Hei-magasinet 1-2015 - Hamarregionen utvikling
2015 TEMA: MILJØBYGG Nybygget på Utstillingsplassen høster internasjonal anerkjennelse BOLLELAND Bollene på Espa-stasjonen går som varmt hvetebrød HÅRETE MÅL 10 000 nye boliger i Hamarregionen SYLVIAS 10 S-ER Hamarregionens nye reiselivssjef avslører hvordan hun skal friste flere turister Rom for å skape LEDER Vi må ikke glemme betydningen av alle de hardtarbeidende aktørene som tør å satse ET NÆRINGSLIV MED BETYDELIGE AMBISJONER Nok en gang vil vi vise små glimt av alt det interessante som skjer i Hamarregionen. Med nærmere 1000 nye arbeidsplasser skapt her i 2014 har vi et tydelig bevis på at næringslivet har fremtidstro og viser evne og vilje til å bruke mulighetene. Det er mange spennende og viktige fagmiljøer som bidrar og preger utviklingen. Flere av disse har ambisjoner om å være toneangivende for morgendagens næringsliv både lokalt i Hamarregionen, nasjonalt og enkelte også internasjonalt. I Innlandsutvalgets rapport, som blir levert i november, ble flere miljøer i Hamar spesielt nevnt. Bioteknologimiljøet er fremhevet som viktig for den nasjonale dugnaden innen bioøkonomi som nå er forventet lansert. Tilsvarende har gaming/spill-miljøet utviklet seg imponerende godt, og består av en gruppe aktører som stadig høster priser for sitt arbeid både nasjonalt og internasjonalt. Dette må vi hegne om og heie på fordi dette dreier seg om utvikling av nye interessante kompetansearbeidsplasser, og hvor vi er i ferd med å lykkes med kommersialisering fra studiene ved høgskolen Hedmark Campus Hamar. Midt oppe i innovasjonspolitikkens bestrebelse med å utvikle nye klynger og fremtidsrettede vekstarbeidsplasser, må vi likevel ikke glemme betydningen av alle de hardtarbeidende aktørene som tør å satse – ofte uten noen form for offentlig støtte – og som daglig skaper produkter, tjenester og verdier som er av stor betydning for oss alle. I dette nummeret av næringslivsavisen møter vi flere. Blant annet designer Ia Torgersen i Løten og Espabolle-bakerne i Stange. Dette er aktører som setter regionen vår på kartet. Synlige bevis på mangfoldet og at man får det til i Hamarregionen. REDAKSJON Eli A. Bryhni og Kjersti M. Krageberg, med gode bidrag fra redaksjonskomiteen med deltagere fra Stange, Løten, Ringsaker og Hamar, Hamarregionen Reiseliv og Hamarregionen Næringsforum. ANSVARLIG UTGIVER Hamarregionen Utvikling ADRESSE Grønnegata 85 2317 HAMAR TLF 46 88 80 00 DESIGN Tank Svein Frydenlund – DAGLIG LEDER HAMARREGIONEN UTVIKLING 2 HEIMAGASINET hamarregionen.net innflytterservice.no FØLG OSS INNHOLD 4 8 10 MILJØBYGG 10 000 NYE BOLIGER SYLVIAS 10 S-ER Miljøbygg i særklasse Hårete mål Fra Aker til åker 12 16 18 SELGER GARDINER TIL KINA KUAS SEKSUELLE ADFERD GRÜNDERSATSING Kjerringer mot strømmen Best på kusex Hva er det vi savner? 19 23 24 NÆRINGSUTVIKLING GRÜNDERKVELD ESPAS BOLLESUKSESS Næringseiendom i Hamarregionen Gründere på kick-off Bolleland – hvor alt går an DET GROR GODT I HAMARREGIONEN! Positive drivkrefter skaper entusiasme og tilhørighet. Gode idéer blir til virkelighet i et næringsliv med vekst og vilje. Det er selve Norge som spirer her – akkurat nå. HJERTELIG VELKOMMEN NORGES SPISKAMMER ROM FOR Å SKAPE ALLE MULIGHETER FOR ET AKTIVT LIV 2015 3 G G Y E S B Ø S A J L L I RK M Æ S I T :G ST EK EI R OL SE N Nybygget på Utstillingsplassen høster internasjonal anerkjennelse. Bygget er et såkalt A-klasse-bygg som også er Breeam-sertifisert. Dette henspeiler til det ypperste innen moderne og bevisst miljøsatsing, både innen energiutnyttelse og miljø. Administrerende direktør i Utstillingsplassen Eiendom, Tron Sanderud, forteller at de stadig vekk har besøk av delegasjoner fra fjern og nær for å ta bygget i nærmere øyesyn. At utbyggeren «tok den helt ut» på miljøfronten skyldes ikke minst Vegvesenet, som i sin tid utlyste en konkurranse da de skulle finne nye lokaler i Hamar. – Man ble oppfordret til å komme med to løsninger. Én i tradisjonell byggestil, samt én med sterk miljøprofil. Underveis skjelte man stadig mer mot det resultatet vi ser her i dag, forteller Sanderud. – Ble det mye mer kostbart? – Mindre enn hva vi antok. Vi fikk dessuten gehør for at dette måtte gjenspeiles i leieprisen, forteller han videre. Totalt er bygget på 10 000 kvadratmeter inkludert P-kjeller. Sluttregningen endte på 302 millioner kroner. Omkring 20–25 millioner dyrere enn om man hadde bygget på tradisjonell måte. HAMARS LEKRESTE: Ikke bare er fasaden tøff og moderne. Designet er også konstruert med tanke på det innvendige klimaet, i tillegg til å få maksimalt ut av sollys og skygge. Foto: Frid-Jorunn Stabell 2015 5 ADRESSE Utstillingsplassen Hamar UTBYGGER Utstillingsplassen Eiendom AS Økonomisk Bygget er i to fløyer som er bundet sammen av fellesområder som huser kantine, felles møterom og treningsrom. Vegvesenet benytter alle fem etasjene i den ene delen av bygget. Den andre fløyen huser Eika forsikring, Toten Sparebank med flere. – Med tanke på dagens lave pengekostnader har vel bruken av huset like stor innvirkning for leietakerne? – Ja, selvfølgelig. En rekke tiltak gjør at det blir billigere å bruke dette bygget, sier Sanderud om bygningen som gjerne kan omtales som ekstremt energiøkonomisk. Nesten all oppvarming skyldes jordvarme. Alle kontorer er individuelt automatisert med tanke på både lys og varme. Når man lukker døren, senkes varmen og lyset slukkes. Så lenge ingen oppholder seg der. Ingenting er tilfeldig. Ei heller fasaden. Nedsenkede partier foran vinduer er med på å regulere klimaet innendørs og optimalisere energibehovet. I tillegg vil nok mange hevde dette speiler det moderne og fremtidsrettede innen arkitektur. – Vi er stolte av dette miljøbygget. I tillegg er det Hamars flotteste kontorbygg, har prosjektleder i Utstillingsplassen Eiendom, Mette Østby, tidligere uttalt. Så var det navnet En del har allerede begynt å omtale bygget som Eika-bygget. Men saken er at navnet på bygget ennå ikke er bestemt. – Eika holdt til på Utstillingsplassen før de flyttet over gaten, og det kan jo være bakgrunnen for dette. Men vi har altså ikke bestemt noe navn enda. Det er vel heller ikke helt unaturlig at Vegvesenet – som faktisk var initiativtaker til bygget, og er største leietaker – også vil ha et ord med i laget. Tør vi foreslå Vegka-bygget? Full pakke Leder for interiørgruppen i Vegvesenet, Auden Andersen, er med og viser frem deres fløy. Her er det ikke mye som er overlatt til tilfeldighetene… Om noe i det hele tatt. 6 HEIMAGASINET ARKITEKT NSW Studio ENTREPRENØR Martin M. Bakken PROSJEKTLEDELSE Mette Østby BRUTTOAREAL 14 000 m2 FERDIGSTILLELSE 2015 Forhindrer støv Det er ingen tradisjonell utsmykning eller bilder på veggene. Det er folie med billedmotiver i korridorene, og graffiti i trappoppgangen. – Vi ønsker minst mulig støv. Renholderne skal kun behøve å tenke på gulv og møblement. Folie ivaretar dette. Skal noe skiftes ut er det en