1. No category

Hemmeligheten i sederen på Libanon .
I denne siste artikkelen om de bibelske trær, skal vi se på hovedtrekkene i
sederen på Libanon.
A.
KORT INNFØRING OM SEDEREN
Det er oppsiktsvekkende og interessant å legge merke til de forskjellige særtrekk
ved sederen. Dette treet møter vi en del ganger i skriften. Steder som du finner
den omtalt er: 1.Kong.5:8ff; 2.Sam.7:2, 1.Kong.7:2, 1.Kong.6:9, 7:3+7 og Esra 3:7.
Du møter den også omtalt i Salme 92:13, 2.Kong.14:9, Jes.2:13, Esek.17:3f. To
gang møter du sederen omtalt i forbindelse med renselsesseremonier i GT:
3.Mos.14:4, og 4.Mos.19:6. Jeg gjør oppmerksom på at også denne gang står treet
som symbol på nasjonen Israel og Herrens folk jødene.
Vi kan trekke frem syv særtrekk ved sederen:
1. Den har det ypperste trevirket i Orienten
2. Den kan bli opp til 30 m høy
3. Greinene brer seg ut på en paraplylignende måte
4. Barnålene er alltid grønne. Konglene står rett opp som lysene på en
julegran.
5. Trevirket er gulaktig, har en velluktende duft og er meget hardt.
Det sies at ingen insekter kan ødelegge det!
6. I GT omtales sederen som kongen blant trærne, høyhetens, kraftens og
holdbarhetens symbol
7. Den trives best i fellesskap med andre sedertrær.
B.
PÅ HVILKEN MÅTE KAN VI SI AT DET ER TALE OM ISRAEL HER?
1)
For det første kan vi dele disse syv karaktertrekkene inn i tre hovedgrupper:
1.
Sederens utseende
2.
Sederens indre beskaffenhet
3.
Sederens forutsetninger for trivsel
2)
3.
Vi ser nærmere på den første hovedgruppen – sederens utseende….
a)
Den ruver i høyden og skiller seg slik ut.
Den gjør seg bemerket på en annen måte også – den er alltid grønn,
uansett hvilken tid på året det er.
Greinene brer seg ut på en paraplylignende måte.
b)
Her har vi de synlige fakta som gjør at treet regnes som kongen blant
trærne. Gjennom denne skikkelsen møter vi noe av det som skal
kjennetegne jødefolket og nasjonen Israel i fremtiden - de skal
inneha en herskende rolle og alltid være til nytte for menneskeheten.
Men det gjelder ikke bare fremtiden.
Det er en kjensgjerning at jødene har alltid har ”sprøytet” inn
forfriskning i verdensnasjonene med hensyn til ressurser på det
vitenskapelige område.
Ifølge det nominelle bruttonasjonalproduktet, er nasjonens økonomi
estimert til å være den 44. største i verden, og Israel rangeres høyt
blant landene i Midtøsten hva HDI-indeksen, trykkefrihet og
økonomi angår.
Videre kan vi også minne hverandre om hva de såkalte Ascenhasyjødene har bidratt med i forhold til ekspansjon i den vitenskapelige
verden.
Sederens indre beskaffenhet…
a)
Det påstås at vi her har å gjøre med det ypperste trevirket i Orienten.
Men hva ligger i det?
Svaret finner vi i følgende tekniske data: Trevirket er gulaktig, har en
velluktende duft og er meget hardt.
Det sies at ingen insekter kan ødelegge det!
Ut fra disse data slår vi fast: Sederen er dekorativ (fargen på
treslaget), den er velluktende og er spesielt egnet til gjenstander som
må tåle nedbrytende elementer.
b) Overført til jødefolket passer denne beskaffenhet godt.
Som trevirket er dekorativt – er jødefolket ”dekorativt” i
verdenssamfunnet med sin kreativitet, både religiøst og kulturelt. De
har satt sitt ”dekorative” preg i alle samfunnslag. Vi bør minne
hverandre om mye innen kunst og kultur. Jeg vil her sitere hva som stod
i en av våre egne aviser under åpningen av Jødisk museum i Oslo:
”Jødisk Museum i Oslo er nå under etablering i deler av en tidligere
synagoge i Hausmannskvartalet, nettopp i det området av Oslo hvor de
første jødiske innvandrerne slo seg ned.
c) Klezmernatt på Grünerløkka.
