Se side 8 - Foreningen 2 Foreldre
Diskuter på Vi skaper trygge familieforhold for barn med to hjem Foreningen 2 Foreldre Medlemsblad nr. 1 • Februar 2015 • Årgang 29 Barnebidrag til barn over 18 år Side 6 Paradigmeskifte i tilkytningsteorien Side 12 Barnevernets rolle i barnefordelingssaker Side 14 Valg av skole... Se side 8 Leder Leder: Fri barna fra kravet om å måtte velge forelder Debatten om likeverdig foreldreskap eller delt bosted har blusset opp igjen. FOSAP, Foreningen for sakkyndige psykologer i Norge, har kommet med sin «veileder» om samvær for barn 0-3, og vi har sett overskrifter som «fri barna fra 50/50 krav» i media. «Barn skal slippe å forholde seg til to hjem», er omkvedet. At barn må forholde seg til to hjem er en uunngåelig konsekvens av foreldrenes samlivsbrudd, ikke av valgt omsorgsløsning! Det er kun to måter å unngå at noen barn skal forholde seg til to hjem; enten å forby samlivsbrudd, eller å bestemme at barn skal miste kontakten med en av sine to foreldre når mor og far ikke er kjærester lenger. Ikke noe av dette er gangbart. Når familien reorganiseres etter et samlivsbrudd, får barna sin nærmeste familie i to hushold. Delt bosted, eller likeverdig foreldreskap som vi i F2F liker å kalle det, betyr heller ikke nødvendigvis en 50/50 deling i tid. Likeverdig foreldreskap betyr at foreldrene deler på rettigheter og plikter overfor barna, og tar større avgjørelser om barna i fellesskap. Akkurat slik som foreldrene gjorde da de bodde sammen. Likeverdig foreldreskap er den forutsetningen foreldre har hatt når de har gått inn i foreldrerollen. Fordi barna trenger både mor og far og deres familiegrener som hverdagsressurser. 2 F2F medlemsblad nr. 1/2015 Dette begynner dagens opplyste foreldre å forstå. SSBs undersøkelse fra 2012 viser at en fjerdedel av dem som bryter sine samliv velger likeverdige løsinger, til tross for barnelovens preferanse for skjevdelte løsninger. Her ser vi at foreldre går foran, og loven kommer forhåpentligvis etter. Hvorfor da dette hardkjørte mot likeverdige løsninger som vi ser fra noen fagmiljøer? FOSAP anbefaler ikke delt bosted for barn under tre år. Det må bety at Fosap mener delt bosted er en god løsning for barn over tre år. Det er F2F helt enig med Fosap i. Det faglige grunnlaget for Fosaps anbefalinger vedrørende delt bosted for barn under tre år er for øvrig sterkt kritisert av det internasjonale forskersamfunnet, som omtalt i egen artikkel i dette bladet. Ethvert barn har også krav på en individuell vurdering av hva som er det beste for nettopp dette barnet. At Fosap da velger å a priori utelukke en mulig omsorgsløsing, uten å se hen til det enkelte barns familiesituasjon og behov, vitner etter mitt syn om at de sakkyndige ikke tar sitt mandat om å finne den beste løsing for det enkelte barn på alvor. Det er synd. Og ved at Fosap inntar et slikt standpunkt underminerer de sakkyndige sin egen legitimitet i saker om barn. Fosap sier det kan være mer samvær om det er liten konflikt og mindre samvær om det er høy konflikt mellom foreldrene. Det synes som det er konflikten Fosap er redd for, og det er F2F enig i. Det Fosap underslår er at dagens barnelov som legger opp til skjevdelte løsninger med særrettigheter til den av foreldrene som får barnets bosted, fører til en uheldig posisjonering mellom foreldre i bruddfasen, noe som skader foreldresamarbeidet kanskje for alltid. Ved likeverdige løsinger vil ingen få særrettigheter, ingen vil motiveres til å posisjonere seg, og konfliktene går ned. Til beste for barna. kelser som viser at barn som vokser opp under likeverdig foredreskap har det og gjør det noe bedre enn barn som vokser opp under skjevdelte løsninger. En 50/50 mamma ga til kjenne sine erfaringer i Dagbladet 3. mars i år: «En klok helsesøster sa en gang til datteren min at hun jo også kunne velge å snu situasjonen, og se på hvor heldig hun er som har to foreldre som begge ikke orker tanken på å skulle se henne mindre enn halvparten av tiden. Det tror jeg er en vel så viktig holdning å ta med seg for familievernkontorer, helsestasjoner og andre som skal hjelpe voksne og barn i brudd og krise å finne veien videre.» Jeg slutter meg helhjertet til disse kloke ord. Fri barna fra kravet om å måtte velge mellom mor og far, når de kan beholde to likeverdige foreldre. Den svenske barnepsykologen Malin Bergstrøm skriver i artikkelen «Växelvis boende - inte den sämsta lösningen» at «växelboende verkar kunne skydda barn mot negative konsekvenser av skilsmässan.» Dette slutter seg til undersø- NR 1-2015 Medlemsbladet F2F ÅRGANG 29 UTGIS AV: Foreningen 2 Foreldre ISSN 1892-1612 POSTADRESSE: Foreningen 2 Foreldre Postboks 94 1451 Nesoddtangen VEiledning: Mandag, tirsdag og torsdag kl. 1800-2100 Telefon: 880 08 845 Juridisk rådgivning: Mandag-fredag [email protected] Kontakt oss: E-post: [email protected] Telefon: 880 08 845 Hjemmeside: www.f2f.no Redaktør: Ketil Petersen Ansvarlig redaktør: Rune Harald Rækken Redaksjonen: Peter Meidell Layout: Ketil Petersen [email protected] Trykk: United Press, 2014, Latvia. www.unitedpress.no Vil du annonsere i medlemsbladet? Be om mediaplan. E-post: [email protected] Men likeverdig foreldreskap er kanskje ikke til beste for de sakkyndige som da vil miste mange av de oppdragene de lever godt av i dag? Opphavsrett til signerte artikler beror hos forfatteren. Usignerte artikler står for redaksjonens regning. Tips oss: E-post: redaksjon@f2f Rune Harald Rækken Innhold Innholdsregister Neste nummer: Juni 2015 Leder Side 2 Dommerkappen i skapet Side 4 Barnebidrag til barn over 18 år Side 6 Barnebidrag til barn over 18 år Valg av skole... Side 8 Side 6 Å bygge broer Side 10 Paradigmeskifte i tilkytningsteorien Side 12 Barnevernets rolle i barnefordelingssaker Side 14 Den viktigste kampen er ikke hvor barna skal bo Side 16 Helt på kanten... Side 20 Kryssordet Side 23 F2F svarer på dine spørsmål Side 27 Barnevernets rolle i barnefordelingssaker Side 14 F2F veiledningstelefon 880 08 845 Mandag, tirsdag og torsdag Klokken 1800 til 2100 Hele landet. Leder Foreningen 2 Foreldre F2F medlemsblad nr. 1/2015 3 Dommerkappen i skapet En guttklubb av det greie slaget: Dommerkappen i skapet At de fleste blant oss har en dommerkappe i skapet, er vel ingen overraskelse – heller ikke at mange tar den frem rett som det er – og kanskje spesielt på internett og i lokalsamfunnet. Det blir plutselig så riktig å mene så sterkt om hvilke valg andre mennesker tar. Tekst: Mor som roper i natten Noen sier vi har alle rett til å mene hva f…. vi vil, uansett hvilken sak det gjelder. Det kan være riktig ifølge ytringsfriheten, men selv om alt er lov – er det vel ikke sikkert at alt gagner?! Det er vel ganske menneskelig å sette folk i bås, men jeg lar meg likevel forbause over hvor «overdyktige» enkelte mennesker er til akkurat det. Kanskje er det riktig at andres ulykke fremmer egen fortreffelighet, kanskje brenner ordene mer på tunga enn chili – mens man glemmer at også «små gryter har ører». Og når man hører enkelte barn, så skjønner man også at de har det fra et sted. Rundt samlivsbrudd og barnefordelingssaker er det mange med både kappe og klubbe, og de aller fleste er ikke i et rettslokale. Denne uken leste jeg en sak om en kvinne som hadde opplevd incest som barn. Det stod at forelder X ikke maktet mer, og flyttet – og der datteren ville bli med, men 4 F2F medlemsblad nr. 1/2015 da forelder Y spurte, hvisket hun at hun selvsagt ville bli boende, mens hjertet derimot ropte nei. Forelder X måtte flytte uten datteren. Forelder Y var i dette tilfellet veldig manipulerende og lot datteren etter hvert ta forelder X`s «plass» på alle måter. Mor-far debatten er uvesentlig her, det jeg vil frem til er noe som ble kommentert under artikkelen: «jeg ville aldri forlatt mitt barn hos en slik forelder, forelder X burde skamme seg». Burde forelder X det, skammet seg? Hva synes du? Jeg bare lurer…fordi jeg tror det er mange foreldre som må la barna være hos en forelder som de ikke synes tar godt nok vare på barna. Vi snakker i kategorien barns mistrivsel ++. For hvilket valg har man egentlig i dag? Jeg vet en forelder som måtte «flykte» med barna i en taxi – bare barna og det de stod og gikk i, fikk denne med seg. Drikksekk eller helt? «Stakkars medforelder som ble forlatt, og så kynisk å ta med seg barna», eller «stakkars forelder som måtte gå til det skritt å flykte – hvor ille må ikke medforelderen ha oppført seg for at denne måtte gjøre sånne grep?». En klassiker, men spørsmålet er – hvilken side velger jeg og du? Har det noe å si for svaret om det er en mor eller en far som flytter? Jeg hørte om et annet tilfelle der forelderen dro med to små barn om natten – denne dro mange mil for å si det slik. Var dette nok en egoistisk drittsekk? Eller stiller man i det hele tatt spørsmål om hvorfor ikke eks-paret kunne ha en saklig og ryddig dialog? En forelder som flytter uten barn, bli ikke fremsnakket på bygda, for å si det slik. Å forlate barna blir sett på som et umåtelig stort svik av en mor, mens fedrene slipper litt lettere unna - ennå. Er det uendelig stor kjærlighet å sette barnas relasjon til medforeldren foran sitt eget behov, eller er det bare ren egoisme å dra? Ved å være utenfor husets fire vegger så vet vi vel kanskje ikke så veldig mye om hva som skjer innenfor. Hvor mange tårer som har falt, eller som bare er gjemt i hjertet. Vi vet INGENTING om hvordan det var å leve sammen med den kvinnen eller mannen, bortsett fra av vi ser på adferden at noe er galt. Er du en av de hobbydommerne, så håper jeg at kappen føles litt klam og ukomfortabel nå. Uttrykket «den vet best hvor skoen trykker, den som har den på» er kanskje greit å legge seg på minne. For har du ikke vært i en lignende situasjon, blir du heller ingen god sjelesørger. Å velge seg ut en drikksekk løser ingen konflikt, aller minst for barna som blir værende i den. Den eneste bærekraftige løsningen, er å identifiser problemet – løse eller hensyn ta det, slik at begge parter kan gå videre – og kanskje sørge for at foreldrene får hjelp til å bli gode foreldre. Vi trenger et apparat som følger opp konfliktsaker over lang tid. I den hensikt å finne varige løsninger på barnas premisser. «Gutteklubben Grei» er et kjent begrep i næringslivet, men er nok sterk også på kvinnesiden. Det handler om «brorskap» - og brødre (eller søstre) stiller opp for hverandre! Uansett? Vi har lært det siden vi var små, guttene mot jentene – og det var stor prestisje i å vinne enten det var fotballkamp eller snøballkrig. Men stiller vi opp ukritisk? Hører vi ikke ofte «stå på krava» når foreldre ikke får det samværet de mener de har rett på? Saksøk! Anmeld! Send bekymringsmelding! En god venn er for meg en person som bryr seg om meg, og vet hva jeg står for på