1. No category

Kystkultursamlingen i Tananger
Tanangers tredimensjonale historie
Stiftelsen
Kystkultursamlingen
i Tananger
Stifte lsen ble etabien i oklOber 1991
i henhold til Lov av 23. mai 1980 om
stifte lser.
Fonnålct med stiftelsen er 1\
bidra til styrking av distriktets lokale
identitet gjen no m aktiv historie- og
tradisjonsformidling.
Alle h.lI.h .... berom ~i&htle< r..ib ul:
sdn .....u XJ!oj ~U"ur.lllllllllll" I TI ...llt!t'
an.r.... f"""",,""'I: "- ~
T.....: 8;- Ale<" "'-'
"'-,..!o I,U.6.7.1 Of 9. J. T_ G/Impo
""" ,...Jet>l .... ~ 1I}øm
FuIo"'"
lO. K;Cl l l 11_
T<yH.! IndttoArilJ)U
AJ~
Krane
~~~~ En
Melingsjøhuset
bygd i 185 1
gjenstand forteller mer enn ord og bilder
Tenk deg historien fonalt bare med ord. Våre forfedres liv
redusen tillrykksvene og papir. Ingen gjenstander å ta på. Ingen
hånd fasle bevis. Tenk deg viki ngeliden fonalt ulen
Osebergskipet. uten tusen år gamle smykker, skjold og sverd.
Tre sjøhus på
Melingsholmen
Utstilling og arkiv på
Storevarden skole
30 eldre bruksbåter
17 gamle båtmotorer
med byggeår
fra 1910 til 1950
Mclingnaustct
gjenoppbygd vinteren
1993/94
Den gamle losskøyta
"Tananger"
bygd i Risør i 1955
Flere naust på
Melingsiden
TmulIIger hm'" fOlOgrafert wlller \·tlrsifdjiskl'l i /9/3.
Flere tusen lokalhistoriske
gjenstander fra tiske, fangst,
sjøfart, handel og jordbruk.
Tananger har i dag over 6.000 innbyggere. De aller n esle har nynet hit eller
al «oljåJ+ kom. Svæn r kjenner ved selvsyn den idylliske fi skehavnen som i
r 1900 husct 186 mennesker og p. S IUIICIl tlV 1960· tallcl omkring 500.
Når o ljei ngeniøren skuer Ul over ledn inger, ror. mudlanker og forsy·
ni ngsski p. kan del være vanskel ig for ham å se for seg Tananger e n vårdag
med havnen tettpakket med b. ter under sildclisket. Eller de små losb. tene
som kappseilte o m oppdmg. I)(mdcnc som tjente gode penger på et eventyrlig
hummcrli ske eller b!lIcn som solac lilnukt j den eneste nodhavnen mel lom
Egersund og Stavanger.
Kystkullursmn lingen skil l prove. gi oss et innblikk i det som var. Gjens bpe opplevelser. Hjelpe oss til .' slå rO! og røle oss hjemme her. Og - ikke
minst - gi tilbud om 1\ være med og videreutvikl e samlingen. skape noe.
Tre saltvannsakvarier
Trankokeri
Tanangers tredimensjonale historie
Melingsjøhuset
5 seksæ ringer
20-22 fot, bygge,ir 1840- 1890
2oseh 'ere
M e l ing sj~:i h use t ble bygd av Ole
T orgersen Meling. Pi'i e n av bjelkene
i andre etasje står del al byggearbeidet ble fullf()11 i 185 l. Huset er p& tre
etasjer pluss [o fl. og har vært brukt
15 og 22 1'01. bygge:ir 1907 og 19 10
2 gavl briter
20 og 30 fol. bygge!\r 1925 og 1944
2 nordlandsbriter
18 fot. byggdr 19 14 og 1920
l pram
9 fol. bygge!\.r 1930
l lH o t orb~ t 19 fot. byggeår 1920,
med 3 hk Sle ipner
blant annet til handelssted. fiskemOllak. trankokeri og sildesa lteri . I
fiskesesongenc har tilreisende fi skere
ovcnmltet på sjøhuset. og det har
vært i bruk som lager og verksted for
fiskeut s tyr og mindre båter. Det har
også væ n bøkkerverksled på Meiingsjøhuset.
