet til å
Å reise i Norge vinterstid kan
og arbeidsplan for når de enkelte oppgaver skal gjøres
vellykkethet. Nå tyder forskningsresultatene på at samsøke når bussen, båten eller
by på små og store forsinkreduserer også tappingen av viljelageret. Det er mye
menhengen er omvendt. Det er suksess som skaper
ferga går. Appen leser hvor du elser. Avinor har en veldig
sant i at en god plan er halve arbeidet.
et godt selvbilde. (Skolereformene på 80- og 90-tallet
er, og kan eksempelvis enkelt
enkel app som lar deg sjekke
Et mål oppnås lettere når det også settes opp enkle og
med ansvar for egen læring og vektlegging av godt
velge et busstopp i nærheten. om flyet er i rute. Også denne
tydelige standarder for den atferd som er gunstig for å
selvbilde
bygde
på
første
antakelse.
Kanskje
ligger
forkI tillegg kan du søke på alle de
appen leser hvor du er, finner
nå målet.
på problemene
i dagens
skole her – feilslått
reisestrekninger i Nordland laringen
du nærmeste
flyplass,
og
Å øve opp selvkontrollen på ett område ser ut til å gi
pedagogikk?)
ønsker. Dessverre er ikke tog
sorterer opp ankomst- eller
effekt på alle livets områder.
Mangelen
på selvregulerende evne er et stort sosialt
med i denne reiseplanavgangsbevegelsene.
Alt du trener på blir du bedre på.
og
samfunnsmessig
problem
i
vår
tid
i
den
rike
del
av
leggeren. Det bringer meg
Ta aldri viktige beslutninger når du er utmattet, trøtt
De reise.
behov menneskene har er endelige, men
elegant over på neste app. verden.God
eller i dårlig humør.
det er ingen øvre grense for menneskenaturens ønsker
Oppsummert: Skap gode vaner og bli deres slave.
og begjær som det så klart påvises i «How much is
enough». Dersom man etter å ha lest sistnevnte bok
Kjerringøy Havn Bryggehotell ønsker velkommen!
ÅPENT HELE ÅRET
PÅ BESTILLING!
For informasjon,
ring tlf. 76 30 38 22
eller 97 04 38 15
Kjerringøy Bryggehotell ligger idyllisk til ved sjøen, kun en times kjøring fra Bodø.
Utsikt over havet fra alle rom.
Møtelokalene er lyse og moderne med alle fasiliteter og utsikt.
Kjerringøy Bryggehotell ligger midt i sentrum av Kjerringøy og har kort
avstand til flere severdigheter som Kjerringøy gamle Handelsted,
Zahlfjøsen og Markens Grøde.
E-post: [email protected] - www.kjerringoybrygge.no
Vi benytter oss av lokale råvarer når sjansen byr seg
som elg, fisk, sau og produkter fra Markens Grøde og Kjerringøy Gård.
37 19
NETTNÅ
En digital revolusjon
I en liten kystby midt i Norge er det bygget opp et
register som er unikt i internasjonal målestokk.
Nå skal Lars Peder Brekk lede arbeidet videre.
38
NETTNÅ
39
NETTNÅ
Kystidyll: Brønnøysund ligger vakkert til på Sør-Helgeland, og det er her, i denne kystidyllen at det er bygget opp et register det ikke finnes maken
til noe sted i verden.
Lenge var Brønnøysund, en idyllisk småby
langs kystriksveien, mest kjent for fjellet
Torghatten. Men i 1980 ble det første frøet
sådd. Etter initiativ fra tidligere stortingspolitiker, ordfører og sorenskriver, Bodil
Aakre, fikk byen Løsøreregisteret i 1980.
Et 20-talls arbeidsplasser fulgte med på
lasset. Kort tid etterpå kom ektepaktregisteret, regnskapsregisteret, gebyrsentralen
og foretaksregisteret.
I årene som fulgte ble driften stadig utvidet
og i dag omfatter Brønnøysundregistrene
rundt 600 årsverk. I 2012 ble det bokført
rundt 600 millioner kroner i registrerte
gebyrer. Nå er det opp til den nytilsatte
direktøren, Lars Peder Brekk, å sørge for at
bedriften tar seg trygt inn i fremtiden.
40
SOLID ERFARING
Med tanke på at Brønnøysundregistrene
jobber konstant i kryssningsfeltet mellom
forvaltning, politikk og næringsliv, kunne
de neppe fått en bedre toppsjef enn Brekk.
For dette er en trønder med svært allsidig
bakgrunn. Den profilerte Senterpartipolitikeren har vært statsråd i to regjeringer,
stortingsrepresentant, nestleder i partiet,
ordfører, daglig leder i Innovasjon Rørvik
AS, administrerende direktør i Global Aqua
AS, økonomisjef i Hansvik Båt, filialsjef i
Sparebanken Midt-Norge i Vikna, økonomisjef i Nils Williksen AS og administrerende
direktør i Pacpro Norge ASA.
- Jeg synes det er en stor fordel å ha erfaring fra flere felt i samfunnet, sier Brekk,
som har 16 års fartstid i næringslivet og 14
år innen politikken.
Og det kan komme godt med at han også
har vært fisker når han skal være skipper
på ei skute som forvalter nesten alt som
finnes av offentlig informasjon i staten
Norge.
- Vi har absolutt et stort ansvar, men så
har vi da også en utrolig kompetent og lojal
stab her, skryter Brekk.
PERFEKT LOKALISERING
Han er overbevist om at det faktum at
registrene ligger i Brønnøysund har en klar
positiv effekt i så måte.
- Folk får – om mulig – en enda større
tilhørighet til bedriften. Vi er den største
arbeidsplassen i kommunen og en av de få
som kan tilby en rekke spesialist-jobber du
NETTNÅ
Den nye skipperen: Lars Peder Brekk har vært en av Senterpartiets mest profilerte poltikere. I tillegg har han bred erfaring fra næringslivet, noe som
kommer godt med når han skal styre Brønnøysundregistrene inn i fremtiden.
ellers måtte ha reist langt for å kunne få,
sier Brekk.