enkel sak, sier Andersen. Folien er også benyttet som blending mot deres egne møterom. Dette er noe som fungerer utmerket, skal vi tro Andersen. Trim Det er kun én heis i denne fløyen, og trappene er beholdt i umalt betong. Hver etasje har sitt eget tema, og alt henspeiler egentlig mot miljøet. Både klima og arbeidsmiljø. Til det beste for de som har sin arbeidsplass i lokalene. – Vi oppfordrer med dette til at vi som jobber her skal benytte trappene. Bra for oss, og bra for miljøet, sier han. Ikke pøbelstreker Når det gjelder utsmykningen, er det forskjellige temaer for hver etasje. I første etasje er det Vei, i andre er Vann, tredje Kulturlandskap, fjerde Skog og øverst er det – ja nettopp – Fjell. – Man vil jo gjenkjenne det vi holder på med innefor disse veggene, sier han og ser seg rundt i trappeløpet. Betongveggene er prydet av graffiti SIGNATUR: Auden Andersen i trappeoppgangen der de innleide graffitikunstnerne fikk boltre seg fritt. Vegvesen-logoen kom som en overraskelse. Foto: Geir Olsen FARGERIKT: Tron Sanderud i Utstillingsplassen Eiendom viser gjerne frem resultatet etter at noen av de fremste i graffitimiljøene leverte varene. Foto: Geir Olsen DET ER INGEN TRADISJONELL UTSMYKNING ELLER BILDER PÅ VEGGENE. DET ER FOLIE MED BILLEDMOTIVER I KORRIDORENE, OG GRAFFITI I TRAPPOPPGANGEN. – laget av noen av de fremste innen det området. Forøvrig er både trappetrinn og vegger ubehandlet betong. Kravet om universell utforming er ivaretatt. Med gelendre og tydelig merking. Både Andersen og Sandberg forsikrer at taggernes spraymaling og det øvrige er kvalitetssikret for bruk for bygg innen A-klassifisering. – Her er det ikke én ting det ikke skal være tatt høyde for, forteller de to før de viser oss videre rundt i møterom og trimrom med flotte treningsfasiliteter. Resirkulerte fiskegarn Ikke engang kopimaskinene har sluppet unna miljøfokus. Om man har kommet i skade for å trykke to ganger på kopierknappen, må man dobbeltsjekke på den maskinen man skal ta ut kopiene på at det virkelig er to man skal ha. Er det feil antall er det bare å rette opp. – Se her, sier Andersen og peker på bordet ved siden av maskinen. Før flommet det over av papirsøppel. Ikke nå lenger. Inne på kontorene finnes ikke søppeldunker. De er lagt til fellesområder. – Da må vi reise oss og rusle en tur, forteller Andersen der han trasker rundt på resirkulert fiskegarn. Teppeflisene er nemlig laget av gamle fiskegarn. I resepsjonen ligger et flott tregulv. – Laget av rester etter møbel- og interiørproduksjon, avslutter Andersen mens byggherren Sanderud smiler stolt ved hans side. De to signaliserer et godt samarbeidsklima. 2015 7 HÅRETE MÅL Potensiale for 10 000 nye boliger i Hamarregionen? Bolystforum, i regi av Hamarregionen Utvikling, skal sikre god dialog mellom kommunene, utbyggere og andre interessenter i forhold til boligbygging og utvikling. TEKST: GEIR OLSEN Prosjektleder for Bolystprosjektet, Siri Steinsrud, forteller at man ved hjelp av kommunene, grunneiere og utbyggere har kartlagt mulighetene for bygging av boliger i Hamarregionen i 10 år fremover. Det viser et potensial på ca. 10 000 nye boenheter. – Av disse er hele 6000 leiligheter, sier Steinsrud. Videre er det slik at hvor disse boligene skal bygges, og hvilke typer boliger det skal være, bestemmes av flere faktorer. Samtidig som markedet gir signaler om hvor og hvilke boliger som er ønskelig, er det viktig for kommunene å tenke på stedsutvikling. Dette er Hamar et godt eksempel på. En by som vokser. Fra å være et lite sted, utvikler Hamar seg nå til å bli en ordentlig by. Dette vil også påvirke hvilke type boliger man finner i nærheten av sentrum, og selvsagt prisnivå. God dialog med boligutbyggere er viktig, og Bolystforum er en veldig nyttig arena for kommunene. Innspill og deltakelse fra boligutbyggere, arkitekter og grunneiere gjør at kommunen får et godt utgangspunkt for sin planlegging av utvikling av boligområder. Vil bo sentralt Vi har vært i kontakt med noen av de fremste innen boligbygging i vårt område, og får inntrykk av at de mener Bolystprosjektet er både nyttig og interessant. Boligfirmaene kjenner markedet, og mener å vite hva boligkjøperne er på jakt etter. Eiendomsutvikler Oddvar Haugen i Nordbolig kjenner tallene i undersøkelsen, og tenker ikke lenge før han kommenterer. – Det er veldig spreke tall, utbryter han. Det skinner klart igjennom at de mener det er avstand mellom muligheter som er lagt på bordet, og det som kan bli gjennomført i praksis. – Saken er jo at de som er på boligjakt er svært selektive. De vil bo sentralt. Nær det vi kaller «jernbanestasjonsbyene», sier Haugen. En vesentlig del av tallene i undersøkelsen refererer også til en blokk- og leilighetsutbygging utenfor de mest urbane strøk. Ønsker flere boligtomter – Leilighetsprosjekter går veldig bra i Hamar, men folkene i bransjen hadde gjerne sett at det var mer fart ellers også utenfor Hamar. Felles for de som bygger boliger er kundenes ønsker om eget hus. Derfor er disse firmaene stadig på jakt etter nye områder for å tilfredsstille etterspørselen. Men stadig 8 HEIMAGASINET JORDA HER I HAMARREGIONEN ER JO NOE AV DET BESTE SOM FINNES. SELVFØLGELIG SKAL DEN VERNES. vekk er det utfordrende å oppfylle kravene til beliggenhet, grunnet båndlagte områder. – Vi ser jo helt klart behovet for jordvern. Jorda her i Hamarregionen er jo noe av det beste som finnes. Selvfølgelig skal den vernes. Allikevel mener jeg at alle er tjent med å åpne opp for utbygging i større grad enn i dag, sier Haugen. – Hva tenker du på? – Det er jo en del mindre jordlapper. For eksempel rundt nedlagte bruk. Denne jorda er ikke lenger driveverdig, og her bør man slippe til boligbygging. I tillegg har vi vært borti tilfeller der kommunen har gitt klarsignal, mens man i høyere innstans har satt ned foten, sier han og nevner et klassisk «Typisk Norgetilfelle», med forekomst av en sjelden blomst som hindret utbygging. Vekstområde Wedvik i Boligpartner setter stor pris på kommunenes iver etter vekst og befolkningsøkning. – Dette er selvsagt flott, men jeg savner litt klarere tanker på enkelte områder. Om vi skal tiltrekke oss folk fra storbyene, som for eksempel Oslo, så skal mest sannsynlig flere høyt utdannede mennesker flytte hit og få seg godt betalte jobber. Hvor og hvordan vil disse bo? sier han, og svarer selv: – I villa, så sentralt som mulig. Hvorfor skulle de ellers flytte, spør Wedvik. Vi kjøper den. Boligbyggerne vil ikke fremstå som sytepaver, og vil gjerne få med at det også skjer positive ting. – For eksempel på Ingeberg. Der er vi i gang med prosjektering av 200 boliger. Dette er veldig flott, men likevel savner vi enda flere omreguleringer flere steder i randsonen av Hamar by. Rundt Stavsberg og Smeby blant annet. Flott utgangspunkt Som daglig leder i Hamarregionen Utviking står Svein Frydenlund i bresjen for Bolystprosjektet. Han tar til seg innspillene. Bolyst