Stiller diagnosen - Hamarregionen utvikling

hamarregionen
hamarregionen utvikling
april 2011
utgave 2
Alle gode ting er tre
Trebasert industri sysselsetter fremdeles en
rekke mennesker i Hamar­regionen, og har
lange og stolte tradisjoner. Vi ser på fortid,
nåtid og framtid.
side 10
Handel og sentrums­
utvikling i Hamarregionen
Vi har tatt en nærmere kikk på handelsliv
og fremtidsplaner i Løten, Hamar, Stange,
Brumunddal og Moelv.
side 18
Stiller
diagnosen
Børre Johnstad synes at jernbanestasjonen
på Hamar sperrer for utvikling, forteller
hvordan man har suksess i næringslivet
med ærlighet og god vilje og ser inn
i krystallkula. Men hva synes han om
­vernemyndighetene i fylkeskommunen?
side 5-6
– Ta sjansen!
Veteropat, Maren Guldbrandsen, startet for
seg selv i august i fjor, og brenner for naturmedisin. Hun anbefaler oss å ta sjansen, både
på å følge drømmen og på naturmedisin.
side 23
???????????????
Vi må sko oss riktig
sandbeck.no foto. Jens Haugen
Å tilpasse kjøreforhold etter sesong er det mange av oss som har
hatt fokus på i påsken; enten vi har skiftet dekk på bilen, tatt ut
og smurt sykkelen eller gått med klistersprayen i sekken på årets
siste skitur. Det å sko seg riktig, legge til rette for endringer, ta
mulighetene og skape vekst er fellesnevnerne for de personene dere
møter i denne utgaven av næringslivsavisen.
«Bedre enn mitt rykte»
Mange har en oppfatning om at Eidsiva er dyre på strøm.
Sannheten er snarere tvert i mot. I vinter har Eidsiva
hatt veldig gode strømpriser – bedre enn flere av våre
største konkurrenter.
Vi vet at strøm er en stor kostnad for mange, men du skal
vite at vi virkelig gjør vårt ytterste for å gi deg så god pris
som mulig.
Takk for at vi får levere
strøm til deg!
Bjørn Langerud,
kunderådgiver i Eidsiva.
• IntegrasjonsutviklerMicrosoftSharePoint
• ERPFagkonsulentMicrosoftDynamicsAX
• SeniorkonsulentApplikasjonsutviklingOracle/Java
Søknad og CV registreres via vår webside:
www.edbergogroup.com/no/ledige-stillinger
Søknadsfrist:Snarest
Når det gjelder risikokapital så har vi en lang vei å gå. Det er svært
utfordrende for mange å sikre et finansielt grunnlag for videreutvikling. Vi er derfor glade for at regjeringens nye eiermelding
foreslår en ny landsdekkende risikokapitalordning. Nå må våre politikere bidra til å sikre at den ordningen også blir tilpasset Hamarregionens utfordringer og ikke kun blir et distriktsvirkemiddel, eller
kanaliseres til næringslivet gjennom utviklingsmiljøene ved de store
universitetene.
Vi håper du ut fra innholdet i denne utgaven får ny innsikt og at
det bidrar til økt kunnskap og stolthet for mye av det som skjer i
regionen vår. Vi vil også få takke alle dere som bidrar og muliggjør
utgivelsen av denne avisen.
Folk i farta................................................................................ s. 8
EDB ErgoGroup ASA er en ledende leverandør av IT-tjenester i Norden,
med ca 10 000 ansatte og årlig omsetning på om lag NOK 13 milliarder. EDB
ErgoGroup er notert på Oslo Børs, har hovedkontor i Oslo og har 135 andre
kontorer i 16 land. Norge og Sverige er hovedmarkedene til EDB ErgoGroup.
Vi er 204 ansatte på Innlandet.
Møteplassen............................................................................. s. 9
Tema: handel.......................................................................s. 10-13
Besøk Hamars nye kreative storstue...................................... s. 14
Måndens utfordrer.................................................................. s. 16
For mer informasjon om stillingene innenfor utvikling/løsninger,
kontakt regiondirektør Karl Olav Nordengen, tlf: 970 71 326
2 hamarregionen
Vi synes vi skal være stolte av høgskolens tilbud innen profesjons­
utdanninger. Vi kan derimot ikke være fornøyd med et utdannings­
tilbud som i for liten grad reflekterer næringsstrukturen i regionen.
Ny infrastruktur mot hovedstadsregionen vil på sikt bli en stor
utfordring for Innlandets høgskoler (Innlandsuniversitetet) dersom
tilbudet innen næringsrettet grunn- og etterutdanning ikke blir
tydeligere og lettere tilgjengelig i Hamarregionen.
Børre Johnstad stiller diagnosen.............................................. s. 6
For mer informasjon om stillingene innenfor drift,
kontakt regionsleder Baard Mühlbradt, tlf: 970 71 315
248x144AnnonseHRInnlandet2.indd 1
Vi må derimot ikke bli blinde for de store utfordringene som kommer. Å sikre oss innovasjons- og skaperevne fordrer at vi lykkes
med å være en attraktiv region for de kompetente, kreative og ressurssterke. Det å sikre at unge vil bo og jobbe her blir en utfordring
som vi i enda større grad må stå sammen om. Næringslivet og det
offentlige må samarbeide tettere. Vi må alle spille på lag og de store
aktørene må vise veg og ta et fadderskap for de nye; de de små- og
mellomstore bedriftene. Det å ha gode rollemodeller i oppveksten er
som kjent avgjørende; dette gjelder også for bedrifter.
innhold
Månedens utfordrer, administrerende direktør i Sparebanken
Hedmark, Richard Heiberg, understreker at Hamarregionen er en
vekstkraftig region med store muligheter. Han mener derimot at
det ligger utfordringer bl.a. knyttet til tilgang på risikokapital og
innovasjonskraft.
Lyst til å bli en del av Innlandets råeste IT-miljø?
Vi søker flere kolleger.
SeniorkonsulentDatabaseOracle/MicrosoftSQL
Serviceleder(SLM)
Løsningsarkitekt/Pre-sale
DriftskonsulentInternettjenester
DriftskonsulentNettverk
Det har vært mye diskusjon de siste ukene om gode og attraktive
by- og bygdesentra. Planene om senteretablering på Hamar Stadion
og idéene til Ådne Søndrål om handelssenter på Rudshøgda, har utfordret oss til å se nærmere på handelsnæringen i Hamar­regionen.
En visitt til Løten, Stange, Moelven, Brumunddal og Hamar viser
at vi er beriket med butikkeiere og sentrumsforeninger fulle av
pågangsmot, entusiasme og stolthet for attraktiv og mangfoldig
handel i hele regionen.
En ressursperson i næringslivet i både Stange, Løten og delvis i
Ringsaker er Børre Johnstad. I dette nummeret stiller han diagnosen for Hamarregionen og Innlandet. Vi blir også kjent med Ketil
Norheim som har ansvaret for utbyggingen av kjøpesenteret på
Hamar Stadion. Hans pågangsmot for å sørge for at Hamar Stadion
bidrar til å sette Hamar på kartet som handelshovedstad skal vi ta
på alvor.
Les mer om våre produkter og strømpriser på www.eidsivaenergi.no
eller send SMS med kodeord STRØM til 06262.
•
•
•
•
•
Svein Frydenlund, redaktør
Kombinasjon av kompetanse, tradisjoner og vekstkraft er solide
innsatsfaktorer for å sikre videreutvikling og vekst. I dette
­nummeret blir vi bl.a. nærmere kjent med treindustrien i Hamarregionen som er sterk også i nasjonal sammenheng. Vi har møtt
potensielle rekrutter til trehussektoren ved Stange videregående
skole og gode ambassadører for næringen både i Løten og Stange.
Hans Rindal i Moelven Industrier ASA er opptatt av at vi må bruke
både Norges og Innlandets fortrinn når vi tenker rekruttering av
spisskompetanse.
Vi mener det er et godt driv i Hamarregionen og vi har mye å være
stolte av. Mange i næringslivet i regionen sier at de føler de har lagt
noen tøffe år bak seg og at ting ser langt lysere ut, i hvert fall på kort
sikt. Kommunene i regionen er også i god driv for å styrke sin rolle
som attraktive kommuner med gode offentlige tilbud.
Tema: treindustrien............................................................s. 18-22
4/7/2011 2:13:49 PM
Opplag 43 000
Distribueres i Hamar, Ringsaker, Stange og Løten
Utgiver Hamarregionen Utvikling, Strandgata 23, 2317 Hamar
Produksjon Sandbeck AS
EUROPEISKA UNIONEN
Europeiska regionala utvecklingsfonden
hamarregionen 3
annonse:
sg finans
annonse:
sparebanken hedmark
Norges ledende finansierings­
selskap finner du på Briskeby!
Hamar: Med utsikt til gresset på Briskeby holder SG Finans til. SG Finans er en del av et stort internasjonalt selskap, Societé Generale, og
Hamarkontoret betjener Hedmark og Oppland. Selskapet er Norges ledende innen equipment leasing og factoring, og har 30 % av markedet for
leasing i Norge, og 40 % av markedet for factoring. Men hva betyr dette? Vi har møtt direktør i region Østlandet, Finn Kristiansen, for å få svar.
– Kort sagt har vi to produkter – equipment leasing og factoring, forteller Finn.
alle bransjene vi driver i og de tilhørende produktene
inngående. Du kan stole på både markedskunnskapen og
produktkunnskapen vår, sier Finn bestemt.
Alle i SG Finans ønsker deg velkommen innom til en lønnsom samtale.
hva er det?
– I dag leases stadig mer utstyr som brukes, og særlig stort
og dyrt utstyr. Bønder trenger for eksempel ikke å eie maskinene de bruker, ikke de som driver med skogsdrift heller.
Dette er jo særlig aktuelt her i Hedmark og Oppland. Det er
enklere å lease; vi kjøper utstyret og leier det ut til en kjent
og oversiktlig månedlig kostnad. Det gir kundene oversikt,
slår Finn fast.
så dere selger forutsigbarhet og trygghet?
– Ja, det kan du godt si. Vi driver med equipment leasing av
så ulike ting som datamaskiner og skip, sier Finn.
du nevnte factoring, hva er det?
– Det er en driftsfinansiering. Du som kunde overlater
fordringene til oss, og vi har ansvaret for å drive dem inn.
Du kan få ut inntil 80 % av beløpet når du sender dem over
til oss, og resten når fordringen er betalt. Vi administrerer
rett og slett bedriftens fordringer og sikrer inntektene dine,
smiler Finn.
Skap trygghet for bedriften!
Mange bedrifter er helt avhengige av de menneskelige ressursene for å levere som forventet. Med ulike forsikringsordninger kan du sikre dine
medarbeidere helseoppfølging, ansette nye personer, kjøpe eksterne tjenester, sikre bedriftens omstillingskapital eller styrke egenkapitalen.
Stadig flere av våre bedriftskunder ser at bank og forsikring
er to sider av samme sak, sier Rolf Ekerhaugen og Sæmund­
Stenersen, som begge er banksjefer i Sparebanken Hedmark. Dette kommer blant annet til uttrykk ved at stadig
flere bedrifter og kunder i landbruket overfører sine skadeforsikringer til Sparebanken Hedmark.
Men i mange bedrifter er de menneskelige ressursene vel
så viktige for å holde hjulene i gang. Da kan det være greit
å ha tegnet forsikringer som ivaretar også denne siden av
driften. Her er det flere muligheter, enten det er snakk
om behandlings­forsikring, nøkkelpersonforsikring eller
kompanjongforsikring. – Forsikringer betjenes av våre ulike
spesialister. Vi er parate til å betjene nye kunder uavhengig
av om det er i forbindelse med et bankengasjement eller
ikke, sier ­Stenersen og Ekerhaugen.
Hva med lederens pensjon? En lederpensjon kan bidra til
at du bevarer din levestandard etter at karrieren er slutt.
Dagens folketrygd utgjør bare et nødvendig minimum for en
akseptabel levestandard. Derfor er en lederpensjon et ideelt
supplement for å sikre en solid og god økonomi når arbeids­
karrieren er over. Mange bedrifter ønsker også å gi sine
ansatte mulighet til å slutte i arbeid før vanlig pensjonsalder.
Vi kan gjennom en lederpensjon hjelpe med å etablere gode
økonomiske forutsetninger etter at arbeidskarrieren er slutt,
sier Sæmund Stenersen.
Rolf Ekerhaugen, banksjef skadeforsikring og Sæmund Stenersen, banksjef liv- og pensjonsforsikring i Sparebanken Hedmark, ønsker b­ edriftskunder
velkommen til en samtale om forsikring og pensjon.
er dette noe for meg?
– Våre tjenester passer både store og små, og vi kjenner
Enten du skal leie eller leie ut, sjekk
www.utleieportalen.net
Ledige næringslokaler, lager, næringstomter, selskapslokaler,
kurs- og konferanselokaler, parkeringsplasser m.m
i Hamar, Stange, Løten og Ringsaker
behandlingsforsikring
Med behandlingsforsikring gir du dine
ansatte trygg og rask behandling i det private
helsevesen. En kvalifisert sykepleier vil til­
rettelegge og følge deg opp hele veien gjennom undersøkelse, behandling, operasjon
og rehabilitering.
Du betaler ingen egenandel, og forsikringssummen er ubegrenset.
Behandlingsforsikring omfatter i tillegg
følgende:
• Spesialistlege .
• Medisinsk og kirurgisk sykehus behandling.
• Psykolog.
• Fysioterapeut/ kiropraktor/
manuellterapeut.
• Billeddiagnostikk.
• Rehabilitering.
• Reise og losji i forbindelse med
utredning og operasjon.
nøkkelpersonforsikring
I små og mellomstore bedrifter er enkeltpersoners kunn­skaper og erfaringer avgjørende
for lønnsom drift.
kompanjongforsikring
Å sikre ønsket eierstruktur er et viktig
moment for å skape trygghet for bedriftens
fremtidige inntjening.
lederpensjon
Lederpensjon kan gi utbetaling i tillegg til
ordinær pensjon og mulighet for bedriftens
ledere til å gå av før vanlig p
­ ensjonsalder.