innsiden. En god venn liker å være sammen med meg for den jeg er, ikke på grunn av status, egen agenda eller hvilke kontakter jeg har. En som gjør ting Dommerkappen i skapet for meg fordi denne har lyst, ikke fordi den forventer noe tilbake. Om jeg har det vondt, er jeg glad for at denne vil lytte, trøste og «dra meg opp igjen». Om jeg er glad, er det godt å få dele gleden da jeg vet at denne gleder seg med meg. En god venn respekterer meg. Denne er ikke nødvendigvis alltid enig med meg, men hører mine synspunkter og vil mitt beste. Det er kjempeviktig at jeg kan stole på min venn – derfor kommer egenskapen ærlighet høyt opp på listen av verdsatte egenskaper. Men hvor ærlige er vi som venner eller «brødre»? Og hvor rettferdig er vi i forhold til den faktiske situasjonen? Minste motstands vei er enkelt og komfortabel, men den er ikke alltid riktig. Det er sagt at den rettferdige mann (kvinne) kan falle 7 ganger og reise seg igjen, men hvor lenge kan man stå hvis man ikke er ærlig? Blir man ikke da liggende, felt av løgnen? I eksemplet om foreldre X og Y er spørsmålene som må stilles ikke om foreldre X var uansvarlig, men hva kan vi som pårørende, venner, «brødre», skole og samfunn gjøre for at dette ikke skal skje igjen? Ikke bare i tilfeller med incest og voldelig overgrep, men et hvert tilfelle der hjertet ikke er enig med det ordet om kommer ut av barnets munnen. Ikke velg side fordi du selv er mor eller far, eller fordi du snur dommerkappen etter den veien vinden blåser. Identifiser problemene og finn løsningene – for barnas beste! Noen foreldre trenger hjelp til komme seg ut av et forhold – noen trenger hjelp til å bearbeide følelser. Noen trenger hjelp til å bli trygg. Noen trenger hjelp til at barnet skal bli hørt. Noen foreldre har medforeldre med sår og problemer man ikke selv kan ta ansvar for å løse – og som dessverre gjør dem uegnet til omsorgspersoner, men de er likevel glade i barna sine. Jeg kan ikke dømme – jeg har ingen forutsetning for å gjøre det – det har heller ingen hensikt og jeg kan risikere å velge feil side, og da kan jeg ufrivillig bidra til å gjøre det veldig mye tøffere for noen små (og/ eller litt større) som egentlig fortjener så mye bedre. Men jeg kan rope fra mørket om barn som roper stille hjelp. Om å få noen som kan hjelpe dem ovenfor en eller begge av sine foreldre. Det finnes både mødre og fedre som kommer med falske beskyldninger, men en del påstander er også sanne. Ikke la oss komme i den situasjonen at mor eller far ikke blir hørt som barnets talsmann, fordi de er part i saken. Avslør heller løgneren ved å følge opp situasjonen over tid. Vær en ærlig og rettferdig venn; tørr å still spørsmålet hvorfor? Og om forelderen forstår konsekvensen av sine valg. Og vær en venn, heller enn en dommer eller «medlem» i gutte/jenteklubben Grei– for det som er rett/urett for deg, trenger ikke være tilfelle for din «bror» (søster). Det er to også i et forhold som ikke fungerer. Begge må også være ærlige mot seg selv, og ta ansvar for det som ikke fungerte i forholdet. Det er først når man tar ansvar for egen adferd at man får et fotfeste til å få det bedre i livet. Når man skjønner at man ikke kan skylde på eksen, samfunnet eller lovverket for det som ikke fungerer i ens liv, men at man innser at man selv er sjef over egen skjebne. Og at det både er modent og på sin plass å innse at man også stenger hjelp til å få løst floker som har oppstått underveis. Tross alt er det bare to ting man kan endre, seg selv og akkurat nå! (Tid med barna derimot, og alle forhold rundt det – trengs det bare en vanskelig eks for å forpurre…., men det er en annen historie) Illustrasjonsfoto Målet med at barn skal ha to trygge hjem er at man skal ha to trygge foreldre, trygg for at det er godt å være sammen med dem, og trygg fordi man vet de begge er tilstede – men det viktigste er likevel å skape trygge barn. Den tilstanden er uavhengig av bostedsbrøk og reiseavstand. Det du kan gjøre er å arbeide for at din «part» er en trygg forelder. F2F medlemsblad nr. 1/2015 5 Barnebidrag til barn over 18 år Barneloven: Barnebidrag til barn over 18 år Reglene om underholdsplikt står i barneloven kapittel 8, §§ 66-80. Begge foreldrene har plikt til å bidra til forsørging og utdanning av barnet, etter økonomiske evne. Underholdsplikten er en foreldreplikt, noe som innebærer at den er uavhengig av ekteskapelig status, foreldreansvar og samværsordninger. Tekst:Advokat Marie Sølverud Barn som kun bor sammen med den ene forelderen, har krav på barnebidrag fra den andre, som omtales som «bidragspliktig». Bidraget skal skje i form av faste pengetilskudd, og betales til den barnet bor fast hos. I utgangspunktet varer foreldrenes underholdsplikt frem til barnet er 18 år. Barn over 18 år har likevel som hovedregel krav på å bli forsørget, så lenge de er elev ved videregående skole. Underholdsplikten for barn som er fylt 18 år må altså sees i sammenheng med retten til videregående opplæring, som følger av opplæringslova § 3-1. Når det betales bidrag til barn over 18 år er det barnet selv som skal motta bidraget. Barneloven legger til grunn at foreldre også kan pålegges bidrag til annen utdanning, altså utdanning utover videregående skole. Vilkåret er at det er rimelig etter inter- 6 F2F medlemsblad nr. 1/2015 essene og evnene til barnet, barnets muligheter til selv å skaffe midler til utdanningen og forholdene ellers. Disse vilkårene vil imidlertid sjelden være oppfylt. Jo eldre barnet er jo strengere krav stilles til selvforsørging. For unge voksne som ikke kan forsørge seg selv på grunn av utdanning, arbeidsløshet eller sykdom finnes det gode offentlige støtteordninger. I praksis vil foreldre derfor normalt ikke pålegges å betale bidrag til barn som har fullført videregående opplæring. Den klare hovedregel er altså at foreldrenes underholdsplikt først opphører når barnet har fullført videregående opplæring. Når det pålegges bidragsplikt til barn over 18 år, skal det likevel fastsettes en tidsgrense for kravet. Tidsgrensen skal hindre at barnet somler med utdannelsen og likevel har ubegrenset krav på pengetilskudd fra foreldrene. Noe forsinket progresjon i opplæringen tillates likevel normalt. Et barn som skifter linje, eller Illustrasjonsfoto må ta et skoleår på nytt, vil som regel ha rett til tilsvarende forlengelse av bidragsperioden. Velger barnet å ta et friår før det fyller 18 år, slik at perioden med bidrag etter 18 år forlenges må det vurderes om dette anses rimelig. Dersom det anses rimelig kan bidragsperioden på grunn av de nevnte grunner forlenges mer enn én gang. I praksis er det likevel sjelden at foreldre blir pålagt å betale bidrag etter at den unge er fylt 20 år. Forsørgingsplikt for barn over 18 år, under videregående opplæring, gjelder uavhengig av om barnet bor hjemme eller for seg selv. Dette er en nødvendig regel fordi geografiske avstander tvinger mange barn til å flytte hjemmefra for å gå på videregående skole. I særlige tilfeller er det også rimelig at barnet kan flytte ut, uten at foreldrene fritas for forsørgingsbyrden. Dette kan for eksempel være aktuelt når foreldrene har forsørgingsevne, men hjemmet er uegnet som oppvekstmiljø. I prinsippet åpner imidlertid loven for at 18-åringen, uten legitim årsak, kan velge å flytte ut, for deretter å kreve forbruks- og boutgifter dekket av foreldrene. Når barnet bor for seg selv har det krav på økonomisk bidrag fra begge foreldre, uavhengig av om foreldrene bor sammen eller ikke. Foreldre som tidligere oppfylte forsørgingsplikten ved å ha barnet boende seg, må altså betale sin andel i pengetilskudd til barnet, i stedet for at utgiftene inngår i husholdningen. For de fleste vil dette medføre en betydelig økt forsørgingsbyrde. Den offentlige debatten har flere ganger satt søkelys på hvorvidt det en lovgivningssvikt når myndige «barn» kan kreve bidrag fra foreldrene til tross for botilbud og gratis kost og losji hjemme. Foreløpig har imidlertid ikke lovgiver funnet grunn til å endre reglene. Det må for øvrig antas at det er et beskjedent antall unge som krever bidrag fra foreldrene uten et reelt behov for kravet. For samværsforeldre er det økonomisk sett uten betydning om barnet bor for seg selv, eller med den andre for- Barnebidrag til barn over 18 år elderen. Dette fordi underholdskostnaden beregnes etter faste bo- og forbrukssatser. Bidragspliktiges andel vil dermed være den samme uavhengig av om barnet bor gratis hos den andre forelderen, eller betaler husleie til en annen. Barnets underholdskostnad og bidragets størrelse beregnes etter den såkalte kostnadsmodellen. Modellen består av flere trinn og skal oppmuntre til aktiv omsorg fra begge foreldre, og bidrag etter økonomisk evne. Underholdskostnaden beregnes ut fra hva det koster å forsørge barn (basert på Sifoindeksen), og består av: • Forbruksutgifter (satsene varierer med barnets alder, og er delt inn i fire aldersklasser) • Boutgifter (fast sats) • Utgifter til barnetilsyn (fast sats eller faktiske utgifter) Hvor stor andel av underholdskostnadene hver av foreldrene er ansvarlig for beregnes ut fra deres individuelle økonomiske evne. Den av foreldrene som har høyest inntekt, skal altså dekke den største andelen av underholdskostnaden. Har foreldrene like høy inntekt, skal de dekke en like stor andel av underholdskostnaden. Når bidraget er beregnet, blir det vurdert opp mot den bidragspliktiges bidragsevne, slik at bidraget kan falle bort eller reduseres dersom den bidragspliktiges økonomi tilsier det. Dersom bidragspliktig ikke har bidragsevne vil NAV utbetale bidragsforskudd til den av foreldrene barnet bor fast hos. Fullt bidragsforskudd utgjør per 1. juli 2014 1470 kroner per måned. Ved vurdering av bidragsevne tas det utgangspunkt i inn- tekt, med fratrekk for skatt, dekning av basisutgifter (fast sats) og eventuelle underholdskostnader til egne barn i egen husstand. Samlet bidrag (dvs. alle barnebidrag den bidragspliktige skal betale) skal uansett bidragsevne ikke overstige 25 % av den bidragspliktiges inntekt. Til slutt gjøres det fradrag for samvær med barnet, med utgangspunkt i fire samværsklasser: • 2-3 netter per måneder, eventuelt 2 eller flere dager • 4-8 netter per måned • 9-13 netter per måned • 14-15 netter per måned Ved bidrag til barn over 18 år er det en praktisk viktig reservasjon at foreldre kun har forsørgingsplikt når barnet ikke har midler til å forsørge seg selv. Selv barn under 18 år har plikt til å forsørge seg selv når de har midler til det, men i praksis er dette sjelden aktuelt. Barn har imidlertid krav på å beholde noen midler til egen bruk, og følgelig er det bare inntekt over 30 ganger forskutteringssatsen som gir grunnlag for reduksjon i foreldrenes bidragsplikt. For at barnet skal regnes som selvforsørget