er et regionalt samarbeid mellom kommunene, kompetansemiljøet og næringslivet med formål om å øke befolkningsvekst gjennom utprøving av nye metoder og målrettet arbeid. – Dette er jo gode tilbakemeldinger. Klart vi skal unne oss debatt på dette området, svarer han. – Når det gjelder ønsket om å bo sentralt må man jo ta det innover seg. Jeg tenker umiddelbart at kanskje Hamar må finne seg i å bygge høyere. Fra to–tre etasjer til å tenke mer på leilighetsbygg med både fire og fem etasjer. Det er jo kjøperne som på mange måter er den utløsende årsaken til hva vi skal og vil tilby, sier han. 2015 9 FRA AKER TIL ÅKER Hamarregionens nye reiselivssjef Sylvia Brustad nølte ikke nevneverdig i sjefsstolen før hun avslørte hvilke grep som skal lokke enda flere turister. Hun har laget en tipunktsliste: Sylvias 10 S-er. TEKST OG FOTO: GEIR OLSEN Sylvias 10 S-er SPISSING 10 ting som skal spisses og løftes frem. Dette er våre fyrtårn, og de skal dyrkes. Men for all del: alt er viktig! Som tidligere nevnt så må vi tenke som et tog. Lokomotivet er foran og drar med seg alle de andre vognene. Dette må til. STØRRE Vi må tenke større. Vi må samle oss om noen færre, større ting. Disse blir vårt lokomotiv som skal dra alle vognene. SYNLIGHET Vi må bli enda tydeligere, og enda mer synlige. SAMARBEID Vi skal samarbeide enda mer enn i dag, og på større arenaer. 8 østlandsfylker kraftsamler nå under fanen VisitOSLOregionen. Vi skal være med her for en felles jobb mot utlandet. I tillegg skal vi bidra for et større samspill med alle aktørene rundt Mjøsa. Det er vel en kjensgjerning at ikke alle kjenner til alt som finnes. Her bør det være et vell av muligheter til å «sy flere pakker», ved å trekke veksler på hverandre. 10 HEIMAGASINET SOSIALE MEDIER Her MÅ vi bare være. Vi skal synes på nettet. Dette er veldig viktig, og det er veldig nødvendig. – La meg først få si at det er gjort en imponerende jobb de siste årene. Regionen er blitt betydelig mer kjent. Vi har absolutt ingen grunn til å stå med lua i hånda, for jammen har vi mye vi skal være stolte av. Vi har imidlertid en jobb å gjøre med å tydeliggjøre dette enda mer, sier den tidligere topp-politikeren som har fartstid fra både Storting og flere regjeringer. Hun har vært statsråd fire ganger. Siste post var som leder av Nærings- og handelsdepartementet. Etter det var hun konstituert Fylkesmann i Hedmark. Nå sist var hun daglig leder i Aker Kværner Holding AS, og hadde blant annet ansvar for eksterne relasjoner i Aker ASA. – Jeg har pendlet til Oslo i 26 år. Nå vil jeg holde meg mer her i Hamar, sa Brustad til finansnettstedet E24 da jobbskiftet ble klart på forsommeren i år. Hun gjentar det samme til oss, og legger til at det er ønskelig at barnet skal vokse opp her. Erfaring Det var nok ikke først og fremst ønsket om å være på Hamar som var utslagsgivende for at hun tok jobben. Brustad mener at hun har mye å tilføre rei- selivsnæringen. Som næringsminister hadde hun det overordnede ansvaret for reiselivet i Norge, og har nok gjort seg noen tanker rundt emnet tidligere. I tillegg har hun også direkte erfaring fra jobb på hotell i yngre dager. – I min ungdom jobbet jeg på hotell i mange år. Jeg husker fars formaning da jeg tok til i sommerjobben på Femund Hotel: «Husk å være ordentlig og jobbe raskt», minnes hun. – Dette har fulgt meg gjennom årene. Fars råd er også med i denne jobben, sier hun. I tillegg til rask og ordentlig, ser hun gjerne at man skal bli litt råere. Mer bestemt. – Vi MÅ tenke større! Det lærte jeg i jobben i Aker, avslører hun. Og det er her S-punktene blir geniale. For alle Selv om det skal spisses, løftes og ropes understreker Brustad at Hamarregionen skal være til for alle. – Hva er regionens fremste produkt? – Mat, svarer hun uten å nøle, før hun rusler ut av åkeren. BEINA PÅ JORDA: Selv om Hamarregionens nye reiselivssjef, Sylvia Brustad, har beina godt plantet på jorda, ser hun mer enn gjerne at reiselivet i regionen opptrer mer selvsikkert. – Vi har ingen grunn til å stå med lua i hånda, smiler hun fra åkeren i Stange vestbygd, som VG engang døpte til Nordens Toscana. SAMFERDSEL Vi er nærmere Oslo-regionen enn noensinne. Dette må vi utnytte. Det er jo lettere enn noen gang å få «deres» turister hit. SY PAKKER Vi skal bli flinkere til å bygge flere ting rundt en opplevelse. Vi skal tenke mersalg. SELGERE Vi skal fortelle hvor flinke vi er, og vi skal tørre å ta betalt for det vi selger. Penger i kassa er viktig. SPOR Vi må vite hvem som har besøkt oss, slik at vi kan finne de igjen og følge opp. STATISTIKK Folk må få vite hva dette legger av seg. Vi må ha lett tilgang til tallene. Slik det er i dag er dette for dårlig. 2015 11 KJERRINGENE MOT STRØMMEN At merkevaren Ia Torgersen står fjellstøtt i Skandinavia er velkjent, men nå fortelles det at Torgersens design, kvalitet og funksjonalitet også har slått an i Kina. TEKST OG FOTO: GEIR OLSEN Her snakker vi ikke om gardiner fra Kina til Løten – men OMVENDT! Rokosjøvegen som en del av Silkeveien. Hvem har trukket i trådene her? Nysgjerrig ringte vi bedriften i Løten. 12 Fra Løten – Jeg vil ikke fremstå som ei kjerring fra Løten som syr gardiner til Kina, kommer det kontant fra hovedpersonen. Vi har akkurat ymtet frampå om en oppklarende prat i sakens anledning. – Å? – Det blir litt for snevert. Skal du komme hit bør du vite et par andre ting om oss. Vi vil ikke være med på en slik «lettvinnreportasje» fra bygda, sier Ia. På klingende Oslo-dialekt. Mobildekningen er grei. Internett er det verre med. Mer om det senere. Vi ville jo gjerne få audiens i bedriften på Ingstad gård uti Løten en plass. Så vi lover å lese oss opp litt. Hjemmesiden er opplysende: «Ia Torgersen er en norsk designer som har produsert sine egne interiørtekstiler for offentlig og privat næringsliv siden 1980. Design og produktutvikling skjer lokalt i Norge, og gjør virksomheten unik. Store nasjonale prosjekter er blant referansene. Hovedkontoret ligger i Løten, Hedmark fylke. Bedriften har showroom og salgskontor i Oslo og Bergen.» Betydelig arbeidsplass Ias bedre halvdel, billedhuggeren Jon Torgersen, har også sitt virke på Ingstad gård. – Vi kom hit ved en tilfeldighet i begynnelsen av 1980tallet. Vi er opprinnelig fra Oslo, men har vel egentlig alltid drevet vårt virke utenbys. Først fra Beito i Valdres, derfra til Dovre, før vi mer eller mindre tilfeldig endte opp her. Stedet var til salgs, vi la turen innom, men slo det fra oss. En venn klarte imidlertid å overbevise oss om hvilke muligheter som lå her. Dermed slo vi til, forteller Ia. På vårparten 1983 kom de til gards. – Det så ikke slik ut her den gangen, sier Ia, og viser oss rundt på tunet med alle bygningene. Hun går foran mot det de kaller Sneglehuset. Et spesielt og spennende hus bygget som et sneglehus. Med hundre år gamle vinduer fra Ådalsbruk Jernstøperi. Huset er kledd i gråstein som er en fin kombinasjon sammen med de gamle vinduene. – Her tar vi imot folk og holder både møter og seminarer, sier hun og ser seg rundt. Inne i Sneglehuset står flere av hennes manns verk. Flotte ting støpt i bronse. Der er også et lite gårdsgalleri med peis og langbord. – Det er jo fantastisk å bo slik. Klart vi finner stor inspirasjon i disse omgivelsene, sier hun begeistret. Med dette i bagasjen – og mer til – går ferden ut i skogen. Under intervjuet forteller Ia at bedriften har 8 ansatte. 