Bedriften kan ikke forsikre seg mot at medarbeidere slutter. Det er imidlertid mulig å
forsikre seg mot de økonomiske konsekvensene av at sentrale personer i bedriften dør
eller blir alvorlig syk.
Når to eller flere starter næringsvirksomhet
sammen, kan de økonomiske båndene bli
så sterke at det byr på ekstra økonomiske
utfordringer hvis en av kompanjongene får
en alvorlig sykdom eller dør. Kompanjongforsikring kan gjøre situasjonen enklere.
Flere bedrifter ønsker å gi nøkkelmed­
arbeidere og ledere en ekstra pensjon for
lønn ut over 4 G (G = grunnbeløpet i folke­
trygden). Noen ønsker også å gi sine ledere
muligheten til å slutte i arbeid før vanlig
pensjonsalder.
Tenk deg følgende: En av partene dør og
konsekvenser er ikke regulert i
kompanjongavtalen.
• Arvingene overtar i kraft av sin arverett.
• Overtakelsen gir ikke bare eierett, men
arvingene blir også medansvarlige for den
daglige driften. Har disse kompetanse til
å overta avdødes oppgaver?
•Er arvingene umyndige vil overfor mynderiet tre inn på vegne av arvingene.
Lederpensjon kan være eiet av bedriften eller
den ansatte, og kan tegnes som følgende
produkter:
• Individuell livrente/pensjonskonto
eid av ansatte.
• Individuell livrente/pensjonskonto
eid av bedrift.
• Avløsningspensjon.
Med nøkkelpersonforsikring kan bedriften
velge disse forsikringsdekningene:
• Livsforsikring
• Kritisk sykdom
Forsikringssummen kan velges fritt
innen­for rammer som gjelder for de ulike
forsikringsproduktene eller etter særskilt
avtale.
Med kompanjongforsikring kan bedriften
velge disse forsikringsdekningene:
• Livsforsikring
• Kritisk sykdom
4 hamarregionen
hamarregionen 5
portrettet
Børre Johnstad stiller diagnosen
Hamarregionen Utvikling har tatt turen dit hvor roser aldri dør. Nei, vi snakker ikke om
­himmelen denne gangen, men om rosegartneriet til allsidige Børre Johnstad. Her forteller
han hva som er galt med Hamar og hvorfor vi trenger ett stort sykehus i Innlandet.
Tekst og foto: Morten Sangvik
lært mest i ”livets skole”
Børre Johnstad er blant annet utdannet landskapsarkitekt,
men når vi ber ham oppsummere sin egen bakgrunn er det
”Livets skole” han tillegger størst betydning.
– Den viktigste lærdommen jeg har fått, fikk jeg av min far
da jeg var åtte år. Han forberedte et stykke jord og ga meg
noen poser med reddikfrø. Jeg fikk ansvar for å så, stelle og
høste reddikene, og da sommeren var over, hadde jeg levert
reddiker for 150 kroner og kunne kjøpe den sykkelen jeg
hadde ønsket meg. Det var sånn jeg lærte å forstå sammenhengene, smiler Johnstad.
Foreldrene hans startet med gartneridrift allerede under
krigen, men arvingen følte seg aldri tvunget til å overta.
– Jeg hadde et ønske om å ta over og gledet meg til det. Da
jeg ble konfirmert, sa moren min at «den beste arven du kan
få, er en mulighet», og det var det de ga meg, en mulighet
jeg har forsøkt å ta vare på.
dette er galt med hamar
Johnstad investerer pengene sine i Stange, på Løten og delvis
i Ringsaker. Han liker ikke å være i Hamar.
– Jeg får enten parkeringsbot der, eller så får jeg ikke parkert
i det hele tatt, forteller han.
Men hva er egentlig galt med Hamar, spør vi på jakt etter en
”diagnose”.
– Det som er galt med Hamar er at det ligger en stor jernbanestasjon og sperrer for 300 dekar som kunne vært brukt
til utvikling. Sånn som det er nå, kan jo ingen gjøre noe som
helst vest for Strandgata. Jeg mener en burde flyttet banen
i forbindelse med byggingen av Vikingskipet. Nå er det
kanskje for sent. I tillegg tror jeg den planlagte byggingen på
Stadion kommer til å gjøre det umulig å drive butikk i Torggata, sier Stangesokningen.
Om det skulle bli slik, hva kan så Torggata brukes til?
– Da kan vi legge plasttak over den og dyrke tidligpoteter,
smiler han.
slik lykkes man i næringslivet
Børre Johnstad er blant annet daglig leder og eneste eier av
gartneriet Floraforum. Han har dessuten sikret seg eierskap
i en rekke forretningslokaler i regionen og må trygt kunne
sies å være en vellykket forretningsmann. Hva mener han
skal til for å lykkes i næringslivet?
– En må ha interesse for det en driver med, og så må en ha
greie på litt mer enn sitt eget fag. Som hvordan ting henger
sammen og hvilke funksjonærer som gjør hva. Dessuten
kommer en langt med ærlighet og god vilje. I det lange løp
må det gå med det gode.
Hva er din motivasjon for å drive forretning?
– Før gjorde jeg det for pengenes skyld, nå gjør jeg det for å
få hederlig omtale, smiler Johnstad.
johnstad ser inn i krystallkula
Da vi spør ham om framtidsutsiktene for næringsut­
viklingen i Innlandet, får han en bekymringsfure mellom
øynene.
– Jeg håper jeg tar feil, men jeg synes ikke framtidsutsiktene
er spesielt gode. Hedmark og Oppland produserer ikke mer
enn halvparten så mye som kystfylkene. Den toneangivende
primærnæringen går med underskudd, mens veksten skjer
i den olje- og gassrelaterte næringen langs kysten. Derfor er
det få utenfra som vil investere i Innlandet. Investorer driver
jo ikke med sosialhjelp, det overlater man til staten.
en syk bakstreber vil tenke annerledes
Vi spør hva det offentlige kan gjøre for å holde liv i ut­
viklingen, og da er det akkurat som om vi tenner en liten
gnist i de mørke øynene.
– En må i alle fall sørge for at folk opplever trygghet for
at egen og andres helse blir ivaretatt! Jeg er sikker på at
bakstreberne som kjemper for småsykehus ville tenke annerledes hvis de selv ble syke. Når en er syk, er det kvaliteten på
behandlingen som betyr noe. Alle forstår jo at kompetansen
og utrustningen på et stort sykehus, er bedre enn på et
lite. For meg er det helt uinteressant hvor en velger å legge
sykehuset, så lenge en velger den typen sykehus som gir den
beste behandlingen, sier en engasjert Børre Johnstad.
Hvorfor er det uinteressant med beliggenheten?
– Fordi 99 % av sykehusbelegget er bestilt, da spiller det
liten rolle hvor sykehuset ligger.
pekefinger mot vernemyndighetene
Til slutt spør vi Børre Johnstad om han har noen slutt­
kommentar, noe spesielt han har lyst til å si til noen nå som
han har sjansen?
– Da måtte det kanskje bli å rette en pekefinger mot «verneog kontrollkorpset» i fylkeskommunen som jeg synes herser
så fælt at en mister tilliten til dem.
Johnstad løfter faktisk pekefingeren.
– Når tilliten først går tapt, er den kanskje tapt for alltid,
advarer han.
Allkopi er din totalleverandør av grafiske tjenester!
www.allkopi.no
Hva kan Allkopi gjøre for deg?
Trykksaker:
Profil og messe:
\ Brosjyrer
\ Rollups
\ Plakater
\ Gatebukker
\ Flyere og DM
\ Messesystemer
\ Menyer
\ Folie
\ Kontortrykksaker
\ Bannere
\ Visittkort
\ Flagg
Ta kontakt med din lokale Allkopi.
Vi hjelper deg med ditt neste prosjekt!
Dekor:
\ Interiør
\ Eksteriør
\ Skilt
\ Tapet
\ Fasadebekledning
\ Tekstil
Digitale tjenester:
\ eDM
\ ePapir
\ eDisplay
\ Prosjekthotell
\ Skanning
\ Web2Print-løsninger
Allkopi Hamar
Grønnegata 41 (mot Vangsveien), 2317 Hamar
Tlf: 62 12 10 30 | E-post: [email protected]
hamarregionen 7
Ønsker du å kunngjøre noen av dine
arrangementer på denne siden?
folk i farta
møteplassen
Ta kontakt på [email protected].
Oppføringen er gratis.
Nordea
Ønsker du å
profilere nyansatte
på denne siden?
Ta kontakt på [email protected]
Oppføringen er gratis.
Gunnar Jensen as
Gunnar Jensen AS har ansatt stig
levi kristiansen som ny prosjekt­
leder på ventilasjon. Han har de
siste årene jobbet som servicetekniker for Klimatjenester as på Hamar.
Stig Levi er utdannet elektriker og har fagbrev. Ansettelsen
av Stig Levi styrker vår ventilasjonsavdeling og er et ledd
i vår målsetting om større markedsandeler i Hedmark og
­Oppland. Stig Levi startet hos oss 3.1.2011.
bjørn torgersen har begynt som
finansrådgiver for personmarkedet i
Nordea Bank på Hedmarken. Bjørn
har 25 års erfaring fra Sparebanken
NOR/ DnB NOR og har blant annet
arbeidet som finansrådgiver og
kontorleder i Ringsaker og Oslo.
Advokatfirmaet Mageli ANS
Advokat stefan jørstad ble med virkning fra 1. mars 2011
ansatt hos Advokatfirmaet Mageli ANS på Hamar. Jørstad
har tidligere jobbet som advokat hos Advokatfirmaet Grette
DA og Arntzen de Besche Advokatfirma AS i Oslo, samt som
advokat i Norsk Tipping AS. I tillegg har han jobbet som
dommerfullmektig ved henholdsvis Sør-Østerdal tingrett og
Hedmarken tingrett. Jørstad har spesialisert seg innenfor
rettsområdene arbeidsrett og personvern, men har også god
erfaring innenfor ulike disipliner av kontraktsretten.
Tag Studio
jens anders bakker er hamarsing
tilbake i kjente trakter etter 4 år i Oslo
som Utvikler hos Edda Media. Klar for
nye utfordringer som Konseptutvikler
hos det digitale kommunikasjonsbyrået
Tag Studio Interaktiv på Hamar.
HMS ØST
hilde gjermundshaug pedersen
Ny medarbeider i HMS Øst er ­Hilde
Gjermundshaug Pedersen. Hilde
har 2 OL-medaljer, 6 VM-medaljer,
og har vunnet Birkebeinerrennet
2 ganger. Hun arbeider med fysisk aktivitet og motiva­sjon.
Hilde kommer ut til virksomheten for å lede og delta i fysisk
aktivitet samt holde kurs og foredrag innen dette.
EDB ErgoGroup i Brumunddal
john-andre bjørkhaug Seniorkonsulent med lang erfaring
innen bl.a. inntrengningstesting, risikoanalyse, sikkerhets­
analyse, fysisk sikring. John-Andre kom fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet og har allerede startet hos oss.
jan småriset Seniorkonsulent med lang erfaring innen
trådløse nettverk, generell nettverksteknologi, telekom­
munikasjon, Cisco CCNA og CCSP sertifisert. Jan starter
hos oss 1. august.
pål godhard Rådgiver med spesialfelt innen IT Forret­
ningsrådgivning for offentlig og privat sektor, herunder
strategi og prosjektutvikling i grensesnittet teknologi,
­organisasjon og prosesser. Pål kommer fra stillingen som
­IT-sjef i Gjøvik kommune og begynner hos oss 1. august.
øyvind bakke Ansatt som seniorkonsulent innenfor
programmering og applikasjonsforvaltning i vår Oracle
­avdeling. Øyvind har bred erfaring fra prosjekter innen
forsikring og logistikk. Han kom fra en stilling hos IBM og
har allerede startet hos oss.
bjørn tore wiken Ansatt som seniorkonsulent Java i vår
Oracleavdeling. Bjørn Tore har erfaring fra prosjekter innen
bank og forsikring, og har allerede startet hos oss.
Sandbeck
morten sangvik har jobbet som guide
og hundekjører på Svalbard og i Alaska,
som bombehundefører i Libanon og
Bosnia, samt med lakseoppdrett på
Færøyene. Han bodde tre år i båt mens
han gikk tekstforfatterstudiet på Westerdals Reklameskole. Videre fortsatte han som student ved
manuslinja på Den norske filmskolen. Morten er forfatter av
boken To ubesvarte anrop og har skrevet en rekke spalter for
Dagbladets søndagsmagasin. Han har tidligere byråerfaring fra Recommended i Kristiansand og jobber i dag som
tekstforfatter i Sandbeck.
Artdirector og 3D-animatør, ole christoffer haga, ventes endelig tilbake etter
1års tvillingpappapermisjon i august. Ole
Christoffer har grafisk utdannelse fra
Høgskolen i Gjøvik, samt animasjons­
filmutdannelse fra Høgskolen i Volda.
Han har praksis innen multimediadesign hos Aksent
Kommunikasjon og har arbeidet med 3D-animasjon i
“Slipp Jimmy Fri” og “To trøtte typer” hos AnimagicNet/
Storm Studio. Han har også vært teamleder og animatør
under utviklingen av TV-serien og filmen “Elias” hos Film­
kameratene. I tillegg har han bakgrunn som frilanser innen
webdesign, illustrasjon, animasjon og tegneserier.
Oransje Webdesign
tollef imsdalen, Rådmann i Løten kommune.