De ansatte utviser også en stor grad av
dugnadsånd. Hvis det ”brenner” et sted,
stiller alle opp, uansett om det er julefeiring
eller sommerferie.
Brønnøysundregistrene begynte med papir.
Eske på eske med dokumenter og skjemaer.
Så kom it-revolusjonen og nå bygges det
nye elektroniske verktøy hele tiden.
- Målet er å forenkle og automatisere så
mye som mulig, slik at du som kunde slipper
å bruke tid på unødvendig skjemautfylling,
presiserer Brekk.
Dette betyr også at de ansatte på registrene hele tiden må være villige til å drive
omstilling. For det som var godt nok i fjor,
holder ikke i år.
KAPTEINEN PÅ SKUTA
Brekk ser flere likheter mellom det å være
statsråd og direktør for Brønnøysundregistrene.
- Jeg foretrekker å se på meg selv som en
lagleder, en kaptein som skal sørge for at
alle trekker lasset i samme retning. Det er
også min jobb å stikke ut kursen, fortelle de
ansatte hva som er neste mål, neste havn.
Med sin bakgrunn fra små og mellomstore
bedrifter vet også Brekk nøyaktig hvor
skoen trykker når det handler om å skape
lønnsomhet i en travel og konkurranseutsatt hverdag.
- Det er her vi i Brønnøysundregistrene
skal komme inn og sørge for at informasjonsflyten går raskt og smertefritt. Vi skal
gi privatpersoner, bedrifter, organisasjoner
og det offentlige robuste verktøy som gjør
dem i stand til å løse oppgavene på en
effektiv måte.
MÅ FANGE OPP SIGNALER
I og med at Brønnøysundregistrene er en
del av det offentlige Norge, er det også viktig å fange opp signaler god tid i forveien.
Her kommer Brekks politiske erfaring til
nytte. Han har det nødvendige nettverket
og vet hvordan systemet fungerer.
- Det er riktig. Noe av jobben min er å ligge
i forkant og skaffe informasjon som kan påvirke fremtiden til Brønnøysundregistrene.
Samtidig gjelder det å være veldig bevisst
på rolleforståelsen. Jeg er ikke politiker
lenger.
- Kanskje like greit, så slipper du å gjennom-
41
NETTNÅ
Det aller helligste: Server-rommene i Brønnøysund er omgitt med en svært høy grad av sikkerhet. Her lagres det tallemessige hjerteblodet til nasjonen Norge.
Foto: BO MATHISEN
42
NETTNÅ
Privilegert: - Jeg synes det er utrolig spennende og et stort privilegium å få lede Brønnøysundregistrene, sier Lars Peder Brekk.
føre flere hestehandler?
- For å si det sånn, jeg mener faktisk at
verdien av gode kompromisser er grovt
undervurdert. Vi er et lite land og er nødt til
å samarbeide med hverandre. Hvis du setter
deg til forhandlingsbordet for å tvinge
gjennom ditt eget syn hele tiden, så kommer du dessverre ikke langt. Det handler om
å gi og ta.
HANDLEKRAFTIG
Som politiker ble Brekk kjent som en
handlekraftig mann som leverte resultater
fortløpende. Dette er også noe han har tatt
med seg inn i direktørjobben.
- Jeg er ikke en person som lett lar meg
irritere eller stresse, men hvis det er noe
kan få opp temperaturen, så er det at folk
ikke leverer. For det er det alt handler om.
Vi må levere hver dag – på vegne av Norge.
Der har vi en sterk forpliktelse.
Brekk er den første til å understreke at han
er ny i jobben og at han på mange måter
har kommet til dekket bord, i form av at
veldig mye er på plass.
- Men selv om bordet er dekket, kan det
nok være behov for å skifte bestikket noen
ganger.
Han har allerede satt i gang et omfattende
strategiarbeid som skal se på hvordan Brønnøysundregistrene skal formes og driftes
i årene som kommer. På det mer konkrete
planet arver også Brekk planene om å bygge et nytt register på 20.000 kvadratmeter
i Brønnøysund. En investering på rundt en
milliard kroner.
- Dette alene er også et kraftig tillitsvotum til Brønnøysund som vertskap og de
ansattes innsats over år, poengterer Brekk.
HELT UNIKT
En ting er at Brønnøysundregistrene – i
kraft av sin konstruksjon – er unike i norsk
sammenheng, men per i dag finnes det ikke
noe tilsvarende andre plasser i verden. Noe
som igjen fører til at man rett som det er
får besøk og forespørsler fra andre land
som vil vite hemmeligheten bak den norske
løsningen.
- Det er ikke tvil om at det er lagt ned mye
nybrottsarbeid her og mer skal det bli, lover
Brekk.
- Det betyr også at dere må gå først i
sporet og brøyte opp løypa?
- Ja, det kan selvfølgelig virke tungt noen
ganger, men det er også det beste beviset
for at vi ligger to skritt foran. Og der har vi
tenkt å forbli.
43
NETTNÅ
Stein om…
Stein Markussen er nestleder
og programleder i nnl.
Gode tider og dårlige tider…
Skummel medvind: Det kan være vel så vanskelig å stake ut den rette kursen når du har vinden i ryggen og alt går bra.
Det er godt å være leder i gode tider. Når
kunder kommer, teknologi fungerer, medarbeidere leverer, resultater skapes og alle er
fornøyd. Hva kan vel da være bedre enn å
være leder? Levere, mestre, skape, bli sett
og kjenne gleden ved å lykkes.
Hvis så, hva vil det egentlig si å være god
leder i gode tider?