6 i Løten. 1 i Oslo og 1 i Bergen. I tillegg engasjerer de systuer både i nærområdet og i hovedstaden. Offshore De jobber først og fremst mot prosjektmarkedet. Leverer til offshore – oljeplattformer og skip. Offentlige og private næringsbygg. Ia Torgersen har hatt leveranser til en rekke HEIMAGASINET FRA LØTEN TIL KINA: Her er gjengen hos Ia Torgersen på Løten. Fra venstre: Anne Bergstrøm, Ulrikke Fosstveit, Line Hauge, Liv Berit Bogen og Ia Torgersen. EN VENN KLARTE Å OVERBEVISE OSS OM HVILKE MULIGHETER SOM LÅ HER. DERMED SLO VI TIL. «utstillingsvinduer» opp gjennom årene. Blant annet til VM på Ski i Oslo og OL på Lillehammer. – Og Kina? – Alle som handler med oss gjør det fordi vi har opparbeidet en kompetanse, sier hun. Det er trygt å handle fra en liten gård langs Rokosjøvegen, tenker vi. Ia Torgersens historie forteller at det nytter å få til internasjonal suksess – med tradisjonelle varer – fra bygda her i Norge. Litt malurt – Klart vi kan få til ting her på berget. Men… IA TORGERSEN startet selskapet i 1983. 30 år senere er hun et ikon i skandinavisk design. Byjenta fra Oslo har helt siden 70-tallet jobbet med tekstildesign i stort format. Da hun og ektemannen flyttet til Løten i 1983, startet oppbyggingen av designstudio, verksted, showroom, lager og systue. Nå jobber hun med sitt «landslag i tekstil» i en ombygget og modernisert låve på gården Ingstad. Ia brenner for at Norge skal ta vare på sine gode designere, og hun deltok senest under en utstilling på Kunsthøyskolen i Oslo under det nasjonale Designers Saturday. Hun tar en kunstpause. Og fortsetter: – Før jeg sier mer må jeg si at jeg er kjempeglad i Løten. Det er bare én ting som irriterer meg litt vel mye nå om dagen. – Å? – Vi har omtrent ikke internettforbindelse. Selv om jeg har ringt forskjellige steder for å forklare situasjonen, er det som om man ikke tar innover seg problemet. En fyr ba meg sågar sende en mail med beskrivelse av problemet, sier hun lettere oppgitt. – Sende mail når man ikke har nett. «Goddag-mannøkseskaft», avslutter hun med et aldri så lite glimt i øyet. Hun har ikke tenkt å gi seg. Heller ikke med dette. 2015 13 TESLA I GANG I BRUMUNDDAL LIL MRIN LEHA Å STU GER P D IETUR VILLE SE VAKRE HAMAR TEKST OG FOTO: GEIR OLSEN På Lillehammer har det vært rettet kritikk mot hvordan deres by fremstår sommerstid. Det går først og fremst på beplantning og byrom-utnyttelse. Hva var vel mer naturlig enn å legge en studietur til Hamar for å få inspirasjon? Så i slutten av september så man en delegasjon fra Parkog Idrett studere blomster og dekorasjoner rundt omkring i Innlandets hovedstad. Vi synes det er hyggelig å bli lagt merke til og inspirere andre. Velkommen tilbake. – Vi har sett frem mot å endelig få åpne. Vi har store forventninger, fortalte Tesla da vi henvendte oss for å høre litt mer om Tesla-satsingen i Brumunddal. I mellomtiden har det vært jobbet både sent og tidlig for å få det moderne og iøyenfallende Tesla-anlegget, rett ved E6 sør for Brumunddal, ferdig til åpningen lørdag 24. oktober. Med lysende TESLA-skilt bærer det bud om storsatsningen fra EL-bilgiganten her i Innlandet. I tillegg til salg og service på biler, blir det ladestasjon i lokalene. Butikken i Brumunddal blir den fjortende i Norge, og den første i Innlandet. Til Hamar Arbeiderblad forteller country director for Tesla Motor Norge, Pål Simonsen, at han tror Tesla vil bli tatt godt imot. Han mener Innlandet er et viktig område. Av den enkle grunn at folk flytter seg over store distanser her, og mange ønsker å kjøre energieffektivt. Han gleder seg til å la Hedmarkingene ta del i Tesla-konseptet. Si HEI! I vår kjørte vi kampanjen «Si HEI til Hamarregionen» – hvor vi oppfordret næringsliv og andre samfunnsaktører til å bli med og ta i bruk den nye regionprofileringen for Hamarregionen. Blant deltagerne i kampanjen ble det trukket ut to vinnere som fikk delta i en ny felles profileringskampanje – og vinnerene var Nordbolig og Storhamar ishockey. Resultatet ble en flytt hit-kampanje sammen med Nordbolig og Storhamargutta. Dette er en konkurranse der deltagerne kan vinne en mulighet til å «prøvebo» i Hamarregionen, med hotellopphold, gratisbilletter til ulike kulturtilbud og arrangementer, omvisning på hus til salgs fra Nordbolig, og selvsagt billetter til hockeykamp. Målet er at flere skal oppdage Bak i kulissene fra settet under bildetagning til kampanjen «Si HEI til Hamarregionen». 14 HEIMAGASINET Hamarregionen som et attraktivt sted. Sammen kan vi få til at potensielle innflyttere føler seg velkommen og ekstra godt ivaretatt. Vi i Hamarregionen Utvikling synes dette er et godt eksempel på hvordan et samarbeid mellom næringslivet, det offentlige og en stor idrettsaktør er med på løfte hele regionen. Tusen takk for et godt samarbeid! DET T I FÅR V , A J « IS IL»-PR EN JH STUDIOS VANT! TEKST: ELI A. BRYHNI FOTO: JH STUDIOS På Næringslivets dag samles næringslivet for kompetansepåfyll og nettverksbygging. Prisen «Ja, vi får det til» er blitt en årlig kåring for å hylle næringslivet. Målet er å løfte frem og skape stolthet for næringslivet i Hamarregionen. Vi vil synliggjøre og vise et mangfoldig næringsliv i vekst og utvikling. Vinneren i år ble, som tidligere nevnt, JH Studios som har satset tungt på å bli et ledende film- og fotohus i Norge. De har gjennom sitt arbeid fått mange internasjonale/ nasjonale kunder og flere utmerkelser (årets fotograf). Dette gjør at flere bedrifter nå reiser til Hamar for å få tilgang til den beste kompetansen fra Jens Haugen og kollegaer i flotte lokaler på Nestle. Se mer av JH Studios sine produksjoner på deres nettside, eller ta turen og bli kjent med et miljø vi er stolt av å huse i Hamarregionen. jhstudios.no Mjøsgårdene kom som nummer tre. Mjøsgårdene er blitt en av reiselivets mest ettertraktede reiselivsmål i regionen. De tretten gårdene gir fine opplevelser og god mat på de særegne gårdene. mjosgardene.no Knutstad&Holen kom på en god andreplass. Kjetil Holen kunne stolt fortelle om resultatet av bestefarens etablering som fiskeforhandler på Hamar. I dag reiser mange langt for å få gleden av produktene, kompetansen og servicen du får hos antagelig Norges beste fiskeforhandler. Knutstad & Holen A/S Det er Hamarregionen Utvikling og Hamarregionen Næringsforum som står bak prisen pålydende kr 10 000,–. Av 28 nominasjoner kjempet Knutstad&Holen, Mjøsgårdene og JH Studios om topplassering. 