Ny rådmann i Løten kommune, Tollef Imsdalen, kom fra
en stilling som strategirådgiver i Norsk Tipping AS. Her
har han også arbeidet som viseadministrerende direktør
tidligere. Tollef Imsdalen er utdannet sivilingeniør fra NTNU
(tidligere NTH). Han er født og oppvokst på Ådalsbruk, og er
også bosatt der. Han har et 8-årig medlemskap i Løten kommunestyre bak seg, samt fire år som leder av kontrollutvalget. I tillegg har han langvarig ledererfaring og lederkompetanse fra Norsk Tipping.
caroline houtman er daglig leder og har ansvar for klar
kommunikasjon med våre kunder, samt struktur og innhold
av nettsidene. Hun er utdannet fysiker og jobbet lenge
som forsker ved det medisinske fakultetet i Nijmegen i
Nederland.­
tom boersma er vår programmerer og designer. Han har
lang erfaring med WordPress – publiseringsverkøyet for
våre nettsider – er fotograf og flink med Adobe programvarer. Han er dyktig til å omsette kundens ønsker i passende
design og teknikk.
8 hamarregionen
knut rykhus (33). Knut er utdannet Sivilingeniør maskinteknikk fra NTNU med hovedspesialisering innen energi- og
strømningsteknikk. Knut startet som energirådgiver 1. april.
hagen sachs (40). Hagen er utdannet statsautorisert
tekniker innen varme, ventilasjon og klimateknikk. Han har
også fagbrev som rørlegger og blikkenslager. Hagen startet
opp som energirådgiver 1. april.
hege knutsen (24). Hege er ferdig utdannet sivilingeniør
med fordypning innenfor energi- og miljøfysikk samt
materialteknologi fra NTNU. Hege starter opp som energi­
rådgiver 1. juli.
odd egil engh (30). Odd Egil er til sommeren ferdig ut­
dannet tekniker bygg fra Gjøvik Tekniske Fagskole. Han er
også sertifisert Takstmann NTF. I tillegg har han fagbrev
som tømrer og har lang erfaring innen byggebransjen. Odd
Egil starter opp som energirådgiver ca. 1. juli.
Hamar kommune
ole johnny eriksen, prosjektsjef. Ole Johnny Eriksen kommer fra stillingen som senior­ingeni­ør i Forsvarsbygg, og
har lang praksis innen prosjekt­ledelse for bygg og anlegg og
eiendomsforvaltning. Starter i stillingen som prosjektsjef i
Hamar kommune i løpet av sommeren.
Ringsaker kommune
alf tommassen, strategisjef. Etter omorganisering av
rådmannskontoret i Ringsaker­er det gjort endringer i en
rekke stillinger i kommune­ledelsen. Alf Tommassen har
blitt ny leder for strategi og utviklingsseksjonen, og har bl.a.
ansvaret for næring, informasjon og kommunikasjon, større
prosjekter og samfunnsutviklingsoppgaver. Tommassen var
tidligere organisasjonsrådgiver i kommunen.
Møte
plassen
– viktige, nyttige, spennende, morsomme og
­inspirerende møter og konferanser i ukene fremover
29. april
Hamar-regionen Reiseliv (HARR) –
Vertskapskonferanse
Vertskapskonferanse fredag 29. april. Sted: Hamar gamle
rådhus. Påmelding til e-post: [email protected]
Se hele programmet på www.hamarr­egionen.no
Har du spørsmål, ta kontakt med Monica ­Blikstad
Grønbakken på tlf 995 66 075
3. mai
Hamarregionen Utvikling (HrU)
Temalunsj kl. 10.00-12.00: Tema: ”Den vanskelige samtalen,
hva gjør man når en medarbeider ikke fungerer”. For
­tids­punkt og sted se www.hamarregionen.net
5. mai
Innovasjon Norge Oppland: Våg & Vinn
– Gründerkonferanse på Lillehammer­
Konferanse
Temaet for konferansen er vekst. Møt gründere fra Hedmark
og Oppland. Utdeling av gründerpris. Se www.innovasjonnorge.no for mer informasjon.
Regionale Miljøfyrtårndager 2011
Sted: Hamar. Se mer på www.miljofyrtarn.no
Program på www.kpark.no. Påmelding skjer til Hedmark
Kunnskapspark v/Turid Tyholt, [email protected]
6. mai
Hamarregionen Utvikling
Næringslivstreff i Stange i samarbeid med Stange
­kommune. Kommunestyresalen kl. 09-12.
Program på www,hamarregionen.net
23. mai
Innlandets EU-dag,
Kunnskapsparken Hedmark
Honne Konferansesenter mandag 23. mai 2011, kl 9
– 15. Påmelding sendes til EU-koordinator for Innlandet, Karianne Eide Longva på Hedmark kunnskapspark,
[email protected], innen 6. mai 2011.
12. mai
Fylkesmannen i Oppland: Konferanse
om informasjonssikkerhet
Konferansen holdes på Høgskolen i Gjøvik.
Frist for påmelding er fredag den 28. april 2011.
Mer informasjon på www.fylkesmannen.no
13. mai
Hamarregionen Utvikling
Næringslivstreff i Løten i samarbeid med Løten kommune.
Kommunestyresalen kl. 09.00-12:30. Program på
www.hamarregionen.net
14. mai
Kokeriet på Nestlè, Hamarregionen Utvikling
Åpent hus, potensielle aktører viser seg frem, omvisning,
underholdning & kafé kl. 12.00-17.00. Mer info etter hvert på
www.hamarregionen.net
19. mai
UNISKA (Universitetsalliansen Indre Skandinavia)
Fagseminar om fornybar energi – forretningsmuligheter
– politikk – utdanning. Terningen Arena (Auditorium 2)
Elverum. 19. mai 2011 kl 09.00-13.30.
Kunnskapsparken Hedmark, Kokebokens dag
Fagseminar Kokebokens dag – Matformidling i Norden
26. mai
Diesen Kolonial & Breidablikk
”Om ord og handling i norsk kulturminnevern”
Bøndernes Hus i Løten, kl. 10:45–17:20
Mer info på www.disenkolonial.no
31. mai
Hamarregionen Utvikling (HrU)
Medlemsarrangement – 5-årsjubileum for Hamarregionen Utvikling. Vi feirer fra kl. 12-15 på Hamarstua Spiseri,
Domkirkeodden. Tema er etikk og ledelse, med bl.a. biskop
Solveig Fiske og regiondirektør i EDB Ergogroup Karl Olav
Nordengen på programmet.
8. juni
NHO
Kurs: Lønn – fra kostnad til investering
Kurssted: Honne Hotell og Konferansesenter,
onsdag 08. juni kl. 09.00-15.30. Mer: www.nho.no
22. og 23. juni
Mjøskonferansen 2011
Sett av dagene, mer informasjon kommer. Programkomiteen
er i gang og vi kan love spennende fordragsholdere og
­underholdning også i år. Se www.mjoskonferansen.no.
Proffice
andreas petersen er nyansatt i Proffice
AS salgs-/kundekonsulent. Han har
en bachelor i mediamanagement med
fordypning i organisajonskultur-/struktur. Han har tidligere bakgrunn i fra salg
og drift. Andreas vil hovedsaklig jobbe med salg mot SMB
markedet.
Litt mer enn du
forventer – skulle
jo bare mangle
Manpower
jon egil pettersen er ansatt som ny
kundekonsulent i Manpower, og kommer
fra stillingen som prosjektleder i HrU.
Innenfor krisehåndtering og opprydding
i bedrifter, er gjensidig forståelse det
viktigste stikkordet i jobben jeg gjør.
Økonomiforbundet
Det er sammen vi finner problemene
– og det er sammen vi løser dem.
thomas langeland jørgensen er ansatt
som konsulent i nyopprettet stilling i
Økonomiforbundet med tiltredelse 1. aug.
2011. Han skal jobbe innenfor lønns- og
tariffområdet som medfører mye kontakt
med våre medlemmer på regnskapskontorer fordelt i alle
landets fylker. Thomas har lang erfaring fra å jobbe med
organisasjoner, politikk og offentlig forvaltning.
Hamarregionen utvikling
kjersti krageberg er ansatt som prosjektleder i HrU, og
skal bl.a. jobbe med web og informasjonsoppgaver. Hun har
bakgrunn innen kultur- og informasjonsarbeid og offentlig
forvaltning, og kommer fra stilling som daglig leder for
frivilligsentralen i Gausdal kommune.
sandbeck.no
Løten kommune
Seen
addenda.no
·
[email protected]
·
90104788
hamarregionen 9
tema: handel
tema: handel
Løp og kjøp – handelen i stadig endring
Det har for mange blitt en fritidsaktivitet der man også vil
nyte den gode handleopplevelsen.
Tekst: Svein Frydenlund
”Hamar Stadion blir Hamar sentrums død”, ”senter­
etablering på Rudshøgda vil dra fundamentet unna
byutviklingen i Moelv og Brumunddal”. Dette er saker vi
har lest om i media de siste uker og måneder. Om det er
varehandelkrig på Hedmarken skal ikke debatteres, men at
det er endringer i folks handlemønstre og at det er noe som
næringen, forbrukerne og myndigheter må ta inn over seg er
et faktum. Handel er ikke lengre en aktivitet man gjør kun
for å skaffe seg det man til enhver tid trenger i hverdagen.
I Hamarregionen skal vi glede oss over at vi har mange
handelssteder, og totalt sett et mangfoldig utvalg av butikker.
Det er viktig for Hamarregionen at vi klarer å konkurrere og
bli attraktive som handelssted, samtidig som det er viktig at
vi klarer å gi bærekraft til lokalbutikken og skape et variert
tilbud til folk også utenfor de største handlesentrene.
I Hamarregionen er det mange dyktige sentrumsforeninger
som legger sjela si i å skape gode tilbud lokalt, og for at forbrukeren skal få en god dag og en unik handels­opplevelese.
Mange av disse er ildsjeler med et brennende engasjement
for stedet/byen sin, og går langt for å gi oss forbrukere en
unik og god handleopplevelse. Vi har besøkt noen her.
Det store bildet viser at Hamar er det ledende varehandel­
senteret i Mjøsregionen (se faktaboks nr. 1). Det har derimot
faktaboks 1:
faktaboks 2:
Hamar, 2,7 mrd. kroner
Ringsaker, 1,9 mrd. kroner
Løten, 230 mill. kroner
Stange 670 mill. kroner
Elverum, 1,6 mrd. kroner
Lillehammer, 2,4 mrd. kroner
Gjøvik, 2,5 mrd. kroner
*) ØF-rapport nr. 02/2010, SSB tall for 2008
Sted
Hamar
Ringsaker
Løten
Stange
Elverum
Lillehammer
Gjøvik
varehandelomsetning utvalgte steder*:
skjedd en endring, og både Løten, Brummunddal og Gjøvik
kan vise til sterk vekst i perioden 2009 – 2010 mens det har
vært en nedgang i Hamar (faktaboks 2).
omsetning per innbygger i detaljhandel (kr) 3.kvartal 2010 (kilde SSB)
Omsetning kr 44 055,00 kr 28 025,00 kr 16 672,00 kr 18 281,00 kr 37 395,00 kr 42 399,00 kr 38 507,00 endring i % siste 12 mnd.
-2,71
15,71
7,32
7,1
-0,05
2,65
11,75
Liv laga i Moelv
Moelv: Sentrumsleder i Moelv, Lene Jægersborg, mener at et levende sentrum alltid må være et mål for en by i utvikling.
Tekst og foto: Anette Holm
– her i moelv står mye bygging på trappene. Deriblant
en ny rundkjøring som er nødvendig for å kunne komme
seg enkelt rundt. For å være attraktive for både kunder og
nyetablerer er det viktig med et innbydende ansikt utad. Vi
har hatt en del nyetableringer her i det siste, men vi vil så
klart ha flere. Utfordringen er å få folk til å innse at Moelv er
så mye større enn postnummer 2390. Legger du bedriften
din hit når du ut til kunder og forbrukere fra både Næroset,
Åsmarka, Biri, Brøttum, Nes og Gaupen. Her er et aktivt
­sentrumsliv med mange besøkende fra områdene rundt, og
hvis man skal dømme etter salg av dåpsgaver, er befolk­
ningsvekst også et faktum. Moelv er godt plassert mellom
Lillehammer, Gjøvik og Hamar. I tillegg til å være sentralt, er
det også et trygt og godt sted å bosette seg, forteller Lene.
ærverdige bedriften – til stor glede for lokalbefolkningen.
– Modølene er flinke til å besøke oss, og det går veldig bra
for oss her i hovedgata. Hit kommer folk i alle aldre for å
møtes over en kaffe og noe godt å bite i. Moelv er definitivt
i stor utvikling, og vi i sentrum drar samme vei for å skape
liv i gatene. Vi er stolte over byen vår, og går for 90 år til, for­
teller hun. Trude bedyrer samtidig at Moelv først og fremst
skal være et sted for god trivsel.
Konditor og daglig leder på Baker Kristiansen, Trude Bergundhaugen,
nyter god trafikk og trofaste kunder i butikken.
modøl, konditor og daglig leder ved Baker Kristiansen,
Trude Bergundhaugen, begynte som konditorlærling i 1986,
og trives fortsatt godt blant kakepynt, duften av gjærbakst
og trofaste kunder. Fra 2003-2009 sørget en stor brann for
at modølene måtte klare seg uten samlingsstedet sitt, Baker
Kristiansen. Men i nye lokaler gjenoppstod den 90-år gamle
Lene Jægersborg er sentrumsleder i Moelv, og positiv til byens utvikling
så langt.
– Samarbeid, samarbeid, samarbeid!
Løten, et sted man kjører innom – ikke igjennom
hamar: Leder i Hamar sentrumsforening, Andres Lopez, er ikke tvil om hva som skal til for at en sentrumskjerne skal klare å lage liv i
gatene og omsetningssuksess på tvers av butikkene.
