Stiller diagnosen - Hamarregionen utvikling
hamarregionen hamarregionen utvikling april 2011 utgave 2 Alle gode ting er tre Trebasert industri sysselsetter fremdeles en rekke mennesker i Hamarregionen, og har lange og stolte tradisjoner. Vi ser på fortid, nåtid og framtid. side 10 Handel og sentrums utvikling i Hamarregionen Vi har tatt en nærmere kikk på handelsliv og fremtidsplaner i Løten, Hamar, Stange, Brumunddal og Moelv. side 18 Stiller diagnosen Børre Johnstad synes at jernbanestasjonen på Hamar sperrer for utvikling, forteller hvordan man har suksess i næringslivet med ærlighet og god vilje og ser inn i krystallkula. Men hva synes han om vernemyndighetene i fylkeskommunen? side 5-6 – Ta sjansen! Veteropat, Maren Guldbrandsen, startet for seg selv i august i fjor, og brenner for naturmedisin. Hun anbefaler oss å ta sjansen, både på å følge drømmen og på naturmedisin. side 23 ??????????????? Vi må sko oss riktig sandbeck.no foto. Jens Haugen Å tilpasse kjøreforhold etter sesong er det mange av oss som har hatt fokus på i påsken; enten vi har skiftet dekk på bilen, tatt ut og smurt sykkelen eller gått med klistersprayen i sekken på årets siste skitur. Det å sko seg riktig, legge til rette for endringer, ta mulighetene og skape vekst er fellesnevnerne for de personene dere møter i denne utgaven av næringslivsavisen. «Bedre enn mitt rykte» Mange har en oppfatning om at Eidsiva er dyre på strøm. Sannheten er snarere tvert i mot. I vinter har Eidsiva hatt veldig gode strømpriser – bedre enn flere av våre største konkurrenter. Vi vet at strøm er en stor kostnad for mange, men du skal vite at vi virkelig gjør vårt ytterste for å gi deg så god pris som mulig. Takk for at vi får levere strøm til deg! Bjørn Langerud, kunderådgiver i Eidsiva. • IntegrasjonsutviklerMicrosoftSharePoint • ERPFagkonsulentMicrosoftDynamicsAX • SeniorkonsulentApplikasjonsutviklingOracle/Java Søknad og CV registreres via vår webside: www.edbergogroup.com/no/ledige-stillinger Søknadsfrist:Snarest Når det gjelder risikokapital så har vi en lang vei å gå. Det er svært utfordrende for mange å sikre et finansielt grunnlag for videreutvikling. Vi er derfor glade for at regjeringens nye eiermelding foreslår en ny landsdekkende risikokapitalordning. Nå må våre politikere bidra til å sikre at den ordningen også blir tilpasset Hamarregionens utfordringer og ikke kun blir et distriktsvirkemiddel, eller kanaliseres til næringslivet gjennom utviklingsmiljøene ved de store universitetene. Vi håper du ut fra innholdet i denne utgaven får ny innsikt og at det bidrar til økt kunnskap og stolthet for mye av det som skjer i regionen vår. Vi vil også få takke alle dere som bidrar og muliggjør utgivelsen av denne avisen. Folk i farta................................................................................ s. 8 EDB ErgoGroup ASA er en ledende leverandør av IT-tjenester i Norden, med ca 10 000 ansatte og årlig omsetning på om lag NOK 13 milliarder. EDB ErgoGroup er notert på Oslo Børs, har hovedkontor i Oslo og har 135 andre kontorer i 16 land. Norge og Sverige er hovedmarkedene til EDB ErgoGroup. Vi er 204 ansatte på Innlandet. Møteplassen............................................................................. s. 9 Tema: handel.......................................................................s. 10-13 Besøk Hamars nye kreative storstue...................................... s. 14 Måndens utfordrer.................................................................. s. 16 For mer informasjon om stillingene innenfor utvikling/løsninger, kontakt regiondirektør Karl Olav Nordengen, tlf: 970 71 326 2 hamarregionen Vi synes vi skal være stolte av høgskolens tilbud innen profesjons utdanninger. Vi kan derimot ikke være fornøyd med et utdannings tilbud som i for liten grad reflekterer næringsstrukturen i regionen. Ny infrastruktur mot hovedstadsregionen vil på sikt bli en stor utfordring for Innlandets høgskoler (Innlandsuniversitetet) dersom tilbudet innen næringsrettet grunn- og etterutdanning ikke blir tydeligere og lettere tilgjengelig i Hamarregionen. Børre Johnstad stiller diagnosen.............................................. s. 6 For mer informasjon om stillingene innenfor drift, kontakt regionsleder Baard Mühlbradt, tlf: 970 71 315 248x144AnnonseHRInnlandet2.indd 1 Vi må derimot ikke bli blinde for de store utfordringene som kommer. Å sikre oss innovasjons- og skaperevne fordrer at vi lykkes med å være en attraktiv region for de kompetente, kreative og ressurssterke. Det å sikre at unge vil bo og jobbe her blir en utfordring som vi i enda større grad må stå sammen om. Næringslivet og det offentlige må samarbeide tettere. Vi må alle spille på lag og de store aktørene må vise veg og ta et fadderskap for de nye; de de små- og mellomstore bedriftene. Det å ha gode rollemodeller i oppveksten er som kjent avgjørende; dette gjelder også for bedrifter. innhold Månedens utfordrer, administrerende direktør i Sparebanken Hedmark, Richard Heiberg, understreker at Hamarregionen er en vekstkraftig region med store muligheter. Han mener derimot at det ligger utfordringer bl.a. knyttet til tilgang på risikokapital og innovasjonskraft. Lyst til å bli en del av Innlandets råeste IT-miljø? Vi søker flere kolleger. SeniorkonsulentDatabaseOracle/MicrosoftSQL Serviceleder(SLM) Løsningsarkitekt/Pre-sale DriftskonsulentInternettjenester DriftskonsulentNettverk Det har vært mye diskusjon de siste ukene om gode og attraktive by- og bygdesentra. Planene om senteretablering på Hamar Stadion og idéene til Ådne Søndrål om handelssenter på Rudshøgda, har utfordret oss til å se nærmere på handelsnæringen i Hamarregionen. En visitt til Løten, Stange, Moelven, Brumunddal og Hamar viser at vi er beriket med butikkeiere og sentrumsforeninger fulle av pågangsmot, entusiasme og stolthet for attraktiv og mangfoldig handel i hele regionen. En ressursperson i næringslivet i både Stange, Løten og delvis i Ringsaker er Børre Johnstad. I dette nummeret stiller han diagnosen for Hamarregionen og Innlandet. Vi blir også kjent med Ketil Norheim som har ansvaret for utbyggingen av kjøpesenteret på Hamar Stadion. Hans pågangsmot for å sørge for at Hamar Stadion bidrar til å sette Hamar på kartet som handelshovedstad skal vi ta på alvor. Les mer om våre produkter og strømpriser på www.eidsivaenergi.no eller send SMS med kodeord STRØM til 06262. • • • • • Svein Frydenlund, redaktør Kombinasjon av kompetanse, tradisjoner og vekstkraft er solide innsatsfaktorer for å sikre videreutvikling og vekst. I dette nummeret blir vi bl.a. nærmere kjent med treindustrien i Hamarregionen som er sterk også i nasjonal sammenheng. Vi har møtt potensielle rekrutter til trehussektoren ved Stange videregående skole og gode ambassadører for næringen både i Løten og Stange. Hans Rindal i Moelven Industrier ASA er opptatt av at vi må bruke både Norges og Innlandets fortrinn når vi tenker rekruttering av spisskompetanse. Vi mener det er et godt driv i Hamarregionen og vi har mye å være stolte av. Mange i næringslivet i regionen sier at de føler de har lagt noen tøffe år bak seg og at ting ser langt lysere ut, i hvert fall på kort sikt. Kommunene i regionen er også i god driv for å styrke sin rolle som attraktive kommuner med gode offentlige tilbud. Tema: treindustrien............................................................s. 18-22 4/7/2011 2:13:49 PM Opplag 43 000 Distribueres i Hamar, Ringsaker, Stange og Løten Utgiver Hamarregionen Utvikling, Strandgata 23, 2317 Hamar Produksjon Sandbeck AS EUROPEISKA UNIONEN Europeiska regionala utvecklingsfonden hamarregionen 3 annonse: sg finans annonse: sparebanken hedmark Norges ledende finansierings selskap finner du på Briskeby! Hamar: Med utsikt til gresset på Briskeby holder SG Finans til. SG Finans er en del av et stort internasjonalt selskap, Societé Generale, og Hamarkontoret betjener Hedmark og Oppland. Selskapet er Norges ledende innen equipment leasing og factoring, og har 30 % av markedet for leasing i Norge, og 40 % av markedet for factoring. Men hva betyr dette? Vi har møtt direktør i region Østlandet, Finn Kristiansen, for å få svar. – Kort sagt har vi to produkter – equipment leasing og factoring, forteller Finn. alle bransjene vi driver i og de tilhørende produktene inngående. Du kan stole på både markedskunnskapen og produktkunnskapen vår, sier Finn bestemt. Alle i SG Finans ønsker deg velkommen innom til en lønnsom samtale. hva er det? – I dag leases stadig mer utstyr som brukes, og særlig stort og dyrt utstyr. Bønder trenger for eksempel ikke å eie maskinene de bruker, ikke de som driver med skogsdrift heller. Dette er jo særlig aktuelt her i Hedmark og Oppland. Det er enklere å lease; vi kjøper utstyret og leier det ut til en kjent og oversiktlig månedlig kostnad. Det gir kundene oversikt, slår Finn fast. så dere selger forutsigbarhet og trygghet? – Ja, det kan du godt si. Vi driver med equipment leasing av så ulike ting som datamaskiner og skip, sier Finn. du nevnte factoring, hva er det? – Det er en driftsfinansiering. Du som kunde overlater fordringene til oss, og vi har ansvaret for å drive dem inn. Du kan få ut inntil 80 % av beløpet når du sender dem over til oss, og resten når fordringen er betalt. Vi administrerer rett og slett bedriftens fordringer og sikrer inntektene dine, smiler Finn. Skap trygghet for bedriften! Mange bedrifter er helt avhengige av de menneskelige ressursene for å levere som forventet. Med ulike forsikringsordninger kan du sikre dine medarbeidere helseoppfølging, ansette nye personer, kjøpe eksterne tjenester, sikre bedriftens omstillingskapital eller styrke egenkapitalen. Stadig flere av våre bedriftskunder ser at bank og forsikring er to sider av samme sak, sier Rolf Ekerhaugen og Sæmund Stenersen, som begge er banksjefer i Sparebanken Hedmark. Dette kommer blant annet til uttrykk ved at stadig flere bedrifter og kunder i landbruket overfører sine skadeforsikringer til Sparebanken Hedmark. Men i mange bedrifter er de menneskelige ressursene vel så viktige for å holde hjulene i gang. Da kan det være greit å ha tegnet forsikringer som ivaretar også denne siden av driften. Her er det flere muligheter, enten det er snakk om behandlingsforsikring, nøkkelpersonforsikring eller kompanjongforsikring. – Forsikringer betjenes av våre ulike spesialister. Vi er parate til å betjene nye kunder uavhengig av om det er i forbindelse med et bankengasjement eller ikke, sier Stenersen og Ekerhaugen. Hva med lederens pensjon? En lederpensjon kan bidra til at du bevarer din levestandard etter at karrieren er slutt. Dagens folketrygd utgjør bare et nødvendig minimum for en akseptabel levestandard. Derfor er en lederpensjon et ideelt supplement for å sikre en solid og god økonomi når arbeids karrieren er over. Mange bedrifter ønsker også å gi sine ansatte mulighet til å slutte i arbeid før vanlig pensjonsalder. Vi kan gjennom en lederpensjon hjelpe med å etablere gode økonomiske forutsetninger etter at arbeidskarrieren er slutt, sier Sæmund Stenersen. Rolf Ekerhaugen, banksjef skadeforsikring og Sæmund Stenersen, banksjef liv- og pensjonsforsikring i Sparebanken Hedmark, ønsker b edriftskunder velkommen til en samtale om forsikring og pensjon. er dette noe for meg? – Våre tjenester passer både store og små, og vi kjenner Enten du skal leie eller leie ut, sjekk www.utleieportalen.net Ledige næringslokaler, lager, næringstomter, selskapslokaler, kurs- og konferanselokaler, parkeringsplasser m.m i Hamar, Stange, Løten og Ringsaker behandlingsforsikring Med behandlingsforsikring gir du dine ansatte trygg og rask behandling i det private helsevesen. En kvalifisert sykepleier vil til rettelegge og følge deg opp hele veien gjennom undersøkelse, behandling, operasjon og rehabilitering. Du betaler ingen egenandel, og forsikringssummen er ubegrenset. Behandlingsforsikring omfatter i tillegg følgende: • Spesialistlege . • Medisinsk og kirurgisk sykehus behandling. • Psykolog. • Fysioterapeut/ kiropraktor/ manuellterapeut. • Billeddiagnostikk. • Rehabilitering. • Reise og losji i forbindelse med utredning og operasjon. nøkkelpersonforsikring I små og mellomstore bedrifter er enkeltpersoners kunnskaper og erfaringer avgjørende for lønnsom drift. kompanjongforsikring Å sikre ønsket eierstruktur er et viktig moment for å skape trygghet for bedriftens fremtidige inntjening. lederpensjon Lederpensjon kan gi utbetaling i tillegg til ordinær pensjon og mulighet for bedriftens ledere til å gå av før vanlig p ensjonsalder. Bedriften kan ikke forsikre seg mot at medarbeidere slutter. Det er imidlertid mulig å forsikre seg mot de økonomiske konsekvensene av at sentrale personer i bedriften dør eller blir alvorlig syk. Når to eller flere starter næringsvirksomhet sammen, kan de økonomiske båndene bli så sterke at det byr på ekstra økonomiske utfordringer hvis en av kompanjongene får en alvorlig sykdom eller dør. Kompanjongforsikring kan gjøre situasjonen enklere. Flere bedrifter ønsker å gi nøkkelmed arbeidere og ledere en ekstra pensjon for lønn ut over 4 G (G = grunnbeløpet i folke trygden). Noen ønsker også å gi sine ledere muligheten til å slutte i arbeid før vanlig pensjonsalder. Tenk deg følgende: En av partene dør og konsekvenser er ikke regulert i kompanjongavtalen. • Arvingene overtar i kraft av sin arverett. • Overtakelsen gir ikke bare eierett, men arvingene blir også medansvarlige for den daglige driften. Har disse kompetanse til å overta avdødes oppgaver? •Er arvingene umyndige vil overfor mynderiet tre inn på vegne av arvingene. Lederpensjon kan være eiet av bedriften eller den ansatte, og kan tegnes som følgende produkter: • Individuell livrente/pensjonskonto eid av ansatte. • Individuell livrente/pensjonskonto eid av bedrift. • Avløsningspensjon. Med nøkkelpersonforsikring kan bedriften velge disse forsikringsdekningene: • Livsforsikring • Kritisk sykdom Forsikringssummen kan velges fritt innenfor rammer som gjelder for de ulike forsikringsproduktene eller etter særskilt avtale. Med kompanjongforsikring kan bedriften velge disse forsikringsdekningene: • Livsforsikring • Kritisk sykdom 4 hamarregionen hamarregionen 5 portrettet Børre Johnstad stiller diagnosen Hamarregionen Utvikling har tatt turen dit hvor roser aldri dør. Nei, vi snakker ikke om himmelen denne gangen, men om rosegartneriet til allsidige Børre Johnstad. Her forteller han hva som er galt med Hamar og hvorfor vi trenger ett stort sykehus i Innlandet. Tekst og foto: Morten Sangvik lært mest i ”livets skole” Børre Johnstad er blant annet utdannet landskapsarkitekt, men når vi ber ham oppsummere sin egen bakgrunn er det ”Livets skole” han tillegger størst betydning. – Den viktigste lærdommen jeg har fått, fikk jeg av min far da jeg var åtte år. Han forberedte et stykke jord og ga meg noen poser med reddikfrø. Jeg fikk ansvar for å så, stelle og høste reddikene, og da sommeren var over, hadde jeg levert reddiker for 150 kroner og kunne kjøpe den sykkelen jeg hadde ønsket meg. Det var sånn jeg lærte å forstå sammenhengene, smiler Johnstad. Foreldrene hans startet med gartneridrift allerede under krigen, men arvingen følte seg aldri tvunget til å overta. – Jeg hadde et ønske om å ta over og gledet meg til det. Da jeg ble konfirmert, sa moren min at «den beste arven du kan få, er en mulighet», og det var det de ga meg, en mulighet jeg har forsøkt å ta vare på. dette er galt med hamar Johnstad investerer pengene sine i Stange, på Løten og delvis i Ringsaker. Han liker ikke å være i Hamar. – Jeg får enten parkeringsbot der, eller så får jeg ikke parkert i det hele tatt, forteller han. Men hva er egentlig galt med Hamar, spør vi på jakt etter en ”diagnose”. – Det som er galt med Hamar er at det ligger en stor jernbanestasjon og sperrer for 300 dekar som kunne vært brukt til utvikling. Sånn som det er nå, kan jo ingen gjøre noe som helst vest for Strandgata. Jeg mener en burde flyttet banen i forbindelse med byggingen av Vikingskipet. Nå er det kanskje for sent. I tillegg tror jeg den planlagte byggingen på Stadion kommer til å gjøre det umulig å drive butikk i Torggata, sier Stangesokningen. Om det skulle bli slik, hva kan så Torggata brukes til? – Da kan vi legge plasttak over den og dyrke tidligpoteter, smiler han. slik lykkes man i næringslivet Børre Johnstad er blant annet daglig leder og eneste eier av gartneriet Floraforum. Han har dessuten sikret seg eierskap i en rekke forretningslokaler i regionen og må trygt kunne sies å være en vellykket forretningsmann. Hva mener han skal til for å lykkes i næringslivet? – En må ha interesse for det en driver med, og så må en ha greie på litt mer enn sitt eget fag. Som hvordan ting henger sammen og hvilke funksjonærer som gjør hva. Dessuten kommer en langt med ærlighet og god vilje. I det lange løp må det gå med det gode. Hva er din motivasjon for å drive forretning? – Før gjorde jeg det for pengenes skyld, nå gjør jeg det for å få hederlig omtale, smiler Johnstad. johnstad ser inn i krystallkula Da vi spør ham om framtidsutsiktene for næringsut viklingen i Innlandet, får han en bekymringsfure mellom øynene. – Jeg håper jeg tar feil, men jeg synes ikke framtidsutsiktene er spesielt gode. Hedmark og Oppland produserer ikke mer enn halvparten så mye som kystfylkene. Den toneangivende primærnæringen går med underskudd, mens veksten skjer i den olje- og gassrelaterte næringen langs kysten. Derfor er det få utenfra som vil investere i Innlandet. Investorer driver jo ikke med sosialhjelp, det overlater man til staten. en syk bakstreber vil tenke annerledes Vi spør hva det offentlige kan gjøre for å holde liv i ut viklingen, og da er det akkurat som om vi tenner en liten gnist i de mørke øynene. – En må i alle fall sørge for at folk opplever trygghet for at egen og andres helse blir ivaretatt! Jeg er sikker på at bakstreberne som kjemper for småsykehus ville tenke annerledes hvis de selv ble syke. Når en er syk, er det kvaliteten på behandlingen som betyr noe. Alle forstår jo at kompetansen og utrustningen på et stort sykehus, er bedre enn på et lite. For meg er det helt uinteressant hvor en velger å legge sykehuset, så lenge en velger den typen sykehus som gir den beste behandlingen, sier en engasjert Børre Johnstad. Hvorfor er det uinteressant med beliggenheten? – Fordi 99 % av sykehusbelegget er bestilt, da spiller det liten rolle hvor sykehuset ligger. pekefinger mot vernemyndighetene Til slutt spør vi Børre Johnstad om han har noen slutt kommentar, noe spesielt han har lyst til å si til noen nå som han har sjansen? – Da måtte det kanskje bli å rette en pekefinger mot «verneog kontrollkorpset» i fylkeskommunen som jeg synes herser så fælt at en mister tilliten til dem. Johnstad løfter faktisk pekefingeren. – Når tilliten først går tapt, er den kanskje tapt for alltid, advarer han. Allkopi er din totalleverandør av grafiske tjenester! www.allkopi.no Hva kan Allkopi gjøre for deg? Trykksaker: Profil og messe: \ Brosjyrer \ Rollups \ Plakater \ Gatebukker \ Flyere og DM \ Messesystemer \ Menyer \ Folie \ Kontortrykksaker \ Bannere \ Visittkort \ Flagg Ta kontakt med din lokale Allkopi. Vi hjelper deg med ditt neste prosjekt! Dekor: \ Interiør \ Eksteriør \ Skilt \ Tapet \ Fasadebekledning \ Tekstil Digitale tjenester: \ eDM \ ePapir \ eDisplay \ Prosjekthotell \ Skanning \ Web2Print-løsninger Allkopi Hamar Grønnegata 41 (mot Vangsveien), 2317 Hamar Tlf: 62 12 10 30 | E-post: [email protected] hamarregionen 7 Ønsker du å kunngjøre noen av dine arrangementer på denne siden? folk i farta møteplassen Ta kontakt på [email protected]. Oppføringen er gratis. Nordea Ønsker du å profilere nyansatte på denne siden? Ta kontakt på [email protected] Oppføringen er gratis. Gunnar Jensen as Gunnar Jensen AS har ansatt stig levi kristiansen som ny prosjekt leder på ventilasjon. Han har de siste årene jobbet som servicetekniker for Klimatjenester as på Hamar. Stig Levi er utdannet elektriker og har fagbrev. Ansettelsen av Stig Levi styrker vår ventilasjonsavdeling og er et ledd i vår målsetting om større markedsandeler i Hedmark og Oppland. Stig Levi startet hos oss 3.1.2011. bjørn torgersen har begynt som finansrådgiver for personmarkedet i Nordea Bank på Hedmarken. Bjørn har 25 års erfaring fra Sparebanken NOR/ DnB NOR og har blant annet arbeidet som finansrådgiver og kontorleder i Ringsaker og Oslo. Advokatfirmaet Mageli ANS Advokat stefan jørstad ble med virkning fra 1. mars 2011 ansatt hos Advokatfirmaet Mageli ANS på Hamar. Jørstad har tidligere jobbet som advokat hos Advokatfirmaet Grette DA og Arntzen de Besche Advokatfirma AS i Oslo, samt som advokat i Norsk Tipping AS. I tillegg har han jobbet som dommerfullmektig ved henholdsvis Sør-Østerdal tingrett og Hedmarken tingrett. Jørstad har spesialisert seg innenfor rettsområdene arbeidsrett og personvern, men har også god erfaring innenfor ulike disipliner av kontraktsretten. Tag Studio jens anders bakker er hamarsing tilbake i kjente trakter etter 4 år i Oslo som Utvikler hos Edda Media. Klar for nye utfordringer som Konseptutvikler hos det digitale kommunikasjonsbyrået Tag Studio Interaktiv på Hamar. HMS ØST hilde gjermundshaug pedersen Ny medarbeider i HMS Øst er Hilde Gjermundshaug Pedersen. Hilde har 2 OL-medaljer, 6 VM-medaljer, og har vunnet Birkebeinerrennet 2 ganger. Hun arbeider med fysisk aktivitet og motivasjon. Hilde kommer ut til virksomheten for å lede og delta i fysisk aktivitet samt holde kurs og foredrag innen dette. EDB ErgoGroup i Brumunddal john-andre bjørkhaug Seniorkonsulent med lang erfaring innen bl.a. inntrengningstesting, risikoanalyse, sikkerhets analyse, fysisk sikring. John-Andre kom fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet og har allerede startet hos oss. jan småriset Seniorkonsulent med lang erfaring innen trådløse nettverk, generell nettverksteknologi, telekom munikasjon, Cisco CCNA og CCSP sertifisert. Jan starter hos oss 1. august. pål godhard Rådgiver med spesialfelt innen IT Forret ningsrådgivning for offentlig og privat sektor, herunder strategi og prosjektutvikling i grensesnittet teknologi, organisasjon og prosesser. Pål kommer fra stillingen som IT-sjef i Gjøvik kommune og begynner hos oss 1. august. øyvind bakke Ansatt som seniorkonsulent innenfor programmering og applikasjonsforvaltning i vår Oracle avdeling. Øyvind har bred erfaring fra prosjekter innen forsikring og logistikk. Han kom fra en stilling hos IBM og har allerede startet hos oss. bjørn tore wiken Ansatt som seniorkonsulent Java i vår Oracleavdeling. Bjørn Tore har erfaring fra prosjekter innen bank og forsikring, og har allerede startet hos oss. Sandbeck morten sangvik har jobbet som guide og hundekjører på Svalbard og i Alaska, som bombehundefører i Libanon og Bosnia, samt med lakseoppdrett på Færøyene. Han bodde tre år i båt mens han gikk tekstforfatterstudiet på Westerdals Reklameskole. Videre fortsatte han som student ved manuslinja på Den norske filmskolen. Morten er forfatter av boken To ubesvarte anrop og har skrevet en rekke spalter for Dagbladets søndagsmagasin. Han har tidligere byråerfaring fra Recommended i Kristiansand og jobber i dag som tekstforfatter i Sandbeck. Artdirector og 3D-animatør, ole christoffer haga, ventes endelig tilbake etter 1års tvillingpappapermisjon i august. Ole Christoffer har grafisk utdannelse fra Høgskolen i Gjøvik, samt animasjons filmutdannelse fra Høgskolen i Volda. Han har praksis innen multimediadesign hos Aksent Kommunikasjon og har arbeidet med 3D-animasjon i “Slipp Jimmy Fri” og “To trøtte typer” hos AnimagicNet/ Storm Studio. Han har også vært teamleder og animatør under utviklingen av TV-serien og filmen “Elias” hos Film kameratene. I tillegg har han bakgrunn som frilanser innen webdesign, illustrasjon, animasjon og tegneserier. Oransje Webdesign tollef imsdalen, Rådmann i Løten kommune. Ny rådmann i Løten kommune, Tollef Imsdalen, kom fra en stilling som strategirådgiver i Norsk Tipping AS. Her har han også arbeidet som viseadministrerende direktør tidligere. Tollef Imsdalen er utdannet sivilingeniør fra NTNU (tidligere NTH). Han er født og oppvokst på Ådalsbruk, og er også bosatt der. Han har et 8-årig medlemskap i Løten kommunestyre bak seg, samt fire år som leder av kontrollutvalget. I tillegg har han langvarig ledererfaring og lederkompetanse fra Norsk Tipping. caroline houtman er daglig leder og har ansvar for klar kommunikasjon med våre kunder, samt struktur og innhold av nettsidene. Hun er utdannet fysiker og jobbet lenge som forsker ved det medisinske fakultetet i Nijmegen i Nederland. tom boersma er vår programmerer og designer. Han har lang erfaring med WordPress – publiseringsverkøyet for våre nettsider – er fotograf og flink med Adobe programvarer. Han er dyktig til å omsette kundens ønsker i passende design og teknikk. 