I 1992 fikk Kysl kullurs<tmlingcn
avta le med e ierne av sjohuscl om å
Losskøyta «Tananger»
disponere det. A vtalen gjelder for 40
år framover. og gjtjr Mei ingsj(jhuscI
ti l del naturlige midtp unktet for
sa mlingen.
Akvariene
T re sa lt vann sakvarier. hvert på ca.
3000 lilcr horer til saml ingen. Bestanden i akvariene best.ir ~v loble
fi s kesl~g og livet i fjæra. Her fin ner
d u torsk, sei, lyr. b låstål. rød nebb.
sandflyndre. hUlllmer og en og
:mnen stei nbit blant andre slag.
Den
3\'
fJel er kO/llmet liv ixjell i
Samle stI/eli INI
Mefingsjo,hllsN. Med
bi/i/et er Tl)'.l;l'e Sekse.
l/t'1I
AI/ders KristilIllselI. III!fer
M arie Meling (eier al'
M elil1,1pjollllset) og Il1gr;l/
Sekse.
de gamle båtene:
I gu rnb' t for v; rsildfisket
30 fol. byggc:"tr ca. 1820
8 færinger
15- 18 fo t. bygge,ir 1840- 1926
TfI//fIl/W',. l/f/l'jr" 8"I11/luo/,
I'(ert "loslJl'ell ",
Lmbåler I/{Ir 'i 200 år l'(ut
en dd (Il ' (wl'l1ebild('/.
(1 )1
SkoYIa ble bygd på Sauv ik b!itbyggeri i Ri sør i 1955, Hun har gjort
tjeneste som losbåt mange steder
langs kysten, I 1992 overtok Kystku ltursamlingen henne fra Kystverket.
Skøyta er en sentral del av
samlingen og brukes til med ieIllsturer
til Ro ll og andre steder. Hun gjor
også tjeneste som slepebåt og støttefa n oy nflr s;:l1n li ngens mi ndre se il bflter skal de lta ved arrangementer
andre steder en n i Tananger,
Da hun b le bygd i 1955. ri kk
hun navnet «Ås vær» og ble stasjonert
utenfo r Sandnessjøen. Senere ko m
hu n til Skrova under navnei
«Skrova». til Ande nes med na vnet
«Andenes» og ti l Hestvika i Trondheimsfjorden under na vnet «Trondheim »,
Tanangers tredimensjonale historie
holmcn)f til allc manns cie. Et forry·
kende uvær blåste opp da fyrvokteren
og h a n ~ sønner Ansgar ~ tte og
To rvald p. ti r var på ve i hje m eller
• ha sei h kona til Tananger. Dc kull ·
se iltc på vci inn til holmcn. Dettc så
sostrene Ester og Bertine. som fikk
S.lII b:\t pa van net i e t forsøk på å
hjel pe dem. I e n vill kamp mo t sjoens
krcfter tapte fa rcn og Torvald . mcns
de to jen tene klarte å berge livet til
Ansgal'.
Flathohne n er ikke en del av
Kyslk ultursam lingcn. men likevcl
tctt kn ytlcttil sa mlingcn. Flcre av
gjcn:-.wndc nc fra fyrct og fyrvoktcr·
boligen er g itt til sam lingen.
Losene konkurrcrtc
om oppdrag
I gu mle dager var
l o~ in gc n
av skip lil
og fra havn bascn pr. fri konkurranse.
Det forte til al ]oM:ne jaktet p. kunder. ~o m de k;:tppscilte ut ti l for fl
tilby sine tjcnc!llcr. Jo skarpere konkurransen var. desto lenger til havs
trakk losene for:\ mOle skipene.
Losene var fra gam melt av M: lv
forpliktet ti l ;\ holde b.tcr. Denne
ordningen varte helt fram ti l 1950. da
s taten overtok ansvaret for;\ ho lde
losbåter.