Løten: – Handelsmessig er vi på samme sted som vi har vært en god stund nå, men sentrumsbutikkene har merket en viss
­omsetningsøkning etter at det kom pol til stasjonsbyen for to år siden, forteller formann i Løten Næringslivsforening, Anders Bronken.
benytte seg optimalt av trafikken i sentrum. Hvis man vet
at det skjer ting i Hamar som trekker et stort publikum, for
eksempel konserter eller festivaler, så må hver enkelt butikk
sørge for å gjøre seg synlige og attraktive. Samtidig må
man også gå sammen om å vise frem Hamar fra sin beste
side. Som sentrumsleder er jeg opptatt av at butikkene skal
danne et fellesskap. Hamar har lenge vært i stor utvikling og
har blitt en flott by som kan tilby en handelsopplevelse vel
verdt turen. Vi må bare sørge for å fortelle det høyt og ofte
nok. Det har vi all grunn til! Vi har en nydelig strandsone to
minutter unna handlegaten, et utrolig mangfoldig fritidsliv
på Koigen og ikke minst fjell og vann i nærheten. Med ny
firefelts E6 og oppgradert jernbane gjør vi oss ytterligere
tilgjengelige for Oslo-området – og ikke minst en helt ny,
potensiell kundegruppe av betydelig størrelse. Hamar har
alle muligheter!
Andres Lopez er leder i Hamar
sentrumsforening og mener at
potensialet ligger i et felles mål
for sentrumshandelen.
Tekst og foto: Anette Holm
– De ulike virksomhetene må hjelpe hverandre opp, og
utnytte hverandres trafikk, forteller han videre. – Samtidig
er det utrolig viktig at butikkledere holder seg oppdatert på
hva som skjer av eventer og happenings i byen. Dette for å
10 hamarregionen
familiebedriften kr. mohn synssenter as har vært en
del av hamars sentrumsliv siden 1912.
– Vi trives godt som sentrumsbutikk, og har mange trofaste
kunder inn og ut hele tiden, forteller Kristian Mohn. – Vi
har vært med gjennom Hamars utvikling, og liker godt den
veien det bærer. En hyggelig gågate har vi fått, og mange
nyetableringer har kommet til i årenes løp. Handel er det
viktigste et sentrum har! Derfor må vi jobbe sammen om
å vise frem sentrum som attraktivt nok til å lokke folk til
butikkene. Dessverre syns jeg engasjementet blant byens
butikker kunne vært større. Jeg håper at folk i Hamar setter
mer pris på å kose seg i sentrum, fremfor å rusle rundt i et
kjøpesenter. Nå ser jeg med spenning frem mot ny Strandgate, nytt kulturhus og bygging på Hamar Stadion. Jeg ser
positivt på det nye senteret som en forlengelse av sentrum,
så lenge det legges til rette med snøfri passasje mellom
Hamar Stadion og gågata. Hamar er på vei til å bli noe flott!
Kr. Mohn Synssenter AS startet opp virksomheten i 1912
Tekst og foto: Anette Holm
han mener at det å ha gründerånd nok til å satse på slike
små steder er utfordrende, spesielt med solide handels­
naboer som Hamar og Elverum.
– Vi kan ikke forvente å beholde handelen internt så lenge
vi mangler visse ting å tilby. Løten har varer innen daglig­
vare, maling, hage, klær, sport og fritid, men på kafésiden
manglet vi lenge aktører. Et sentrum trenger jo samlings­
steder for kos og sosiale sammenkomster. Nå når vi har
fått Nær­stasjonen og Bøndenes hus, tilbyr vi enda mer for
handleglade Løtensokninger og tilreisende, forteller han,
og presiserer at Løten Lys og Chiba er gode eksempler på
nisjebutikker som har høstet stor suksess.
– Jeg har som mål å utvikle Løten videre i forhold til å
få gjennomgangstrafikken til å se dette som et hyggelig
­stoppested, fremfor et sted man kun kjører forbi. Fremover
nå, så ser jeg problematikken i en eventuell omlegging av
riksvei 3. I forhold til potensielle kunder så vil jeg beholde
veien langs nåværende trasé istedenfor å legge den bort
fra sentrum. Bilister og hytteturister legger nemlig igjen
en betydelig sum penger i Løten. Infrastruktur og estetisk
fornyelse er også viktige stikkord i handelsstandens planer
fremover.
– Innbyggertallet i Løten er på vei oppover, og vi har tomter
tilgjengelige for folk som ønsker å bo her. Aller helst ser vi
også at flere bedrifter etablerer seg i Løten – her er det kort
vei til arbeidskraft og marked!
det var kjærligheten som brakte Ingvill Thorson Plesner
fra Oslo til Løten, og det første hun savnet var et snev av
kafélivet hun var vant til hjemmefra. Hun ble inspirert av
suksessen til pultost- og akevittfestivalen, og tenkte at tradi­
sjonsrik gardsmat måtte være liv laga resten av året også. Da
hun fikk høre at stasjonsbygningen skulle stå tom, var hun
ikke sen om å få med seg flere i et samarbeid om å forvandle
den til landhandleri, kafé og utsalg av ekte og lokal gardsmat,
deilig bakst, kjøttvarer, ull og kunst.
– Konseptet er blitt kjempepopulært, og jeg er glad vi tok
sjansen på dette konseptet i denne sjelfulle bygningen. Her
går det i døra dagen lang, med både ungdom, gardbrukertreff og dameklubber, ler hun.
– Jeg har troen på Løten sentrum så lenge vi drar lasset
samme vei, det er viktig at vi henviser til hverandre her. Ser
man litt større på det, så tror jeg vi har mye å vinne på å
henvise til hverandre på tvers av hele regionen, bedyrer hun.
Folk kommer langveisfra for å besøke den gamle stasjonsbygningen, og den har fått et navn langt utenfor sine egne
grenser.
– Vi har jo opplevd gruppereiser helt fra Vestfold som kommer til Løten for å besøke oss, og det er moro. Ellers er, i
tillegg til Løtensokningene, Hamarfolket og Elverumsingene
flinke til å støtte opp om butikken vår, konkluderer ildsjelen.
Tone Aaseth, Ingvill Thorson Plesner og Mari Bryhni tilbyr mye godt i
tillegg til togbilletter.
Formann i Løten Næringslivsforening, Anders
Bronken, vil gjerne utvikle handelen i Løten.
hamarregionen 11
tema: handel
tema: handel
Stort handelspotensial i Stange
STANGE: At det er stort potensiale i Stange som handelsby, er ikke sentrumsleder Ivan Lillejordet det minste i tvil om.
Tekst og foto: Anette Holm
nå skal det legges planer for hvordan potensialet kan
utnyttes til det fulle. – Akkurat nå er Stange i stor utvikling,
og vi tenker stadig fremover på hvordan vi kan sørge for
solid økende virksomhet, forteller han. – Vi er nødt til å fylle
de tomme lokalene med nisjebutikker som fanger oppmerksomheten til folk, og som dekker de riktige behovene – ikke
bare for oss som bor her, men også for potensielle kunder
fra andre steder. Rett og slett noe som appellerer nok til å ha
en sjanse til å tjene sin omsetning. Kanskje hadde det lønnet
seg å dele opp de store lokalene i mange små, spør Ivan
seg. Det har skjedd mye i Stange på kort tid, med oppgraderinger på både Jernbanetorget og Tingvoldtorget. – Mye
har forandret seg til det bedre, men det er fortsatt en ting vi
mangler. Et kjøpesenter som drar folk. Det er ingen tvil om
at det finnes kunder nok for det. Vi er nødt til å oppgradere
oss vi også, og kjøpesenter er en trend i handelsnæringen
som man bør kaste seg på, også som stasjonsby, ler han.
I ­nærmeste fremtid venter et handelsstandsmøte med
idédugnad for Ivan og andre Stangepatrioter. – Vi må pønske
ut hvordan vi kan lage litt mer liv her spesielt i helgene, nå
som vi går mot vår og sommer. Det er jo nå folk skal kose
seg i sentrum! Nå må vi engasjere butikkdrivere i Stange til å
møtes om et felles mål. Da skal vi se at det blir liv, ja!
på hver sin side av Storgata i Stange sentrum ligger de to
butikkene til Morten Pettersson. En med interiør og alt til
huset og en med klær for hele familien. Ansatte i foretaket,
Kari Schriwer og Anita Størvold, er fornøyd med trafikken
i sentrum, men innrømmer at tomme lokaler i gatene bør
fylles opp så raskt så mulig for å lokke enda flere inn til
Stangebyen. – Heldigvis kommer det jevnlige nyetableringer
her, noe som er totalt nødvendig i en by som ønsker å tilby
et mangfold som lokker, forteller Kari. – Vi har en lojal
kundemasse og i tillegg opplever vi at det kommer mer og
mer folk fra Hamar. Vi er nødt til å være såpass attraktive
at vi får ytterligere handelslekkasje fra Hamar og Ottestad.
Slik det er nå, ser vi at de som bor i Ottestad i større grad
foretrekker å dra over Stangebrua for å handle, sier Anita.
Morten Petterssons to filialer leverer godt kjente merkevarer
som Triumph og Black Design. Dette er noe som styrker
merkenavnet til butikkene, konstaterer de to. – Avslutningsvis vil vi få fram at vi ønsker oss flere butikker i Stange og et
sentrum med liv og røre. Flere må tørre å satse i byen vår!
Det er nesten litt sterilt på kontoret til Ketil Norheim, mannen som har ansvar for utviklingen av det nye kjøpesenteret på Hamar Stadion.
På pulten ligger det ingen papirstabler med gule striper i teksten, ingen hyller er breddfulle av permer og dokumentmapper. Planter, bilder
og levende lys kan du se langt etter. Likevel er det faktisk ganske hyggelig på kontoret hans, og det må jo strengt tatt skyldes ham selv.
Tekst og foto: Morten Sangvik
Kari Schriwer og Anita Størvold hos Morten Pettersson ønsker seg flere
nyetableringerfor å styrke sentrum.
Nyetableringer og stor utvikling i Brumunddal
brumunddal: – For meg er denne byen blitt verdens navle. Vi har jo alt å tilby! Endelig har handelslekkasjen i nabobyene begynt å
gå riktig vei, forteller sentrumsleder i Brumunddal, Anne Marthe Hagen.
– det har skjedd utrolig mye i byen vår de siste årene, og
vi er et folkeslag som ønsker nyetableringer velkommen
med åpne armer. Vi vil at det kontinuerlig skal skje nye ting,
og vi samarbeider mer enn gjerne om et livlig og attraktivt
sentrum. Byggingen og satsningen som skjer her gir ny giv
til mange, og lokker flere bedriftseiere til denne delen av
Innlandet. For en sentral og flott plassering! Anne Marthe
syns byens folk er flinke til å bruke sentrum. – Så da må
vi stå klare med et smil og god service i butikkene våre.
Graving rundt omkring i sentrum har nok i perioder tøyd
­tålmodigheten til mange av butikkeierne og kundene våre.
Nå gjenstår imidlertid siste innspurt med steinlegging i
gågata, men folk kommer seg nok frem likevel! Jeg vil i hvert
fall anbefale alle å komme innom byen vår og se alt det flotte
vi kan tilby. Og mer skal det bli - vi går en spennende tid i
møte!
daglig leder og butikkinnehaver hos LinnCa’s blomster,
Linn Camilla Jørgensen, flyttet butikken sin fra Hamar til
Brumunddal og har ikke angret på det. – Jeg er fornøyd med
å være en del av Brumunddal sentrum, og butikken min
er godt besøkt. Er det fint vær ute, så finner du folk overalt
i gatene her, forteller hun om brumunddølenes evne til å
benytte seg av sentrumsdelen. Mye har skjedd i Brumunddal­
12 hamarregionen
sentrum den siste tiden, med nyetableringer i gågata og et
splitter nytt kjøpesenter som allerede er blitt en kjempe­
stor suksess. Folk kommer også langveisfra for å smake
på sushien som har gjort byen enda mer mangfoldig på
kulturf­ronten. – Som butikkinnehaver merker man absolutt
utvikling raskt på omsetningen, og mange av kundene mine
kommer fra byene rundt. Jeg anbefaler absolutt flere å satse
her, for dette er en by i stor utvikling og vel verdt å få være
en del av.
Sentrumsleder i Brumunddal, Anne Marthe Hagen, bedyrer at byen
hennes har alt!
karrieren i kortversjon
Da Ketil Norheim kom til det som het CC Mart’n i Gjøvik i
1995, besto senteret av 30 butikker med en samlet omsetning på omtrent 300 millioner i året. Han ledet opera­
sjonen der CC overtok ”naboen” City Gjøvik fra Olav Thon
Gruppen, og bygde de to sentrene sammen til det vi kjenner
som CC Gjøvik med 750 ansatte fordelt på 85 butikker og
spisesteder. Senteret har i dag en samlet årsomsetning på
godt over en milliard.
Etter 12 år som daglig leder for CC Gjøvik, trakk Norheim
på seg badehetta og krålte over fjorden og inn i en utvikler­
stilling hos Centrumsgården AS i Hamar. Her har han siden
2008 hatt ansvaret for utviklingen av det nye kjøpesenteret
på Hamar Stadion. Men hvem er egentlig denne mannen?
Stanges handelsmessige potensial må utnyttes til
det fulle, forteller sentrumsleder Ivan Lillejordet.
Tekst og foto: Anette Holm
Ydmyk og tydelig
å vestland, vestland…
Ketil Norheim er født i 1962 i Bergen. I 1993 flyttet han etter
kjærligheten og bosatte seg i Lillehammer. Han er gift og har
tre barn. Norheim hører til minoritetsgruppen bergensere
som har et avslappet forhold til Brann. Faktisk er det Lillehammer Fotballklubb, hvor minstemann har plass på laget,
som står hans hjerte nærmest.
Som vaskeekte vestlending er han selvfølgelig flasket opp på
saltvann. Denne mannen elsker havet og alt det har å tilby.