8 hamarregionen knut rykhus (33). Knut er utdannet Sivilingeniør maskinteknikk fra NTNU med hovedspesialisering innen energi- og strømningsteknikk. Knut startet som energirådgiver 1. april. hagen sachs (40). Hagen er utdannet statsautorisert tekniker innen varme, ventilasjon og klimateknikk. Han har også fagbrev som rørlegger og blikkenslager. Hagen startet opp som energirådgiver 1. april. hege knutsen (24). Hege er ferdig utdannet sivilingeniør med fordypning innenfor energi- og miljøfysikk samt materialteknologi fra NTNU. Hege starter opp som energi rådgiver 1. juli. odd egil engh (30). Odd Egil er til sommeren ferdig ut dannet tekniker bygg fra Gjøvik Tekniske Fagskole. Han er også sertifisert Takstmann NTF. I tillegg har han fagbrev som tømrer og har lang erfaring innen byggebransjen. Odd Egil starter opp som energirådgiver ca. 1. juli. Hamar kommune ole johnny eriksen, prosjektsjef. Ole Johnny Eriksen kommer fra stillingen som senioringeniør i Forsvarsbygg, og har lang praksis innen prosjektledelse for bygg og anlegg og eiendomsforvaltning. Starter i stillingen som prosjektsjef i Hamar kommune i løpet av sommeren. Ringsaker kommune alf tommassen, strategisjef. Etter omorganisering av rådmannskontoret i Ringsakerer det gjort endringer i en rekke stillinger i kommuneledelsen. Alf Tommassen har blitt ny leder for strategi og utviklingsseksjonen, og har bl.a. ansvaret for næring, informasjon og kommunikasjon, større prosjekter og samfunnsutviklingsoppgaver. Tommassen var tidligere organisasjonsrådgiver i kommunen. Møte plassen – viktige, nyttige, spennende, morsomme og inspirerende møter og konferanser i ukene fremover 29. april Hamar-regionen Reiseliv (HARR) – Vertskapskonferanse Vertskapskonferanse fredag 29. april. Sted: Hamar gamle rådhus. Påmelding til e-post: [email protected] Se hele programmet på www.hamarregionen.no Har du spørsmål, ta kontakt med Monica Blikstad Grønbakken på tlf 995 66 075 3. mai Hamarregionen Utvikling (HrU) Temalunsj kl. 10.00-12.00: Tema: ”Den vanskelige samtalen, hva gjør man når en medarbeider ikke fungerer”. For tidspunkt og sted se www.hamarregionen.net 5. mai Innovasjon Norge Oppland: Våg & Vinn – Gründerkonferanse på Lillehammer Konferanse Temaet for konferansen er vekst. Møt gründere fra Hedmark og Oppland. Utdeling av gründerpris. Se www.innovasjonnorge.no for mer informasjon. Regionale Miljøfyrtårndager 2011 Sted: Hamar. Se mer på www.miljofyrtarn.no Program på www.kpark.no. Påmelding skjer til Hedmark Kunnskapspark v/Turid Tyholt, [email protected] 6. mai Hamarregionen Utvikling Næringslivstreff i Stange i samarbeid med Stange kommune. Kommunestyresalen kl. 09-12. Program på www,hamarregionen.net 23. mai Innlandets EU-dag, Kunnskapsparken Hedmark Honne Konferansesenter mandag 23. mai 2011, kl 9 – 15. Påmelding sendes til EU-koordinator for Innlandet, Karianne Eide Longva på Hedmark kunnskapspark, [email protected], innen 6. mai 2011. 12. mai Fylkesmannen i Oppland: Konferanse om informasjonssikkerhet Konferansen holdes på Høgskolen i Gjøvik. Frist for påmelding er fredag den 28. april 2011. Mer informasjon på www.fylkesmannen.no 13. mai Hamarregionen Utvikling Næringslivstreff i Løten i samarbeid med Løten kommune. Kommunestyresalen kl. 09.00-12:30. Program på www.hamarregionen.net 14. mai Kokeriet på Nestlè, Hamarregionen Utvikling Åpent hus, potensielle aktører viser seg frem, omvisning, underholdning & kafé kl. 12.00-17.00. Mer info etter hvert på www.hamarregionen.net 19. mai UNISKA (Universitetsalliansen Indre Skandinavia) Fagseminar om fornybar energi – forretningsmuligheter – politikk – utdanning. Terningen Arena (Auditorium 2) Elverum. 19. mai 2011 kl 09.00-13.30. Kunnskapsparken Hedmark, Kokebokens dag Fagseminar Kokebokens dag – Matformidling i Norden 26. mai Diesen Kolonial & Breidablikk ”Om ord og handling i norsk kulturminnevern” Bøndernes Hus i Løten, kl. 10:45–17:20 Mer info på www.disenkolonial.no 31. mai Hamarregionen Utvikling (HrU) Medlemsarrangement – 5-årsjubileum for Hamarregionen Utvikling. Vi feirer fra kl. 12-15 på Hamarstua Spiseri, Domkirkeodden. Tema er etikk og ledelse, med bl.a. biskop Solveig Fiske og regiondirektør i EDB Ergogroup Karl Olav Nordengen på programmet. 8. juni NHO Kurs: Lønn – fra kostnad til investering Kurssted: Honne Hotell og Konferansesenter, onsdag 08. juni kl. 09.00-15.30. Mer: www.nho.no 22. og 23. juni Mjøskonferansen 2011 Sett av dagene, mer informasjon kommer. Programkomiteen er i gang og vi kan love spennende fordragsholdere og underholdning også i år. Se www.mjoskonferansen.no. Proffice andreas petersen er nyansatt i Proffice AS salgs-/kundekonsulent. Han har en bachelor i mediamanagement med fordypning i organisajonskultur-/struktur. Han har tidligere bakgrunn i fra salg og drift. Andreas vil hovedsaklig jobbe med salg mot SMB markedet. Litt mer enn du forventer – skulle jo bare mangle Manpower jon egil pettersen er ansatt som ny kundekonsulent i Manpower, og kommer fra stillingen som prosjektleder i HrU. Innenfor krisehåndtering og opprydding i bedrifter, er gjensidig forståelse det viktigste stikkordet i jobben jeg gjør. Økonomiforbundet Det er sammen vi finner problemene – og det er sammen vi løser dem. thomas langeland jørgensen er ansatt som konsulent i nyopprettet stilling i Økonomiforbundet med tiltredelse 1. aug. 2011. Han skal jobbe innenfor lønns- og tariffområdet som medfører mye kontakt med våre medlemmer på regnskapskontorer fordelt i alle landets fylker. Thomas har lang erfaring fra å jobbe med organisasjoner, politikk og offentlig forvaltning. Hamarregionen utvikling kjersti krageberg er ansatt som prosjektleder i HrU, og skal bl.a. jobbe med web og informasjonsoppgaver. Hun har bakgrunn innen kultur- og informasjonsarbeid og offentlig forvaltning, og kommer fra stilling som daglig leder for frivilligsentralen i Gausdal kommune. sandbeck.no Løten kommune Seen addenda.no · [email protected] · 90104788 hamarregionen 9 tema: handel tema: handel Løp og kjøp – handelen i stadig endring Det har for mange blitt en fritidsaktivitet der man også vil nyte den gode handleopplevelsen. Tekst: Svein Frydenlund ”Hamar Stadion blir Hamar sentrums død”, ”senter etablering på Rudshøgda vil dra fundamentet unna byutviklingen i Moelv og Brumunddal”. Dette er saker vi har lest om i media de siste uker og måneder. Om det er varehandelkrig på Hedmarken skal ikke debatteres, men at det er endringer i folks handlemønstre og at det er noe som næringen, forbrukerne og myndigheter må ta inn over seg er et faktum. Handel er ikke lengre en aktivitet man gjør kun for å skaffe seg det man til enhver tid trenger i hverdagen. I Hamarregionen skal vi glede oss over at vi har mange handelssteder, og totalt sett et mangfoldig utvalg av butikker. Det er viktig for Hamarregionen at vi klarer å konkurrere og bli attraktive som handelssted, samtidig som det er viktig at vi klarer å gi bærekraft til lokalbutikken og skape et variert tilbud til folk også utenfor de største handlesentrene. I Hamarregionen er det mange dyktige sentrumsforeninger som legger sjela si i å skape gode tilbud lokalt, og for at forbrukeren skal få en god dag og en unik handelsopplevelese. Mange av disse er ildsjeler med et brennende engasjement for stedet/byen sin, og går langt for å gi oss forbrukere en unik og god handleopplevelse. Vi har besøkt noen her. Det store bildet viser at Hamar er det ledende varehandel senteret i Mjøsregionen (se faktaboks nr. 1). Det har derimot faktaboks 1: faktaboks 2: Hamar, 2,7 mrd. kroner Ringsaker, 1,9 mrd. kroner Løten, 230 mill. kroner Stange 670 mill. kroner Elverum, 1,6 mrd. kroner Lillehammer, 2,4 mrd. kroner Gjøvik, 2,5 mrd. kroner *) ØF-rapport nr. 02/2010, SSB tall for 2008 Sted Hamar Ringsaker Løten Stange Elverum Lillehammer Gjøvik varehandelomsetning utvalgte steder*: skjedd en endring, og både Løten, Brummunddal og Gjøvik kan vise til sterk vekst i perioden 2009 – 2010 mens det har vært en nedgang i Hamar (faktaboks 2). omsetning per innbygger i detaljhandel (kr) 3.kvartal 2010 (kilde SSB) Omsetning kr 44 055,00 kr 28 025,00 kr 16 672,00 kr 18 281,00 kr 37 395,00 kr 42 399,00 kr 38 507,00 endring i % siste 12 mnd. -2,71 15,71 7,32 7,1 -0,05 2,65 11,75 Liv laga i Moelv Moelv: Sentrumsleder i Moelv, Lene Jægersborg, mener at et levende sentrum alltid må være et mål for en by i utvikling. Tekst og foto: Anette Holm – her i moelv står mye bygging på trappene. Deriblant en ny rundkjøring som er nødvendig for å kunne komme seg enkelt rundt. For å være attraktive for både kunder og nyetablerer er det viktig med et innbydende ansikt utad. Vi har hatt en del nyetableringer her i det siste, men vi vil så klart ha flere. Utfordringen er å få folk til å innse at Moelv er så mye større enn postnummer 2390. Legger du bedriften din hit når du ut til kunder og forbrukere fra både Næroset, Åsmarka, Biri, Brøttum, Nes og Gaupen. Her er et aktivt sentrumsliv med mange besøkende fra områdene rundt, og hvis man skal dømme etter salg av dåpsgaver, er befolk ningsvekst også et faktum. Moelv er godt plassert mellom Lillehammer, Gjøvik og Hamar. I tillegg til å være sentralt, er det også et trygt og godt sted å bosette seg, forteller Lene. ærverdige bedriften – til stor glede for lokalbefolkningen. – Modølene er flinke til å besøke oss, og det går veldig bra for oss her i hovedgata. Hit kommer folk i alle aldre for å møtes over en kaffe og noe godt å bite i. Moelv er definitivt i stor utvikling, og vi i sentrum drar samme vei for å skape liv i gatene. Vi er stolte over byen vår, og går for 90 år til, for teller hun. Trude bedyrer samtidig at Moelv først og fremst skal være et sted for god trivsel. Konditor og daglig leder på Baker Kristiansen, Trude Bergundhaugen, nyter god trafikk og trofaste kunder i butikken. modøl, konditor og daglig leder ved Baker Kristiansen, Trude Bergundhaugen, begynte som konditorlærling i 1986, og trives fortsatt godt blant kakepynt, duften av gjærbakst og trofaste kunder. Fra 2003-2009 sørget en stor brann for at modølene måtte klare seg uten samlingsstedet sitt, Baker Kristiansen. Men i nye lokaler gjenoppstod den 90-år gamle Lene Jægersborg er sentrumsleder i Moelv, og positiv til byens utvikling så langt. – Samarbeid, samarbeid, samarbeid! Løten, et sted man kjører innom – ikke igjennom hamar: Leder i Hamar sentrumsforening, Andres Lopez, er ikke tvil om hva som skal til for at en sentrumskjerne skal klare å lage liv i gatene og omsetningssuksess på tvers av butikkene. Løten: – Handelsmessig er vi på samme sted som vi har vært en god stund nå, men sentrumsbutikkene har merket en viss omsetningsøkning etter at det kom pol til stasjonsbyen for to år siden, forteller formann i Løten Næringslivsforening, Anders Bronken. benytte seg optimalt av trafikken i sentrum. Hvis man vet at det skjer ting i Hamar som trekker et stort publikum, for eksempel konserter eller festivaler, så må hver enkelt butikk sørge for å gjøre seg synlige og attraktive. Samtidig må man også gå sammen om å vise frem Hamar fra sin beste side. Som sentrumsleder er jeg opptatt av at butikkene skal danne et fellesskap. Hamar har lenge vært i