2015 15 BEST PÅ KUSEX Guro Sveberg har doktorgrad på kuas seksuelle adferd. TEKST OG FOTO: GEIR OLSEN I en årrekke har dyrlege og forsker Guro Sveberg fulgt med på hva som foregår i fjøset hos kuene når lyset er slukket. For å si det slik. – Disse damene holder veldig i lag. De holder på med hverandre. De er mer utholdende og har mer ekte brunstadferd enn den internasjonale Holstein‑kua, forteller hun om de sexfikserte norske kuene. Internasjonal forskning Hun har funnet klare seksuelle forskjeller mellom NRF-kua og Holstein-kua, som er den mest vanlige kua ellers i verden. Dette er blitt til en doktor avhandling som er blitt lagt merke til langt utover Norges grenser. Man fikk sågar publisert tre artikler om kuas sosiale og seksuelle adferd i prestisjetunge Journal of Dairy Science i USA. Lesbisk – Hamarkua er den aller beste når det gjelder å skjønne hva som må til, sier Guro Sveberg om NRF-kua som gjennom 40 år er avlet for best mulig helse og fruktbarhet. Den har nemlig skjønt at skal det bli kalv, må den stå stille når den blir ridd på, noe som betyr at den viser ekte brunst. Grunnen til at den norske kua har beholdt denne oppførselen antar man ligger i at norske bønder, gjennom avlsselskapet GENO, har avlet fram ei NRF-ku som både produserer mye og er frisk og fruktbar. Dette 16 HEIMAGASINET i motsetning til Holstein-kua som vanligvis tilføres hormoner for å komme i brunst, og som ensidig er avlet for høyest mulig melkeproduksjon. De norske kuene hisser seg opp ved hjelp av hverandre. – De søker sammen. Gjerne to og to, men også flere. Om så bare én er brunstig klarer den å tiltrekke seg en venninne som tar del i tilnærmelsene. De rir faktisk hverandre. – Så de er lesbiske? – Ja, du kan jo si det slik. De ordner jo «actionen» selv, smiler Sveberg. Guro Sveberg i Løten har tatt doktorgrad på adferd blant storfe. Her kommer det frem en del hemmeligheter fra kuenes verden. HVA FOREGÅR I FJØSET NÅR LYSET ER SLUKKET? Ny konklusjon Det man før antok var sosial oppførsel blant kuene, er altså en ren seksuell tilnærming. – Dette er til stor hjelp for å forstå disse dyra. Både for meg som dyrlege og for bøndene. De vil jo ha en ku som er fruktbar og ved god helse. Nå kan vi lese deres kroppsspråk, og med langt større sikkerhet fastslå når de er klare, sier Sveberg. Selvstendig Guro Sveberg og ektemannen Tor Arne Sletmoen på Halstenshov gård i Løten etablerte for noen år siden selskapene Hov Innovasjon og Hov Kjøtt, hvor Guro er ansatt. De driver med rådgivning/forskning og salg av økologisk gressbasert kjøtt, hvor de har mange selebre kunder fra Oslo-området. – Vi selger alt vi produserer. Allikevel skulle jeg gjerne sett mer blest rundt denne måten å produsere på, basert på lokale grasressurser og god dyrevelferd, sier Guro. Frem til for omkring fem år siden var hun tilsatt ved GENO på Hamar, men måtte slutte i jobben som forsker grunnet alvorlig sykdom. Da bestemte hun seg for å starte for seg selv. Med økonomisk støtte fra sin tidligere arbeidsgiver fikk hun fullført adferdsstudiet som startet like før hun sluttet der. GENO Geno SA er et samvirkeforetak eid av 9500 norske storfebønder. Hovedoppgavene er avlsarbeid og utvikling av NRF-populasjonen (Norsk Rødt Fe). NRF-kua er i verdenstoppen når det gjelder egenskaper som fruktbarhet, helse og livskraft i kombinasjon med god melkeproduksjonsevne. Det er stor etterspørsel etter NRF-sæd fra hele verden. Genos visjon er «Avler for bedre liv». Geno er en av bedriftene i næringsklyngen Heidner. Heidner er Norges ledende miljø innen reproduksjon, foredling og genbanker for husdyr, oppdrettsfisk og planter. 2015 17 Sparebanken Hedmark er i gang med en storstilt kampanje for å få i gang ny næringsvirksomhet i vår region. Målet er å stimulere til ny bærekraftig virksomhet i by og land. TEKST OG FOTO: GEIR OLSEN HVA ER DET VI SAVNER ? Du har kanskje lagt merke til Sparebanken Hedmarks kampanje «ønskermeg1» i løpet av denne høsten? Ikke det? Litt tidlig med julestria, tenkte du kanskje. Spøk til side. For dette har ikke mye med jula å gjøre. I løpet av høstmånedene har du og jeg blitt oppfordret til å komme med forslag og innspill om hva vi kunne ønske fantes i nærområdet. Kampanjen har vært å se bakpå busser, på flere boards, samt på internett og i sosiale medier. Banken vil ha svar på hva det er vi savner av tilbud. Formålet med initiativet er å finne ut hva slags behov det kan være for bærekraftig næringsvirksomhet. Går videre I disse dager analyseres resultatene, og man håper å gå videre med flere av forretningsidéene. Disse blir fordelt innen bankens fire regioner: Hamarregionen, Oppland, Østerdalen og Glåmdalen. Neste fase er å lokke frem de som ser muligheter i innspillene fra «folkedypet». – Det er ikke bare den ultrakreative ungdommen fra storbyen vi ønsker å bistå, men også andre. Kanskje helst de som går svangre med tanken om egen bedrift. Ei heller ønsker vi mange idéer a la å etablere Starbucks, sier prosjektleder Ellen Thomassen. Vinn vinn Bankfolkene har store forventninger til hva kampanjen kan avstedkomme. Bedriftsrådgiver Lise Børresen mener dette er en unik sjanse. 18 HEIMAGASINET SJARMOFFENSIV: Lise Børresen og Ellen Thomassen i Sparebanken Hedmark går i bresjen for å få i gang ny næringsvirksomhet i Innlandet. – Dette er jo en vinn-vinn-situasjon. Vi i banken får oversikt over hva folk ønsker seg, og de som ønsker å starte for seg selv får innblikk i hva folk etterspør, sier hun. – Hva kan dere hjelpe gründerne med? – Hvor skal jeg begynne? smiler hun. – Det er viktig at ikke terskelen blir for høy for å komme til oss. Vi vet nemlig at nyetablerere er en utsatt gruppe hvor kun en tredjedel overlever. Mange av disse kunne vi kanskje ha hjulpet bare vi hadde fanget de opp. Andre kunne vi fått inn på andre, og kanskje bedre, tanker før de gikk i gang på egen hånd, sier hun. Liv laga Tallknuserne i banken kan også knuse drømmer. – Det er viktig å få de til å skjønne at det de vil i gang med, må være liv laga. Vi ønsker selvfølgelig å være med å fylle opp tomme lokaler. Men ikke for enhver pris. Da forsøker vi å få de på bedre tanker. Få realisme i prosjektet. Ofte ber vi de utarbeide analyser og budsjetter. Da ser man fort hva som kan ha livets rett eller ikke, sier hun. – Derfor er dette prosjektet så kjærkomment. Ved å sette fokus på at vi vil hjelpe folk avgårde, så virvler vi opp både fokus og entusiasme. Dette skal bli så bra, lover prosjektleder Ellen Thomassen. N I E S G ÆRIN HA I M O END E R R MA N E N GIO Reisetiden fra Oslo og Gardermoen til Hamarregionen blir stadig kortere og tryggere. Utbygging av firefelts E6, firefelts riksveg 3 og dobbeltsporet jernbane gjennom Hamarregionen vil gi nye muligheter for vekst og utvikling. TEKST: SVEIN FRYDENLUND 2015 19 RINGSAKER NYDAL Innlandets største bilmiljø finner du i Nydal i Ringsaker, ved grensa mot Hamar. Nydal er spesielt tilrettelagt for plasskrevende handel, og det er også her IKEA har etablert