Den første julen uten barn
Diskuter på Vi skaper trygge familieforhold for barn med to hjem Foreningen 2 Foreldre Medlemsblad nr. 4 - Desember 2014 - Årgang 28 g o l u j d o G r å t t y n t god Skifte etter ugift samliv Side 6 Godt familievern til barns beste Side 10 Med rett til å være til stede Side 12 Forfatter Sølvi Foss forteller Den første julen uten barn Se side 4 Leder Leder: NR 4-2014 Gi dine innspill til Likeverdig foreldreskap I mai varslet barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne oppstart av arbeidet med en ny familiemelding. Horne understreket familiens betydning for barns oppvekstvilkår, viktigheten av velfungerende familier, og viktigheten av tiltak for å støtte opp om familien og sikkerhetsnettet når familien svikter. Sentrale temaer i den varslede familiemeldingen vil være blant annet være trygge familier og godt foreldreskap, likestilt foreldreskap, valgfrihet og fleksibilitet, gode oppvekstvilkår. Omsorgssvikt, vold og overgrep og barnefattigdom er også temaer som vil behandles i den kommende familiemeldingen. For F2F som jobber for å skape trygge familieforhold for barn som har to hjem er det gode nyheter at likeverdig foreldreskap igjen blir satt på dagsorden fra regjeringshold. Regjeringen er i «innspillsmodus», og F2F har vært på to innspillsmøter med Solveig Horne i høst. Fokus har bl.a. vært å belyse likeverdig foreldreskap, og hvordan dette kan oppnås. Våre innspill har både rettet seg mot endringer Innholdsregister i lovverket og omhandlet familiepolitikk og foreldreskap i en bredere sammenheng, hvor også andre virkemidler enn lovendringer har blitt foreslått for å skape en bedre livssituasjon for barn og foreldre i den reorganiserte familien. Horne virker oppriktig interessert i å høre om de kollektive erfaringene som er samlet opp i brukerorganisasjonene som f.eks. F2F, og hun tar med våre konstruktive innspill inn i det videre arbeidet med familiemeldingen. Regjeringen tar sikte på å legge frem sin stortingsmelding om familiepolitikken våren 2016. Vi tror det har vært viktig at F2F har stått som en bauta for likeverdige omsorgsløsninger for felles barn siden oppstarten av F2F i 1985. Vårt tankegods vinner stadig større gjenklang i folket. Nå er det på tide at lovgivningen og praktiseringen av denne blant barnelovsystemets profesjoner følger etter. Det har ikke bestandig vært like lett for F2F å komme i dialog med departementet, men nå har det definitivt åpnet seg et mulighetsvindu slik at vi får komme til orde med våre innspill om hvorfor vi mener likeverdig foreldreskap er en viktig basis uansett foreldrenes innbyrdes relasjon, og hvordan vi kan bevege oss mot likverdig foreldreskap som barnelovens utgangspunkt og norm. Vi ønsker at flest mulig av F2Fs medlemmer sender oss forslag til tiltak - enten det er forslag til lovendringer eller forslag til endringer i praktiseringen av loven - for å forbedre livssituasjonen for barn og foreldre i reorganiserte familier. Om vi kan vise til sterkt engasjement fra medlemsmassen vil det kunne gi sterkere signaler til departementet. Innspill fra de som har følt hvor skoen trykker er alltid viktige. Kjenn din besøkelsestid. Vis ditt engasjement i saken. Gi 15 minutter av din tid og skriv din topp tre liste over foreslåtte tiltak, og send dette til F2F på e-post: [email protected]. F2F samler opp de beste forslagene og spiller inn til departementet. God Jul og Godt nyttår! Statistikken viser at 25% av de som bryter sine samliv nå velger likeverdige løsninger for barna sine. Disse endringene har ikke kommet av seg selv. Rune Harald Rækken Medlemsbladet F2F ÅRGANG 28 UTGIS AV: Foreningen 2 Foreldre ISSN 1892-1612 POSTADRESSE: Foreningen 2 Foreldre Postboks 94 1451 Nesoddtangen VEiledning: Mandag-torsdag kl. 1800-2100 Telefon: 880 08 845 Juridisk rådgivning: Mandag-fredag [email protected] Kontakt oss: E-post: [email protected] Telefon: 880 08 845 Hjemmeside: www.f2f.no Redaktør: Ketil Petersen Ansvarlig redaktør: Rune Harald Rækken Leder Side 2 Den første julen uten barn Side 4 Skifte etter ugift samliv Side 6 F2F-seminar 2014 Side 8 Godt familievern til barns beste Side 10 Med rett til å være til stede Side 12 Side 4 Produktivitetstap som følge av samlivsbrudd Side 16 Helt på kanten... Vitser og Sudoku Side 20 Kryssordet Side 23 Layout: Ketil Petersen [email protected] Møt F2F på digitale medier Side 26 Trykk: United Press, 2014, Latvia. www.unitedpress.no F2F svarer på dine spørsmål Side 27 Vil du annonsere i medlemsbladet? Be om mediaplan. E-post: [email protected] Godt familievern til barns beste Side 10 F2F veiledningstelefon 880 08 845 Opphavsrett til signerte artikler beror hos forfatteren. Usignerte artikler står for redaksjonens regning. Neste nummer: Mars 2015 Den første julen uten barn God dag, mann - økseskaft! Side 14 Redaksjonen: Peter Meidell Tips oss: E-post: redaksjon@f2f Innhold Buskerud: Vakt: 1800-2100 Mandag Alle dager: 905 74 583 Oslo/Akershus: Vakt: 1800-2100 Tirsdag Hordaland: Vakt: 1800-210 Torsdag Rogaland: Vakt 1800-2100 Onsdag Leder Foreningen 2 Foreldre 2 F2F medlemsblad nr. 4/2014 F2F medlemsblad nr. 4/2014 3 Julefeiringen Den første julen uten barn: å finne glede med jul rett etter et samlivsbrudd. Julefeiringen Kjenner du på julegleden i år? Ser du frem til disse dagene? Blir dette en fin jul for deg? Eller kjenner du kanskje at dette er dager da triste følelser ligger i rommet? Julen er jo som livet ellers, med plass til alt. Hvordan har ditt år vært i år? Tekst:Sølvi Foss Årets siste måned er noe for seg selv. Desember kommer på den mørkeste tiden av året, lastet med adventslys, stjerner og glitter. Det er uker fylt av juleønsker, og spørsmål om hva vi ønsker oss til jul. Men det er ikke alle ønsker som kan oppfylles. Kanskje var det et forhold som gikk i stykker, en trygghet som ble borte, eller savnet av noen vi ikke skal være sammen med. Det er ikke alle som gleder seg til jul! Dette kan være vanskelig å ta inn over seg midt i vår egen førjulslykke. Vissheten om at vi tilhører en familie er viktig, og i julen er familieidyll i fokus. Julen er full av dager hvor det er tid til å være sammen. Vi inspireres og oppmuntres til å planlegge hyggelige aktiviteter, gi hverandre gaver, spise gode middager og ha fokus på våre nærmeste. Men virkelighetens familieliv er ikke alltid like harmonisk. Hvert år er det mange tusen barn og voksne som opplever samlivsbrudd. Det er sterke følelser, uro, konflikter og usikkerhet i mange hjem. For noen ender dette med at de 4 F2F medlemsblad nr. 4/2014 voksne flytter fra hverandre, og en er ikke lenger en sammensveiset enhet som skal feire de store dager sammen. Etter bruddet En familie reorganiseres ved et samlivsbrudd, og barna får nå sin nærmeste familie i to hushold. Etter bruddet vasser barn og voksne likevel videre i forventninger om at julen skal være en deilig familiehøytid, samtidig som de kanskje føler at deres egen familie har gått fullstendig i stykker. Ett hus er blitt til to hjem, og de kjenner på følelsen av at barnet skal sendes som en julepakke mellom de voksne i årene framover. Hvordan blir julen nå? Desember er den rare måneden hvor så mye forsterkes. Det gode blir ekstra godt og det vonde blir ekstra vondt. Vårt forhold til familien blir så synlig i slike dager. Vi voksne forsøker å organisere det nye livet. Vi har dårlig samvittighet fordi vi ikke klarte å holde familien samlet, og nå skal vi håndtere alt det ukjente. Det avtales uker med barn og uker uten barn, og ferier og høytider skal heretter fordeles på best mulig måte. En jul hos mamma, og en jul hos pappa. Fakta Sølvi Foss • Forfatter av boken «Lappeteppefamilier – hverdagsliv med mine, dine og våre barn» (Gyldendal 2013) • Utdannet cand.polit og familieterpeut og jobber som HR/ Informasjonsdirektør. • Lever selv i en «Lappeteppefamilie» med 5 mine, dine og våre barn i alderen 5-17 år. Vi tenker jo at en avtale skaper et visst system når alt annet føles kaotisk. Likevel finnes det ikke noe stykke papir som kan beskytte oss mot den smerten vi kjenner når de store dager nærmer seg, og vi ikke skal være sammen med våre egne barn. Julegleden er borte Den som selv har opplevd et samlivsbrudd vet at den aller første julen uten barn gjør Julefeiringen ekstra vondt. Julen har jo fram til nå vært en familiehøytid. Mange voksne mener til og med at julen ble noe ekstra spesielt etter at de selv ble foreldre, fordi egne barndomsminner om forventning, spenning og glede ble noe som de fikk gjenoppleve på nytt. Det er en overgang å gå fra å være en familie til å bli alene igjen. En jul uten egne barn blir derfor noe som rører ved følelser dypt inne i oss, og det blir vanskelig Min første jul uten barn ble en annerledes jul. Mine foreldre og mine brødre inviterte meg til å feire jul sammen med dem, men jeg klarte det ikke. Tanken på å skulle spise julemiddag sammen med store og små slektninger føltes helt uutholdelig. Jeg ville bare juleaften skulle komme - og forsvinne så fort som mulig. Det eneste jeg så frem til var romjulen, hvor min sønn skulle komme til meg tredje juledag. Den første juleaften uten ham feiret jeg derfor sammen med venner. Det ble først en lunsj sammen med en god venn som selv var uten barn denne julen. Selve kvelden tilbrakte jeg sammen med en nær venninne. Hun var i samme situasjon og hadde også gruet seg til akkurat denne kvelden. Vi la bort familietradisjoner, og tok en venninnemiddag. Sølvguttene som sang julen inn, ble erstattet med en god film. Vi la oss tidlig, og begge syntes det var godt å få dagen unnagjort. I ettertid er jeg takknemlig for at ingen presset meg til å feire tradisjonell jul, og det var godt at mine nærmeste forsto at jeg måtte gjøre noe annerledes akkurat dette første året. vi savner dem når de er i sitt andre hjem. Det er nok savn for barn i brudd; ofte savner de pappa når de er hos mamma, og er de hos pappa er det mamma som savnes. Savnet blir gjerne ekstra sterkt på slike dager. Da er det viktig at vi voksne legger bånd på våre egne såre følelser overfor dem, og at vi gjør vårt beste for å støtte våre barn. I stedet for å si at vi savner barna, kan en heller fokusere på hvor fint det blir når vi ses igjen: «God jul lille venn! Kos deg i julen! Dere får det helt supert, og så gleder jeg meg til vi ses om noen dager.» Hører du stemningen? Å glede seg har et positivt fortegn. Å savne er trist. De triste følelsene bør vi voksne alltid håndtere på egen hånd, og må aldri legge dette over på barna våre. Gi og ta Det er ikke alle ønsker som kan oppfylles selv om det er jul. Jeg håper at dere som har gått fra hverandre kan ha barnet i fokus og være fleksi- ble, rause og vise omtanke for hverandre. Husk at dere var to om å skape dette barnet som dere er så glade i. Sammen kan dere fortsatt være gode foreldre for barnet, selv om det har vært et samlivsbrudd. I år er det kanskje den ene av dere som er heldig og har barn på julaften, neste år er rollene byttet om. I fellesskap kan dere likevel gjøre mye for at barnet deres får en fin jul hvert eneste år framover. All lykke til! Tips for julen • Planlegg: Snakk tidlig med den andre forelderen om praktisk gjenomføring av julen. Dette skaper trygghet og forutsigbarhet for barna. • Bli enige: Snakk med den andre forelderen om gaver. Unngå å utkonkurrere hver andre. Barn trenger ikke dobbelt så mange gaver etter et samlivsbrudd. • Unngå dårlig samvittighet hos barna: Fortell barna at du har en fin jul også når barna ikke feirer sammen med deg. Barn skal ikke ha dårlig samvittighet i julen. • Gi og ta: Bruk fornuften og tenk barnets beste hele tiden. Det er ikke nødvendig å tviholde på samværsavta ler, eller være rigid for å gjøre det vanskelig for en eks. Begge voksne må for søke å tenke hva barnet faktisk trenger i julen. Da kan barnet få gode dager sammen med sine nærmes te. Husk at neste år er rolle ne byttet om, så begge voks ne er tjent med å samar beide. • Vær raus og inkluderende: Ingen skal være ensomme i julen. Tenk på tvers av nye og gamle familier når du planlegger julens familie middager. Har barnet noen besteforeldre som bør invi teres? Kan du og eksen feire sammen? • Ha tålmodighet: Julen kan være en sår tid etter et ferskt samlivsbrudd. Det tar tid å skape gode jule tradisjoner. Hvis noe ikke fungerer i år, går det kanskje bedre neste år. Tiden er en venn Tiden leger noen sår, og nå mange år senere vet jeg at julaften kan bli fin, både med og uten barn. Den første julen var bare fullstendig ukjent mark. Det er likevel viktig at vi får lov til å være ærlige om at noen høytider er vonde å komme igjennom. Det som likevel aldri er lov, er å gi barnet dårlig samvittighet! Ingen barn skal noen gang føle dårlig samvittighet for at de feirer annenhver jul sammen med henholdsvis mamma og pappa. Barna skal ha det fint, uavhengig av hvem de er hos, og vi skal ikke tynge dem med at Illustrasjonsfoto F2F medlemsblad nr. 4/2014 5 Skifte etter ugift samliv – Det økonomiske oppgjøret ved opphør av samboerskap: Skifte etter ugift samliv I dag velger stadig flere å leve sammen uten å inngå ekteskap. Et samliv mellom to mennesker opphører imidlertid alltid, enten opphøret skjer ved samlivsbrudd eller ved død. Når et samliv tar slutt skal verdier fordeles mellom partene. Tekst: Advokat Marie Sølverud Dette kalles et skifte. Mens skifte ved opphør av ekteskap er utførlig lovregulert, både når ekteskapet opphører ved død og ved samlivsbrudd, finnes det ingen tilsvarende lovregulering av oppgjøret når samboere går fra hverandre. I 2009 ble samboere med felles barn gitt en begrenset rett til arv etter hverandre, men ektefeller er fortsatt bedre stilt etter arveloven. I et rettslig perspektiv bør derfor par som ønsker å leve sammen reflektere over hvilke rettsvirkninger de ønsker når samlivets tar slutt. Ekteskapslovens regler for deling gjenspeiler det livsfellesskapet som eksisterer mellom ektefeller. Samboere som ønsker de samme rettighetene må selv sørge for å sikre seg disse, gjennom avtale og testament. Formuesordningen mellom samboere Mens hovedregelen for ektefeller er felleseie, jf. ekteskapsloven § 58 etablerer ikke samboerskap noen formuesordning mellom partene. I et rettslig perspektiv betraktes samboere som enslige, med hver sin formue. Samboere 6 F2F medlemsblad nr. 4/2014 Mens inngåelse av ekteskap etablerer et gjennomregulert formuesfellesskap mellom partene er altså samboerskap som sådan uregulert. Ved oppløsning av et samboerskap må derfor oppgjøret som hovedregel skje etter eiendomsgrensene. Deling etter eiendomsgrensene betyr at hver samboer Fra utgangspunktet om deling etter hvem som eier hva, gjelder to unntak: - For det første kan en sam boer på visse vilkår ha rett til å overta felles bolig og innbo til skiftetakst etter reglene i husstandsfellesskapsloven. - kan likevel eie formuesgoder i sameie, men dette gjelder også for ektefeller, og har ikke betydning for formuesordningen. I motsetning til hva ordlyden skulle tilsi innebærer ikke felleseie at ektefeller eier verdiene i fellesskap. Ektefeller kan på samme måte som alle andre eie en gjenstand alene, eller i sameie. Formuesordningen felleseie får først betydning når ekteskapet tar slutt, ved at de verdier som er skapt under ekteskapet i utgangspunktet skal deles likt, etter at det er gjort fradrag for gjeld. Når ekteskapet tar slutt er det derfor ikke nødvendig å ta stilling til hvem av ektefellene som eier hva. Unntaket er verdier av formue som ektefellene tok med seg inn i ekteskapet eller som senere er ervervet ved arv eller gave. Disse har ektefellen rett til å holde utenfor delingen etter ekteskapsloven § 59. Skifte etter ugift samliv Illustrasjonsfoto beholder sine eiendeler, og sin gjeld. Hovedutfordringen ved skifte etter ugift samliv er derfor ofte å fastslå hvem som er eier av hva. Skifte etter samlivsbrudd Ved fastleggingen av hvem som eier hva er de reelle eierforholdene avgjørende. Det er altså i utgangspunktet ikke avgjørende hvem som har betalt for tingen eller hvem som formelt er registrert som eier. Dersom en eiendel er betalt, anskaffet eller registrert på den ene samboeren må det imidlertid påvises et særskilt stiftelsesgrunnlag for at begge parter skal anses som eier av tingen. Foruten avtale kan slikt stiftelsesgrunnlag være at samboerne har en så sammenfiltret økonomi at det ikke er mulig å fastslå hvem som eier hva. Midler samboere tar med seg inn i samboerskapet kan som den klare hovedregel ikke gå over til å være i sameie mellom partene, uten at partene særskilt avtaler dette. En vanlig problemstilling er at den ene parten tar med seg inn i samlivet en helt eller delvis lånefinansiert bolig. Dersom den andre parten gjennom et lengre samliv betaler forbruksutgifter og utfører hus- og omsorgsarbeid kan det oppstå spørsmål om det er oppstått sameie i boligen ved såkalt indirekte bidrag. Tankegangen bak indirekte bidrag som grunnlag for sameie er at innsatsen til den ene samboeren frigjør tid og midler for den andre til å investere, for eksempel i bolig. Dersom det indirekte bidraget er stort nok, og foregår over lang nok tid vil man etter norsk rett anse det som rimelig at partene er blitt sameiere i boligen. Vurderingen er likevel sammensatt, og som den klare hovedregel skal det ikke være kurant å endre eierforhold uten avtale. Det tryggeste er derfor å fastsette eierforholdene gjennom avtale, eller at begge parter formelt registres som eiere. For det andre kan en samboer i særlige tilfeller tilkjennes vederlag dersom vedkommende har tilført den andre parten en betydelig økonomisk fordel og rimelighetshensyn også tilsier at det tilkjennes vederlag. Muligheten til å overta felles bolig og innbo etter samlivsbrudd gjelder når partene har bodd sammen i minst to år, eller de har, har hatt eller venter barn sammen. I tillegg krever husstandsfellesskapsloven § 3 at «sterke grunner» taler for at den ene parten overtar boligen. Kravet om sterke grunner tilsier at det foretas en konkret skjønnsmessig vurdering av partenes interesser og behov. Som veiledende norm har lovgiver lagt til grunn at det bør være en klar overvekt av hensyn som taler for å tilkjenne et husstandsmedlem rett til å overta en bolig som eies av et annet husstandsmedlem. Omsorg for barn er et hensyn som vil veie tungt. Høyesterett har slått fast at det ved oppløsning av samboerskap kan være rom for vederlagskrav basert på alminnelige berikelses- og restitusjonsprinsipper og på rimelighetsbetraktninger (Rt. 1984 s. 497 og Rt. 2000 s. 1089). Dette betyr at en samboer som har tilført den andre en betydelig økonomisk fordel kan ha et vederlagskrav mot den andre, men at det må vurderes konkret om et slikt krav er rimelig (Rt. 2011 s. 1168). Terskelen for når et vederlagskrav er rimelig synes imidlertid å ligge høyt. I mangel på klare kriterier for rimelighetsvurderingen vil det derfor være forbundet stor risiko ved å gå til søksmål med påstand om vederlag. Selv om man skulle vinne frem med et vederlagskrav er det også strenge kriterier for beregningen av vederlagets størrelse. I rettspraksis er det slått fast at en samboer maksimalt kan kreve tilbake det som faktisk er tilført den andre samboeren. I en dom fra 2011 (Rt. 2011 s. 1168) kunne kvinnen i samboerskapet vise til en betydelig innsats både ute og hjemme i løpet av de seksten årene samlivet varte. I en periode på syv år tjente hun også nær det dobbelte av mannen. Etter samlivet tok slutt hadde mannen opparbeidet seg verdier for om lag 5 millioner kroner, mens kvinnen sto tilbake som ubemidlet. Høyesterett kom til at kvinnens innsats gav grunnlag for et vederlagskrav mot mannen, men ville maksimalt tilkjenne henne et vederlag på 200 000 kroner. Forholdsmessig utgjorde dette 4 % av den formuen mannen hadde bygget opp under samlivet. Reglene for skifte etter ugift samliv er kompliserte og uklare, og gir utvilsomt grobunn for konflikt. Dersom samboere ikke klarer å komme til enighet er de i tillegg henvist til å reise sivilt søksmål, mens ektefeller har rett til offentlig skifte. For å minimere risikoen for konflikt, og unngå økonomisk- og psykisk belastning ved en eventuell rettssak er det derfor hensiktsmessig at partene inngår en samboeravtale. Samboeravtalen bør fastslå hvem som er eier av hva, og hvordan eierforhold skal fastlegges i fremtiden. Parter som har felles økonomi kan for eksempel avtale at ting som anskaffes til felles bruk under samlivet skal anses å være i sameie. Ved et eventuelt skifte etter samlivsbrudd vil partene da ha rett til en halvpart hver av tingenes verdi. Skifte når samlivet opphører ved den ene partens død I 2008 ble det vedtatt regler for arv og uskifte for samboere med felles barn. Endringene trådte i kraft 1. juli 2009 og arveloven § 28b gir nå samboere som har, har hatt eller venter barn sammen rett til en arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4G). Grunnbeløpet utgjør per 1. mai 2014 kroner 88 370. Samboers arv går foran barnas pliktdelsarv, som etter arveloven § 29 i utgangspunktet skal utgjøre to tredjedeler av avdødes samlede formue. Gjenlevende ektefelle har ifølge arveloven § 6 rett til fjerdeparten av arven når avdøde har livsarvinger. En ektefelles minstearv skal likevel tilsvare minst 4G ved dødsfallet, uten hensyn til livsarvingene. Forskjellen mellom samboere og ektefellers arverett blir derfor først reell når en fjerdepart av arven utgjør mer enn 4G. I stedet for å ta arv etter avdøde kan gjenlevende samboer velge å sitte i uskifte etter arveloven § 28c. Uskifte gir den gjenlevende parten rett til å overta førstavdødes formuesgoder, uten å måtte gjøre opp arven med arvingene. Retten til uskifte gjelder likevel ikke overfor avdødes særkullsbarn. For samboere omfatter uskifteretten felles bolig og innbo, samt bil og fritidseiendom med innbo dersom dette tjente til ektefellenes personlige bruk. Samboers uskifterett er noe begrenset i forhold til ektefeller som kan sitte i uskifte med hele felleseie. Når avdøde ektefelle hadde verdier i særeie vil det også beregnes arv til gjenlevende ektefelle av disse. En samboer som velger å sitte i uskifte har derimot ikke rett til arv av verdier som ikke inngår i uskifteboet. En viktig konsekvens av uskifte er at gjenlevende blir personlig ansvarlig for avdødes gjeld. Ved valget mellom arv etter loven og uskifte bør derfor nettoverdien av avdødes eiendeler som inngår i uskifteboet overstige 4G for at uskifte skal lønne seg for gjenlevende. Samboeres rett til arv etter arveloven er fravikelig og samboere står derfor fritt til å innskrenke eller utvide arveretten ved testament. Adgangen til å tilgodese samboer i testament begrenses likevel av barnas pliktdelsarv, som altså skal utgjøre to tredjedeler av arvelaters formue. En innskrenking av arveretten krever at den andre samboeren får kunnskap om dette. For samboere uten felles barn gir loven adgang til å begunstige samboer i testament med inntil 4G, uten hensyn til særkullsbarnas pliktdelsarv. Bestemmelsen har først og fremst interesse for samboere med liten formue, slik at 4G overstiger den frie tredjedelen som testator uansett råder fritt over ved testament. Samboere uten livsarvinger (barn eller barnebarn) kan fritt disponere over hele formuen ved testament. Samboeres rettsstilling er betraktelig styrket gjennom lovendringen i 2008. Likevel er ikke samboere og ektefeller likestilt etter arveloven, og samboere bør derfor vurdere om arvelovens regler i tilstrekkelig grad gjenspeiler det livsfellesskapet partene deler. Ønsker partene å sikre hverandre ytterligere kan dette gjøres gjennom testament og gjennom å begunstige hverandre i forsikring. F2F medlemsblad nr. 4/2014 7 F2F-seminar 2014 F2F-seminar 2014 F2Fere spiller hverandre gode: av personlige egenskaper. I de tilfeller der foreldrene selv ikke blir enige om hvordan omsorgen for barnet skal organiseres så må det gjøres en vurdering av begge foreldre som omsorgspersoner, før det avgjøres hvem av dem barnet skal bo fast hos, eller om barnet skal bo fast hos begge. F2F-seminar 2014 Årets seminar for tillitsvalgte og ressurspersoner ble avholdt på Radisson Blu Airport Hotell, Gardermoen helgen 8.