stor utvikling og har blitt en flott by som kan tilby en handelsopplevelse vel verdt turen. Vi må bare sørge for å fortelle det høyt og ofte nok. Det har vi all grunn til! Vi har en nydelig strandsone to minutter unna handlegaten, et utrolig mangfoldig fritidsliv på Koigen og ikke minst fjell og vann i nærheten. Med ny firefelts E6 og oppgradert jernbane gjør vi oss ytterligere tilgjengelige for Oslo-området – og ikke minst en helt ny, potensiell kundegruppe av betydelig størrelse. Hamar har alle muligheter! Andres Lopez er leder i Hamar sentrumsforening og mener at potensialet ligger i et felles mål for sentrumshandelen. Tekst og foto: Anette Holm – De ulike virksomhetene må hjelpe hverandre opp, og utnytte hverandres trafikk, forteller han videre. – Samtidig er det utrolig viktig at butikkledere holder seg oppdatert på hva som skjer av eventer og happenings i byen. Dette for å 10 hamarregionen familiebedriften kr. mohn synssenter as har vært en del av hamars sentrumsliv siden 1912. – Vi trives godt som sentrumsbutikk, og har mange trofaste kunder inn og ut hele tiden, forteller Kristian Mohn. – Vi har vært med gjennom Hamars utvikling, og liker godt den veien det bærer. En hyggelig gågate har vi fått, og mange nyetableringer har kommet til i årenes løp. Handel er det viktigste et sentrum har! Derfor må vi jobbe sammen om å vise frem sentrum som attraktivt nok til å lokke folk til butikkene. Dessverre syns jeg engasjementet blant byens butikker kunne vært større. Jeg håper at folk i Hamar setter mer pris på å kose seg i sentrum, fremfor å rusle rundt i et kjøpesenter. Nå ser jeg med spenning frem mot ny Strandgate, nytt kulturhus og bygging på Hamar Stadion. Jeg ser positivt på det nye senteret som en forlengelse av sentrum, så lenge det legges til rette med snøfri passasje mellom Hamar Stadion og gågata. Hamar er på vei til å bli noe flott! Kr. Mohn Synssenter AS startet opp virksomheten i 1912 Tekst og foto: Anette Holm han mener at det å ha gründerånd nok til å satse på slike små steder er utfordrende, spesielt med solide handels naboer som Hamar og Elverum. – Vi kan ikke forvente å beholde handelen internt så lenge vi mangler visse ting å tilby. Løten har varer innen daglig vare, maling, hage, klær, sport og fritid, men på kafésiden manglet vi lenge aktører. Et sentrum trenger jo samlings steder for kos og sosiale sammenkomster. Nå når vi har fått Nærstasjonen og Bøndenes hus, tilbyr vi enda mer for handleglade Løtensokninger og tilreisende, forteller han, og presiserer at Løten Lys og Chiba er gode eksempler på nisjebutikker som har høstet stor suksess. – Jeg har som mål å utvikle Løten videre i forhold til å få gjennomgangstrafikken til å se dette som et hyggelig stoppested, fremfor et sted man kun kjører forbi. Fremover nå, så ser jeg problematikken i en eventuell omlegging av riksvei 3. I forhold til potensielle kunder så vil jeg beholde veien langs nåværende trasé istedenfor å legge den bort fra sentrum. Bilister og hytteturister legger nemlig igjen en betydelig sum penger i Løten. Infrastruktur og estetisk fornyelse er også viktige stikkord i handelsstandens planer fremover. – Innbyggertallet i Løten er på vei oppover, og vi har tomter tilgjengelige for folk som ønsker å bo her. Aller helst ser vi også at flere bedrifter etablerer seg i Løten – her er det kort vei til arbeidskraft og marked! det var kjærligheten som brakte Ingvill Thorson Plesner fra Oslo til Løten, og det første hun savnet var et snev av kafélivet hun var vant til hjemmefra. Hun ble inspirert av suksessen til pultost- og akevittfestivalen, og tenkte at tradi sjonsrik gardsmat måtte være liv laga resten av året også. Da hun fikk høre at stasjonsbygningen skulle stå tom, var hun ikke sen om å få med seg flere i et samarbeid om å forvandle den til landhandleri, kafé og utsalg av ekte og lokal gardsmat, deilig bakst, kjøttvarer, ull og kunst. – Konseptet er blitt kjempepopulært, og jeg er glad vi tok sjansen på dette konseptet i denne sjelfulle bygningen. Her går det i døra dagen lang, med både ungdom, gardbrukertreff og dameklubber, ler hun. – Jeg har troen på Løten sentrum så lenge vi drar lasset samme vei, det er viktig at vi henviser til hverandre her. Ser man litt større på det, så tror jeg vi har mye å vinne på å henvise til hverandre på tvers av hele regionen, bedyrer hun. Folk kommer langveisfra for å besøke den gamle stasjonsbygningen, og den har fått et navn langt utenfor sine egne grenser. – Vi har jo opplevd gruppereiser helt fra Vestfold som kommer til Løten for å besøke oss, og det er moro. Ellers er, i tillegg til Løtensokningene, Hamarfolket og Elverumsingene flinke til å støtte opp om butikken vår, konkluderer ildsjelen. Tone Aaseth, Ingvill Thorson Plesner og Mari Bryhni tilbyr mye godt i tillegg til togbilletter. Formann i Løten Næringslivsforening, Anders Bronken, vil gjerne utvikle handelen i Løten. hamarregionen 11 tema: handel tema: handel Stort handelspotensial i Stange STANGE: At det er stort potensiale i Stange som handelsby, er ikke sentrumsleder Ivan Lillejordet det minste i tvil om. Tekst og foto: Anette Holm nå skal det legges planer for hvordan potensialet kan utnyttes til det fulle. – Akkurat nå er Stange i stor utvikling, og vi tenker stadig fremover på hvordan vi kan sørge for solid økende virksomhet, forteller han. – Vi er nødt til å fylle de tomme lokalene med nisjebutikker som fanger oppmerksomheten til folk, og som dekker de riktige behovene – ikke bare for oss som bor her, men også for potensielle kunder fra andre steder. Rett og slett noe som appellerer nok til å ha en sjanse til å tjene sin omsetning. Kanskje hadde det lønnet seg å dele opp de store lokalene i mange små, spør Ivan seg. Det har skjedd mye i Stange på kort tid, med oppgraderinger på både Jernbanetorget og Tingvoldtorget. – Mye har forandret seg til det bedre, men det er fortsatt en ting vi mangler. Et kjøpesenter som drar folk. Det er ingen tvil om at det finnes kunder nok for det. Vi er nødt til å oppgradere oss vi også, og kjøpesenter er en trend i handelsnæringen som man bør kaste seg på, også som stasjonsby, ler han. I nærmeste fremtid venter et handelsstandsmøte med idédugnad for Ivan og andre Stangepatrioter. – Vi må pønske ut hvordan vi kan lage litt mer liv her spesielt i helgene, nå som vi går mot vår og sommer. Det er jo nå folk skal kose seg i sentrum! Nå må vi engasjere butikkdrivere i Stange til å møtes om et felles mål. Da skal vi se at det blir liv, ja! på hver sin side av Storgata i Stange sentrum ligger de to butikkene til Morten Pettersson. En med interiør og alt til huset og en med klær for hele familien. Ansatte i foretaket, Kari Schriwer og Anita Størvold, er fornøyd med trafikken i sentrum, men innrømmer at tomme lokaler i gatene bør fylles opp så raskt så mulig for å lokke enda flere inn til Stangebyen. – Heldigvis kommer det jevnlige nyetableringer her, noe som er totalt nødvendig i en by som ønsker å tilby et mangfold som lokker, forteller Kari. – Vi har en lojal kundemasse og i tillegg opplever vi at det kommer mer og mer folk fra Hamar. Vi er nødt til å være såpass attraktive at vi får ytterligere handelslekkasje fra Hamar og Ottestad. Slik det er nå, ser vi at de som bor i Ottestad i større grad foretrekker å dra over Stangebrua for å handle, sier Anita. Morten Petterssons to filialer leverer godt kjente merkevarer som Triumph og Black Design. Dette er noe som styrker merkenavnet til butikkene, konstaterer de to. – Avslutningsvis vil vi få fram at vi ønsker oss flere butikker i Stange og et sentrum med liv og røre. Flere må tørre å satse i byen vår! Det er nesten litt sterilt på kontoret til Ketil Norheim, mannen som har ansvar for utviklingen av det nye kjøpesenteret på Hamar Stadion. På pulten ligger det ingen papirstabler med gule striper i teksten, ingen hyller er breddfulle av permer og dokumentmapper. Planter, bilder og levende lys kan du se langt etter. Likevel er det faktisk ganske hyggelig på kontoret hans, og det må jo strengt tatt skyldes ham selv. Tekst og foto: Morten Sangvik Kari Schriwer og Anita Størvold hos Morten Pettersson ønsker seg flere nyetableringerfor å styrke sentrum. Nyetableringer og stor utvikling i Brumunddal brumunddal: – For meg er denne byen blitt verdens navle. Vi har jo alt å tilby! Endelig har handelslekkasjen i nabobyene begynt å gå riktig vei, forteller sentrumsleder i Brumunddal, Anne Marthe Hagen. – det har skjedd utrolig mye i byen vår de siste årene, og vi er et folkeslag som ønsker nyetableringer velkommen med åpne armer. Vi vil at det kontinuerlig skal skje nye ting, og vi samarbeider mer enn gjerne om et livlig og attraktivt sentrum. Byggingen og satsningen som skjer her gir ny giv til mange, og lokker flere bedriftseiere til denne delen av Innlandet. For en sentral og flott plassering! Anne Marthe syns byens folk er flinke til å bruke sentrum. – Så da må vi stå klare med et smil og god service i butikkene våre. Graving rundt omkring i sentrum har nok i perioder tøyd tålmodigheten til mange av butikkeierne og kundene våre. Nå gjenstår imidlertid siste innspurt med steinlegging i gågata, men folk kommer seg nok frem likevel! Jeg vil i hvert fall anbefale alle å komme innom byen vår og se alt det flotte vi kan tilby. Og mer skal det bli - vi går en spennende tid i møte! daglig leder og butikkinnehaver hos LinnCa’s blomster, Linn Camilla Jørgensen, flyttet butikken sin fra Hamar til Brumunddal og har ikke angret på det. – Jeg er fornøyd med å være en del av Brumunddal sentrum, og butikken min er godt besøkt. Er det fint vær ute, så finner du folk overalt i gatene her, forteller hun om brumunddølenes evne til å benytte seg av sentrumsdelen. Mye har skjedd i Brumunddal 12 hamarregionen sentrum den siste tiden, med nyetableringer i gågata og et splitter nytt kjøpesenter som allerede er blitt en kjempe stor suksess. Folk kommer også langveisfra for å smake på sushien som har gjort byen enda mer mangfoldig på kulturfronten. – Som butikkinnehaver merker man absolutt utvikling raskt på omsetningen, og mange av kundene mine kommer fra byene rundt. Jeg anbefaler absolutt flere å satse her, for dette er en by i stor utvikling og vel verdt å få være en del av. Sentrumsleder i Brumunddal, Anne Marthe Hagen, bedyrer at byen hennes har alt! karrieren i kortversjon Da Ketil Norheim kom til det som het CC Mart’n i Gjøvik i 1995, besto senteret av 30 butikker med en samlet omsetning på omtrent 300 millioner i året. Han ledet opera sjonen der CC overtok ”naboen” City Gjøvik fra Olav Thon Gruppen, og bygde de to sentrene sammen til det vi kjenner som CC Gjøvik med 750 ansatte fordelt på 85 butikker og spisesteder. Senteret har i dag en samlet årsomsetning på godt over en milliard. Etter 12 år som daglig leder for CC Gjøvik, trakk Norheim på seg badehetta og krålte over fjorden og inn i en utvikler stilling hos Centrumsgården AS i Hamar. Her har han siden 2008 hatt ansvaret for utviklingen av det nye kjøpesenteret på Hamar Stadion. Men hvem er egentlig denne mannen? Stanges handelsmessige potensial må utnyttes til det fulle, forteller sentrumsleder Ivan Lillejordet. Tekst og foto: Anette Holm Ydmyk og tydelig å vestland, vestland… Ketil Norheim er født i 1962 i Bergen. I 1993 flyttet han etter kjærligheten og bosatte seg i Lillehammer. Han er gift og har tre barn. Norheim hører til minoritetsgruppen bergensere som har et avslappet forhold til Brann. Faktisk er det Lillehammer Fotballklubb, hvor minstemann har plass på laget, som står hans hjerte nærmest. Som vaskeekte vestlending er han selvfølgelig flasket opp på saltvann. Denne mannen elsker havet og alt det har å tilby. – Jeg er veldig glad i fisk og skalldyr. Vi tilbringer ferien på sommerstedet vårt utenfor Bergen. Der har vi en båt og noen teiner som jeg fisker krabber med hver sommer. Jeg fisker gjerne fisken selv også, helst med sniksnøre eller bunnline som står over natten og trekkes neste morgen. Dessuten er jeg glad i å stå på kjøkkenet. Hjemmelaget