seg. Det er i dag mer enn 2000 arbeids plasser i Nydal/Furnes. To nye områder langs E6 i Nydal er for tiden under regulering, og vil til sammen gi ca. 365 dekar nye tomtearealer for næringsformål. RUDSHØGDA Næringsområdene på Ruds høgda er spesielt tilrettelagt for ulike typer industri, samt lager- og transportvirksomheter. Næringsområdet er sentralt plassert i Mjøsområdet, midt mellom byene Hamar, Gjøvik og Lillehammer og har stort arbeids- og markedsområde. Nærmere 100 bedrifter, som sysselsetter mer enn 1500 ansatte, er allerede etablert på Rudshøgda og området er i sterk vekst. Ca. 500 dekar næringsareal er ferdig regulert og byggeklart, og ytterligere ca. 500 dekar vil reguleres i neste trinn. Hamar 47 min MOELV 20 HEIMAGASINET 55 min RUDSHØGDA BRUMUNDDAL E6 NYDAL BRUMUNDDAL OG MOELV I byene Brumunddal og Moelv finnes det større bedrifter innen bl.a. IKT, helse, forsikring og handel, samt store bedrifter innen næringsmiddel og tremekanisk industri. I Brumunddal er ca. 800 dekar næringsområder under regulering. Med nærhet til E6 og jernbane blir dette et ideelt område for etablering av flere kompetansearbeidsplasser. HAMAR HAMAR HAMAR NÆRINGSPARK TREHØRNINGEN Næringsparken har med sine 640 dekar utviklet seg til å bli Hamars største næringsområde med en god blanding av industri og tjenester. Området ligger på østsiden ev E6 rett nord for Hamar. Området er under stadig utvikling, og både kommunene og private aktører jobber med utvikling av enda flere næringstomter i området. Lillehammer HAMAR BY I Hamar finner vi store bedrifter med mange kunnskapsarbeids plasser. Hamar er et godt valg for å opprette ny forretningsmessig virksomhet. Konsulent virksomhet, forskning og utvikling er i vekst her. Klyngemiljøene rundt kunnskapsintensive næringer innen blå/grønn sektor får støtte fra blant annet et aktivt klyngeprosjekt fra Hedmark kunnskapspark. MIDTSTRANDA Med bynær beliggenhet helt inntil E6 og RV 25 er dette nærings- og handelsområdet av stor betydning og interesse for mange aktører. Byggingen av både ny firefelts E6 og firefelts ny RV25 vil resultere i en gradvis fornying og ytterligere utvikling av dette området som dermed vil få enda høyere attraktivitet. LØTEN ELVEBAKKEN I Løten sentrum er Elvebakken næringsområde et flott og lett tilgjengelig område som er utbygd med tjenesteytende næringer samt noe produksjon. Aktørene har nydt godt av en sentral beliggenhet i sentrum, kombinert synlighet og direkte tilgang fra riksveg 3. ÅNESTAD 3 ÅNESTAD/MYKLEGARD For virksomheter som opererer på Hedmarken, og har ønske om en plassering midt mellom Elverum og Hamar der hovedferdselsårene til Østerdalen og Gudbrandsdalen krysses, er Ånestad med sine 330 dekar en god beliggenhet. Området har gradvis blitt utbygd over de siste 10–15 årene, og man forventer et økt fokus nå som riksvege3 (riksveg 25) blir utbygd til firefelt i løpet av de neste årene. Området er ferdigutviklet fra Løten kommunes side med infrastruktur til tomtegrensa. ELVEBAKKEN 25 STANGE 3 STANGE SØRLI STANGE NÆRINGSPARK/ LJØSTAD INDUSTRIOMRÅDE I Stange er det ledige nærings arealer tilrettelagt for plasskrevende handel og industri. Det ligger godt til rette for logistikkvirksomhet. Ny firefelts E6 helt fram til Stange og god forbindelse videre til både Gudbrandsalen og Østerdalen gjør at her kan det være ideelt bl.a. å etablere bedrifter, transport og logistikk. Arealene er klare til oppstart. Det er også et voksende bo og arbeidsmarked generelt. Her er det fint å etablere seg og vokse videre for nye bedrifter. E6 Hamar Oslo TANGEN 1 t 20 min 1 t 40 min SØRLI Sør for Stange ligger Sørli næringsområde som totalt utgjør 140 dekar. Dette har en meget god logistikkmessig plassering midt mellom jernbanen og krysset E6/RV3. På området ligger i dag tømmerterminalen samt et større brudd for masseuttak. Dette området vil på sikt bli utvidet og omformet til et svært sentralt beliggende næringsområde med direkte tilgang til både jernbane og E6/RV3. TANGEN/INNLANDSPORTEN I kjølvannet av E6-utbyggingen er Innlandsporten i ferd med å bli utviklet som et nytt og attraktivt næringsområde som vil ha fokus på tjenester både til forbipasserende, hyttemarkedet på Innlandet samt service og handel for det lokale markedet. Det foreligger tanker og planer om en ytterligere utbygging så snart eksisterende område på østsiden av E6 er ferdigutviklet. 2015 21 2-PÅ-GATA Fordelene ved næringsområdene i Hamarregionen Mye er gjort fra både kommunene i regionene og private aktører for å legge til rette for at næringslivet skal føle seg velkommen og finne egnede lokaler, tomter og utbyggingsområder. Hamarregionen har rom for å skape og vekstvilkår for nye aktører som ønsker å etablere seg her. DAGLIG LEDER IVAR GRØNDAHL Løten Bygdesag, Ånestad Industriområde – Hvorfor valgte du å etablere bedriften din her? Vi har alltid hatt tro på Ånestads beliggenhet, og området var ferdig regulert på tidspunktet vi startet opp. Vi var de første som etablerte oss her. Dette er sentralt og vi har det bra. – Hva vil du si er det beste med å operere herfra? Ånestad har en svært sentral beliggenhet midt mellom Hamar og Elverum, og er i nærheten av både RV3/25 og E6. Ånestad ligger svært godt til i forhold til vårt marked som i stor utstrekning er hyttemarkedet på Budor, Trysil og Østerdalen. – Hvilke tanker har du om veksten i regionen generelt? Med den infrastruktursatsingen som gjøres i regionen både i forhold til veg og jernbane, har jeg stor tro på videre vekst. Økt fokus på miljøvennlige materialer gjør også at vi har stor tro på økt etterspørsel etter våre produkter. Vi vil satse bl.a. inn mot landbruksbygg. Befolkningsvekst i regionene og bedre infrastruktur vil gi økt etterspørsel etter næringstomter, og på Ånestad er det plass til flere. – Er det noen bransjer du spesielt skulle ønske velkommen som nabo på dette næringsområdet? Et par laftebedrifter hadde vært midt i blinken. Men alt som trekker folk er bra for Ånestad, Løten og Hamarregionen. DAGLIG LEDER PÅL DOBLOUG Dobloug Entreprenør AS, Trehørningen – Hvorfor valgte du å etablere bedriften din her? Naturlig for oss. Vi søkte (byggeklare) tomter for vår virksomhet med nærhet til lokalmarkedet og god logistikk. – Hva vil du si er det beste med å operere herfra? Det beste med Trehørningen er lokalisering i forhold til vegnettet. 