må det ha en inntekt som overstiger 100 ganger forskutteringssatsen. For tiden utgjør dette en årslønn på 147.000 kroner. Barnet må da akseptere å betale for seg hjemme, og foreldre som ikke bor sammen med barnet vil heller ikke være bidragspliktig. Ved delt bosted legges det til grunn at foreldrene har de samme utgiftene per dag til barnet. Med mindre foreldrene avtaler noe annet er hovedregelen er likevel at den av foreldrene som tjener mest skal betale barnebidrag til den andre. A D V O K AT F I R M A E T S Ø LV E R U D M N A Fradrag i skattepliktig inntekt for pengegaver til frivillige organisasjoner Medlem av Advokatforeningen Slik får du fradraget: Din gave skal stå ferdig påført i selvangivelsens post 3.3.7. Hvis ikke, skal du ikke føre beløpet selv, men ta kontakt med den aktuelle organisasjonen og be dem rapportere gavebeløpet på ditt fødselsnummer. Advokat Marie Sølverud Advokatfullmektig Daniel Skram Otteskred Advokatfullmektig Trude Haugsdal Advokatfullmektig Marie Emilie Haaland Axelsen Pengegave til F2F Foreningen 2 Foreldre er en forhåndsgodkjent organisasjon. Ønsker du å gi oss en gave, bruker du kontonummer 7874.05.54823. Merk innbetalingen med gave og ditt fødselsnummer slik at vi får meldt inn din gave til skattemyndighetene for skattefradrag på din selvangivelse. ADVOKATFIRMAET SØLVERUD Advokatfirmaet Sølverud er et lite advokatfirma med høy kompetanse på sine fagområder. Firmaet har spesialisert seg innenforfølgende rettsområder: Følgende vilkår må være oppfylt for å få fradraget: • Organisasjonen må være forhåndsgodkjent. • Gaven må være på minst 500 kroner. • Gaven må være forhåndsutfylt i selvangivelsen. • Maksimalt fradrag kr 20.000(Satsene gjelder for inntekståret 2015) Tlf.: 55 32 60 20 Mob.: 997 90 293 Fax: 55 32 60 21 John Lundsplass 1 - 3. etasje, 5007 Bergen E-post: [email protected] Web: solverud.no Våre kontorer NYHET! Nå også fillialkontor på Bragernes Torg 13 i Drammen Barnerett/barnevern/ skiftesaker • Daglig omsorg • Foreldreansvar • Saker i fylkesnemda • Skifte arv/skillsmisse Forsikringsrett/ erstatningsrett • Generell personskade • yrkesskade • Trafikkskade Arbeidsrett • Drøftelsesmøter • Forhandlingsmøter • Erstatningssaker etter oppsigelse Firmaet tar også på seg oppdrag innen: - Fast Eiendom - Kontraktsforhold - Staffesaker - Husleieforhold - Bistandsadvokat - Psykisk helsevern - Familierett - Arverett - Ugift samliv - Trygderett - Utlendingsrett - Skatt - Avgift Firmaet bistår klienter over hele Norge, og vektlegger en profesjonell og tett oppfølging av klient i enhver fase av saken. Firmaet har lang erfaring innenfor nevnte fagområder hva angår rådgivning og prosedyreerfaring. Ta kontakt for en uforpliktende samtale om din sak. Det vurderes alltid om du har krav på fri rettshjelp. www.rettsrad.no. Advokatfirmaet Sølverud har et stor uformelt nettverk av samarbeidspartnere innen de fleste juridiske områder. Org nr. 993765023. Kontonr. 90151699145. Prisen for våre advokattjenster er kr 1.275,- pr./time + mva. Advokatfirmaet Sølverud har samarbeidet med Foreningen 2 Foreldre i 4 år. F2F medlemsblad nr. 1/2015 7 Valg av skole... Hvem bestemmer hvor barnet skal gå på skole? Valg av skole... Det har i stor grad vært forvirring rundt hvilke regler som gjelder for valg av skole for barn. Valg av skolegang er en større avgjørelse som går ut over de praktiske valgene om daglig omsorg, og spørsmål knyttet til dette skal derfor hovedsakelig ligge under foreldreansvaret. Likevel synes bostedskompetansen å spille inn her. Tekst:PIP I Backers kommentarutgave står det at de opprinnelige forarbeidene til barneloven, som sier at dette er et felles valg, “..nok også gjelder etter lovrevisjon av 97”. (Backer var sekretær for det opprinnelige barnelovutvalget som ble oppnevnt i 1975). Likevel kan man, for eksempel ved søk på nettet, se to dominante tolkninger av gjeldende rett: 1) Foreldre med felles for eldreansvar skal i fellesskap bestemme hvilken skole barnet skal gå på. Illustrasjonsfoto 2)Foreldre med felles for eldreansvar skal være med å bestemme hvilken type skole barnet skal gå på. For å finne ut hvilken tolkning som er den rette, ble det sendt en henvendelse til departementet: Hva er gjeldende rett for valg av skole ? Spørsmål til departementet: «Hei! Jeg trenger avklaring av hva gjeldende rett er for valg av skole. Advokater rundt omkring gir forskjellige tolkninger av loven. Også diverse forarbeider og kommentarer gir motstridende tolkninger av gjeldene rett : uklart for meg hvor tydelig denne gir medbestemmelsesrett.) Ot.prp. nr. 56 (1996-97) kap 6.2.4 lister opp avgjørelsesmyndighet for de tre myndighetsnivåene, og sier at foreldreansvaret gir rett til å bestemme hvilken «type skole» barnet skal gå på. Kan departementet bekrefte at så er tilfellet? To år tidligere i NOU 1995:18 står det å lese: «Når barnet bor fast sammen med bare en av foreldrene, kan ikke den andre med foreldreansvar sette seg imot at den som barnet bor sammen med, tar avgjørelser som gjelder den direkte daglige omsorg for barnet, jf. § 34 fjerde ledd. Lovens forarbeider forutsetter imidlertid at foreldrene sammen må velge skole, jf. Ot.prp. nr. 62 (1979-80), s. 26. Backer:Barneloven (1982), s. 224, hevder at dette også må gjelde valg av valgfag o.l., men ikke de mer dagligdagse avgjørelser om skolearbeidet.» Jeg finner ingen steder noe som tydelig sier at medbestemmelsesretten mht skolevalg er fjernet etter 1997. Bare nevnte sitat fra den tabulariske oppstillingen i ot.prp. 56. I Backers kommentarutgave av barneloven, fra 2008, står det at medbestemmelsesretten om valg av skole (og ikke bare type skole) «nok fremdeles gjelder etter lovrevisjon i 1997». Altså som beskrevet i ot.prp 62 fra 1979/80. (Ot.prp 62 er vanskelig tilgjengelig, så det er igrunnen også 8 F2F medlemsblad nr. 1/2015 Evt avkrefte og gi kildehenvisning til mer detaljerte forarbeider enn tabellene i ot.prp 56?» Her er svaret: Forelders rett til å kunne bestemme hvilken skole barn skal gå på. «Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet viser til din henvendelse i e-post av 2 juni 2014 om ovennevnte. Grunnskoleelever har rett til å gå på den skolen «som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til». Dette er fastsatt i § 8-1 første ledd i lov 17. juni 1998 nr 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Det følger av bestemmelsens tredje ledd at eleven etter søknad «kan takast inn på annan skole enn den eleven soknar til». Foreldre som ikke ønsker at barnet skal gå på den skolen som barnet sokner til, må derfor søke myndighetene om plass på en annen skole, alternativt henvende seg til en privat skole. Departementet viser til at det rettslige forholdet mellom barn og foreldre reguleres i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven). Lovens regler om foreldres rettigheter og plikter overfor felles barn – og barnets rett til med- og selvbestemmelse – gjelder både Valg av skole der foreldrene bor sammen, og der disse ikke bor sammen. En forelder med foreldreansvar har rett og plikt til å bestemme i spørsmål som gjelder barnets personlige forhold og til å representere barnet, jf. barneloven § 30. Den som har foreldreansvar kan bestemme i spørsmål om flytting ut av landet, adopsjon, navneendring, utstedelse av pass, helsehjelp mv. Foreldrene skal utøve foreldreansvaret ut fra barnets behov og interesser, og foreldrene skal legge vekt på barnets mening i takt med barnets alder og modenhet. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet legger etter dette til grunn at foreldres avgjørelse om at barnet skal gå på en annen skole enn den barnet ellers sokner, er en avgjørelse som kan tas av forelder med foreldreansvar. Felles familie rådhuset foreldreansvar innebærer at foreldrene må være enige om avgjørelsen. Med hilsen Trude Sveen (e.f.) Seniorrådgiver Gitte Gulbrandsen Seniorrådgiver» Svaret fra departementet viser at begge tolkningene er forenklinger av gjeldende rett. Gjeldende rett er i praksis et samspill mellom opplæringsloven og barneloven. Barnet skal i utgangspunktet gå på den nærmeste / tilsognet offentlige skole. Ved avvik fra dette må begge foreldrene bli enige. Implisitt i dette ligger det at bostedsforelder bestemmer hvilken skole som er tilsognet skole gjennom valg av bosted, og bestemmer altså utgangs- punktet. Normalt vil bostedsforelder ønske å velge nærmeste skole. Medbestemmelsen ihht. tolkning 1 faller dermed i praksis bort i de fleste tilfeller. Det er her noe uklart om hvordan dette stiller seg ved delt fast bosted. Dvs. om det da er den som har folkeregistrert adresse som skal avgjøre tilsogningen, eller om man har en 100% felles avgjørelse med mulig fastlåst situasjon. Noe misvisende blir da tolkning 2, som nok er skrevet slik fordi man ved valg av en annen skole, enn den som offentlig tilbys, ofte velger en annen type skole. Men siden avvik også kan være andre offentlige skoler (av samme type) gjelder ikke medbestemmelsen bare type skole. Svaret fra departementet åpner flere spørsmål: Som tidligere nevnt, hva blir standardtilbudet ved delt fast bosted i tilfelle foreldrene bor i forskjellige skolekretser? Hva er tilfellet om barnet allerede går på en skole og bostedsforelder flytter til en annen skolekrets? Konklusjonen må være at alt ved skolegang skal være en felles avgjørelse (for foreldre med felles foreldreansvar), hvis dette avviker fra kommunens standardtilbud. Det understrekes: Selv om begge foreldre i utgangspunktet skal ta avgjørelsen sammen, så er ikke det noen automatikk i at man får delta i dette, hverken i retten eller gjennom offentlige kanaler. Teori og praksis er ofte to forskjellige ting. For alle som vil ha noen å snakke med om livets små og store utfordringer -samtalepartner når du trenger det Livet er ikke alltid enkelt og hvem har ikke behov for en nøytral konfidensiell samtalepartner fra tid til annen. Noen ganger kan det føles fint og bare snakke litt med en venn. Andre ganger når vanskelige avgjørelser skal tas så kan det være essensielt med en utenforstående som kan stille deg gode spørsmål slik at dine valgmuligheter blir tydeligere. Når skal du ta kontakt? • • • Når du vil gjøre endringer i ditt liv Når du har problemer i parforhold, med venner eller i relasjoner på jobb Når du vil utforske egne ”mønstre” som vedrører sjalusi, sinne, angst, tillit, trygghet, sorg • Konkrete metoder og verktøy for å lede egne tankemønstre og kommunisere bedre, bidrar til at du blir bedre til å lede deg selv • Tilbudet er for personer som ikke lider av alvorlige psykiske problemer. En coach kan arbeide med en som går i terapi, men erstatter aldri en psykolog / terapeut. Telefon: 480 54 089 - E-post: [email protected] - Web: www.familieradhuset.no F2F medlemsblad nr. 1/2015 9 Å bygge