sushi er kanskje det jeg er best på, sier han og får piggvar og ris i blikket. Telefonen ringer igjen. Han kikker på den. – Den får også vente, smiler han høflig. på å gjøre det attraktivt å etablere seg på Hamar, mener Norheim. gjenskape handelen Vi må selvfølgelig spørre forretningsmannen om ting som har med handel å gjøre også. Det første vi lurer på er hva aktørene i gågata bør gjøre i forbindelse med satsingen på Hamar Stadion? – De gjør akkurat det jeg mener de bør gjøre når de organi serer seg og samarbeider. Jeg tror det er fornuftig å tenke som et kjøpesenter, at man er sammen om å gjøre gågata attraktiv. En må bort fra frivilligheten og få struktur på retter og plikter. Like åpningstider og samlet markedsføring vil de vinne mye på. Om parkeringen er gratis eller ikke, tror jeg er av liten betydning for handelen, sier foretningsmannen. Vi ber ham beskrive seg selv i jobbsammenheng. – Jeg anser meg selv som ganske ydmyk i forhold til de r ollene jeg påtar meg. Jeg tror det er viktig å lytte samtidigsom man ikke må være redd for å være tydelig. I næringslivet her i Innlandet tror jeg faktisk også det er en fordel å være fra Bergen. Hvis jeg stikker meg fram og mener noe, blir jeg liksom unnskyldt med at jeg er vest lending, smiler Ketil Norheim på skrapende bergensk. Norgesgruppen har gått inn på eiersiden på Hamar Stadion. Hva får det å si for det kommende kjøpesenteret? – Det sikrer først og fremst en langsiktig finansiell satsing. Norgesgruppen er ikke interessert i kortsiktig gevinst og det er jeg glad for. Vi merker et ektefølt engasjement for Hamarregionen og spør bergenseren om han mener regionen har noen konkurransefortrinn i Innlandet. – Hamar er den eneste av Mjøsbyene som benytter seg av sin beliggenhet ved Mjøsa. Boligbyggingen mot fjorden bidrar til å gjøre dette til et attraktivt sted å bo. I tillegg tror jeg infrastrukturen blir en nøkkel de nærmeste tiårene. Kort vei til resten av landet, Europa og verden for øvrig er med Telefonen ringer enda en gang. – Den må jeg nesten ta, sier han. Han løfter telefonen til øret og svarer med pappastemmen. Vi forstår at et er den mellomste, hun som har begynt på toppidrettsgymnaset. Hun har kjøpt tacomix. Det siste vi spør Ketil Norheim om, er i hvilken grad han tror byggingen på Hamar Stadion kan bidra til å løfte Hamar som handelssted? – Politikerne gikk inn for å selge Stadion nettopp fordi dette vil være med på å bringe Hamar tilbake på kartet som handelshovedstad. Vi har som et definert mål at kjøpe senteret skal sørge for en langsiktig berikelse for Hamar og Innlandet. Det vil skjerpe konkurransen, men på mellomlang og lang sikt, vil det bare gjøre oss bedre. Jeg er sikker på at vi kommer til å se en by i vekst, avslutter en optimistisk Ketil Norheim. Telefonen hans ringer. Han kaster et blikk på den. – Det kan vente, sier han. Bergenseren forteller at han i tillegg til å forsyne seg av havets delikatesser også gjerne hopper ut i det våte element. Han har vært aktiv sportsdykker i mange år. – Jeg er veldig fascinert av verden under vann. Det at man stenger alt annet ute og kjenner på stillheten og vektløsheten. Jeg har vært med på vrakdykking utenfor de greske øyer, men høydepunktet var en gang jeg stakk en steinbit på 8,5 kilo med hawaiislynge. Den hadde enorme krefter, jeg måtte faktisk ha hjelp for å få den opp, smiler Norheim. Linn Camilla Jørgensen, hos LinnCa’s blomster er fornøyd med å være en del av Brumunddal sentrum. Savner du Vestlandet? – Jeg savner det mellom andre påskedag og sankthans. Havet, klimaet og den lange våren. Men jeg nyter innlandet også. Jeg liker å plukke sopp og lage mat om høsten og om vinteren er jeg en lidenskapelig alpinist. Jeg bruker mye tid i Hafjell sammen med de yngste av barna. Den mellomste på femten har begynt på NTG (Norges Toppidrettsgymnas). hamarregionen 13 annonse: PwC nestlé i ny bruk Besøk Hamars nye kreative storstue Bjarte Ytre-Arne og Morten Fridstrøm står klare til å åpne dørene på Kokeriet lørdag 14. mai, og ønsker velkommen til guidet rundtur og informasjon om planene som venter det ærverdige bygget. Momskompensasjonsordninger som følge av utvidet avgiftsplikt Merverdiavgiftsplikten innen kultur- og idrettsområdet ble utvidet med virkning fra 1. juli 2010. Som følge av utvidelsen av avgiftsplikten ble den generelle merverdiavgiftskompen sasjonsordningen for frivillige organisasjoner også utvidet. I tillegg ble det innført en ny merverdiavgiftskompensasjons ordning som gjelder særskilt ved bygging av idrettsanlegg. Kompensasjonsordningene ble utvidet slik at man i større grad likestiller aktører som ikke blir omfattet av utvidelsen av avgiftsplikten med de aktører som blir omfattet. Tekst og foto: Anette Holm nestlébygget ruver over strandsonen og vitner om et sted som virkelig har satt sitt preg på Hamars industrielle historie.Bortsett fra et par gamle sofaer og noen skrive maskiner av den gode, gamle sorten, står det flotte bygget tomt etter endt virksomhet. Men ikke for lenge. Innen kulturområdet var det muséer, gallerier, fornøyelses parker og opplevelsessentre som ble omfattet av den utvidede avgiftsplikten, mens det for idrettsområdet var adgangen til idrettsarrangementer for aktører med stor publikumstilstrømning som ble omfattet. Disse aktører må beregne utgående merverdiavgift med redusert sats på 8 % på adgangsbilletter og samtidig gis det full fradragsrett for inngående merverdiavgift på kostnader. De fleste aktører kommer gunstig ut med ordningen, da de fleste kostnader har en avgiftssats på 25 %. nå skal luftige rom med god plass under taket, svingtrapper og teglstensvegger få liv igjen gjennom noen av Hamars ypperste kreative bedrifter av alle slag. – 32 ulike bedrifter/foretak har meldt sin interesse om å bli en del av fellesskapet her på Kokeriet, forteller Bjarte fornøyd, og fortsetter. – Disse vil representere 20 ulike yrkesgrupper. Blant annet innen spillutvikling, grafisk arbeid, foto, video, gullsmed virksomhet, komponistarbeid, musikkskole og mye mer. – nå vil vi at alle som vil skal få komme og oppleve dette fantastiske bygget, de store mulighetene og den ideelle beliggenheten for et storstilt fellesskap i hjertet av Hamar, bedyrer Morten. Derfor inviterer vi politikere, næringsliv og alle andre som har lyst, til å ta turen innom når vi har åpent hus lørdag 14. mai. Aktører som fortsatt er unntatt avgiftsplikt, vil som en følge av utvidelsen av kompensasjonsordningene også komme bedre ut enn tidligere, da man vil få økt refusjon av inngående avgift. Flere fotballklubber har misforstått de nye reglene om momskompensasjon, slik at de har gått glipp av millioner i refusjon av inngående merverdiavgift. Det er derfor viktig å sette seg godt inn i regelverket, og eventuelt søke bistand ved behov. Ildsjelene Bjarte Ytre-Arne og Morten Fridstrøm ønsker hamarsinger, politikere og næringsliv velkommen til rundtur på Kokeriet. – Nå har jeg helt sluttet å lese ukeblader! Før leste jeg alltid Hjemmet mens jeg lastet ned noe fra internett, nå rekker jeg ikke overskriftene en gang. – Unnskyld hvis vi tar fra deg lesestundene. Vi ønsker egentlig bare å gi deg superbredbånd til en billig penge. plagsom t god fa 14 hamarregionen rt 100 % – Har ditt idrettslag eller forening gått glipp av momsrefusjon? 03370 eidsiva.net hvem gjelder momskompensasjonsordningene for? Frivillige organisasjoner kan nå søke om kompensasjon for betalt merverdiavgift for både varer og tjenester. Den generelle momskompensasjonsordningen er regulert i egen forskrift (forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner). Det stilles krav til at den som søker om momskompensasjon er registrert i Frivillighetsregisteret. Vilkårene for å kunne bli registrert i frivillighetsregisteret er at det dreier seg om ikke-økonomiske foreninger, tros- og livssynsorganisasjoner, alminnelige stiftelser hvor frivillig innsats er vesentlig og aksjeselskap som utelukkende foretar utdelinger til frivillig virksomhet. Den andre kompensasjonsordningen, som er en særskilt ordning for kompensasjon av merverdiavgift ved oppføring av idrettsanlegg, er ikke regulert i egen forskrift. Denne ordningen er regulert i eget skriv fastsatt av Kulturdepartementet. Alle som oppfyller vilkårene for å motta spillemidler til idrettsanlegg, anses å bli omfattet av ordningen. Dog gjelder den ikke for kommuner, fylkeskommuner og kommunale foretak. hvordan søke om momskompensasjon? Den generelle momskompensasjonsordningen Under den generelle momskompensasjonsordningen foreligger det to forskjellige modeller som kan benyttes som grunnlag for søknad om momskompensasjon; forenklet søknadsmodell og dokumentert søknadsmodell. Det er valgfritt hvilken søkemodell som benyttes, men det må benyttes samme modell for alle ledd i en organisasjon. Den forenklede søknadsmodellen baseres på en generell kompensasjon ut i fra totale driftskostnader knyttet til den frivillige og ikke-fortjenestebaserte delen av virksomheten etter fradrag for kostnader som ikke omfattes av ordningen. Den forenklede søknadsmodellen krever at godkjent års regnskap, årsmelding og revisjonsberetning skal vedlegges søknaden. Minstegrensen for å søke om kompensasjon etter den forenklede modellen er 300 000 kroner i totale driftskostnader etter avgrensninger og fradrag for kostnader som ikke omfattes av ordningen. Den dokumenterte søknadsmodellen går ut på at merverdi avgift knyttet til den frivillige og ikke-fortjenestebaserte delen av driften, er utgangspunktet for beregning av kompensasjon. Det må trekkes fra kostnader som anses å ikke være søknadsberettiget. Det beløp som søkes kompensert må dokumenteres med en transaksjonsliste som viser hvilke enkelttransaksjoner som inngår i søknaden. Søkegrunnlaget må kontrolleres og attesteres av revisor. Minstegrensen for å søke om kompensasjon etter den dokumenterte modellen er 21 000 kroner i søknadsberettigede merverdiavgifts kostnader for enkeltstående søker. Den særskilte momskompensasjonsordningen Søknad om momskompensasjon etter den særskilte ord ningen ved oppføring av idrettsanlegg, kan først gjøres etter at det foreligger en godkjent spillemiddelsøknad. Før søknad kan sendes må prosjektet være ferdigstilt og regnskapet må være attestert av revisor, da denne attestasjonen skal vedlegges søknaden. Minstegrensen for at søknaden kan behandles er 15 000 kroner i merverdiavgift. Søknader finnes på www.idrettsanlegg.no. Søknad for begge kompensasjonsordninger må innsendes Lotteri- og stiftelsestilsynet innen 15. august, og fristen for innsendelse av revisorrapport er 1. september. Arikkelen er forfattet av PwC ved: Fakta om PwC Innlandet: • Omfatter Hedmark, Oppland og Romerike • Kontorer på Gardermoen og Hamar, samt filial på Kongsvinger med tilsammen 36 ansatte Nina Gjerdrum Hagen Pål Bakke Øyvind Forberg-Sletten hamarregionen 15 annonse: energismart månedens utfordrer – Jeg har stor tro på Hamarregionen! I denne utgaven er administrerende direktør i Sparebanken Hedmark, Richard Heiberg, utfordret til å ytre sine meninger om Hamarregionens utvikling mot å bli en betydningsfull og mangfoldig næringslivsregion. Energimerking – hvor mye bruker ditt bygg? Energimerking er mer enn en kostnad, forteller Roger Engeskaug i EnergiSmart Norge. Tekst og foto: Anette Holm – Vi merker at etterspørselen etter energiattester begynner å komme, og da fra de som betaler strømregninga, forteller han. Energimerking er obligatorisk for alle som skal selge eller leie ut yrkesbygg. Alle yrkesbygg over 1000 m2 skal alltid ha en gyldig energiattest. Nybygg må ha energiattest før ferdigstillelse. Eier av bygget er ansvarlig for å få gjennomført energimerkingen. Energikarakteren A til G forteller hvor mange kWh det beregnes å bruke per kvadratmeter ved normal bruk av bygget. Energimerkingsforskriften trådte i kraft i 2010, og Engeskaug forteller at forskjellen mellom de ulike karakterer er stor. – Det er penger å spare. En veldig stor andel av driftskostnadene går med på oppvarming, konstaterer