22 HEIMAGASINET – Hvilke tanker har du om veksten i regionen generelt? Hele regionen er i en positiv fase med mange nyetableringer og med ny veg, og etter hvert jernbane, blir dette vekstsentrum i tiden fremover sammen med Gardermoenområdet. – Er det noen bransjer du spesielt skulle ønske velkommen som nabo på dette næringsområdet? Jeg ønsker alle bransjer velkomne med unntak av det vi driver med. GRÜNDERE PÅ KICK-OFF 110 personer med en drøm om å starte opp egen bedrift samlet seg en septemberkveld for å få inspirasjon og mot til å komme i gang. Under mottoet «Rom for å skape», inviterte næringsservice kommunene til inspirasjonskveld. TEKST: ELLEN KRAGEBERG FOTO: RINGSAKER KOMMUNE – Vi vil at det skal bli mer vanlig å starte opp egen bedrift, sier Ellen Krageberg, etablererveileder i Hamar, Stange og Løten kommuner. For å støtte opp om, og sørge for, å sette mot i befolkningen, inviterte Hamarregionen til inspirasjonskveld. – Det kan oppleves som skummelt å starte for seg selv, men det er spennende også. Vi er her for å gi råd og veiledning. Kommunene i regionen har muligheter til å ta i mot alle mulige spørsmål en potensiell etablerer kan ha. – Samfunnet trenger at flere tar steget og etablerer egen bedrift. Vil vi ha vekst og nyetableringer må vi tilrettelegge for nyetableringer, legger Tor Rullestad i Ringsaker kommune til. – Vi har hatt god erfaring med disse inspirasjonskveldene. Det er usedvanlig viktig å gi gründere en arena for læring og utvikling, og her får vi til akkurat det. Inspirerende gründer De som kom på inspirasjonskvelden fikk med seg gode gründerhistorier i fra Hege Wølner, gründer av Inspirasjonshuset og Are Vindfallet, gründer av bedriften Making View. Hege Wølner har hatt sin virksomhet i Brumunddal siden 2007, og hun kunne fortelle om sin drøm siden hun var 10 år; å starte egen virksomhet. – Inspirasjonen fikk jeg nok av min bestemor, som nå er 102 år. Hun var selv syerske, og er fremdeles en aktiv bidragsyter som daglig samtalepartner og mentor for meg, sier Hege. At det er krevende legger hun ikke skjul på, men sier hun er privilegert som får jobbe med det hun vil, nemlig farger, interiør og stoffer. DET KAN OPPLEVES SOM SKUMMELT Å STARTE FOR SEG SELV, MEN DET ER SPENNENDE OGSÅ Deltagerne på inspirasjonskvelden fikk også høre mer om den eventyrlige utviklingen av Hamarbedriften Making View. Are Vindfallet kunne fortelle om knallhard jobbing – og en god porsjon med flaks – som har endt opp i stor internasjonal anerkjennelse og mange kunder over hele verden. – og enda har eventyret bare så vidt begynt! I tillegg til inspirerende innlegg fra de to gründerne fikk deltagerne innsikt i en kursrekke hvor de som ønsker å få mer kunnskap om å drive egen bedrift kan delta. Dette kurstilbudet kjøres to ganger i året, og det er Fylkeskommunen som har tilbudet. Kurset er åpent for alle som ønsker å få mer kunnskap om å drive eget. MER OM ETABLERERKURS: etablere.abutvikling.no MER OM ETABLERING: næringsservice-hedmark.no 2015 23 Bolleland – HVOR ALT GÅR AN Bollene «triller ut» fra bensinstasjonen på Espa som aldri før. Men suksessen har ikke kommet av seg selv. TEKST OG FOTO: GEIR OLSEN For femten år siden begynte man å tvile på om bensin stasjonen var liv laga. En måtte finne på noe mer, og svaret ble – boller. – Vi begynte med én hybelkomfyr som rommet 12 boller, minnes stasjonsmesteren selv, Rune Gulbrandsen. Han tok over driften av bensinstasjonen langs E6 i 1994. Den gang omsatte de for omkring 5 millioner kroner. Nå har de for lengst rundet en omsetning på 30 millioner kroner. Så en kan trygt si det er andre boller på Shell-stasjonen på østsiden av Mjøsa. Suksessoppskrift Men suksessen har ikke kommet av seg selv. Nitidig jobbing var oppskriften for å heve seg til dagens høyder. – Hard og målrettet jobbing har ført oss hit. Vi er interessert i både bakst og mat. Uten faglig interesse og tålmodig innsats hadde ikke dette vært mulig. Det er ikke bare å knipse i fingrene og si at en sånn uten videre skal selge så store mengder boller som vi gjør, forklarer den andre av de tre eierne, Morten Støen. Siste på eiersiden er forøvrig Roger Danielsberg. - Hvordan har dere klart det? – He he, smiler Støen godmodig. – Vi lever litt for dette. Så er det jo gått sport i å selge flest mulig boller, svarer han. Stadig smilende. Vi både kjenner og skjønner lysten til å kjøpe boller. Bak oss står kundene, og de trenger ikke å bli spurt om de skal handle boller. Spørsmålet fra de ansatte er hvor mange og hvilke slag de ønsker. Det er mye å velge mellom. – Ingen går herfra uten å ta seg en bolle – eller helst ti, fortsetter Støen godmodig. Men så blir det alvor. 24 HEIMAGASINET 1 350 000 forventet bolleomsetning i år 31 millioner i omsetning 15 millioner boller solgt totalt 12 532 boller i dagsrekord BOLLE-OLGA: Irene Antonsen går for å være den som har stekt flest av de 15 millioner bollene som har «trilla ut» fra hyllene på Espa. NOEN HAR HEVDET AT ESPABOLLER IKKE ER FRA ESPA. DET ER NOE «FORJORDADE» TULL! BOLLE NUMMER 1 MILLION: Søndag 4. oktober kl. 12.04 ble historisk – da ble bolle nummer 1 million solgt på bensinstasjonen på Espa! Den heldige kunden het Rune Stenbro og kommer fra Auli rett nord for Sørumsand. Her får han får overrakt bolle og gavekort fra Linda Engseth. Shellstasjonen tar nå fatt på arbeidet med å selge den neste millionen! MANGE BOLLER I LUFTA: Rune Gulbrandsen og Morten Støen liker å lage litt show med bollene på Espa. Det må til om en skal bli kjent. Som varmt hvetebrød Kollega Gulbrandsen har overhørt vårt spørsmål angående bollenes opprinnelse. – Noen har hevdet at Espa-boller ikke er fra Espa. Det er noe «forjordade» tull! Oppskriften er vår. Deigen blir riktignok blandet av Bakers. Vi har ikke kapasitet til den jobben. Det går jo med tonnevis med deig. Deigen kommer hit med bil, og stekes her. Så bollene er våre. Basta, sier Rune Gulbrandsen. Meget alvorlig. Alvoret glir fort over når han forteller om den gang selveste Verdens Gang avla besøk på Espa-stasjonen, og det endte opp med dobbeltoppslag om bollene. Det var reneste rosinen i – hmmm – pølsa. – Salget eksploderte, minnes han. Smilet er tilbake. Siden har bollesalget stadig nådd nye høyder, og beholdningen av hybelkomfyrer økte. Men selv da de kom opp i 14 hybelkomfyrer klarte de ikke å få unna nok. Løsningen ble en stor pizzaovn. – Denne klarer 2200 boller i timen, sier Gulbrandsen og vifter mot kjempen i hjørnet. Etter å ha vært innom en søndag ettermiddag skjønte vi at behovet er der. På travle dager rekker ikke bollene inn i hyllene engang. De går rett fra ovnen og direkte til kunden. Nok en suksessfaktor. For hva slår varm bakst? Lokale matvarer Det er ikke bare boller. Honningsalget fra lokal produsent er også en søt historie. – Vi selger honning for omkring én million kroner. I tillegg går det unna med ost og kjøttprodukter fra andre lokale matprodusenter i Hedmark, for å nevne noe. Matinteresse gjør at vi driver med dette, forteller Støen. Stadig smilende. Av varmmat med lokalt opphav kan også nevnes fiskeburgeren fra Knutstad & Holen på Hamar. Bolle-Olga Humøret er det altså ikke mye å si på tross gråværet utenfor. Bollelandet på Espa er blitt kommunens største arbeidsplass. Kanskje også den blideste. Bedriften har 36 ansatte. Blant disse finner vi Bolle-Olga! – Hun er den med lengst fartstid på boller, forklarer Morten Støen om kollegaen Irene Antonsen, som har bakt boller siden 2006. Espabollene ble for øvrig eget varemerke året før. Tøm tanken hos shell Kundene er fokus nummer én (etter bollene, må vite). – De skal være fornøyd. Vi vil gjerne se de igjen – og igjen – og igjen. Slik som danskene. De simpelthen elsker å komme hit til Bolleland. Det er nemlig en del danske turister som holder på fælt her inne. Mye fotografering og skjemt kan du si, sier Støen. Så er det toalettene våre da… – Nå har vi flest toaletter av alle stasjoner langs E6, fortelles det fra bak disken. I samme øyeblikk kommer tre strålende damer ut fra toalettområdet, og med tommelen opp og brede smil vanker det lovord om fasilitetene. Ikke minst blomstene der inne. Så strener de bort i kassen og bestiller. Nettopp – boller. 