I dårlige tider, når problemer og vanskeligheter tårner seg opp, blir handlingsalternativene tydeligere. Stram og nøktern
drift prioriteres. Kostnadseffektivisering,
fokus på salg, god kvalitet, klare mål,
tydelige føringer, alt dette kjennetegner
god ledelse. Det er ganske lett å skape
forståelse for en slik situasjon. Tall og
andre dokumenterbare størrelser taler sitt
tydelige språk. På mellommenneskelige plan
skjønner folk situasjonen. Sykefraværet
synker, folk bretter opp ermene og tar et
ekstra tak. Fellesskapet forsterkes og viljen
styrkes. I verste fall erkjennes og aksepteres også sure kostnadskutt, i ytterste
konsekvens nedbemanning. Synlig ledelse
på mellommenneskelig plan etterspørres
ikke så mye, en forventer at lederne er
opptatt med viktigere ting. Gleden ved å bli
sett og lagt merke til blir større når lederen
– tross krevende dager og slit – ser meg.
Kultur og holdninger preges av samhold, vi
vil vise at vi kan. Krisen utløser energi. Ener-
44
gi i form av frykt og angst, ja vel, men også
den kraften som skaper forståelse av felles
skjebne, den som aktiviserer stå-på-viljen.
Men gode tider da… Hvordan utøve god
ledelse? Hva kreves av gode ledere? Blir
det lettere? Nei, det er ikke lettere. Det er
vanskeligere. Det er mer utfordrende. Det er
betydelig mer krevende. Det er i gode tider
ledelse skal evne å beholde den nøkterne
og saklige tilnærmingen. Være standhaftig
og strategisk. Være tro mot verdier og langsiktighet. Videreføre disiplin og følge gode
rutiner. Ikke la seg forlede til å si pytt-pytt,
dette tar vi oss råd til. Når mulighetene
blir flere er det lett å gå i lettvint-fella.
Analyser, begrunnelser, valgalternativer
og kritisk sans svekkes i gode tider. Det er
attpåtil lettere å skjule feilgrep og dårlige
valg. Resultatene er jo gode allikevel.
Kanskje legger vi oss til vaner (eller uvaner)
med kostnader som ligger i overkant – ”fordi
vi fortjener det”. Der det før var klare prioriteringer (eks kjernevirksomhet) oppstår det
nå et pent spekter av attraktive områder
for ny vekst, ny inntjening, nye forretningsområder, nytt, nytt, nytt. Du verden hvor
spennende. Alle vil være med. Kjør på. Det
store problemet er å vite hva som er det
rette tiltaket, det gode mulighetsrommet.
Det som er selve grunnlaget for fornying
og nyskaping – kjernen i videre vekst og
eksistens. Ofte blir det blir mer av keiserens
nye klær, moter, artige ”blaff”, det forgjengelige som ikke tåler tidens tann. Vi har
ikke råd og mot til å la være. Alt dette nye,
alle aktivitetene, invitasjonene, innovasjonen, vi vil jo være der det skjer. Og vi kan bli
utsatt for smisk, smiger, så vel som genuine
ønsker om å være nær den som lykkes.
Kongekraft kalles det. Nei, huff – nå blir det
vanskelig å være god leder.
God ledelse i gode tider er utfordrende.
En god leder må ha sterk karakter for å mestre gode tider. En god leder skaffer rom for
refleksjon og ettertanke. Skaper anledning
til å sette ting i perspektiv. Lager rammer
for gode refleksjoner, lar seg utfordre og
utfordrer. Gleder seg over det gode, samtidig nøktern og strategisk. Søker sammen
med mennesker som skaper trygghet og
tåler utrygghet. Mennesker som tør og har
utholdenhet til å gå imot, stiller spørsmål,
sier det de egentlig mener. Som ikke skjuler
usikkerhet og tar lett på ting, når livet blir
behagelig. En god leder må bevisstgjøre og
bevisstgjøres på viktige ting, hva en tror
på og står for – uavhengig av situasjonen.
En god leder fortsetter, tross gode tider, å
trene på utviklingen av sin egen karakter.
Det er krevende å være god leder i gode
tider.
NETTNÅ
HOVEDPROGRAMMET 2015
– ikke bare si det, gjør det!
Mer enn 1000 toppledere har siden 1988 funnet tid til Hovedprogrammet.
Lederprogrammet gir nye perspektiver og handlekraft på veien videre.
Du og virksomheten er viktigste «pensum».
Starter: 2. februar 2015 i Bodø
www.nnl.no • tlf. 755 88 180
45
NETTNÅ
46
NETTNÅ
Suksess i
havgapet
Han skulle være fisker og aldri bli leder.
Nå er Willy Berglund sjef for 370 ansatte og
ansvarlig for en omsetning på over to
milliarder kroner i året.
47
NETTNÅ
Elsker jobben: For Willy Berglund er jobben like mye en hobby. - Det er dette vi lever og ånder for.
Det hele begynte med en tilfeldighet. Den
da 19 år gamle Willy Berglund fra Lyngen i
Nord-Troms gikk og ventet på neste hyre da
et søskenbarn ringte. Han trengte folk på
Kaldfjord Fiskefarm utenfor Tromsø.
- Jeg var ledig og slo til. Og der ble jeg i fem
år, sier Willy Berglund som i dag er sjef for
Lerøy Vest og Sjøtroll Havbruk.
EN NÆRING BLIR FØDT
For Berglund ble øyeblikkelig fascinert
av det som i 1979 var en næring helt i
startfasen. Lite var prøvd ut, det var få
erfaringer i bransjen.
- Det var utrolig spennende. Jeg begynte
med å fôre fisken, så tok den ene oppgaven
over for den andre. I perioder fikk jeg også
være arbeidsleder og oppdaget at det
faktisk var gøy å bestemme.
Men i 1984 innså Willy Berglund at han
trengte utdanning. Han hadde giftet seg og
fått barn.
- Alt jeg hadde å rutte med var en halvgått
bakerutdanning.
Det var med en stor porsjon skepsis at
han startet på Handelsskolen i Tromsø, for
tidligere hadde Berglund hatt blandede
erfaringer med å sitte i et klasserom. Overraskelse var derfor stor da det gikk opp for
ham at dette var noe han hadde talent for.