-9. november. Målet med samlingen var å planlegge fremtiden gjennom å gi og motta kunnskap og inspirasjon for videre utvikling av F2F, for å styrke vår profil og synlighet i det offentlige rom. Det ble en hektisk helg. Tekst:Sølvi Leander Temaer som markedsplanlegging, videreutvikling av veiledningstjenesten og organisasjonsutvikling sto på dagsorden. Vi hadde besøk av to eksterne foredragsholdere som ga oss aha-opplevelser i tur og orden. Skuespiller, daglig leder og partner i For.Andre AS, Mina Saunte, ønsket å gjøre oss bedre i stand til å spille hverandre gode, og hun ble fulgt opp av forretningsmann og eventyrer Bjørn Heidenstrøm. De utfylte hverandre gjennom sine spennende foredrag over temaer som kroppsspråk, presentasjonsteknikk og profilering, markedsplanlegging og om hvordan man faktisk kan oppnå de målene man setter seg. Sentralt var motivasjon, kommunikasjon, inspirasjon og måloppnåelse. Med andre ord en bevisstgjøring for å få ordene og visjonene fra papiret over til praktisk handling. F2F ønsker å utvikle organisasjonen videre og vi ber om innspill fra medlemmer om deres behov og ønsker for hvordan F2F skal være framover og hva F2F bør prioritere. Det 8 F2F medlemsblad nr. 4/2014 ble i løpet av samlingen etablert en prosjektgruppe som skal analysere nåsituasjon og gjennom ulike alternativer for en solid organisasjon tilpasse oss til morgendagens arbeid for å nå foreningen mål. Vi ønsker å ha medlemmene over det ganske land i fokus fordi målet er at livssituasjonen skal bli bedre for barn og voksne i alle reorganiserte familier. F2Fs visjon om å skape trygge familieforhold for barn med 2 hjem ligger som en grunnmur i arbeidet F2F gjør. I mandatet til prosjektgruppen som ser på fremtidig prioritering og organisering for F2F presiseres det også at ulike løsningers styrker og svakheter skal synliggjøres. Prosjektets forslag fremlegges for hovedstyret 1. februar 2015. Vi forventer at dette også kan komme opp som sak på landsmøtet 2015. I tillegg til faglig jobbing var det også tid for sosialt samvær og hygge. Det er ingen tvil om at det er svært nyttig at både lokale og sentrale tillitsvalgte i F2F møtes fra tid til annen. Det var en svært tilfreds og inspirert gjeng som avsluttet med en bedre lunch før hjemreise søndag. Hvem er F2F? Foreningen 2 Foreldre er en foreldre-barn organisasjon etablert i 1985 og har eksistert i snart 30 år. Foreningens drives på frivillig basis. Vi har cirka 1000 medlemmer tilknyttet en rekke fylkeslag over hele landet, og jobber med å veilede foreldre og barn, besteforeldre og annen familie, bonusforeldre og andre berørte av samlivsbruddet for å finne de beste løsninger i hverdagen etter et samlivsbrudd. F2F skaper trygge familieforhold for barn med to hjem Noe av det vi mener må på plass for at disse barna skal ha en best mulig hverdag er: • Likeverdig foreldreskap med felles omsorg må være hovedprinsipp i barneloven • Automatisk felles foreldre ansvar for alle foreldre • En trygde- og stønadsordning som belønner samarbeidende foreldre Likeverdig foreldreskap Dette innebærer at man viderefører den omsorgsform de fleste praktiserer for barna sine når de bor sammen, også hvis foreldrene flytter fra hverandre. Dette betyr at barnet har god og hyppig kontakt med begge foreldrene etter samlivsbruddet og at foreldrene har samme ansvar, rettigheter og plikter i forhold til barnet. Det betyr ikke at barnet må bo nøyaktig 50 % av tiden hos hver av foreldrene. Barnet skal gis rett til to foreldre fra fødselen Alle som blir foreldre, enten de er gift eller ikke, enten de bor sammen eller ikke når barnet blir født, skal automatisk ha felles foreldreansvar. De skal i det minste ha rett til informasjon om barnet fra helsevesen og skole, til å delta i avgjørelsen om barnets navn, tilhørighet til trossamfunn, gi samtykke hvis barnet skal ha pass eller flytte utenlands og delta i andre større beslutninger vedrørende barnet. Begge foreldre skal omtales som likeverdige omsorgspersoner for barna, ikke hovedomsorgs- og samværsforelder. Den økonomiske støtteordningen staten tilbyr enslige forsørgere i form av støtte til barnetilsyn, utvidet barnetrygd, dobbelt småbarnstillegg, skatteklasse 2 osv skal deles mellom foreldrene etter hvor mye de har faktisk omsorg for barnet. I dag er det slik at man mister deler av støtten hvis foreldrene bestemmer seg for at barnet skal være (tilnærmet) like mye hos begge foreldrene. De som har flere barn løser ofte dette med å ha omsorg for ett barn hver, hvilket skaper merarbeid for alle. Noen få foreldre stiller ikke opp for barna sine, og ønsker ikke samvær. Disse «straffes» for dette økonomisk ved at bidraget som fastsettes blir langt høyere enn for dem som har regelmessig og omfattende omsorg for barna sine. På samme måte ønsker vi reelle sanksjonsmuligheter mot de foreldre som motarbeider barnas kontakt med den andre av Forretningsmann og eventyrer Bjørn Heidenstrøm. foreldrene. Alvorlig grad av ubegrunnet samværsboikott bør føre til at vedkommende forelder blir ansett uegnet som omsorgsperson. F2F jobber for likeverdig foreldreskap ved aktivt å delta i den offentlige debatten som vaktbikkje og pådriver. Vi er høringsinstans for styrende myndigheter ved utforming av regelverk og lover som regulerer forholdet mellom barn og deres foreldre, deltar i brukerutvalg, arrangerer seminarer og politikermøter, deltar i aktuelle forskningsprosjekter osv. Hva mener F2F? Alle barn har rett til to foreldre! Foreldrenes samlivsstatus påvirker ikke deres livsviktige funksjon som barnets nærmeste støttespillere. Begge foreldre er like viktige i denne sammenheng. FNs konvensjon om barnets rettigheter understreker barnets rett til å motta omsorg fra -og ha regelmes- sig kontakt med begge sine foreldre. Ansvaret som foreldre innebærer at man skal skille mellom sine egne behov og barnets behov i samliv og etter eventuelt samlivsbrudd. Altfor mange foreldre glemmer dette når det stormer som verst. Hvordan vil barna ha det? Noe av det barn er aller mest redd for er å miste en av foreldrene sine. Når de blir spurt om hva som er spesielt viktig for dem i en samlivsbruddsituasjon svarer de at de ikke vil miste noen av foreldrene. De vil at foreldrene skal respektere hverandre, ikke snakke stygt om hverandre, og at foreldrene skal ha en klar avtale som sikrer at de får være mye og ofte sammen med begge foreldre. Hvem er egnet som omsorgsperson? Hvem som er den beste omsorgsperson for barnet bestemmes ikke av kjønn, men Dagens barnelov som nærmest krever at foreldrene skal presses inn i ulikeverdige roller overfor egne barn etter samlivsbrudd, øker konfliktnivået mellom foreldrene ved den uheldige posisjoneringen en ofte ser i fasen rett etter samlivsbrudd. Dette skaper vinnere og tapere, der vinneren er den som får hovedomsorgen for barnet og dermed kan ta større avgjørelser om barnets dagligliv alene, vanligvis beholder hjemmet, samt mottar alle de økonomiske støtteordningene fra staten og får bidrag fra en samværsforelder som i verste fall også må ta kostnaden ved å gå til rettssak for å kunne gi barnet den omsorgen det har krav på.. Barna må beskyttes Barn er spesielt sårbare og trenger ekstra vern. Vi mener at straffeloven, og ikke barneloven, skal sikre barn mot vold fra foreldre. Barneloven skal regulere generelle forhold mellom barn og foreldre. Barneloven skal være normativ og si noe om hvordan vi som samfunn forventer at foreldre innretter livet for barna og seg selv etter samlivsbrudd. Barna trenger å få rettsbeskyttet sitt forhold til foreldrene Samværsretten må rettsbeskyttes. I dag kan hovedsomsorgshaver boikotte samvær uten at det får konsekvenser, og på den måten kan de påføre barnet sorg og savn etter en av foreldrene og tap av foreldreressurser og ofte kontakten med en hel fami- liegren, uten konsekvenser for sine handlinger. Barneloven gir barnet en selvstendig rett til å ha kontakt med begge foreldre, og da må barneloven også ha ordninger som sørger for at dette gjennomføres dersom den ene part saboterer lovens bestemmelser. Hva tilbyr vi? • veiledning til medlemmer i spørsmål/saker relatert til jus, økonomi og praktiske forhold • hjelp til selvhjelp til foreldre etter samlivsbrudd • hjelp til å finne gode løsninger for barna sine også når mor og far ikke er kjærester lenger • veiledning til pårørende: besteforeldre, bonusforeldre og andre som berøres av samlivsbruddet • oppdatert informasjon gjennom medlemsbladet som inneholder aktuelt stoff relatert til samlivsbrudd og forholdet mellom barn og foreldre • tilgang til forskning inn samlet gjennom 30 års virke • landsdekkende kontaktnett gjennom fylkeslag med ulike medlemsaktiviteter, eller lokale kontaktpersoner • nettside, lukket diskusjonsforum på Facebook, veiledningsvideoer på Youtube, nyheter mm • foredrag og kurs for alle som ønsker å lære om aktu elle problemstillinger knyt tet til samlivsbrudd, og hvordan takle dette på best mulig måte: familievern kontorer, barnehager, sko ler, leger, advokater, fami lie psykologer, organisasjo ner, bedrifter mm. F2F medlemsblad nr. 4/2014 9 Godt familievern til barns beste Barneombudet mener: for barnet, eller at de i alle fall har klart å finne fram til en løsning de som foreldre har kunnet enes om. Godt familievern til barns beste «De ble enige om en avtale, og spurte aldri meg. Nå må jeg gå på familievernkontoret, fordi jeg er så vanskelig» (Gutt, 14 år.) De aller fleste foreldre er fullt ut i stand til både å snakke med barna sine og se deres behov. Likevel er det et faktum at et samlivsbrudd ofte er svært krevende for foreldrene personlig. Når man har hodet fullt av både praktiske og økonomiske utfordringer, og i tillegg kanskje sliter med tunge følelser som sorg og sinne er det naturlig nok utfordrende å holde fokus på det viktigste – nemlig barnet. Samlivsbrudd og konflikter mellom foreldre har store følger for barna. Familievernkontoret kan spille en avgjørende rolle for å ivareta barnas rettigheter ved samlivsbrudd. Foreldre bør bruke familievernet mer, og familievernkontorene må styrkes for bedre å ivareta barn etter samlivsbrudd. Tekst: Barneombud Anne Lindboe De fleste barn som blir bedt om å fortelle om den dagen de fikk vite at foreldrene deres skulle skille lag, klarer å huske dagen i detalj: «Selv når hendelsen er noe tilbake i tid kan de beskrive nøyaktig hvor de satt, hvilke klær foreldrene hadde på seg, og hva de hadde spist til middag den dagen de ble fortalt om samlivsbruddet» (Familieterapeut) Barn reagerer ofte med sinne, fortvilelse og sorg når de skjønner at familien ikke skal være sammen lenger. Slike reaksjoner er både naturlige og helt forståelige. Hvordan barna vil takle bruddet på sikt kommer an på flere forhold. Sentralt her er selvsagt barnets foreldre og hvilket tilbud som finnes for familier som går gjennom et samlivsbrudd. Barna må bli hørt I rapporten «Barnets stemme stilner i stormen» set- 10 F2F medlemsblad nr. 4/2014 Selv om foreldrene tilsynelatende er enige om en løsning når de kommer til familievernkontoret, er det viktig å sikre at barnet faktisk har blitt sett og hørt når det skal lages en avtale om noe så sentralt i livet til et barn som bosted og samvær. Barneombudets klare inntrykk er at barn selv ønsker å bli sett, og få anledning til å komme med sine erfaringer og synspunkter i trygge rammer. ter Barneombudet søkelyset på systemet som skal ivareta familier som går gjennom samlivsbrudd. Ett av hovedbudskapene i rapporten er at barn i større grad må bli involvert i prosessen når foreldrene går i fra hverandre. Dette gjelder særlig i familievernet. Barn må få mulighet til å sette ord på hva samlivsbruddet innebærer for dem. Ikke minst må barnet få en reell sjanse til å påvirke i spørsmålet om hvor det skal bo og hvilken samværsordning som vil være den beste for det etter bruddet mellom foreldrene. Det handler ikke om at barnet skal bestemme, men at barnet skal få en mulighet til å komme fram med sine synspunkter og tanker om sin nye livssituasjon. I dag er det slik at barn svært sjeldent involveres når foreldrene deres er til mekling i familievernet. Barnets synspunkter og tanker blir brakt inn i meklingen via foreldrene. Det kan gjøre det vanskeligere for foreldrene sammen med mekleren å finne fram til Godt familievern til barns beste «Snakk med barnet før dere tar avgjørelser.» (Råd fra Barneombudets ekspertgruppe.1) Barneombud Anne Lindmoe Foto: Marius Hauge for Barneombudet en løsning som faktisk er til barnets beste. Barneombudet mener at alle barn bør få tilbud om en egen samtale på familievernkontoret i forbindelse med at foreldrene er til mekling. Hva når foreldrene er enige? Et stort antall foreldre kommer til familievernkontoret med en ferdig løsning for barnet. De tenker at de har kommet til en avtale som er den beste For barn vil det ofte være enklere å være åpne om egne ønsker og behov når barnet slipper å ta hensyn til foreldrenes følelser. Barn forteller ofte at de kvier seg for å si sin mening fordi de er redde for hvordan foreldrene vil reagere. Tilbud om en egen samtale vil bidra til at barnet får mulighet til å snakke fritt uten å være redd for å såre foreldrene sine, eller å si ting de tror kan føre til uenighet mellom foreldrene. Barneombudet har derfor anbefalt myndighetene at: Mekler bør ha plikt til å tilby barn en egen time ved familievernkontoret/hos ekstern mekler når foreldrene er til mekling. Den høye konflikten For en ikke ubetydelig andel av de mange barna som opplever at foreldrene går fra hverandre, er konflikten mellom foreldrene intens og/eller langvarig. Noen saker havner også for domstolen, og antallet barnefordelingssaker for retten er økende. I tillegg meldes det både fra praksisfeltet og forskningen om at andelen gjentatte søksmål er stigende. For barna medfører dette både uro og uforutsigbarhet. En ting er ikke å vite hvordan hverdagen vil bli etter neste domstolsbehandling. Noe annet, og langt mer belastende, er det å måtte leve i en krigslignende sone mellom to foreldre. Vi vet i dag at konflikter mellom foreldre er blant de viktigste årsakene til psykiske og sosiale problemer blant barn som ikke bor sammen med begge foreldre. Dette gjelder særlig når foreldrene involverer barna i problemene, og forsøker å få dem til å ta parti mot den andre forelderen.2 Både gutter og jenter i en selvmordsstudie Folkehelseinstituttet har utført blant ungdom oppga at en relasjonskonflikt var hovedårsaken til selvmordsforsøket. Som utløsende faktor kunne konflikten være i familien eller i forhold til venn, kjæreste eller annen nær person. Som bakenforliggende forhold var hovedårsaken til selvmordsforsøket knyttet til foreldrekonflikter. Dette er svært urovekkende. 80 % av alle barnefordelingssaker som går til domstolen forlikes. Dette viser at det et stort potensiale for å finne fram til løsninger på et tidligere stadium - i familievernet. Flere saker som forlikes tidlig vil føre til foreldre vil få løst uenighetene seg imellom på en mykere måte. Tidlig intervensjon i disse sakene er viktig for å forhindre at konfliktene øker mellom foreldrene i perioden mellom meklingen og domstolsbehandlingen. Barneombudet har derfor anbefalt myndighetene at: Det bør innføres flere timer obligatorisk mekling, for eksempel tre timer som tidligere ordning. Bruk familievernet Grunnlaget for en god barndom er å få utvikle seg innenfor trygge og forutsigbare rammer. Foreldre skal blant annet fungere som gode veiledere og ikke minst som gode eksempler på hvordan livet kan leves. Foreldre som ikke makter å samarbeide om det viktigste etter et samlivsbrudd – det å være foreldre sammen – utsetter barna sine for store belastninger. Selv om de kan være gode foreldre hver for seg, håndterer mange ikke en sentral dimensjon ved foreldrerollen: det å kommunisere om barnet på en god måte med den andre forelderen. «Foreldrene mine er ikke venner og fungerer dårlig i samarbeid. De unngår hverandre og prøver å ha så lite kontakt som mulig.» (Gutt, 17 år.) Det er heller ikke uvanlig at foreldre bruker barna som budbringer når de har noe de skulle ha sagt til den andre forelderen. Det å være sendebud oppleves som slitsomt og vanskelig for de barna Barneombudet har vært i kontakt med. «Hvis jeg måtte videreformidle det pappa sa til mamma, så kjeftet hun på meg for det han sa.» (Jente, 17 år.) Når foreldrene har store samarbeidsvansker er sjansene høye for at belastningene for barnet blir så store at de kan gi psykiske og sosiale følger som vil vare livet ut. Som forelder er det viktig å ha dette for øye, og søke hjelp når samarbeidsklimaet blir vanskelig, eller frustrasjonen over ekspartneren blir så stor at den styrer hvordan man omtaler den andre overfor barna. «Foreldre må ikke snakke stygt om hverandre.» (Råd fra Barneombudets ekspertgruppe.) Det er faktisk avgjørende for barnas helse og utvikling at en takler å være foreldre sammen med ekspartneren sin. Når man som foreldre sliter med samarbeidet med den andre forelderen, uavhengig av om det har gått kort eller lang tid siden bruddet, er det viktig å søke hjelp. Et godt foreldresamarbeid etter et samlivsbrudd er sentralt for å forhindre problemutvikling hos barna. En økt satsing på familievernet vil være et godt tiltak ikke bare for å forebygge konflikteskalering, men også for å forebygge foreldrekonflikter generelt. Barneombudet anbefaler derfor foreldre å benytte familievernets rådgivningstjeneste. 1 Ekspertgruppe besående av barn som har erfaringer med det å leve mellom to foreldre som er i konflikt med hverandre etter et samlivsbrudd (2011) Thuen(2004) Livet som deltidsforelder – i Skjørten (2010) s. 101 2 F2F medlemsblad nr. 4/2014 11 Med rett til å være til stede Tredeling av foreldrepermisjonen: Med rett til å være til stede Tredelingen av foreldrepermisjon bør innføres i Norge. Med en tredeling vil vi kunne oppnå en styrket og mer harmonisk familie, en stor samfunnsøkonomisk besparelse i form av flere i arbeid, og samtidig slå et slag for likestilling og integrering. Tekst: Warren S. Eversley Det er med stor forundring jeg har fulgt debatten om tredeling av foreldrepermisjon, og vært vitne til den brede skepsisen og motstanden mot ordningen. Jeg registrerer at mange norske kvinner påberoper seg en rett til å være hjemme med barna sine i opp mot et år med full lønn etter fødsel som følge av (blant annet) den store påkjenning kvinnekroppen utsettes for under en graviditet og fødsel. Ingen kan bestride at det er en stor belastning på kvinnens kropp og psyke, men samtidig konstaterer jeg at medisinsk teknologi har utviklet seg såpass at selve fødselen er mindre risikofylt og barnas levekår i de formative årene er mye bedre enn tidligere. Så vidt jeg vet finnes det ingen forskning eller etnologiske studier som vil underbygge noen som helst påstand eller antydning om at dagens mødre er psykisk og fysisk mindre i stand til å restituere seg etter en fødsel enn tidligere generasjoner. Hvorfor enkelte grupperinger vil ha oss til å tro at norske 12 F2F medlemsblad nr. 4/2014 mødre, som kanskje de eneste i verden, har utviklet seg i en negativ retning, er et mysterium for meg. Det er ikke kvinnen selv som har forandret seg, men det samfunnet hun befinner seg i har gjennomgått en betydelig forskyvning mot en mer individualistisk norm. Der vi før hadde foreldre, søsken, øvrige familiemedlemmer og nesten hele bygden som medhjelpere, er vi i dag mer eller mindre alene med ansvaret for å oppdra våre egne barn. Med det økte ansvaret har vi i tillegg fått en stor porsjon usikkerhet som vokser i samme fart som kunnskapen om pleie og omsorg for barn. Er det riktig av et opplyst samfunn å forvente av dagens mødre at hun skal slite mer eller mindre alene med å finne riktig ammeteknikk, tilpasse dusjing og andre gjøremål til barnets dagsrytme og samtidig sørge for tilstrekkelig voksenkontakt og konversasjon slik at hun kan holde sin mentale kapasitet ved like? Forestillingen om at den biologiske moren, i kraft av å være kvinne, er unikt i stand til omsorg for barnet hennes er uten fundament. Begge kjønn er like mye i stand til pleie og omsorg for barn (Les gjerne «The role of the father in Child Development» av professor Michael E. Lamb). At menn er relativt lite til stede i barneoppdragelse er egentlig et kulturelt snarere enn biologisk fenomen og et uttrykk for samfunnsutviklingen og politiske prioriteringer. Historisk sett har fødselspengeordningen utviklet seg fra å være en stønadsordning for mødrene i ukene rundt fødselen, til å bli en lang stønadsperiode som kan benyttes av både mor og far. I forkant av at svangerskapspermisjonen i Norge ble utvidet til ett år, var ett av argumentene nettopp at det ville muliggjøre en deling av permisjonstiden mellom mor og far. Denne utviklingen representerer et endret fokus fra kvinners biologiske rolle til foreldrenes omsorgsrolle. Reformene som er gjennomført har i stor grad vært motivert ut fra hensynet til barnets omsorgsbehov og familie- og likestillingspolitiske hensyn. Det er imidlertid fortsatt sider ved regelverket som motvirker målet om større likestilling mellom mor og far i forhold til omsorgen for små barn. Spesielt er rettighetenes utforming i forhold til sosiale stønader med på å videreføre det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret. Hvorfor er rettighetene til fedre gjort avhengige av mors sysselsetting, mens mors rettigheter tildeles helt uavhengige av fedrene? I dagens foreldrepermisjonsordning har far status som en sekundær omsorgsperson, noe som