– Jeg er veldig glad i fisk og skalldyr. Vi tilbringer ferien på
sommerstedet vårt utenfor Bergen. Der har vi en båt og noen
teiner som jeg fisker krabber med hver sommer. Jeg fisker
gjerne fisken selv også, helst med sniksnøre eller bunnline
som står over natten og trekkes neste morgen. Dessuten er
jeg glad i å stå på kjøkkenet. Hjemmelaget sushi er kanskje
det jeg er best på, sier han og får piggvar og ris i blikket.
Telefonen ringer igjen. Han kikker på den.
– Den får også vente, smiler han høflig.
på å gjøre det attraktivt å etablere seg på Hamar, mener
Norheim.
gjenskape handelen
Vi må selvfølgelig spørre forretningsmannen om ting som
har med handel å gjøre også. Det første vi lurer på er hva
aktørene i gågata bør gjøre i forbindelse med satsingen på
Hamar Stadion?
– De gjør akkurat det jeg mener de bør gjøre når de organi­
serer seg og samarbeider. Jeg tror det er fornuftig å tenke
som et kjøpesenter, at man er sammen om å gjøre gågata
attraktiv. En må bort fra frivilligheten og få struktur på retter
og plikter. Like åpningstider og samlet markedsføring vil de
vinne mye på. Om parkeringen er gratis eller ikke, tror jeg
er av liten betydning for handelen, sier foretningsmannen.
Vi ber ham beskrive seg selv i jobbsammenheng.
– Jeg anser meg selv som ganske ydmyk i forhold til
de r­ ollene jeg påtar meg. Jeg tror det er viktig å lytte
samtidig­som man ikke må være redd for å være tydelig.
I næringslivet her i Innlandet tror jeg faktisk også det er
en fordel å være fra Bergen. Hvis jeg stikker meg fram og
mener noe, blir jeg liksom unnskyldt med at jeg er vest­
lending, smiler Ketil Norheim på skrapende bergensk.
Norgesgruppen har gått inn på eiersiden på Hamar Stadion.
Hva får det å si for det kommende kjøpesenteret?
– Det sikrer først og fremst en langsiktig finansiell satsing.
Norgesgruppen er ikke interessert i kortsiktig gevinst og det
er jeg glad for.
Vi merker et ektefølt engasjement for Hamarregionen
og spør bergenseren om han mener regionen har noen
­konkurransefortrinn i Innlandet.
– Hamar er den eneste av Mjøsbyene som benytter seg av
sin beliggenhet ved Mjøsa. Boligbyggingen mot fjorden
bidrar til å gjøre dette til et attraktivt sted å bo. I tillegg tror
jeg infrastrukturen blir en nøkkel de nærmeste tiårene. Kort
vei til resten av landet, Europa og verden for øvrig er med
Telefonen ringer enda en gang.
– Den må jeg nesten ta, sier han.
Han løfter telefonen til øret og svarer med pappastemmen.
Vi forstår at et er den mellomste, hun som har begynt på
toppidrettsgymnaset. Hun har kjøpt tacomix.
Det siste vi spør Ketil Norheim om, er i hvilken grad han
tror byggingen på Hamar Stadion kan bidra til å løfte
Hamar som handelssted?
– Politikerne gikk inn for å selge Stadion nettopp fordi
dette vil være med på å bringe Hamar tilbake på kartet som
­handelshovedstad. Vi har som et definert mål at kjøpe­
senteret skal sørge for en langsiktig berikelse for Hamar
og Innlandet. Det vil skjerpe konkurransen, men på
mellom­lang og lang sikt, vil det bare gjøre oss bedre. Jeg
er sikker på at vi kommer til å se en by i vekst, avslutter en
­optimistisk Ketil Norheim.
Telefonen hans ringer. Han kaster et blikk på den.
– Det kan vente, sier han.
Bergenseren forteller at han i tillegg til å forsyne seg av
havets delikatesser også gjerne hopper ut i det våte element.
Han har vært aktiv sportsdykker i mange år.
– Jeg er veldig fascinert av verden under vann. Det at
man stenger alt annet ute og kjenner på stillheten og
vektløsheten. Jeg har vært med på vrakdykking utenfor de
greske øyer, men høydepunktet var en gang jeg stakk en
steinbit på 8,5 kilo med hawaiislynge. Den hadde enorme
krefter, jeg måtte faktisk ha hjelp for å få den opp, smiler
Norheim.
Linn Camilla Jørgensen, hos LinnCa’s blomster er fornøyd med å være en
del av Brumunddal sentrum.
Savner du Vestlandet?
– Jeg savner det mellom andre påskedag og sankthans.
Havet, klimaet og den lange våren. Men jeg nyter innlandet
også. Jeg liker å plukke sopp og lage mat om høsten og om
vinteren er jeg en lidenskapelig alpinist. Jeg bruker mye tid i
Hafjell sammen med de yngste av barna. Den mellomste på
femten har begynt på NTG (Norges Toppidrettsgymnas).
hamarregionen 13
annonse:
PwC
nestlé i ny bruk
Besøk Hamars nye kreative storstue
Bjarte Ytre-Arne og Morten Fridstrøm står
klare til å åpne dørene på Kokeriet lørdag
14. mai, og ønsker velkommen til guidet
rundtur og informasjon om planene som
venter det ærverdige bygget.
Momskompensasjonsordninger som følge av utvidet avgiftsplikt
Merverdiavgiftsplikten innen kultur- og idrettsområdet ble
utvidet med virkning fra 1. juli 2010. Som følge av utvidelsen
av avgiftsplikten ble den generelle merverdiavgiftskompen­
sa­sjonsordningen for frivillige organisasjoner også utvidet. I
tillegg ble det innført en ny merverdiavgiftskompensasjons­
ordning som gjelder særskilt ved bygging av idrettsanlegg.
Kompensasjonsordningene ble utvidet slik at man i større
grad likestiller aktører som ikke blir omfattet av utvidelsen
av avgiftsplikten med de aktører som blir omfattet.
Tekst og foto: Anette Holm
nestlébygget ruver over strandsonen og vitner om et
sted som virkelig har satt sitt preg på Hamars industrielle
historie.­­Bortsett fra et par gamle sofaer og noen skrive­
maskiner av den gode, gamle sorten, står det flotte bygget
tomt etter endt virksomhet. Men ikke for lenge.
Innen kulturområdet var det muséer, gallerier, fornøyelses­
parker og opplevelsessentre som ble omfattet av den
ut­­videde avgiftsplikten, mens det for idrettsområdet var
adgangen til idrettsarrangementer for aktører med stor
publikumstilstrømning som ble omfattet. Disse aktører må
beregne utgående merverdiavgift med redusert sats på 8 %
på adgangsbilletter og samtidig gis det full fradragsrett for
inngående merverdiavgift på kostnader. De fleste aktører
kommer gunstig ut med ordningen, da de fleste kostnader
har en avgiftssats på 25 %.
nå skal luftige rom med god plass under taket, svingtrapper­
og teglstensvegger få liv igjen gjennom noen av Hamars
­ypperste kreative bedrifter av alle slag.
– 32 ulike bedrifter/foretak har meldt sin interesse om å
bli en del av fellesskapet her på Kokeriet, forteller Bjarte
fornøyd, og fortsetter.
– Disse vil representere 20 ulike yrkesgrupper. Blant annet
innen spillutvikling, grafisk arbeid, foto, video, gullsmed­
virksomhet, komponistarbeid, musikkskole og mye mer.
– nå vil vi at alle som vil skal få komme og oppleve dette
fantastiske bygget, de store mulighetene og den ideelle
beliggenheten for et storstilt fellesskap i hjertet av Hamar,
bedyrer Morten. Derfor inviterer vi politikere, næringsliv og
alle andre som har lyst, til å ta turen innom når vi har åpent
hus lørdag 14. mai.
Aktører som fortsatt er unntatt avgiftsplikt, vil som en
følge av utvidelsen av kompensasjonsordningene også
komme bedre ut enn tidligere, da man vil få økt refusjon av
inngående avgift.
Flere fotballklubber har misforstått de nye reglene om
momskompensasjon, slik at de har gått glipp av millioner
i refusjon av inngående merverdiavgift. Det er derfor viktig
å sette seg godt inn i regelverket, og eventuelt søke bistand
ved behov.
Ildsjelene Bjarte Ytre-Arne og Morten Fridstrøm ønsker hamarsinger,
politikere og næringsliv velkommen til rundtur på Kokeriet.
– Nå har jeg helt sluttet å lese ukeblader!
Før leste jeg alltid Hjemmet mens jeg
lastet ned noe fra internett, nå rekker
jeg ikke overskriftene en gang.
– Unnskyld hvis vi tar fra deg lesestundene.
Vi ønsker egentlig bare å gi deg superbredbånd
til en billig penge.
plagsom
t god fa
14 hamarregionen
rt 100
%
– Har ditt idrettslag eller forening
gått glipp av momsrefusjon?
03370
eidsiva.net
hvem gjelder momskompensasjonsordningene for?
Frivillige organisasjoner kan nå søke om kompensasjon
for betalt merverdiavgift for både varer og tjenester. Den
generelle momskompensasjonsordningen er regulert i egen
forskrift (forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for
frivillige organisasjoner). Det stilles krav til at den som søker
om momskompensasjon er registrert i Frivillighetsregisteret.
Vilkårene for å kunne bli registrert i frivillighetsregisteret
er at det dreier seg om ikke-økonomiske foreninger, tros- og
livssynsorganisasjoner, alminnelige stiftelser hvor frivillig
innsats er vesentlig og aksjeselskap som utelukkende foretar
utdelinger til frivillig virksomhet.
Den andre kompensasjonsordningen, som er en særskilt
ordning for kompensasjon av merverdiavgift ved oppføring
av idrettsanlegg, er ikke regulert i egen forskrift. Denne
­ordningen er regulert i eget skriv fastsatt av Kulturdepartementet. Alle som oppfyller vilkårene for å motta spillemidler
til idrettsanlegg, anses å bli omfattet av ordningen. Dog
gjelder den ikke for kommuner, fylkeskommuner og kommunale foretak.
hvordan søke om momskompensasjon?
Den generelle momskompensasjonsordningen
Under den generelle momskompensasjonsordningen
foreligger det to forskjellige modeller som kan benyttes som
grunnlag for søknad om momskompensasjon; forenklet
søknadsmodell og dokumentert søknadsmodell. Det er
valgfritt hvilken søkemodell som benyttes, men det må
benyttes samme modell for alle ledd i en organisasjon.
Den forenklede søknadsmodellen baseres på en generell
kompensasjon ut i fra totale driftskostnader knyttet til den
frivillige og ikke-fortjenestebaserte delen av virksomheten
etter fradrag for kostnader som ikke omfattes av ordningen.­
Den forenklede søknadsmodellen krever at godkjent års­
regnskap, årsmelding og revisjonsberetning skal vedlegges
søknaden. Minstegrensen for å søke om kompensasjon
etter den forenklede modellen er 300 000 kroner i totale
driftskostnader etter avgrensninger og fradrag for kostnader
som ikke omfattes av ordningen.
Den dokumenterte søknadsmodellen går ut på at merverdi­
avgift knyttet til den frivillige og ikke-fortjenestebaserte
delen av driften, er utgangspunktet for beregning av kompensasjon. Det må trekkes fra kostnader som anses å ikke
være søknadsberettiget. Det beløp som søkes kompensert
må dokumenteres med en transaksjonsliste som viser hvilke
enkelttransaksjoner som inngår i søknaden. Søkegrunnlaget
må kontrolleres og attesteres av revisor. Minstegrensen for
å søke om kompensasjon etter den dokumenterte modellen­
er 21 000 kroner i søknadsberettigede merverdiavgifts­
kostnader for enkeltstående søker.
Den særskilte momskompensasjonsordningen
Søknad om momskompensasjon etter den særskilte ord­
ningen ved oppføring av idrettsanlegg, kan først gjøres etter
at det foreligger en godkjent spillemiddelsøknad. Før søknad
kan sendes må prosjektet være ferdigstilt og regnskapet
må være attestert av revisor, da denne attestasjonen skal
ved­legges søknaden. Minstegrensen for at søknaden kan
behand­les er 15 000 kroner i merverdiavgift. Søknader
finnes på www.idrettsanlegg.no.
Søknad for begge kompensasjonsordninger må innsendes
Lotteri- og stiftelsestilsynet innen 15. august, og fristen for
innsendelse av revisorrapport er 1. september.
Arikkelen er forfattet av PwC ved:
Fakta om PwC Innlandet:
• Omfatter Hedmark, Oppland og Romerike
• Kontorer på Gardermoen og Hamar, samt filial på
Kongsvinger med tilsammen 36 ansatte
Nina Gjerdrum Hagen
Pål Bakke
Øyvind Forberg-Sletten
hamarregionen 15
annonse:
energismart
månedens utfordrer
– Jeg har stor tro på Hamarregionen!
I denne utgaven er administrerende direktør i Sparebanken Hedmark, Richard Heiberg, utfordret til å ytre sine
meninger om Hamarregionens utvikling mot å bli en betydningsfull og mangfoldig næringslivsregion.
Energimerking –
hvor mye bruker ditt bygg?
Energimerking er mer enn en kostnad, forteller Roger Engeskaug i EnergiSmart Norge.
Tekst og foto: Anette Holm
– Vi merker at etterspørselen etter energiattester begynner
å komme, og da fra de som betaler strømregninga, forteller
han. Energimerking er obligatorisk for alle som skal selge
­eller leie ut yrkesbygg. Alle yrkesbygg over 1000 m2 skal
alltid ha en gyldig energiattest. Nybygg må ha energiattest
før ferdigstillelse. Eier av bygget er ansvarlig for å få gjennomført energimerkingen. Energikarakteren A til G forteller
hvor mange kWh det beregnes å bruke per kvadratmeter ved
normal bruk av bygget.
Energimerkingsforskriften trådte i kraft i 2010, og
Engeskaug forteller at forskjellen mellom de ulike karakterer
er stor.
– Det er penger å spare. En veldig stor andel av driftskostnadene går med på oppvarming, konstaterer han.