- Jeg ble rett og slett fascinert av regnskap.
48
Hvem skulle ha trodd det, sier Berglund og
bryter ut i latter.
KAPRET AV FELLESKJØPET
Han finansierte studiene med å kjøre
drosje på kveldene og siktet seg inn på BI
som neste mål. Dit kom han aldri, for nok
en gang grep tilfeldighetene inn. For da
han var ferdig på skolen i 1987, fikk han
tilbud om å jobbe som fiskefôrkonsulent for
Felleskjøpet.
- Perfekt, tenkte jeg. Nå kan jeg teste ut
noe av det jeg har lært.
Berglund skjønte fort at han trivdes som
fisken i vannet. 10 år fløy av gårde hvor
han fikk stadig nye utfordringer. Og han
lærte noe nytt hver dag. Så fulgte fire år
som markedssjef i Aquasmart, som kom
på banen med datastyrt måltidsfôring av
fisken ved hjelp av en sensor som talte
fôrpellet. Norsk havbruksnæring gjorde det
veldig bra, men i horisonten hang det mørke
skyer. Uværet traff Berglund og kollegene
i 2001. Da var han divisjonsleder havbruk i
Dåfjordlaks.
SVIENDE KONKURS
- 2000 hadde vært et veldig bra år, men så
sa det plutselig stopp. Lakseprisen raste og
vi klarte å henge med til 2003, men da var
også konkursen et faktum.
- Selv om vi drev stadig mer effektivt, tapte
vi penger hele tiden.
Det som sved mest var det faktum at en
rekke gode kolleger sto uten jobb.
- En av de tøffeste dagene mine på jobb var
da vi måtte fortelle nesten 70 prosent av
de som jobbet i administrasjon og ledelse at
de måtte gå, sier Berglund
Det var DnB som satt med kontroll over
konkursboet og de bestemte seg for å
starte på nytt. Aurora Salmon så dagens
lys og Willy Berglund kom inn som produksjonssjef.
- En fantastisk tid hvor jeg lærte utrolig
mye, minnes Berglund.
Etter at Lerøy Seafood Group kjøpte Aurora
Salmon i 2005 har Berglund endt opp som
sjef for Lerøy Vest og Sjøtroll Havbruk på
Vestlandet med hovedkontor i Austevoll
kommune.
RUNDERE I KANTENE
Det er 30 år siden han begynte på Handelsskolen i Tromsø og Berglund har ingen
problemer med å innse at han har endret
seg i løpet av disse årene.
- For å si det sånn, jeg var nok overbevist
om at jeg hadde langt flere svar tidligere. At
det var jeg som satt med fasiten. Nå er jeg
betydelig mer åpen for innspill. Så har jeg
også hele tiden lagt vekt på å ansette folk
NETTNÅ
Arealmangel: Oppdrettsnæringen sliter med å skaffe seg nye lokaliteter. - Litt rart, for vi ødelegger ikke havet og driver på en miljøvennlig måte,
sier Willy Berglund.
Ditt konferansested i Lofoten!
NYVÅGAR
RORBUHOTELL
+47 76 06 97 00 - [email protected] - www.nyvagar.no
49
NETTNÅ
50
NETTNÅ
som er flinkere enn meg selv, som sitter
med kompetanse jeg ikke har.
- Det er ikke alltid lett å finne de rette
folkene?
- Nei, men der har jeg vært både heldig og
god. Det handler mye om å finne de rette
typene, de som kan komme inn på laget og
gjøre de andre gode.
GOD HJELP FRA NNL
Og det var i denne prosessen at Berglund
valgte å koble inn nnl.
- I starten var det nok en god del sukk
og stønn fra folk som ble plassert ”på
skolebenken”. Noe av dette skyldtes dårlig
erfaring med lignende kurs tidligere. Men
etter å ha vært gjennom oppleggene til nnl,
fikk folkene våre en skikkelig aha-opplevelse. ”Dette var jo matnyttig, dette kan vi
bruke!”, var konklusjonen.
Også Berglund selv har hatt stor nytte av
opplæringen til nnl.
- Som leder har jeg blitt mer og mer bevisst
på hvordan jeg fremstår. Det handler om
å finne den gode versjonen av deg selv.
Dette er ikke skuespill, men kun snakk om å
vise den versjonen daglig som du vil at
andre skal se og som gjør at folk trives på
jobb. Berglund kommer fra et læstadiansk
miljø i Nord-Troms og er følgelig ikke mannen du hører banner hardt når ting går galt.
Men han setter strenge krav til seg selv.
- Det verste jeg vet er nå det skjer noe jeg
burde ha forutsett.
For i bakhodet har han hele tiden tanken
på de ansattes sikkerhet. Helse, miljø og
sikkerhet er det som skal stå øverst på en
toppleders prioriteringsliste og dette er noe
han minner seg selv på daglig.
- Jeg prøver å tenke HMS i alle situasjoner
og kjenner at jeg blir kraftig irritert når noen
tar unødige sjanser.
DYRKER RESPEKTEN
Berglund har også en solid porsjon sameblod i årene og han vokste opp i en tid hvor
dette var befengt med en stor porsjon
skam. Det samiske språket ble undertrykket
og fornorskningen var brutal.
Dette er en erfaring han har tatt med seg
videre i livet og som blant annet kommer til
nytte når han i dag er leder for en bedrift
hvor det jobber folk fra ulike nasjoner og
kulturer.
- Det er viktig at folk føler seg hjemme, at
de blir sett og respektert, mener Berglund.
Og hvis det er noe som kan få ham til å se
rødt, så er det hvis noen av hans folk ikke
har respekt for andres meninger.
- Det er klart at jeg som sjef må treffe
beslutninger hele tiden, men det skal være
høyt under taket og stort rom for
meningsutvekslinger før vi banker et
vedtak. For Willy Berglund bunner godt
lederskap i det faktum at du tar vare på
flokken din.
- Du må være interessert, glad i folk og bry
deg.