harmonerer dårlig med den politiske målsettingen om å få fedrene til å ta en større del av omsorgsansvaret. Ved skilsmisse er de offentlige støtteordninger som trer i kraft vesentlig mer kvinneorientert og konfliktskapende. Overgangsstønad og tilsvarende ordninger forutsetter at man har blitt «alene om omsorgen» for barnet og derfor er det attraktivt og ønskelig for noen å redusere samvær med den andre forelderen for å bli kvalifisert som stønadsmottaker. En støtteordning som forutsetter fravær av omsorg fra den andre forelderen kan neppe være med på å «sikre likestilte foreldreskap» eller at «barnet får god kontakt med begge sine foreldre». Barnet trenger to kompetente foreldre og det er derfor uvurderlig for barna (og moren) at også fedre er aktivt til stede i barnas live fra starten av. (Ref Lysbakken “Fedre som har vært alene hjemme med barn under foreldrepermisjonen følger dem opp bedre enn fedre som ikke har hatt aleneansvar for barnet under foreldrepermisjonen. Dessuten bruker fedre som tar ut fedrekvote mindre tid på jobb også når barna blir eldre.”). Vi vet også at foreldre som tar utgangspunkt i likeverdighet på hjemmefronten har en lave- Med rett til å være til stede re skilsmissehyppighet, og i tilfelle samlivsbrudd vil de ha et bedre grunnlag til å samarbeide og finne gode omsorgsløsninger. Flere rapporter og studier (blant annet Sorg uten blomster – Synovate MMI etter initiativ fra Foreningen 2 Foreldre, 2006) har også påpekt de store kostnadene samfunnet blir påført i form av sykefravær tilknyttet samlivsbrudd. Dagens permisjonsordning er et fantastisk og generøst velferdsgode til småbarnsforeldre, og dagens politiske styring (fedrekvoten) bidrar positivt til ønskede samfunnsendringer, dvs. likeverdighet og likestilling både på hjemmefronten og i arbeidslivet. I en likestilt fødselspengeordning bør hver av foreldrene gis rett til fødselspenger på basis av sin egen opptjening, uavhengig av den andres tilpasninger både før og etter fødselen. Det eneste vilkåret bør være at den som mottar fødselspenger er hjemme og tar seg av barnet og ikke er i arbeid. Det framgår av Sem-erklæringen fra 2001 at den daværende regjeringen ville «gi fedre selvstendig opptjeningsrett til pappapermisjonen og øke omfanget av denne». Island har allerede innført en tredeling av fødselspermisjonen. Lovgivningen bør sette klare og tydelige føringer for hvordan vi, som samfunn, ønsker at vi skal være og opptre som enkeltmennesker i en sosial kontekst, og tilrettelegge for at samfunnet kan tilpasse seg disse normer. Loven bør ikke tilpasse seg og etterligne samfunnets tilstand, men heller være premissgiver. Slik kan vi være den opplyste, rettferdige og humane nasjon vi ønsker å hevde vi er. En tredeling av foreldrepermisjon vil • gi trygge rammer rundt mor og barn rett rundt fødselen, i det fedrene vil være mer til stede og kan bedre avlaste mor og støtte familien. • lette hverdagen for de små barnsfamilier (f.eks. innvan drerfamilier) som ikke har noe etablert nettverk som de kan støtte seg til. • lette tilbakekomsten til arbeidslivet for kvinner etter fødsel og styrke likestillingen i arbeidslivet • kunne gi kvinner som vil raskere tilbake i jobb reelle muligheter for å komb inere karrieren med familie livet idet kravene for til pasning av arbeids plassen for ammende mødre, for eksempel, vil bli større. Det er nå slik at kvinner alltid må alltid påregne et visst fravær fra jobben i forbindelse med fødsler. Er det ikke på tide at menn også bør kunne regne med et betydelig fravær fra jobben og at fedres verdi som omsorgsperson er anerkjent? Spørsmålet er derfor ikke om en tredeling bør innføres – men snarere hvordan den best kan tilpasses dagens familiekonstellasjoner og familiesituasjoner. Illustrasjonsfoto F2F medlemsblad nr. 4/2014 13 God dag, mann - økseskaft! Budskapets avsender og mottaker: middagsbordet eller en koseprat i armkroken, er i alle fall situasjonen en annen når ting skal sies i forbifarten til en eks som kanskje allerede ligger i noen annens armer eller som akkurat har gjort deg til gjeldsoffer i en rettssak. God dag, mann - økseskaft! Har du hørt ordtaket før? Om den gamle mannen som hørte dårlig og så møtte han en kjenning– og siden han ikke helt ville innrømme den sviktende hørselen, antok han at personen spurte hva han holdt på å lage, og svare deretter. Han laget økseskaft. Tekst: Mor som roper i natten Nå lager vi riktignok ikke økseskaft selv lengre, ja de færreste har vel ikke en gang bruk for øks i løpet av sitt liv – men likevel har setningen blitt stående som et begrep på personer som svarer på noe helt annet enn det spørsmålet var. I en kommunikasjonsprosess så har man gjerne en avsender som sender et budskap til en mottaker, der mottakeren gir respons tilbake på budskapet. Enkelt i teorien, men ikke like enkelt i praksis. Derfor har modellen også et moment som heter støy. Den gamle mannens hørselsskade kan være et eksempel på sådan, og har vi ikke alle engang vært med på hviskeleken der vi skulle hviske ordet videre til det ble helt ugjenkjennelig? Eller hva med hønsefjæra som ble til en hel flokk? Ja noen påstår sågar at enkelte politikere gjør det med overlegg. Kanskje drar du på smilebåndet nå og kjenner deg litt igjen – men sannheten er at i tiden før og etter en 14 F2F medlemsblad nr. 4/2014 bruddsituasjon er det ekstremt masse støy. Den partneren man tidligere kunne ha en tilnærmet normal samtale med, skjønner plutselig ingenting av hva du forsøker å si – og du lurer i alle fall på hva i granskauen han/ hun holder på med? Og hva med barna, hvorfor oppfører de seg slik? All verdens gode intensjoner og lykkeønskninger blir tolket som den berømte stormen i vannglasset, men med orkan i kastene. Halve sms-meldingen består av smilefjes for riktig å understreke at du ikke har vondt i sinne, men gjør tydeligvis bare vondt verre. Kanskje er du en av de som ligger på kne og roper til høyere makter, kanskje er du en av de som gror svart i sinnet av tanker på hvordan du skal ta igjen – bare dette eksemplet viser litt det forskjellige utgangspunktet man har, enten man er mottaker eller avsender. Og det handler selvsagt om koding og dekoding av budskapet – hvordan skal du avtale ting som omhandler barnet God dag, mann - økseskaft! om dere ikke er på samme «frekvens»? Som foreldre som bor sammen, er man som regel samarbeidspartnere for å gi barnet en best mulig oppvekst, i en reorganisert familie (som vi kaller det i F2F) er man fortsatt samarbeidspartnere med dette målet for øye. For mange slår dessverre pendelen om til konkurranse – «dette skal jeg vinne». I det øyeblikket endres også kulissene for det som normalt ville vært god kommunikasjon. Kommunikasjon er ikke bare ordene som blir sagt, men også blikk, mimikk, kroppsholdning og stemmebruk. Enten konversasjonen tidligere bestod av korte setninger over Illustrasjonsfoto Ofte er man på forskjellige steder i prosessen, det finnes de som opplever at partneren en dag kommer hjem fra jobb, spiser middag, for deretter å opplyse at denne har funnet en annen og flytter neste dag– til der man har svelget hårete kameler i årevis. For der det har vært følelser, tar det tid før disse «røttene visner» - og selv om de blir kappet rett over - kan også fantomfølelser gjøre vondt. Mens det i et forhold som har vært smertefullt over tid har vært en effektiv katalysator til å fjerne alle følelser – og man er glad man endelig er fri. Den største kilden til støy er kanskje fravær av tillitt. At man ikke klarer å stole på hverandre lengre. Det handler nok litt om hvordan bruddet skjedde – men jeg tror at hvis man har bodd sammen med en ålreit og fornuftig person tidligere – så vil også personen komme til seg selv igjen en dag. målet... Noen ganger må man virkelig lure… Ja, ja, folk og motivasjon kommer i mange utgaver, men i bunn og grunn så ønsker hvert enkelt individ å ha det bra – men lykke kommer ikke av å brøle beskjeder til en annen – for om du bjeffer, får du garantert bjeff eller grynt tilbake – og i alle fall ikke et smil og svanesang. Så kanskje skulle man børste støvet av den svært anvendelige gyldne regel; du skal gjøre mot andre slik du vil andre skal gjøre mot deg. Hvordan vil du bli behandlet? Med eller uten respekt? Med eller uten forståelse for de problemer reorganiseringen krever? Ønsker du hjemmelaget kort på fars-/morsdag? Og kanskje få låne ungene i tillegg? Ja da må du faktisk også være med å lage et kort de kan gi bort, og la ungene komme når det er slike dager. Nå er det imidlertid ikke slik at hjemmelaget kort er like viktig for alle foreldre, men alle har NOE som er mer viktig enn andre ting. Så hva er viktig for deg, og hva er viktig for din eks partner? Har du hørt om boken «Kjærlighetens 5 språk»? Har du ikke lest den mens du var i et forhold, burde du i alle fall lese den etterpå. Den handler egentlig om at vi har forskjellige måter å «lese» kjærlighet på – men prinsippet kan også brukes på relasjoner og vennskap. Heldig er de barna som får det beste fra begge to. Så da står vi vel egentlig igjen med en ting da, selve viljen – for der det er vilje, er det alltid en farbar vei…. Ha ha, tenker du kanskje – det er lettere sagt enn gjort – du kjenner ikke min eks…Men egentlig er de beste svarene bare ett spørsmål eller tre unna. Det er bare det at vi noen ganger trenger hjelp til å stille dem… (og vi trenger noen til høre når svarene avviker fra den adferd som blir fremvist). De alle fleste ekser, enten det er mødre eller fedre, er fornuftige og empatiske mennesker som vil barnas beste. Mitt råd: respekter hverandre, bruk hverandres sterke sider til det godes tjeneste og utfyll hverandre – og lag en plan for hvordan dette skal fungere i to hjem. (pssst; å stille spørsmål som «hva er viktig for deg?» «hva tenker du om det?» « hva mener du med det?» fungerer også bra i et forhold;-) – og husk respekter svarene, selv om du ikke er enig – er de viktig for motparten – og du vil vel kanskje vite mest mulig om din kjære også? Og husk, det er hverdager det et mest av!) Illustrasjonsfoto Man kommer til et vendepunkt der man kan si «jeg er glad i deg, og ønsker deg det beste – og hvis ikke jeg er det beste for deg, så håper jeg du får det bra med den du velger». Men du har også de som ikke var så hyggelig å bo sammen med, og der problemene som var i forholdet vedvarer etter bruddet. I et slikt forhold var det kanskje vanskelig å bli sett og verdsatt for den man var? Kanskje følte man seg tråkka på og manipulert? Kanskje var man bare en brikke i noens spill….noen som bare skulle ha en mann eller kone – eller kanskje var selve formeringen F2F medlemsblad nr. 4/2014 15 Produktivitetstap som følge av samlivsbrudd! Hvordan kan organisasjoner forebygge? Produktivitetstap som følge av samlivsbrudd Samlivsbrudd er noe som statistisk sett rammer mange mennesker, og dermed også mange ansatte og organisasjoner. De fleste arbeidsgivere vil i løpet av sin fartstid ha ansatte som gjennomgår en slik krise. Dette kan potensielt påføre dem et produktivitetstap. Det sentrale spørsmålet i denne sammenheng er hvordan organisasjoner kan forebygge et slikt produktivitetstap som følge av samlivsbrudd? Tekst: Torbjørn Simonnes Dette spørsmålet ble problemstillingen for min masteroppgave i endringsledelse ved Universitetet i Stavanger, som jeg skrev våren 2014. Som del av prosjektet gjennomførte jeg et kvalitativt studie i fem ulike