broer Å bygge broer Kronikk: Å bygge broer Fra jeg kom inn i problemstillingen med reorganiserte familier og foreldrekonflikt har det vært en ting jeg fremfor alt har ønsket, og det er at min datter skal få oppleve en mest mulig naturlig og harmonisk oppvekst. Tekst:Pip Man leser stadig om argumenter for eller i mot delt bosted, der nettopp harmoni og ro er et av de mest fremtredende argumentene. Da jeg leverte min datter i barnehagen i dag, så ønsket jeg henne en fin tid sammen med mamma. Dagen før fortalte jeg at i morgen skal mamma hente deg. I godnattsangen synger vi blant annet om mamma og pappa, og på veggen henger et broderi som mamma har laget. I begynnelsen var jeg veldig opptatt av at min datter skulle bli knyttet til meg og oppleve det godt å være hos pappa. Det tror jeg at jeg har lykkes i. Da hun var ganske liten unngikk jeg å nevne mamma, slik at hun ikke skulle bli stresset om hun kom til å tenke på henne. Illustrasjonsfoto Etterhvert som hun ble eldre nyttet ikke dette lenger. Hun begynte å savne meg da hun var hos sin mor, og sin mor når hun var hos meg. Jeg begynte å snakke om mamma, og gradvis ble det mer og mer naturlig. Fra å bare være opptatt av den hun var hos og det hjemmet hun var i, vokste det frem et større bilde der begge hjemmene var med hele tiden. Det er nettopp i dette bildet at broene kommer inn. Hvordan kan hun oppleve at det ene hjemmet og ene forelderen ikke er utestengt, eller langt unna? At hele bildet er intakt? At det ikke er noe galt i å savne den ene, og at begge foreldrene er tilgjengelige. Selv tror jeg mye ligger i rutiner, forståelige samværsmønstre og gode forklaringer på hvorfor det er slik. Vi snakker for eksempel om mammadager og pappadager. Dette er flettet inn i mønsteret over andre dagspesifikke rutiner, som lørdagsgodt og treningsdager. En periode leverte jeg vår datter etter trening hjem til mor. For å få dette til å bli naturlig, så gjorde vi et poeng av å ta med vaffel som hun skulle dele med mamma. Vi lager også ting som hun har med til mamma, og det samme skjer andre veien. Jeg synes det var veldig godt å høre at min datter lekte med dukken sin og sa, som det mest naturlige i verden, at nå skulle den til mammaen sin. Etterhvert som hun stadig nevner moren mer og mer på en naturlig måte har jeg senket skuldrene. Det å ha foreldrene splittet på to steder er en uheldig situasjon for et barn. Det må vi leve med. Noen mener at det er uheldig for barn å ha to hjem. Dette er et argument jeg ikke klarer å fordøye. Hvordan kan man avslutte en diskusjon om dette temaet med å konkludere noe slikt, uten samtidig å finne et godt alternativ? Ingen forteller meg hva som er alternativet? Er det slik at vanlig samvær er alternativet? eller er det slik at man mener at et barn må kutte all kontakt med den ene forelderen, eller betydelig sjeldnere samvær? Uansett kan jeg ikke forstå verken at det er riktig å kutte ut den ene forelderen eller at et barn skal, ved vanlig samvær, leve i store deler av sit liv i en besøkstilværelse. Altså at 10 F2F medlemsblad nr. 1/2015 barnet ikke er hjemme i 40% av tiden. Jeg velger å tro at broene i min datters liv er langt viktigere enn på død og liv å måtte anse min bolig og meg som et hhv mindreverdig hjem og mindreverdig forelder. Jeg har to hovedfokus for min datter og det er på den ene siden å gi henne et godt hjem, og på den andre siden bygge bro til det andre hjemmet. På denne måten skaper vi en utvidet trygg base for vår datter, som gjør henne trygg uansett hvilket hjem hun oppholder seg i. Jeg er dessuten i den heldige posisjonen at min eks og jeg har et veletablert mønster for samvær og en avklart rettslig posisjon. Siden forliket har begge to tilsynelatende jobbet for å forbedre forholdet. På praktisk talt hver SMS kommer det smilefjes. Vår datter har aldri opplevd konflikt mellom moren og meg. Noe som selvsagt er positivt, men det har også et lite negativt element. Hva skal vi si når hun begynner å forstå mer? Jeg har likevel blitt mer og mer trygg på de vanskelige tingene. Forrige dagen sa min datter: “Jeg savner mamma!” og mitt hjerte sank litt. Men så fulgte hun opp med å si: “...og når jeg er hos mamma, så savner jeg deg”. Dette fikk meg til å innse at jeg aldri kan hvile når det gjelder å vedlikeholde og forbedre broene... Illustrasjonsfoto F2F medlemsblad nr. 1/2015 11 Paradigmeskifte i tilknytningsteorien Tilknytningsteorien: som i praksis også er å ha to hjem, har også bredt om seg, også for de minste barna (Se medlemsblad nr 2 i 2014). Paradigmeskifte! Norge: Foreldrene leder an, fagmiljøet går til motangrep... Australia: Fagfolk revurderer sine anbefalinger, og støtter utviklingen mot likevedig foreldreskap… Tekst:Pip Tilknytningsteori er sentralt i det å avgjøre bosteds og samværsordninger for små barn. John Bowlbys tilknytningsteori ble utviklet i en tid da far, av kulturelle årsaker var en fjern figur for barna. Bowlbys tilknytningsteori ble derfor utviklet med to forutsetninger, som har hatt stor betydning for senere anvendelse, men som nå er under lupen. Dvs 1) at det bare finnes en primærtilknytningsperson (monotropi), og 2) at dette må være mor. Et sentralt uttrykk i Bowlbys arbeid er det han kaller ”maternal deprivation”. Det viktigste vitenskapelige bidraget Bowlby hadde i forhold til negativ effekt av å være separert fra sin hovedtilknytningsperson var forskning på barn innlagt på sykehus, separert fra sine foreldre. Dette omtalte Bowlby som “maternal deprivation”, men uten å finne støtte for monotropi. Det nye de siste 20 årene er at paradigmet monotropi er tiltagende utfordret av et nytt paradigme, hvor ikke mor er enestående. Det nye paradigmet er at både far og mor er viktige for barnas utvikling, allerede fra starten. 12 F2F medlemsblad nr. 1/2015 Det gamle paradigmet, basert på “monotropi” og “maternal deprivation”, som selv John Bowlby skal ha forlatt, har av kulturelle, praktiske og vanemessige årsaker bestått, og vist seg å ha en sterk forankring i fagmiljøer. En annen forsker, som har hatt stor betydning for tilknytningsteorien, er Mary Ainsworth. Hun er regnet for å være en av pionerene, sammen med Bowlby, innen tilknytningsteori. Hennes mest kjente forskningsresultat “The strange situation” var en metode som målte barns grad av tilknytning til andre personer. Hennes studier viste at det fantes flere typer tilknytning (trygg, ambivalent og unnvikende). Imidlertid har det aldri blitt bekreftet, verken at det barn knytter seg til en unik hovedtilknytningsperson, eller at denne må være mor. Som en kuriositet påsto Mary Ainsworth selv at hun hadde nærmest tilknytning til sin far, som hadde vært den personen som tok seg av leggerutiner og annen omsorg for henne. En av de første som alvorlig utfordret monotropi og Imidlertid har det norske foreningen for sakkyndige psykologer (FOSAP), med Katrin Koch i spissen, tatt til motmæle, og advarer mot at barn under 3 år har to hjem. De viser til tilknytningsteorien og «australsk forskning», uten å oppgi nøyaktig kilde. Mon tro om det var den omstridte McIntosh-rapporten de viste til? “maternal deprivation” var Michael Rutter, som i 1972 publiserte «Maternal deprivation reassessed». Dette arbeidet har tilsynelatende ikke fått spesielt stor slagkraft. I sin bok refererte han blant annet til undersøkelser fra 60 tallet som viste at 30% av barna i en underøkelse var tettere knyttet til sin far enn sin mor. Først på 90 og 00 tallet ble det, blant annet av forskerne Kelly, Lamb og Warshak utført omfattende forsking på «infants and toddlers» (spedbarn og smårollinger) reaksjon på å ha to hjem og tok relasjonen til begge foreldrene i betraktning. Denne forskningen har vært utført i ganske analoge situasjoner som Bowlby brukte, nemlig barns separasjon fra foreldre i forbindelse med opphold i barnehage. Forskningen som Kelly og Lamb oppsummerte i sitt paper «Using child development research to make appropriate custody and access decisions for small children» i 2000 har hatt en stor betydning over hele verden. Forskningen viser at de barna som har omfattende samvær med begge foreldrene har en gevinst av dette. Noe som også kommer frem i Malin Bergstrøms ferske artikkel, «Växelvis boende, inte den sämsta lösningen» på www.chess.su.se. I 2010 kom det imidlertid en motreaksjon i en Australsk forskningsrapport, kjent som McIntosh rapporten, som, i allefall i noen tolkninger, Paradigmeskife i tilknytningsteorien Dr. Richard A. Warshak sterkt advarte mot små barns fravær fra mor. Denne rapporten fikk tidligere i år sterk motstand fra vitenskapelig hold, og 111 forskere med Richard Warshak i spissen har skrevet en egen konsensusrapport som tilbakeviser funnene i McIntosh rapporten: «Social Science and Parenting Plans for Young Children: A consensus report» (Se forrige medlemsblad for flere detaljer.) Først og fremst har det ukritiske utvalget i McIntoshrapporten fått kritikk, der ca halvparten av barna som hadde en utrygg relasjon til mor hadde far som hovedomsorgsperson. For å spare penger overlot man også observasjonen av barna til mødrene selv, snarere enn å involvere trente og presumptivt objektive fagpersoner til observasjonene. Også foreldre selv bidrar til paradigmeskiftet. De siste 10 årene har antallet foreldre i Norge som velger delt bosted tredoblet seg. Anvendelsen av vanlig eller utvidet samvær, Selv om de er opptatt av at fagfolk skal sette seg inn i det siste av forskning har FOSAP tydeligvis , ikke fått med seg konsensusrapporten. Kampen om paradigmet svinger frem og tilbake. Det har blitt påstått at reaksjonene på McIntosh-rapporten er drevet av fedrerettighetsorganisasjoner. En av dem som sto bak rapporten skrev: the literature that we give to parents to help them make the best decisions they can for their children» kontorene avgav denne uttalelsen: «...she expected her court’s personnel, including judges, family consultants and experts to be familiar with current research, including recent developments regarding overnight care.» «If there has been a trend towards limiting shared parenting and overnight contact with young children and fathers in recent years, it has not been a move advocated by Relationships Australia. We have noted an increase in shared parenting in recent years and consider this a positive outcome for both children and parents.» Federal Attorney-General Senator George Brandis: Selv, gjennom sin advokat, har McIntoch uttalt at: «it is very important key public institutions have regard to evidence-based advice.» «Unfortunately, she cannot control how these conclusions are extrapolated by third parties and then attributed to her. However, it is important to confirm that she is not the source of such extrapolations.» Matt Stubbs Diana Bryant, Chief Justice of the Family Court: Relationships Australia, som driver de fleste familievern- Gitt denne utviklingen i Australia, er Katrin Kochs uttalelse i “Dagens medisin 3. okteber 2014” ganske betenkelig: «Koch sier fagfolk har et ansvar for å holde seg oppdatert om denne kunnskapen. Hun mener psykologer, leger og jurister i større grad bør utveksle kunnskap og erfaringer.» Er Koch oppdatert selv? Stadig flere spesialister går bort fra monotropi og morspresumpsjonen. Når FOSAP går så sterkt ut for å få fagmiljøet i takt, burde ikke de ikke også ta i betraktning den siste utviklingen slik man har gjort i Australia? Eller er dette et ledd i kampen for å beholde det gamle paradigmet? Illustrasjonsfoto ‘‘Those who endorsed Warshak’s careful review paper are not ideologists for men; they simply object to the misinterpretation of data and its misuse in family law policy,’’ he said. ‘‘Children need consistent contact to form bonds with fathers and other carers, not just mothers, and lack of early contact denies children both the right to dual parenting and to ongoing child support from their fathers.’’ Australia har kommet lenger enn Norge når det gjelder å holde seg oppdatert om siste utvikling innen vitenskapen. Australian Association for Infant Mental Health sier, som respons til konsensusrapporten: «Given the new positions papers that have recently been published we will be reviewing F2F medlemsblad nr. 1/2015 13 Barnevernets rolle Barnefordelingssaker: ønsker innblanding i sitt familieliv fra barneverntjenestens side. Det kan de gjøre blant annet ved å ha samtaler med barnet alene og ved å innhente opplysninger fra andre offentlige myndigheter som kjenner barnet og familien. Barnevernets rolle Flere og flere barn opplever å bli utsatt for så sterke og langvarige konflikter i forbindelse med foreldrenes samlivsbrudd, at det kan medføre en stor belastning for barnas trivsel og utvikling. Tekst:Advokat Renathe Danielsen En barnefordelingstvist mellom to foreldre reguleres av reglene i barneloven mens barneverntjenestens oppgaver reguleres av reglene i barnevernloven, som er en offentligrettslig lov. Barneverntjenestens ansvar for barn og unge omfatter også tilfeller der foreldrene ikke bor sammen og har en konflikt som går utover omsorgen for barnet, eller de tilfeller der den ene forelderen er bekymret for omsorgssituasjonen hos den andre forelderen. Formålet med barnevernloven er blant annet å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette omfatter også tilfeller der barns omsorg blir forringet som en følge av foreldrenes samlivsbrudd. Det kan også oppstå situasjoner hvor en av foreldrene i en barnefordelingskonflikt henvender seg til barneverntjenesten med spørsmål eller for å be om hjelp. 14 F2F medlemsblad nr. 1/2015 Ansatte i barneverntjenesten kan vegre seg mot å involveres i slike foreldrekonflikter, da de gjerne er usikre på hvordan de skal håndteres og hvilken rolle de har. Men barneverntjenesten skal alltid ta bekymringsmeldinger om et barn på alvor, også når det dreier seg om en foreldrekonflikt. Barneverntjenesten kan ikke avvise undersøkelse av saken under henvisning til at samværskonflikter faller utenfor barnevernets myndighetsområde. En undersøkelse fra barneverntjenesten skal være helhetlig, og når foreldrene bor hver for seg, innebærer det at barnevernet må skaffe seg en oversikt over hvordan omsorgen for barnet er hos begge foreldrene. Barneverntjenesten har imidlertid ikke anledning til å flytte barnet mellom foreldrene, fastsette eller stoppe samværsordninger, selv om de vurderer det til å være til barnets beste. I kraft av sin barnefaglige kompetanse kan barnevernet veilede foreldrene om hvordan konflikten mellom dem kan få negative følger for barnet og vurdere ulike former for tiltak. Som bidrag til å lette konflikten mellom foreldrene kan barneverntjenesten blant annet iverksette ulike former for hjelpetiltak. Barneverntjenesten kan også henvise foreldrene til et familievernkontor for råd og veiledning om foreldresamarbeidet. Samtidig må barneverntjenesten være tilbakeholden med å bistå foreldrene med vanskelige juridiske grensedragninger. Dersom konflikten synes å handle mer om foreldrenes rettigheter enn om barnet, bør barneverntjenesten bistå foreldrene ved å rette oppmerksomheten mot barnets behov. På den måten kan temaet dreies mot hva som vil være den beste løsningen for barnet, istedenfor hvem av foreldrene som har rett til å bestemme. Det vil for enkelte foreldre oppleves som en stor lettelse at noen andre kommer inn og bidrar til å få rett fokus i konflikten, særlig i tilfeller hvor den ene forelderen har forsøkt å få den andre forelderen til å fokusere på barnas behov fremfor sine egne, men ikke nådd frem. Det er foreldrene som har hovedansvaret for barnets oppvekst og omsorg, men barneverntjenestens inngripen kan få foreldrene til å reflektere nærmere over barnets situasjon. Slike råd og hjelpetiltak baserer seg på frivillighet fra foreldrene, og enkelte foreldre ønsker ikke at det iverksettes hjelpetiltak eller å følge Barnevernets rolle barnevernets råd. Selv om foreldrene ikke er pålagt å samarbeid med barneverntjenesten i denne situasjonen, er det viktig å ha i bakhodet at om barnefordeling må søkes løst med rettens hjelp, kan barneverntjenesten bli innkalt til å avgi vitneforklaring i retten, hvor de blant annet kan bli bedt om å forklare seg om foreldrenes evne til å ta veiledning og evne til å samarbeide av hensyn til barna. Det er min oppfatning at man skal tenke seg nøye om før man lukker døren for barneverntjenesten i en slik undersøkelsesfase. En barnevernssak kan deles inn i tre faser; meldingsfasen, undersøkelsesfasen og tiltaksfasen. Når barneverntjenesten mottar en melding fra noen som er bekymret for et barn, skal de vurdere meldingene snarest og senest innen en uke. Meldingen kan komme fra familien selv, fra andre privatpersoner eller fra offentlige myndigheter som barnehage, skole, helsestasjon, familievernet eller politiet. Meldingen kan resultere i at saken blir henlagt, eller at barneverntjenesten oppretter en undersøkelsessak. Barneverntjenestens undersøkelse kan blant annet omfatte samtale med barnet og foreldrene, hjemmebesøk, samspillsobservasjoner i begge hjemmene, sakkyndig undersøkelse og innhenting av ellers taushetsbelagt informasjon. Undersøkelsen kan gjennomføres selv om foreldrene ikke Det er tre mulige utfall av en undersøkelsessak. Barneverntjenesten kan enten henlegge saken, iverksette frivillige hjelpetiltak eller fatte midlertidig akuttvedtak, eller forberede omsorgsovertakelsessak for fylkesnemnda. I noen tilfeller vil barneverntjenesten konkludere med at det ikke er grunnlag for den fremsatte bekymringen, og at det ikke er behov for å iverksette barneverntiltak. Dersom barneverntjenesten i sin undersøkelse kommer frem til at en av foreldrene har god og bedre omsorgsevne enn den andre, kan dette løses av foreldrene selv ved at de avtaler at barna skal bo hos den av foreldrene som best kan ivareta barnet. Eventuelt må saken bringes inn for domstolene for en løsning. Barneverntjenesten må da gjøre rede for dette og anbefale tiltak som kan bedre situasjonen for barnet. Dersom barneverntjenesten vurdere at bostedsforelderen ikke gjør det som da er nødvendig for å endre samværsordningen, bør de informere om at dette kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. I andre tilfeller legger barneverntjenesten til grunn at omsorgen hos bostedsforelderen er alvorlig mangelfull, men normalt god hos samværsforelderen. Da må undersøkelsesfasen konkludere med at barneverntjenesten anbefaler at barnets faste bosted flyttes. Dersom foreldrene ikke blir enige, kan samværsforelderen reise sak for retten for å få flyttet barnets faste bosted til seg. Barneverntjenesten kan bli bedt om å vitne og komme med sin faglige vurdering og anbefaling til retten. Med utgangspunkt i at det i undersøkelsesfasen er avdekket behov for å forbedre omsorgsituasjonen for barnet kan det iverksettes ulike former for tiltak for å bedre denne. Eksempler på aktuelle hjelpetiltak er ulike former for foreldrestøttende tiltak, tilsyn, avlastningstiltak, besøkshjem, økonomisk støtte og støttekontakt. Et annet mulig tiltak er at barneverntjenesten bistår med å få avklart og gjennomført samvær. Barneverntjenesten kan for eksempel tilby tilsyn for å observere og bekrefte at barnet har det bra under samværet. Barneverntjenesten vil i likhet med de fleste foreldre fokusere på den beste løsningen for barnet, men hvor foreldrene kan bli noe preget av egne følelser og behov er barneverntjenestens vurderinger basert på barnas behov for oppvekstforhold som sikrer dem god helse og utvikling. Illustrasjonsfoto I tilfeller hvor barnevernet vurderer situasjonen så alvorlig at barnet blir vesentlig skadelidende ved å forbli i den aktuelle omsorgssituasjonen, og foreldrene ikke bedrer situasjonen, kan barneverntjenesten fatte et akuttvedtak i medhold av barnevernloven og plassere barnet i en annen omsorgssituasjon, også uten samtykke fra den ene eller begge foreldrene. I slike tilfeller vil også barnet midlertidig kunne plasseres hos den andre av foreldrene. I noen saker vil barneverntjenesten konkludere med at omsorgen hos bostedsforelderen er tilfredsstillende, men at omsorgen hos samværsforelderen ikke er det. F2F medlemsblad nr. 1/2015 15 Den viktigste kampen er ikke hvor barna skal bo En hyllest til Dorothy Law Nolte’ s kjente dikt: Den viktigste kampen er ikke hvor barna skal bo Da Espen Askeladd skulle ut på eventyr, var det en nistepakke som ble lagt i skreppa, slik at han ikke skulle være sulten – og litt sånn er mine tanker om å være foreldre også – det handler om hva vi skal legge i barnas «ryggsekk» slik at de skulle klare seg gjennom livet. Tekst: mor som roper i natten Men Espen hadde nok noe mer med seg hjemmefra; en nysgjerrighet og en evne til å se muligheter der andre så skrot, samt at han hadde et godt pågangsmot som førte til at han tilslutt vant prinsessa. Altså både personlighet og egenskaper – også kalt arv og miljø. Når vi som foreldre snakker til små barn, bruker de flest av oss veldig negativt ladede setninger – «ikke åpne skuffen», «ikke gå nær trappa», «ikke spis ditt og ikke datt- æsj». Jeg overvar et foredrag av Knut Søby for en og del år siden, der det ble gjort oppmerksom på akkurat dette. I disse tider med fremsnakking burde vi også være mer bevisst på å kunne bruke en annen retorikk – fra «ikke lukk døra» til «kan du la døra være åpen» - ser du forskjellen? Etterhvert som jeg har blitt eldre har jeg gjort meg noen refleksjoner over hvor viktig vår egen barndom er for hvor- 16 F2F medlemsblad nr. 1/2015 dan vi er som foreldre selv, eller forholder oss til barn. Ja, jeg skifter visstnok til og med dialekt