Tananger har fra gwnmclt av
vært loshavn. I den før~ lc tiden var
losvirk~omhelcn en bigeskjeft for
bonder og fiskere. Ut over på 1800tallet ble det mer og mer Cl heldags-
arbeid. sa mtidig som antallet loser
gikk ned. På begynnelsen av 1800lallet var innt il 27 loser knyllclli l
Tananger. mens det i J 909 var to
loser i T ananger. 10 p Rolt og en IX
Vigde!.
l dag er det 17 loser tilknyttct
losstasjonen i Tammger.
Hummcrhavnen Tananger
ptJ tredje etl/sje i M eli1l8_90lmset
er l/el slImlei fisAeretl.d.lIf} liV
forskjellig sllIg. Tre {/I' tie ;,·";ge
"efemnene i
Kyslkullflrsl/mli/lgeu i lIrileit!
med "elJ/ikel/Old: Li"s
K,·inne.dwul. Kar'ltell flelle~to
og KriSfia/l Kr;stillmell (bak).
Flatholmen fy r
Bare o mkring en nauti sk mil fra
ligger den sagnom·
suste Fl :llho lmen. 24. jan uar 1994 var
det 100 år siden ulykken. som lenge
sto i 01111<1 1t i Nordah l Ro lfsens lese·
bok og gjorde «Jcntene p. Flat·
M c l ingsj{) h u~cl
Hlllld.morer I"(lr el til' de
"iktigsre ji.,·kemeuxleue i gl/mil'
(Illger.
n.aken ti l at T anangcr i det hc le tau
ble bebygd. er hummeren. T ananger
har e n lun og trygg havn for fiskerne.
her er jOrdbruksland innenfo r. og i
sjoe n bor hummeren. Det gjevcste
hummerfisket i Roga land har alltid
foreg:\n i farvmmet omk ring Ran og
Håstc inc n. Da var T ananger den
Il<lturlige «hummerhavnenl+.
Hummeren ga si kre inntekter
som ingenting annet. samtidig som
det he ller ikke krcvde mye og dyn
utstyr: fi ske humIller. T einer var det
hollenderne som læ rte bøndene i
T ananger ~ bruke. Fø r de n tid ble
klyper Illed langc s kaft brukt som
fangstreds kap.
Tanangers tredimensjonale historie
Den aller rørste
snurpenota i 1876
store mengder sild. Me n det gikk
e nnå lange tider for ideen ble tall opp
igjen. Først i 1905 korn snurpenota i
bruk fo r a"ror.
(Ki lde: Rogaland fi skarsoge. O .
Indrehus. 1939)
De n førsle som skal ha prøvd seg
med snurpenot hcl' i landet. var den
kjente notbasen O le Hodne i Tanan-
gcr.
Senhøstes 1875. da han var
Restaurering av gamle båter
hje mme igjen etler somrner- og
1i" ~ lfi ~ kt.!1 nordpå. gikk han i gang
med li o marbeide landnote ne sine til
!'J llurpenOl . Han fulgte fremgangsmå-
Restaure ring av gamle båtcr som
kom me r ti l Kystkultursamlinge n er
e n viktig de l av virksomheten. Ve rk ~
tøy og utstyr til dette bruket Cl' og"!!.
e n de l av samlingc n. og arbeide t blir
gjort i I. etasje i Mclingsjphuset.
ten slik den var beskrevet i Cl amerikansk magasin . og fikk utrustningen
klar til sildcl1 skcl begynte februar
1876.
Del for.;te kaste t gjorde h:m 3-4
Kar.we;1I
Hell('~/O
//lell IwllikellOltJ
i mbeM
I'erkw)'e/.
(H'
M!il og vekt
nautiske mi l utenfor Skudeneshavn.
M ål og \'Ckl var viktig i gamle dager
også. og p:' Me li ngsjohusct fin ncr du
e t rikt ut va lg av bismervekter og mål
~ både fo r å måle sildefan gste r og til
bruk for andre formål.