organisasjoner i Stavangerregionen. Hovedfokuset lå på hvorvidt disse hadde konkrete tilbud til ansatte som gjennomgår samlivsbrudd, og hvilke forestillinger de hadde om organisasjoners rolle når en ansatt er i en slik krise. De fem organisasjonene var Stavanger kommune, Lyse AS, IVAR, Sparebank 1 SR-bank og Wintershall. Samlivsbruddet sin konsekvens for arbeidsgiver I forskningsprosjektet «Sorg uten blomster» stilte man følgende spørsmål: ”Er det en sammenheng mellom sam- 16 F2F medlemsblad nr. 4/2014 livsbrudd og sykefravær?” Rapporten gir et forsiktig anslag på det totale antall dager en ansatt enten er helt fraværende fra sin arbeidsplass, i forbindelse med samlivsbrudd, eller er på jobb uten å gjøre sine vanlige arbeidsoppgaver. Dette utgjør 46 dager, eller omtrent 2 månedsverk. Tar man utgangspunkt i SINTEF (2013) sin beregning, koster én fraværsdag ca. kroner 2 600 for arbeidsgiver. Dersom man tar utgangspunkt i dette tallet, vil totalkostnaden for arbeidsgiver være ca. kroner 120 000 per ansatt per samlivsbrudd. Man kan derfor trygt si at samlivsbrudd representerer en merkbar kostnad for arbeidsgiver. Og fordelene ved å utvikle gode tilbud til ansatte som gjennomgår samlivsbrudd må dermed kunne sies å være åpenbare. Dersom arbeidsgiver kan klare å redu- sere antallet dager med fravær eller redusert arbeidsevne (46 dager i snitt) med noen få prosent, vil selv dette representere en kostnadsreduksjon. Et lite innblikk i de fem utvalgte organisasjonene sine tilbud Stavanger kommune er den største organisasjonen som har blitt undersøkt, med sine 9000 ansatte. Deres tilbud til ansatte som gjennomgår samlivsbrudd består blant annet av å kunne henvise disse til et opplegg de kaller ”På Talefot”. Dette er et team bestående av to kliniske sosionomer. Her kan ansatte henvises til samtaler og oppfølging. Tilbudet består av 6 timer per ansatt, hvor den ansatte må dekke halvparten av utgiftene selv. Dette tilbudet ble benyttet av 90 ansatte i 2013, og utgjør dermed ca. 1 prosent av alle ansatte. En av de to informantene som ble intervjuet hevdet at ”det viser i alle fall at tilbudet er kjent, og at tilbudet benyttes. Man kan jo lure på om det er lite i en organisasjon som er så stor, men jeg vil si at når det er 90 stykker som bruker det så er det nokså godt kjent egentlig”. I tillegg kan ansatte som har særlige behov bli henvist til familievern, psykolog eller psykiater. Noen blir også henvist til sykehus, gjennom fastlegen. Stavanger kommune kan også tilby Mindfullness-kurs, og ”ha det bra, gjør det bra-kurs” som er et samarbeid med Bjørnson-psykologene. I tillegg tilbyr man opp til 12 dagers velferdspermisjon med lønn. Dette er imidlertid en mulighet, snarere enn en rettighet. Stavanger kommune har sin egen bedriftshelsetjeneste som også kan ta imot ansatte som har behov for samtale. Det er stort sett bedriftshelsetjenesten som henviser ansatte til ”På Talefot” og eventuelt de andre tilbudene nevnt ovenfor. Stavanger kommune er en IA-bedrift, og har en policy på det å tilrettelegge arbeidsdagen til ansatte som har behov for det. For eksempel kan den ansatte få jobbe hjemme for en periode. IVAR (interkommunalt vann,avløp- og renovasjon), med sine 210 ansatte, er den minste organisasjonen som ble undersøkt. Når det gjelder tilbud til ansatte som gjennomgår samlivsbrudd svarte de to informantene følgende: IVAR har ingen rutiner som sier at ”vi kan tilby det, eller det”. Men vi har en kultur, og uskrevne regler, der vi er veldig snare til å si at ”hvis du trenger hjelp, så har vi en bedriftshelsetjeneste, som vi jobber veldig tett opp mot”. Denne bedriftshelsetjenesten har kompetent personell, og har tilknyttet seg psykologer. Informantene hevder at det er en jevn strøm av ansatte som bruker dette tilbudet, uten at det er snakk om veldig mange. De aller fleste snakker med bedriftslegen, uten å bli henvist videre til psykolog. I tillegg til å ha et nært samarbeid med bedriftshelsetjenesten, tar både Produktivitetstap som følge av samlivsbrudd! HMS-lederen og HR-lederen imot enkeltansatte for samtale, enten på kontoret eller på telefon. IVAR tilbyr også stressmestringskurs for ansatte som er i vanskelige situasjoner, for eksempel samlivsbrudd. IVAR tilbyr tilrettelegging av arbeidsdagen for ansatte som trenger dette, eksempelvis gradert sykmelding. IVAR har ellers en livsfaseorientert personalpolitikk, som gjør at de tilrettelegger for ansatte som har behov for dette grunnet den livsfasen de er i. Lyse AS er et norsk industrikonsern innen energi og telekommunikasjon. Med sine 1000 ansatte utgjør de en stor organisasjon. I møte med ansatte som gjennomgår samlivsbrudd synes bedriftshelsetjenesten også her å ha en sentral rolle. Ansatte henvises til Lyse sin bedriftslege, som videre kan henvise til psykolog. Lyse har ingen policy på hvor mye psykologhjelp som kan gis, dette blir opp til hver enkelt enhetsleder å vurdere. Lyse AS har forsikring i forhold til uføre, død og annen pensjon, men ikke helseforsikring. Hjelp fra det offentlige er derfor aktuelt. Human Resource-avdelingen (HR) i Lyse AS spiller en betydelig rolle: Noen ganger tilbyr vi (i HR) å ta en samtale med den ansatte selv, og rådgi denne personen i forhold til det offentlige hjelpeapparatet. Vi har ikke full kunnskap, men en viss kunnskap om hvordan systemet der ute fungerer. Det er viktig å be de rette instansene om den rette typen hjelp. Lyse tilbyr fleksibel arbeidstid til sine ansatte. Dette kan nyttiggjøres dersom en ansatt kommer i en krise, og trenger noen dager fri. Om behovet skulle være større, er det mulig å søke om velferdspermisjon, med eller uten lønn. Lyse AS er en IA-bedrift. Dette innebærer blant annet at bedriften følger oppsettet fra NAV i møte med ansatte som blir langtidssykmeldte. Sparebank 1 SR-bank er Sørog Vestlandets ledende finanshus med 54 kontorer i 34 kommuner, fra Grimstad i sør til Bergen i nord. De har omtrent 1300 ansatte, og har sitt hovedkontor i Stavanger. Denne organisasjonen har ingen bedriftshelsetjeneste. Den sa de opp for 2 år siden, blant annet fordi tjenesten ikke var helt tilfredsstillende. SR-bank har imidlertid helseforsikring, og tilbyr alle ansatte opp mot 13 timer gratis psykolog hvert år. Dersom behovet for psykolog er akutt har de også tilknyttet seg en tjenesteleverandør med navn seg, blant annet på grunn av en økende snittalder i organisasjonen. SR-bank er, i likhet med Stavanger kommune og Lyse AS, en IA-bedrift, og jobber systematisk med å få ned sykefraværet. Tilrettelegging av arbeidsdagen for ansatte er en viktig sak for ledelsen i SR-bank. Det varierer likevel litt blant linjelederne hvor flinke de er til å tilby tilrettelegging til sine ansatte. Wintershall er Tysklands største produsent innen råolje og naturgass, og har holdt på siden 1930. Wintershall Norge er en nokså ny organisasjon. Likevel har de rukket å få 500 ansatte. Bedriften har nylig fått sin egen plattform, etter samarbeid med Statoil. Wintershall Norge har sitt hovedkontor i Stavanger. I forbindelse med Sam oppga mendrag a ve vm Unive i endringsl asterrsitete e t i Sta delse ved v våren 2014. anger, ”Psykolognett”, som brukes mest i forbindelse med ran eller andre krisesituasjoner: Da treffer de på psykologer veldig raskt, og da er vi ganske rause. Hvis det betyr at den ansatte har bruk for noen timer, og tar med både ektefelle og familie for å få det til, eller tidligere ektefelle, så blander ikke vi oss oppi det. I mitt hode så er det et spytt i havet i det vi holder på med. Om det da koster oss 10.000 kroner så er det en god investering. Det representerer bare noen få dager med sykefravær. SR-bank kan henvise til en psykiater, som kan ta seg av ansatte med psykosomatiske problemer. Utover dette, henviser SR-bank til det offentlige helseapparatet. SR-bank vurderer å knytte seg til en ny bedriftshelsetjeneste, da man ser at dette kan lønne kraftig vekst h a r Wintershall blitt IA-bedrift. Informanten min vektlegger dette valget, med tanke på hvordan organisasjonen følger opp ansatte som gjennomgår samlivsbrudd: istedenfor å ha fokusert veldig mye på det med samlivsbrudd, så har vi sagt at folk kommer i ulike former for livskriser, med varierende intensitet, og varierende hyppighet selvfølgelig. Du kan være i krise i forbindelse med samlivsbrudd, eller i forbindelse med død og alvorlig sykdom i nær familie, eller i forbindelse med foreldre som er i slutten av livet. Slike situasjoner som dette er eksempler på faser i livet til den ansatte hvor arbeidsgiver er nødt til å foreta seg noe. Informanten min uttrykker videre at dette i praksis handler om tilret- telegging, for eksempel at den ansatte får redusert arbeidsmengden sin for en periode, eller får ha hjemmekontor. Wintershall har drevet omfattende opplæring av sine ledere for å sikre at denne livsfasepolitikken blir mer enn bare ord. Wintershall har også bedriftshelsetjeneste. De har egne bedriftssykepleiere som de selv har ansatt, men kjøper også helsetjenester fra et eksternt selskap. Ansatte som er i en krisesituasjon kan derfor henvende seg til både bedriftsleger og bedriftssykepleiere. Om behovet for mer spesialisert hjelp melder seg i denne sammenheng, kan man henvise videre til psykolog. I tillegg til livsfasepolitikk og bedriftshelsetjeneste, har Wintershall helseforsikring for alle ansatte. Dette dekker blant annet gratis psykolog, og er en tjeneste som den ansatte kan bruke uten å måtte varsle arbeidsgiver. Hva skal til for å forebygge produktivitetstap som følge av samlivsbrudd? Det finnes ingen enkel fasit på dette spørsmålet, men det er likevel noen faktorer som synes å være innlysende, på grunnlag av teori og de funn som ble gjort i de fem organisasjonene i Stavangerregionen. Et godt og trygt arbeidsmiljø vil i mange tilfeller kunne bidra til at ansatte som gjennomgår samlivsbrudd lettere kommer på jobb, til tross for krisen som de går gjennom. Et godt arbeidsmiljø kan eksempelvis innebære god stemning på arbeidsplassen, opplevelse av tilhørighet og gode arbeidsforhold. For noen ansatte er det kanskje ikke så mye mer som skal til for å kunne klare å holde seg i jobb. Forts. neste side... F2F medlemsblad nr. 4/2014 17 Produktivitetstap som følge av samlivsbrudd! Arbeidsmiljøet går på mange måter i tospann med organisasjonskulturen, som blant annet består av verdier og holdninger. Å ha en verdi av åpenhet på arbeidsplassen vil kunne legge til rette for at den ansatte lettere kan informere og fortelle om situasjonen sin. En annen verdi som kan virke forebyggende er å ha et ressursperspektiv på de ansatte. Dette betyr at arbeidsgiver ser på den ansatte som en verdifull ressurs som det er verdt å investere penger og tid i. I mange tilfeller kan det også være avgjørende at nærmeste leder klarer å bygge tillit til sine ansatte, blant annet ved å vise at man bryr seg, eksempelvis ved å ta initiativ til enkle samtaler, hvor konfidensialitet blir vektlagt. Tillitsbygging vil kunne bidra til at ansatte i større grad informerer om sine problemer når de oppstår. Dette kan på sikt være med på å underbygge en sunn åpenhetskultur. Lederen har også en helt sentral rolle når det gjelder tilrettelegging på arbeidsplassen og oppfølging av ansatte som er sykmeldte. I den sammenheng kan det vært lurt av leder å informere sine ansatte om hvilke tilbud som finnes. Ellers vil en god dialog mellom leder, ansatt og fastlege kunne bidra