1. No category

1936
Valg på offiserer ble foretatt 22/2-1936. Fjorårets sjef Leon Rosendahl ledet valget som fikk
følgende resultat:
Offiserer 1936.
Ole Haugland
Kjell Rosendahl
Tom Møller Christensen
Karl Haugland
Henrik Henriksen
Karsten Johnsen
Edvard Henriksen
Richard Eliassen
Arthur Bratland
Erling Madsen
Hans Thomassen
Sjef
l. kompanisjef
2. kompanisjef
2. løytnant
4. løytnant
Fanebærer
1. faneoffiser
2. faneoffiser
Adjutant
Tamburmajor
l. troppsjef
17. mai 1936. 1. rekke Karl Haugland, Kjell Rosendahl, Sjef Ole Haugland, Tom Møller
Christensen, Henrik Henriksen. 2. rekke (mangler opplysninger).
Man mintes stifterne og en hilsen ble sendt til maleren Hans Dahl som nå er den eneste
gjenlevende blant disse. Dette står å lese i Bergens Tidende etter valget.
-1-
1936 preges forøvrig av en meget flink sekretær, Tom Møller Christensen som har gitt oss en
nøyaktig utdrag av korpsets aktiviteter dette året. Alt kan vi ikke ta med her, men tar kun med det
viktigste. Korpset talte ikke mer enn gjennomsnittlig 40 soldater dette året, men der var inntegnet
52 gutter. På fellesutmarsjen stilte der 57 gutter, det viser da at frafallet varierer fra søndag til
søndag (NB! Når man bruker betegnelsen ”gutter” mener man soldater. Offiserer, slagere osv.
inngår ikke i antallet, red. anm.) Imidlertid ble det drevet en intens eksersis, både teoretisk og
praktisk, slik at man var godt forberedt til fellesoppvisningen på Møhlenpris. Men det hendte
faktisk at man ikke kunne foreta bataljonseksersis da der kun var fremmøtt 20 gutter. Sekretæren
har vært så omtenksom at han, som den eneste så langt har notert ved navn de øvelser korpset
utførte under oppvisning. Dette har så lett for å gå av minne at vi tar dem med her. Det er jo
noenlunde det samme programmet de fleste kull i 1930-årene har fulgt, dog med små forandringer
her og der:
Bataljonseksersis:
l. Artillerifront
2. Kavaleriangrep
3. Pelotongutrykning
4. Forsvarsstilling
5. Faneforsvar
6. Dobbel artillerifront
7. Forsvar mot rytteri
8. Slutningsøvelse
To ting hendte dette året som var noe uvanlig. Det første var at da offiserene skulle samles i
Sprøytehuset en søndag i mars måned etter at korpset var dimittert, var alle bordene og stolene
borte. Årsaken var, som tidligere nevnt, at Sprøytehuset skulle rives. Nessebjerget og meget annet
av den gamle pittoreske og sjarmerende bebyggelse skulle vekk for å gi plass til Sjøgaten. Noe
tidspunkt for denne fraflytting av Sprøytehuset var ikke oppgitt så det kom noe uforberedt på
guttene. De tok det imidlertid med godt humør og samlet seg like godt utenfor det tomme
bedrøvede huset og ”ropte et tre ganger tre kraftig Sandvikshurra for den tid Sprøytehuset hadde
betjent Sandvikens Bataljon” som det står i referatet. Sprøytehuset skulle rives for å gi plass til
forlengelsen av Sjøgaten. Så ble der marsjert i sluttet tropp til Ole Hauglands kjeller hvor
rådsmøtet fant sted. Også i dette tilfelle har Tom Christensen gjort en god jobb idet han har fått
nedskrevet hvor de forskjellige effekter tok veien.