Utsettingen a v no ta g ikk fint. og til li
begynne med gi kk del greit :'I. snurpe
den inn ogs:'\., Været var tint og nota
så rull al s ilda stundom skumpiskct
havnata i nota. Men så skar snurpelina seg fast i en a v ringene. og det
var plem umu lig 1\ hale inn mer,
Fottøy
I gamle dager val' skotøyet til ar~
beidsfo lk il V et ganske annet g rovt
s lag c nn det vi e r vallt med i dag. På
bildet til venstre ~er vi skikke li ge
tresko. lærsko og lærslOvler med
trebunn. Det var ikke uvanlig å skiftc
overlær opp til fl ere ganger p:i de
samme trebunnene.
S:Ullmc hvor mye de prpvde. Del
e ndte med at de måtte kappe li na og
hale nO(:l om bord. 12 tpnne r s ild var
alt de klarte: berge.
Sl itne og skuffet dro Hodne og
1l1:mnskapet tilbake til Tananger. der
han satte karene sine i gang med å
gjøre no ta om til landnøter igjen. Det
førs te forsaket med snurpeno t var
gjort ~ og mislykkel. Hodne hadde
gjort o pptakten til den metode n som
for a lvor gjorde dc t mulig å ta opp
Pell.~jollel1
{' Il
fYI1'okter Karstell !-felle.wo i arbeid //In!
ilO/bIil jrCl !-fQrtla/(lI/{! has/eli /993.
Tanangers tredimensjonale historie
Håndsnører
tallet skaptc fi ske. h:mdel og sjofan
myc li v og arbeid , På dct mcstc V;lr
det fire butikker og lire bakeri her.
Ikke minst Gabriel Monsen
visste ;\ utnytte dc godc tidcnc.
Handelcn svingtc seg opp. i b:lkcrict
ble dct arbeidcl nall og dag på 10
skift . og han hadde skuter både på
I.mgfan og i trafikk langs kysten.
Ettcrhvcn fikk s ildcfi skct storrc
og SlOrrc betydning til del kuli minen c i 1920. da statcn fjcrnct
l1li n ~ lepri~c ne. I bcgynncben av dette
århu ndrct var både fangstenc og
fonjenc sten evcntyrl ige.
H. ndsTloI"C var ct av de vikti gMc
fi !o.k.cmclodcnc i g~'lT1lc dager. Da
hadde de ikke nyloll . men betydelig
grovere S!lOI"C. Likevel fikk de fisk.
ikke minsl fordi de Vlir gnmnkjcnt IX
fiskefeltet. De brukte vnbcin. som
blir feslet på ripa slik at snoret skal
gli over med min..l mu lig friksjon og
l>lil:lsjc. b:'l.dc på snore og b!h ripc.
Bøkkerverkstedet
På Mcling-.johuscl cr del J.:l1I opp ct
komplett bokkcrvcrkl>lcd. der det cr
mulig å bygge Wnncr og Ilytclllcrkc r
;IV tre virke slik
det ble gjort helt fmlll
til plasll11.ucrialcne tok over.
Åttringen fra Fraljord
Blokker, taljer og jomfruer
I1ringcn fra Fmfjord. en garnbåt for
v. n;i ldfis ket fra ca. 1820. cr rest,lUren og gion sjødyktig på Mclingsjohusct p5 begynnelsen av 1990-tallel.
Ut valget sto re og ncrsk5rnc blokker
og jomfruer stammer fra Cl cngcbk
(:Inoy som forliMc og til s lutt sank
utenfor Tananger. Alt sammen horer
til riggen fra fartoyet. Blokkene
I lIringell er en m' kYSllwllllr.'il,II/lingens stollheler. Her er 111m I'd
!on'art i Melillg.~jollllft'l. sommt'r.f
l id IWI/ du ofte .\ I! dell /IIU e l/ll 150
tir gtllll h' bårelI ,mder .I-dl/xl
fjordelI.
bmkes til : str.unmc tau . men.'> jomfruene (de med Irc hull) tjener til :\
stramme og feste tau i vanter og stag.