til at sykmeldingsperioden forkortes. Formaliserte tilbud kan også vise seg å spille en viktig rolle. Dette kan for eksempel være bedriftshelsetjeneste med videre henvisning til psykolog eller annet, ulike kurs, velferdspermisjoner eller helseforsikringer. Selv om mange kriserammede ansatte kanskje ikke trenger mer enn en samtale med lederen, og eventuelt litt tilrettelegging, vil enkelte ha behov for mer. Disse har ikke alltid overskuddet til selv å finne den hjelpen de trenger. I disse tilfellene vil det være en stor fordel å kunne tilby dem formalisert hjelp. Det kan i tillegg, av ulike årsaker, være en fordel at ansatte kan få hjelp uten å gå gjennom lederen. Her kan de formaliserte tilbudene, ofte gjennom bedriftshelsetjenesten, komme til nytte. Det kan være fri- gjørende for den ansatte å få kunne fortelle om alt, uten å måtte bekymre seg over hvilke konsekvenser det måtte få for relasjonen til lederen. F2F på Facebook Diskuter med oss på Facebook Oppsummering Mye tyder på at organisasjoner kan spare betydelige pengebeløp ved å ha et tilbud til ansatte som gjennomgår samlivsbrudd. Oppsummert kan man si at et godt arbeidsmiljø, en god organisasjonskultur, god ledelse og gode formaliserte tilbud vil kunne bidra til å forebygge produktivitetstap. De overnevnte faktorene vil trolig også kunne bidra til å redusere generelt sykefravær og det påfølgende produktivitetstapet. A D V O K AT F I R M A E T S Ø LV E R U D M N A Fradrag i skattepliktig inntekt for pengegaver til frivillige organisasjoner Medlem av Advokatforeningen Slik får du fradraget: Din gave skal stå ferdig påført i selvangivelsens post 3.3.7. Hvis ikke, skal du ikke føre beløpet selv, men ta kontakt med den aktuelle organisasjonen og be dem rapportere gavebeløpet på ditt fødselsnummer. Advokat Marie Sølverud Advokatfullmektig Daniel Skram Otteskred Advokatfullmektig Trude Haugsdal Advokatfullmektig Marie Emilie Haaland Axelsen Pengegave til F2F Foreningen 2 Foreldre er en forhåndsgodkjent organisasjon. Ønsker du å gi oss en gave, bruker du kontonummer 7874.05.54823. Merk innbetalingen med gave og ditt fødselsnummer slik at vi får meldt inn din gave til skattemyndighetene for skattefradrag på din selvangivelse. 18 F2F medlemsblad nr. 4/2014 ADVOKATFIRMAET SØLVERUD Advokatfirmaet Sølverud er et lite advokatfirma med høy kompetanse på sine fagområder. Firmaet har spesialisert seg innenforfølgende rettsområder: Følgende vilkår må være oppfylt for å få fradraget: • Organisasjonen må være forhåndsgodkjent. • Gaven må være på minst 500 kroner. • Gaven må være forhåndsutfylt i selvangivelsen. • Maksimalt fradrag kr 16.800,(Satsene gjelder for inntekståret 2014) Tlf.: 55 32 60 20 Mob.: 997 90 293 Fax: 55 32 60 21 John Lundsplass 1 - 3. etasje, 5007 Bergen E-post: [email protected] Web: solverud.no Våre kontorer NYHET! Nå også fillialkontor på Bragernes Torg 13 i Drammen Barnerett/barnevern/ skiftesaker • Daglig omsorg • Foreldreansvar • Saker i fylkesnemda • Skifte arv/skillsmisse Forsikringsrett/ erstatningsrett • Generell personskade • yrkesskade • Trafikkskade Arbeidsrett • Drøftelsesmøter • Forhandlingsmøter • Erstatningssaker etter oppsigelse Firmaet tar også på seg oppdrag innen: - Fast Eiendom - Kontraktsforhold - Staffesaker - Husleieforhold - Bistandsadvokat - Psykisk helsevern - Familierett - Arverett - Ugift samliv - Trygderett - Utlendingsrett - Skatt - Avgift Firmaet bistår klienter over hele Norge, og vektlegger en profesjonell og tett oppfølging av klient i enhver fase av saken. Firmaet har lang erfaring innenfor nevnte fagområder hva angår rådgivning og prosedyreerfaring. Ta kontakt for en uforpliktende samtale om din sak. Det vurderes alltid om du har krav på fri rettshjelp. www.rettsrad.no. Advokatfirmaet Sølverud har et stor uformelt nettverk av samarbeidspartnere innen de fleste juridiske områder. Org nr. 993765023. Kontonr. 90151699145. Prisen for våre advokattjenster er kr 1.275,- pr./time + mva. Advokatfirmaet Sølverud har samarbeidet med Foreningen 2 Foreldre i 4 år. med i li b g o e id s også. vår u å d p k r o e o k b li e k c k a li K et på F m u r o f s n jo s u disk på dine r a v s a n n u et klikk Du er bare g synspunkter på dineåd spørsmål oKanskje du har noen r meninger. andre også... å dele med eldre r o f 2 n e g in n m/fore o .c k o o b e c a www.f F2F medlemsblad nr. 4/2014 19 Helt på kanten... To murere fra Trondheim sto på en byggeplass og sparket hverandre i skrittet. En mann kom forbi og spurte forferdet om det ikke gjorde vondt. De to murerene svarte i kor: -Nei, vi har da på oss vernesko. det hadde han ikke, så da gikk vi til båtavdelinga. Om han hadde stor nok bil å dra båten med? «Nei», sa han, og da gikk vi til bilavdelinga. - Fantastisk, sa direktøren, og alt dette startet med en fiskekrok? - Nei, svarte selgeren. Han skulle egentlig bare ha tamponger til kona si og da sa jeg at han like godt kunne dra på fisketur siden helga likevel var ødelagt! Direktøren på varehuset var imponert over den nye selgeren. Første dag på jobb og så hadde han et salg på over en million. Hvordan klarte han det? - Jeg begynte bare med å selge kunden en stor fiskekrok. Så spurte jeg om han hadde båt, og 3 2 5 3 4 9 7 5 2 1 1 6 7 2 8 3 4 6 1 20 7 F2F medlemsblad nr. 4/2014 3 3 6 9 1 6 4 2 5 2 2 3 7 9 2 Spør oss om dine utfordringer i forbindelse med samlivsbrudd Har du utfordringer i hverdagen, er det saker du lurer på eller juridiske spørsmål i forbindelse med dine barns rettigheter etter samlivsbrudd. Eller har du problemer i forbindelse med barn du aldri har levd sammen med? Alle saker som trykkes vil være anonyme. Våre samarbeidende advokater er spesialisert på barneloven og har i god F2F-ånd alltid fokus på barnas rettigheter i forbindelse med foreldrenes samlivsbrudd. Adresse: Postboks 94, 1451 Nesoddtangen eller e-post til [email protected] F2F trenger deg! Nedenfor ser du en oversikt over ulike aktiviteter du kan delta i for å bidra i F2F sitt viktige arbeid for barn med 2 hjem. Registrer dine ønsker ved å sende oss en mail - [email protected] Personlig kontakt: • Besøk • Ringe til medlemmer • Stå på stand • Verve nye medlemmer til F2F • Verve F2F partnere Aktiviteter du kan gjøre hjemmefra • Leserinnlegg (må sendes via fylkeskontakt) • Bidrag til hjemmesider (må sendes via webansvarlig) • Distribuere løpesedler i nærområdet Praktisk arbeid i forbindelse med møter / arrangementer • Organisere møter / arrangementer • Steke vafler /Koke kaffe • Underholdning • Faglig deltagelse • Annet - Kom med tips Økonomiske bidrag • Støtte foreningen med månedlige bidrag • Støtte foreningen med annonseinnrykk • Annet - Kom med tips Se flere Sudoku-oppgaver på www.mennesket.no 9 4 2 En ansvarlig far setter seg ned med sin sønn en dag og spør om han har hørt om “blomsten og bien”. “Det vil jeg ikke vite!” sier sønnen. “Lov meg at du ikke sier noe om det!” bedyrer gutten mens tårene triller nedover kinnet hans. Faren blir svært forundret, og spør gutten hva som er galt. Åh, pappa! Da jeg var 6 ble jeg fortalt at julenissen ikke fantes. Da jeg fylte 7 fortalte du at påskeharen ikke var virkelig. Og da jeg var 8 sa du at tannfeen bare var oppspinn… Hvis du nå skal fortelle meg at voksne ikke har sex – har jeg virkelig ingenting å leve for. Superlett nr. 27755 2 6 3 1 En ung mann kom inn på en bensinstasjon og spurte damen bak disken: «Har dere noe lite, bustete som ser artig ut, og som jeg kan henge på innsiden av frontruta?» Da snudde damen seg mot mannen sin ute på verkstedet og ropte: «Alf, det er noen her som vil kjøpe deg…” «Kona og jeg diskuterte noen greier i går...» «Hva dreide det seg om?» «Jo altså, jeg sa at hvis jeg noen gang havnet i en sånn komatøs tilstand og ble avhengig av en maskin for å leve og ble tilført væske fra en flaske, så kunne hun bare trekke ut kontakten.» «Hva sa hun til det?» «Hun sa ikke stort. Hun bare reiste seg, trakk ut kontakten til TVen og helte ut ølen min!» Fyll inn i brettet slik at hver rad, hver kolonne og hver 3x3 boks inneholder tallene 1 til 9. Det er bare 1 løsning for hver oppgave Lett nr. 6747959 8 Kvinnen kom ut på kjøkkenet hvor hun fant mannen gående rundt med en fluesmekker i hånden. «Hva gjør du, kjære?» spurte hun. «Jakter på fluer!» svarte han. «Aha, har du fått tatt noen?» spurte hun. Jepp! 3 hanner og 2 hunner» svarte han. Nysgjerrig spurte hun: «Hvordan kan du se om det var en han eller en hun? Han svarte så overbærende: «Tre satt på en ølboks og to andre på telefonen.» Send oss et brev eller en e-post og kanskje er det din sak vi belyser i neste nummer av F2F sitt medlemsblad. Sudoku 7 F2F informerer Helt på kanten 1 7 7 5 5 3 2 6 4 9 8 4 7 8 8 1 9 2 Rabatt på advokattjenester En rekke advokater har vært villig til å tilby våre medlemmer en svært god timepris: Fra kr. 1 000, + mva pr. 1.1.14. Ordinære timepriser ligger fra kr 1 100,- til kr 1 600,-. Et års medlemskap i F2F er dermed raskt tjent inn igjen hvis du har behov for assistanse fra advokat. Husk å oppgi ditt medlemsnummer , og be om timepris når du kontakter advokaten. Bergen Advokat Marie Sølverud Mob.: 99790293 E-post: [email protected] Oslo/Drammen Advokat Morten Engesbak Tlf.: 22400640 - Mob.: 90758744 E-post: [email protected] Oslo Advokat Per Slinde Tlf.: 21512050 - Mob.: 90143509 E-post: [email protected] Bergen Advokatfirmaet Høgseth DA Advokat Mona Øvrebø Tlf: 55 18 12 00 E-post: [email protected] Oslo Advokatfirmaet Høimyr Advokat Lill Hege F. Høimyr Tlf.:23120635 - Mob.: 93051616 E-post: [email protected] Oslo Advokat Håvard E. Bjørnstad Tlf.: 22933867 / 23120635 Mob.: 93051616 E-post: [email protected] Drammen Advokat Vidar Borgersen Tlf.: 32850820 E-post: [email protected] Oslo Advokat Erik Mørch Tlf.: 22557920 E-post: [email protected] Stavanger Advokathuset-Stavanger Advokat Berit Johannessen Tlf.: 51 31 14 00 / 920 84 329 E-post: [email protected] Trondheim Advokatfirmaet Advit DA Advokat Erik Widerøe Tlf.: 73807210 - Mob.: 92688900 E-post: [email protected] Larvik Advokat Renathe Danielsen Mob.: 41376030 E-post: [email protected] F2F medlemsblad nr. 4/2014 21 F2F Informerer F2F hovedstyret 2013-2015 Leder Rune Harald Rækken, Oslo og Akershus Tlf.: 905 23 845 - E-post: [email protected] Organisatorisk nestleder Sølvi Leander, Oslo og Akershus Tlf.: 480 54 089 - E-post: [email protected] Kasserer Per Vidar Bredesen, Oslo og Akershus Tlf.: 926 90 235 - E-post: [email protected] Styremedlemmer Hans Tau Hatlestad, Hordaland Tlf.: 954 58 512 - E-post: [email protected] Warren Eversley, Hordaland Tlf.: 986 79 704 - E-post: [email protected] Ketil Petersen, Trøndelag Tlf.: 920 93 725 - E-post: [email protected] Ove Hansen, Telemark Tlf.: 450 08 078 - E-post: [email protected] Varamedlemmer 1. Hans Christian Flaathen, Oslo og Akershus Tlf.: 906 96 069 - E-post: [email protected] 2. Monica Kleffelgård Hartviksen, Nordland Tlf.: 982 11 113 - E-post: [email protected] Barnas ønskeliste Barnombudets ønskeliste på vegne av barn som har opplevd samlivsbrudd. Kryssordet Kryssordet • Bo i nærheten av hverandre. Rundens kryssord: Klarer du å finne ut hvilket ord vi skal fram til? Nå står julen for døren og mange har forventninger til hva som ligger i pakkene under treet. Hva er det så mange barn ønsker seg tror du? 10 • Vær venner. • Ikke krangle i nærheten av meg. 3 2 8 • Spør meg om hva jeg mener, men ikke la meg bestemme hva som skjer. 