ALLE HAR ”NOE”
Dette siste kan tidvis være en utfordring.
For Berglund har, på linje med de fleste,
erfart at noen mennesker kommer du ikke
så godt overens med.
- Da har jeg et lite ”triks”. Jeg vet at alle har
en liten ting du kan like. Du må finne dette
”noe” og konsentrere deg om det. Du må
rett og slett dyrke det beste i folk. Greit
nok, de blir kanskje ikke bestevennen din,
men du får et helt greit forhold. Sånn sett
blir det en vinn-vinn situasjon.
VERDEN TRENGER MAT
Den store utfordringen for oppdrettsnæringen per nå er mangel på areal.
- Vi sliter fortsatt med gamle fordommer
og myter, deler av samfunnet oppfatter oss
som et problem, sier Berglund.
Hver gang Berglund og hans folk søker
om nye lokaliteter eller en utvidelse av en
eksisterende, blir det voldsomme protester.
- Dette gir jo ingen mening. Vi produserer
mat som verden trenger, vi ødelegger ikke
havet og driver på en bærekraftig og
miljøvennlig måte. Hvis noen vil sprenge
bort et fjell eller dyrke opp ei myr for å
bygge en fabrikk, så er det greit. Dette er jo
inngrep i naturen du ikke kan reversere, men
ingen protesterer. Om vi fjerner en lokalitet
vil det fra første dag sees at vi er borte
og etter noen måneder er alle spor slettet
også under vann.
- Du går aldri lei?
- Aldri! Ingen dag er lik og nå er jobben
like mye en hobby. Det er dette vi lever og
ånder for. Jeg er ufattelig glad for at jeg
snublet inn i denne bransjen.
51
NETTNÅ
Nytt fra nnl
For mange burde blir
til en byrde
Søken etter det optimale resultatet kan fort ende med at du stanger hodet i veggen
og ordet perfekt blir den verste fiende.
Farlig fort: - Hvis du er konstant pålogget og kun tenker jobb 24 timer i døgnet, sju dager i uka, er faren overhengende for at du møter veggen.
Kunsten er å finne den rette balansen, mener programleder Stein Birger Ringseth.
nnl legger stor vekt på å hente inn
programledere som har ulik erfaringsbakgrunn og spisskompetanse. Nå har de
styrket laget med en ny medarbeider.
Stein Birger Ringseth (43) er siviløkonom
med bakgrunn som skattekrimsjef. Ringseth
mener at når man skal få frem gode ledere,
handler det veldig mye om personen bak
tittelen.
HVEM ER DU?
- I dag blir det fort størst vektlegging på
det jeg vil kalle for gjøresiden. Med det
mener jeg for mye ensidig fokus på rapportering og oppfølging av en drøss med ulike
resultatparametre. Vel så interessant er det
å se nærmere på væresiden – altså hvem
og hva du er i relasjon til andre. Dette påvirker trivsel og arbeidsglede, noe som igjen
har en direkte innvirkning på virksomhetens
resultat, sier Ringseth.
Med sin bakgrunn som skattekrimsjef har
også Ringseth førstehånds kunnskap om
hva som skjer når de etiske bremsene svikter og politiet plutselig banker på døren.
I et 2014 hvor ting går stadig fortere og
kravene til omstilling er konstante, blir det
hele tiden tøffere å være leder. Den som
skal stå i front og lede troppene.
- Det er et paradoks at det som topper folks
fryktliste er det å snakke i forsamlinger,
mens redselen for å dø kommer helt nede
på femteplass, sier Ringseth.
FARTSBLINDE
- Forbausende ofte dreier det seg om folk
som tjener godt og som ikke tar et bevisst
valg om å bli kriminelle, men som underveis
har blitt fartsblind. Derfor er det viktig å
trene opp de etiske refleksene og forsterke
bevisstheten rundt hva som er rett og galt,
sier Ringseth.
Stein Birger Ringseth
Progamleder i nnl
Kor ska’ vi reis hen?
Om ikke i Påskelalabyrinten, så har Olaf bred
erfaring fra å ta organisasjoner fra ett sted
til et annet. Begrunnelsen for endring kan
være ulik, men i de fleste tilfeller handler
oppgaven om å bringe kultur og struktur til
et nytt sted med formål å ivareta både egne
og kundens behov på en enda bedre måte.
De fleste erfarer fort at kompleksiteten
på slike « reiser» kan bli både omfattende
og krevende, og at det derfor kan være
godt å ha en hjelper som både stiller gode
spørsmål og kommer med forslag til mulige
løsninger.
Olaf har vært igjennom dette mange
ganger; alt fra det å være prosjektleder for
sammenslåing av sykehus til forbedring av
52
verdikjeder og kostnadstilpasninger i ulike
bedrifter. Alltid handler prosessene om noe
av det samme: Hva skal vi levere til hvem,
- og hvordan kan vi gjøre dette på en måte
som gjør at vi lykkes med det som er viktig
for oss?
Samtidig er alle prosesser forskjellige. Det
betyr at skjønn og kontekstforståelse blir
avgjørende for å lykkes. Dette er «reiser»
som både krever forretningsmessig teft og
evne til å møte folk på en god måte. Når
motstand og konflikter likevel ofte kommer
på dagsorden må også disse håndteres på
en respektfull måte. Utfordringen er å få
til en Transformasjon – noe mer enn det vi
hadde,ikke bare en Transaksjon – en omfordeling av det vi hadde.
Gjennom tredve års erfaring , ganske likt
fordelt på arbeid fra «innsiden» og «utsiden» sier Olaf; at –«det er utrolig viktig å ta
vare på det innsyn som finnes i organisasjonen og det «perspektiv» personer utenfra
kan gi for å få best mulig innsikt i hva som
er kloke valg på veien.»
Olaf Havdal har vært
tilknyttet nnl siden 1988
og er nå med som
programleder på full tid.