han. – det er mye spennende som har skjedd – og er på vei til å skje i regionen, forteller Heiberg og fortsetter. – Med ny jernbane og firefelts E6 er vi straks en del av det perifere Oslo, og det kommer til å bety mye for regionen på mange måter. Som en direkte konsekvens av dette, så er jeg helt sikker på at flere vil oppleve Mjøsregionen som et attraktivt bosted, enten man har sitt arbeid i Oslo eller nærmere. Det er et press på boliger i Oslo, og med forbedret infrastruktur vil flere se regionen vår som attraktiv å etablere seg i, bedyrer han. – vi er en vekstkraftig region med attraktive bomiljøer og et variert næringsliv hvor det har skjedd utrolig mye. Man ser at flere og flere kompetansebedrifter, både innen finansnæringen, IKT og bioteknologi velger Hedmarken som etableringssted, konstaterer Heiberg, som ikke opp lever rekruttering av riktig og nødvendig arbeidskraft som vanskelig for regionen. – De som har flyttet tilbake og som har vært ”ute i verden” og skaffet seg kompetanse, er en veldig viktig rekrutteringskilde, og et viktig satsningsområde hvor det absolutt bør investeres i en systematisk oppfølging på en eller annen måte. Neste måneds utfordrer Richard Heiberg utfordrer Tore Aasbakken hos KA. Rasmussen. Sparebanken Hedmark Den ledende leverandøren av finansielle tjenester til personer, bedrifter og offentlig sektor i Hedmark. Roger Engeskaug i EnergiSmart Norge Norge er et kaldt land. Vinteren er lang, og det er lite som tyder på at strømmen vil bli vesentlig billigere i Richard Heiberg har stor tro på Hamarregionen. Nytt fra HrU næringslivets inkluderingspris Vet du om en bedrift som har ”tatt sjansen” på å ansette utradisjonelt? Vi ønsker forslag på bedrifter i Hamarregionen som har ansatt en eller flere innvandrere fra et land utenfor Skandinavia. Vi ønsker med denne prisen å finne bedrifter/organisasjoner som kan være gode forbilder når det gjelder inkludering. Prisen er kr 20.000,- og må knyttes til kompetanseheving i bedriften. Vinneren blir offentliggjort i forbindelse med prisutdeling i november. For informasjon om kriterier og regler ta kontakt med Siri Steinsrud, [email protected] /940 01 778. Send inn ditt forslag til [email protected] 2010 – et godt år for hamarregionen utvikling. Et tilbakeblikk på Hamarregionen Utviklings aktiviteter i 2010 viser at organisasjonen får stadig større oppslutning om sine virksomhet. Hamarregionen Utvikling har som motto å være ”mulighetens møteplass” for det totale næringslivet i Hamarregionen og i tillegg til å være en møteplass og kompetanseleverandør for medlemsbedriftene, også har rollen som næringsetat for kommunene Løten, Stange og Hamar. HrU har også tatt rollen som regional ut- 16 hamarregionen hvordan ser framtiden ut? – På sikt blir nok energisertifisering og -merking enda v iktigere for både leietakere, utleiere og selgere. Å skulle selge eller leie ut et bygg med dårlig karakter, kan bli vanskelig. Det gjelder å ha et langsiktig perspektiv. Ikke bare se dette som en kortsiktig kostnad, men som en investering, sier Roger Engeskaug i EnergiSmart Norge. hva kan dere bidra med? Når vi Energimerker bygg, leverer vi også med en liste med energisparende tiltak som kunden kan ta tak i i etterkant. – Vi har ansatte med bred kompetanse på energi og miljø, VVS, bygg og elektro. I tillegg kan vi hjelpe deg med å avsløre hvor varmetapet ditt er, og hvor stort det er. Termografering gir oss bokstavelig talt bilde av hvor varmen forsvinner. Gjennom oss kan du også få tilgang til et Energi oppfølgingssystem som gir bedre oversikt over bygget og hvor det brukes strøm. Denne kunnskapen vil bety mye med tanke på energisparing, sier Roger Engeskaug. heiberg mener at ressursene i regionen ligger i men neskene, og at fortrinnet finnes i de flotte områdene som rammer inn Mjøsa. – Også må vi ikke glemme at regionens bønder er blant landets mest profesjonelle innen landbruket, og at dette utgjør en viktig del av næringslivet. Hamar regionen er et vekstkraftig område som har alle muligheter for å vokse og utvikle seg i riktig retning mot et variert og robust næringsliv, forteller Heiberg. Utfordringene mener han ligger i tilgang på risikokapital, innovasjonskraft, for liten andel av ungdommer som kommer tilbake etter endt utdanning, endringsevne og gründervirksomhet. nærmesteframtid. Dermed er det beste rådet å spare strøm uten å fryse. EnergiSmart Norge gir råd i så måte. Det er mange bygg med stort potensiale til å redusere sine energikostnader. viklingsaktør og gjennomfører en rekke ulike prosjekter med betydning for næringsmessig vekst og utvikling i regionen. En kort oppsummering fra 2010: Total omsetning kroner: NOK 6,2 mill. Resultat: NOK 394.000,Ansatte: 6 Fordeling grunnfinansiering/ekstern finansiering: 60/40 Litt om aktiviteter & oppslutning rundt medlemsorganisa sjonen: • Omsetning på Temalunsj: 11 temalunsjer med totalt 365 deltagere totalt • Medlemsarrangementer: 2 arrangementer med 71 deltagere totalt • Kurs: Kurs i presentasjonsteknikk med 8 deltagere, kurs i bruk av sosiale medier med 30 deltagere • Seminarer: 3 seminarer med 163 deltagere totalt • Næringstreff i Stange: 2 treff med over 100 deltagere totalt • Næringstreff i Løten: 1 treff med 40 deltagere Årsrapporten finnes på vår hjemmeside www.hamarregionen.net hva gir et medlemskap i hamarregionen utvikling (hru) Et medlemskap skal bidra til å synliggjøre din bedrifteller organisasjon i nettverk og i det regionale utviklingsarbeidet i Hamarregionen. HrUs nettverk består av alt fra enkeltmannsforetak til større konsern, fra nyetablerte til foretak som har eksistert i årevis. Stort sett alle bransjer er representert. Et felles ønske blant bedriftene syntes å være å kunne delta på en felles arena som er åpen for alle; mulighetenes møteplass! Medlemsfordelene inkluderer bla. fri tilgang til seminarer, frokostmøter, temalunsjer, nettverksmøter, reduserte priser på kurs, etc. Medlemsavgift. Fra NOK NOK 800,- pr. år (enkeltmannsforetak) til NOK 10 000 (over 50 ansatte). Interessert? Gå inn på www.hamarregionen.net og fyll ut innmeldingsskjema under ”medlemsinfo”, eller send email til Hege Kilde, [email protected]. hamarregionen 17 tema: treindustrien tema: treindustrien Treindustrien – en viktig næring for Hamarregionen Spesialisering gjør oss konkurransedyktige espa: I over femti år har Hestnæs Trappefabrikk på Espa laget trapper. Fra å være et nødvendig onde i huset, har trappa blitt et møbel. Trappefabrikken har holdt til på Espa i alle år, men er etter en brann bygget opp igjen i Veensvangen industriområde. ”Bortafor Ånestadkrysset der langskogen tar til”, sier Rolf Jacobsen i sitt dikt og henfører oss til skogen og dens nærhet og betydning for vår landsdel. Skognæringen er stor i Innlandet. Treindustri og trehusnæringen er viktige næringer i Hamarregionen. Tekst: Svein Frydenlund Hedmark er landets største skogfylke med henholdsvis 28 prosent av landets avvirkning. Glåmdalen er den viktigste skogregionen, mens Hamarregionen sammen med Glåmdalen har flest sysselsatte i skogbasert industri. Hamar regionen har landets største konsentrasjon av trehusindustri og Skandinavias største leverandør av byggprodukter. MoelvenIndustrier ASA, Boligpartner, Hedalm Andebyhus, Ringalm-Tre er kjente merkevarer og har sitt tyngdepunkt her. I Hamarregionen alene er det over 1000 ansatte direkte i trelast- og trevareindustrien (2008). Ser man dette i et bredere perspektiv så har Hamarregionen videre 215 ansatte i skogbruket og hele 3240 ansatte innen bygg- og anlegg virksomhet som i stor utstrekning også jobber inn mot trehus/treindustrinæringen. (SSB 2008-tall). Dette er alle meget viktige arbeidsplasser i Hamarregionen. Ca. 20 prosent av Norges sysselsetting innen skogbruket finner vi i Hedmark. I nasjonal sammenheng er det Inn landet som har kompetansen på trehus og trehusproduksjon i Norge (ØF-rapport 16/2007). Prosjektet Trehus Innlandet, som ledes av Tretorget ved prosjektleder Sigurd Skotte, er en industriklynge i Hed- mark og Opplandbestående av 13 bedrifter – 5 trehusprodusenter og 8 leverandørbedrifter av ulike slag til denne industrien.Hovedformålet med Trehus Innlandet er knyttet til industrialisering. Hva må denne industrien gjøre for å produsere hus mer effektivt i framtida? ”Det vil i enda større grad enn i dag handle om å produsere effektivt, med god kvalitet og med reduserte kostnader. Da er industrialisering et sentralt stikkord”, sier Sigurd Skotte. figur 1: omsetning, ansatte, produksjonstall, m.m for medlemsbedrifter i trehus innlandet. Bedrift OmsetningAnsatteProduksjon Boligpartner AS 400 80 475 igangsatte byggeprosjekter Hedalm Anebyhus AS 210 220 230 boliger Moelven Byggmodul AS 281 230 2 000 moduler Trysil Byggsystem AS 17 19 35 råbygg Tinde Bygg AS 110 55 100 hytter RingAlm Tre AS 171 80 20 000 m3 videreforedlet skurlast. I tillegg precut byggkomponenter og lan Ringsaker Takelementer AS 34 16 35 000 m2 elementer Moelven Langmoen AS 279 85 55 000 m3 høvellast, impregnert og overflatebehandlet Gausdal Bruvoll BA 198 90 70 000 m3 trelast Gausdal Bruvoll BA 5 700 000 lm beiset kledning Gausdal Bruvoll BA 527 precut byggesett Eidskog Stanges kovene AS 138 48 35 000 m3 høvellast Forestia AS/Byggma Group ASA 562 255 360 000 m3 sponplater Forestia AS/Byggma Group ASA 750 000 lm l-bjelker Hunton Fiber AS 237 85 145 000 m3 trefiberplater Mjøstre AS 17 20 45 000 normaltakstoler Sum 2 654 1 283 STANGE: Stange videregående skole tilbyr byggfag, og har gjort det siden 1983. Det er ikke rent få lokale håndverkere som har vært innom skolen. Mandag morgen møter vi tømrerlærer, Tore Gudbrandsen, og hans elever. – Jeg kunne ikke ha hatt en bedre jobb, sir Tore, og legger til at han trives veldig godt med å jobbe med ungdommene. – Det virker som om det er bra søkning, mener Tore. Avdelingen for byggfag har rundt 100 elever, og det er en overveldende andel gutter. Jentene glimrer med sitt fravær. Elevene er motiverte, og forteller at det er dette de ønsker å drive med. – Det er artig, det er arbeid med variasjon og vi produserer noe, fortellere elevene. Motivasjonen for et liv med et nært forhold til tre synes å være stor. At man også vil måtte arbeide flere steder og gjøre noe nytt med jevne mellomrom, er mer en motivasjonsfaktor enn en hindring for elevene. – det er dette vi vil! Elevene er også enige om at framtida ser lys ut. Tore Gudbrandsen er imidlertid ikke bare fornøyd. – Faget har blitt mer utspedd. Vi savner mer tid til tømrer faget, men etter kunnskapsløftet har det blitt slik. Vi bruker mye tid på andre aktiviteter, sier Tore litt oppgitt. – Det blir dårligere snekkere av dette, og bedriftene må ta mer av utdanningen de før fikk her hos oss, forteller han, og avslører at det i blant kjennes som om de drukner i papirer. Den kan synes lite sentral denne beliggenheten, men administrerende direktør, Åge Johnsen, kan avkrefte dette. – E6 gjør at vi ligger midt i smørøyet. Det er fire kilometer til av- og påkjøring. Vi måtte mase litt for å få den, men nå er vi storfornøyd med infrastrukturen. Hedmarken har en stolt historie innen treindustri, mener Åge. – Det er stor bredde og et mangfold her. Antakeligvis kommer det av nærheten til skogen. Det kan kanskje virke noe snevert å bare jobbe med trapper. Hva med alt det andre som lages i tre, er ikke det rett og slett en stor pengepott man går glipp av? bedriften. Men etter å ha dratt litt på det, kommer det noen innvendinger. – Det er mange skjema og mye papir. Og jeg skulle jo gjerne sett at vi slapp eiendomsskatten og pensjonsreform, sier han. Ryktene om nye krav i forhold til rekkverk i trappene er heller ikke av det gode. hva med rekruttering, spør vi? – Generelt virker det som om det er et rekrutteringsproblem i trevarebransjen. Å være snekker eller å jobbe med tre har ikke høy nok status. På den andre siden har ikke vi hatt store problemer med å finne kandidater når vi skal ansette. Kanskje hadde det vært en fordel om vi gikk tilbake til den ordningen hvor de som