– det er mye spennende som har skjedd – og er på vei til
å skje i regionen, forteller Heiberg og fortsetter. – Med ny
jernbane og firefelts E6 er vi straks en del av det perifere
Oslo, og det kommer til å bety mye for regionen på mange
måter. Som en direkte konsekvens av dette, så er jeg helt
sikker på at flere vil oppleve Mjøsregionen som et attraktivt
bosted, enten man har sitt arbeid i Oslo eller nærmere. Det
er et press på boliger i Oslo, og med forbedret infrastruktur
vil flere se regionen vår som attraktiv å etablere seg i, bedyrer
han.
– vi er en vekstkraftig region med attraktive bomiljøer
og et variert næringsliv hvor det har skjedd utrolig mye.
Man ser at flere og flere kompetansebedrifter, både innen
finansnæringen, IKT og bioteknologi velger Hedmarken
som etableringssted, konstaterer Heiberg, som ikke opp­
lever rekruttering av riktig og nødvendig arbeidskraft som
­vanskelig for regionen. – De som har flyttet tilbake og som
har vært ”ute i verden” og skaffet seg kompetanse, er en
veldig viktig rekrutteringskilde, og et viktig satsningsområde
hvor det absolutt bør investeres i en systematisk oppfølging
på en eller annen måte.
Neste måneds utfordrer
Richard Heiberg utfordrer Tore Aasbakken
hos KA. Rasmussen.
Sparebanken Hedmark
Den ledende leverandøren av finansielle tjenester til
personer, bedrifter og offentlig sektor i Hedmark.
Roger Engeskaug i EnergiSmart Norge
Norge er et kaldt land. Vinteren er lang, og det er lite
som tyder på at strømmen vil bli vesentlig billigere i
Richard Heiberg har stor
tro på Hamarregionen.
Nytt fra HrU
næringslivets inkluderingspris
Vet du om en bedrift som har ”tatt sjansen” på å ansette
utradisjonelt? Vi ønsker forslag på bedrifter i Hamarregionen som har ansatt en eller flere innvandrere fra et land
utenfor Skandinavia. Vi ønsker med denne prisen å finne
bedrifter/organisasjoner som kan være gode forbilder når
det gjelder inkludering. Prisen er kr 20.000,- og må knyttes
til kompetanseheving i bedriften. Vinneren blir offentliggjort
i forbindelse med prisutdeling i november.
For informasjon om kriterier og regler ta kontakt med Siri
Steinsrud, [email protected] /940 01 778. Send inn
ditt forslag til [email protected]
2010 – et godt år for hamarregionen utvikling.
Et tilbakeblikk på Hamarregionen Utviklings aktiviteter i
2010 viser at organisasjonen får stadig større oppslutning
om sine virksomhet. Hamarregionen Utvikling har som
motto å være ”mulighetens møteplass” for det totale
næringslivet i Hamarregionen og i tillegg til å være en
møteplass og kompetanseleverandør for medlemsbedriftene,
også har rollen som næringsetat for kommunene Løten,
Stange og Hamar. HrU har også tatt rollen som regional ut-
16 hamarregionen
hvordan ser framtiden ut?
– På sikt blir nok energisertifisering og -merking enda
v­ iktigere for både leietakere, utleiere og selgere. Å skulle
selge eller leie ut et bygg med dårlig karakter, kan bli
­vanskelig. Det gjelder å ha et langsiktig perspektiv. Ikke bare
se dette som en kortsiktig kostnad, men som en inve­stering,
sier Roger Engeskaug i EnergiSmart Norge.
hva kan dere bidra med?
Når vi Energimerker bygg, leverer vi også med en liste med
energisparende tiltak som kunden kan ta tak i i etterkant.
– Vi har ansatte med bred kompetanse på energi og
miljø, VVS, bygg og elektro. I tillegg kan vi hjelpe deg
med å avsløre hvor varmetapet ditt er, og hvor stort det er.
­Termografering gir oss bokstavelig talt bilde av hvor varmen
forsvinner. Gjennom oss kan du også få tilgang til et Energi­
oppfølgingssystem som gir bedre oversikt over bygget og
hvor det brukes strøm. Denne kunnskapen vil bety mye med
tanke på energisparing, sier Roger Engeskaug.
heiberg mener at ressursene i regionen ligger i men­
nesk­ene, og at fortrinnet finnes i de flotte områdene som
rammer inn Mjøsa. – Også må vi ikke glemme at regionens
bønder er blant landets mest profesjonelle innen landbruket,
og at dette utgjør en viktig del av næringslivet. Hamar­
regionen er et vekstkraftig område som har alle muligheter
for å vokse og utvikle seg i riktig retning mot et variert og
robust næringsliv, forteller Heiberg. Utfordringene mener
han ­ligger i tilgang på risikokapital, innovasjonskraft, for
liten andel av ungdommer som kommer tilbake etter endt
ut­danning, endringsevne og gründervirksomhet.
nærmeste­framtid. Dermed er det beste rådet å spare
strøm uten å fryse. EnergiSmart Norge gir råd i så måte.
Det er mange bygg med stort potensiale til å redusere sine
energikostnader.­
viklingsaktør og gjennomfører en rekke ulike prosjekter med
betydning for næringsmessig vekst og utvikling i regionen.
En kort oppsummering fra 2010:
Total omsetning kroner: NOK 6,2 mill.
Resultat: NOK 394.000,Ansatte: 6
Fordeling grunnfinansiering/ekstern finansiering: 60/40
Litt om aktiviteter & oppslutning rundt medlemsorganisa­
sjonen:
• Omsetning på Temalunsj: 11 temalunsjer med totalt 365
deltagere totalt
• Medlemsarrangementer: 2 arrangementer med 71
deltagere totalt
• Kurs: Kurs i presentasjonsteknikk med 8 deltagere, kurs i
bruk av sosiale medier med 30 deltagere
• Seminarer: 3 seminarer med 163 deltagere totalt
• Næringstreff i Stange: 2 treff med over 100 deltagere totalt
• Næringstreff i Løten: 1 treff med 40 deltagere
Årsrapporten finnes på vår hjemmeside
www.hamarregionen.net
hva gir et medlemskap
i hamarregionen utvikling (hru)
Et medlemskap skal bidra til å synliggjøre din
bedrift­eller organisasjon i nettverk og i det regionale
utviklings­arbeidet i Hamarregionen. HrUs nettverk
består av alt fra enkeltmannsforetak til større konsern,
fra nyetablerte til foretak som har eksistert i årevis.
Stort sett alle bransjer er representert. Et felles ønske
blant bedriftene syntes å være å kunne delta på en felles
arena som er åpen for alle; mulighetenes møteplass!
Medlemsfordelene inkluderer bla. fri tilgang til
seminarer, frokostmøter, temalunsjer, nettverksmøter,
reduserte priser på kurs, etc.
Medlemsavgift. Fra NOK NOK 800,- pr. år (enkeltmannsforetak) til NOK 10 000 (over 50 ansatte).
Interessert? Gå inn på www.hamarregionen.net og fyll
ut innmeldingsskjema under ”medlemsinfo”, eller
send email til Hege Kilde, [email protected].
hamarregionen 17
tema: treindustrien
tema: treindustrien
Treindustrien – en viktig
næring for Hamarregionen
Spesialisering gjør oss konkurransedyktige
espa: I over femti år har Hestnæs Trappefabrikk på Espa laget trapper. Fra å være et nødvendig onde i huset, har trappa blitt et møbel.
Trappefabrikken har holdt til på Espa i alle år, men er etter en brann bygget opp igjen i Veensvangen industriområde.
”Bortafor Ånestadkrysset der langskogen tar til”, sier Rolf Jacobsen i sitt dikt og henfører oss til skogen og dens nærhet og betydning for
vår landsdel. Skognæringen er stor i Innlandet. Treindustri og trehusnæringen er viktige næringer i Hamarregionen.
Tekst: Svein Frydenlund
Hedmark er landets største skogfylke med henholdsvis 28
prosent av landets avvirkning. Glåmdalen er den viktigste
skogregionen, mens Hamarregionen sammen med Glåmdalen har flest sysselsatte i skogbasert industri. Hamar­
regionen har landets største konsentrasjon av trehusindustri
og Skandinavias største leverandør av byggprodukter.
Moelven­Industrier ASA, Boligpartner, Hedalm Andebyhus,
Ring­alm-Tre er kjente merkevarer og har sitt tyngdepunkt
her. I Hamarregionen alene er det over 1000 ansatte direkte
i trelast- og trevareindustrien (2008). Ser man dette i et
bredere perspektiv så har Hamarregionen videre 215 ansatte
i skogbruket og hele 3240 ansatte innen bygg- og anlegg­
virksomhet som i stor utstrekning også jobber inn mot
trehus/treindustrinæringen. (SSB 2008-tall). Dette er alle
meget viktige arbeidsplasser i Hamarregionen.
Ca. 20 prosent av Norges sysselsetting innen skogbruket
finner vi i Hedmark. I nasjonal sammenheng er det Inn­
landet som har kompetansen på trehus og trehusproduksjon
i Norge (ØF-rapport 16/2007).
Prosjektet Trehus Innlandet, som ledes av Tretorget ved
prosjektleder Sigurd Skotte, er en industriklynge i Hed-
mark og Oppland­bestående av 13 bedrifter – 5 trehusprodusenter og 8 leveran­dørbedrifter av ulike slag til denne
industrien.­Hovedformålet med Trehus Innlandet er knyttet
til industriali­sering. Hva må denne industrien gjøre for å
produsere hus mer effektivt i framtida? ”Det vil i enda større
grad enn i dag handle om å produsere effektivt, med god
kvalitet og med reduserte kostnader. Da er industrialisering
et sentralt stikk­ord”, sier Sigurd Skotte.
figur 1: omsetning, ansatte, produksjonstall, m.m for medlemsbedrifter i trehus innlandet.
Bedrift
OmsetningAnsatteProduksjon
Boligpartner AS
400
80
475
igangsatte byggeprosjekter
Hedalm Anebyhus AS
210
220
230
boliger
Moelven Byggmodul AS
281
230
2 000
moduler
Trysil Byggsystem AS
17
19
35
råbygg
Tinde Bygg AS
110
55
100
hytter
RingAlm Tre AS
171
80
20 000
m3 videreforedlet skurlast.
I tillegg precut byggkomponenter og lan
Ringsaker Takelementer AS
34
16
35 000
m2 elementer
Moelven Langmoen AS
279
85
55 000
m3 høvellast, impregnert og overflatebehandlet
Gausdal Bruvoll BA
198
90
70 000
m3 trelast
Gausdal Bruvoll BA 5 700 000
lm beiset kledning
Gausdal Bruvoll BA
527
precut byggesett
Eidskog Stanges kovene AS
138
48
35 000
m3 høvellast
Forestia AS/Byggma Group ASA
562
255
360 000
m3 sponplater
Forestia AS/Byggma Group ASA
750 000
lm l-bjelker
Hunton Fiber AS
237
85
145 000
m3 trefiberplater
Mjøstre AS
17
20
45 000
normaltakstoler
Sum
2 654
1 283
STANGE: Stange videregående skole tilbyr byggfag, og har gjort det siden 1983. Det er ikke rent få lokale håndverkere
som har vært innom skolen. Mandag morgen møter vi tømrerlærer, Tore Gudbrandsen, og hans elever.
– Jeg kunne ikke ha hatt en bedre jobb, sir Tore, og legger til
at han trives veldig godt med å jobbe med ungdommene.
– Det virker som om det er bra søkning, mener Tore.
Avdelingen for byggfag har rundt 100 elever, og det er en
overveldende andel gutter. Jentene glimrer med sitt fravær.
Elevene er motiverte, og forteller at det er dette de ønsker å
drive med.
– Det er artig, det er arbeid med variasjon og vi produserer
noe, fortellere elevene. Motivasjonen for et liv med et nært
forhold til tre synes å være stor. At man også vil måtte
arbeide flere steder og gjøre noe nytt med jevne mellomrom,
er mer en motivasjonsfaktor enn en hindring for elevene.
– det er dette vi vil!
Elevene er også enige om at framtida ser lys ut.
Tore Gudbrandsen er imidlertid ikke bare fornøyd.
– Faget har blitt mer utspedd. Vi savner mer tid til tømrer­
faget, men etter kunnskapsløftet har det blitt slik. Vi bruker
mye tid på andre aktiviteter, sier Tore litt oppgitt.
– Det blir dårligere snekkere av dette, og bedriftene må ta
mer av utdanningen de før fikk her hos oss, forteller han, og
avslører at det i blant kjennes som om de drukner i papirer.
Den kan synes lite sentral denne beliggenheten, men
admini­strerende direktør, Åge Johnsen, kan avkrefte dette.
– E6 gjør at vi ligger midt i smørøyet. Det er fire kilometer til
av- og påkjøring. Vi måtte mase litt for å få den, men nå er vi
storfornøyd med infrastrukturen.
Hedmarken har en stolt historie innen treindustri, mener
Åge.
– Det er stor bredde og et mangfold her. Antakeligvis kommer det av nærheten til skogen.
Det kan kanskje virke noe snevert å bare jobbe med trapper.
Hva med alt det andre som lages i tre, er ikke det rett og slett
en stor pengepott man går glipp av?
bedriften. Men etter å ha dratt litt på det, kommer det noen
innvendinger.
– Det er mange skjema og mye papir. Og jeg skulle jo gjerne
sett at vi slapp eiendomsskatten og pensjonsreform, sier
han.
Ryktene om nye krav i forhold til rekkverk i trappene er
­heller ikke av det gode.
hva med rekruttering, spør vi?
– Generelt virker det som om det er et rekrutteringsproblem
i trevarebransjen. Å være snekker eller å jobbe med tre har
ikke høy nok status. På den andre siden har ikke vi hatt
store problemer med å finne kandidater når vi skal ansette.