Vi har tidligere nevnt at bordene og benkene gikk til hytten. Det heter videre: Mandag 16/3-36 ble
inventar og effekter flyttet i Tvedts bil, kjørt av hans nevø. Georg Rosendahl og Christen Tvedt
var med. Tregeværene og jubileumseffektene, hatter, tasker, buer, kordene og en del gamle skjerf
og trommer ble kjørt til kjøpmann Breder Gundersens lager i Strandgaten (her kom det antagelig
vekk under et bombeangrep under den siste verdenskrig hvor store deler av Nykirkekaien og
omliggende strøk brente). Flaggkassen ble innsatt hos skraphandler Eliassen. I denne var det
flaggstenger 4 nummerflagg og noen gamle sabler. Et lite bord og to stoler fulgte også med. Det
viktigste, 2 flagg, det ene ikke pålisset, riflene, huene, en del skjerf, et horn og den lille
flaggkassen hvor løvene til nummerflaggene og de andre flaggene lå samt bandolæret ble kjørt
hjem til Christen Tvedt i Kirkegaten 15.
Det andre uventede som skjedde var at de tre korpsene i S.V.S. alliansen ikke marsjerte til
Bellevue dette året, Soldatene fikk nemlig ikke adgang til restauranten og denne rutinen ble derfor
-2-
droppet. Man marsjerte derfor direkte fra Torgallmenningen til Møhlenpris hvor oppvisningen
foregikk. Det heter her:
Fellesutmarsjen foregikk søndag 2/4 og som Fellesrådet hadde bestemt, ble turen til Bellevue
sløyfet. I stedet marsjerte man samlet fra Torgallmenningen til Møhlenpris. Sandvikens Bataljon
hadde dette året Sandvikens Ungdomskorps til å spille, og alt var såre vel. Før avmarsj fra
Sandvikstorget ble Korpset fotografert av Enna Foto foran det gamle "Gunhildshuset" på
Sandvikstorget. Det ble bebodd av Sivertsen, men innehaver var vraker Oluf Christensen. Dette
huset skulle rives og føres ut på Gamle Bergen, og man fikk på denne måten et minneverdig bilde
av det koselige eksteriøret før det forsvant.
Bakersmuget 6. Bildet er tatt av Enna foto 26/4-1936.
Der ble også holdt en liten avskjedstale av sjefen for to gutter, Erling Madsen og Hans
Thomassen som tok avskjed med korpset for å reise til sjøs. Korpsene marsjerte inn på
Møhlenpris etter tonene av hver sine marsjer og Sandviken hadde i år ikke det handikap at
musikken var uten noter til Sandviksmarsjen som hadde vært tilfelle tidligere da man ikke hadde
Sandvikens Ungdomskorps til å spille for seg. Og dette korpset kunne virkelig spille den gangen.
Det ble faktisk regnet for et av byens beste musikkorps. Været som ikke hadde vært det aller
beste før på dagen lyste nå opp og en vakker aprilsol som falt innover banen skapte den rette
stemning, og tribunene var godt besatt av et forventningsfullt publikum. Sandvikens Bataljon var
først i ilden og gjorde oppvisningen unna på knapt et kvarter - greit og raskt under langvarig
applaus. Skansens kom også pent fra det, dog med marsjering som kunne virke langtekkelig.
Tiden ble 25 minutter. Det fikk langvarig bifall.
Veftets Kompani åpnet og avsluttet sin oppvisning med øvelsen hvor de dannet V.K. Dette vakte
stort bifall. Her var også en del overflødig marsjering og tiden ble en halv time. En tale for byen
-3-
ble holdt av skansesjefen Størk Nilsen og Bergenssangen ble sunget. Under felleskommando av
Sandvikens sjef, Ole Haugland, defilerte de tre korpsene med musikk fra Sandvikens
Ungdomskorps. Musikkforeningen Skald spilte deretter parademarsj for felles parade - meget
vakkert. Dagen ble avsluttet på Sandvikstorget hvor sjef takket korpset for god innsats og
Christen Tvedt takket fra de eldre.