Denne kvelden vil by på noen av Skandinavias beste band og musikere
innenfor klezmertradisjonens mange uttrykk. Svenske, danske og norske
musikere møtes til en gnistrende konsert på Grünerløkka der de fleste av
de tidlige jødiske innvandrerne i Oslo bodde før 2. verdenskrig. Sang og
musikk i den gamle, jiddishe tradisjon var deres medbrakte musikalske
arv.
Denne musikken har de senere år fått en enorm popularitet over store
deler av verden, ikke minst i USA. Det arrangeres Klezmerfestivaler
mange steder, og denne lørdagen blir det musikkfest i Oslo.”
Og videre…..hva preget konserten denne helgen?
Svaret kommer her med et sitat fra konsertreklamen: ”Issay Dobrowen
var dirigent for Oslo Filharmoniske orkester fra 1927-1931 og ble senere
en meget berømt og ettertraktet dirigent ute i verden. Han ble også kjent
som en god komponist og denne konserten vil presentere noen av hans
klaververk og verk for fiolin og klaver. Konserten er ved fiolinisten Ole
Bøhn og pianistene Joachim Kjelsaas Kwetzinsky og Yaron Kohlberg.
Konferansier: Mona Levin “.
Og, hvem var denne Issay Dobrowen? Jo, han var russisk jøde. Jeg
anbefaler leserne å slå opp på Wikipedia på hans navn.
Jeg vil også gjøre oppmerksom på at Mona Levin, konferansier under
konserten, er datter av avdøde pianist og pådriver for Musikkhøyskole i
Oslo, Robert Levin.
La meg også skyte inn i denne sammenheng at det jødiske folk innehar
også en stor plass innen intelligensen. Dette får man en forståelse av når
man vet at av 720 Nobelpriser er 130 tildelt jøder.
Mange ”skadeinnsekter” har forsøkt å angripe det jødiske folket på mange plan.
Men som trevirket i sederen motstår skadeinnsekter i kraft av konsistensen i
trevirket, motstår det jødiske folket ethvert angrep som har til hensikt å utrydde
dem – helt fra Faraos tid og opp til vår moderne verden.
4.
SEDERENS FORUTSETNING FOR TRIVSEL.
a)
De som forstår seg på disse trærne kan fortelle at sederen vokser og
trives best i samfunn med andre sedertrær.
Dette leder våre tanker inn på endetidsbegivenheten. Hva sier Guds
Ord? Oppfyller historien Skriftens profetiske uttalelser?
b)
Herren begynner å samle sitt folk….
Viktige ting som skjedde i den sammenheng kan nevnes:
*
Sionisten Theodor Herzl og den første Sionistkongress, og den første
innvandring til jødenes land (1880)
*
Dr.Weismann
*
Elieser Ben Jehuda
*
David Ben Gurion
Så – etter gjenopprettelsen av staten Israel oppfylles mer og mer
”Sedertreets sosiale egenskap og behov”.
Legg merke til denne listen over innvandring av jøder til Israel:
*
50 000 kommer fra Jemen i 1948
*
122 000 kommer like etterpå fra Irak
*
I tidsrummet fra 1990 til ’97 kom det hjem til Eretz Israel 750 000
jøder.
Dette kunne vi si mye om, men spalteplassen er for liten. Det som skjedde,
og som fremdeles skjer er oppfyllelsen av profetordet som var ganske
konkret i sin beskrivelse av tilbakekomsten; -Se, jeg fører dem fra landet i
nord og samler dem fra jordens ytterste ende. Blant dem er det både blinde
og halte, både svangre og fødende. Som en stor skare skal de komme tilbake
hit, uttrykker profeten ca.2700 år før det skjedde (Jer.31:8).
Se også Jes.43:5-6!
Landet fylles av Herrens folk, og grensene må utvides (Jes.49:20ff). De
trives best i fellesskap med hverandre slik som sedertreet trives best i
fellesskap med andre sedertrær. I den sosiale sammenheng skal de være.
Snart er ”sedertreskogen” fulltallig og Herren kommer!