Olaf Havdal
Progamleder i nnl
NETTNÅ
Jakten på den rette
- Like viktig som CV’en er det
å se personen bak papirene.
bistand når du skal ansette ledere, da får du
kvalitetssikret prosessen på en helt annen
måte, understreker Meløysund.
Marlén Meløysund (32) er siste tilskudd på
stammen av nye medarbeidere i nnl og hun
skal jobbe målrettet mot lederrekruttering.
Hun kommer fra Kunnskapsparken og
besitter en master i økonomi fra HHB med
spesialisering i innovasjon og entreprenørskap, samt en bachelor i personalledelse og
kompetanseutvikling.
KONSTANT OMSTILLING
Næringslivet opplever en økende grad av
krav til omstilling og folk bytter jobb langt
hurtigere enn før.
- Nyansatte blir kanskje i fire-fem år før
de begynner å se seg om etter andre
utfordringer. Da blir det spesielt viktig at
bedriftene klarer å ta vare på nøkkelpersonellet og tilby dem rammebetingelser
som gjør at de ønsker å fortsette. For det
er alltid dyrt å erstatte sentrale aktører, sier
Meløysund.
HELHETLIG TENKING
- Når du skal finne en ny leder er det viktig
å tenke helhetlig og finne ut hva det er
behov for i bedriften. Hvilke egenskaper og
persontyper som egner seg best i nettopp
denne stillingen, sier Meløysund.
Som leder er det fort å stole vel mye på
eget skjønn og da øker risikoen for at du
ansetter folk som ligner på deg selv.
- Derfor er det smart å hente inn ekstern
Gode møter
mellom
mennesker.
UNGT NETTVERK
Meløysund, som er den yngste i nnl-staben,
bringer også med et ungt nettverk som kan
komme godt med når det gjelder å finne
frem til nye talenter innen de ulike
bransjene som nnl bistår.
Ny medarbeider: Marlén Meløysund er godt i
gang i nnl og ser frem til å jobbe med mange spennende prosjekter.
Kontakt oss:
Kleivstua
Dronningveien 500
N-3531 Krokkleiva
Tel: +47 32 16 14 00
Fax: +47 32 16 14 01
[email protected]
53
NETTNÅ
Stort arkiv: Her, i arkivet, finnes det hundrevis av kart til alle mulige formål. – Selv om mye går digitalt, er det fortsatt stor etterspørsel etter de klassiske kartene, sier Frank
54
NETTNÅ
Setter ledelse
på kartet
Han elsker utfordringer og vil gjerne at medarbeiderne
hele tiden skal ha noe å bryne seg på. – Vi må ikke bli
for komfortable, sier avdelingsdirektør Frank Haugan
(47) ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Haugan.
55
NETTNÅ
Lang historie: NGU har en lang og tradisjonsrik historie, og i en liten museumsutstilling finnes mineralprøver helt fra starten av.
Det henger tung historie i veggene til NGU
i Trondheim. De ble etablert så tidlig som i
1858 – på en tid hvor norsk gruvedrift var
i full fremvekst. Det var stor aktivitet på
blant annet Røros og mot slutten av dette
århundret skulle veksten for alvor blomstre
når jakten på kobberet tok til i Sulitjelma.
Det begynte med kartlegging, noe som
fortsatt er en sentral del av NGU’s jobb. I
starten var det to mann som delte Norge
mellom seg, i dag består staben av 225
medarbeidere fra 29 land. Men mottoet
er det samme som da det ble formulert av
grunnleggeren Teodor Kjerulf: ”Praktisk
nyttig, videnskabelig nødvendig og ærefult
for landet”.
GLAD I KART
For Frank Haugan var det kanskje ikke så
rart at han til slutt havnet inne i kartverk og
geologi, oppvokst som han var i gruvesamfunnet Malm i Nord-Trøndelag.
- Da vi fikk i oppgave å tegne kart i
fjerdeklassen gikk det opp for meg at dette
var noe jeg faktisk var veldig god til, sier
Haugan.
56
Og dermed var løpet lagt. Valget falt på
samfunnsgeografi, noe som også passet
godt med Haugans utferdstrang.
- Under studiene tilbrakte jeg åtte måneder
på Sri Lanka hvor jeg jobbet med bruk av
kart i forbindelse med vanningssystemer.
- Jeg har alltid hatt en genuin interesse av å
møte mennesker og en dyp fascinasjon for
andre kulturer, noe som er helt avgjørende hvis du skal trives med slike oppdrag i
utlandet, sier Haugen.
MØTTE ARAFAT
Etter studiene tok jobben ham til blant
annet Palestina, hvor han bisto palestinerne
med å bygge opp et eget departement som
skulle håndtere kart og geodata.
- Meget spennende, sier Haugan som også
fikk hilse personlig på Yasir Arafat.
Senere dukket det opp nye utfordringer
i Oman, hvor Haugan skulle være med å
skape et ”center of execellense” med tanke
på utveksling av geografiske data.
- Her var det 13 departementer og ytterligere fem andre organisasjoner som hadde en
hånd med i prosjektet. Du kan trygt si at det
var en utfordring å sørge for både harmoni
og fremdrift, smiler Haugan.
Den joviale trønderen har også jobbet i
Afghanistan, et område han beskriver som
”best egnet for viderekommende”.
- Der så vi helt klart at det kom inn folk
som på ingen måte fikset å jobbe under
slike forhold. Det hjelper ikke å være en god
fagperson hvis du ikke har personligheten
til å takle et miljø som kan være ganske
fremmed fra Norge og det vestlige Europa.
Haugan stortrivdes i det private næringslivet og hadde egentlig ingen planer om
å bytte jobb, men så ringte NGU og lurte
på om han ikke ville søke på stillingen som
avdelingsdirektør.
- Og da tenkte jeg at det kunne vært
nyttig å se litt hvordan det var å jobbe i det
offentlige.