Søndag den 3/5-36 var det skyte- og løpsøvelser og korpset stilte kl. 9:00 morgen. Det var møtt
frem 46 gutter. Øvelsene foregikk i Dalen i søndre ende av Langevannet som vanlig, og skytingen
ble ledet av Georg Rosendahl og Christen Tvedt. Korpset hadde dette året en utmerket hornblåser,
Jon Strandenes, og han underholdt under øvelsene.
Skyting har aldri vært noen populær sport i korpset, de aller minste var f.eks. for små til å ta det
riktige grepet på riflen. Men de fullførte. Beste soldat oppnådde 53 poeng på 6 skudd. Beste
offiser hadde 54 poeng på samme antall skudd. Etter skytingen gikk man i gang med
løpsøvelsene. Tidene for de to beste i yngste klasse 60 m var henholdsvis 9.2 og 9.5 sekunder, i
eldste klasse 9.5 og 10 sekunder. I 100 m ble beste tid for offiserer 12.9 og 13 sekunder.
På hjemveien hilste korpset på Ladegårdens Bataljon som sto i stram givakt da Sandvikens
marsjerte forbi. Denne kompliment ble gjengjelt av Sandvikens Bataljon ved O. Nilssens
Reperbane da Ladegårdens marsjerte forbi. Under hele hjemturen vekslet trommelslagerne med
hornblåseren Jon Strandenes og i den vakre solnedgang var marsjen svært stemningsfull.
Soldatenes smilende fjes under marsjen viste at slike turer er svært givende for korpset og bryter
den tradisjonelle søndagseksersis.
Søndag 10/5 ble det igjen utflukt. Denne søndag gikk turen til den nye hytten "Utsikten" på
Sandviksfjellet. Dette var første gangen korpset var samlet var der oppe, og dagen ble meget
vellykket. Været var det aller beste og i den vakre naturen, men den tindrende grønne
bjerkeskogen i knop, var det hele en vakker opplevelse. Nesten oppe ved hytten, på en av de
bratte knausene mellom Ravneberget og Sandvikshytten, hadde Jon Strandenes funnet seg en
plass, og mens guttene klatret opp det siste stykket til hytten, lød de vakre tonene av
Sandviksmarsjen søkende utover fjord, fjell og hav som åpnet seg for guttenes øyne vestover så
langt man kunne se. En uforglemmelig opplevelse.
Etter at korpset hadde tatt hytten som de forøvrig var meget imponert over i øyesyn, ble de
sluppet utenfor til lek og til matens gleder. Offiserene samlet seg i hytten til et møte hvor
bestemmelse om hederstegn ble tatt, laget til idrettsstevne ble tatt ut og landturen drøftet. Etter et
nifoldig leve for hytten, marsjerte man tilbake til Sandvikstorget under sang og hornblåsing med
atter en minneverdig dag bak seg.
17. mai 1936 forløp som vanlig. På Sandvikstorget holdt sjefen en liten minnetale for stifterne og
stiftelsesdagen. Så ble Bataljonssangen sunget og korpset marsjerte inn til Sentrum for å delta i
flaggtoget. Været var fint, varmt og godt til stor forskjell fra året før da det faktisk sluddet på
Skansen. En masse mennesker hadde innfunnet seg langs marsjruten. På Festplassen ønsket
kjøpmann Flamer de unge velkommen og skoleinspektør Greve holdt en minneverdig og
vekkende tale, heter det i referatet. Det nye av året var at etter prosesjonen marsjerte alle korpsene
til gudstjeneste i Domkirken hvor presten Meyer forrettet. Dette var et vakkert innslag, og det er
blitt tatt opp igjen i de lokale menigheter etter krigen. Det som kan ha utløst dette initiativ blant
guttene og kirkens folk er muligens den spendte situasjonen i verden hvor mannen med barten,
Hitler, allerede i 1936 var en avgjort trussel mot freden.
-4-
Det er mange ting vår generasjon som fulgte begivenhetene fra dag til dag den gangen husker.