7 • Ikke konkurrer om hvem som er den beste forelderen. • Ikke betro deres følelser til meg. 4 • La meg beholde mitt gamle nærmiljø. 1 • Ikke bruk meg som budbringer. • La meg få beholde mitt liv. 6 D R Samlivsbrudd - Hva med barna? Tlf.: 880 08 845 Besøk oss på www.f2f.no 22 F2F medlemsblad nr. 4/2014 L 9 L Hva kan vi gjøre? Har du forslag til endringer som kan gjøre vår internettportal www.f2f.no enda bedre? Snakk med oss først! I Er det noe på hovedsiden, medlemssidene, aktuelt eller i kunnskapsbasen som mangler? Er vår utvelgelse av dagens nyheter fra aviser/ magasiner god nok? Er det ellers noe du ønsker å finne på sidene våre? 5 11 12 Bestikksett • Bok • Kortholder • TV • Smørebord • webkamera • Dykkerutstyr • Kikkert • Headsett • Veske • Kappsag • Lego • Foodprosessor • Turbukse • Sengesett • Ball • Skjerf • Snowracer • Sukkerspinnmaskin • Stressball • Varmeovn • Skritteller Ønsker du å annonsere på våre sider kan dette gjøres for kr 900,- pr. måned eller kr 1 900,- pr. år. • Yogamatte • Reise • Kettlebell • Drill • Febermåler • Modellfly • CD • Lue • Solcellepanel • Penger • Gavekort • Nettbrett PS: Sjekk at du er registrert med riktig informasjon i din profil – du må selv oppdatere denne. Logg deg inn med e-postadresse og passord. Vi hjelper deg med nytt passord om nødvendig. Bakeformer • Svømmeføtter • Hansker • Strykejern • Barbiedukke • Pledd • Laptop • Ryggsekk • Pute • Isbrodder • Øks • Varmesåler • Stekepanne • Akebrett • Værstasjon • Hva ønsker mange barn seg til jul? _____________________________________ F2F medlemsblad nr. 4/2014 23 Annonse F2F informerer Støtt F2F! Vi hjelper barn og foreldre som har opplevd samlisbrudd til å få en bedre hverdag, gjennom politisk jobbing for å få en ny og bedre barnelov, og gjennom råd og veiledning i praktiske og juridiske spørsmål til medlemmene. Medlemskontingent F2F F2F opplever at behovet for foreningen er økende. Vi mottar henvendelser på telefon og e-post daglig, og siden F2F er en frivillig organisasjon, skal alt betjenes gjennom våre tillitsvalgtes fantastiske innsats. pet for i alle år. Foreningens innsats preget forslaget, men den politiske behandlingen resulterte i at det fortsatt er igjen et stykke til likeverdig foreldreskap som lovnorm etter samlivsbrudd. I tillegg kan du gjennom ditt medlemskap bidra til at F2F fortsatt kan opprettholde og videreutvikle et godt rådgivningstilbud til alle de foreldre, besteforeldre og steforeldre som trenger hjelp. Gjennom et medlemskap i F2F, enten du velger fullt medlemskap eller støttemedlemskap, bidrar du til å sikre trygge familieforhold for barn med to hjem. Vi fortsetter påvirkningsarbeidet når politikerne skal bestemme lovteksten til ny barnelov. F2F ble av Barneog Likestillingsdepartementet bedt om å sitte i regjeringens barnelovsutvalg i 2007-2008. Utvalget la frem forslag til ny barnelov (NOU 2008-9), og lovforslaget var ment å ta utgangspunkt i likeverdig foreldreskap, slik F2F har kjem- Som medlem får du også fordeler som: 1.F2F Medlemsblad 2.Tilgang til F2Fs rådgivningstelefon og kompetansebase på WEB, med aktuell forskning, nyheter, diskusjonsforum, veiledningshefte mm. 3.Opptil 40 prosent rabatt på advokat tjenester, rimelig advokatmekling m/godkjent mekler, mm. 4.Gratis juridisk veiled ning av rettshjelper 24 F2F medlemsblad nr. 4/2014 Medlemskapstyper: Fullt medlemskap: Du får tilgang til alle medlemstilbud, rabatter osv, samt stemmerett på årsmøte, valgbarhet til verv i F2F og medlemsblad. Kr 450,- pr. kalenderår (Du får kr 50,- i rabatt for betaling via vår nettside) Støttemedlemskap: Du støtter foreningen, får tilgang til medlemsweb og får medlemsblad, men får ikke øvrige medlemstilbud, rabatter, stemmerett osv. Kr 300,- pr. kalenderår. Familiemedlemskap: Fullt medlemskap for hovedmedlem og for hvert husstandsmedlem. Kr 450,- for første medlem og kr 100,- pr husstandsmedlem pr. kalenderår. F2F medlemsblad nr. 4/2014 25 F2F på nett Vet du at F2F er tilgjengelig på mange populære nettsider i tillegg til vår egen hjemmeside og veiledningstelefon? Scan QR-koden med din telefon og følg oss! Se vår hjemmeside, meld deg inn og skaff deg den kunnskapen du trenger! Her finner du artikler, tidsskrifter, lover, regler og råd/veiledning. www.f2f.no Spør oss Spør oss: F2F svarer på dine spørsmål Omsorgsløsning og samlivsbrudd... Spørsmål: Jeg flyttet tidligere i år ut av huset der jeg bodde med min kone, en sønn på 6 år og en stedatter på 14 år. Grunnen til at jeg flyttet ut var store vanskeligheter i vårt samliv. Min ekskone er veldig sint på meg og har vært det siden jeg flyttet ut. Jeg får stadig høre at jeg mistet alle mine rettigheter som far da jeg valgte å flytte fra henne. Alt samvær er nå på hennes premisser og hun dikterer samværet som det passer henne. Har hun lov til dette? Hva sier loven? jeg ønsker meg en 50/50 løsning, men er usikker på om hun går med på dette. Hva må jeg i såfall gjøre? Svar: Hvis du ikke allerede har gjort det; klikk deg inn på www. lovdata.no og “barnelova” og les spesielt kapitlene 5 og 6 som har bestemmelser om foreldreansvar, barnets faste bosted og normer for samvær. I din situasjon forutesetter jeg at dere begge har del i foreldreansvaret til felles sønn på 6 år. Se forøvrig barnelovens § 35, 1. ledd der det fremgår antitetisk (motsetningsvis) at dere automatisk har felles foreldresansvar når dere bor sammen når barnet fødes. “Felles foreldreansvar” er et misvisende uttrykk da det gir inntrykk av at alt er såre vel og foreldrene er rettslig likestilt til felles barn som det har felles ansvar for. Men desseverre; nei! I barnelovens § 36, 1. ledd står det så pent “Foreldra kan gjere avtale om at barnet skal bu fast hos anten ein av dei eller begge.” Det å gjøre avtale om at barnet skal registrereres fast boende hos “ein av dei” er en fallgrube for den andre forelder (les far). Den barnet da blir registrert hos får da særretter på bekostning av den andre forelder. Disse særrettene er listet opp i barnelovens § 37. Den alvorligste retten er her at den andre forelder (samværsforelderen) ikke kan sette seg i mot “kor i landet barnet skal bu”. Selv om det ikke var lurt å flytte ut av hjemmet før alle avtaler var på plass har barnet F2F sin jusstjeneste, ved registrert rettshjelper Peter Meidell, svarer på spørsmål. Skriv kort og konsis litt om din bakgrunn. Samlivetsform, barnets (barnas) alder, distanse mellom hjemmene, hvor lenge siden bruddet og evt. ønsket ordning. Hva fungerer ikke, eventuelle tidligere beslutninger av retten, samværsavtale osv.. Tjenesten er gratis. [email protected] 26 F2F medlemsblad nr. 4/2014 Som dere vet har F2F en telefontjeneste som svarer på spørsmål i kjølvannet av samlivsbrudd eller andre barnelovsrelaterte problemstillinger. Spørsmålene kan dreie seg om nær sagt alt, fra omsorgsordninger til hvem som skal betale for utgifter til konfirmasjon og tannregulering. Her er noen typiske ”gjengangere”; absolutt ikke mistet rettighetene sine til å se deg. Husk alltid; det er barnets rett til å se deg, ikke din rett til å se barnet, som er det grunnleggende. Barneloven er i prinsippet kjønnsnøytral, far og mor er like viktige for barnet og morspresumsjonen, at mor var viktigst for barnet da det var lite, forsvant med barneloven av 1981. Ta umiddelbart kontakt med familiekontoret i kommunen der mor og barn bor. Innkall til et meklingsmøte på kontoret der. Meklingsattest mottar du allerede etter den første meklingsmøte, uansett om motparten møter opp eller ikke. En gyldig meklingsattest, ferskere enn 6 måneder, er en betingelse for å kunne gå til sak om foreldreansvar, barnets faste bosted og om samvær når saken gjelder felles barn under 16 år. Når du går til møtet har du ingen grunn til å gå med “lua i hånden”. Det er barnets rett til å se deg som er det grunnleggende, ikke din rett til samvær med barnet. Husk alltid; det er barnets beste som er det grunnleggende utgangspunkt for alle rettslige og utenomrettslige beslutninger om barn. Ett forhold du bør være spesielt klar over; Hvis dere frivillig velger at barnet bor fast hos begge, jfr. § 36, 1. ledd, så vil denne bostedsordningen, som i debatten omtales som “delt bosted” innebære at dere fortsetter den likestilte rettslige posisjon til felles barn som dere praktiserte frem til samlivsbruddet. Dere blir da begge registrert som bostedsforelder for barnet og vil være likestilte A-foreldre til det. “Delt bosted”vil imidlertid ikke si at dere slavisk må praktisere en bostedsbrøk (=omsorgstidsbrøk) på 50/50. Den kan ha alle andre brøker forutsett at brøken anses å være til barnets beste. Mange praktiserer 40/60. Du bør kanskje være raus med tiden du her gir mor, men vær ikke raus med din rettslige stilling og du bør stå fast på at barne registreres i folkeregisteret som boende begge steder fast (jfr. § 36, 1. ledd, i.f.). Vår forening arbeider for at lovens utgangspunkt bør være at barnet bor begge steder fast og at foreldrene likestilles rettslig. Vi mener den forelder som påberoper seg en særrett, f.eks. å være alene bostedsforelder for barnet, har bevisbyrden og bør måtte kunne bevise rettslig at det er gode grunner for denne særretten. Slik du fremstiller saken virker det som det ikke er noen tid å miste og at du umiddelbart også bør ta kontakt med en advokat. Liste over advokater som kan barnerett og innrømmer rabatt til F2F medlemmer finner du lengre fram i bladet. F2F medlemsblad nr. 4/2014 27 B B Économique Returadresse: Foreningen 2 Foreldre Postboks 94 1451 Nesoddtangen Ta kontakt med F2F før konflikten er et faktum, gjør det for barnas skyld! F2F er her for deg! -Det er ikke skyhøy lønn som bestemmer betydningen av et arbeid. -Det er ingen timeliste som kan forklare hvor mye du har gitt av deg selv. -Den største jobben er nettopp den som ingen kan sette en prislapp på. -Den viktigste tiden du gir, er den du aldri målte. Har du noe på hjertet? Send F2F-redaksjonen din historie på e-post: [email protected] 25% av samlivsbruddene gir sykefravær! Ta kontakt for et bedriftsmedlemskap-/seminar! Tar du bilder? Har du et godt bilde vi kan bruke på vår framside? Send oss bildet på e-post og bli med å sette ditt preg på bladet! Snakk med våre advokater på nettet De gir deg råd og veiledning til hvordan du kan løse juridiske eller personlige utfordringer. F2F på Facebook Vær med å diskuter det som angår deg og barna! Logg inn på din side med din e-postadresse og passord. Glemt passord? Adresseendring eller behov for noen å snakke med, ta kontakt med oss på telefon 880 08 845 eller send en e-post: [email protected] Fornyet ditt medlemskap? Husk det er din kontingent som gjør F2Fs virksomhet mulig! Mottar du ikke post fra oss? Oppdater din medlemsprofil på din side - www.f2f.no Neste utgave: Mars 2015 Samarbeid om barna krever dialog Når samtalen med din eks er over, kan du oppsummere ved å stille deg selv noen spørsmål; - Fikk samtalen en god start og en god avslutning? - Var stemningen positiv? - Hvem styrte samtalen, og hvordan var taletiden fordelt? - Lyttet du aktivt? - Klarte vi å avslutte og konkludere i forhold til vårt felles ansvar for barna? - Var det tilløp til konflikt, og hvordan ble det i så fall håndtert? - Ble avtaler, planer og mål presist nok formulert? - Fikk jeg sagt det jeg ønsket på en måte som ble forstått? - Fikk jeg tak i hva min eks mente om samtalen? Tillit skaper samarbeid og det bygges i hverdagen – Lykke til med samarbeidet, for barnas skyld!
© Copyright 2024