NYTT FAGFELT
Haugan er i dag ansvarlig for geomatikk
og informasjonsteknologi. Geomatikk er
et forholdsvis nytt begrep i Norge, hvor
det dukket opp rundt 1990. Dette er et
samlebegrep for fag som arbeider med
NETTNÅ
Frihet under ansvar: - Som sjef liker jeg å gi mine ansatte stor frihet under ansvar. Det verste jeg vet er likegyldighet, sier Frank Haugan.
stedfestet informasjon og omfatter blant
annet landmåling, kartografi, fotogrammetri, geodesi, hydrografi, satellittmålinger,
GPS, GIS og 3D-visualisering.
- Alt med det for øyet at vi vil få ut presis
informasjon til folk på en rask og effektiv
måte, hvilket i dag betyr pc, nettbrett og
smarttelefoner, sier Haugan.
Informasjonen som NGU henter inn brukes
av mange, alt fra kommunale arealplanleggere, veiutbyggere, mineralfirmaer, fiskere
og offshore-industrien.
Da Haugan tok spranget fra det private til
det offentlige, og skulle bli sjef, fant han
også ut at han trengte å sette temaet
ledelse på kartet. Han ble med på Hovedprogrammet til nnl, noe han ikke har angret
en dag på.
- Jeg hadde snakket med flere som hadde
vært på kurs i nnl-regi og de anbefalte
dette på det varmeste, sier Haugan.
Han beskriver seg selv som en person som
lett tar ansvar og gjerne går i føringen. Slik
han gjorde da han 18 år gammel ble leder
av fotballklubben på Malm.
PERSONLIG DYPDYKK
- Jeg fikk anledning til å foreta et dypdykk
i min egen psykologi, samtidig som jeg fikk
utvekslet erfaringer med andre ledere.
Resultatet ble nok at jeg i dag er en mer
reflektert og lyttende person.
Haugan er vant til å lede fagfolk med
sterke meninger og noen ganger kan det
gå en kule varmt når meningene havner på
kollisjonskurs. Men det er, i følge Haugan en
god ting.
- Det verste jeg vet er likegyldighet. Du
må bry deg om jobben din, du må vise ekte
engasjement. Om det så fører til at det
slamres litt med dørene, så er det kun et
bevis på at folk brenner for idéene sine.
Da han selv jobbet ute i felten, var Haugan
en mann som likte å ha godt med armslag,
noe han har overført til sin rolle som sjef.
- Jeg har ingen tro på detaljstyring. Folk må
få jobbe i fred og så kan jeg komme med
innspill underveis.
TRENGER KOMPETANSEN
Etter hvert som utviklingen skyter fart og
de digitale systemene blir stadig mer kom-
pliserte, ser Haugan at det blir altoverskyggende å klare å holde på nøkkelpersonellet.
- Vi kan ikke være lønnsledende i forhold
til det private næringslivet, men vi kan gi
folk muligheter og utfordringer som de kan
vokse på.
Og særlig dette siste er noe som Haugan
har stor tro på.
- Når du begynner i en ny jobb handler det
om mestring og bratte læringskurver. Men
etter en stund får du kontroll. Da er det
avgjørende at ikke kurven flater ut, at vi
hele tiden evner å drive hverandre videre.
Her får jeg bruk for mye av det jeg selv
lærte og opplevde på Hovedprogrammet
til nnl.
NGU er et solid merkenavn, både nasjonalt
og internasjonalt. Det fikk Haugan merke
da de nylig skulle ansette to medarbeidere. Det kom inn 34 søknader fra sterke
kandidater.
- Vi endte opp med en nyutdannet kvinne
fra Slovakia og en libanesisk kvinne med
doktorgrad. Dette viser både hvor internasjonalt miljøet er og hvor attraktiv NGU er
som arbeidsplass, sier Haugan.
57
NETTNÅ
Hovedprogrammet 2014
Her er årets kull med Hovedprogram-deltakere, som hadde sin første samling i februar på Kjerringøy.
Minapp
Apper jeg daglig bruker er Facebook, instagram og
kronespill.
Facebook er blitt mer og mer en plass for å holde
dialog med grupper, enten det er vennegrupper
som deler artikler og hverdagshendelser eller det
er grupper for å dele informasjon i klassene eller
korpset til barna. Med mange jern i ilden så er FB
et must:)
Instagram er mest kos, det å se vakre bilder fra alle
verdens kanter som #earthinstagram er små gode
øyeblikk for meg.
Og så kronespillet: litt gøy må til og hva var ikke
morsommere enn å spille kronespill på 80-tallet :
nå som app - like morsomt!
58
Heidi T. Thommesen
Administrerende direktør
PowerOffice
Insta
Foto: MATS JENSAAS
NETTNÅ
NETTNÅ
Medarbeidere i nnl
NETTNÅ
Medarbeidere i nnlMedarbeidere i nnl
Kåre Geir Lio
Adm. direktør
Tlf. 75 58 8188 / 913 99 133
[email protected]
Stein M. Markussen
Nestleder/programleder
Tlf: 75 58 81 85 / 957 55 278
[email protected]
Barbro Holand
Øk.leder
Tlf: 75 58 81 86 / 901 32 008
[email protected]
Vebjørn Fagernes
Utviklingsleder
Tlf: 57 66 89 80 / 905 24 079
[email protected]
Marianne
Adm.leder
Tlf. 75 58 8
marianne.a
Kåre Geir Lio
Barbro Holand
Vebjørn Fagernes
Marianne Følvik Antonsen
Stein M. Markussen
Adm. direktør
Øk.leder
Utviklingsleder
Adm.leder
Nestleder/programleder
Tlf. 75
58 Geir
8188Lio
/ 913 99 133
Tlf: 75Barbro
58 81 86
/ 901 32 008
Tlf: 57 66
89 80 / Fagernes
905 24 079
Tlf. 75 58Marianne
81 84 / 922Følvik
14 358
Tlf: 75
Kåre
Stein
M.85
Markussen
Holand
58 81
Vebjørn
Antonsen
/ 957 55 278
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Adm.direktør
Nestleder/programleder
Kontorleder
Utviklingsleder
Fagadm.leder
Tlf: 75 58 81 88 / 913 99 133
Tlf: 75 58 81 85 / 957 55 278
Tlf: 75 58 81 86 / 901 32 008
Tlf: 75 58 81 80 / 905 24 079
Tlf. 75 58 81 84 / 922 14 358
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Kåre Geir Lio
Barbro Holand
Stein M. Markussen
Adm. direktør
Øk.leder
Nestleder/programleder
Tlf. 75 58 8188 / 913 99 133
Tlf: 75 58 81 86 / 901 32 008
Tlf: 75 58 81 85 / 957 55 278
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Hildegunn Knutsen Løkås
Adm.medarbeider
Tlf. 75 58 81 80 / 958 07 101
[email protected]
Kristin Kristensen
Prosjektleder
Tlf. 75 58 81 87 / 900 22 960
[email protected]
Tor-Jørgen Aandahl
Programleder
Tlf. 75 58 81 80 / 952 09 424
[email protected]
Rune Madland
Programleder
Tlf: 75 58 81 83 / 992 54 129
[email protected]
Ve
Ut
Tlf
ve
Harriet A.