Det første var fra en sykkeltur nedskriveren av disse linjer, sammen med en kamerat foretok til
Tyskland i 1933. Vi syklet fra København om Lübeck til Hamburg. I Lübeck overvar vi en
gudstjeneste hvor presten regelrett tordnet fra prekestolen mot de vestlige allierte og den for
Tyskland ærekrenkende fredsavtale i 1918, og mot jødene. Det var fullstendig uvant og
forbausende for oss. I Hamburg sto vi utenfor en bokhandel og kom med flåsete uttalelser mot
boken "Mein Kampf" av A. Hitler. En mann banket oss lett på ryggen og ba oss være meget,
meget "vorsichtig".
Men tilbake til vårt hjemlige miljø. I kirken ble det sunget "Lover den Herre" og "Gud sign vår
konge god". Samme ettermiddag holdt Christen Tvedt en sammenkomst for hele korpset i sitt
hjem i Kirkegaten 15 med brus og kaker. Det er nesten utrolig at der kunne være plass til alle,
men referatet sier ikke noe annet. En del eldre karer hadde uttrykt ønsket om en korpsoppvisning
på Sandvikstorget denne dagen, men der møtte kun 30 gutter og det var for lite. De hadde
antagelig fått nok av korps på det tidspunkt.
Kristi Himmelfartsdag, torsdag den 21. mai gikk Drottstevne av stabelen på Skansemyren. Været
var ideelt, banen førsteklasses slik at alt lå vel tilrette for et vellykket stevne. Der deltok 6 korps:
Skansens, Sydnes, Ladegårdens, Mulens og Sandvikens Bataljoner samt Verftets Kompani.
Deltagerne fra Sandviken var:
l. kompanisjef Kjell Rosendahl
2. kompanisjef Tom Christensen
l. løytnant Karl Haugland
2. løytnant Henrik Henriksen
Fanebærer Carsten Johnsen
Faneoffiser Edvard Henriksen
Faneoffiser Richard Eliassen
Tambur Asbjørn Johannesen
2. troppsjef Gunnar Forthun
Menig Oscar Christensen
Tambur Georg Andersen
Menig John Johnsen
Menig Otto Iden
Menig Finn Monsen
Av disse gutters prestasjoner må spesielt nevnes Kjell Rosendahls 1500 m løp på 4.35.2, som ga
ham en annen plass. Likeledes Karl Hauglands sprint på 60 m med 7.8. Videre oppnådde Oscar
Christensen å bli toer i yngste klasse i to øvelser, 60 m 8.7 og lengdesprang 4,10 m. Det må også
bemerkes at vårt stafettlag på 8x60 m atter satte ny rekord som det også hadde gjort tidligere.
Tiden her er ikke oppgitt. Dessverre var vårt stafettlag på 4 x 100 m uheldig idet Henrik
Henriksen falt etter å ha fått pinnen fra Tom Christensen. Resultatene all over var i år særs gode
idet Olav Olsen fra Sydnes Bataljons rekord 11.8 ble tangert og det ble satt ny rekord i
høydesprang med 1,71 m.
De tre beste korps var følgende:
Verftets Kompani
Skansens Bataljon
Sandvikens Bataljon.
-5-
Verftet hadde med dette vunnet for femte gang på rad, og hadde nå 2 napp i den nye pokalen.
Landturen 1936.
Denne foregikk søndag 24. mai og gikk til Sunnfjordheimen i Morvik. I motsetning til tidligere
år, ble korpset denne gangen kjørt i biler som tok korpset opp i Helleveien.
Været var strålende. Dette går forøvrig igjen fra de aller fleste referater dette året- været var bare
strålende, så det har sikkert vært et av de år som var begunstiget med godt vær og liten nedbør, i
alle fall i selve korpssesongen. Landturen ble av den grunn meget vellykket og guttene fikk til og
med anledning til å bade under oppsyn av de voksne i det friske vannet ut mot Herløfjorden.