ønsket det hadde muligheten til å begynne med praktisk arbeid allerede etter ungdomsskolen, sier Åge ettertenksomt. Reformene som skulle gi en mer kunnskapsrik arbeidsstokk kan i stedet ha virket mot sin hensikt og gjort at det å være god på, og like, praktisk arbeid er litt skamfullt. På spørsmål om hva som er en god dag på jobben, er Åge Johnsen klar: – En dag uten feil er en god dag på jobben, konstaterer han. Åge Johnsen, Hestnæs Trappefabrikk – Spesialisering gjør at vi er veldig gode på dette, og dermed konkurransedyktige. Alle trapper er unike og spesialbygde. Vinduer og dører følger ofte standardmål, men ei trapp skal alle ha spesiallaget, selv for helt like bygg, forklarer Åge, og legger til at dette også er et konkurransefortrinn i forhold til utlandet. – Vinduer, dører, ja, kanskje hele bygg kan bestilles fra lav kostnadsland som Polen, men ikke trapper. I dag leverer fabrikken mellom 700 og 800 trapper i året. Dét er mange trappetrinn det. hyttemarked i vekst Hestnæs Trappefabrikk har 14 årsverk og antallet ansatte har vært stabilt. Årsverkene inkluderer to montører som arbeider hos kunder for å få trappene på plass. Åge Johnsen kan fortelle at 85 % av trappene de selger også monteres av dem. I all hovedsak selges det til nybygg av hus og hytter. – La oss få tid til faget! Tekst og foto: Tomas Jevne Tekst og foto: Tomas Jevne hva må til for å få jobb, i følge tore? – En må belage seg på å være mobil for å få jobb. Har en ikke lyst til å flytte utenfor kommunen, kan det bli vanskelig, konstaterer han. – Vær så snill og skriv at vi savner mer tid til tømrerfaget, sier Tore helt på tampen av samtalen. Dette er noe man bør ta på alvor; en snekker bør få lære å bli snekker. Tore er ganske sikker på at mer spesialisering hadde vært en fordel, framfor at mange ulike retninger presenteres. På VG 1 er det meste lagt opp felles for elevene, mens VG 2 byr på fordypningsgrupper der man kan fordype seg som i tømring eller mur og betong, for eksempel. En utfordring er også å skaffe nok plasser ute blant bedriftene. – Særlig hyttemarkedet har vært i vekst, konstaterer Åge, som legger til at de ikke merket finanskrisa i særlig grad. – Vi var usikre på om det var en kald vinter eller finanskrise som gjorde at det var litt stille. Nå ser det i alle fall bra ut, smiler han. Åge Johnsen er stolt av Hestnæs Trappefabrikk. En stabil arbeidsstokk, et godt rykte i markedet og kunder som kommer tilbake gir også grunn til dét. utfordringer For Hestnæs Trappefabrikk er det uaktuelt å satse internasjonalt. Dermed er rammevilkårene i Norge avgjørende for hva framtida bringer. Selv om Åge Johnsen slett ikke virker nervøs for den, forteller han at byggetakten på bolighus er avgjørende for deres virksomhet. – I dag ligger vi på etterskudd med antall bygde boliger i Norge i forhold til etterspørselen. Det er bra for oss. Og, er det stille i dette markedet, rehabiliterer vi også trapper. Der er det en del å hente, og når vi trenger mer å gjøre, annonserer vi litt ekstra der, ler Åge. – Ikke alle får lærlingkontrakter. 1. mars inviterte vi over seksti næringslivsaktører for å presentere byggfag. Det var kun femten som stilte, forteller Tore. Samtidig kan han avsløre at de er i gang med å lage partnerskapsavtaler. Det betyr at bedrifter kan ta med seg elever fra skolen og inn i sin drift. – Det fungerer, men vi har ikke fått inngått så mange avtaler ennå. Stort sett er Åge også fornøyd med rammebetingelsene for firmaet. Infrastrukturen i området er veldig heldig for Byggfag, Stange videregående skole. 18 hamarregionen hamarregionen 19 tema: treindustrien tema: treindustrien Avhengige av boligmarkedet ILSENG: Boligprodusenten Hedalm Anebyhus har levert boliger og fritidsboliger til det norske folk siden 1967. Eierselskapet Hedalm AS eies av fire allmenninger i Hedmark, og den lokale forankringen er solid. I dag, som i 1967, er det boliger som er satsningsområdet, forteller daglig leder Thormod Bjerke. – Vi har vært gjennom en tøff periode. Det var Klondiketilstander fram til 2005, før en gradvis nedgang og så et skikkelig krakk høsten 2008. Da solgte vi nesten ingenting. Usikre tider skapte vegring mot investering i bolig. I år har det vært en betydelig endring til det bedre, forteller Thormod Bjerke. Hvilke utfordringer står Hedalm Anebyhus overfor, slik Bjerke ser det? – Boligmarkedet er preget av en høyere produksjonskapasitet enn etterspørsel. Det betyr knallhard konkurranse. Det kommer nye krav til boligene i ett sett, og det gir økte kostnader. Dermed er utfordringen å møte disse kravene uten at det gir enorme prisøkninger, sier han. Kravene til nybygg er én utfordring. En annen er rett og slett at det ikke bygges nok boliger. – Rammevilkårene våre er stort sett gode, og isolert sett er det bra at det kommer kvalitetskrav. Imidlertid kommer mange samtidig, slik at vi ikke rekker å få stabilisert kvaliteten skikkelig før vi må tilpasse oss et nytt krav. Det hadde vært bedre om vi fikk litt tid på oss, synes Thormod Bjerke. få ingeniører En bedrift som Hedalm Anebyhus lever av kompetanse, som så mange andre. Vi spør hvordan tilgangen er. – Det er mange om beinet når det gjelder ingeniører. Etter hvert regner jeg også med at det blir utfordrende å skaffe dyktige tømrere, mener Bjerke, og fortsetter: – Her må nok vi i industrien ta litt selvkritikk. Vi må bli dyktigere på å skaffe lærlingplasser. Dersom vi kan garantere en lærlingplass til alle, faller færre fra under utdannelsen. Det sier seg nesten selv. Kvaliteten vår vil være avhengig av at vi har gode tømrere også i framtiden. Thormod Bjerke er imidlertid ikke i tvil om at Innlandet har både en kultur og en tradisjon for å jobbe med tre, og kompetansen er absolutt til stede. – Samlet sett burde vi stå veldig sterkt, sammenliknet med hvem som helst. Kanskje kunne vi i treindustrien samarbeide mer, men konkurransen oss i mellom er ikke noe jeg vil til livs. At relativt mange jobber innen samme felt, styrker kulturen, sier Thormod Bjerke. Thormod Bjerke Tekst og foto: Tomas Jevne Norsk treindustri kan sies å ha en del av sitt utspring i den internasjonale etterspørselen etter trevirke til alle skipene som skulle bygges hos stormaktene rundt i Europa, og begynte allerede for fem hundre år siden. Da restriksjonene på byggevarer og trevirke ble opphevet etter krigen, økte etterspørselen etter boliger, og mange drømte om sitt eget sted å bo. Utover 60-tallet økte folks kjøpekraft og det var grunnlag for å etablere flere boligprodusenter. 20 hamarregionen Thormod Bjerke sier seg enig i at Hedemarken har en stolt treindustrihistorie. – Definitivt. Moelven Industrier kan se tilbake på en hundre år lang industrihistorie. I tillegg har allmenning ene drevet ulike typer industriproduksjon. Skogen er den viktigste årsaken til dette, men selvsagt også etterspørselen. Trelasthandelens historie er full av opp- og nedturer, fastslår han. bedring etter krisetider Er det opp- eller nedtur for Hedalm Anebyhus i dag, undrer vi? Hva er Thormod Bjerke mest stolt av, og hva gir ham en god dag på jobben? Han svarer kontant. – Jeg er stolt av menneskene her som har en felles forståelse av at kunden skal være fornøyd. Vi er også tilsvarende skuffet når det ikke går helt som vi vil. En god dag på jobben? Jeg synes vi jobber med noe veldig spennende, og en god dag på jobb er når vi leverer boligdrømmen til fornøyde og opprømte kunder, sier Bjerke med et smil. Nyhuset Bruk – Tradisjonsrik trevare bedrift med spesialkompetanse ÅDALSBRUK: Et sted du kan få komponere din egen pizza er ikke uvanlig. Men hva med din egen ytterdør? Nyhuset Bruk lar kundene sine bestemme, og satser på nisjeproduksjon av blant annet dører og vinduer. Trond Skjærstad har 38 år bak seg i bedriften og er stolt av yrket sitt. Tekst og foto: Tomas Jevne – Vi er stolte av det vi leverer, og stolte av å være snekkere, forteller han. Nyhuset Bruk har eksistert siden 1929, og Trond kan fortelle at i 1935 ble Løiten Bygningsarbeider forbund organisert etter at en sjåfør på Oslotur ble spurt om arbeiderne var organisert før bilen ble lastet. – Det er vel sjelden at fagforeninger har kommet i gang så raskt, ler Trond. På Nyhuset bruk er det spesialoppdragene som dominerer. Trond Skjærstad kan fortelle at arkitekttegnede hus gir be driften mulighet til å levere spesiallagede dører og vinduer og andre trevarer. De restaurerer også gamle dører og lager det meste på oppdrag. Løten var på midten av 1800-tallet det største industrialiserte tettstedet mellom Kristiania og Trondheim, og hadde eget jernverk og mye treindustri. Treindustrien er i ferd med å forsvinne, og Trond er åpenbart lei seg over dette. – Vi var en gang en av mange her. I ti mils omkrets finner du kanskje fem fabrikker i dag. For femten år siden var det fem-seks ganger så mange, sier Trond betenkt, og får støtte av produksjonsleder, Ola Johan Rogstad. – Jeg tror bestemt vi er her om ti år også, men samtidig tviler jeg på at vi utvider og vokser. Vi konkurrerer med plast og PVC fra utlandet. Merkelig nok er bruken på vei ned i Europa, men på vei opp her, til tross for at vi har naturens eget materiale i rikt monn, sier Trond, og forteller at de miljømessige konsekvensene av oljebaserte produkter er langt mer alvorlige enn ved bruk av trevirke. – For vår del er det også snakk om at dette er en viktig konkurrent. Forbrukeren burde velge tre også fordi det blir produsert lokalt. Vår styrke her i Innlandet er at vi har kort vei til råmaterialet, og vi kjøper lokalt. Hele verdikjeden for blir lokalt inntil det kommer til forbruker, konstaterer Trond. utfordrende virkelighet Nyhuset Bruk har lange tradisjoner. Bruket lå først på den andre siden av Svartelva på Ådalsbruk, men en brann brakte dem dit de er i dag like ved Riksveg 3, i relativt nye lokaler duftende av friskt tre og sagflis. Samt oppvarmet av flisfyring. – Vi er selvforsynte med flis, og det sparer oss for en del kostnader i forhold til oppvarming, smiler Trond. Kostnadene er en utfordring for de fleste, også for Nyhuset Bruk, forteller Trond Skjærstad. – Vi har det jo ganske godt i Norge. Kanskje er det en av grunnene til at vi sliter litt med å få kvalifiserte folk. Hvorfor er det vanskelig å få tak i folk? – Det er sikkert sammensatt, men vi kan ikke tilby lønning ene som du får som revisor eller konsulent. Kanskje er det Trond Skjærstad, Nyhuset Bruk ikke fint nok å være snekker heller. Tidligere kunne en begynne som snekker etter ungdomsskolen om en var lei. Nå tvinges ungdommer gjennom videregående skole, og jeg synes faktisk den gamle ordningen var bedre, mener Trond, og nevner at sykefraværet var på 0, 54 % i fjor. Snekkere trives på jobb. At de også kan jobben sin, og at Nyhuset Bruk kan sine spesialoppdrag, er et konkurransefortrinn. Også i forhold til utenlandsk konkurranse. – Vi har levert i Russland og på Island, avslører Trond Skjærstad. Konkurransen fra utlandet er én utfordring. En annen er en stadig økende mengde papirarbeid og kostnader forbundet med det. – Det hadde vært veldig godt å kunne være snekker og ikke bare jobbet med skjemaer hele dagen. Jeg har mye å passe på, og kunne tenkt meg bedre rammevilkår for små og mellomstore bedrifter, sier Trond. Da Løten innførte eiendomsskatt, så Trond at en ny utgift kom til. Han forsøkte å få kommunen i tale og gikk sammen med andre bedrifter i bransjen og foreslo et fritak fra eiendomsskatten for brukene. Dessverre ble det ikke slik. Trond gir imidlertid også ros til enkelte politikere: – Eirin Faldet var på besøk her en gang da hun satt på Stor tinget. Vi har jo ikke lov til å skilte til oss, selv om vi ligger rett ved riksvegen. Hun tok saken i egne hender og ringte til rette vedkommende, smiler han. Hvordan er en god dag på jobben, spør vi. – Jeg kommer på jobb klokka seks og setter på kaffen. Klokka halv sju er de fleste på plass. Dagen er god når jeg møter fornøyde, hyggelige kunder og vi har gjort ordentlig mye, men ikke er helt ferdige når jeg reiser hjem, smiler Trond. Undertegnede