Vi har ogs nocn av de kjempestore
blokkcne som blc brukt til kjolhaling.
Gode tider i Tananger
O ljcindustrien har skapt oppsving
som ald ri fpr i Tananger. Men det har
v:.en gode tidcr og stor vi rksomhet
her for også. Rundt midten av I HOO-
Aage HagelI .ffllrter den swr.ffl! ( Il '
bå tmotorene i .mmlingell, ell JO·
"l'.fIU.I' U"ion. I !orgrlllll/('11 .f/llr ('Il
(Il ' de t'!dsll! 1I1010rl!IIt', ell IJolil/(in
fm 19/0. SOlli 11(11' I'ært hmkr .WIII
.frll.\jollær lII%r IN/Ill/Ill.
Gamle båtmotorer
Kystkultursnmlingen har mange
gamle b! tmotorer, ocn av dem er
dctli v i. og III let er, res taurere alle
til driftsklar stand.
Tananger Coastal Culture Collection
Welcome to the history
or Tananger
The Coastal Culture
Collection
The Coastal Culturc Collection in
The \Vork of building up the Coastal
Tananger is built up by l<>cal
Cuhurc Collcctio n sl ~l ncd in 1982.
whcn the rClired cuslolllS o rficcr.
Kristian Kri stiansen. began
collccling old objccls which he
fc'Lred wOli ld o thcrwise be losl in the
rapid induslrial developmcn t o f
Tananger. Today Tananger is
orway's largest o il base.
Some tc n years aftcr Mr. Kristiunsen staned his work. Ihe collcclion
has bccomc a foundati on ",ith its
associated suppon group.
The Me ling boathousc contains
the main pan of the colleclion and
form!'> the ccntre of thc activitics.
The aim o f the CO<L~l al Culture
Collection is lO rem ind LI S of the past.
It is o.Lpositive. environ me nt,,1 elemen t in Ihis busy industri:!1 area - 10
be enjoyed by both the loc'll residents
and visitors lO Ihe di strict.
volun tecrs.
The purpose of the collection
i~
to givc you an idca of how peoplc in
Ihis district li vcd in carlier times.
Jf you are vis iling. spend an
hour or two at the eol/celio n. enjoy a
c up o f coffcc and warm wurnes. or
join the pilo t 00<11 011 a trip to the
island o f ROll. Jf yO ll are a loenl
resident. we also in vitc you to take
pan in the activity of nmning the
col lcclion.
The Meling boathouse
The piclurcs o n these twa pages
provide an idea of how Tananger
lookcd some 100 yem!) .. ga. Thcy
abo show some of the objecis and
aCli vi ties in the Me ling boathousc:
the centre of the COllcclion.
Die Dreidimensionale Geschichte von Tananger
Wcrfcn Sic cinen Blick in die
Geschichte von Tananger
Die in viclen freiwilli gcn Arbeitsstunden entstandenc KUstenkultursammlung soll dell Bcsuchern eincn
Eindruck vom f.iihcrcn Lcbcn in und
Tananger vCn11il1c1n.
Verbri ngen Sic 1·2 Stunden in
dicsem klcinc n Museum. lassen Sie
sieh eine T~l ),~e Karrec und eine
frischgebacke ne \Vaffel schmcd:cll
lIlll
lind nmehen Sic evenIlleli die Fuhn
lill LOlscnbool naeh ROll mit. Alle.
die hier wohnen. Illtk: htCll wi ..
3uffordcrn. sieh an der Enlwicklu ng
der SanlTulung
I.lI
bctci li gcll .
"Melingsjøhuset"
Die Bilder auf diesen beidcll Seilen
sollen einen kleinen Einclruck
vcrm ittcln. \Vie es vor fast 100 Jahren
in Tananger aussuh. Abgcbildcl sind
auch cinigc Gcgcnst;inde und
Ttiligkcitcn illl f-I auptgcbtiudc und
Zcnlrum der Sammlungcn. dem
·'Mclingsjohusef '.