Dans ble det også etter trekkspill og hytteeierne på Morvik benyttet anledningen til å ta seg en
svingom for den billige pris av kr. 0,50 pr. person. Guttene koste seg stort og i en av pausene ble
hederlig utdelt, 37 i alt. Kl. 18:30 ble korpset hentet av D/S "Firda" fra Fylkesbåtane, et stort og
rommelig skip.
Da skipet ankom så tidlig, ble det også anledning til en rundtur på fjorden hvor det også ble
danset i det vakre været, men først fikk Morvikbeboerne et kraftig Sandvikshurra til avskjed. På
Sandvikstorget ble det avslutning med taler: l. kompanisjef Kjell Rosendahl talte for den
avtroppende sjef, sjefen talte og takket korpset for god innsats og rådsformann Christen Tvedt
takket og ble takket. Høyeste utmerkelse, "Ørneordenen" ble tildelt følgende:
Sjef Ole Haugland
4. løytnant Henrik Henriksen
2. troppsjef Gunnar Forthun.
Videre ble Kjell Rosendahl tildelt l. premie i skyting for offiserer
og Finn Monsen l. premie for menige.
l. premie løp Tom Christensen for offiserer
l. premie løp menige Oscar Christensen yngste klasse
l. premie i løp menige eldste klasse Per Johnsen.
Jubileumspokalen for 1935 tilfalt Kjell Rosendahl, for soldater Karl Haugland.
Flaggdagen, 7. juni 1936 ble, som tidligere omtalt, hytten "Utsikten" innviet og Sandvikens
Bataljon fikk bruksretten. Været var dessverre ikke det aller beste, men hytten var allikevel
sprengfull. Hver som gjorde sin inntreden fikk festet et lite norsk flagg på jakkeslaget. Kl. 12:00
ønsket Sandviksguttenes forening de fremmøtte velkommen ved formannen Breder Gundersen.
Dagens store begivenhet var selvsagt overrekkelsen av hytten til avbenyttelse for Sandvikens
Bataljon og til Sandviksguttenes forening, den første som bruker, den andre som eier. Dette ble
foretatt av formannen i Hus- og Hyttekomiteen gesell Chr. Pedersen.
Der ble sagt mange vakre og velmente ord om hyttebyggerne, og sjefen for året, Ole Haugland,
overrakte de fire som sto ansvarlig for det hele Ørneordenen.:
formann Chr. Pedersen
Ole Bessesen
Ragnvald Bessesen og Anton Forthun.
Etter at den seremonielle del av overrekkelsen var unnagjort koste man seg med pølser og
kringler. Øl og brus var også å få kjøpt og enda en rekke taler ble holdt hvor komiteen ble
tilbørlig hyllet. Fredrik Skulstad jr. avsluttet talernes rekker ved å minne om den avdøde ildsjelen
-6-
og sportsmannen, repslager Alfred Bruland som blant annet restaurerte dem gamle
Sandviksfløyen og som var så glad i sin bydel og naturen her ute.
Onsdag 2. august holdt offiserene et møte hos Kjell Rosendahl. Møtet var arrangert og deltakerne
innkalt av sjefen, Ole Haugland for, som det heter "å stille forslag til Jubileumskomité i 1937".
Dette var nok litt utenom det vanlige idet Sandviksguttenes forenig ville måtte komme inn som en
selvfølgelig partner til et så stort arrangement, men mer om dette senere - her skal kun nevnes at
følgende herrer ble foreslått:
Rådsformann Christen Tvedt
Georg Rosendahl
Fredrik Skulstad jr.
Mekler Einar Erichsen
Edmund Pedersen
Robert Olsen (Valding)
samt sjefen for 1937
Disse ville da få en senere henvendelse.
Den 2/9-36 ble den første vaktliste for hytten satt opp:
1) Kjell Rosendahl / Tom Christensen
2) Carsten Johnsen / Henrik Henriksen
3) Richard Eliassen / Edvard Henriksen / Karl Haugland
4) Jon Strandenes / Ole Haugland.
Suppleanter i korpssesongen:
Georg Hansen, Adler Due1and, Edmund Pedersen og Magnus Eliassen.