Kanskje hadde det vært en fordel om vi gikk tilbake til den
ordningen hvor de som ønsket det hadde muligheten til å
begynne med praktisk arbeid allerede etter ungdomsskolen,
sier Åge ettertenksomt.
Reformene som skulle gi en mer kunnskapsrik arbeidsstokk
kan i stedet ha virket mot sin hensikt og gjort at det å være
god på, og like, praktisk arbeid er litt skamfullt.
På spørsmål om hva som er en god dag på jobben, er Åge
Johnsen klar:
– En dag uten feil er en god dag på jobben, konstaterer han.
Åge Johnsen, Hestnæs Trappefabrikk
– Spesialisering gjør at vi er veldig gode på dette, og dermed
konkurransedyktige. Alle trapper er unike og spesialbygde.
Vinduer og dører følger ofte standardmål, men ei trapp skal
alle ha spesiallaget, selv for helt like bygg, forklarer Åge, og
legger til at dette også er et konkurransefortrinn i forhold til
utlandet.
– Vinduer, dører, ja, kanskje hele bygg kan bestilles fra lav­
kostnadsland som Polen, men ikke trapper.
I dag leverer fabrikken mellom 700 og 800 trapper i året.
Dét er mange trappetrinn det.
hyttemarked i vekst
Hestnæs Trappefabrikk har 14 årsverk og antallet ansatte har
vært stabilt. Årsverkene inkluderer to montører som arbeider
hos kunder for å få trappene på plass. Åge Johnsen kan
fortelle at 85 % av trappene de selger også monteres av dem.
I all hovedsak selges det til nybygg av hus og hytter.
– La oss få tid til faget!
Tekst og foto: Tomas Jevne
Tekst og foto: Tomas Jevne
hva må til for å få jobb, i følge tore?
– En må belage seg på å være mobil for å få jobb. Har en
ikke lyst til å flytte utenfor kommunen, kan det bli vanskelig,
konstaterer han.
– Vær så snill og skriv at vi savner mer tid til tømrerfaget,
sier Tore helt på tampen av samtalen. Dette er noe man bør
ta på alvor; en snekker bør få lære å bli snekker.
Tore er ganske sikker på at mer spesialisering hadde vært en
fordel, framfor at mange ulike retninger presenteres. På VG
1 er det meste lagt opp felles for elevene, mens VG 2 byr på
fordypningsgrupper der man kan fordype seg som i tømring
eller mur og betong, for eksempel. En utfordring er også å
skaffe nok plasser ute blant bedriftene.
– Særlig hyttemarkedet har vært i vekst, konstaterer Åge,
som legger til at de ikke merket finanskrisa i særlig grad.
– Vi var usikre på om det var en kald vinter eller finanskrise
som gjorde at det var litt stille. Nå ser det i alle fall bra ut,
smiler han.
Åge Johnsen er stolt av Hestnæs Trappefabrikk. En stabil arbeidsstokk, et godt rykte i markedet og kunder som kommer
tilbake gir også grunn til dét.
utfordringer
For Hestnæs Trappefabrikk er det uaktuelt å satse internasjonalt. Dermed er rammevilkårene i Norge avgjørende for
hva framtida bringer. Selv om Åge Johnsen slett ikke virker
nervøs for den, forteller han at byggetakten på bolighus er
avgjørende for deres virksomhet.
– I dag ligger vi på etterskudd med antall bygde boliger i
Norge i forhold til etterspørselen. Det er bra for oss. Og, er
det stille i dette markedet, rehabiliterer vi også trapper. Der
er det en del å hente, og når vi trenger mer å gjøre, annonserer vi litt ekstra der, ler Åge.
– Ikke alle får lærlingkontrakter. 1. mars inviterte vi over seksti næringslivsaktører for å presentere byggfag. Det var kun
femten som stilte, forteller Tore. Samtidig kan han avsløre
at de er i gang med å lage partnerskapsavtaler. Det betyr at
bedrifter kan ta med seg elever fra skolen og inn i sin drift.
– Det fungerer, men vi har ikke fått inngått så mange avtaler
ennå.
Stort sett er Åge også fornøyd med rammebetingelsene
for firmaet. Infrastrukturen i området er veldig heldig for
Byggfag, Stange videregående skole.
18 hamarregionen
hamarregionen 19
tema: treindustrien
tema: treindustrien
Avhengige av boligmarkedet
ILSENG: Boligprodusenten Hedalm Anebyhus har levert boliger og fritidsboliger til det norske folk siden 1967. Eierselskapet Hedalm AS
eies av fire allmenninger i Hedmark, og den lokale forankringen er solid. I dag, som i 1967, er det boliger som er satsningsområdet,
forteller daglig leder Thormod Bjerke.
– Vi har vært gjennom en tøff periode. Det var Klondiketilstander fram til 2005, før en gradvis nedgang og så et
skikkelig krakk høsten 2008. Da solgte vi nesten ingenting.
Usikre tider skapte vegring mot investering i bolig. I år har
det vært en betydelig endring til det bedre, forteller Thormod
Bjerke.
Hvilke utfordringer står Hedalm Anebyhus overfor, slik
Bjerke ser det?
– Boligmarkedet er preget av en høyere produksjonskapasitet
enn etterspørsel. Det betyr knallhard konkurranse. Det kommer nye krav til boligene i ett sett, og det gir økte kostnader.
Dermed er utfordringen å møte disse kravene uten at det gir
enorme prisøkninger, sier han.
Kravene til nybygg er én utfordring. En annen er rett og slett
at det ikke bygges nok boliger.
– Rammevilkårene våre er stort sett gode, og isolert sett er
det bra at det kommer kvalitetskrav. Imidlertid kommer
mange samtidig, slik at vi ikke rekker å få stabilisert kvaliteten skikkelig før vi må tilpasse oss et nytt krav. Det hadde
vært bedre om vi fikk litt tid på oss, synes Thormod Bjerke.
få ingeniører
En bedrift som Hedalm Anebyhus lever av kompetanse, som
så mange andre. Vi spør hvordan tilgangen er.
– Det er mange om beinet når det gjelder ingeniører. Etter
hvert regner jeg også med at det blir utfordrende å skaffe
dyktige tømrere, mener Bjerke, og fortsetter:
– Her må nok vi i industrien ta litt selvkritikk. Vi må bli
dyktigere på å skaffe lærlingplasser. Dersom vi kan garantere
en lærlingplass til alle, faller færre fra under utdannelsen.
Det sier seg nesten selv. Kvaliteten vår vil være avhengig av at
vi har gode tømrere også i framtiden.
Thormod Bjerke er imidlertid ikke i tvil om at Innlandet
har både en kultur og en tradisjon for å jobbe med tre, og
kompetansen er absolutt til stede.
– Samlet sett burde vi stå veldig sterkt, sammenliknet med
hvem som helst. Kanskje kunne vi i treindustrien samarbeide mer, men konkurransen oss i mellom er ikke noe jeg
vil til livs. At relativt mange jobber innen samme felt, styrker
kulturen, sier Thormod Bjerke.
Thormod Bjerke
Tekst og foto: Tomas Jevne
Norsk treindustri kan sies å ha en del av sitt utspring i den
internasjonale etterspørselen etter trevirke til alle skipene
som skulle bygges hos stormaktene rundt i Europa, og
­begynte allerede for fem hundre år siden.
Da restriksjonene på byggevarer og trevirke ble opphevet
etter krigen, økte etterspørselen etter boliger, og mange
drømte om sitt eget sted å bo. Utover 60-tallet økte folks
kjøpekraft og det var grunnlag for å etablere flere boligprodusenter.
20 hamarregionen
Thormod Bjerke sier seg enig i at Hedemarken har en stolt
treindustrihistorie.
– Definitivt. Moelven Industrier kan se tilbake på en
hundre år lang industrihistorie. I tillegg har allmenning­
ene drevet ulike typer industriproduksjon. Skogen er den
viktigste ­årsaken til dette, men selvsagt også etterspørselen.
Trelasthandelens historie er full av opp- og nedturer, fastslår
han.
bedring etter krisetider
Er det opp- eller nedtur for Hedalm Anebyhus i dag,
undrer vi?
Hva er Thormod Bjerke mest stolt av, og hva gir ham en god
dag på jobben? Han svarer kontant.
– Jeg er stolt av menneskene her som har en felles forståelse
av at kunden skal være fornøyd. Vi er også tilsvarende skuffet
når det ikke går helt som vi vil. En god dag på jobben? Jeg
synes vi jobber med noe veldig spennende, og en god dag
på jobb er når vi leverer boligdrømmen til fornøyde og opprømte kunder, sier Bjerke med et smil.
Nyhuset Bruk – Tradisjonsrik trevare­
bedrift med spesialkompetanse
ÅDALSBRUK: Et sted du kan få komponere din egen pizza er ikke uvanlig. Men hva med din egen ytterdør? Nyhuset Bruk lar kundene sine
bestemme, og satser på nisjeproduksjon av blant annet dører og vinduer. Trond Skjærstad har 38 år bak seg i bedriften og er stolt av yrket sitt.
Tekst og foto: Tomas Jevne
– Vi er stolte av det vi leverer, og stolte av å være snekkere,
forteller han. Nyhuset Bruk har eksistert siden 1929, og
Trond kan fortelle at i 1935 ble Løiten Bygningsarbeider­
forbund organisert etter at en sjåfør på Oslotur ble spurt om
arbeiderne var organisert før bilen ble lastet.
– Det er vel sjelden at fagforeninger har kommet i gang så
raskt, ler Trond.
På Nyhuset bruk er det spesialoppdragene som dominerer.
Trond Skjærstad kan fortelle at arkitekttegnede hus gir be­
driften mulighet til å levere spesiallagede dører og vinduer
og andre trevarer. De restaurerer også gamle dører og lager
det meste på oppdrag.
Løten var på midten av 1800-tallet det største industrialiserte
tettstedet mellom Kristiania og Trondheim, og hadde eget
jernverk og mye treindustri. Treindustrien er i ferd med å
forsvinne, og Trond er åpenbart lei seg over dette.
– Vi var en gang en av mange her. I ti mils omkrets finner
du kanskje fem fabrikker i dag. For femten år siden var det
fem-seks ganger så mange, sier Trond betenkt, og får støtte
av produksjonsleder, Ola Johan Rogstad.
– Jeg tror bestemt vi er her om ti år også, men samtidig
tviler jeg på at vi utvider og vokser. Vi konkurrerer med plast
og PVC fra utlandet. Merkelig nok er bruken på vei ned i
­Europa, men på vei opp her, til tross for at vi har naturens
eget materiale i rikt monn, sier Trond, og forteller at de
miljømessige konsekvensene av oljebaserte produkter er
langt mer alvorlige enn ved bruk av trevirke.
– For vår del er det også snakk om at dette er en viktig
konkurrent. Forbrukeren burde velge tre også fordi det blir
produsert lokalt. Vår styrke her i Innlandet er at vi har kort
vei til råmaterialet, og vi kjøper lokalt. Hele verdikjeden for­
blir lokalt inntil det kommer til forbruker, konstaterer Trond.
utfordrende virkelighet
Nyhuset Bruk har lange tradisjoner. Bruket lå først på
den andre siden av Svartelva på Ådalsbruk, men en brann
brakte dem dit de er i dag like ved Riksveg 3, i relativt nye
lokaler duftende av friskt tre og sagflis. Samt oppvarmet av
flisfyring.
– Vi er selvforsynte med flis, og det sparer oss for en del
kostnader i forhold til oppvarming, smiler Trond.
Kostnadene er en utfordring for de fleste, også for Nyhuset
Bruk, forteller Trond Skjærstad.
– Vi har det jo ganske godt i Norge. Kanskje er det en av
grunnene til at vi sliter litt med å få kvalifiserte folk.
Hvorfor er det vanskelig å få tak i folk?
– Det er sikkert sammensatt, men vi kan ikke tilby lønning­
ene som du får som revisor eller konsulent. Kanskje er det
Trond Skjærstad, Nyhuset Bruk
ikke fint nok å være snekker heller. Tidligere kunne en
begynne som snekker etter ungdomsskolen om en var lei.
Nå tvinges ungdommer gjennom videregående skole, og jeg
synes faktisk den gamle ordningen var bedre, mener Trond,
og nevner at sykefraværet var på 0, 54 % i fjor. Snekkere
trives på jobb. At de også kan jobben sin, og at Nyhuset
Bruk kan sine spesialoppdrag, er et konkurransefortrinn.
Også i forhold til utenlandsk konkurranse.
– Vi har levert i Russland og på Island, avslører Trond
Skjærstad.
Konkurransen fra utlandet er én utfordring. En annen er en
stadig økende mengde papirarbeid og kostnader forbundet
med det.
– Det hadde vært veldig godt å kunne være snekker og ikke
bare jobbet med skjemaer hele dagen. Jeg har mye å passe
på, og kunne tenkt meg bedre rammevilkår for små og
­mellomstore bedrifter, sier Trond.
Da Løten innførte eiendomsskatt, så Trond at en ny utgift
kom til. Han forsøkte å få kommunen i tale og gikk sammen med andre bedrifter i bransjen og foreslo et fritak fra
eiendomsskatten for brukene. Dessverre ble det ikke slik.
Trond gir imidlertid også ros til enkelte politikere:
– Eirin Faldet var på besøk her en gang da hun satt på Stor­
tinget. Vi har jo ikke lov til å skilte til oss, selv om vi ligger
rett ved riksvegen. Hun tok saken i egne hender og ringte til
rette vedkommende, smiler han.
Hvordan er en god dag på jobben, spør vi.
– Jeg kommer på jobb klokka seks og setter på kaffen.
Klokka halv sju er de fleste på plass. Dagen er god når jeg
møter fornøyde, hyggelige kunder og vi har gjort ordentlig
mye, men ikke er helt ferdige når jeg reiser hjem, smiler
Trond.
Undertegnede er inspirert, og spør avslutningsvis om Trond
og Nyhuset Bruk kunne hjelpe med et par bokhyller.