Die Kiistenkultursammlung
Die Kiistenkultursammlung gcht auf
e ine private Iniliative des pens ion~
ierten Zol lbeamlen Kristian Kri s lian~
sen zurUck. Er begann 1982,
Gcgcllstlindc lU sammein. von dcnen
er befiirchtetc . sie ko nnten durch die
starke Industrieenlwicklung verl o re n ~
gehen . Heule iSI Tananger namlich
Norwegcns groGtcr ErdOlslliIzpunkt,
Gut J O Jahre nach dicser
In itiati ve ist die Kli s t e nkuhursa ml1l ~
lung llulllllchr e ine Stiftung. dcrcn
Arbci t von c inclll F5rdcrvc rc in
unters tO tl t wird.
Die Kiisten kultu rsammlung soll
an die Vergangcnhcit erinnem und
da~ Lcben in cinem hektischen
In dll~lrieol1 bcrcichern ~ l ur Frcudc
der Einwohner und G:iste von Tananger.
Tanangers tredimensjonale historie
Dette er noen av
båttypene vi har:
Oseiver
Færing
den cr bygd av bare trc bord p5 hver
!<o ide. Det er en smekker farkost som
kan være b de færing og sehæring.
og være rigget med sneisei l. spriseil
eller i noen tilfeller bennudase il. som
er moderne utstyr.
Osclvcren Slammer fnl Os i Sunn-
hordland . Karaklcri sli sk for den. cr :li
Rob:'h med lire rtrer: derav navnet.
Valliigvi'i 14- 18 fot lang og rigget
med sneiseil eller spri.~ei l - eller
råsei l hvi:.. del cr en nordlandsbål.
Seksæring
Gavlbåt
Ro båt for innt il sek.; årer. $ tOlTc lscn
Ro· ellcr sci lbåt byggct tvcrr akter·
med gavl. der det står en rull ti l å
trekke fiskebruk over.
er oftest 18-26 (ot. og riggen er
sne iseil. spri sei l e ller rå'icil.
Åttring
Pram
Nå er vi o ppe i åtte to lleganger i
Liten flatbunnet farkost. gjerne bare
8-9 rot. brukt som lettbåt til større
rarlOycr.
båten. og fartoyet er gjeme omkring
30 fO( eller stolTe. Riggen er snei<;c il.
spri seil eller rå<;cil.
Fra imn'(lIIdrer(/agell" i SUII'(mger; jUlli / 993. Alle smil blir //led i l'emu'! oren;lIgl'lI
fiJI' llllledlli"s fil " bli mel/,M dim.' armllgell/efllelle, som er ril ...,01' gfl'de Ixlde for
lie .mm de/Itu og tll'I/I I'; ht'w,Åt>r.
FÆRING
SEKS ÆRING
ArrRING
OSELVER
GAV LBÅT
Kystkulturens venner
Kystkulturens venner er stiftet som
en organisasjon for de som støtter
arbeidet med kystkultursamlingen.
Medlemskap gir fri adgang ti l samlingen og anledning ti l å være med
og bruke samlingens båter. Ikke
minst oppfordres medlemmer av
venneforeningen til å bli med på
dugnader - til glede for seg selv og til
"yue for samlingen.
Skaff deg en hobby som er både
samfun nsnyttig, interessant og mOT-
som.
Bli medlem!
Nye gjenstander til samlingen
Hvis du har gjenstander som du tror
passer i samli ngen. tar vi gjeme imot.
og lover å la godt vare på det vi får.
Vi er interessert i utstyr fra handel,
sjøfart og fiskerier, eldre verktøy av
fo rskjellig slag, møbler. fotografier,
eldre bØker og så videre.
Ta kontakt!
Einar Bjelland
Trygve Ers land
Aage Hagen
Bjørn Aage Krane
Kjell Kristiansen
Tore Kristiansen
Per T. Sekse
51 696753
51696538
5 16991 75
51690103
5 1 699729
51699477
51699362
•
Stiftelsen Kystkultursamlingen i Tananger
Havnealleen 2, 4056 Tananger