tilbake til den landsdelen jeg bodde da jeg var lita. Og for voksnes adferd, er ikke psykologen kjapp til å flytte fokus på om noe har skjedd i barndommen, for å belyse årsak – virkning spørsmålet? Mitt viktigste mål som forelder er å gi mine barn selvfølelse. Da jeg tror at god selvfølelse er en veldig god ballast for å kjenne seg elsket, og at noen bryr seg – og at den tryggheten det gir, har en god virkning på annet handlingsmønster. Jeg er så utrolig heldig å ha selvfølelse helt fra barndommen av – og i ettertid ser jeg at det trolig har reddet meg fra det meste av utfordringer – påvirket mine beslutninger og hvordan jeg har taklet motgang. Og nøkkelen til å gi noen selvfølelse – handler om å elske ubetinget, og kommunisere dette. Det nytter lite å bare vise stolthet når barnet har prestert et skiløp, fotballmål eller fått gode karakterer. Selvfølelse handler om tryggheten av å vite at man er elsket selv om man kommer sist i skiløpet, mistet ballen på banen og ikke fikk til matteprøven. Selv om selvtilliten er på bunnivå, kanskje ved at man har gjort feil i livet eller man føler seg helt håpløs og mislykket – så er man uendelig verdifull for noen! Og dette «for noen» er en utrolig viktig forskjell. Men hva er egentlig dette E-ordet? Hva betyr det å elske? Hvis vi ikke vet hva kjærlighet er, hvordan kan vi da vite at vi elsker? Hvordan kan et barn som vokser opp uten kjærlighet, lære å elske? Det er her Dorothy sier det så fint «barn lærer det de lever» - de lærer av de omgivelser de vokser opp i. Hvis de vokser opp i et hjem der foreldre elsker hverandre (steforelder teller også) vil de vite hva de skal se etter og gi videre. Hvis barnet vokser opp og alltid blir kritisert, vil de ikke da fortsette med å finne feil hos andre? Vokser man opp med frykt for å gjøre feil, er det for det første ganske naturstridig – da det er menneskelig å feile, men det må jo også føre til en hverdag der mye av energien blir brukt til å ikke gjøre feil – eller lete etter feil hos andre slik at man selv skal føle seg bedre? Hvis barnet vokser opp i fiendtlighet, så lærer de også å sloss. Enten fiendtligheten er innad i familien i et forhold som ikke fungerer, eller det går mot noe/noen utenfor hjemmet – vil barnet lære å bruke energi på hele tiden å «ta igjen». Jeg bruker å si at man kjenner ikke folk, før man har møtt de på en dårlig dag. Når tilværelsen er i medvind er det alltid smil og velvilje, men når hverdagen går imot en– er det stor forskjell på håndteringenfor å si det mildt. Noen «går nesten over lik» for å redde skinnet og æren, mens andre «vender det andre kinnet til». Hvis barn (og voksen) lever med frykt, lærer de å bli engstelige. Hvis barnet opplever veldig utrygge forhold, så har det lett for å sette seg smerter i både mage og nakke – tenk å leve i frykten for at hvis man nevner den forelderen man savner, så endrer det i et raseriutbrudd eller sanksjoner? Der barna ikke tørr si imot men bare utfører fordi reaksjonen som i så fall følger, føles ubehagelig? Eller kanskje følger det en «stakkars-megdramaturgi», barn vil jo ikke at de voksne skal være lei seg (selv om det betyr at de må skjule hvordan de selv egentlig har det) Som part i en rettssak så fikk jeg urasjonelt nok angst for å hente posten min, «er det trygg post i dag?» var et standardspørsmål til den som måtte hente posten min. Dette vedvarte i mange år etter at saken var avsluttet, og sier noe om hvor ubehagelig den prosessen var – så om du sit- Den viktigste kampen er ikke hvor barna skal bo ter og vurderer rettsak, så tenk igjennom konsekvensene av den, før du starter. Er du en av dem som liker å ta offerrollen, så har du kanskje vært en av de som har vokst opp med «stakkars deg» retorikken. Når man har opplevd noe vondt i livet over lang tid, er det mange som sier stakkars deg, og det er en fin ting å vise medlidenhet – men verden er dessverre ikke rettferdig – og alle har sin kamp – derfor er det svært viktig å ikke falle inn i offerrollen - kom deg på bena og gå - som Salomo sier; det er en tid for gråte, og en tid for å le… Og jeg tenker at et offer gjerne står i risikosonen for å bli bitter – og bitterhet er i alle fall ingen god ting å få i fremtidssekken. Heller ikke å vokse opp med tanken om at det er «synd på meg». Situasjoner hvor man føler seg ukomfortabel og kanskje latterliggjort er noe de fleste av oss unngår, hvis man ikke heter Harald Rønneberg og har gjort det til en styrke å by på seg selv. Det er forskjell på å le av og med, men det er ikke alltid like lett for den som er årsak til latter å vite hva som er hva. Hvis man lever med latterliggjøring over tid, vil man lære å være sjenert og bli begrenset av dette i hverdagen. Hvis barn vokser opp med sjalusi, lærer de å sette fokus på alt de selv ikke har – og hva alle andre har, og man kan lett ende opp med en misunnelig natur. Misunnelse kommer det sjelden noe godt ut av. Er du misunnelig på noen som ser ut til å ha det veldig bra? Da er det kanskje på tide å sette fokus på eget liv, og hva som faktisk er bra av det du har. Og begynn å takke for det du har – det er en hemmelighet i det. Barn som vokser opp med skam, lærer å føle seg skyldig. Det du gjør skal tåle å komme frem i lyset, eller så burde du kanskje gjør noen revurderinger. Man må stå for det man gjør. I tidligere tider var det skam å være «lausunge» det vil si å vokse opp uten far – heldigvis er den holdningen i dag død – men det er mange andre skambelagte situasjoner man kan komme ut for – enten man er barn eller voksen – man kan skjemmes over et hjem som ikke fungerer også – og f.eks ikke ønsker å ha med venner hjem. For mennesker jeg har møtt i denne situasjonen har mitt råd vært, tilgi deg selv – og gå videre som «fri». Som foreldre har vi sittet på huk med utstrakte armer og sagt «kom da», og kanskje blitt belønnet med at barnet har tatt sine første steg. Vi har oppmuntret, og barnet har tatt steget til å gå – og samtidig fått selvtillit, et springbrett til å sette opp farten enda et hakk. En arbeidsgiver har også en viktig oppmuntringsrolle for de ansattes faglige utvikling, og når man mestrer situasjonen så gir det tilfredsstillelse, lykkefølelse og selvtillit til å ta andre oppgaver. Slik er det også med oss som foreldre, min tanke er tilrettelegging og øving på barnets sterke sider – når barna har den danseoppvisning på stuegulvet – så får de applaus og ros – selv om de er så langt fra proff – men kanskje fordi de engang fikk denne positive tilbakemeldingen, er det nettopp de som bli veldig flinke om noen år – og ikke minst har de glede av det underveis. Barn som vokser opp med toleranse, lærer å ikke fordømme. Vi mennesker kommer i mange utgaver, heldigvis – som en vakker bukett utgjør vi en helhet – med hver våre oppgaver og talenter, fyller vi en funksjon og en hensikt. Mobbing har blitt satt på agendaen, og flott er det at det har kommet opp, selv om det er trist at det er et behov for det. Illustrasjonsfoto Hvordan snakker du om andre hjemme ved kjøkkenbordet? Fordømmer du? Men hvordan kan du gjøre det, hvis du ikke vet alle fakta? Og sannheten er at man kan ikke gjøre det, vi kjenner ikke den bagasjen som de rundt oss kommer med – men vi kan velge å ta høyde for det, og ikke dømme barna rundt oss – og heller snakke om sak heller enn person i god HMS-ånd. Når din eks får en ny partner, kan du da se at denne personen kan tilføre noe i barnets liv, eller er det mest opptatt å rakke ned, slik at denne ikke skal ta din plass? Når du som voksen har utført noe, er det godt med et klapp på skulderen – vi føler oss verdsatt. Hvis vi som foreldre er flinke til å gi barna ros på de riktige stedene, lærer de å verdsette, og gi gode ord og ros til andre de møter i livet. Det er så lett å tenke at folk vi møter er flinke til det de gjør, fordi de er i den posisjon eller stilling de har – men sannheten er vel at alle trenger tilbakemelding på hva man gjør – for å føle trygghet, enten man er presten på prekestolen, sjefen eller partneren man har vært sammen med i mange år. Så får vi huske at barna ikke bare trenger å høre at de er flinke til å lese, eller spille fløyte, men faktisk også trenger ros for personligheten sin. «Du er så utrolig rettferdig, det er en bra egenskap» – «så fint at du kunne besøke oldemor, det er så omtenksomt av deg». Å bli elsket for den man er i oppveksten, handler igjen om det med ubetinget kjærlighet – og at barna selv lærer å elske – en viktig suksessfaktor for et lykkelig voksen liv. Når barna vokser opp og blir akseptert og invitert med i hverdagens gjøremål, lærer de å like seg selv. I denne curlinggenerasjonen som vokser opp i dag, er det ikke mange gjøremål i familien som barna kan være med på – jeg tror det et kjempeviktig at barn blir inkluderte i helgevask og hagearbeid, på det nivå de er. Man var ikke større enn en neve stor da man fór rundt med støvfille og skulle være med å hjelpe til – kvalitetstid, og verdifull læring til man selv skal bli voksen og ta hånd om hus og hjem. Men obs – dette er ikke det samme som å overlate ansvaret til barna, det kan slå helt motsatt ut! Fortsettelse neste side... F2F medlemsblad nr. 1/2015 17 Den viktigste kampen er ikke hvor barna skal bo Barn som vokser opp med at man er en del av noe og man arbeider sammen mot noe, lærer gleden av å nå målet, og vil bli bedre rustet av selv å ha mål å jobbe mot – en fordel når man må gå en etappe som f.eks utdannelsen krever – med disiplin og sjonglering mellom jobb og studier – men også kanskje takle perioder med lite søvn og strevsomme tider når de selv blir foreldre til barn som ikke sover stort? «Skal ha, skal ha, skal ha» høres kanskje mer ut som måkeskrik enn et barns jakt på et eller annet gode – for å motvirke dette, er det viktig at barn vokser opp med å dele. Og på den måten lærer å være sjenerøse – et tankekors når vi vet hvor betent enkelte arvestrider er og ikke minst fordelingen av økonomiske verdier etter et brudd. Penger er bare penger, de blir igjen her på jorden når våre dager er til ende, men våre barn lærer videre hvilket forhold vi har til økonomiske verdier – og hvilken plass penger har i livet vårt! Ærlighet varer lengst – og heldigvis for det. For sannheten kommer alltid for en dag – på godt og vondt! Selv om barn selvsagt skal beskyttes for enkelte sannheter, og kanskje får en mildere versjon inntil de er store nok – er det nok viktig at man etterlever et liv med ærlighet. Sannhet går lengre enn det å ikke lyve, det handler også om å si ifra hvis noe ikke er ok, og respektere uenighet. Et langt lerret å bleke for enkelte, da det betyr at mange også må ta ansvar for det som går feil i eget liv- det er ikke bare andres skyld. Å lære barna at «jeg har gjort feil», «jeg har snublet», «jeg kunne gjort ting annerledes» og «ja, mamma og pappa har kranglet» – er kanskje den viktigste investeringen man kan gjøre av erfaringer, som 18 F2F medlemsblad nr. 1/2015 man kan putte i livssekken til barna – fordi det forteller noe om at man ikke er feilfri og hvordan man har løst situasjonen – tilværelsen er ikke et glansbilde – vi er alle utilstrekkelig til tider. Å vokse opp i rettferdighet er opplagt et mål, vi ønsker jo ikke å behandle barna våre forskjellig. Å føle seg urettferdig behandlet er ikke noen god følelse – men hva er egentlig rettferdighet? Å dele et eple på to, slik at begge får like mye – eller er det å gi mer til den som er sulten, slik at begge er mette? «Mine, dine og våre barn» er alltid et godt utgangspunkt for mange diskusjoner om rettferdighet, spesielt når ikke alle barna bor like mye hos hver – og alderen er spredd. Men så var det noen som sa at den største urettferdighet var å behandle alle likt, fordi vi har ulike behov! Kanskje er den største rettferdighet å behandle alle barna ut fra de behov de har? En bitte liten brannfakkel til alle som kjemper om botid med barna, er barnas behov å ha like mye tid med hver av foreldrene – eller er behovet om å ha et sted man er i ro mest, med god grensesetting og tilgang til venner og aktivitet i en hektisk hverdag? Å sette seg i respekt betyr for noen å fortelle hvor skapet skal stå, og kanskje får man frem ønsket adferd ved hjelp av sanksjoner, men da med totalt fravær av lojalitet og tillitt. Å møte mennesker med vennlighet og omtanke er kanskje en mye bedre strategi for å lære seg å respektere både foreldre, barn og andre mennesker – og jeg tror at lojaliteten og tillitten kommer som følge av dette, når hjertet er ekte. Det er hyggelig å møte vennlige mennesker, og det er godt å vokse opp i et hjem med vennlighet og omtanke – og det følger en respekt for de man bor sammen med og omgås. Jeg har tidligere vært inne på viktigheten av trygghet – «la ingen krig, sult og sorg få gjøre oss fortred, la alle barn i verden leve i frihet og i fred» synges i en kjent aftenbønn for barn – den handler jo om eksterne faktorer som påvirker barnets trygghet. Men bare det å følge media over kort tid, så ser man at mange av de faktorene som skaper utrygghet i et liv påvirkes av de som befinner seg innenfor husets fire vegger. Hva er du redd for? Trygghet i omgivelsen påvirker troen på seg selv og omgivelsene. Barn som opplever vennlighet, lærer at verden er et fint sted å være – og selv om de etter hvert som de vokser opp opplever motgang, så har de med seg et fundament på å finne lyset i en ellers grå hverdag. Jeg er mor som roper i natten fordi det er noen der i mørket som trenger å vite at det finnes håp og en annen vei – en vei til å vende hjerte mot barna – i kjærlighet. Og kjærligheten er ikke egoistisk. F2F på Facebook Diskutér med oss på Facebook Og en voksen som vet at verden kan være et godt sted – er en annerledes voksen enn den som ikke vet det – og jeg vet hvilken voksen av disse to variantene som gir meg styrke og glede, og som det er godt å være sammen med. Takk Dorothy for at du sådde dette verset ut i verden, og takk for at det havnet i min vei og «snakket» til hjertet mitt allerede som tenåring– tolkningen er en hyllest til deg, fra en helt vanlig mamma som ikke har faglig bakgrunn til å mene noe annet enn den livserfaring jeg selv har ervervet. Den viktigste kampen er ikke hvor barna skal bo, men hvordan vi kan få de til bli ansvarlig og trygge voksne, som gir glede i dine barnebarns liv! Advokat Renathe Danielsen tilbyr juridisk rådgivning og bistår klienter over hele landet, med særlig vekt på disse kompetanseområdene: Barnerett • Arv- og familierett barnevernsrett • Bistandsadvokat F2F medlemspris Kun kr. 1075,- pr. time eks. mva. Gratis første konsultasjon Advokat MNA Renathe Danielsen Besøksadresse: Kongegata 24, 3256 Larvik. Postadresse: Pb. 118, 3251 Larvik Mobil: 413 76 030. E-post: [email protected] Web: advokat-larvik.no bli med i så. g o e id s r å på v u og Klikk «liker»forumet på Facebook d diskusjons på dine r a v s a n n u et klikk Du er bare g synspunkter på dineåd spørsmål oKanskje du har noen r meninger. andre også... å dele med eldre r o f 2 n e g in n m/fore o .c k o o b e c a www.f F2F medlemsblad nr. 1/2015 19 Helt på kanten... Jeg hadde knapt satt meg ned på toalettskåla på flyplassen da jeg hørte fra nabobåsen: -Hei hvordan har du det? Jeg er ikke typen til å starte en samtale på et offentlig toalett Sudoku 9 1 2 3 2 8 To isfiskere sto ved sine hull og pratet. Den ene hadde lua ned over ørene og den andre ikke. Da sa den ene: -Fryser du ikke på ørene? 9 6 4 5 1 5 2 8 F2F medlemsblad nr. 1/2015 6 7 9 2 2 8 5 4 4 9 5 3 7 5 3 9 3 4 Personlig kontakt: • Besøk • Ringe til medlemmer • Stå på stand • Verve nye medlemmer til F2F • Verve F2F partnere Alle saker som trykkes vil være anonyme. Våre samarbeidende advokater er spesialisert på barneloven og har i god F2F-ånd alltid fokus på barnas rettigheter i forbindelse med foreldrenes samlivsbrudd. Send oss et brev eller en e-post og kanskje er det din sak vi belyser i neste nummer av F2F sitt medlemsblad. Adresse: Postboks 94, 1451 Nesoddtangen eller e-post til [email protected] Aktiviteter du kan gjøre hjemmefra • Leserinnlegg (må sendes via fylkeskontakt) • Bidrag til hjemmesider (må sendes via webansvarlig) • Distribuere løpesedler i nærområdet Praktisk arbeid i forbindelse med møter/arrangementer • Organisere møter/arrangementer • Steke vafler/koke kaffe • Underholdning • Faglig deltagelse • Annet - Kom med tips Økonomiske bidrag • Støtte foreningen med månedlige bidrag • Støtte foreningen med annonseinnrykk • Annet - Kom med tips Rabatt på advokattjenester En rekke advokater har gitt våre medlemmer svært gode medlemsfordeler. Et års medlemskap i F2F er dermed raskt tjent inn igjen! Husk å oppgi ditt medlemsnummer når du kontakter advokaten. 7 3 6 8 4 5 3 Nedenfor ser du en oversikt over ulike aktiviteter du kan delta i for å bidra i F2F sitt viktige arbeid for barn med 2 hjem. Registrer dine ønsker ved å sende oss en mail - [email protected] Har du utfordringer i hverdagen, er det saker du lurer på eller juridiske spørsmål i forbindelse med dine barns rettigheter etter samlivsbrudd. Eller har du problemer i forbindelse med barn du aldri har levd sammen med? 9 4 1 7 7 5 F2F trenger deg! Spør oss om dine utfordringer i forbindelse med samlivsbrudd Se flere Sudoku-oppgaver på www.mennesket.no Vanskeligere nr. 5420074 1 8 20 Rørleggeren skulle fikse vaskemaskinen mens husfruen var borte. Nøkkelen lå under matten og han fikk beskjed om ikke å bry seg om hunden om den ikke ble snakket til, men at han absolutt ikke måtte snakke med papegøyen. Mens han jobbet begynte papegøyen å skjelle ham ut med all verdens stygge ord, hvilket gjorde mannen irritert og svarte at den dumme fuglen kunne dra dit pepperen gror. Men det skulle han ikke gjort for da sa papegøyen: -Ta ham, Caro! 3 2 Etter 30 år som ektefeller, de siste tre av dem med en god del utfordringer, bestemte mannen og kona seg for å oppsøke profesjonell hjelp. Da terapauten spurte hva problemet var, begynte kona å liste opp alle utfordringer de har hatt de siste årene - ensomhet, følelse av å ikke være elsket, mangel på intimitet og så videre. Etter en halvtimes tid med forklaring fra kona, reiste terapauten seg, gikk rundt pulten og bort til henne. Han omfavnet henne og begynte å kysse henne lenge og lidenskapelig. Mannen satt ved siden av dem og så på, med et forsiktig hevet øyebryn. Etter noen minutter med kosing ble kvinnen stille og hun satte seg ned. Terpauten snudde seg mot mannen og sa «Det er dette kona di trenger, minst tre ganger i uka. Høres det ok ut?. Vel, jeg kan sette henne av her på mandager og onsdager, men på fredager er jeg ute og fisker. Fyll inn i brettet slik at hver rad, hver kolonne og hver 3x3 boks inneholder tallene 1 til 9. Det er bare 1 løsning for hver oppgave Vanskelig nr. 4719084 3 -Jo, men sist jeg var her hadde jeg klaffene nede og en spurte om jeg ville ha en dram, men hørte det ikke! -Nei, jeg er litt opptatt akkurat nå. Da hørte jeg fyren på andre siden: -Du, jeg må ringe deg opp igjen. Det sitter en idiot i båsen ved siden av meg og svarer på alle spørsmåla mine! men jeg vet ikke hva som gikk av meg og jeg svarte: -Jo, takk bare bra. Den andre fyren sa: -Hva gjør du? Hva slags spørsmål er dette tenkte jeg og syntes dette begynte å bli idiotisk og svarte: -Jo, som deg, bare ute og reiser. På dette tidspunktet prøvde jeg å bli ferdig, da det kom et nytt spørsmål: -Kan jeg komme over? Nå begynte dette å bli litt nifst, men for å være høflig svarte jeg: Herr og fru Smith hadde kranglet og gikk i seng uten å snakke til hverandre. Han skrev bare en lapp til henne hvor det sto: Vekk meg klokken seks. Neste morgen våknet han klokken ti og fant en annen lapp på nattbordet hvor det sto: Klokken er seks, du må stå opp! F2F informerer Helt på kanten 4 2 7 2 8 5 4 9 Bergen Advokat Marie Sølverud Mob.: 997 90 293 E-post: [email protected] Kr. 1.275,- eks. mva. pr. time. Bergen AdvokatCompagniet DA Advokat Janet Riise Tlf.: 55 55 48 00 / 971 83 203 E-post: [email protected] Kr. 1.300,- eks. mva. pr. time. Første konsultasjon gratis. Oslo Codex Advokat Oslo AS Avdeling familierett Tlf.: 02469 E-post: [email protected] Kr. 1.500,- eks. mva. pr. time. Bergen Advokatfirmaet Høgseth DA Advokat Mona Øvrebø Tlf: 55 18 12 00 E-post: [email protected] Kr. 1.200,- eks. mva. pr. time. Holder foredrag i Bergen Oslo Advokat Erik Mørch Mobil: 900 54 534 E-post: [email protected] Kr. 1075,- eks. mva. pr. time Stavanger Advokathuset-Stavanger Advokat Berit Johannessen Tlf.: 51 31 14 00 / 920 84 329 E-post: [email protected] Kr. 1.000,- eks. mva. pr. time. Trondheim Advokatfirmaet Advit DA Advokat Erik Widerøe Tlf.: 73 80 72 10 / 926 88 900 E-post: [email protected] Kr. 1.200,- eks. mva. pr. time. Første 20 min. gratis. Larvik Advokat Renathe Danielsen Mob.: 413 76 030 E-post: [email protected] Kr. 1.075,- eks. mva. pr. time. Første konsultasjon gratis. F2F medlemsblad nr. 1/2015 21 F2F Informerer F2F hovedstyret 2013-2015 Leder Rune Harald Rækken, Oslo og Akershus Tlf.: 905 23 845 - E-post: [email protected] Organisatorisk nestleder Sølvi Leander, Oslo og Akershus Tlf.: 480 54 089 - E-post: [email protected] Kasserer Per Vidar Bredesen, Oslo og Akershus Tlf.: 926 90 235 - E-post: [email protected] Styremedlemmer Hans Tau Hatlestad, Hordaland Tlf.: 954 58 512 - E-post: [email protected] Warren Eversley, Hordaland Tlf.: 986 79 704 - E-post: [email protected] Ketil Petersen, Trøndelag Tlf.: 920 93 725 - E-post: [email protected] Ove Hansen, Telemark Tlf.: 450 08 078 - E-post: [email protected] Varamedlemmer 1. Hans Christian Flaathen, Oslo og Akershus Tlf.: 906 96 069 - E-post: [email protected] 2. Monica Kleffelgård Hartviksen, Nordland Tlf.: 982 11 113 - E-post: [email protected] Barnas ønskeliste Barnombudets ønskeliste på vegne av barn som har opplevd samlivsbrudd. • Bo i nærheten av hverandre. Kryssordet Kryssordet 2 Rundens kryssord: Klarer du å finne ut hvilket ord vi skal fram til? Våren kommer raskt og påsken står for døren. Mange har nok lagt planer allerede og andre tar det som det kommer, men hva drømmer mange om nå? 3 5 • Vær venner. • Ikke krangle i nærheten av meg. 9 • Spør meg om hva jeg mener, men ikke la meg bestemme hva som skjer. • Ikke konkurrer om hvem som er den beste forelderen. 