Av forskjellig korrespondanse, rådsmøter og møter mellom offiserene går det frem at alt ikke var
som det skulle mellom offiserene og Sandviksguttenes forening dette året. Hvor
uoverensstemmelsen lå, og hvor den skrev seg fra, er det vanskelig å ha noen sikker formening
om, men en av grunnene har tydeligvis vært tolkningen av paragrafene vedrørende overdragelsen
av den nye fjellhytten til korpset. Det fremgår av disse at Sandviksguttenes forening skal stå som
eier av hytten, mens bruksretten går til Sandvikens Bataljon. Dette er gjort, viselig nok, idet
korpset ikke har noen fast ledelse eller postadresse, men skifter fra år til år mens
Sandviksguttenes forening har begge deler, en ansvarlig ledelse og en postadresse. Eierforholdet
er derfor rettslig i orden og tilfredsstiller de lovlige innstanser. Her kan det ha oppstått en
misforståelse i tolkningen, eller det har vært lite diplomatisk fremlagt. Imidlertid ble dette
oppklart og ordnet.
En annen ting som stakk dypere og som årets offiserskull ikke kunne akseptere var at den første
vaktlisten for hytten som referert ovenfor, ikke ville bli godkjent av Hus- og Hyttekomiteen, men
at der ble satt opp en alternativ liste som skulle følges. Her er ikke oppgitt noen grunn, eller navn,
men det skadet forholdet mellom de to grupper i noen tid fremover. Dette er da også en del av
grunnen til at offiserene velger sin egen jubileumskomité som vist ovenfor, uten å ville ha noen
innblanding av Sandviksguttenes forening. Dette utløser igjen en del korrespondanse mellom
sjefen, Ole Haugland og Sandviksguttenes forenings formann, Breder Gundersen, hvor
Gundersen tar avstand fra en slik fremgangsmåte og oppfordrer guttene til å benytte seg av den
såkalte 25 manns komité. Dette er en komité eller komiteer som ved tidligere jubileer har delt
arbeidet mellom seg i praktisk og finansielt arbeid, og hvor årets sjef er et selvsagt medlem. Dette
vil vi komme tilbake til i vår rapport for 1937.
-7-
Imidlertid arbeider korpset videre og arrangerer den 28. november en meget godt besøkt
aftenunderholdning i Sandvikens Skoles gymnastikksal som de har fått leiet av overlærer, og da
med følgende program:
Sandvikens Ungdomskorps innleder med marsjer
Korpsensemblet med revelje av Jon Strandenes
Sandvikens Sangforening v/ dirigent Lars Pedersen
Sandvikens Bataljons korpsfilmer
Åretombola, grammofonmusikk
Sandvikens pikekor med dirigent Lars Pedersen
Juniorkvartetten og tappenstrek. Barn 0,25 og voksne kr. 1.
Videre ble gymnastikksalen leiet til korpseksersis i månedene november-desember og i noen
måneder fremover våren 1937 til korpset starter i mars. Som vi ser er alt i de beste hender så
langt.
Men her må vi ta med flomkatastrofen som rammet Sandviken natten til den 15. desember 1936.
For oss som opplevde katastrofenatten var det vanskelig å få det fulle omfang av ødeleggelsene til
å begynne med. Vi bodde i Sandvikens Torvgate, og fikk ikke den fulle tyngde av flommen som
de fikk som bodde høyere oppe idet Garmannsgaten. Denne danner en rett vinkel på
Sandviksveien og slapp ikke nevneverdig vann inn. Vi var alle gått til ro, og bortsett fra regnet
som plasket ned, var alt stille og rolig. Ved midnatt ble det imidlertid en del uro i nabohusene
som vendte mot Sandviksveien. Der ble høyrøstet snakk og skraping av spader og annet verktøy.