Programled
Tlf. 75 58 8
harriet.and
Hildegunn Knutsen Løkås
Tor-Jørgen Aandahl
Rune Madland
Harriet A. Havdal
Kristin Kristensen
Hildegunn Knutsen Løkås
Kristin Kristensen
Rune Madland
Tor-Jørgen Aandahl
Harriet A. Havdal
Adm.medarbeider
Programleder
Programleder
Programleder
Prosjektleder
Adm.medarbeider
Prosjektleder
Programleder
Programleder
Programleder
Tlf. 75 58 81 80 / 958 07 101
Tlf. 75 58 81 80 / 952 09 424
Tlf: 75 58 81 83 / 992 54 129
Tlf. 75 58 81 89 / 477 535 89
Tlf. 75 58 81 87 / 900 22 960
Tlf. 75 58 81 80 / 958 07 101
Tlf. 75 58 81 87 / 900 22 960
Tlf: 75 58 81 83 / 992 54 129
Tlf. 75 58 81 80 / 952 09 424
Tlf. 75 58 81 80 / 477 535 89
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Hildegunn Knutsen Løkås
Adm.medarbeider
Tlf. 75 58 81 80 / 958 07 101
[email protected]
Frode Mikaelsen
Programleder
Tlf: 75 58 81 80 / 907 35 747
[email protected]
Frank Egeland
Programleder
Tlf. 75 58 81 80 / 402 21 411
[email protected]
Kristin Kristensen
Prosjektleder
Tlf. 75 58 81 87 / 900 22 960
[email protected]
Olaf Havdal
Programleder
Tlf. 75 58 81 80 / 977 64 625
[email protected]
Tor-Jørgen Aandahl
Programleder
Tlf. 75 58 81 80 / 952 09 424
[email protected]
Liv Grendstad Rousseau
Programleder
Tlf. 75 58 81 80 / 481 435 39
[email protected]
Marlen Meløysund
Frode Mikaelsen
Olaf Havdal
Stein Birger Ringseth
Olaf Havdal
Liv Grendstad
Rousseau
Ove Jakobsen
Frode
Mikaelsen
Frank
Egeland
Rådgiver
Programleder
Programleder
Programleder
Programleder
Programleder
Tlf. 75 58 81 89 / 950 28 604
Tlf: 75 58 81 80 / 907 35 Fag
747og utvikling
Tlf. 75 58 81 80 / 971 26 035Programleder
Tlf 75 58 81 80 / 416 90 275Programleder
Tlf. 75 58
81 80 / 977 64 625
Tlf. 75 58
81 80 / 481 435 39
Tlf. 75 58 81 80 / 415 02 991
Tlf: 75
58 81 80 / 907 35 747
Tlf. 75
58 81 80 / 402 21 411
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Tjeldberget 7, 8012 Bodø
Frank Egeland
Tjeldberget
7, 8012 Bodø
l Tlf: 755 88 180 l [email protected] l www.nnl.no
Gunnar Hoff
Liv Grendstad
88 180 l Rousseau
[email protected] l Jan
www.nnl.no
l Tlf: 755
Kultur og kreativitet
Programleder
Programleder
Tlf. 75 58 81 80 / 402 21 411
[email protected]
Tlf. 75 58 81 80 / 481 435 39
[email protected]
Ove Jakob
Fag og utv
Tlf. 75 58 8
ove.jakobse
Foto: FOTOGRAF MA
Foto: FOTOGRAF MATS JENSAAS,
BODØ
Olaf Havdal
Frank Egeland
Programleder
Programleder
Tlf. 75 58 81 80 / 977 64 625
Tlf. 75 58 81 80 / 402 21 411
[email protected]
[email protected]
Frode Mikaelsen
Programleder
Tlf: 75 58 81 80 / 907 35 747
[email protected]
Følg oss på facebook
l
Liv
Pro
Tlf
liv.
Følg oss p
Tlf 75 58 81 80
[email protected]
Tjeldberget 7, 8012 Bodø
Ru
Pro
Tlf
run
Tlf: 755 88 180
l
[email protected]
l
63
www.nnl.no
59
Avsender:
Nordnorsk Lederutvikling
Tjeldberget 7
8012 Bodø
Lederprogram
Vi tilbyr
Oppstart
2014
MAP sertifiseringskurs
26. august
Ledelse i Front Tromsø
1.
Ledelse i Front Oslo
20. oktober
oktober
2015
Ledelse i Front Bodø
21. januar
Hovedprogrammet
2.
Opptur
februar
juni
Ta kontakt med oss for mer informasjon.
Påmelding gjøres på www.nnl.no
Tjeldberget 7
8012 Bodø
Tlf: 755 88 180
[email protected]
www.nnl.no
nnl er en stiftelse etablert av bedrifter, banker, fylkeskommuner, kommuner, universiteter og forskningsinstitusjoner.