11 • Ikke betro deres følelser til meg. 7 • La meg beholde mitt gamle nærmiljø. • Ikke bruk meg som budbringer. • La meg få beholde mitt liv. P Å S K E 6 8 Samlivsbrudd - Hva med barna? 10 Hva kan vi gjøre? Har du forslag til endringer som kan gjøre vår internettportal www.f2f.no enda bedre? Snakk med oss først! Tlf.: 880 08 845 Besøk oss på www.f2f.no 22 F2F medlemsblad nr. 1/2015 Er det noe på hovedsiden, medlemssidene, aktuelt eller i kunnskapsbasen som mangler? Er vår utvelgelse av dagens nyheter fra aviser/ magasiner god nok? Er det ellers noe du ønsker å finne på sidene våre? Ønsker du å annonsere på våre sider kan dette gjøres for kr 900,- pr. måned eller kr 1 900,- pr. år. PS: Sjekk at du er registrert med riktig informasjon i din profil – du må selv oppdatere denne. Logg deg inn med e-postadresse og passord. Vi hjelper deg med nytt passord om nødvendig. 4 1 Påske • Hare • Snø • Skjærtorsdag • April • Skiturer • Appelsin • Kvikklunsj • Kakao • Solbriller • Solbrent • Tursekk • Vidda Bålkos • Skyfritt • Hytta • Snøsmelting • Rasfare • Turløyper • Glider • Polvotter • Stilongs • Skiboks • Familiehygge Våryr • Venner • Isfiske • Alpinbakke • Heiskort • Påskekrim • Påskenøtter • Solbærsaft • Thermos • Sofakrok • Bok Brettspill • Innesnødd • Snømåking • Akebrett • Kiting • Fjellstue • Skispor • Snøfokk • Ras • Redning • Takras • Oppoverbakke Nedoverbakke • Granskogen • Silkeføre Hva drømmer mange om nå? ______________________________________ F2F medlemsblad nr. 1/2015 23 Annonse F2F informerer Støtt F2F! Vi hjelper barn og foreldre som har opplevd samlisbrudd til å få en bedre hverdag, gjennom politisk jobbing for å få en ny og bedre barnelov, og gjennom råd og veiledning i praktiske og juridiske spørsmål til medlemmene. Medlemskontingent F2F F2F opplever at behovet for foreningen er økende. Vi mottar henvendelser på telefon og e-post daglig, og siden F2F er en frivillig organisasjon, skal alt betjenes gjennom våre tillitsvalgtes fantastiske innsats. pet for i alle år. Foreningens innsats preget forslaget, men den politiske behandlingen resulterte i at det fortsatt er igjen et stykke til likeverdig foreldreskap som lovnorm etter samlivsbrudd. I tillegg kan du gjennom ditt medlemskap bidra til at F2F fortsatt kan opprettholde og videreutvikle et godt rådgivningstilbud til alle de foreldre, besteforeldre og steforeldre som trenger hjelp. Gjennom et medlemskap i F2F, enten du velger fullt medlemskap eller støttemedlemskap, bidrar du til å sikre trygge familieforhold for barn med to hjem. Vi fortsetter påvirkningsarbeidet når politikerne skal bestemme lovteksten til ny barnelov. F2F ble av Barneog Likestillingsdepartementet bedt om å sitte i regjeringens barnelovsutvalg i 2007-2008. Utvalget la frem forslag til ny barnelov (NOU 2008-9), og lovforslaget var ment å ta utgangspunkt i likeverdig foreldreskap, slik F2F har kjem- Som medlem får du også fordeler som: 1.F2F Medlemsblad 2.Tilgang til F2Fs rådgivningstelefon og kompetansebase på WEB, med aktuell forskning, nyheter, diskusjonsforum, veiledningshefte mm. 3.Opptil 40 prosent rabatt på advokat tjenester, rimelig advokatmekling m/godkjent mekler, mm. 4.Gratis juridisk veiled ning av rettshjelper 24 F2F medlemsblad nr. 1/2015 Meld deg inn i dag! f2f.no/bli-medlem Medlemskapstyper: Fullt medlemskap: Du får tilgang til alle medlemstilbud, rabatter osv, samt stemmerett på årsmøte, valgbarhet til verv i F2F og medlemsblad. Kr 450,- pr. kalenderår (Du får kr 50,- i rabatt for betaling via vår nettside) Støttemedlemskap: Du støtter foreningen, får tilgang til medlemsweb og får medlemsblad, men får ikke øvrige medlemstilbud, rabatter, stemmerett osv. Kr 300,- pr. kalenderår. Familiemedlemskap: Fullt medlemskap for hovedmedlem og for hvert husstandsmedlem. Kr 450,- for første medlem og kr 100,- pr husstandsmedlem pr. kalenderår. F2F medlemsblad nr. 1/2015 25 F2F på nett Vet du at F2F er tilgjengelig på mange populære nettsider i tillegg til vår egen hjemmeside og veiledningstelefon? Scan QR-koden med din telefon og følg oss! Spør oss Spør oss: F2F svarer på dine spørsmål Hvorfor likestiller ikke barneloven mor og far? Se vår hjemmeside, meld deg inn og skaff deg den kunnskapen du trenger! Her finner du artikler, tidsskrifter, lover, regler og råd/veiledning. www.f2f.no Spørsmål: Etter flere års samboerskap ønsket mor, til min store fortvilelse, å flytte for seg selv under graviditeten og å føde vårt felles barn uten å bo sammen med meg. Jeg skjønner ikke helt barnelovens § 35, 1. ledd der ordlyden er; ”Når foreldra ikkje er gifte eller bur saman, jf § 39, har mora foreldreansvaret åleine.” Er dette i tråd med likestilling mellom kjønnene? Strider ikke bestemmelsen også mot folks generelle rettsoppfatning? Svar: Et godt spørsmål som sikkert flere med deg undrer seg over. Hvorfor skal mor automatisk tildeles foreldreansvaret alene når hun og far ikke bor sammen ved fødselsen? Selvfølgelig kan dere avtale å ha felles foreldreansvar likevel, men kun når også mor er enig i det. Det er altså opp til mor å avgjøre om barnet skal ha to ansvarlige foreldre eller bare en. ”Morspresumsjonen” forsvant prinsipielt med barneloven av 1981. Denne ”presumpsjonen” eller antagelsen gikk ut på at barnet hadde det best med mor og at forbindelsen mor og barn skulle prioriteres av denne grunn. Dette gjaldt i særlig grad små barn. Så fikk vi barneloven. Samtidig med den en sterk kvinnebevegelse som kjempet for likestilling mellom menn og kvinner på alle livsområder - dog altså med ett unntak; barnelovens bestemmelse om foreldreansvaret i bl. § 35. 1. ledd. Tilhengerne av bestemmelsen hevder at man her ikke må tenke likestilling men derimot barnets beste. De gjemmer seg på en måte bak barnelovens § 48 (Det beste for barnet) som F2F sin jusstjeneste, ved registrert rettshjelper Peter Meidell, svarer på spørsmål. Skriv kort og konsis litt om din bakgrunn. Samlivetsform, barnets (barnas) alder, distanse mellom hjemmene, hvor lenge siden bruddet og evt. ønsket ordning. Hva fungerer ikke, eventuelle tidligere beslutninger av retten, samværsavtale osv.. Tjenesten er gratis. [email protected] 26 F2F medlemsblad nr. 1/2015 Som dere vet har F2F en telefontjeneste som svarer på spørsmål i kjølvannet av samlivsbrudd eller andre barnelovsrelaterte problemstillinger. Spørsmålene kan dreie seg om nær sagt alt, fra omsorgsordninger til hvem som skal betale for utgifter til konfirmasjon og tannregulering. Her er noen typiske ”gjengangere”; lyder; ”Avgjerder om foreldreansvar, om kvar barnet skal bu fast og om samvær, og handsaminga av slike saker, skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet”. Dette gjelder altså når striden er havnet i rettssalen. Da barneloven ikke har kriterier eller en definisjon av hva som er barnets beste blir det hele avgjort av dommeren og rettens skjønn etter en såkalt helhetsvurdering. Man kan si at morspresumsjonen i stor grad forsvant med loven av 1981, men at den med signalet som gis i § 35, 1. ledd uheldigvis fremdeles ”svever over vannene”. Det er svært uheldig at loven fremdeles i 2015 gir et såpass kraftig signal om at mor på en måte er en viktigere omsorgsperson for barnet enn far. Likestillingsombudet har ved flere anledninger kritisert bestemmelsen uten at dette har fått lovgiver til å endre lovteksten. net i utganspunktet er at det har to som har ansvar og at det også er det beste for barnet å ha jevnlig og god kontakt med begge sine foreldre. Jeg har ingen god forklaring på bestemmelsen annet enn at her ligger lovgiver etter samfunnsutviklingen og den generelle rettsoppfatning. Endring av bestemmelsen har i flere år vært, og er fremdeles, en viktig kampsak for Foreningen 2 Foreldre. Ditt spørsmål er med andre ord svært betimelig. Vi får sette vår lit til Barne, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne. Kanskje hun kan får endret den uheldige bestemmelsen samtidig som hun bringer barneloven på dette punkt i samsvar med likestillingsloven. Konvensjoner og traktater Norge har sluttet seg til går alle ut på at det beste for bar- F2F medlemsblad nr. 1/2015 27 B B Économique Returadresse: Foreningen 2 Foreldre Postboks 94 1451 Nesoddtangen Ta kontakt med F2F før konflikten er et faktum, gjør det for barnas skyld! F2F er her for deg! -Det er ikke skyhøy lønn som bestemmer betydningen av et arbeid. -Det er ingen timeliste som kan forklare hvor mye du har gitt av deg selv. -Den største jobben er nettopp den som ingen kan sette en prislapp på. -Den viktigste tiden du gir, er den du aldri målte. Har du noe på hjertet? Send F2F-redaksjonen din historie på e-post: [email protected] 25% av samlivsbruddene gir sykefravær! Ta kontakt for et bedriftsmedlemskap-/seminar! Tar du bilder? Har du et godt bilde vi kan bruke på vår framside? Send oss bildet på e-post og bli med å sette ditt preg på bladet! Snakk med våre advokater på nettet De gir deg råd og veiledning til hvordan du kan løse juridiske eller personlige utfordringer. F2F på Facebook Vær med å diskuter det som angår deg og barna! Logg inn på din side med din e-postadresse og passord. Glemt passord? Adresseendring eller behov for noen å snakke med, ta kontakt med oss på telefon 880 08 845 eller send en e-post: [email protected] Fornyet ditt medlemskap? Husk det er din kontingent som gjør F2Fs virksomhet mulig! Mottar du ikke post fra oss? Oppdater din medlemsprofil på din side - www.f2f.no Neste utgave: Juni 2015 Samarbeid om barna krever dialog Når samtalen med din eks er over, kan du oppsummere ved å stille deg selv noen spørsmål; - Fikk samtalen en god start og en god avslutning? - Var stemningen positiv? - Hvem styrte samtalen, og hvordan var taletiden fordelt? - Lyttet du aktivt? - Klarte vi å avslutte og konkludere i forhold til vårt felles ansvar for barna? - Var det tilløp til konflikt, og hvordan ble det i så fall håndtert? - Ble avtaler, planer og mål presist nok formulert? - Fikk jeg sagt det jeg ønsket på en måte som ble forstått? - Fikk jeg tak i hva min eks mente om samtalen? Tillit skaper samarbeid og det bygges i hverdagen – Lykke til med samarbeidet, for barnas skyld!
© Copyright 2024