– Send ei skisse, så ordner vi det.
hamarregionen 21
tema: treindustrien
gründer
Treindustri i oljeøkonomi
– Følg drømmene dine!
hamar: Olje og tre er to råvarer vi har mye av i Norge. Makroøkonomisk kan vi, sterkt forenklet, si at det vi har mye av, får vi mindre betalt
for. Den norske krona er sterk, og når vi regner om det vi selger til utlandet, sitter vi igjen med mindre, forteller konsernsjef i Moelven, Hans
Rindal. Moelven foredler nær fire millioner kubikkmeter tømmer til rundt regnet to millioner kubikkmeter trelast i året. I 2009 var Moelven ASA
på en 76. plass i verden over tregiganter.
HAMAR: Det høres kanskje ut som en klisjé, men veteropat, Maren Guldbrandsen, fulgte drømmen sin og åpnet Naturmedisinsk
dyreklinikk på Hamar i august i fjor. Lokalene er i Basarene på Hamar, og bærer tydelig preg av en sterk interesse for dyr.
Tekst og foto: Tomas Jevne
Rindal var én av tre foredragsholdere ved Hamarregionen
Utviklings utvidede årsmøte, og vi var så heldige å få en prat
med ham om treindustrien i Innlands-Norge.
– Hedemarken har lange tradisjoner for arbeid med tre.
Sagbruksindustrien i dagens form oppsto vel i siste del av
det nittende århundre. Den teknologiske utviklingen har
ført til færre, men større, anlegg. Nå er anleggene i Norge
likevel fortsatt mindre enn i Sverige og Finland. Det sørger
topografien med mange daler og fjell for, slår Rindal fast.
Moelven Industrier ASA har rundt 3200 ansatte, og
produserer på 48 steder. I tillegg har Moelven 34 salgs-,
service- og montasjekontorer. Størrelsen alene gjør Moelven
spesielle i Innlandet. Moelven er til for å gi oss ”gode rom”,
og leverer byggmoduler, kontorinnredninger og limtrekonstruksjoner og alle trevarer som trengs i et vanlig trehus. I
tillegg leverer de store mengder flis til papir- og celluloseindustrien, energiformål og til produksjon av sponplater.
lønnsomhet under press
Vi spør Hans Rindal om hvordan han ser for seg framtiden
for treindustrien.
– Det er et godt hjemmemarked. Vi bruker tre i Norge.
Imidlertid er lønnsomheten i skogsdriften under press. På
landsbasis hogges nå bare ca halvparten av det som vokser i
skogen. Det er også slik at gammel skog vokser saktere enn
litt yngre skog, og andelen gammel skog er nå så stor at årlig
vekst har avtatt. I Hedmark er situasjonen bedre enn i landet
som helhet, men likevel... Vi snakker nok om to, tre tiår før
situasjonen endrer seg, forteller Hans Rindal.
Nystartet dyreklinikk ved veteropat Maren Guldbrandsen
Tekst og foto: Tomas Jevne
Maren er bosatt i Sandvika i Ottestad, og er oppvokst på
Furnes og i Nybygda. Utdannelsen sin tok hun ved Norsk
akademi for Naturmedisin. Hun er en av femten veteropater på landsbasis, noe som naturlig nok fører til følgende
spørsmål.
Hans Rindal, Moelven Industrier ASA
I Moelven opererer man med sitt eget ”Moelvenland”, som
består av de skogkledde delene av Norge, og deler av Sverige,
som Jämtland og Herjedalen. Rindal forteller noe lattermild
om da han la fram ”Moelvenland” foran en forsamling hvor
også statsråder og medlemmer av kongehusene kunne
ha vært til stede. De internasjonale forviklingene uteble
heldigvis. Hedemarken er viktig i ”Moelvenland”.
– Tyngdepunktet for den norske delen av industrien er
jo her, sier Rindal. Vi har de etter hvert så mye omtalte
næringsklyngene, som gir muligheter for at vi kan lære av
hverandre.
Er dette Innlandets eneste styrke?
– Norge har jevnt over gode levekår, skoler og helsevesen.
Dette kan vi bruke til å tiltrekke oss kompetanse. I tillegg har
Innlandet natur, skoler og gode oppvekstvilkår. Rundt Mjøsa
er det også nærhet mellom byene, slik at man kan bo der
man vil og likevel rekke å levere i barnehage og være på jobb
i rimelig tid, særlig når kontoret er i Moelv, som på mange
måter er midt i ”Mjøsbyen”. Regionen er også nær Oslo,
konstaterer Hans Rindal.
22 hamarregionen
God kompetansetilgang
Moelven opplever god kompetansetilgang, i følge Hans
Rindal. Søker de etter ansatte, er det kompetente søkere
som melder seg.
– Vi skal gi mennesker som vil muligheter. Sørger vi for å
ha ordentlige arbeidsplasser, får vi ordentlige medarbeidere,
sier Hans Rindal. Moelven har flate strukturer, og prakti­
serer åpenhet omkring mål, rammer og resultater på godt
og vondt.
Moelven rekrutterer både nasjonalt og internasjonalt. Satser
de også på det internasjonale markedet?
– Vi selger innsatsvarer til høvlerier og annen trebearbeidende industri. Mest i Europa, men også i Nord-Afrika,
Midt-Østen og deler av Asia. Dette er varer med ganske
høy standardiseringsgrad og mange tilbydere. Det gjør at
prisene svinger raskt og mye. Mesteparten av eksporten vår
kommer fra svenske datterselskaper, men vi klarer også å
eksportere litt fra olje-Norge, selv om det er lønnsomhetsmessig utfordrende.
en god dag på jobben?
Hans Rindal leder et stort konsern, som har mange virksomhetsområder. Hva er han stolt av i Moelven?
– Jeg er mest fornøyd med at Moelven er skrudd sammen på
en slik måte at mange mennesker føler det gjør en forskjell
at de kommer på jobb og dermed er motiverte og gjør en stor
innsats. Dette har ført til mange store og små prosessforbedringer, som riktignok ikke er så lette å få øye på, men som
er veldig viktige for å henge med i konkurransen. Det har
også ført til nye produkter som er enklere å få øye på. Limtre,
systeminnredninger for kontorer og nye bruksområder for
byggmoduler er kanskje de beste eksemplene, sier Rindal.
Hvordan er en god dag på jobben for en konsernleder?
– Når jeg ser vi får til noe sammen. Vi har for eksempel et
ganske lite sagbruk i Løten. Det gjør ikke så mye av seg,
ikke folkene som arbeider der heller, men om en stopper og
ser nøyere etter, vil en se at det er mange som arbeider godt
sammen og at det gir resultater.
hva er en veteropat?
– Vi behandler kun med naturmedisin. Ingen antibiotika,
ingen bedøvelse eller lignende. Vi bruker for eksempel
homeopati, akupunktur, ernæring, urtemedisin og massasje.
Poenget er å stimulere dyret til å bli friskt, forteller Maren.
hvorfor ville du bli veteropat da?
– Jeg hadde lyst til å jobbe med dyr, og har hatt positive
erfaringer med homeopati selv. Det er givende å arbeide med
dyr, sier Maren.
hva slags dyr jobber du med?
– Her på klinikken er det smådyr, som hund og katt. For
behandling av ku og hest, reiser jeg ut til gårder og staller.
var det vanskelig å starte for seg selv?
– Den største utfordringen for meg var å finne ut av alle
formelle ting. Jeg har ikke noen økonomisk eller juridisk
bakgrunn. Her har HRU vært til god hjelp med rådgivning
og veiledning. Jeg har sendt en søknad til næringsfondet i
Hamar, og håper på positivt svar, sier Maren forhåpningsfullt.
hva er drivkraften din?
– Det er viktig å tro på det man skal gjøre, og å være trygg
i seg selv. For meg er det mestringsfølelsen, samt det å vite
at jeg er først ute i området her med dette tilbudet, som er
motiverende, konstaterer Maren med innlevelse. Og det er
selvsagt motiverende å se at pasienter får en bedre helse.
har du et favorittdyr?
– Jeg er nok mest glad i katter. Jeg har to selv. Jeg er også
glad i hunder, men de krever mye mer tid, og jeg har ikke
tid til å være hundeeier akkurat nå. Heldigvis møter jeg
mange hunder gjennom jobben, smiler Maren.
hvilke interesser har du utenom jobben?
– Det er datteren min, Olea, på snart tre, musikk og båtlivet
om sommeren, samt interiør og gjenbruk. Naturmedisin
generelt, også. Det er en måte å tenke på og leve på, slår
Maren fast.
er folk mer åpne for det alternative nå enn før?
– Ja, det virker egentlig sånn, svarer Maren.
er det vanskelig å nå kundene sine?
– Jeg har hatt temakvelder i hundeklubber, og det har
vært viktig. Fornøyde kunder, eller de som har vært på
tema­kvelder, har fortalt det videre. Jungeltelegrafen
virker, f­ orteller Maren fornøyd, og legger til at hun har hatt
pressedekning, og dessuten bruker nettsiden sin og Facebook aktivt for å spre informasjonen.
– Det har da blitt noen tilhengere der, smiler hun.
føler du deg som en gründer, Maren?
– Jeg har egentlig ikke tenkt så mye på det. Men jeg er vel i
grunnen det.
hva er det store målet ditt?
– Målet er å leve av dette på full tid i løpet av nær framtid,
sier Maren bestemt. Et annet mål er også å kunne inspirere
andre mennesker.
Se: www.naturmedisinsk-dyreklinikk.no for å finne ut mer om
Maren Ingeborg Guldbrandsens klinikk.
hvordan har mottakelsen vært ute i markedet?
– Det tar seg sakte, men sikkert opp. Nå er dette hovedjobben min.
hamarregionen 23
nye medlemmer i hru
Landax AS (Hamar), IT og QM
Antall ansatte: 5
Daglig leder: Torleif Bratlie
Hva gjør de: Vi leverer web-applikasjoner, programvare
og system for internkontroll, HMS, kvalitetssikring og
ledelse, risikoanalyse og ISO-sertifisering til små og
store bedrifter i hele Norge, fra små enkeltmannsforetak
til oljeindustrien.
Hvorfor medlem hos HrU: For å bli lokalkjent, knytte
lokale kontakter
Støldal Fotografisk (Hamar)
storformatprint
Antall ansatte: 2
Daglig leder: Flemming Støldal
Hva gjør de: Støldal Fotografisk er en grafisk bedrift med
fokus på storformatprint – midt i Hamar sentrum. De
lager messeutstyr/systemer, plakater, ulike typer dekor,
generelt print i alle formater som monteres på plater.
Hvorfor medlem hos HrU: Ønske om å være del av et
nettverk og fellesskap.
shutterstock
Fjetre Gård (Stange), gårdsturisme
Antall ansatte: 2
Daglig leder: Astrid Marie Sinnerud
Hva gjør de: Overnatting, mat og selskapeligheter, og
selvsagt stabburspuben “Put’n in bar” på sommerstid.
Hvorfor medlem hos HrU: Vi er en bedrift i utvikling, og
trenger fellesskap og den kompetansen som finnes hos
Hamarregionen Utvikling. Veldig greit å få tilbud om
faglig påfyll gjennom temalunsjer, kurs og lignende.
Lexin Norge (Vallset), varmeteknologi
Antall ansatte: 1
Daglig leder: Jonny Støtterud
Hva gjør de: Import og salg av IRC-varmepaneler. Ny
type langbølget infrarød energibesparende varme (40
til 70% besparelse) til bruk i eneboliger, fabrikker,
kjøpesentre, offentlige bygg og landbruk etc. som kan
erstatte varmepumper, panelovner m.m. Har vært på
markedet i ­Europa og USA i noen år, prøvd ut bl.a. på
sykehus i Tyskland. Lexin Norge samarbeider direkte fra
produsenten Lexin Manufacturing i Nederland, og er
eneforhandler i Norge. Nye produkter som kommer­
i 2011 er bl.a. solcelleanlegg som lader selv i den
mørkeste tida på døgnet, og lagrer energi på en ny måte.
Lexin- ­teknologien er utviklet av den anerkjente quatumfysikeren dr Adrianus de Ruiter som også driver Lexin
Manu­facturing sammen med sine sønner.
Hvorfor medlem hos HrU: Bruke kompetansen som
finnes her i forbindelse med næringsetablering og knytte
kontakter med næringslivet.
Energibygg AS (Ridabu), byggteknisk
konsulentvirksomhet
Antall ansatte: 1
Daglig leder: Anders Enger
Hva gjør de: Driver med termografering og tetthets­
kontroll av bygg. Målsetting er å hjelpe folk å energi­
effektivisere husene og næringsarealene sine. Lager
energianalyse av boliger. Startet opp i fjor sommer
i Oslo, og kom til Hamar høsten 2010.
Hvorfor medlem hos HrU: Ønsker å bedre kontakt med
lokalt næringsliv.
Rekruttering Innlandet
Antall ansatte: 1
Daglig leder: Elene Schou Straumsheim
Hva gjør dere: Coaching, headhunting og rekruttering.
Hvorfor medlem hos HrU: Jeg driver firmaet alene, men
har 2 samarbeidspartnere, bemanningsbyrået Think­
Silvercon og rekrutteringsfirmaet Tennebø&Partners
i Oslo. Jeg ønsker å være medlem i Hamarregionen
Utvikling for å holde meg oppdatert i forhold til hva som
skjer i næringslivet i Hedmark og for å profilere mitt
firma mot mulige kunder.
butikker over 3 plan - 3 spisesteder
midt i hamar sentrum
podium frisører • cafe colonialen
SHOES
nille • skinnspesialen •• ANEE
fotopluss
mcdonald´s • kappahl • bus stop
notabene • noa noa • lille eureka
urmaker kristiansen • narvesen
vita • boots apotek løven hamar
rim.no
christiania glasmagasin • game stop
www.torghjornet.no
24 hamarregionen