er inspirert, og spør avslutningsvis om Trond og Nyhuset Bruk kunne hjelpe med et par bokhyller. – Send ei skisse, så ordner vi det. hamarregionen 21 tema: treindustrien gründer Treindustri i oljeøkonomi – Følg drømmene dine! hamar: Olje og tre er to råvarer vi har mye av i Norge. Makroøkonomisk kan vi, sterkt forenklet, si at det vi har mye av, får vi mindre betalt for. Den norske krona er sterk, og når vi regner om det vi selger til utlandet, sitter vi igjen med mindre, forteller konsernsjef i Moelven, Hans Rindal. Moelven foredler nær fire millioner kubikkmeter tømmer til rundt regnet to millioner kubikkmeter trelast i året. I 2009 var Moelven ASA på en 76. plass i verden over tregiganter. HAMAR: Det høres kanskje ut som en klisjé, men veteropat, Maren Guldbrandsen, fulgte drømmen sin og åpnet Naturmedisinsk dyreklinikk på Hamar i august i fjor. Lokalene er i Basarene på Hamar, og bærer tydelig preg av en sterk interesse for dyr. Tekst og foto: Tomas Jevne Rindal var én av tre foredragsholdere ved Hamarregionen Utviklings utvidede årsmøte, og vi var så heldige å få en prat med ham om treindustrien i Innlands-Norge. – Hedemarken har lange tradisjoner for arbeid med tre. Sagbruksindustrien i dagens form oppsto vel i siste del av det nittende århundre. Den teknologiske utviklingen har ført til færre, men større, anlegg. Nå er anleggene i Norge likevel fortsatt mindre enn i Sverige og Finland. Det sørger topografien med mange daler og fjell for, slår Rindal fast. Moelven Industrier ASA har rundt 3200 ansatte, og produserer på 48 steder. I tillegg har Moelven 34 salgs-, service- og montasjekontorer. Størrelsen alene gjør Moelven spesielle i Innlandet. Moelven er til for å gi oss ”gode rom”, og leverer byggmoduler, kontorinnredninger og limtrekonstruksjoner og alle trevarer som trengs i et vanlig trehus. I tillegg leverer de store mengder flis til papir- og celluloseindustrien, energiformål og til produksjon av sponplater. lønnsomhet under press Vi spør Hans Rindal om hvordan han ser for seg framtiden for treindustrien. – Det er et godt hjemmemarked. Vi bruker tre i Norge. Imidlertid er lønnsomheten i skogsdriften under press. På landsbasis hogges nå bare ca halvparten av det som vokser i skogen. Det er også slik at gammel skog vokser saktere enn litt yngre skog, og andelen gammel skog er nå så stor at årlig vekst har avtatt. I Hedmark er situasjonen bedre enn i landet som helhet, men likevel... Vi snakker nok om to, tre tiår før situasjonen endrer seg, forteller Hans Rindal. Nystartet dyreklinikk ved veteropat Maren Guldbrandsen Tekst og foto: Tomas Jevne Maren er bosatt i Sandvika i Ottestad, og er oppvokst på Furnes og i Nybygda. Utdannelsen sin tok hun ved Norsk akademi for Naturmedisin. Hun er en av femten veteropater på landsbasis, noe som naturlig nok fører til følgende spørsmål. Hans Rindal, Moelven Industrier ASA I Moelven opererer man med sitt eget ”Moelvenland”, som består av de skogkledde delene av Norge, og deler av Sverige, som Jämtland og Herjedalen. Rindal forteller noe lattermild om da han la fram ”Moelvenland” foran en forsamling hvor også statsråder og medlemmer av kongehusene kunne ha vært til stede. De internasjonale forviklingene uteble heldigvis. Hedemarken er viktig i ”Moelvenland”. – Tyngdepunktet for den norske delen av industrien er jo her, sier Rindal. Vi har de etter hvert så mye omtalte næringsklyngene, som gir muligheter for at vi kan lære av hverandre. Er dette Innlandets eneste styrke? – Norge har jevnt over gode levekår, skoler og helsevesen. Dette kan vi bruke til å tiltrekke oss kompetanse. I tillegg har Innlandet natur, skoler og gode oppvekstvilkår. Rundt Mjøsa er det også nærhet mellom byene, slik at man kan bo der man vil og likevel rekke å levere i barnehage og være på jobb i rimelig tid, særlig når kontoret er i Moelv, som på mange måter er midt i ”Mjøsbyen”. Regionen er også nær Oslo, konstaterer Hans Rindal. 22 hamarregionen God kompetansetilgang Moelven opplever god kompetansetilgang, i følge Hans Rindal. Søker de etter ansatte, er det kompetente søkere som melder seg. – Vi skal gi mennesker som vil muligheter. Sørger vi for å ha ordentlige arbeidsplasser, får vi ordentlige medarbeidere, sier Hans Rindal. Moelven har flate strukturer, og prakti serer åpenhet omkring mål, rammer og resultater på godt og vondt. Moelven rekrutterer både nasjonalt og internasjonalt. Satser de også på det internasjonale markedet? – Vi selger innsatsvarer til høvlerier og annen trebearbeidende industri. Mest i Europa, men også i Nord-Afrika, Midt-Østen og deler av Asia. Dette er varer med ganske høy standardiseringsgrad og mange tilbydere. Det gjør at prisene svinger raskt og mye. Mesteparten av eksporten vår kommer fra svenske datterselskaper, men vi klarer også å eksportere litt fra olje-Norge, selv om det er lønnsomhetsmessig utfordrende. en god dag på jobben? Hans Rindal leder et stort konsern, som har mange virksomhetsområder. Hva er han stolt av i Moelven? – Jeg er mest fornøyd med at Moelven er skrudd sammen på en slik måte at mange mennesker føler det gjør en forskjell at de kommer på jobb og dermed er motiverte og gjør en stor innsats. Dette har ført til mange store og små prosessforbedringer, som riktignok ikke er så lette å få øye på, men som er veldig viktige for å henge med i konkurransen. Det har også ført til nye produkter som er enklere å få øye på. Limtre, systeminnredninger for kontorer og nye bruksområder for byggmoduler er kanskje de beste eksemplene, sier Rindal. Hvordan er en god dag på jobben for en konsernleder? – Når jeg ser vi får til noe sammen. Vi har for eksempel et ganske lite sagbruk i Løten. Det gjør ikke så mye av seg, ikke folkene som arbeider der heller, men om en stopper og ser nøyere etter, vil en se at det er mange som arbeider godt sammen og at det gir resultater. hva er en veteropat? – Vi behandler kun med naturmedisin. Ingen antibiotika, ingen bedøvelse eller lignende. Vi bruker for eksempel homeopati, akupunktur, ernæring, urtemedisin og massasje. Poenget er å stimulere dyret til å bli friskt, forteller Maren. hvorfor ville du bli veteropat da? – Jeg hadde lyst til å jobbe med dyr, og har hatt positive erfaringer med homeopati selv. Det er givende å arbeide med dyr, sier Maren. hva slags dyr jobber du med? – Her på klinikken er det smådyr, som hund og katt. For behandling av ku og hest, reiser jeg ut til gårder og staller. var det vanskelig å starte for seg selv? – Den største utfordringen for meg var å finne ut av alle formelle ting. Jeg har ikke noen økonomisk eller juridisk bakgrunn. Her har HRU vært til god hjelp med rådgivning og veiledning. Jeg har sendt en søknad til næringsfondet i Hamar, og håper på positivt svar, sier Maren forhåpningsfullt. hva er drivkraften din? – Det er viktig å tro på det man skal gjøre, og å være trygg i seg selv. For meg er det mestringsfølelsen, samt det å vite at jeg er først ute i området her med dette tilbudet, som er motiverende, konstaterer Maren med innlevelse. Og det er selvsagt motiverende å se at pasienter får en bedre helse. har du et favorittdyr? – Jeg er nok mest glad i katter. Jeg har to selv. Jeg er også glad i hunder, men de krever mye mer tid, og jeg har ikke tid til å være hundeeier akkurat nå. Heldigvis møter jeg mange hunder gjennom jobben, smiler Maren. hvilke interesser har du utenom jobben? – Det er datteren min, Olea, på snart tre, musikk og båtlivet om sommeren, samt interiør og gjenbruk. Naturmedisin generelt, også. Det er en måte å tenke på og leve på, slår Maren fast. er folk mer åpne for det alternative nå enn før? – Ja, det virker egentlig sånn, svarer Maren. er det vanskelig å nå kundene sine? – Jeg har hatt temakvelder i hundeklubber, og det har vært viktig. Fornøyde kunder, eller de som har vært på temakvelder, har fortalt det videre. Jungeltelegrafen virker, f orteller Maren fornøyd, og legger til at hun har hatt pressedekning, og dessuten bruker nettsiden sin og Facebook aktivt for å spre informasjonen. – Det har da blitt noen tilhengere der, smiler hun. føler du deg som en gründer, Maren? – Jeg har egentlig ikke tenkt så mye på det. Men jeg er vel i grunnen det. hva er det store målet ditt? – Målet er å leve av dette på full tid i løpet av nær framtid, sier Maren bestemt. Et annet mål er også å kunne inspirere andre mennesker. Se: www.naturmedisinsk-dyreklinikk.no for å finne ut mer om Maren Ingeborg Guldbrandsens klinikk. hvordan har mottakelsen vært ute i markedet? – Det tar seg sakte, men sikkert opp. Nå er dette hovedjobben min. hamarregionen 23 nye medlemmer i hru Landax AS (Hamar), IT og QM Antall ansatte: 5 Daglig leder: Torleif Bratlie Hva gjør de: Vi leverer web-applikasjoner, programvare og system for internkontroll, HMS, kvalitetssikring og ledelse, risikoanalyse og ISO-sertifisering til små og store bedrifter i hele Norge, fra små enkeltmannsforetak til oljeindustrien. Hvorfor medlem hos HrU: For å bli lokalkjent, knytte lokale kontakter Støldal Fotografisk (Hamar) storformatprint Antall ansatte: 2 Daglig leder: Flemming Støldal Hva gjør de: Støldal Fotografisk er en grafisk bedrift med fokus på storformatprint – midt i Hamar sentrum. De lager messeutstyr/systemer, plakater, ulike typer dekor, generelt print i alle formater som monteres på plater. Hvorfor medlem hos HrU: Ønske om å være del av et nettverk og fellesskap. shutterstock Fjetre Gård (Stange), gårdsturisme Antall ansatte: 2 Daglig leder: Astrid Marie Sinnerud Hva gjør de: Overnatting, mat og selskapeligheter, og selvsagt stabburspuben “Put’n in bar” på sommerstid. Hvorfor medlem hos HrU: Vi er en bedrift i utvikling, og trenger fellesskap og den kompetansen som finnes hos Hamarregionen Utvikling. Veldig greit å få tilbud om faglig påfyll gjennom temalunsjer, kurs og lignende. Lexin Norge (Vallset), varmeteknologi Antall ansatte: 1 Daglig leder: Jonny Støtterud Hva gjør de: Import og salg av IRC-varmepaneler. Ny type langbølget infrarød energibesparende varme (40 til 70% besparelse) til bruk i eneboliger, fabrikker, kjøpesentre, offentlige bygg og landbruk etc. som kan erstatte varmepumper, panelovner m.m. Har vært på markedet i Europa og USA i noen år, prøvd ut bl.a. på sykehus i Tyskland. Lexin Norge samarbeider direkte fra produsenten Lexin Manufacturing i Nederland, og er eneforhandler i Norge. Nye produkter som kommer i 2011 er bl.a. solcelleanlegg som lader selv i den mørkeste tida på døgnet, og lagrer energi på en ny måte. Lexin- teknologien er utviklet av den anerkjente quatumfysikeren dr Adrianus de Ruiter som også driver Lexin Manufacturing sammen med sine sønner. Hvorfor medlem hos HrU: Bruke kompetansen som finnes her i forbindelse med næringsetablering og knytte kontakter med næringslivet. Energibygg AS (Ridabu), byggteknisk konsulentvirksomhet Antall ansatte: 1 Daglig leder: Anders Enger Hva gjør de: Driver med termografering og tetthets kontroll av bygg. Målsetting er å hjelpe folk å energi effektivisere husene og næringsarealene sine. Lager energianalyse av boliger. Startet opp i fjor sommer i Oslo, og kom til Hamar høsten 2010. Hvorfor medlem hos HrU: Ønsker å bedre kontakt med lokalt næringsliv. Rekruttering Innlandet Antall ansatte: 1 Daglig leder: Elene Schou Straumsheim Hva gjør dere: Coaching, headhunting og rekruttering. Hvorfor medlem hos HrU: Jeg driver firmaet alene, men har 2 samarbeidspartnere, bemanningsbyrået Think Silvercon og rekrutteringsfirmaet Tennebø&Partners i Oslo. Jeg ønsker å være medlem i Hamarregionen Utvikling for å holde meg oppdatert i forhold til hva som skjer i næringslivet i Hedmark og for å profilere mitt firma mot mulige kunder. butikker over 3 plan - 3 spisesteder midt i hamar sentrum podium frisører • cafe colonialen SHOES nille • skinnspesialen •• ANEE fotopluss mcdonald´s • kappahl • bus stop notabene • noa noa • lille eureka urmaker kristiansen • narvesen vita • boots apotek løven hamar rim.no christiania glasmagasin • game stop www.torghjornet.no 24 hamarregionen
© Copyright 2024