Da vi gikk utenfor for å undersøke nærmere, fant vi at vannet rant som en elv nedover
Sandviksveien, Gørbitzgaten og Søndre Allmenning. Gatelegemet var allerede begynt å bli revet
opp og kjellerne ble forsøkt barrikadert mot Sandviksveien. Men den fulle oversikt over
ødeleggelsen fikk vi først utover morgenen, og her gjengir vi artikkelen som sto i Bergens
Tidende for 15. desember 1936:
Med kjempeoverskrifter sto det å lese at:
MIDTRE DEL AV SANDVIKEN HERJET AV FLOM I NATT:
Mulelven brøt ut av sitt leie ved Persenbakken, Formannsvei, Kirkegaten, Aad Gjellesgt,
Ekrenbakken, Ekrengaten, Gørbitzgaten og S. Allmenning. Skaden meget stor men vanskelig å få
oversikt over. En forferdelig flomkatastrofe har i natt herjet Persenbakken og Sandviken. På
grunn av den voldsomme nedbør de siste døgn var elven ned gjennom Skredderdalen blitt
usedvanlig stor. Den har antagelig ført med seg grus og stein som har stoppet til kanalen som
fører under Fjellveien og ned i Mulelven nedenfor Persenbakken. Det har skjedd et brudd på
denne kanalen og vannet fosset med større og større kraft utover de nedenforliggende strøk. Der
er anrettet stor skade på hus og veier, og ca. 50 hus måtte rømmes. Ulykken har ikke krevd noen
ofre, men en dame i Kirkegaten er avgått ved døden av sjokk da hun fikk høre om flommen.
Avdøde var fru stortingsmann Samuelsen. De strøk som ble rammet kan i korthet angis slik:
Flommen har spredt seg mot nord, så langt som til krysset mellom Formannsvei og Kirkegaten.
Alle hus som ligger nedenfor er mer eller mindre berørt så langt syd som til Sandvikskirken.
Sandviksveien var i natt blokkert fra krysset Kirkegaten til utenfor S. Allmenning.
Nedenfor Sandviksveien var der på Sandvikstorget og nærliggende strøk stor oversvømmelse.
Vannet sto høyt i første etasjene og i kjellerne. Rundt torvet er det fortrinnsvis butikker eller lagre
og disse har fått stor skade av vannet. Hele det strøket som strekker seg fra den nevnte del av
Sandviksveien og opp til Persenbakken, hvor vannmassene spredte seg, er herjet av flommen. Det
er typisk rekke- og villabebyggelse i de øvre strøk, og alt som heter hager og opparbeidede veier
er blitt en ødemark av grus og stein. De nedenforliggende gater er opprevet slik at det er meget
-8-
vanskelig å ta seg frem til fots - bil eller andre kjøretøyer er det foreløpig ikke tale om å benytte.
Lekkasje må det ha vært tidlig på kvelden - hjelp ble rekvirert ved 24-tiden. Politiet ble oppringt
fra beboere i Formannsvei mg Kirkegaten, og vakthavende betjent varslet øyeblikkelig de
nødvendige instanser, vann - og kloakkvesenet, brannstasjonen og fjerde divisjons skole.
Politibetjent Ofstad gikk straks i gang med å organisere hjelpearbeidet. Ved 0l-tiden er den store
flommen kommet. Husene i Persenbakken nedenfor bruddstedet ble liggende som på en øy, idet
vannmassene delte seg i to. En gikk i sitt gamle leie i Mulelven, mens den andre fosset nedover
Persenbakken. Det ble vanskelig å evakuere folk fra disse husene, men alt gikk uten større uhell.