2015 25 HAMARREGIONEN NÆRINGSFORUM RIGGET FOR VEKST I etterkant av gjennomført kommunevalg, er Hamarregionen Næringsforum nå svært fokusert på å forfølge valgkampens løfter om tverrpolitisk satsning på offensiv regional næringsutvikling. Som en undersøkelse blant våre medlemmer i kommunene Hamar, Stange, Ringsaker og Løten tydelig indikerer, verken er eller bør kommunegrensene være en relevant begrensning for en felles offensiv for å løfte frem regionalt næringsliv. Vi vil jobbe sammen med Hamarregionen Utvikling for å sikre konkret innhold i det videreførte Byregionprosjektet under overskriften «Rom for å skape» være seg innen eksempelvis spillteknologi, mat og helse, bioøkonomi og skog. Vi vil videre jobbe for at regionen enda sterkere kan fremstå som attraktiv for morgendagens gründere, også med tanke på tilgang til risikovillig kapital. Nå må vi tørre å tenke stort og ville noe sammen! Vi ønsker alle, liten eller stor, med et engasjement for regionalt næringsliv hjertelig velkommen som medlem. Vi har per i dag 237 medlemmer. Ved siden av våre faste møteplasser som temalunsjer, frokostmøter og nettverkstreff, har vi nå en unik mulighet til å kunne spille en rolle for etablering av neste generasjons arbeidsplasser i vår region. Det er bare å melde seg inn. Velkommen! Mari Skjærstad LEDER HAMARREGIONEN UTVIKLING – BYREGIONPROGRAMMET ROM FOR Å SKAPE Foto: JH Studios Hamarregionen er en av 37 regioner i Norge som er med videre i Kommunal- og moderniseringsdepartementets program for Byregioner i fase 2. Regionene treffes jevnlig i læringsnettverk for å dele erfaringer og inspirere hverandre, og sammen bidra til vekstkraftige regioner over hele landet. I vår region har kommunene Stange, Hamar, Ringsaker og Løten gått inn i samarbeidet med tett forankring mot næringslivet i regionen. Vi har valgt å bygge videre på kommunikasjonsplattformen og vil jobbe med næringsutvikling gjennom «Rom for å skape» og «Norges spiskammer», i tillegg til identitetsforsterking og profilering. Eksempel på aktiviteter er gründercamp, Norges spiskammer, nettverk og kompetansepåfyll, innovasjonsskolen og å bygge videre på det langsik- tige arbeidet innen profilering og identitetsarbeid. En annen viktig del er å samarbeide mellom akademia, næringsliv og mellom kommunene, samtidig som vi kan lære fra andre regioner for å bli en godt koordinert og vekstkraftig region. Pilene for Hamarregionen peker rett vei, og gjennom Byregionprogrammet kan vi bidra til å forsterke dette ytterligere. Av positive utslag ser vi blant annet at Hamarregionen, som en av svært få regioner i Norge, har hatt større sysselsettingsvekst enn befolkningsvekst i 2014. Nesten 1000 nye arbeidsplasser ble det her. Det kan vi være stolt av og bygge på videre. Vårt næringsliv i Hamarregionen har kompetanse som er etterspurt i Norge og i utlandet, og kan bidra til økt satsing på mat, bioøkonomi og det grønne skifte. Velkommen til jul på Hedmarken På Hedmarken står juletradisjoner sterkt, og på mange av praktgårdene ved Mjøsa forbereder man jula på den gode gamle måten. 26 HEIMAGASINET HAMARREGIONEN UTVIKLING – KOM OG SNAKK MED OSS! Hamarregionen Utvikling er et samarbeid mellom kommunene i Hamarregionen. Vi er næringsservice for Hamar, Stange og Løten, og samarbeider i tillegg mye med Ringsaker kommune, Elverumregionen og Osloregionen. Vi er opptatt av næringsutvikling – kom og snakk med oss! I tillegg er vi en regional utviklingsaktør, og med utgangspunkt i lokale og regionale planer jobber vi i prosjekter med fokus på: • Attraktivitet og profilering • Kompetanseheving og næring • Vekst og innovasjon i næringslivet • Sentrum-, by- og tettstedsutvikling •Infrastruktur VÅRT MANDAT FRA KOMMUNENE ER strategisk næringsutvikling i samarbeid med den enkelte kommune oppfølging av kommunenes næringsplaner andre næringsoppgaver den enkelte kommune ønsker å legge til samarbeidet næringsservice og førstelinjetjeneste overfor næringslivet fungere som et bindeledd og kontaktorgan mellom kommunen og næringslivet og andre myndigheter DET ER MANGE muligheter til å få god julestemning på Hedmarken. Med tradisjoner som er videreført gjennom mange generasjoner, tiår og århundrer, byr regionen på ekte opplevelser, smaker og lukter med god gammeldags jul i fokus. På Hovinsholm/Skafferiet på Helgøya arrangeres ett av landets største julemarked. Her samles aktører fra hele regionen for å lage ekte julestemning med boder, kanefart, Eksempler på slike prosjekter er Nordens beste innlandsregioner, Kommunikasjonsplattformen, Byregionprogrammet, Bolyst buffet, Dig it – love it, Arbeidsinnvandring redder Hedmark, Stor-Oslo Nord m.fl. HAMARREGIONEN UTVIKLING: f.v.: Siri Steinsrud, Atle I. Livgard, Hege Kilde, Eli Bryhni, Ellen Krageberg, Kjersti Krageberg, Svein Frydenlund og Anne Britt Svendsrud. HVA INNEBÆRER DET Å VÆRE NÆRINGSSERVICE? Kontaktpunkt mellom kommunen og næringslivet Koblingsboks mellom aktører, relevante hjelpere og støtteordninger Skape nettverk og møteplasser for næringslivet Drive etablererveiledning Samarbeid om kurs og kompetanseheving Ha oversikt over næringstomter og lokaler Sekretariat for Hamarregionen Næringsforum (regionen næringsforening) hjemmelagd håndverk, mat og drikke, godteri og ikke minst julegavetips. 21. og 22. november besøker ca. 5000 gjester Julemarkedet på Hovinsholm. Samme helg arrangerer ca. 15 gårder rundt Mjøsa «Jul på Mjøsgårdene». Her inviteres alle inn til tradisjonell førjulskos med mat, bakst, drikke og juleverksted. Gårder er pyntet både ute og inne og det settes ut grøt til nissen på mange låver. Førjulstida er selvfølgelig viktig også på det nye flotte Prøysenhuset. Her blir det mange arrangementer med Prøysen i fokus de siste ukene opp mot julaften. På Hedmarksmuseet på Domkirkeodden i Hamar er det lange og gode tradisjoner for juleverksted og førjulsforberedelser med både kanefart, aktiviteter og spennende marked for hele familien. Jul på Hedmarken betyr tradisjoner – Hjertelig velkommen! 2015 27 En liten nyhetskanal fra Hamarregionen har laget flere reportasjer om de rare og litt gærne folka som holder til her. Har du sett dem? Nyhetene slippes også via youtubekanalen til Hamarregionen Utvikling – ta en titt du også! HamarregionenUtv
© Copyright 2024