Verst var det for husrekken Formannsvei 18 a.b.c.d.e og f som ble liggende så at si på tvers av
strømmen og fikk hele flommen med grus og stein mot husene. Utgangene ble blokkert ganske
fort, og beboerne måtte reddes ut gjennom vinduene på nedsiden. I Kirkegaten var situasjonen
også meget alvorlig idet vannmassene sprengte seg bokstavelig talt gjennom husene og man
fryktet for at grunnmuren ville bli undergravet av presset. Ekrenbakken var også temmelig utsatt
og så ut som en ørken etter flommen. Vi treffer utenfor nr. 18 f, eieren dreier Olsen, som gir en
ganske godkarakteristikk om hvordan det hele utviklet seg:
Ved halv ett- tiden hørte jeg et veldig sus av vannet som strømmet over og gikk ut for å se hva
som var på ferde. Jeg så da vannet renne forholdsvis rolig utover murkanten fra gaten. Det var på
det tidspunkt ikke noe press på husene her, men i løpet av en halvtime utviklet det seg meget
raskt. Vannmassene ble voldsommere og voldsommere, til slutt sto det som et spredningsanlegg
ut gjennom sprinklene i hagegjerdet. Litt etter røk gjerdet på flere steder og stein og grus tok til å
velte utover murkanten. Beboerne i de andre leilighetene begynte å våkne. Enkelte tok det meget
rolig, mens andre hoppet ut i bare nattøyet. De som bor i første etasje hos oss, rømte ut og dro sin
vei. Jeg mente at huset ville holde og foreslo at alle skulle komme opp i annen etasje til meg, men
det ville de ikke høre på. Verst var det for en eldre dame som sammen med datterdatteren bodde i
kjelleren. Hun sprang naken ut av vinduet på nedsiden. Vi fikk da kastet ned noen klær til henne.
Sandvikstorget med Lahnetreet. Til høyre i bildet: trafo-stasjonen nedert i S. Allmenning.
Da vår medarbeider ved 03:30 tiden i morges kom kjørende utover nye Sandviksvei så det
allerede der hvor Kirkegaten kommer ut, temmelig ille ut. Gatelegemet var oppbrutt og hele gaten
utenfor Brannstasjonen sto under vann. Brannsjef Sontum var selv til stede og ledet sine folk.
-9-
Forbi brannstasjonen var det nesten ikke mulig å komme. Flere steder sto vannspruten høyt til
værs, og nedover Sandvikstorget rant en bred og dyp elv som hadde fylt torget og gjorde det til en
sjø. Nederst på torget var folk i ferd med å lede vannet vekk, men det så temmelig håpløst ut, for
bassenget ble stadig fylt på nytt. Husene lenger nede på torget så ut som om de var ferdige til
flyte vekk. Folk var naturligvis kommet seg ut for å se hvordan det hele forløp. Noen egentlig fare
var det ikke. Vi vasset mot strømmen opp til S. Allmenning. Den var blitt til en fossende elv som
vi med stor vanskelighet balanserer oss langs bredden av. Men ødeleggelsens vederstyggelighet
møter oss først da vri kommer til Ekrenbakken. Her er hele gatelegemet uthult og en voldsom
gass-stank holder på å ta pusten fra oss. Gaten ligger i fullstendig mørke fordi gasslyktene er blitt
revet over ende av den fremtrengende flom. Politivaktene formaner oss til å være forsiktige, fordi
vannet er dypt og temmelig stritt, men hva som verre er, elven holder på å undergrave
grunnmurene på husene. Enkelte var så fornuftige at de hadde satt opp dørene på både for - og
baksiden slik at vannet fikk strømme igjennom. I et av husene bodde en mor med tre barn. Hun
merket ikke noe før sengen begynte å flyte. Oppe ved selve bruddstedet ser det fælt ut, men det
hersker en intens travelhet av folk som forsøker å rette elven ut til sitt naturlige leie. Men det går
sent og ennå er der forholdsvis fritt løp for den nye elven. Men mens vi står der, tørres det ut etter
hvert. Røttene på de opprevne trær ligger naken, og enkelte steder har vannet slipt jorden vekk
helt ned til fjellet. Vi ser plutselig resultatet av de samme ødeleggende krefter som skrapte berget
bart i Bødal eller som flekket jordsmonnet opp og la bar leiren i Tafjord. Og vi aner at her kunne
skjedd en ulykke av dimensjoner.
- 10 -